• No results found

Driftsberetningen 1959-60.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Driftsberetningen 1959-60. "

Copied!
76
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

BratslJergbanen langs Heddalsyaillet (Hittel'dalsyancl) i 'l'elemark (Foto Wilse, 1927)

(3)

NORGES

STATSBANER

DRIFTSBERETNING

1.7. S9 - 31. 12.60

De sfatist';slce opplysninger ,'eclq4rende drifls- og tmfikkylelsel' (målt i k,'an- lllm), bygger i denne og lidligere dl'ifls- berelninger pit NSB's interne m,o,neds- slatistikk, - Leserne gjøres spesiell oppmerksom p" et forhold ,'eciI'ørende person-trafikken: I denne publikasjon har man lall med alle reiser solgt i log, mens lallene i den offisielle sla lis tikk (, NOl'ges Jernbaner,) er angi tl eks"/.

reisel' solgt i tog,

KIRSTES BOKTRYKKERI OSLO 1961

(4)

Driftsberetningen 1959-60.

Resyme ov utviklingen i tidsrommet 1. 7. 59.-31. 12 . 60 .

1959-60

Den befordrede godsmengde ekskl. malm Ofotbanen, målt i antall tonn gikk i 1959-60 opp med 5,3

%

sammenlignet med foreg;'\ende år. Il- og fraktstykkgods gikk opp med henholdsvis 1,9

'le

og 2.2

'le .

mens fraktgods i vognlaster viste en Øking på 5,5

7r .

1\L'\lt i antall tonnkm viste godstrafikken ekskl. malm Ofotbanen en oppgang på 6,5

7r

fra 1958-59. l\Ialmtransportene P~l Ofotbanen viste en stig- ning ptt 24,5

%

målt i tonnkm.

Persontmfil,ken viser målt i antall reiser en oppgang på 0,6 mill., dvs. 1,5

%.

Oppgangen skyldes Økt salg av enkeltbilletter og billett kort. For månedsbilletter og ukekort er det derimot registrert en svak nedgang i antall reiser sammenlignet med 1958-59 .

.l\Utlt i antall personkm viste persontrafikken en oppgang på 1,5

7c

fra 1958-59.

Inutektene i 1959-60 gikk opp med kr. 20.1 mill. (d\"s. med 4,7

7r )

sammenlignet me<l forrige al'. Sammenlignet med det vedtatte budsjett hadde man i 1959-60 et gUllstig budsjettavvik p;l i alt kr. 22,6 mill. (ch·s. 5,3

'le ).

Den relativt sterke trafikk- og inntektsstigning tlJå sees i sHmmenheng med den konjunktmoppgang som gjorde seg gjeldende etterat budsjettet ble framlagt.

De løpende driftsutgifter (til administrasjon. drift og vedlikehold) gikk i 1959- 60 opp med kr. 34,0 mill. sammenlignet med forrige år. noe som i alt vesentlig sk.Y1des at Statsbanenes bidrag til pensjonskassen fra 1. j ul i 1959 ble hevet fra 2 til 12

7c

(dvs. en 6-dobling).

De lØpende driftsutgifter lå i 1959-60 kr. 5.4 mill. under det vedtatte budsjett.

Dette gunstige budsjettavvik skyldes først og fremst at utgiftene til energi for togframføringen lå hele kr. 4,2 mill. under det budsjetterte beløp. Dessuten var nedgangen i antall personale atskillig styjrre cnn man hadde regnet med.

Når underskuddet på driften, (h·s. forskjellen mellom de lØpende driftsutgifter og driftsinntekter, i 1959-60 steg med kr. 13,9 mill. til kr. 89,5 mill., skyldes dette som foran nevnt at Statsbanenes tilskudd til pensjonskassen fra 1. juli 1959 ble he\"et fra 2 til 12

'ir .

Hadde man ikke hatt denne endring i bestemmelsene, ville underskuddet pa driften ha gått. ned llledea. kr. 19 mill.

Legges forn.\"elsesa vsettingen, pensjonskassenes underskttdd m \". til bel0pet for tInderskuddet pA driften, framkommer totalt unders/ludd. Dette utg:iorde i 1959- 60 kr. 158,2 mill., dvs. kr. 14,8 mill. mindre enn i 1958-59. Denne nedgang i total- tlndersktlddet skyldes særlig de 0kte inntektene i 1959-60.

Fra 1958-59 til 1959-60 var det en nedgang i gjennomsnittlig totalt personal- anlall pa 875 mann. For jel'llhanedriften isolert var nedgangen 914 mann, mens bildriftens personale steg med 39 mann. De nevnte tall omfatter fast per onale, stadig tjenestgj0rende ekstmpersonale og sesongarbeidere. Ser man isolert på fast ansatte og stadig tjenestgj0rencle. var nedgangen i alt 833 mann. Sesong- arbeiderne viser en nedgang på 42 mann.

Foretas en sammenligning mellom 1959-60 og 1952-53, som hadde det høyeste antall gjennomsnittlig totalt s.vsselsatte, er den totale personalnedgang ,i alt 3898 mann, dvs. 13,8

'le .

For jernbanedriften isolert utgjrr nedgangen 4132 mann, eller 14,9

7c .

(5)

2. halvår 1960

Det som er særlig karakteristisk for 2. halvår 1960, er den gunstige utvikling man har hatt på inntektssiden. De samlede inntekter gikk opp med kr. 31,6 mill.

(dvs. med 14 'lo) sammenlignet med samme periode fOrTige år. Både trafikktallene og de tilsvarende inntektstall viser at det var meget sterk etterspørsel etter jern- banens trafikkytelser i perioden. Det kan slås fast at takstforhøyelsene fra 1. sep- tember 1960 har gitt de merinn tekter man hadde ventet. Denne gunstige ut- vikling må ses på bakgrunn a\' konj un kturoppgangen. De statistiske data som foreligger, tyder på at trafikken fortsatt er stigende.

Særlig på grunn av inntektsØkingen har man oppnådd en relativt stor ned- gang i elet regnskapsførte underskudd for driften og i det totale underskudd, sett både i forhold til samme tidsrom i 1959 og til vedtatt budsjett.

Til tross for den forholdsvis sterke stigning i trafikken, er personalstyrken fortsatt redusert.

Man viser for yhTig til fØlgende mer detaljerte redegjØrelse:

Den bcfordrede godsmengde ekskl. malm Ofotbanen, målt i antall tonn gikk i 2. halvår 1960 opp med 4,3

%

sammenlignet med 2. halvår 1959. lVHtlt i antall tonnkm viste godstrafikken ekskl. malm Ofotbanen en oppgang på 5,8

%

fra 2. halvår 1959. Malmtransportene p~t Ofotbanen viste en stigning på 17,2

ro

lt

i antall tonn.

PeTsontmfildcen viser mttlt i antall reiser ell sntk nedgang som ikke kan sies å henføre seg til noe bestemt billetts lag. l\IMt i antall person km viste person- trafikken en oppgang på 3,7

%

fra 2. halvår 1959. Det \"il si at gjennomsnittlig reiselengde har økt.

Inntektene i 2. halvår 1960 gikk som nevnt opp med kr. 31,6 mill. (dvs. med 14 'Xc) sammenlignet med samme periode i forrige år. Sammenlignet med vedtatt budsjett hadde man i 2. halvår 1960 et gunstig budsjettan ik P~l i alt kr. 14 mill.

(dvs. 5,8 %).

De løpende driftsutgifter (til administrasjon, drift og vedlikehold) gikk i 2. halvår 1960 opp med kr. 8,2 mill. sammenlignet med forrige år. Dette skyldes særlig lØnnsøkingen fra 1. juni 1960.

De løpende driftsutgifter lå i 2. halv~ll' 1960 kr. 3,3 mill. over det \'edtaUe budsjett. Dette ugunstige hudsjettavvik skyldes først og fremst lØnnSØkingen fra 1. juni 1960. I det vedtatte budsjett for hah'årslerminen var det ikke dekning for merutgiftene til lØnninger etler IØnnsa\"lalen fra 1. juni 1960. Disse er beregnet til ea. kl'. 8.7 mill. for perioden 1. juli-31. desember 1960.

Underskuddet på driften, dvs. forskjellen mellom de lØpende driftsutgifter og driftsinntekter, gikk i 2. halvår 1960 ned med kr. 23,5 mill. til kr. 23,5 mill., dvs.

en halvering sammenlignet med 2. halv~ll' 1959. Den sterke nedgang i det regn- skapsførte underskudd P~l driften skyldes ycsentlig økingen i trafikkinntektene som fØlge av større trafikk samt takstforhøyelser gjeldende fra 1. september 1960. Pensjonskassenes underskudd gikk i 2. hall'år 1960 opp kr. 2,2 mill. Økingen skyldes reduksjon i personalantallet med dera\' fØlgende nedgang i bidragene til pensjonskassene samtidig med at antall pensjonister økte.

Legges fornyelsesa\'settingen, pensjonskassenes underskudd mv. til beløpet for underskuddet på driften. fremkommer totalt undCTslC'Udcl. Dette utgjorde i 2. hah'- år 1960 kr. 61,3 mill., dvs. kr. 19,2 mill. mindre enn i 2. halvrll' 1959. Denne necl- gang i totalunderskuddet skyldes særlig de økte inntekter.

Det regnskapsførte totale underskudd pr. 31. desember 1960 var kr. 7,7 mill.

bedre enn budsjettert. I virkeligheten var dette budsjettav\'ik langt gunstigere, særlig som fØlge av de foran nevnte merutgifter til lØnninger (ea. kr. 8,7 mill.).

Fra 1959-60 til 2. hal vår 1960 nu det en nedgang i gjennomsn ittlig totalt personalantall på 135 mann. For jernbanedriften isolert var nedgangen 163 mann, mens bild riftens personale steg med 28 man n. De ne\'n te tall om fa t ter fast perso- nale, stadig tjenestgjørende ekstrapersonale og sesongarbeidere.

Alt i alt kan resultatet av 2. halvår 1960 karakteriseres som meget tilfreds- stillende. De regnskapsmessige data som foreligger pr. august 1961, tydel' på at den gunstige inntekts- og utgiftsutvikling fra 1960 også kommer til å karakteri- sere driftsåret 1961.

(6)

I nnhold

1. Banenettet

2. D"iftsøkonomiske oppgayer og resultater samt ill\'esteringer ven driften 2. 1. Stalsbanenes balansekon lo

2. 2. Nyill\'esteringer og fornyelser 2.3. Driftsresultatet

2.4. Driftsinntekter 2.5. Driftsutgifter

2.6. Yerdisirkulasjon "ed NSB i H159-60

3. Driftsytelse,' (eller NSB's tilbud a,· transportytelser)

4. Tmfikkytelser (eller eLlerspurle transportytelser fra trafikantene) 4. 1. Persontrafikk

4.2. Godstrafikk 4.3. Trafikkul\'iklingen

5. Heretning "edr!6rende oe enkelte fagonm'tder 5. 1. Bane Ol-{ bygg

5.1. 1. Linjen m,·.

5.1.2. Arbeidssparende anleggsutstyr 5. 1. 3. Bruer

5. 1. 4. TuneIler .

5. 1. 5. Snørydding og fIollIskader 5. 1. 6. Bygninger

5.2. Ve"ksteder og mllencle nmtericll

5.2.1. Verksteder for "ep"r"sjon og yedlikehold av ndlcndc mal,'riell 5.2.2. Det rullende jernbancmateriell .

5.2.3. Le"eringer av rullende jernbanemateriell 5.2.4. Bestillinger fl" rullende jernbanemateriell 5.3. Elektrotekniske anlegg

5.3. 1. Elektriske baneanlegg 5.3.2. Sikringsanlegg 5.3.3. S"akstrømsanlegg 5.3.4. Slerkstrømsanlegl,(

5.4. Drift og trafikk 5.4. l. TogOl'dningen

5.4.2. Uhell og ulykkestilfelle 5.4.3. Takstpolitikken 5.4.4. Person takstene 5.4.5. Godstakstene 5.4.6. Stalsbanenes bildrift 5.5. Administrasjon og personalc

5.5.1. Personalpolitikken

5.5.2. Antall personale og 114nnsutgifter til dette 5.5.3. L0nnsul\'iklingen

5.5.4. Pensjonister ..

5.5.5. Opplrcring og unden'isning 5.5.6. Sosiale ytelser n1\".

5.5.7. Sykcfnl\'æ,' og yrkesskadestatistikk 5.5.8. Velferdsarbeidet ..

5.6. Forråd

5.6. 1. Innkj0ps- og forråds"irksomheten 5.6.2. Utyidelser og forbedringer . 5.6.3. Pl"Oduksjon

5.6.4. Forsynings- og prisforholdene 5.6.5. Materialbeholdningene 6. Spesielle tabelloppstillinger

i-lide 13

14 14 14 16 22 22 24 25 27 27 28 28 31 31 31 33 33 33 33 36

37 37 37 39 39 40 40 40 42 44

45 45 45 46 47 47 48 51 51 52 52 54 55 56 56 56 59 59 59 59 60 60 64

(7)

Tabeller

1. Banenellet (distrikts\'is fordeling) .

2. Be\,ilgede beløp til ny- og reil1\'esteringer i ellerkrigstiden

3. Regnskapsførte (medgåtte) beløp til nyil1\'esteringer og fornyelser i 1959 og 1960 4. Totalo\'ersikt vedr. de økonomiske resultater

5. Underskudd på driften i årene 1940-50- H)59-60 6. Transportytelsel' pr. sysselsatt

7. Ut\'iklingen i Statsbanenes totale driftsutgifter m\·. siden 1949-50 8. Trafikkub'iklingen

9. Skinnenes "Idet· \'ed NSB.

10. Bestand a \. trekkraftaggregater Il. Antall aksler for person- og gods\'ogner

12. Aldersfordeling og antall gods- og persoll\'ogner pr. 1.1.61 13. Omkomne reisende og tjenestemenn mv.

14. Driftsresultat \'ed Statsbanenes bilrutedrift .

15. Driftsresultat \ed Statsbanenes godsutkjøringer og godsbilruter

16. Fast personale og stadig tjenestegjørende ekstrapersonale pr. 30.6.60 fordelt pit tjenestetid og alder

17. Gjennomsni ttlig an tall sysseIsa lte I tiden 1949-50-1959-60 18. Lønnsutviklingen "ed Statsbanene

19. Tilgang av pensjonister i 1050-60 20. A \'gang a\' pensjonister i 1959-60

21. Banenettet pr. 31.12.60 (spesifisert ptI banestrekninger (0\ersiktsb1l't»

22. Taps- og vinningskonto

23. Statsbanenes totale driftsinntekter 24. Statsbanenes totale driftsutgifter 25. Vognenes løp

26. Norske lokomoti\'ers og motol'\'ogners løp i km på egne og fremmede baner 27. Persontrafikken

28. Godstrafikk (målt i antall tonn) 29. Godstrafikk (målt i antall netlotonnkm)

30. Godstrafikk (transportmengde i tonn fraktgods i \'oglliaster fordelt på nuegrupper) 31. Utgifter til vedlikehold a\' bygllinger

32. Faktisk forbruk a\' dieselolje, kull og elektrisk ellergi 33. Utgifter til \'edlikehold a\' rullende materiell 34. Den elekU'ifiserte driftslengde i alt m. m.

35. Statsbanenes personale og lønn til dclte

36. Totale nnsutgifter i alt fordelt på de viktigste lønnsarter 37. De viktigste materialer og i'orbrukssaker (mengde og \'erdi)

Figurer

l. Ol'ganisasjonsplan for den seil trale administrasjon 2. Organisasjonsplan 1'01' den lokale administrasjon 3. Økonomiske resultater i etterkrigstiden 4. Underskudd i prosent a\' utgifter 5. Totalt ullderskudd i 1959-60 6. undel'skudd på driften i 1959-60

7. Totalt antall pel·sonale. Antall tonnkm og persollkm pr. antall sysselsatt 8. Statsbanenes totale driftsinntekter i 1959-60

9. Statsbanenes totale driftsutgifter i 1959-60 10. Verdisirkulasjonen \'ed NSB i 1959-60 11. Vognenes løp målt i antall akselkm 12. Antall togkm

13. Lokomoti\ers og motol'\'ogners løp

14. Ub'ildingen i transpOl'tytelsene for jernbane. bil og' fly 15. Tonnkm og' personkm pl'. sysselsatt og pr. km driftslengde

16. De forskjellige skinneprofiler og' hvor mange km spor de representerer 17. Skinnenes alder strekningen Oslo- Bergen ..

18. Antall komplette sikringsanlegg (bygget etter 1946)

19. Antall automatiske ycgbom- og \'egsignalanlegg (bygget elter 1946) 20. Sambandsutbyggingen \·ed NSB i årene 1054-1960

21. Antall omkomne og skadede \'ed uhell plano\'el'ganger 22. A n tall u hell i alt ved planoverganger

23. Totalt antall personale fordelt på l'agomnIdcr 34. Totale lønnsutgil'ler I'ordelt \'iktigste lønnsarter 25. Driftsu L\'algenes organisatoriske oppbygging

bide- 13 15 16 17

ID

20 23 29 32 37 39 39 45 50 50

51 52 53 54 54 64 65 66 67 68 68 68 68 69 69 69 70 70 70 71 71 72

8 O 17 18 18

ID

20 22 23 24 25 26 26 28 29 31 32 42 43 4:J 46 46 51 52 57

(8)

~SI3 er en forretningsmessig statsbedrift som lede.

il v Hovedst,vret for Sta tsbanene.

Ved Statsbanenes sentrale administrasjon (Ho\'ecl- styret for Statsbanene) Cl' elet 7 aHlelingel' SOIll hver ledes aven jernhanedirektØr.

Den daglige drift el' underlagt distriktsjefene de 8 jernbanedistrikter.

A\· særskilte organer nevner en Personal- og pen- sjonsnemnda. hvis medlemmer hestår av General- direktØren. 2 representanter (med varamenn) for den sentrale jern banead III in istrasjon (oppneynt ;w Kongen for 4 år), 2 representanter (med varamenn) for personalet (oppnevnt a v Kongen for 4 ~lr blant det dobbelte antall kanclida tel'. utpekt veel direkte aYStemming ay og blant de fast ansatte tjeneste- menn). - Personal- og peIlsjonsnemnda behandler saker angående ansettelser, forAytning og oppsigelse a v personalet. disiplinccrsaker sa mt saker ang~lende

innvilgning av avskjed. tilsUlelse av pensjon lllV.

Ho\'eelst~'ret for Statshanene el', hva den konstitu- sjonelle kontroll ang;'tr. unclerlagt Det Kgl. Sam- ferdselsdepartement. Bevilgninger til drift og anlegg gis for de en kelte drifts?! I' a y Stortinget. som også er tillagt den a\'gjørende myndighet pil en rekke andre viktige forvaltningsIllessige områder,

(9)

Innehavere av de forskiellige stillinger og verv ved den sentrale og lokale ledelse pr. 30. 6. 61.

1 - - - -

I

3 medlemmer (med personlige varamenn) som oppnevnes av Stortinget for 4 år av gangen.

Sekretær Andreas Wormdahl, Trondheim

Sekretær Inge ScheAo, Oslo

Bonde 010 Mølmen Lesja

HOVEDSTYRET

2 medlemmer (med personlige varamenn) som oppnevnes av Kongen for 4 år av gangen.

Fylkesmann Nils Handal, Lillehammer

Odelstingspresident Alv Kjøs, Elverum

- - - l

2 medlemmer (med varamenn) valgt for 4 år av gangen ved

direkte avstemming av og blant de fast ansatte

tjenestemenn ved Statsbanenes drift og anlegg.

Verksmester Arne Olsen, Oslo

Stikningsformann Klaus Kirknes, Steinkjer

HOVE DSTYR ETS FORMANN GENERALDIREKTØR

I

SENTRALADM INISTRASJON

Administrasjons- og

personalavdeli ngen Jernbanedirektør Leif Tveten Baneavdelingen - » - Thorstein Carlsen Drifts-og Trafikk-

avdelingen - » - Arvid Hofstad

Elektroavdelingen - » - Erik L. Norgren Forrådsavdelingen - »- Oscar Kaalstad

Maskinavdelingen - » - Conrad Birkeland

Økonomiavdelingen - » - Leif H. Skare Presse-og opplysnings-

kontoret Redaktør Tryggve Strøm

Yrkes- og velferdskontoret Velferdssjef Erling Kiil

Organisasjonsplanene ror SLalsbanenes senlrale og lokale admi- nisLrasjon er t.att inn i be,'eLningen på henholds"is side 8 og 9.

I

H. E. STOKKE

I

D I STRI KTSADM I N ISTRASJON

Oslo distrikt Distriktsjef Gunnar Teige Drammen distrikt - » - Arne Aamodt Hamar distrikt - » - lorentz Aos Trondheim distrikt - » - Odd Bakken Stavanger distrikt - » - John Thamseth Bergen distrikt - » - Fritz Poppe Jensen Kristiansand distrikt - »- Jahn Johnsen Narvik distrikt - H - Olav Trætteberg

(10)

Fig. m. 1. Organisasjo11splan fOT de11 se11tmle admi11istmsjon.

r--- ---, j---;

I HOVEDSTYRET I I PERSONAL-OG I I FOR NORGES I I PENSJONSNEMNDA I I STATSBANER 1---1 (5 MEDLEMMER) :

(8 MEDLEMMER) I

1--HOvEDDRIFTS - - -~

I UTVALGET FOR I

I I

GENERALDIREKTØR - - - I ST ATSBANENES I

I DRIFT I

I L _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ (RÅDGIVENDE) ~ I

JERNBANEDIREKTØR f---j SJEFINSPEKTØR ADMINISTRASJONSKONTORET

;:= ADMINISTRASJONS-

w -

KONTORSJEF PENSJONS- OG TRYGDEKONTORET

OG PERSONAL- SJEFINSPEKTØR PERSONALKONTORET JERNBANESKOlEN _I

AVDEliNGEN

- OVERINGENIØ,R_ - ALMINNELIG KONTOR JERNBANEDIREKTØR - SJEF-INGENiØR ANLEGGSKONTORET

;= - OVERARKITEKT - - ARKITEKTKONTORET

BANEAVDELINGEN - OVERINGENiØR - BRUKONTORET

~ SJEF. GEOTEKN. KONT. - GEOTEKNISK KONTOR f - - OVERINGENiØR - VEDLIKEHOLDSKONTORET

- AVDELINGSINGENiØR - - HOVEDSTYRETS MASKINSENTRAL

r-- OVERINSPEKTØR - - TRANSPORTKONTORET

JERNBANEDIREKTØR I---- KONTORSJEF 1 - GODSTRAFIKKONTORET- - - - -

r-- KONTORSJEF - - PERSONTRAFIKKONTORET

'= DRIFTS-OG I---- OVERINSPEKTØR - SIKKERHETSKONTORET KARMØYRUTA, HAUGESUND OG

I

TRAFIKK- 1- OVERINSPEKTØR - BILKONTORET STATSBANENES BIL TRANSPORT, OSLO AVDELINGEN I---- OBERSTlØYTNANT 1- MILITÆRKONTORET

LI

STATSBANENES REISEBYRA,

I

H

JERNBANEDIREKTØR - OSLO OG LONDON

OVERINGENiØR KONTORET FOR ElEKTRISKE BANER I

ELEKTRO- SJEF-INGENiØR SIGNAL-OG SVAKSTRØMSKONTORET J

AVDELINGEN

JERNBANEDIREKTØR e - KONTORSJEF - FORRADSKONTORET

r-q.

BILLETTFORVALTNING MV I

'= FORRADS- I - KONTORSJEF r-- INNKJØPSKONTORET ELEKTROLAGER I

AVDELINGEN I - LABORA TORI ESJ EF I---- KJEMISK LABORATORIUM I---- OVERINSPEKTØR I---- TRELAST- OG BRUKSKONTORET

\ STATSBANENES SAGBRUK OG

I---- OVERINGENiØR I---- TREKKRAFTKONTORET IMPREGNERINGSVERK

I

JERNBANEDIREKTØR r-- OVERINGENiØR r-- VOGN KONTORET

=

MASKINAVDELINGEN 1- SJEF-INGENiØR I---- VERKSTEDKONTORET

r-- OVERINGENiØR I---- ARBEIDSSTUDIER OG PLAN LEG ING

- KONTORSJEF -

-

BUDSJETT--OG REGNSKAPSKONTORET JERNBANEDIREKTØR

- -

KASSERER ~ HOVEDSTYRETS KASSE

- KONSULENT r-- HUllKORTKONTORET

~ ØKONOMI- - KONTORSJEF 1 - KALKULASJONSKONTORET

AVDELINGEN - ORGANISASJONSSJEF I - ORGANISASJONSKONTORET

- KONTORSJEF STATISTISK KONTOR

- KONTORSJEF r-- TRAFI KKONTROLLKONTORET

HREDAKTØR I PRESSE- OG OPPLYSNINGSKONTORET I

y VELFERDSJEF I YRKES-OG VELFERDSKONTORET I

(11)

Fig. TIT. 2. OTgan'isasjons]Jlall for den lokale adm,inistmsjoTl.

r--------~---,

i I I

I HOVEDSTYRET I PERSONAL -OG I

FOR NORGES : PENSJONSNEMNDA I

ST ATSBANER (5 MEDLEMMER) :

(8 MEDLEMMER) I

I _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ J

GENERALDIREKTØR

I

KONTORSJEF

J'--C

ADMINISTRASJONSKONTORET

FORRADSKONTORET I GODSBILRUTER I

DISTRIKTSJEF r----i OVERII"GENIØR 1 - BANEKONTORET

=

1---1 OVERINSPEKTØR - - DRIFTS· OG TRAFIKKONTORET

-

ri DRIFTSBESTYRER I ODAL·EIDSVOLLRUTA I

OSLO :-t DRIFTSBESTYRER I HØlANDSRUTENE 1

DISTRIKT Y DRIFTSBESTYRER I KONGSVINGERRUT. 1

---t KONTORSJEF

h.c

ADMINISTRASJONSKONTORET

DISTRIKTSJEF ~RADSKONTORET

lr8

HORTEN·TØNSBERG·LARVIK 1

=

DRAMMEN ---j OVERINGENiØR 1- BANEKONTORET KRØDERENRUTENE

DISTRIKT ----j OVERINSPEKTØR

r--

DRIFTS· OG TRAFIKKONTORET GODSBILRUTER 1

DRIFTSBESTYRER

J

[}AGEN"DALSRUTA

I

--1 KONTORSJEF

he

ADMINISTRASJONSKONTORET

DISTRIKTSJEF FORRADSKONTORET

=

HAMAR ----L OVERINGENiØR j - - BANEKONTORET

D!STRIKT ~I OVERINSPEKTØR

r -

DRIFTS· OG TRAFIKKONTORET r - - -LGODSBILRUTE

I

r---i DRIFTSBESTYRER ANDALSNES·ALESUN DRUT A I

I LC

I

KONTORSJEF ADMINISTRASJONSKONTORET

DISTRIKTSJEF FORRADSKONTORET

~ l - - j OVERINGENiØR 1 - BANEKONTORET

TRONDHEIM - - OVERINSPEKTØR 1 - DRIFTS· OG TRAFIKKONTORET DISTRIKT

I GODSUTKJØRING OG GODSBILRUTER!

f----l

DRIFTSBESTYRER

1 TRONDHEIMSRUTENE OG SELBU RUTA 1- INSPEKTØR .- ADM· OG TRAFIKKONTORET

DISTRIKTSJEF 1- MATERIALFORVALTER - FORRADSKONTORET

~ 1 - AVDELINGSINGENiØR , - BANEKONTORET STAVANGER r--- AVDELINGSINGENiØR

, -

VERKSTEDKONTORET

DISTRIKT 1- INSPEKTØR i - DRIFTSKONTORET

-L

ei

GODSUTKJØRING

r----l DRIFTSBESTYRER

I

ST AVANGERRUTENE

I

KONTORSJEF

I LC

ADMINISTRASJONSKONTORET

DISTRIKTSJEF FORRADSKONTORET

~ BERGEN ---I OVERINGENiØR

1 -

BANEKONTORET

DISTRIKT

--1 OVERINSPEKTØR J- DRIFTS· OG TRAFIKKONTORET

---1

GODSUTKJØRING OG GODSBILRUTERI

---1

KONTORSJEF

IL..C

ADMINISTRASJONSKONTORET

DISTRIKTSJEF FORRADSKONTORET

~ ---1 OVERINGENiØR 1- BANEKONTORET

KRISTIANSAND --1 OVERINGENiØR 1 - VERKSTEDKONTORET DISTRIKT

--1 OVERINSPEKTØR 1 - DRIFTS· OG TRAFIKKONTORET

---1

GODSUTKJØRING

:

- FØRSTESEKRETÆR 1 - ADMINISTRASJONSKONTORET DISTRIKTSJEF ' - MATERIALFORVALTER 1 - FORRADSKONTORET

~ NARVIK - - OVERINGENiØR 1 - BANEKONTORET

DISTRIKT 1- OVERINGENiØR r--- VERKSTEDKONTORET 1- OVERINSPEKTØR I - - - DRIFTS· OG TRAFIKKONTORET

I--- VERKSTEDBESTYRER i - VERKSTEDENE OSLO JERNB.DIREKTØR I - - - VERKSTEDBESTYRER 1 - VERKSTEDET GRORUD

c.= I--- VERKSTEDBESTYRER I - - VERKSTEDET SUNDLAND HOVEDSTYRETS

VERKSTEDBESTYRER VERKSTEDET HAMAR

MASKINAVDELING I- l -

i- VERKSTEDBESTYRER 1 - VERKSTEDET MARIENBORG

I - VERKSTEDBESTYRER I - - - VERKSTEDET KRONSTAD

9

(12)

NORGES STAT SBANER I TALL

DRlFTSLENGDEl Total

Kormalsporet ...... . .............. . Smalsporet ... .

Dobbeltsporet (normalsporet) Elek trifisert .......... .

SPORLEKGDEl HO\'edspor Sidespor

EKSPEDISJO~SSTEDERl

Stasjoner .... . Stoppesteder

I foldeplasser

PERSONALE

Jel'llbanedriften (gjennomsnitllig antall) ..

13ildl'iften (gjennomsnittlig !lntall) ..

INNTEKTER OG UTGIfTER I 1959-60

Utgifter.

Løpende driftsutgifter (drift. \'cdlikehold og administrasjon) Totale driftsutgifter (inkl. fOl'llyclsesi\\'setting og pensjonskassenes

underskudd)

Inntekter.

Totale inntekter . . . ....

Resultat.

Underskudd på driften ...... . . . . .

.

. . . . . . Totalt underskudd ... , ... . . . . . . .

.

. . . . . . . . .

lNNTEKTER OG UTGIFTER I HALVÅRSTERMINEN 1.7-31.12.60

Utgifter.

Løpende driftsutgifter ........ , ...................... . Totale driftsutgifter

luntekter.

Totale inntekter

Resultat.

Underskudd på driften Totalt underskudd

1 Pr. 30. juni.

Bt'gn:-:kap

53;',A 60+.1

H.5.0

HBJ) I !)8.~

:280,5

318.:~

2.57.0

23.5 61,3

HlId~j('tt

;'+0,8 606.ii

+23.3

l 17.:'i 183.2

277.2 312.0

2+3.0

:3+.2 6!l.0

km km km km km

km km

antall antall antall

1958- 59 4415 4227 Il5 73 1.529

44%

1093

484 94 872

2+ ii14 782

Alle beløp i mill. kroner.

1959- 60 4415 4227 115 73 1585

+ 495 1091

+76 93 879

23600 821

:'Ikr ('Illi hud:-:j. (+) }lrr PllIl fOIT. rt'gnsk.år (+) _'lindre ('1111 hud,"ij. -:- :'Ilindre C1111 fOIT. rrgnsk.år-+-

liA

2A

22,6

-:-28,0 -'-2.5.0

3.3 6.3

14.0

-'- 10.7 7.7

34.0 .5,3

20,1

13,9 -:-14.8

8.2 12.4

31.6

-:-23 .. ~

-:-] 9,2

(13)

~

~ o DDODOOD~

. _-

~

){J fiL

l Pr. 30. juni.

Ekskl. malm Ofotbanen.

TREKKRAFTMATERIELL (normalsporet?

Damplokomoli"er ........... . Elektriske lokomoti,'er ' .......... . Diesellokomoliver

Elek ll'iskc molorvogner FOl'bren n i ngsmo lorvogner

VOG NMATERIELL (normalsporet)l

antall antall antall antall antall

Person-, post- og konduklyin'ogner (antall aksler) .. Gods"ogner, ekskl. ,'ogner lil internt bruk (anl. aksler)

TOGKILOMETER (i millioner)

Hurtigtog, pel'sonlog og forstadstog ... . Blandet log og godstog (ekskl. malmtog) ........ .

VOGNAKSELKILOMETER (i millioner)

Person-, post- og kond.vogner (normalt og smalt spor) Goc!s,'ogner, normalt og small spor (ekskl. malm-

vogner Ofotbanen) .. . ................... . Malnl\'ogner. Ofotbanen ... .

PERSONTRAFIKK

An tall reiser ............. . mill.

Personkilomeler ............. . mill.

Personkm (basis 1949-50 = 100) ... .

Personkm pr. km dl'iftslengde ....... . tusen Gjennomsniltlig reiselengde .. . km

GODSTRAFIKK

Antall lonn (inkl. malm Ofolbanen) tusen Anlall lonn malnl Ofotbanen . , tusen Tonnlon2 ... . ......... mill.

Tonnkn. (basis 1949-50 = 100)2

Tonnkm pr. km drirtslengde2 ... . . . .

.

. . . . tuser.

1958- 59 292 14+

2!) 96 88

473:2 2-1-861

:24,4 8.3

31.

363 60.6

41,3 726 113 391 41,R

14579 9353 1024 98 232

Ill.5U- 60 216 145 :28 H6 8R

4720 24 652

25.0 R •• S

331 384 74..5

41,H 752 lli';

:3ll7 41.8

17 171 Il 668

l 091

104 247

(14)

HOVEDTALL FOR UTVIKLINGEN I NSB ' S DRIFT OG ØKONOMI1949-S0-19S9-60 Tollene omfatte r ikke bildrift

Okning (+) ~('dgallg -:- 1949·50 - IOfi-t-r)5

Ol,ning (+) Sedgang -:- 19~n-50 - 1959-60

Bane/el/gde_

1. Driftslengde (km) 2. Hem,- elek trifisert (km)

Driftsytelser.

3. Togkm hurLiglog. person lop; og forsladstog (milL) 4. Togkm blandet top; og godstog (milL)

5. Akselkm pel·son-. post- og konduktør\'ogner1 (milL) 6. Akselkm gods\'og'ner1 (ekskl. malrn Ofotbanen (milL)

Trafikkytelser.

7. Personkm (milL) . . . . .

.

. .

8. Antall reiser (milL) ......

9. Tonnkm (ekskl. mahn Ofotbanen) (milL)

10. Tonn (ekskL Inalnl Ofotbanen) (tusen) .. ... ...

Inntekter (mill. kr.).

11. Persontrafikk . •.. _. _'o·

12. Godstrafikk ...

13. Totalc inntekter av jel'llhancorift

Utgifter (mill. kr.).

14. Løpende driftsutgifter (jel'llhanedriften)

Resultat (mill. kr.).

15. Underskudd

1'"

driften (jernbancd riften) ..... 16. Totalt regnskapsnJessig undersklIdd (jcl'Ilbanedriften)

1 i. Investeringer (mill. kr.)5 . . . . . .

Totalt personale (jel'llbanedriflen).

18. Gjennomsnilllig antall personale . . . . .

.

. . . 19. LØnnsutgiftel·2 ( tusen kr.) ...

20. Alldre personalutgirter ekskL pensjonsu tg. (tllsen kr.)3 21. Pensjonsu tp;iftel' (tusen kr.)'1

22. Totale personalutgi rter (tusen kr_l . . . . 23. Gjennomsnittlige pel'sonalutgifter pr. maJln (kr.)

I Kormalt og smalt spor.

1949-50

4379 91l

l7,9 8,.1 278 341)

I ;3"27 3D.7 104!) .5 7.~0

133 13."

283

304

21 -l-l fl.5.3

2678"

212 S!l! :2 OR4 7324 222 2nO 8300

4379 1238

:23,0 8,4 30:2 366

1624 39,7 1078 I) 898

li;6 :W4 37H

40:,

:26 71

13MI

-1-

I 26767 307 836 .l 567 12242 324645 12 100

I absolutte tall

O 327

.5.1 0.3 :24 :21

!)7 O 2!) 14H

23 6!) 96

101

5 30

4R,7

18 9494ii :2 483 4-ØlR l 02 31).~

380U

In

"

O 36

28 -le

!) ti

6 O 3 3

L7

[)(

34

:~:l

:24

n

1)7,1

45

!lD 67 46 46

1959-60

4415 1585

:24,7 8.5. 330 3R4

I 72!) 38.3 109.5 .5504

171) 218 419

:)l0

!JI 166

17fL6

2:{ 600 3HI) 144 14 I) 15 :,3 707 4;,3366 19200

I ah~ollltt('

tall

36 674

6,8 0.4 .52 39

202 1.4 46 --;-246

42 83 136

206

70 115

!J-l,3

--:-3185 172253 12431 46383 23\ 076 10900

2 :Merk at oppgaven også omfatter lønnsutgifter til bl. a. il1\-esteringsarbeider som personalet ulf,lrer op; som ikke belastes regn- sk.apet som driftsutgift. Dcrimot er NSB's arbeidsgi"erandel i pensjonsinnskuddet ikke medrcgnet.

a OmfaLLer utgifter (ekskL lønn) til pel'sonal- og "elferdsrom, flytningsg-odlgjØrelse, kompensasjonstillcgg. Statsbanenes bidrag til oA'entlige trygder, Statsbancnes bidmg til jernbanepel'sonalets sykckasser, Statsbanenes %-refllsjoll HY aldel'sU'ygd- og uføre- tryp;dpremie for tjenestemenn samt bedriftslegeordning og andre ,·e1fenlsutgiftcl·.

·1 AI'beidsgivel'bidrag til pensjollskassen og pensjonsl-ulssenes underskudd.

Omfatter avsetting til fornyclscsfondet og be,-ilgede ill"csteringer "ed driftsbanene samt '-ed jernhancanlegg og elektrifiserings- anlcgg (Statsbanenes kapitler).

1%

7-l-

38 I) 19 Il

13 3.1) 4 4

32 61 48

68

333 :280

1l0.6

12 ::-il 1)6!]

633 104- 131

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Med utgangspunkt i dagens kjørehastighet på 80 km/h for 22,5 tonn aksellast kan beregnes økningen i den kjøredynamiske kraft ved økning av hastighet til 90 km/ho..

Tabell 1 nedenfor viser antall studenter i utlandet ved årsskiftet 1959 - 60 fordelt etter studieland' og studiets begynnertidspunkt.. - Norske medisinstuderende

til redskaper, fartøy eller annet vedrørende fisket, kan fiskerinemnda etter søknad foreta en nærmere vurdering av den inntekt som skal legges til grunn ved

Fartøyer som har innklarert fangst, fordelt etter lengde og maskinens størrelse i 1959.. Antall dyr

I samarbeid med stedets avdeling av folkeakademiet har eleven e dessuten hatt adgang til gratis å overvære følgende foredrag som alle er blitt holdt i

Søkere opptatt frem. Gjennomsnittsalderen for elevene på motorpasserkursene var 21 år, på navigasjonskurset 21 år og på kokk-kursene 22 år. Sunnhetstilstanden ved

Det tyder også på at antall punkter som det beregnes standardavvik på er tilstrekkelig selv i 60 km/t.. To målinger i ulik hastighet med

Andelen drepte eller hardt skadde er lavere for veger med fartsgrense opp til 60 km/t og for veger med fartsgrense 90 km/t eller høyere enn for veger med andre