• No results found

Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse"

Copied!
30
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse

Av Nina Langbraaten, Einar W. Nordbø og Fredrik Wulfsberg

Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 2/2008

(2)

Figur 1 Hvem fikk vi svar fra? Svarprosent etter antall ansatte

Kilde: Norges Bank

(3)

Figur 2 Hvem fikk vi svar fra? Svarprosent etter næring

Kilde: Norges Bank

(4)

Figur 3 Hvor er det viktigste markedet for bedriftens hovedprodukt? Fordeling av svar. Prosent

Kilde: Norges Bank

(5)

Figur 4 Hvor viktig er ulike faktorer for bedriftens konkurranseevne? Gjennomsnittlig verdi etter faktor.

Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(6)

Figur 5 Hvor mange konkurrenter har bedriften på det norske markedet? Fordeling av svar. Prosent

Kilde: Norges Bank

(7)

Figur 6 I hvilken grad brukes følgende

prisingsmetoder i din bedrift? Fordeling av svar.

Prosent

Kilde: Norges Bank

(8)

Figur 7 I hvilken grad avhenger prisen av

konkurrentenes priser? Gjennomsnittlig verdi etter næring.

Tallskala 1 (”svært liten grad”) – 4 (”svært stor grad”)

Kilde: Norges Bank

(9)

Figur 8 I hvilken grad tar bedriften hensyn til følgende informasjon når prisen bestemmes?

Fordeling av svar. Prosent

Kilde: Norges Bank

(10)

Figur 9 I hvilken grad tar bedriften hensyn til informasjon om den fremtidige utviklingen når prisen bestemmes? Gjennomsnittlig verdi etter næring.

Tallskala 1 (”svært liten grad”) – 4 (”svært stor grad”)

Kilde: Norges Bank

(11)

Figur 10 I hvilken grad benytter bedriften faste

regler (f. eks. indeksering til konsumprisindeksen) når prisen bestemmes? Gjennomsnittlig verdi etter

næring.

Tallskala 1 (”svært liten grad”) – 4 (”svært stor grad”)

Kilde: Norges Bank

(12)

Figur 11 Når endrer bedriften prisen på hovedproduktet? Fordeling av svar. Prosent

Kilde: Norges Bank

(13)

Figur 12 Hvor ofte endres faktisk prisen på

hovedproduktet? Og hvor hyppig vurderer bedriften å eventuelt endre prisen, uten at prisen nødvendigvis endres? Fordeling av svar. Prosent

Kilde: Norges Bank

(14)

Figur 13 Hvor ofte endrer bedriftene prisene i gjennomsnitt: Fordelt etter næringer

Kilde: Norges Bank

Hvert kvartal Hvert halvår Årlig

(15)

Figur 14 I hvilken måned endres prisene? Svar fra de bedriftene som indikerte at de vanligvis endret prisen kun en gang årlig. Fordeling av svar. Prosent

Kilde: Norges Bank

(16)

Figur 15 Vanligste prosentvise prisøkning og prisreduksjon. Fordeling av svar. Prosent

Kilde: Norges Bank

(17)

Figur 16 Hvilke faktorer var viktige i forbindelse med pris-økningene de siste årene. Gjennomsnittlig verdi etter faktor. Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(18)

Figur 17 Hvor viktig var en økning i lønnskostnadene for prisøkningene de siste par årene? Gjennomsnittlig verdi etter næring. Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4

(”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(19)

Figur 18 Årsaker til prisøkningene de siste årene.

Økte lønnskostnader og økte leverandørpriser.

Fordeling av svar. Prosent.

Kilde: Norges Bank

(20)

Figur 19 Hvor viktig var en økning i leverandørenes priser for prisøkningene de siste par årene?

Gjennomsnittlig verdi etter næring. Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(21)

Figur 20 Hvor viktig var en økning i energiprisene for pris-økningene de siste par årene? Gjennomsnittlig verdi etter næring. Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(22)

Figur 21 Hvilke faktorer var viktige i forbindelse med pris-reduksjonene de siste årene. Gjennomsnittsverdi etter faktor. Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(23)

Figur 22 Hvor viktig var en endring i kronekursen for pris-reduksjonene de siste par årene? Gjennomsnittlig verdi for utvalgte næringer.

Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(24)

Figur 23 Forskjell i hvilke faktorer som regnes som viktige for prisøkninger og -reduksjoner.

Gjennomsnittlig verdi for pris-økninger fratrukket gjennomsnittlig verdi for prisreduksjoner. Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”) 1)

1) Et tall høyere enn null innebærer at faktoren regnes som viktigere for prisøkninger enn for prisreduksjoner og

omvendt

Kilde: Norges Bank

Konkurrenters priser

Etterspørsel

(25)

Figur 24 Årsaker til prisstivheter. Administrative kostnader, menykostnader og attraktive priser.

Fordeling av svar. Prosent

Kilde: Norges Bank

(26)

Figur 25 Hvor viktig er ønsket om å opprettholde en

”attraktiv” pris som forklaring på at prisen holdes undret over tid? Gjennomsnittlig verdi etter næring.

Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(27)

Figur 26 Ulike teorier for prisstivheter.

Gjennomsnittlig verdi. Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(28)

Figur 27 Hvor viktig er kontrakter som forklaring på at prisen holdes undret over tid? Gjennomsnittlig verdi etter næring. Tallskala 1 (”ikke viktig”) – 4 (”svært viktig”)

Kilde: Norges Bank

(29)

Appendiks

(30)

Figur A1 Andel av populasjonen som er trukket ut i utvalget etter antall ansatte. Prosent

Kilde: Norges Bank

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Linda lai 10Er det offentlige eller private planaktører som oftest tar for lite hensyn til jordvern i sine planprosesser?Fylkesmannen sier at private aktører kan være

8 Figur 7: Andelen NHO-bedrifter som svarer at de antar at bedriften i stor grad eller i noen grad vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning eller utdanning

I 2018 ble det kun spurt om det var plassert ut bikuber, og i så fall avstanden fra frøenga (tabell 2). De største avlingene ble høstet på de arealene hvor det var bikuber

Fordi alle skogplanteskolene brukte Karate Zeon i 2007 og 2008 mens kun én hadde erfaring med Merit Forest (fig.1), vil spørsmålene nedenfor stort sett omhandle Karate

Det er 44 prosent som svarer at oppstart av Inn på tunet har ført til at antall arbeidstimer nedlagt i jordbruksbedriften har økt, mens ni prosent mener det har gått ned..

Risiko i norsk oppdrettsnæring – resultater fra en spørreundersøkelse Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, 2006.. 1 Fiskeoppdrett

I hvilken grad bøndene tar i bruk ny teknologi, bestemmes i høy grad av til- gjengeligheten og prisen på arbeidskraft i forhold til kapitalkostnadene. Men også hensyn til

67 Figur 24: Oversikt over i hvilken grad respondentene angir antall ganger de har rapportert at pasienten skulle følges opp med hensyn til deterministiske stråleskader