• No results found

5.205 Matematisk modellering av bevegelse på skråplanI denne øvingen skal du•

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "5.205 Matematisk modellering av bevegelse på skråplanI denne øvingen skal du•"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RST 1 – 5 Bevegelse 2525

5.205 Matematisk modellering av bevegelse på skråplan

I denne øvingen skal du

• måle posisjon, fart og akselerasjon for en vogn som beveger seg på et skrå­

plan med en bevegelsessensor som er koplet til en datalogger

• bruke et digitalt hjelpemiddel (f.eks. det som følger med programvaren til dataloggeren) til å bestemme s og v som funksjoner av tida

• undersøke om akselerasjonen til vogna er konstant

Forhåndsoppgave

En vogn starter i bunnen av et skråplan med farten v = 5,0 m/s. Vogna har den konstante akselera sjonen a = –1,2 m/s2.

a) Forklar at farten v til vogna som funksjon av tida t da blir v(t) = 5,0 m/s – 1,2 m/s2 · t

b) Forklar at posisjonen til vogna s som funksjon av tida t kan skrives som s(t) = 5,0 m/s · t – 0,60 m/s2 · t2

c) Tegn posisjonsgrafen, fartsgrafen og akselerasjonsgrafen for denne bevegel­

sen. Tegn de tre koordinatsystemene under hverandre slik at førsteaksene blir like. Bruk enheten 1 s per cm på førsteaksene.

Framgangsmåte

OBS! I alle forsøkene med dynamikkvogn må dere passe på å stoppe vogna på en lempelig måte! Sett opp skråplanet slik at helningsvinkelen er 10°−20°. La denne vinkelen være den samme i begge forsøkene.

Del 1 – Bevegelsessensor

Vi skal først studere bevegelsen med bevegelsessensor.

Bevegelses- sensor

Utstyr

– datalogger med nødvendig utstyr og programvare

– dynamikkbane eller annet skråplan

– vogn med stakittgjerde – stativ

– bevegelsessensor

(2)

RST 1 – 5 Bevegelse 2626

Monter sensoren ved den øverste enden av skråplanet. Dytt vogna i gang fra nederst på skråplanet, se figuren på forrige side. Pass på at avstanden til bevegelsessensoren ikke blir mindre enn den minste avstanden som er opp- gitt for din sensor (4060 cm avhengig av sensor). Øv deg på å sette vogna i bevegelse.

Del 2 – Stakittgjerde

La banen stå som ovenfor, men bruk nå et stakittgjerde. Sjekk at lysstrålen blir brutt av det stakitt gjerdet du ønsker, f.eks. det med 1 cm mellom feltene. Nå er det bare én lysport som blir brukt. Se figuren nedenfor. Sett opp IT­utstyret for lysport med stakittgjerde. Når du er klar, slipper du vogna fra en posisjon litt ovenfor lysporten.

Felles

Hva slags funksjoner venter du at s(t) og v(t) skal være hvis vogna har kon­

stant akselerasjon?

• Lag posisjons­ og fartsgrafer for bevegelsen til vogna og bestem funksjonsut­

trykk for utjevningskurvene ved hjelp av programmet som sensoren er til­

knyttet.

• Studer grafene og funksjonene. Er de som du hadde ventet?

• Bruk posisjons­ og fartsgrafene til å bestemme akselera sjonen til vogna.

Sammenlikn og kommenter resultatene.

• Hvordan stemmer resultatene med akselerasjonsgrafen?

Lysport

Startpunkt Stakittgjerde

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Næss reiser viktige spørsmål i si innlegg, men forfa erens påstand om at ”minimal effekt og negativ bivirkningsprofil leder til den konklusjon at jeg som lege ikke bør

Årsaken til denne bruken er fordi at titandioksid gir et fyldig inntrykk av hvithet samt at det etter 90 års anvendelse ikke er dokumentert noen skadelige helseeffekter..

La åpningene du skal undersøke på slutten av øvelsen, være om lag like store som eller litt mindre enn bølgelengden til vannbølgene du lager.... 2.202 Interferens

Når du er klar til tidtaking, setter du vogna i bevegelse slik at den passerer begge lysportene, se figuren. • Bruk måledata til å regne ut farten til vogna når den passerer port

Sett opp utstyret og reguler banehellingen slik at vogna ruller med konstant fart når du gir den et lite puff. Monter kraftsensoren på vogna. Fest snora til loddet og

Sett opp pendelen og lysporten slik den nederste figuren viser. Pendel loddet skal henge slik at det blokkerer lysstrålen i lyspor ten. Vi måler farten til loddet når det passerer

d) Tenk deg at du ved hjelp av en spenningskilde sender strøm av varierende verdi gjennom glødetråden. For hver verdi av strøm og spenning måler du temperaturen til glødetråden.

Den mest praktfulle figuren på himmelen er kanskje Orion, den store jegeren som slåss med Tyren (Taurus), og som følges av Store hund (Canis major) og Lille hund (Canis minor) med