Videreutvikling av Campus Kristiansund
En kartlegging
Trude Røsdal, Terje Næss, Marco Capasso og Espen Solberg
Rapport
2018:17
Rapport 2018:17
Videreutvikling av Campus Kristiansund
En kartlegging
Trude Røsdal, Terje Næss, Marco Capasso og Espen Solberg
Rapport 2018:17
Utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Adresse Postboks 2815 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Økernveien 9, 0653 Oslo.
Prosjektnr. 20952
Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Adresse Postboks 2500, 6404 Molde Fotomontasje NIFU
ISBN 978-82-327-0342-5
ISSN 1892-2597 (online)
Copyright NIFU: CC BY-NC 4.0 www.nifu.no
På oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune har NIFU gjennomført en kart- legging med formål å synliggjøre mulige faglige satsningsområder for et framtidig Campus Kristiansund. Kartleggingen er gjort med utgangspunkt i offentlig tilgjeng- elig statistikk og data.
Prosjektgruppa har bestått av Terje Næss, Marco Capasso og Espen Solberg.
Hebe Gunnes har bidratt med data fra NIFUs Forskerpersonalregister. Næss har hatt hovedansvaret for utarbeidelse av kapittel 1.2, 2.1, 2.2.4 samt hele kapittel 3.1 og kapittel 4.2. Capasso har hatt hovedansvaret for kapittel 2.2 og Solberg har hatt hovedansvaret for utarbeidelse av kapittel 2.3 og 2.4. Næss og Capasso har også hatt ansvaret for de delene som er gjengitt i vedlegget. Røsdal har hatt ansvar for de øvrige deler av rapporten og vært prosjektleder.
Vi ønsker å takke Møre og Romsdal fylkeskommune for et spennende oppdrag, og håper kartleggingen som denne rapporten presenterer vil være nyttig for den videre utviklingen av Campus Kristiansund.
Oslo, 24.mai 2018
Sveinung Skule Nicoline Frølich
Direktør Forskningsleder
Forord
Sammendrag ... 7
1 Innledning ... 11
1.1 Bakgrunn ... 12
1.2 Status kunnskapsgrunnlag og prosjektplan for Campus Kristiansund ... 13
1.3 Kartleggingen ... 14
1.4 Rapportens organisering ... 16
2 Innovasjon, næringsliv og regionalt samspill ... 18
2.1 Næringsstrukturen i Kristiansund-regionen ... 18
2.2 Kunnskapsnettverk i regionen ... 20
2.2.1 Bakgrunn ... 21
2.2.2 Analyse ... 22
2.2.3 Oppsummering «kunnskapsnettverk» ... 24
2.2.4 Kompetanse i arbeidsmarkedsregionene ... 25
2.3 FoU- og innovasjonsvirksomhet i Møre og Romsdal ... 30
2.3.1 Samlet FoU i Møre og Romsdal ... 30
2.3.2 Fylkets FoU-utgifter etter næring ... 32
2.3.3 Regionalt potensial for samarbeid om FoU og innovasjon ... 33
2.3.4 Innovasjonsaktivitet i Møre og Romsdal ... 34
2.4 Virkemidler for FoU og innovasjon ... 36
2.5 Oppsummering kapittel 2 ... 37
3 Videreutvikling av utdanningstilbudet ved Campus Kristiansund – kartlegging av rekrutteringsgrunnlaget ... 39
3.1 Rekrutteringsgrunnlaget ... 39
3.1.1 Søkning til HIKSU og HiMolde i 2017 ... 40
3.1.2 Fagskolestudier... 45
3.1.3 Regionalt rekrutteringsgrunnlag ... 45
3.1.4 Det nasjonale utdanningsmarked ... 52
Innhold
3.1.5 Arbeidsmarkedets kompetansebehov ... 53
3.1.6 Utdanningsnivå ... 60
3.2 Tilgjengelig kompetanse for Campus Kristiansund ... 61
3.2.1 Tilgang til øvrig faglig kompetanse for Campus Kristiansund ... 64
3.3 Oppsummering kapittel 3 ... 65
4 Oppsummering kartlegging... 68
4.1 Innovasjon, næringsliv og regionalt samspill ... 68
4.2 Rekrutteringsgrunnlag og kompetansebehov ... 69
4.3 Videreutvikling av Campus Kristiansund ... 71
Referanser ... 74
Vedlegg ... 76
Øvrige kunnskapsnettverk i Møre og Romsdal ... 76
Kunnskapsnettverk mellom Omsorgsnæringer og IT-relaterte næringer – finnes de? ... 83
Innspill fra lokale aktører ... 84
Tabelloversikt ... 89
Figuroversikt ... 90
Campus Kristiansund skal stå ferdig i 2022. Møre og Romsdal fylkeskommune har tatt på seg ansvaret for å gjennomføre prosjektet, i samarbeid med Høgskolen i Molde, Kristiansund og Nordmøre næringsforum og kommunen. På oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune har NIFU gjennomført en kartlegging som skal bidra til å synliggjøre mulige faglige satsningsområder for et framtidig Campus Kristiansund. Kartleggingen er basert på offentlig tilgjengelig data og statistikk.
Bakgrunn
Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKSU) ble stiftet i 2007, og eies i dag av Kris- tiansund og Nordmøre næringsforum, Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk (HiMolde), Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylke. Målset- tingen med Høgskolesenteret var bl.a. å utvikle et relativt bredt studietilbud i Kris- tiansund og etablere fagmiljø knyttet til de ulike studieretningene.
Høsten 2016 la styret for HIKSU en ny strategi for vekst og utvikling av tilbudet i Kristiansund, noe som resulterte i en videre plan for etablering av Campus Kris- tiansund (CKSU). Målet for prosjektet er at tallet på studenter skal mer enn doble seg over tid, at en får et større forskingsmiljø, og at forsking og næringsutvikling i enda større grad samspiller.
Datakilder brukt i kartleggingen
Kartleggingen er basert på data fra en rekke ulike datakilder – i hovedsak DBH, men vi har også brukt informasjon fra NIFUs Forskerpersonalregister, FoU-sta- tistikken, NIFUs kandidatundersøkelser, SSBs statistikkbank, SSBs kompetansebe- hovframskrivninger, SSBs arbeidsgiver-/arbeidstakerstatistikk og NHOs kompe- tansebarometer.
Det er alltid noe usikkerhet knyttet til bruk av de ulike datakildene, men både for DBH, Forskerpersonalregisteret og FoU-statistikken er det institusjonene (og bedriftene) selv som rapporterer inn opplysningene. NIFUs kandidatundersøkel- ser og NHOs kompetansebarometer er basert på spørreundersøkelser hvor det er frivillig å delta.
Sammendrag
Primærnæringer og Industri sysselsetter flest i regionen
Næringsstrukturen i Kristiansund og omegn er relativt lik næringsstrukturen for resten av landet, men Kristiansundregionen har en høyere andel sysselsatte innen Industri, primærnæringer og innen Transport og lagring sammenlignet med landsgjennomsnittet. I særlig grad er det næringene Fiske, fangst og akvakultur og Sjøfart som relativt sett sysselsetter langt flere i Kristiansundregionen sammen- lignet med hele landet sett under ett.
Industrinæringer danner kunnskapsnettverk
Gjennom å se på «jobbstrømmer» (altså at arbeidstakere forflytter seg mellom ulike næringer) også som «kunnskapsstrømmer» (at arbeidstakeren tar med sin kompetanse fra en næring til en annen) er det mulig å utlede kunnskapsnettverk.
Et slikt nettverk består av næringer som i stor grad har de samme kompetansebe- hovene. I Kristiansund og omegn fant vi at det i hovedsak er ulike industrinæringer som danner slike kunnskapsnettverk. Gjennom å kartlegge hva slags utdanning høyere grads kandidater som blir ansatt i de aktuelle næringene, har – fant vi at for industrikompetansenettverket så dreier det seg i hovedsak om utdanninger in- nen elektrofag, mekaniske fag og maskinfag.
Næringslivet er den mest aktive forskningsaktøren i Møre og Romsdal fylke
Møre og Romsdal er det sjuende største FoU-fylket i Norge og i 2015 ble det utført FoU for 1,6 mrd. kroner i fylket. Dersom man ser på FoU-innsatsen i forhold til folketallet (altså utført FoU per innbygger), så var Møre og Romsdal det niende største fylket i 2015. Noe av det som kjennetegner Møre og Romsdal er den høye andelen FoU som utføres i næringslivet – 80 prosent. For hele landet totalt, sto næringslivet for 46 prosent av FoU-innsatsen i 2015.
FoU-innsatsen er sentrert rundt medium høyteknologiske og medium lavtek- nologisk industri, men innsatsen er likevel noe lavere enn hva man kunne forvente sammenlignet med innsatsen innenfor disse næringene totalt sett. Fiskeoppdrett er en betydelig næring i Møre og Romsdal fylke, men næringen fremstår likevel som lite FoU-intensiv.
Bedriftene i Møre og Romsdal er noe mindre innovasjonsaktive enn hva tilfellet er for landet sett under ett. Godt over halvparten av de innovasjonsaktive bedrif- tene i fylket samarbeider når de innoverer – i hovedsak med utenlandske aktører.
De kortvarige utdanningstilbudene ved Høgskolesenteret i Kristiansund er mest populære blant lokale søkere
Årsstudiet i velferdsteknologi hadde i 2017 flest kvalifiserte førstevalgssøkere, og søkertallene indikerer at dette er et årsstudium som også er populært sammenlig- net med årstudiene som tilbys ved Høgskolen i Molde. Velferdsteknologi og etter- utdanningstilbudet ved HIKSU har en stor andel søkere fra regionen. Med utgangs- punkt i søkertallene ser det ut til at bachelorutdanningene som tilbys er noe mindre populære, men at de har flere søkere fra andre deler av landet. Søkertal- lene for Høgskolen i Molde viser at årsstudiet i IT sannsynligvis er mest populært og at sykepleierutdanningen er det studiet som har flest kvalifiserte førstevalgs- søkere.
Når søkere fra Kristiansundregionen søker utdanninger utenfor regionen, er det helsefag og økonomisk-administrative fag som er de mest populære. Kartleg- gingen viste også at søkere fra denne regionen i mindre grad enn landsgjennom- snittet søker seg til utdanninger på mastergradsnivå.
Muligheter for utvidet tilgang til faglig kompetanse for Campus Kristiansund
I den videre utviklingen av Campus Kristiansund vil det sannsynligvis også være aktuelt å bruke kompetanse (altså faglig ansatte) som har sitt daglige tilholdssted ved Høgskolen i Molde. Campusprosjektet har også fått tilsagn fra både næringsliv og andre forskningsaktører i regionen om at de vil bidra inn i prosjektet med kom- petanse – særlig hva gjelder undervisning og veiledning. Campus Kristiansund ønsker også å øke forskningsaktiviteten, men tilgangen til forskerkompetanse er kanskje mer usikker.
Fremtidige satsningsområder for Campus Kristiansund
De faglige satsningsområdene bør bestemmes i nært samspill mellom lokale sam- funnsaktører og utdanningstilbyderne, hvor det regionale kompetansebehovet vurderes opp mot søkernes ønsker og behov. Kartleggingen har vist at tyngde- punktene innen næringslivet i regionen er å finne innen industri, fiske/hav og også omsorg. Utdanningstilbudene som allerede finnes på Høgskolesenteret i Kristian- sund svarer relativt godt på kompetansebehovene i regionen. Dette tatt i betrakt- ning anser vi at det vil være naturlig å bygge videre på de utdanningstilbudene som allerede finnes ved Høgskolesenteret. Kartleggingen viste at det er noe mer usikkert hvor godt utdanningstilbudene svarer til de lokale søkernes studie- ønsker, og at Campus Kristiansund har en fremtidig utfordring i å øke utdannings- tilbudenes attraktivitet.
Institusjonslandskapet innen høyere utdanning har endret seg vesentlig de siste par årene, i hovedsak som en konsekvens av Strukturreformen (Meld. St. 18 (2014–2015)), lansert av regjeringen i 2015. Gjennom fusjoner er antallet institu- sjoner betraktelig redusert. De store fusjonerte høgskolene søker om (og har fått) universitetsstatus, og av de opprinnelige, mindre høgskolene er det kun fire igjen (Høgskolen i Østfold, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høg- skole i logistikk og Samisk høgskole). Utgangspunktet for strukturreformen var særlig koblet til en opplevelse av små, sårbare forskningsmiljøer og mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Fra politisk hold anså man derfor at det var nødvendig å endre strukturen i universitets- og høyskolesek- toren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner.
Imidlertid kan det nå, tre år etter at strukturreformen ble lansert, se ut til at institusjonslandskapet mer eller mindre har satt seg. Flere av de fusjonerte høg- skolene vil søke om universitetsstatus, men dette vil likevel ikke endre landskapet.
I strukturmeldingen het det også: Tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, og institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles. Høgskolesenteret i Kristiansund og et fremtidig Campus Kristiansund kan ha forutsetninger for å bi- dra i så måte. Både regionalt/lokalt og også nasjonalt får Høgskolesenteret og Pro- sjekt Campus Kristiansund positiv oppmerksomhet fra politisk hold. I revidert na- sjonalbudsjett 2017 og Statsbudsjettet 2018 er det til sammen bevilget 120 nye studieplasser øremerket Kristiansund.1 I tillegg har Møre og Romsdal fylkeskom- mune økt prosjektfinansieringen av Prosjekt Campus Kristiansund fra 1 millioner kroner per år i tre år til 2 millioner kroner per år for samme periode. Lokalt næ- ringsliv og forskningsmiljø (bl.a. flere forskningsinstitutter og Høgskolen i Molde) vil bidra med kompetanse i campusetableringen. Det er med andre ord tett opp- slutning og sannsynligvis et opplevd behov for en lokal aktør som kan tilby rele- vant utdanning og drive forskning og innovasjon – i tillegg til de store, nye høyere utdanningsinstitusjonene. Kanskje kan man se flere slike lokale «knutepunkter»
rundt om i Norge i fremtiden?
1 90 til Høgskolen i Molde og 30 til Høgskulen på Vestlandet
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKSU) ble stiftet i 2007, og eies i dag av Kris- tiansund og Nordmøre næringsforum, Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk (HiMolde), Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylke.
Målsettingen med Høgskolesenteret var bl.a. å utvikle et relativt bredt studiet- ilbud i Kristiansund og etablere fagmiljø knyttet til de ulike studieretningene. En mer overordnet målsetting var å øke et generelt lavt utdanningsnivå i regionen.
Høgskolesenteret har egen administrasjon og eget styre, og sammen har admi- nistrasjonen og styret arbeidet for å styrke og utvikle høgskoletilbudet i Kristian- sund. Høsten 2016 la styret en ny strategi for vekst og utvikling av tilbudet i Kris- tiansund, noe som resulterte i en videre plan for etablering av Campus Kristian- sund (CKSU). Parallelt med dette tok fylkeskommunen opp spørsmålet om en løs- ning for Kristiansund og bevilget prosjektmidler til arbeidet. Gjennom Prosjekt Campus Kristiansund jobbes det nå mot at Campus Kristiansund skal stå ferdig i 2022, med en midlertidig etablering i 2020. Møre og Romsdal fylkeskommune har tatt på seg ansvaret for å gjennomføre prosjektet, i samarbeid med Høgskolen i Molde, Kristiansund og Nordmøre næringsforum og kommunen.
I dag tilbys bachelorutdanninger innen marin logistikk og økonomi, petrole- umslogistikk, sykepleie og undervannsteknologi. I tillegg tilbys et årsstudium i vel- ferdsteknologi, det tilbys forkurs innen realfag (til ingeniørstudium) samt kursing i trygg legemiddelhåndtering. Det er i hovedsak Høgskolen i Molde som gir disse utdanningstilbudene, bortsett fra bachelorutdanningen i undervannsteknologi, som tilbys av Høgskulen på Vestlandet. Tall fra DBH viser at det i 2017 var regi- strert 240 studenter tilknyttet Høgskolesenteret i Kristiansund. Fra Høgskolesen- terets egne nettsider finner vi at senteret har 3 fast ansatte (administrasjonen).
Campusprosjektet har et vesentlig høyere ambisjonsnivå: målet for prosjektet er at tallet på studenter skal mer enn doble seg over tid, at en får et større fors- kingsmiljø, og at forsking og næringsutvikling i enda større grad samspiller. CKSU skal til slutt representere summen av høgskoletilbud, fagskole, et bredt forskings- miljø og en kunnskapspark for næringslivet og danne en felles arena for høyere utdanning, forsking og innovasjon på Nordmøre. Prosjekt Campus Kristiansund arbeider nå aktivt med å få etablert et bredt kunnskapsgrunnlag som skal bidra til videre utvikling av CKSU.
Campus Kristiansund vil ikke være en egen utdanningsinstitusjon, slik heller ikke Høgskolesenteret er det i dag. På campus vil utdannings- og forskningsinsti- tusjonene være til stede som selvstendige leietagere med egen faglig portefølje, og Høgskolen i Molde er utpekt som faglig hovedaktør.
1.2 Status kunnskapsgrunnlag og prosjektplan for Campus Kristiansund
Utredningene om faglige satsingsområder mm ved HIKSU/CKSU som til nå er gjen- nomført har gitt litt ulike anbefalinger og konklusjoner. I en evaluering av HIKSU i 2009 (Bye og Haugum 2009) finner vi følgende konklusjon:
Ungdommer er mer flyttbare for å ta høgre utdanning, mens voksne er bofaste og har større behov for tilgang på høgere utdanning lokalt og delvis som deltidsut- danning. For å løfte kompetansenivået i regionen og raskere dekke behovet for høgere utdanning, vil utdanningstilbud rettet mot voksne være mest effektivt.
Spesielt innenfor store yrkesgrupper som helsefag og utdanning er det behov for kompetent arbeidskraft i så vel små som store kommuner…….Den største nytten ved Høgskolesenteret ligger i at det tilbyr utdanninger for personer som er bofaste i regionen og som tilbyr høgere utdanning som regionen har behov for…..Mulig- hetsrommet for videre utvikling av Høgskolesenteret i Kristiansund er størst in- nenfor en videre utvikling av virksomheten i retning av studietilbud for voksne, gjerne som deltidsstudium med ulike former for digital støtte.
I en utredning fra Regional- og næringsavdelinga i Møre Fylkeskommune (2017) er det identifisert fire dominerende næringer i Møre og Romsdal som har gode forutsetninger for vekst og utvikling:
- maritime næringer som omfatter både havbruk og tilhørende leve- randørindustri og produksjon av utstyr og skip rettet mot offshore- aktiviteter,
- marin næring som omfatter fiske og havbruk og tilhørende leveran- dørvirksomhet.
- Møbelnæring - Petroleum
Andre viktige næringer det pekes på er reiseliv, landbruk og bioøkonomi og annen industri.
I prosjektplanen for Prosjekt Campus Kristiansund (Møre og Romsdal Fylkes- kommune 2017) pekes det på tre mulige satsingsområder, basert på kompetanse i næringsliv på Nordmøre:
- Marin bioprosessering, blant annet algeindustri og tang- og taredyr- king
- Marin og maritim logistikk og teknologi, inkludert undervannstek- nologi
- Helseinnovasjon – ny teknologi og arbeidsmetoder i helsesektoren
Videre gjengis forslag til konkrete utdanningstilbud og fagområder, spilt inn av næringslivet og offentlige aktører og som disse aktørene mener det kan være hen- siktsmessig å satse på:
- Fagskoleutdanning for prosessteknologi
- Utdanninger knyttet til bærekraftige energiløsninger - Etter- og videreutdanning for offentlig sektor
Videre fremgår det av prosjektplanen for Campus Kristiansund at bachelorgraden i undervannsteknologi er under omlegging til en bachelorgrad i havteknologi.2
1.3 Kartleggingen
Formålet med prosjektet har vært å utvikle et kunnskapsgrunnlag som CKSU kan bruke som et av flere underlag i den strategiske videreutviklingen av Campus Kris- tiansund.
Oppdragsgiver har primært ønsket en vurdering av det regionale potensialet, og en vurdering av det nasjonale mulighetsområdet – som igjen kan bidra til en bedre forståelse av hvilke fagområder man kan eller bør satse på i forbindelse med videreutvikling av den faglige aktiviteten ved et fremtidig Campus Kristiansund.
For å kunne vurdere dette foreslo oppdragsgiver å inkludere følgende spørsmål:
1. Hvilke fagområder er i vekst nasjonalt i et 5-10 års perspektiv?
2. Hvilke miljøer innen utdanning, forskning og innovasjon er sterke på disse områdene allerede? Hvilke nisjer i det nasjonale markedet er ikke dekket?
3. Innenfor de gjenværende nisjene, hva er potensialet innen utdanning, forsk- ning og næringsliv?
4. Hva kreves av fagmiljø/kompetanse/nettverk og infrastruktur for å kunne etablere seg innen en eller flere slike nisjer?
Innenfor rammen av dette prosjektet er det ikke mulig for NIFU å ta for seg hvert av disse spørsmålene, vurdere og konkludere i forhold til dem. Vi vil i denne rap- porten bidra med en grundig, faktabasert kartlegging av nå-situasjonen og utvik- lingen slik den har vært innenfor regionens næringsliv og utdanning i Kristian- sundregionen. Kartleggingen er basert på offentlig tilgjengelige datakilder slik
2 Denne tilbys nå fra og med høsten 2018. http://hiksu.no/havteknologi/
som DBH, SSBs statistikkbank, NIFUs kandidatundersøkelser, NIFUs Forskerper- sonalregister og Kompetansebarometeret. NIFU anser at spørsmålene oppdrags- giver stiller kan diskuteres med utgangspunkt i kartleggingen i en workshop ar- rangert etter at kartleggingen foreligger. En workshop hvor faglige spesialister fra NIFU deltar sammen med representanter fra Prosjekt Campus Kristiansund inngår derfor som en del av løsningsbeskrivelsen for dette prosjektet.
Utgangspunktet for kartleggingen er å skaffe et underlag for diskusjon av hvilke fagområder man bør satse på i den videre utviklingen av Campus Kristiansund.
Dette utgangspunktet har lagt føringer for hvilke datakilder vi har valgt å bruke og hvordan disse er brukt.
For kartlegging av regionens næringsstruktur og arbeidsmarked har vi brukt næringsstatistikk og sysselsettingsdata. Videre har vi sett på omfang og profil for FoU og innovasjon i regionen ved hjelp av FoU-statistikk, data fra innovasjonsun- dersøkelsene og regionale tall for fordeling av offentlig støtte til innovasjon og næ- ringsrettet FoU. For faktorer som har direkte betydning for selve utdanningsakti- viteten ved et fremtidig Campus Kristiansund har vi i hovedsak konsentrert oss om å kartlegge rekrutteringsgrunnlaget for utdanninger som allerede tilbys i regionen og nærliggende områder. Denne delen av kartleggingen vil si noe om interessen for de ulike studiene, samt at den også sier noe om hvor søkerne kommer fra – hvorvidt de kommer fra regionen eller fra øvrige deler av landet. Dersom man skal klare å øke og utvide utdanningsaktiviteten ved Campus Kristiansund er man sannsynligvis avhengig av å også rekruttere studenter fra hele landet. Kartleg- gingen viser også hvilke studier/fagområder søkere bosatt i regionen søker seg til, dersom de søker seg ut av regionen. På nasjonalt nivå kartlegger vi hvilke utdan- ninger/fagområder som er de mest populære, samt hvor det eventuelt ser ut til å være knapphet på studieplasser. Rekrutteringsgrunnlaget for Campus Kristian- sund er kartlagt ved bruk av søkerstatistikk hentet fra DBH, og vi anser at denne delen av kartleggingen vil gi tydelige indikasjoner på mulige satsningsområder for Campus Kristiansund. Vi har, av hensyn til gjennomførbarheten, sett behov for å avgrense kartleggingens «nedslagsfelt». Dette har vi gjort ved å definere en «Kris- tiansundregion». Kristiansundregionen er definert med utgangspunkt i søkersta- tistikk, hvor vi har inkludert kommuner på Nordmøre som har søkere til utdan- ninger ved Høgskolesenteret i Kristiansund. Kartleggingen av rekrutteringsgrunn- laget omfatter (der hvor det er aktuelt) disse kommunene. I vår kartlegging består Kristiansundregionen av følgende kommuner: Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Eide, Smøla, Aure, Halsa, Fræna og Sandøy.
En annen viktig avgrensning som er gjort er at sykepleierutdanningen som til- bys ved Høgskolesenteret i Kristiansund ikke er inkludert i kartleggingen. Den samme utdanningen tilbys også ved Høgskolen i Molde, og det er i DBH ikke mulig å skille de to studiestedene. Vi har i kartleggingen også sett på søkertallene for
Høgskolen i Molde og her er sykepleierutdanningen inkludert. Rekrutterings- grunnlaget for Høgskolen i Molde sine utdanninger i Molde er kun kartlagt for års- studier og bachelorutdanninger som tilbys der. Dette er gjort for at grunnlaget skal kunne vurderes ut fra de samme forutsetninger som for tilbudene som gis ved Høgskolesenteret i Kristiansund.
I kartleggingen av rekrutteringsgrunnlaget har vi også brukt statistikk og infor- masjon fra SSB, samt data fra NIFUs kandidatundersøkelser og NHOs kompetan- sebarometer for å kartlegge arbeidsmarkedets opplevde kompetansebehov.
Som en del av underlaget for å kunne diskutere videreutvikling av den faglige aktiviteten ved et fremtidig Campus Kristiansund, har vi også inkludert data fra FoU- og innovasjonsstatistikk og NIFUs Forskerpersonalregister. Informasjon fra Forskerpersonalregisteret bidrar til kartlegging av tilgjengelig fagkompetanse for Campus Kristiansund – undervisningskompetanse og forskerkompetanse. Data fra FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsene bidrar til å belyse omfanget av og profilen for FoU- og innovasjonsaktiviteten i regionen (på fylkesnivå) og i hvilken grad FoU- og innovasjonsaktive bedrifter samarbeider med eksterne kunnskaps- miljøer.
Det er viktig å påpeke at de ulike datasettene vi har brukt i kartleggingen refe- rerer til noe ulike årstall og tidsperioder. Vi har som sagt tatt utgangspunkt i of- fentlig tilgjengelig data. For ulike datakilder er det ulike innrapporteringsrutiner – både hva gjelder hvor ofte og når ila en syklus. For data basert på spørreskjema- undersøkelser vil det være noe ulikt hvor ofte disse undersøkelsene gjennomføres.
De nyeste dataene i kartleggingen er hentet fra DBH, hvor vi har opplysninger fra høst 2017. Også opplysninger hentet fra SSBs statistikkbank er fra 2017. Fra NIFUs forskerpersonalregister har vi gjengitt foreløpige tall fra 2017, mens siste tilgjeng- elige årgang med FoU-statistikk er 2015. FoU-statistikken samles inn annet hvert år. Innsamling av 2017-data pågår nå (vår 2018) og denne årgangen vil foreligge rundt årsskiftet 2018/2019. Data fra NIFUs kandidatundersøkelser gir i hovedsak informasjon om perioden 2001 – 2015 (siste tilgjengelige år er 2015), mens ar- beidstaker-/arbeidsgiverstatistikken fra SSB rapporterer for årene 2008 – 2014 (siste tilgjengelige år er 2014). Disse ulikhetene hva gjelder hvilke tidsperioden datasettene viser informasjon om er det selvfølgelig viktig å ta hensyn til når man gjennomgår kartleggingen.
1.4 Rapportens organisering
I kapittel 2 ser vi nærmere på muligheter for regionalt samspill innen næringslivet, herunder FoU og innovasjon i regionen. I kapittel 3 kartlegger vi faktorer av be- tydning for utdanningene som tilbys ved høgskolesenteret i dag og faktorer som
kan ha betydning for hvordan aktiviteten ved senteret kan videreutvikles og utvi- des. I kapittel 4 gjør vi en enkel analyse hvor vi søker å identifisere overlapp mel- lom områder som peker seg ut som spesielt interessante innen de to sektorene.
2.1 Næringsstrukturen i Kristiansund-regionen
I figur 2.1 har vi hentet kommunedata fra SSBs statistikkbank til å belyse nærings- strukturen i Kristiansund-regionen, sammenlignet med landet totalt. Figuren viser at næringsstrukturen samlet sett ikke er veldig forskjellig fra resten av landet. Som i resten av landet skiller helse- og sosialtjenester seg ut som en spesielt viktig næ- ringsgruppe, over 20 prosent var sysselsatt i denne næringsgruppen. Her var an- delen i Kristiansund-regionen et par hakk over resten av landet. Ellers skiller Kris- tiansund-regionen seg noe fra landsgjennomsnittet ved å ha en høyere andel sys- selsatte innenfor Industri, Primærnæringer samt Transport og lagring. På den an- nen side har regionen generelt mindre grad av sysselsetting innenfor tjeneste- yting, og spesielt lite innenfor teknisk tjenesteyting og IKT.
2 Innovasjon, næringsliv og regionalt
samspill
Figur 2.1 Sysselsatte fordelt på næringsgrupper i Kristiansund-regionen og hele lan- det. Prosent. 4. kvartal 2017.
Kilde: Statistikkbanken, SSB/bearbeidet av NIFU
I figur 2.2 har vi forsøkt å gi et bilde av hvilke næringer Kristiansund-regionen har et komparativt fortrinn i, ved å vise næringer med størst forskjell i andel syssel- satte mellom Kristiansund-regionen og resten av landet.
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0
Prosent
Kristiansund-regionen Hele landet
Figur 2.2 Næringer med størst forskjell i andel sysselsatte, mellom Kristiansund-re- gionen og hele landet.
Figuren viser størst forskjell for fiske, fangst og akvakultur. Også for sjøfart er sys- selsettingsandelen vesentlig høyere enn for resten av landet. Det gjelder også i noen grad pleie og omsorg i institusjon som kanskje ikke er så interessant i vår sammenheng, og maskinindustri og kjemisk industri.
2.2 Kunnskapsnettverk i regionen
For Campus Kristiansund vil det være nyttig å få mer kunnskap om hvilke næ- ringer i regionen som potensielt drar nytte av de samme kompetansene og som potensielt, med utgangspunkt i bruken av de samme kompetansene, vil utveksle erfaringer – kunnskapsstrømmer. Med utgangspunkt i arbeidsgiver- og arbeids- tagerstatistikk fra SSB (Statistics Norway, 2017) har NIFU utarbeidet et datasett hvorfra vi kan identifisere disse mulige kunnskapsstrømmene. Ved å legge infor- masjon om regionens næringssammensetning til informasjonen om arbeidsstrøm- mer mellom sektorer på nasjonalt nivå er det mulig å utlede mulige synergier mel- lom næringer (for nærmere beskrivelse av datasettet og beregninger, se Capasso et al., 2017). I dette kapittelet skal vi gjengi resultatene for arbeidsgiver- arbeids- takerstatistikken for årene 2008 – 2014 (siste tilgjengelige år er 2014), for Møre
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Fiske, fangst og akvakultur Sjøfart Pleie og omsorg i institusjon Maskinindustri Kjemisk industri Næringsmiddelindustri Omsorg uten botilbud, barnehager mv.
Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt Maskinreparasjon og -installasjon Transporttjenester og lagring
Prosent
Kristiansundregionen Hel landet
og Romsdals fylke – inndelt i følgende arbeidsmarkedsregioner: Kristiansund, Molde, Sunndal, Surnadal, Smøla og Hemne/Snillfjord/Aure (se Figur 2.2).34
2.2.1 Bakgrunn
Mulige (kompetanse)synergier mellom lokale næringer
Personer med kompetanser og ferdigheter nødvendige innen en næring vil kunne bidra inn i, eller forflytte seg til andre næringer som bruker lignende kompetanser.
Slik utveksling av personer og kompetanser mellom næringer kan vi kalle en
"kunnskapsstrøm". Vi antar at de ulike næringer i hver region skaper et nettverk, hvor knutepunktene er næringer, og forbindelsene mellom næringer er potensi- elle «kunnskapsstrømmer" mellom næringene. Kunnskapsstrømmene utleder vi på grunnlag av arbeidsstrømmer på tvers av næringer slik disse ser ut på nasjonalt nivå (se Capasso et al., 2017). Et eksempel kan f.eks. være at vi på nasjonalt nivå har observert at mange ansatte har flyttet fra «fiskeri- og akvakultur»-næringer til
«matproduksjon»-næringer, og vi antar da at kunnskap/kompetanse utviklet i den første næringen også er nyttig for den andre næringen. Med utgangspunkt i denne antagelsen, og dersom de to næringene befinner seg i nærheten av hverandre (f.eks. innenfor samme arbeidsmarkedsregion) ser vi for oss at en "kunnskaps- strøm" opprettes mellom de to næringene.
Figur 2.3 Kristiansund og nærliggende arbeidsmarkedsregioner (basert på Juvkam, 2002).
3 Arbeidsmarkedsregionene Molde, Sunndal, Surnadal, Smøla og Hemne/Snillfjord/Aure omtales i vedlegget til denne rapporten.
4 Hemne/Snillfjord/Aure arbeidsmarkedsregion dekker også en del av Trøndelag, mens arbeidsregio- nene i den sørlige delen av Møre og Romsdals fylke ikke er inkludert i denne analysen.
2.2.2 Analyse
Møre og Romsdal fylke
Tabell 2.1 viser absolutt og relativ sysselsetting i de næringene vi finner i Møre og Romsdal fylke. Relativ sysselsetting er andelen ansatte i Møre og Romsdal som ar- beider i en gitt næring (kolonne 4 i tabell 1). Kolonne 5 og 6 i tabell 1 viser absolutt og relativ sysselsetting for hele Norge i den aktuelle næringen. I tabellen viser vi de tjue næringene med den største avstanden mellom relativ sysselsetting i fylket og relativ sysselsetting i hele Norge. Disse tjue næringene gir et bilde av hvilke forhold ved næringsstrukturen i Møre og Romsdal som skiller seg ut sammenlig- net med den norske næringsstrukturen som sådan.
Gjennom informasjonen i Tabell 2.1 kan vi identifisere tre viktige næringsgrup- peringer for Møre og Romsdal fylke. For det første, ser vi en høy vekt av fiske og akvakultur (næring 3) og produksjon av næringsmidler (næring 10). Metallpro- dukter, inkludert maskinproduksjon og reparasjon (næringer 28, 25, 24 og 33) ser også ut til å være viktige næringer i fylket. Kraftforsyning (næring 35) har også tyngde i fylkets økonomi. Sjøfart (næring 50) er viktig både absolutt og relativt, og den relative betydningen av produksjon av møbler (31) og tekstiler (13), sammen- lignet med hele landet, antyder kanskje en komparativ fordel for Møre og Romsdal fylke når det gjelder disse to næringene.
Tabell 2.1 Ansettelsessammensetning i Møre og Romsdals fylke.
næringskode næringsnavn antall sysselsatte prosent av sysselsatte antall, hele Norge prosent, hele Norge
31 Møbelindustri 1916 1,841 4670 0,221
39 Miljørydding og miljørensing 18 0,017 71 0,003
50 Sjøfart 3776 3,629 20640 0,978
13 Tekstilindustri 397 0,382 2252 0,107
3 Fiske, fangst og akvakultur 2044 1,964 12312 0,583
30 Transportmiddelindustri ellers 3211 3,086 21675 1,027
28 Maskinindustri 3093 2,972 21966 1,041
22 Gummivare- og plastindustri 492 0,473 4162 0,197
24 Metallindustri 990 0,951 8864 0,420
27 Elektroteknisk industri 881 0,847 8187 0,388
25 Metallvareindustri 2329 2,238 21985 1,042
10 Næringsmiddelindustri 3044 2,925 39129 1,854
8 Bryting og bergverksdrift ellers 239 0,230 3220 0,153
35 Kraftforsyning 962 0,924 14531 0,689
87 Pleie og omsorg i institusjon 5856 5,627 91205 4,322
33 Maskinreparasjon og -installasjon 1159 1,114 18312 0,868
23 Mineralproduktindustri 561 0,539 9074 0,430
1 Jordbruk, tilhør. tjenester, jakt 1304 1,253 23603 1,119
36 Vannforsyning 99 0,095 1839 0,087
96 Annen personlig tjenesteyting 967 0,929 18879 0,895
Kristiansund arbeidsmarkedsregion
5Kristiansund arbeidsmarkedsregion består av Kristiansund og Averøy kommune (Juvkam, 2002). Tabell 2.2 viser antall og andel ansatte i de 20 viktigste næringene i Kristiansund. Sjøfart (næring 50) har i denne regionen høyere relevans enn på fylkesnivå (se Tabell 2.1). Transporttjenester og lagring, Fisk, fangst og akvakultur og Næringsmiddelindustri (næring 3 og 10) spiller også en fremtredende rolle. Vi- dere gjør Maskinreparasjon og -installasjon (næring 33), Forretningsmessig tje- nesteyting (næring 82), Vakttjeneste og etterforskning (næring 80), Utvinning av råolje og naturgass, Tjenester til bergverk og Kjemisk industri (næringer 6, 9 og 20) seg sterkt gjeldende i denne regionen.
Tabell 2.2 Ansettelsessammensetning i Kristiansund arbeidsmarkedsregion.
I Figur 2.4 viser vi det "potensielle kunnskapsnettverket", hvor en pil fra én næring til en annen symboliserer en mulig kunnskapsstrøm. Figuren viser en potensiell
«Bergverk og Maskinvare-kunnskapsklynge» bestående av næringer 6, 9, 28, 33 og 50, og videre ser vi i figur 2.3 at denne potensielle kunnskapsklyngen relaterer seg til Næringsmiddelindustri og Fisk/akvakultur (henholdsvis næring 10 og 3) på to måter: gjennom Sjøfart (50) som er forbundet med Fiske/akvakultur (3), og gjennom Kjemisk industri (20) som er knyttet til Næringsmiddelindustri (10).
Legg også merke til at Kjemisk industri (20) ikke bare er knyttet til kunnskaps-
5 Kristiansund arbeidsmarkedsregion er siden 2002 blitt utvidet med Tingvoll kommune. Tingvoll er altså ikke inkludert i beregningene gjort her, noe man må ta hensyn til når man leser dataene. Kapittel 2.2 er basert på tidligere utledede data (hvor siste tilgjengelige år var 2014) og innenfor rammene av dette prosjektet har det dessverre ikke vært mulig å oppdatere analysene med hensyn til eventuelle endringer i arbeidsmarkedsregionene. Det er imidlertid slik at grensene mellom arbeidsmarkedsre- gionene kan være noe utflytende og derfor er også de andre nærliggende arbeidsmarkedsregionene inkludert (disse finnes da i vedlegget til denne rapporten), slik at man har anledning til å se disse i sammenheng.
næringskode næringsnavn antall sysselsatte prosent av sysselsatte antall, hele Norge prosent, hele Norge
50 Sjøfart 455 3,935 20640 0,978
33 Maskinreparasjon og -installasjon 319 2,759 18312 0,868
38 Avfallshåndtering 134 1,159 8429 0,399
3 Fiske, fangst og akvakultur 194 1,678 12312 0,583
52 Transporttjenester og lagring 404 3,494 26697 1,265
9 Tjenester til bergverk og utvinning 486 4,203 34689 1,644
51 Lufttransport 79 0,683 5912 0,280
82 Forretningsm. tjenesteyt. ellers 133 1,150 11735 0,556
80 Vakttjeneste og etterforsking 74 0,640 8059 0,382
10 Næringsmiddelindustri 359 3,105 39129 1,854
20 Kjemisk industri 73 0,631 9115 0,432
35 Kraftforsyning 111 0,960 14531 0,689
36 Vannforsyning 13 0,112 1839 0,087
41 Oppføring av bygninger 439 3,797 62634 2,968
87 Pleie og omsorg i institusjon 637 5,509 91205 4,322
6 Utvinning av råolje og naturgass 181 1,565 25966 1,231
55 Overnattingsvirksomhet 127 1,098 18753 0,889
47 Detaljhandel, unntatt motorvogner 758 6,556 118278 5,605
88 Omsorg uten botilbud, barnehager mv. 882 7,628 137701 6,526
28 Maskinindustri 127 1,098 21966 1,041
klyngen og til Fisk/akvakultur, gjennom Mat (10), men er også koblet til Kraftfor- syning (35) gjennom Avfallshåndtering (38). Et annet viktig element i nettverket består av Forretningsmessig tjenesteyting (82) som også kan knyttes til Overnat- tingsvirksomhet (55) og sport og rekreasjon (93).
Figur 2.4 Potensielt kunnskapsnettverk i Kristiansund arbeidsmarkedsregion.
2.2.3 Oppsummering «kunnskapsnettverk»
Vår analyse av arbeidsmarkedsregionene6 i Møre og Romsdal fylke har løftet frem fem «mønstre» av mulige synergier i form av kunnskap og kompetanse mellom ulike næringer:
1) "Tung industri": bergverk, utvinning av råolje, maskin, maskinreparasjon - spe- sielt relevant for Kristiansunds arbeidsmarkedsregion. For arbeidsmarkedsregio- nene Molde og Sunndal kan vi også legge til: anlegg, mineralprodukter, metall, me- tallvare, elektroteknisk, kraft, motorkjøretøy og andre transporter.
2) "Fisk/hav/sjø": fisk, næringsmidler, vanntransport, sjøfart – dette mønsteret fant vi å være spesielt relevant for arbeidsmarkedsregionene Kristiansund, Smøla og Surnadal.
6 I oppsummeringen er alle arbeidsmarkedsregionene inkludert – altså også de som er gjengitt i Ved- legget.
Kjemisk industri kan inkluderes i både mønster 1 og 2. For arbeidsregionene Sur- nadal og Hemne/Snillfjord/Aure kan vi også inkludere gummivare og plast.
3) "Skog-relatert": byggevirksomhet, trevarer, møbel, skogbruk - spesielt relevant for arbeidsmarkedsregionene Surnadal og Hemne/Snillfjord/Aure.
4) "Omsorg": pleie og omsorg i institusjon, omsorg uten botilbud, helsetjenester - spesielt relevant for arbeidsmarkedsregionene Sunndal, Surnadal og Smøla.
5) "Fritidsledelse": overnattingsvirksomhet, reisebyråer, sport og rekreasjon, ei- endomsdrift, kontortjenester, juridisk og regnskaps tjenester - spesielt relevant for arbeidsmarkedsregionene Kristiansund og Smøla.
2.2.4 Kompetanse i arbeidsmarkedsregionene
Med utgangspunkt i de identifiserte «mønstrene» som igjen er basert på de iden- tifiserte kunnskapsklyngene, kan vi gjøre noen antagelser om mulige fagområder det kan være aktuelt for Campus Kristiansund å satse på. En forutsetning for disse antagelsene er at man anser at kunnskapsklyngene vi har identifisert utgjør po- tensielle satsningsområder i regionen, og at man her vil ha et stadig behov for kompetanse.
Fra NIFUs kandidatundersøkelse har vi brukt opplysninger om hvilke næringer de nyutdannede kandidatene jobber i, og ut fra dette trekke slutninger om hva slags kompetanse det er behov for i de ulike kunnskapsklyngene. Undersøkelsen omfatter hovedsakelig mastergradskandidater, men også noen bachelorgradskan- didater. Vi har brukt opplysninger om alle kandidater, ikke bare de som arbeider i Møre og Romsdal, begrunnet i at sammenhengen mellom næring og kompetanse- behov er omtrent den samme i hele landet. Dataene omfatter også samtlige utek- saminerte kandidater i perioden 1995 –2011, etter det har vi ikke hatt like detal- jerte næringsopplysninger.
Tungindustri
Figur 2.5 viser at det særlig var en utdanningsgruppe som særlig var etterspurt i næringsklyngen tungindustri; utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskin- fag; 34 prosent av kandidatene som ble sysselsatt i denne næringsklyngen hadde slik utdanning.
Figur 2.5 Næringsklynge tung industri. Prosentandel av kandidater med vanligste utdanninger. Prosent. Kilde: NIFU Kandidatundersøkelsen 1995 –2011.
Utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og
maskinfag; 33,9
Fysiske og kjemiske fag; 17,5 Økonomisk-
administrative fag; 13,2 Geofag; 11,3
Annet; 24,0
Fiske-relatert
Figur 2.6 viser at det er behov for et relativt bredt spekter av utdanninger i næringsklyngen fiske-relatert: økonomisk administrativ utdanning, fabrikasjon og utvinning, biologiske fag, fiske og havbruk, utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag mm.
Figur 2.6 Næringsklynge Fisk-relatert. Prosentandel av kandidater med vanligste utdanninger. Prosent.
Kilde: NIFU Kandidatundersøkelsen 1995–2011.
Økonomisk- administrative fag;
19,2
Fabrikasjon og utvinning; 13,3
Biologiske fag;
12,0 Fiske og
havbruk; 9,2 Utdanninger i
elektrofag, mekaniske fag og
maskinfag; 9,0 Primærnæringsfag,
andre; 7,7 Fysiske og kjemiske
fag; 6,9
Annet; 22,8
Skog-relatert
Figur 2.7 viser at bygg- og anleggsfag var mest etterspurt i næringsklyngen skog- relatert, men også her ble det rekruttert mange med utdanninger i elektrofag, me- kaniske fag og maskinfag mm, i tillegg til økonomisk-administrative fag.
Figur 2.7 Næringsklynge skog-relatert. Prosentandel av kandidater med vanligste utdanninger. Prosent.
Kilde: NIFU Kandidatundersøkelsen 1995–2011.
Bygg- og anleggsfag; 49,9 Utdanninger i
elektrofag, mekaniske fag og
maskinfag; 19,5 Økonomisk-
administrative fag; 6,4
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag
og tekniske fag, andre; 3,8
Skogbruk; 3,8 Fysiske og kjemiske fag; 3,3
Omsorg
Figur 2.8 viser at utdanning i pleie- og omsorg var vanligst blant de som ble re- kruttert til næringsklyngen omsorg. Tannhelsefag, sosialfag og psykologiske fag var også vanlig, i tillegg til utdanninger i gruppen «helse-, sosial- og idrettsfag» og lærerutdanning,
Figur 2.8 Næringsklynge omsorg. Prosentandel av kandidater med vanligste utdan- ninger. Prosent.
Kilde: NIFU Kandidatundersøkelsen 1995–2011.
Pleie- og omsorgsfag; 26,9
Tannhelsefag; 11,8
Sosialfag; 10,7 Psykologisk
e fag; 9,5 Helse-, sosial- og
idrettsfag, andre;
5,9 FørskolegammelAlle
lærerutdanninger;
5,9
Annet; 29,3
Fritidsledelse
Figur 2.9 viser at næringsklyngen fritidsledelse er det juridiske fag og økono- miske-administrativ utdanning som skiller seg ut som spesielt viktige.
Figur 2.9 Næringsklynge Fritidsledelse. Prosentandel av kandidater med vanligste utdanninger.
Kilde: NIFU Kandidatundersøkelsen 1995–2011.
2.3 FoU- og innovasjonsvirksomhet i Møre og Romsdal
Dersom Campus Kristiansund skal være en aktiv aktør og partner for FoU- og in- novasjonsvirksomhet, er regionens profil innenfor FoU og innovasjon viktig for å forstå det framtidige potensialet for lokalt samarbeid på disse feltene. På grunn av statistikkgrunnlaget er tallene i dette kapitlet i hovedsak oppgitt på fylkesnivå. Vi ser derfor på Møre og Romsdal i forhold til landet totalt.
2.3.1 Samlet FoU i Møre og Romsdal
Ser vi på samlet FoU-innsats per fylke, ble det utført FoU for totalt 1,6 mrd. kroner i Møre og Romsdal i 2015. Med det står fylket for 2,7 prosent av samlet FoU-innsats i landet. Fylket er dermed det sjuende største FoU-fylket i Norge, like bak Vestfold, men betydelig bak store universitetsfylker som Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag og Hordaland. Ser vi FoU-innsatsen i forhold til folketallet, var Møre og Romsdal det
Økonomisk- administrative fag;
43,9
Juridiske fag; 30,5 Annet; 25,6
niende største fylket. Figuren nedenfor viser samlet FoU og FoU per innbygger per fylke i 2015.
Figur 2.10 Total FoU-innsats og FoU-innsats per innbygger etter fylke i 2015 Mill.
kroner og kroner.
Kilde: NIFU/FoU-statistikk
Sett over tid er Møre og Romsdal blant de fylkene som har hatt sterkest FoU-vekst de siste årene. Fra 2005 til 2015 økte FoU-innsatsen i fylket med 64 prosent målt i faste priser. Kun Vestfold hadde en vesentlig høyere vekst, med nærmere en dob- ling i samme tiårsperiode. Møre og Romsdal følger i gruppen deretter, omtrent på nivå med Akershus (+67%) og Agderfylkene (+65%).
Et annet trekk som kjennetegner Møre og Romsdal er den høye andelen FoU utført i næringslivet. I 2015 stod næringslivet i fylket for 80 prosent av fylkets FoU-innsats, mens instituttsektoren og UoH-sektoren kun stod for om lag 10 pro- sent hver. Tilsvarende høye andeler FoU i næringslivet finner vi kun i Vestfold, Buskerud og Telemark. Til sammenlikning stod næringslivet for under halvparten (46%) av Norges samlede FoU-innsats samme år. Dette reflekterer at Møre og Romsdal har en ganske betydelig FoU i næringslivet, men er også en refleksjon av at Møre og Romsdal ikke er et universitetsfylke og dermed heller ikke en lokalise- ring for de største UoH-institusjoner eller forskningsinstitutter. Det kan indikere at det er rom for mer FoU i regi av UoH-sektoren i regionen, i hvert fall hvis det er slik at bedrifter og andre aktører er tilbøyelige til å samarbeide med lokale miljøer om sin FoU-aktivitet. Dette skal vi se nærmere på i kapittel 2.3.3 nedenfor. Før det ser vi nærmere på hvor FoU-innsatsen i fylket foregår
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000
Mill kr/kroner
Total FoU i Mill. kr FoU pr. capita i Kr
2.3.2 Fylkets FoU-utgifter etter næring
Ofte er det slik at FoU-innsatsen sentrerer seg til de næringene som er store i den aktuelle regionen eller landet man ser på. Således er det grunn til å forvente at mye av næringslivets FoU i Møre og Romsdal er sentrert rundt industri og til dels Transport og Primærnæring, jf. ovenfor. Men i noen tilfeller ser man også at FoU- innsatsen i en næring er høyere enn man skulle forvente ut fra næringens størrelse og også ut fra hvor mye det er vanlig å forske innenfor samme næring i andre re- gioner. For eksempel kan det tenkes at det er mer attraktivt å legge FoU-aktivitet til en bestemt region på grunn av lokal ekspertise eller andre strategiske forhold.
Figuren nedenfor viser hvordan næringslivets FoU-innsats i Møre og Romsdal er fordelt på ulike næringer i 2015. Figuren viser også om FoU-innsatsen innenfor hver næring er høyere eller lavere enn man skulle forvente ut fra hvor mye det er vanlig å forske i samme næring i Norge totalt (Se Indikatorrapporten 2017, kap. 5 for en nærmere forklaring på metoden).
Figur 2.11 Faktiske FoU-utgifter sammenlignet med forventede FoU-utgifter per næring 2015.
Kilde: NIFU/beregninger basert på FoU-statistikk 0
50 100 150 200 250 300 350 400
Fiske- opp- drett
Berg- verk High
tech ind.
Med.
high tech ind.
Med.
low tech ind.
Low tech ind.
Elektri- sitet, vann- forsyning
Bygg og anlegg
Handel (en gros)
Tran- sport Infor-
masjon, komm.
Finans, forsik- ring, eien- dom
Faglig, vit- ensk.,
tekn.
tj.yt.
Forr.- messig
tj.yt., annet
Mill. kr
Faktisk FoU Forventet FoU⁵
Som figuren viser, er det meste av FoU-innsatsen i næringslivet i Møre og Romsdal sentrert rundt medium høyteknologiske og medium lavteknologisk industri. Dette er i tråd med næringsstrukturen i fylket. Men vi ser også at FoU-innsatsen innenfor disse to næringene er noe lavere enn hva man skulle forvente ut fra hvor mye det forskes i samme næringer ellers i landet. Dette framgår ved at den blå streken for forventet FoU er noe høyere enn søylene som viser faktisk FoU. Det samme ser vi innenfor IKT og teknisk tjenesteyting, som dessuten er små næringer i Møre og Romsdal. Disse tallene kan tolkes positivt ved å anta at det er et uutløst potensial for å utføre mer FoU innenfor de samme næringene i det aktuelle fylket. Men de kan også gis en negativ tolkning ved å hevde at mangel på kunnskapsmiljøer eller andre forhold gjør at det ikke er de mest FoU-intensive delene av disse næringene som naturlig lokaliserer seg til denne regionen. Innenfor rammen av dette oppdra- get er det ikke rom for å se nærmere på hva som er de faktiske forklaringene.
Ellers er det verdt å merke seg at fiskeoppdrett, som er en betydelig næring i fylket, framstår med relativt lite FoU utført av bedrifter lokalisert i Møre og Roms- dal. Den FoU-aktiviteten som foregår innenfor fiskeoppdrett (totalt 13 mill. kroner i 2015), er dessuten noe lavere enn man kan forvente gitt næringens samlede FoU- profil i Norge. Det indikerer at det meste av FoU-aktiviteten innenfor denne næ- ringen er lokalisert til bedrifter utenfor fylket.
2.3.3 Regionalt potensial for samarbeid om FoU og innovasjon
Siden næringslivet er den klart største FoU-sektoren i Møre og Romsdal, er det relevant å se nærmere på FoU-aktiviteten i akkurat denne sektoren. Her bryter vi også tallene ned på mer detaljert økonomisk region innenfor fylket. Et særlig rele- vant spørsmål i en regional kontekst er i hvilken grad de FoU-aktive bedriftene utfører forskningen selv og i hvilken grad de kjøper FoU fra andre aktører. Figuren nedenfor viser forholdet mellom egenutført og innkjøpt FoU i næringslivet i ulike deler av Møre og Romsdal.
Figur 2.12 Egenutført og innkjøpt FoU i regioner innenfor Møre og Romsdal. Mill.
kroner 2015 (andel innkjøpt på høyre y-akse)
Kilde: SSB/FoU statistikk for næringslivet
Som figuren viser utføres det aller meste av Møre og Romsdals bedriftsbaserte FoU i Ålesund, Ulsteinvik og Molde. Bedrifter i disse områdene utførte egen FoU for til sammen mer enn 1 mrd. kroner i 2015. Det stod for om lag to tredeler av hele fylkets FoU-innsats samme år. Bedrifter rundt Kristiansund utfører FoU for totalt drøyt 130 mill. kroner. Samtidig ser vi at bedriftene rundt Kristiansund har en høy- ere tilbøyelighet til å kjøpe FoU fra kilder utenfor bedriften. Det antyder at det kan være et særlig potensial for aktører som kan tilby FoU akkurat i denne regionen, i hvert fall hvis disse bedriftene er opptatt av å hente de innkjøpte FoU-tjenestene fra aktører lokalt. FoU-statistikken gir ikke tall for om den innkjøpte FoU-innsat- sen er hentet fra lokale miljøer eller ikke, men det framgår i den nasjonale innova- sjonsundersøkelsen, som omtales nedenfor.
2.3.4 Innovasjonsaktivitet i Møre og Romsdal
De jevnlige innovasjonsundersøkelsene gir indikasjoner på innovasjonsvirksom- het i norske bedrifter. Dette handler ikke bare om FoU, men også om andre typer ikke-forskningsbasert nyskapingsvirksomhet.
Et sentralt og mye omtalt tall fra innovasjonsundersøkelsene er hvor mange be- drifter som faktisk oppgir at de driver med innovasjon. Andelen innovative bedrif- ter benyttes således ofte som en slags «headline-indikator» for innovasjonsinten- siteten i ulike land og regioner. I den siste norske innovasjonsundersøkelsen for
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
0 100 200 300 400 500 600
Egenutført FoU Innkjøpt FoU Innkjøpt FoU som andel av egenutført
2014-16 svarte 51 prosent av norske bedrifter7 at de hadde implementert nye pro- dukter eller tjenester (PP-innovasjoner) i løpet av de siste to årene. I Møre og Romsdal var andelen PP-innovative bedrifter noe lavere med 47 prosent. Andelen innovative bedrifter er likevel ikke så interessant i seg selv. For det første sier denne indikatoren lite om størrelsen på de bedriftene som innoverer og heller ikke noe om omfanget av innovasjon innenfor den aktuelle bedriften.
Et interessant spørsmål i en regional analyse er hvorvidt de innovasjonsaktive bedriftene samarbeider med andre aktører, og i så fall om dette samarbeidet in- volverer lokale aktører.
Når det gjelder grad av innovasjonssamarbeid sier 63 prosent av norske bedrif- ter som driver med innovasjon, at de samarbeider med andre om innovasjonsvirk- somheten. Tilbøyeligheten til samarbeid om innovasjon er ganske lik over hele landet, og i Møre og Romsdal er andelen 61 prosent. Godt over halvparten av be- driftene samarbeider altså med andre når de innoverer. Figuren nedenfor viser i hvilken grad dette samarbeidet retter seg mot lokale/regionale, nasjonale eller in- ternasjonale partnere.
Figur 2.13 Geografisk samarbeidsmønster for innovative bedrifter med innova- sjonssamarbeid i Møre og Romsdal vs. Norge totalt. 2014
Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen 2014-16
Som andelene viser, har mange innovative bedrifter samarbeid med både lokale, nasjonale og internasjonale aktører (først og fremst andre bedrifter). Sistnevnte gruppe er imidlertid klart hyppigst oppgitt. I Møre og Romsdal sier så å si alle be- drifter med innovasjonssamarbeid at de samarbeider med internasjonale aktører.
Lokalt eller regionalt samarbeid er kun oppgitt av en tredel av bedriftene, men
7 Inkludert bedrifter ned til 5 sysselsatte 35%
70%
99%
32%
63%
90%
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Samarbeid lokalt/ regionalt i Norge
Samarbeid i Norge Internasjonalt samarbeid
Samarbeidende innovative bedrifter i Møre og Romsdal Samarbeidende innovative bedrifter i Norge totalt
også her er bedrifter i Møre og Romsdal noe mer innstilt på slikt samarbeid enn i Norge totalt. Tallene indikerer at det ikke er noen motsetning mellom lokalt, na- sjonalt eller internasjonalt innovasjonssamarbeid. Videre ser vi at lokalt samar- beid ikke er mindre viktig i Møre og Romsdal selv om fylket ikke har de største FoU-aktørene innenfor UoH- og instituttsektoren i Norge.
2.4 Virkemidler for FoU og innovasjon
Regionens profil og potensial for innovasjon og næringsrettet forskning kan også belyses ved å se på regionale aktørers evne til å hente midler fra nasjonale støtte- ordninger. Sentrale elementer i slik virkemiddelstatistikk er i) SkatteFUNN, ii) næ- ringsrettede forskningsprogrammer under Forskningsrådet samt iii) Innovasjon Norge sine programmer. Felles for disse virkemidlene er at de fordeler midler til innovasjon og næringsrettet FoU gjennom ordninger som krever at en bedrift er kontraktspartner. Til sammen ble det fordelt om lag 6,3 mrd. kroner gjennom disse ordningen i 2016 (Indikatorrapporten, 2017).
Naturlig nok er det de største fylkene som henter mest midler fra disse kildene.
Men ser vi omfanget av støtten i forhold til antall sysselsatte, er Møre og Romsdal blant de fylkene som henter mest støtte. Figuren nedenfor viser hvordan samlet støtte per sysselsatt gjennom virkemidlene beskrevet ovenfor fordeler seg på fyl- ker i 2016.
Figur 2.14 Rangering av fylkene etter samlede bevilgninger til FoU i næringslivet per sysselsatt. 2016.
Kilde: NIFU/Indikatorrapporten 2017
2.5 Oppsummering kapittel 2
Næringsstrukturen i Møre og Romsdal fylke er ganske lik som for landet totalt.
Helse- og sosialtjenester er, som for landet for øvrig, en spesielt viktig nærings- gruppe. Kristiansundregionen skiller seg noe fra landet sett under ett ved å ha en høyere andel innenfor bl.a. Industri og Primærnæringene. Størst forskjell, sam- menlignet med landet for øvrig, i andel sysselsatte finner vi for næringene Fiske, fangst og akvakultur og også for Sjøfart. Innenfor disse næringene er andelen sys- selsatte i Kristiansundregionen langt høyere enn for landsgjennomsnittet. Denne forskjellen kan indikere et komparativt fortrinn.
Ved å se på arbeidsstrømmer mellom næringer, er det mulig å også utlede mu- lige kunnskapssynergier/-strømmer mellom de samme næringene. For arbeids- markedsregionen Kristiansund (hvor Kristiansund og Averøy kommune inngår), ser vi slike kunnskapsstrømmer bl.a. mellom næringer relatert til Bergverk og til
0 1 2 3
Hedmark Finnmark Nordland Buskerud Østfold Oppland Akershus Vestfold Agderfylkene Nord-Trøndelag Troms Telemark Hordaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Rogaland Oslo Sør-Trøndelag
1 000 kr Innova-sjon Norge Forsk-nings- rådet
Skatte-FUNN
Maskinvare og det er også mulig å se at disse næringene knytter seg til bl.a. Næ- ringsmiddelindustri og Fisk/akvakultur gjennom kunnskapsstrømmer. På et over- ordnet fylkesnivå har det vært mulig å isolere fem mønstre av mulige kunnskaps- strømmer mellom næringer i fylket. I Kristiansund arbeidsmarkedsregion var det først og fremst et nettverk bestående av Industrirelevante næringer som gjorde seg gjeldende.
Vi har også sett på hvilke utdanninger som var etterspurt i de ulike mønstrene, og fant bl.a. at for de industrirelaterte næringene var det først og fremst utdan- ninger innen elektrofag, mekaniske fag og maskinfag som var aktuelle.
Møre og Romsdal fylke har en betydelig FoU-innsats, og er det sjuende største FoU-fylket i landet med totalt 1,6 mrd. kroner i 2015. Fylket har også hatt en sterk vekst i FoU-aktiviteten de siste 10 årene, sammenlignet med landets øvrige fylker.
Et viktig kjennetegn ved fylket er den høye andelen FoU som utføres i næringslivet – 80 prosent i 2015. Dette er langt høyere enn for landet totalt, hvor denne andelen var 46 prosent. Det største potensialet for Campus Kristiansund som regional FoU- partner handler derfor om samarbeid med aktører i næringslivet.
Det meste av FoU-innsatsen for næringslivet er sentrert rundt industrirelaterte næringer, men innsatsen er kanskje noe lavere enn hva man kunne forvente sam- menlignet med innsatsen i de samme næringene for landet sett under ett. Også innen fiskeoppdrett er det relativt lite FoU utført av bedrifter lokalisert i fylket.
Godt over halvparten av bedriftene i Møre og Romsdal samarbeider med andre når de innoverer og i størst grad samarbeider de med utenlandske aktører.
Campus Kristiansund ønsker å finne sin posisjon i den regionale og nasjonale ut- danningsstrukturen, bl.a. gjennom å se nærmere på områder hvor CKSU kan ha komparative fortrinn. Gjennom en detaljert kartlegging av rekrutteringsgrunnla- get for studier som allerede tilbys ved Høgskolesenteret og som det kan være mu- lig for CKSU å tilby, vil vi synliggjøre hvor noen av disse komparative fortrinnene kan være.
Rekrutteringsgrunnlaget blir belyst med utgangspunkt i søkertallene i DBH og analyser av arbeidsmarkedets kompetansebehov. Kartleggingen peker på poten- siell studieetterspørsel for ulike typer utdanning inndelt etter både nivå8 (fagsko- leutdanning, årsstudier, bachelorutdanning eller videreutdanning) og fag. Vi kart- legger også etterspørsel etter ulike typer av studier både regionalt og nasjonalt.
3.1 Rekrutteringsgrunnlaget
Formålet med dette avsnittet er å belyse den potensielle interessen for ulike typer nye studier ved CKSU, med utgangspunkt i opplysninger om nåværende studieet- terspørsel, arbeidsmarkedets kompetansebehov og utdanningsnivået i regionen.
Søkningen til de nåværende studiene ved HIKSU og også Høgskolen i Molde er en viktig indikator på hvor attraktive andre lignende studier kan tenkes å være, med hensyn til nivå, fag eller andre forhold, dette ser vi på i avsnitt 3.1.1. Som mål på de ulike studienes attraktivitet ser vi på antall kvalifiserte førstevalgssøkere og antall per studieplass, opptak (møtt til studiestart) og opptakskarakterer fra vide- regående skole, der disse opplysningene finnes. For fagskoler hvor vi ikke har like gode søkertall, bruker vi antall studenter som et mål på attraktivitet. Dette ser vi
8 Vi har i denne kartleggingen ikke inkludert masterutdanninger, da dette per i dag ikke tilbys ved HIKSU. Muligheter for opprettelse av masterutdanninger vil kunne diskuteres i en workshop.
