58
NORSE; TIDSCKKIYITOR ~ I I S I O N 1,1497noe reelt valg: Vil den v z r e tro illlot clet guddotnmelige manclat so111 er den gitt, ~ i i i den smrge for at evangeliet gir sin gang over jord.
N i r det er sagt, er det viktig i clrmfte h i d e misjonelis metoder og misjonxrens rolle i clagens samfnnn. Hva slags rnisjonx~-er trenges?
Hvordan skal vi forsti det livslange kall i dag? Hvordan skal vi for- holcle oss ti1 nye typer misjonzre~-? Hva med korttidsmisjonaere~i? Hva liied sakalte teltlnakere og ,,non-residential missionariess.? Bar vekten ligge p i sosialt engasjelllent eller forkynnende virksomhet? Hva lned misjonxrelis rolle i lalid der det foreglr hrudd p i 111enneske1-ettighe- tene? Her finnes det ingen enkle svar.
Jeg vil i det fmlgencle heise fralli en del utfordringer lnisjonaerrollen stir ovel-for i vir tid. Jeg gjmr ingen krav p i at listen er fullstendig; ei heller at behandlingen av de elikelte ~ltfordringer inklude~.e~- alt sorn kan sies:
Vi m i bevare pion6rmisjonxren
Andre enn lneg har pekt p i at piollertuisjonxren er en utd0ende rase i det norske misjonslandskap. Her kan det i noen tilfeller vxre strategiske helisyn so111 er avgjarencle. Ressursene er knappe, og det er andre oppgaver soln m i prioriteres. Men det er vel ogsi riktig i pipeke at det er ingen selvsagt sak at norsk i ~ l l g d o ~ n allno 1997 vil satse livet p i
i
bryte nytt lancl, i mange tilfeller forbundet ~ n e d stor personlig forsakelse. Vi er alle barn av var ticl. Og clet krav vi liar ti1 persolilig trygghet og komfort, fostrer ikke akkurat dell type mennes- ker soln cni ti1 for i 11i ti1 nye folkegrupper lned evangeliet.I clet hele tatt er det viktig at sjelevilinertrangen gjennolnsyrer vir misjonsinnsats. Bibelen er egetitlig uhyre enkel i s i mite. Det det gjelder om er at ~iiennesker soln ikke bar hart evangeliet m i bli frelst fra tlen evige fortapelse. Det sier jeg ti1 tross for at begrepet .forts- pelse,, er anfektet i dag - ogsi iblant de so111 kaller seg evangelikale.
All kristeli misjon, son? vil vzre tro inlot Bibelens mandat, 1112 v z r e opptatt av i vinne lnennesker for Gud.
Derfor er det rtlisjolielis nad at det fl-e~ndeles er stalntiier og folke- gripper soln ikke liar vxrt i bermring riled evangeliet. Det hor i tlag 5,7 milliarcler n~ennesker i verden. Statistikltene sier at bare 0111 lag en tredel av disse tilharer en kristen kirke. Videre leser vi at i 29 land er det under en prosent kristne. Ca. 3000 folkegrupper treliger fretn- cleles pionertnisjonxrer, og over 1000 av disse folkegruppene llar overliodet ingen lnisjonsvirksolnhet innen sin midte.
Jeg tror norsk misjoli liii bli liiye flinkere ti1 i prioritere cle unidde folkegrupper. Og da teliker jeg
p J
tle som har ~ilinst muligliet ti1 a\OKSI\ 'TlDSSliRlbF TOR h11S10S lIlW7
59
hmre. Vi har tenkt alt for lnye i retlling av avgrensede felt der vi skal konsentrere ~ \ r innsats. Si har vi gravel oss inn med tutige ressurser, b i d e i form av niannskap og investeringer.
Historien liar vel vist at det er vanskelig for oss i komme ti1 en avslutnilig p i vire felt. Og n i r vi lni avslutte, er det ikke alltid fordi vi har gjort jobben var godt, men fordi vi blir kastet ut eller fortli peligeboka styrer vire valg og prioriteringer. Selv etter tiere av i r , nied ti~senvis av nye kristne som er organisert helt ti1 topps i selv- stendige synoder, er vi fremtleles ti111gt ti1 stede. Ofte rettferdiggjor vi v i r tilstedevasrelse ved at det innenfor ,,virt. omride frenldeles er unitlde folkegrupper. Samliien lnecl kirken slsal vi g i ti1 de. Dette hmres jo fitit ut. Men spmrslililet er olil dette faktisk er e n form for indelig i~~llyndiggjmring av den lokale kirlte. Kan ikke kirken selv g i ti1 de omkriligliggende o~iirider so111 frellideles er unicld? Og p i den liliten fi-igjmre resurser so111 kan settes inn der tle bor soln ikke har noen mulighet ti1 i hare?
Martin Luther King sa, "I have a dl-earn!. Jeg har ogsi en dram:
Unge tnennesker riled kall fra Gud, villige ti1 i ga inn i forsaltelse og offer og leve so111 Kristi avgjorte etterfmlgere, for
i
nA de so111 har tninst mulighet ti1 i hare! Det hmrer ogsi med ti1 drmln~lien at vire ,,gamle,, lliisjonsorganisasjoller - so111 jeg selv er en del av - mA komnle seg ut av den tradisjonelle nlite i tenke tnisjon p i . Jeg skulle onske at vi hadde et milja der vi virkelig satte den sikalte teltmaker- lllisjonaeren og ,,the non-residential missiona~y p i dagsorden.' I mange tilfeller er det slik at der de mest unidde bor, taler vi om sikalte ,,restricted nations,, eller ',restricted areas., sot11 bare kan nies ved at vi tenker nytt 0111 misjonxrens rolle.Vi m i elske fram langtidsmisjonzeren
Den internasjonale misjonsbevegelsen sliter tnecl at stadig faerre misjonzrer velger livslang tjeneste. Mange velger ko~ftidstjeneste, og iblant de so111 i ntgangspunktet kan tenke seg en livslang tjeneste, er clet stadig flere so111 avslutter etter en eller to perioder.
I en artiltkel i Christianity Toclay priser Jalnes F. Engel korttidsmi- sjonxren i hmye toner.' Han sier dette er freliitidens misjonaer. Han viser ti1 statistikker fra 1988 so111 viser at denne type misjonxrer cla utgjorde 43 O h av verdells totale misjonasrsty~-ke. Han hevder at dette er den eneste type ~iiisjonxrtjelieste so111 er attraktiv for den sikalte
"baby hooomr~~ generasjonen (definert som de som ble fmclt lilellolli 1946 og 1964). Langtitlstjeneste virker negativt inn p i falnilieliv og kariereplaner. Derfor, ifmlge Engel, er slik tjeneste ikke attraktiv i tlag.
60 NOR5K TIDSSKRIFT FOR MISJON I f 1 9 7
At misjonzrtjenesten i mkende grad vil inkludere typer tjeneste der korttidsengasjeliient ligger vel ti1 rette, ja, faktisk er anskelig, det vil ikke jeg bestride. Jeg tenker ikke Ininst p i typer av eksperttjeneste, et behov so111 vil forsterke seg i tiden solii kommer. Likesi tror jeg korttidsmisjonzren er en god rekrutteringsbase for langtidstjeneste.
Vi skal heller ikke undervurdere verdien av korttids~nisjonzren soln katalysator av misjonsvisjonen inn i vire meniglieter, foreninger og forsamlinger, ja, ti1 og med inn i nye glupper av folket.
Men det er allikevel noe her som gir rapt. Det nye testamente taler sterkt om det livslange kall. Dessuten har mange av oss son1 har flere i r s f a ~ ~ s t i d bak oss, gjol-t den erfaring at n i r det gjelder menighets- byggende arbeid, kan korttidslnisjonasren gjmre ubotelig skade. Det verste er at i mange tilfeller oker ko~~tidsliiisjonzren inntlykket av at kristendolnrnen er en fremrned, vestlig religion. Grunnene er mange, for eksempel at en korttidsmisjonzr soln regel iklte lzrer seg spri- ket, Inen tni kommunisere ved hjelp av tolk. Han stir i stmrre fare for i strekke de stedegne kulturelle grenser simpelthen fordi han ikke har hatt anledning ti1 i ko~nnie p i innsiden av folk og kultur. A lasre seg hjeltespraket tar ofte i r riled integrasjon og lzring ved pr0- ving og feiling fra misjonzrens side. Det er heller ikke gjort over natta for det folket e n er satt ti1 i tjene i tlykke e n ny rnisjonzr ti1 sitt blyst. Og alt dette er nmdvendig for
i
drive effektiv menighets- planting.Korttidsmisjonzren er komniet for
i
bli. Vi skal mnske ham vel- kommen. Men ikke vasre blind for cle begrensninger som ligger i hans ~nuligheter i andre kulturer. Jeg vil derfor lmfte fram den rolle langtidsmisjonzren fyller. Han star for kontinuiteten og det bibelske ideal. Det er i liipe at vi i fremtiden vil frelnelske misjonxrroller der det er plass ti1 begge.Andre roller fremtidens misjonaerer
mA
fylleNir jeg har valgt i fokusere p i pioner~iiisjonasrens rolle, er ikke det gjort fordi jeg lnener det ikke er behov for andre typer misjonzrer, men sinipelthen fordi han er e n utdmende rase, slik jeg ser det. Nir det er sagt, ser jeg helt klart at misjonzrens rolle i fretntiden vil inkludere en sterkere fokusering pa utdannelse og dyktiggjmring av nasjonalt lederskap. Dette er ikke minst viktig i olnricler der innliost- ningen har v a t stor. Der er det et skrikende behov for opplzring. I den forbindelse vil jeg ogsi ta fram en side ved det so111 er nevnt i det lille heftet som ble lagt fram og vedtatt p i NLMs generalforsan- ling i Bergen i 1991 0111 NLMs lliisjonsstrategi i 90-irene. Der stir i
SOHSK TIDSSKRIIT MK h l l l O N 111997
61
lese: ~ O p p l ~ r i n g au nasjonnle ledere, e~angelister~ forstandere og inisjonmrer vil ofte uere det inest effektive for 6 nd uidere nzed euan- ge1iet.P
Jeg tror ogsi at den siltalte .ekspert-misjonzren,, vil spille en viktig rolle i frenitidens misjonsstrategi. Dette vil gjelde innenfor teologi, men ogsi annen for111 for ekspertise knyttet for ekse~iipel ti1 sosialt engasjement og forskjellige typer medievil-ksomhet, bare for a nevne noe.
Samarbeid og holdninger
Jeg ser ogsi for lneg at vi vil ha nye samal-beidsstrukturer i fremti- den. I sterkere grad hiper jeg vire misjonzrer vil s t i i fruktbare teanlsa~narbeid p i tvers av nasjonale og kulturelle grenser, for misjon er ikke lenger en bevegelse fta nord ti1 sor (fra den forste ti1 den tre- die verden). Ikke niinst m i vi vestlige misjonxrer slutte 3 tenke at vi er best i alt. For det er vi iklte. Misjon er iltke enveistrafikk lenger.
Den tredje verdens misjonzrer gjor seg stadig sterkere gjeldende.
Faktisk er det slik at i dag utgjor nlisjonsinnsatsen fra den tredje ver- den e n betydelig og raskt okende del av verdensmisjonen totalt.
P i mange omrider 1 i ~ i den vestlige misjonzren stille seg som Ixregutt under metlmisjonzrer fra den tredje verden. Hvor tliange ganger har ikke jeg mattet be i mote nied mine medkristne brodre og sostre fra den tredje verdeti: "He~"re, gi rneg izoe nu derl sailzilze iuer og ,fi.iiizodighet, uilje ti1 oflei* og etteif0lgelse so171 jeg,filzrzer hos disse veil-
ilelle!- Skal vi vestlige misjonzrer i det liele tatt lla en rolle a fylle i fremtiden, m i vi be Herren gjore oss ti1 ydniylce tjetlere so111 ikke opplioyer oss selv ti1 i mene at det er vi som vet (Matt 23:ll: ~A4erz dell st0iste blailt ciere skal uare tjeizer for de ut~dre-).
P A
mange nlater er vi vestlige inisjonrerer lite egnet ti1 den tjeneste Herren liar kallt oss til. Vi er barn av wlr tid, so111 alt nevnt. Vi stiller nied ltrav ti1 egeli sikkerhet og lcomfo~t. Vi liar biler og god lmnn. Jeg skulle onske at Herren filtk stelle nietl oss slik at vi ble frigjort fra lcravme~ltalitet og ble, i ortlets beste forstand, ,,enklen, misjonzrer.Ale~il~l Shetta fra Mekane Yesus-kirken i Etiopia sier noe ti1 etter- tanke for vestlige misjonxrer. Det handler 0111 misjonxrrollen, sett fra tlen lokale kirkes synspunkt. Stilckortl er sa~iiarbeid, respekt for den
~~asjonale kirke og et Icristus-orientert liv. Shetta har flere irs erfaring fra sanlarbeid ~ n e d 1101-ske nlisjonzrer i Etiopia. Han spor, .HLK~ for- oelztei. dell lokule kirke nu ii~is/o~zmreizeG
For det forste forventer tlen tuisjonzrer son1 er rollemodeller. Den kristne lieimen nevnes srerskilt. Vitlere clnslcer den seg misjonzrer
62 NOKSK TIDSSKKIFT [:OR MISJON lii-7
som er i stand ti1
i
g i inn i team-arbeid rned nasjonale medarbeidere og underordne seg nasjonalt lederskap. De rni respektere de lokale kristne og integrere seg p i en god mite med folket de er satt ti1 i tjene. Likesi er det viktig i ha tillit ti1 den lokale kirke, selv om de velger i gjnre tingene forskjellig fra ~nisjonassene. Det er viktig a lxre seg ti1 at den lokale kirke m i f i utvikle arbeidet p i sine egne pre- misser. Man mnsker ikke misjonxrer som vil diktere arbeidet. Videre er det viktig at misjonasrene har vist i hjemlandet for de reiser ut at de duger og er istand ti1 i tile pikjenninger misjonxrlivet medfmrer."Det han ber om er, tned andre ord, misjonxrer son1 har et varrnt hjerte og et ipent sinn og lever ut det kristne livet p i en mite som xrer den Herre Jesus. Misjonxrene m i vxre villige ti1 i sette sine egne krav og interesser i andre rekke - for evangeliets skyld. De m i vxre tjenere i ordets rette forstand.
Noter
1. De av oss so111 studerte i 60- og 70-irene hnskerJanles A. Sherer's bok med titrelen Missionor:),, Go bon~e! (Englewood Cliffs: Pcentice-Hall, Inc. 1964). Han gjorde seg ikke ril talsnlann for Illisionens ~i~oratorium. Men han gikk inn i en kritisk wrclering av nlisjonxrrollen slik den hadde f r ~ n g e ~ t i tradisjonell ~i~isjonsvirksoruhet.
2. Berentsen. Engelsviken, Jmrgensen Missiologi i dog, Oslo: Universitetsforlaget, 1994, s. 153.
3. Det grcske & K O ~ i v. 17 liar vxrt forstart p i lit[ forskjellig vis. \'i gar ikke inn i debatten her, men slutter oss ti1 Olaf Mae som hevder i sin kon~mentar (1932) at ordet ikke uten videre kan ovenettes ~horelsen., men heller .iorkynnelsen,, (jfr.
BAGD, p. 30). .Hon (Pcilllrrs) uil hersto~ifesle au Skrfleii hr~od holi d e ~ (1 18. 14-15) ha). ttfledel N U f o n ~ ~ t f e f ~ , lzeliilig nt tro for~irseeer (1~0,rlse ogl fo,-kermeise. og fovkyrz- iieise,r igpn rrlse~idelse ao fork~,njieir i Krisli sled. De~for f0ier. b n ~ i i ~'dr),r uels ti1 'og fo,%~,,,>ielse~z skje? ~ e d Krisli
4. Det har etter hvert konlniet niye littelxtur 0111 disse typer rnisjonxltjeneste. A\, boker av nyere clato og iorholdsvis popol;er karakter vil leg nerrne Jonathan Lewis (ed), Wo,%i?,g ~wrir. Wciy to the iVnfio~is: A Guide to EfSectit'e Te?it!iiciki!ig, Pasadena: Wil- liam Carey, 1993, og V. David Garrison, 77le ~Vb~itrsiderrtinliWi~~lo~ia~~~. A )\'en, Stra- leg), o f ~ d the People iiSerues, Monrovia: MARC (\VVI), 1990.
5. James F. Engel, We 0% the World, Christianity Today, September 24, 1990. p. 32-33.
6. PrinsippeMmrirr orn !iiisjor?, s. 36
7. Alemu Shetta, What does the i~idigi,zo,o Cl~rrrrh expecr jorii Afissio?,nries, TEDS, Chicago, USA; n d .
8. For i klargiare hva Alenlu Shetta mener, gjengir jeg ordrett hva han skriver, -A second-mte fo~iri!y iri 0 1 7 o ~ ~ e r s e ~ s p o s i t i o r ~ eilherp~oduces coiftoio,?, becomes CI dis- r!sie,:for Dotl~ the cl~rrrzh a,id nrission ornchie~,es r ~ o t l ~ i ~ r g . .
Ola T z ~ l l u a i z , f. 1947, rllisjonsskolen pa Fjellhaug 1973, cand.theo1.
ME 1975, Pll.D, i llytestarnentlig teologi fra Clayton University, USA, 1986, misjonxr i Indonesia (NLM) 1977-1989 og i Singapore
NORE; TlDSSKKIFr FOR \CISION 1/1997
63
1989-1995. Pro-rektor ved Indonesian Bible Institute 19861989, clean of studies ved den engelske avdelingen av Singapore Bible Col- lege 1991-1995. Fra 1995 - ~rndei~~isningsinspektmr ved Fjellhaug Skoler.
Some Thoughts on the Missionary Role in today's world
Without neglecting the ililportance of various kinds of lninistries and degrees of involverilent in toclay's ~iiission reality, this article is a plea for maintaining the traditional lnissionary role. According to the aut- hor there are still unreached areas beyond the lnissionary frontier of today. They call for young men and wolnen with unconditiol~al com- lnitlilent to the single task: Reaching out to the last fi-ontiers with the gospel of Jesus Christ! Therefore, we still need the traditional pioneer missionaiy, who is cornlnitted to lifelong rniliistly and new patterns of cooperation. If not, the task will never be completed!
