Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning

(1)

1

Nærmere om utvelgelseskriteriene og

vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning

Under gjennomgås de seks kriteriene som har blitt benyttet i utvelgelsen av landlevende planter som er ført opp på liste IV (organismer som det er forbudt å sette ut og omsette), som en utdyping av omtalen i høringsnotatet (kapittel 8.1). Alle kriteriene må være oppfylt for at plantearten skal bli oppført på forbudslista. Til sammen foreslås det omsetnings- og utsettingsforbud mot 36 arter som etter direktoratets vurdering

representerer en så stor risiko for skade at forbud anses nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf. naturmangfoldloven § 30 andre ledd. I utvelgelsen har følgende kriterier blitt benyttet:

Kriterier for oppføring på nasjonal forbudsliste

1. Plantearten må utgjøre svært høy økologisk risiko i henhold til Artsdatabankens risikovurdering Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012 eller planten må være vurdert til å utgjøre like høy risiko i tilsvarende økologiske risikovurderinger.

Totalt 70¹ landlevende planter er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko i Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012.

2. Plantearten må ha en pågående utilsiktet spredning fra private hager.

Av de 70 landlevende plantearter som er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko er det 15 planter som ikke spres fra private hager i følge Artsdatabanken. Det er følgelig 55 landlevende plantearter som innfrir kriterium 1 og 2.

3. Det må kunne antas, eller foreligge informasjon om, at planten utgjør risiko for skade på biologisk mangfold ved utsetting i en betydelig del av det geografiske området der planten kan plantes og overleve, eller det må kunne antas, eller foreligge informasjon om, at en betydelig andel av utsettingene av planten utgjør risiko for skade på biologisk mangfold.

1 Filtarve og sølvarve er av Artsdatabanken risikovurdert under ett, slik at antall landlevende planter i risikokategori svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens kilder er 69.

(2)

2

Av de 55 landlevende planter som tilfredsstiller krav 1 og 2 er det sju planter som ikke tilfredsstiller kriterium 3. 48 planter tilfredsstiller dermed kriterium 1-3.

4. Spredningen av plantearten fra private hager må forekomme hyppig, eller arten regnes som en dørstokkart i henhold til Artsdatabankens definisjon², eller

planten er registrert forvillet og etablert i landet, med varig effekt, i løpet av de siste 50 år.

Åtte landlevende planter av de 48 plantearter som tilfredsstiller kriterium 1-3 tilfredsstiller ikke kriterium 4. Til sammen er det følgelig 40 plantearter som oppfyller kriterium 1-4.

5. Konsekvensene av et forbud må ikke være så store at det ut fra en helhetsvurdering må anses som urimelig.

Av de 40 landlevende plantearter som tilfredsstiller kriterium 1-4 er det tre plantearter som er vurdert til ikke å innfri kriterium 5. Dette gjelder matgrasløk (Allium schoenoprasum sp. schoenoprasum), hagerips (Ribes rubrum) og eple (Malus x domestica). Totalt er det dermed 37 planter som innfrir kriterium 1-5.

6. Plantearten må ikke være forbudt etter annet regelverk.

Én plante innfrir ikke kriterium 6. Dette er bulkemispel (Cotoneaster bullatus). Det er dermed 36 planter som tilfredsstiller kriterium 1-6 og følgelig er oppført på liste IV (organismer som det er forbudt å sette ut og omsette).

Nærmere om kriterium 1 («svært høy økologisk risiko»)

Forbud mot utsetting og omsetning av en art krever at forbudet anses som nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. Miljødirektoratet har vurdert det slik at risikonivået som hovedregel bør være på nivå med kategorien svært høy

økologisk risiko i Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 for at dette kravet skal være innfridd. Dette er arter som både har betydelig økologisk effekt og samtidig et betydelig invasjonspotensiale.

Utsetting av arter i kategorien høy økologisk risiko og lavere risikokategorier kan medføre en ikke uvesentlig risiko, men risikoen er ikke vurdert til å være høy nok til at det er nødvendig å kreve et forbud mot utsetting og omsetning. Utsetting av arter i lavere

risikokategorier enn svært høy risiko kan imidlertid likevel kreve tillatelse i en del tilfeller, jf. høringsnotatet kapittel 8.1.

2 Det finnes to ulike grupper dørstokkarter. 1) Arter som er fremmede i våre naboland og som kan etablere seg i Norge via sekundær introduksjon. 2) Arter som det er sannsynlig at vil kunne spres til Norge via menneskeskapte vektorer med evne til etablering i naturmiljø ila. et 50 års perspektiv, men som (foreløpig) ikke er etablert i naturmiljø. Les ev. mer om dørstokkarter i Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012.

(3)

3

Nærmere om kriterium 2 (pågående utilsiktet spredning fra hager)

Arter som blir spredt via andre spredningsveier enn utilsiktet spredning fra private hager, eller arter med opphørt utilsiktet spredning fra private hager, innfrir ikke kriterium 2.

Begrunnelsen for fokuset på spredning fra private hager er at aktsomhetskravene i forskriften er strengere for profesjonelle aktører enn for private hageeiere, og at det i mange tilfeller vil kreves tillatelse fra profesjonelle aktører som ønsker å sette ut fremmede planter som kan medføre miljørisiko. Det kreves ikke tillatelse ved utsetting i private hager selv for planter som kan medføre svært høy risiko, og det er derfor spesielt behov for å forby omsetning og utsetting av skadelige arter som sprer seg fra private hager.

Arter som ikke innfrir kriterium 2 er bl.a. arter som spres til naturmiljø ved at de forekommer som «blindpassasjer» i transporter av f.eks. korn eller frøblandinger.

Spredningen av denne typen planter til naturmiljø skyldes dermed ikke bevisst omsetning og såing/utplanting, og direktoratet anser derfor at et forbud mot utsetting og omsetning av slike arter som lite hensiktsmessig. Eksempler på arter som spres via utilsiktede

introduksjoner er engryllik (Achillea nobilis) og ugrasmjølke (Epilobium cilliatum cilliatum).

Mongolspringfrø (Impatiens parviflora) er et eksempel på en art som i tidligere har spredd seg fra private hager, men som likevel ikke tilfredsstiller kriterium 2 da denne spredningen har opphørt.

Nærmere om kriterium 3 (et betydelig omfang av risiko)

Kriterium 3 ivaretar at artens risiko skal være av et visst omfang for at et nasjonalt omsetnings- og utsettingsforbud av arten skal være nødvendig. For at en planteart skal innfri kriterium 3 må utsetting av planten utgjøre risiko i en betydelig andel av det geografiske området planten kan plantes og overleve, eller en betydelig andel av totalt antall utsettinger av planten må utgjøre miljørisiko.

Selv om artene i kategorien svært høy økologisk risiko i følge Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012 er «faktiske eller potensielle økologiske skadegjørere og har potensiale til å etablere seg over store områder», har Miljødirektoratet vurdert det slik at det må forutsettes et betydelig omfang av den effekten en fortsatt utplanting kan medføre for at arten skal kunne sies å medføre «vesentlige uheldige følger for det biologiske

mangfold» og dermed være forbudt i hele landet.

Dersom risikoens omfang ikke er stor nok vil det etter direktoratets vurdering ikke være nødvendig å innføre forbud mot utsetting og omsetning. Det vil for eksempel være unødvendig å forby utsetting i hele landet av en art som bare utgjør en økologisk risiko i ett fylke. Flere av artene i kategorien svært høy økologisk risiko tilfredsstiller ikke dette kriteriet og blir derfor ikke ført opp på forbudslisten.

(4)

4

For å vurdere om den fremmede plantearten utgjør risiko i en betydelig del av det

geografiske området der den kan plantes og overleve, er det tatt utgangspunkt i plantens herdighet og herdighetssonekart. En arts herdighet blir definert med verdier på en skala fra 1-8. Arter med herdighet 1 krever så varmt klima at de i utgangspunktet ikke anbefales utplantet i Norge, mens arter med herdighet 8 kan vokse og overleve i et kaldere klima, og kan plantes nord til Finnmark. Overlappet mellom områdene der planten kan plantes og overleve, og områdene med naturverdier som primært trues av arten, anses som området der den fremmede plantearten utgjør størst risiko for skade på biologisk mangfold. At en planteart utgjør risiko i en betydelig del av det geografiske området der den kan plantes og overleve innebærer at risikoen må være tilstede i om lag halvparten av de fylkene der disse forholdene er tilstede.

Det er både fordeler og ulemper med å bruke risiko i fylker som kriterium. I dette

delkriteriet blir eksempelvis fylker som Finnmark og Hordaland gitt lik vekting, selv om det er store forskjeller i bl.a. folkemengde og biologisk mangfold. Norge er et langstrakt land med forskjeller både fra nord til sør, fra kyst til innland og fra hav til fjell. Det er også store forskjeller mellom fylker både med hensyn på areal og innbyggertall. Fylker som enhet ble blant annet valgt på grunn av at mange av de kildene som er lagt til grunn i vurdereringene oppgir forekomst i fylker som en enhet, eksempelvis i Norsk rødliste for naturtyper 2011, Norsk rødliste for arter 2010 og Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012.

For eksempel kan en fremmed planteart utgjøre svært høy økologisk risiko på grunn av at den overfører gener, gjennom introgressiv³ hybridisering⁴, til en stedegen art. Dersom den fremmede plantearten har en høy herdighet, eksempelvis en verdi på 8, vil plantearten normalt kunne plantes og overleve i alle av landets fylker. Hvis den fremmede plantearten kan overføre gener til en vanlig stedegen art som vokser eksempelvis i alle av landets fylker med unntak av Finnmark og Troms, vil området der den fremmede plantearten utgjør risiko for skade på biologisk mangfold utgjøre en betydelig del av området den fremmede arten kan plantes og overleve. Den fremmede plantearten innfrir dermed kriterium 3.

For å ivareta forskjellene i befolkningstetthet mellom fylker, er et kriterium som tar utgangspunkt i innbyggertall lagt til grunn. Her har vi benyttet innbyggertall som en

indikasjon på antall utsettinger i hager. I dette delkriteriet vil eksempelvis Hordaland fylke tillegges mye mer vekt enn Finnmark med hensyn på risiko. En fremmed planteart som utgjør risiko i et mindre antall fylker vil likevel kunne inngå i forbudslisten dersom området der den fremmede plantearten utgjør risiko har halvparten eller mer av innbyggerne i

3 Introgresjon defineres av Artsdatabanken som overføring av genetisk materiale mellom arter, f.eks. ved hybridisering mellom en fremmed og en stedegen art med etterfølgende tilbakekrysning mellom hybrid og den berørte stedegne arten.

4 Hybridisering defineres av Artsdatabanken som en krysning mellom to arter som resulterer i levedyktig avkom (hybrider); hybridisering mellom fremmede og stedegne arter er en trussel mot det stedegne genetiske mangfoldet hvis det fører til introgresjon.

(5)

5

området hvor den fremmede plantearten kan plantes og overleve. Vi har ikke informasjon som tydelig viser at det er en sammenheng mellom innbyggertall og antall utsettinger av en planteart i hager, men vi har likevel vurdert det slik at det er grunn til å anta at det til en viss grad foreligger en slik sammenheng.

Eksempel på en art som ikke innfrir kriterium 3 er arten alperanke (Clematis alpina).

Alperanke er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko i hovedsak på grunn av at den kan hybridisere introgressivt med den nært truede arten skogranke (Clematis sibirica). Til tross for at alperanke oppgis med en herdighet på 6 i innlandstrøk, som innebærer at den kan plantes og overleve i store deler av landet, utgjør ikke arten en risiko i et betydelig område av det området hvor den kan plantes og overleve. Dette skyldes at skogranke som den kan hybridisere med kun finnes i Oppland fylke.

I slike tilfeller, der en fremmed planteart truer svært små forekomster av viktige naturverdier, vil andre virkemidler som informasjonstiltak og aktsomhetskrav være mer hensiktsmessige. Ved utsettinger som ikke foregår i private hager, vil utplanting dessuten kunne utløse krav om tillatelse.

Det er videre antatt at en arts herdighet representerer den klimatiske minimumsgrensen for hvor den fremmede plantearten kan plantes og overleve. Arter som eksempelvis er oppført med herdighetsverdi på 8 vil kunne plantes og overleve i deler av landet som er innenfor herdighetssone 5. For noen fremmede plantearter er det oppgitt ulike verdier herdighet i ulike kilder, mens andre fremmede plantearter står oppført med to ulike verdier for herdighet, én for innlandsstrøk og én for kyststrøk. I begge tilfellene er artens laveste verdi for herdighet benyttet i vurderingen. Vilkårene for vekst og overvintring varierer sterkt over små avstander og med lokale variasjoner. Det kan dermed være mulig å lykkes med en plante som i utgangspunktet har en herdighet på 4 i områder som i

herdighetssoneinndelingen står oppgitt med herdighet 5. Dette forholdet er ikke ivaretatt i vurderingen av hvor de fremmede plantearter kan plantes og overleve.

Nærmere om kriterium 4 (hyppig spredning fra private hager)

Direktoratet vurderer det slik at forbudslistene i utgangspunktet kun bør omfatte arter som i dag spres hyppig fra private hager, såfremt arten ikke er en dørstokkart eller nylig er etablert i naturmiljø.

Kriteriet om hyppig spredning fra private hager medfører at de arter som ikke spres fra private hager til naturmiljø i særlig grad, men har mange pågående spredningsvektorer som bidrar i ulik grad til spredning i naturmiljø, ikke innfrir kriterium 4.

Kriteriet om hyppig spredning fra hager gjelder ikke for dørstokkarter og arter som relativt nylig har forvillet seg i naturmiljø. Både dørstokkarter og plantearter som viser stort spredningspotensiale og store økologiske effekter, men som ikke har vært i handelen lenge nok til at de er forvillet fra private hager til naturmiljø i særlig grad innfrir kriterium 4.

(6)

6

Forbud vil være et hensiktsmessig tiltak å iverksette før skadene på det biologiske mangfold blir for store.

Nærmere om kriterium 5 (ikke urimelig forbud)

Arter som ut i fra en helhetsvurdering vurderes å ha så stor samfunnsnytte at et forbud må anses som urimelig innfrir ikke kriterium 5. I vurderingen av hvilke arter som ikke bør forbys fordi et forbud må anses som urimelig, har direktoratet vektlagt plantens nytteverdi og i hvilken grad næringer vil bli spesielt negativt påvirket av et eventuelt forbud, jf.

naturmangfoldloven § 14.

De 40 artene som innfrir kriteriene 1-4 er de fremmede planteartene som vurderes å ha størst negativ effekt på landets biologiske mangfold. Miljødirektoratet har lagt til grunn at det derfor bør være tungtveiende grunner til at andre samfunnsinteresser skal veie tyngre enn hensynet til biologisk mangfold når det gjelder disse artene.

Plantenes nytteverdi og økonomiske verdi for næringer har blitt vektlagt i vurderingen.

Planter som benyttes i matproduksjon er spesielt vektlagt. For noen busker og trær som innfrir kriterium 5 vil det kunne ta tid å dyrke frem gode erstatninger. For å imøtekomme dette foreslås utsatt ikrafttredelse for de fleste busker og trær jf. § 37 i forskriften som foreslås forbudt.

Som grunnlag for å vurdere økonomiske konsekvenser ved et forbud av den enkelte planteart er det innhentet tall på årlig omsetning av 36 av de 40 artene som innfrir kriteriene 1-4. Slike opplysninger er innhentet fra Plantasjen, Hageland, Mester Grønn, BoGrønt Rom og Hagemiljø samt 40 planteskoler og gartnerier. Artene som innfrir kriteriene, men som direktoratet ikke har estimert årlig salgsverdi for er sølvarve, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og hageeple. Salgsverdien til de øvrige artene er estimater oppgitt av bransjen selv, og må derfor forstås som en indikasjon på bransjens omsetning av disse. Merk at det kan være hagesentre, gartnerier eller planteskoler som ikke har fått forespørselen eller som ikke har svart.

Estimat fra undersøkelsen viser at ni av de 36 artene det er innhentet informasjon om salgsverdi for, omsettes i svært liten grad. Dette gjelder arter som blomstermispel, gullregn, slireknearter og kjempespringfrø. Undersøkelsen indikerer også at 26 av de 36 plantene har en forholdsvis lav samlet årlig omsetning hos de som ble spurt (årlig salgsverdi under 500 000 kr eks. mva.) og at 21 av de 36 plantene har en estimert årlig salgsverdi under 150 000 kr eks. mva.⁵.

En del arter som innfrir kriteriene 1-4 oppgis å ha en relativt høy årlig salgsverdi.

Eksempelvis indikerer estimat fra undersøkelsen at 8 av de 36 aktuelle plantene har en samlet årlig omsetning på over en million kroner hos de hagesentre, gartnerier og

5 Summert salgsverdi (import og norsk produksjon) fra estimat innhentet fra 40 planteskoler og gartneri, Hageland, Bo Grønt Rom og Hagemiljø, Plantasjen og Mester Grønn.

(7)

7

planteskoler som ble spurt. Dette gjelder eksempelvis blankmispel, taggblåhegg og gravmyrt. Blankmispel omsettes i størst grad med en årlig omsetning hos hagesentre, planteskoler og gartnerier på ca. 14 millioner kr. eks. mva.

Et forbud mot arter som i stor grad importeres har mindre konsekvenser for

planteskolenæringen i Norge enn et forbud mot arter som i stor grad er norskprodusert.

Tall fra undersøkelsen viser at import står for en relativt stor andel av de solgte plantene og en mindre andel kjøpes inn fra norske produsenter. Undersøkelsen tyder på at 27 av de 36 plantene som var inkludert i undersøkelsen er i salg i større eller mindre grad.

Eksempelvis har åtte av 27 plantene en importandel over ca. 50 % av salgsverdi.

Kanadagullris, prydstorklokke og hagelupin er i følge estimatene fra bransjen nesten utelukkende importvarer.

Med bakgrunn i estimatene fra undersøkelsen er det grunn til å anta at syv av de 27 plantene har en importandel under 30 %. Eksempler på arter der andelen av norsk produksjon er høy er blankmispel, blåhegg og hagerips. Hver av disse artene har en årlig salgsverdi hos planteskoler og gartneri over 1 million kroner. eks. mva.

For tre av de 40 artene som oppfyller kriteriene 1-4 anser Miljødirektoratet at et forbud mot omsetning og utsetting er urimelig både for næringsliv og private hageeiere.

Direktoratet vurderer at eple, rips og matgrasløk ikke innfrir kriterium 5 pga. nytteverdi for matproduksjon samt at det ikke finnes gode erstatningsarter. For arter som i hovedsak benyttes til prydformål mener direktoratet at hensynet til det biologiske mangfold må veie tyngre enn plantenes økonomiske verdi, selv om en del arter oppgis å ha en relativt høy samlet årlig salgsverdi.

Nærmere om kriterium 6 (ikke forbudt etter annet regelverk)

Arter som er forbudt etter andre regelverk innfrir ikke kriterium 6. Bulkemispel

(Cotoneaster bullatus) innfrir ikke kriterium 6 ettersom arten er forbudt å plante eller omsette etter forskrift om planter og planteskadegjørere under matloven. Årsaken til forbudet er at planten er vektor for sykdommen pærebrann på ville og dyrkete frukttrær.

Direktoratet mener at risiko for skade på biologisk mangfold er tilstrekkelig ivaretatt med forbudet etter forskrift om plantehelse, slik at forbud etter forskrift om fremmede

organismer ikke er nødvendig.

Bruk av litteratur

For å velge ut arter etter kriteriene er ulike kilder blitt brukt. Artsdatabankens Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012 og Artsdatabankens nettbaserte database om fremmede arter Søk i fremmede arter er blitt benyttet som primærkilde. I databasen finner man informasjon tilsvarende det som finnes i Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012 samt tilleggsinformasjon som blant annet kriteriedokumentasjonen for risikovurderingen av de ulike arter.

Norsk rødliste for naturtyper 2011 er blitt benyttet i vurderingen av det geografiske omfanget av enkelte plantearters risiko ettersom det har vært nødvendig å kjenne til

(8)

8

forekomst av sjeldne eller truede naturtyper i de ulike fylker. Norsk rødliste for arter 2010 har blitt benyttet for å kjenne til forekomst av truede arter i de ulike fylker. Lid og Lids Norsk flora (2007) og Artsdatabankens Artskart har blitt benyttet for å finne informasjon om stedegne arters utbredelse. For å kjenne til i hvilke fylker de ulike fremmede

plantearter kan plantes og overleve er Hageselskapets sortsliste (2005) blitt brukt, med supplerende informasjon i Simon, Becker og Nickig Cappelens store hagebok (1997).

Innbyggertall for de ulike fylker er hentet fra Wikipedia og er fra 2012.

(9)

9

Vurdering av fremmede plantearter med tanke på et nasjonalt utsettings- og omsetningsforbud

De fremmede planteartene som innfrir kriteriene over er presentert i den etterfølgende vurderingen. Dette er arter som er oppført i forskriftens vedlegg IV (organismer som det er forbudt å sette ut og omsette).

Vurdering av platanlønn (Acer pseudoplatanus)

Artens økologiske risiko

Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er et tre som stammer fra Sør- og Mellom-Europa.

Platanlønn selvbestøvende, har lav frømodningsalder og stor frøproduksjon. Arten er funnet etablert i naturmiljø i alle fylker til og med Nord-Trøndelag, mens den har spredte forekomster i Nordland og i Troms [1, 2].

Platanlønn er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko for biologisk mangfold i hovedsak på grunn av at arten påvirker truede arter eller nøkkelarter og øvrige stedegne arter negativt, samt at arten kan medføre tilstandsendringer i den sårbare naturtypen kulturmarkseng [1-3].

Platanlønn har evne til å invadere områder som er utsatt for forstyrrelse. I slike områder kan platanlønn danne bestander, og bli lokalt dominerende på naturtyper med et naturlig forstyrrelsesregime og kulturmark med liten eller avsluttet hevd. Effekter i skog skyldes at arten ofte inntar områder med et stort antall individ og dermed forekommer med stor biomasse. Dette endrer strøfallet⁶ og fortrenger stedegne arter som er verter for sårbare og rødlistede sopper. Virkninger av platanlønns strøfall på jordkjemi, andre organismer (for eksempel sopp) og undervegetasjon er ikke dokumentert i Norge [1, 2].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Platanlønn er et tre som kan benyttes til leplanting, i veianlegg, som parktre og tuntre.

Platanlønn tåler kystklima bedre enn andre lønnearter [4].

Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes platanlønn for ca. 100 000 kroner (eks.

mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier en årlig omsetning på ca. 200 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er forbundet med en del usikkerhet, og de bør følgelig kun betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens

omsetning av arten. Summene er avrundet til nærmeste 100 000 kr.

6 Strøfall er oppsamlede rester av dødt plantemateriale som befinner seg på jordoverflaten.

(10)

10

Samlet vurdering

Platanlønn spres i følge Artsdatabanken hyppig fra private hager, og er nå spredd til naturmiljøet i alle landets fylker med unntak av Finnmark. Platanlønn utgjør svært høy økologisk risiko blant annet på grunn av sin negative påvirkning på stedegne arter i de områdene den spres til. Den medfører også tilstandsendringer i den sårbare naturtypen kulturmarkseng som finnes i alle landets fylker. Ettersom planten truer stedegne arter i områdene der den kan plantes og overleve, samt at den truer nevnte naturtype som finnes over hele landet, vil planting av artene i alle fylker den kan overleve medføre en risiko for skade på biologisk mangfold. Arten utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfold i en betydelig del av landet den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3.

Hageeiere som ønsker å benytte planten i egen hage, anleggsgartnere og

landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt, samt eiere av og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten.

Det er knyttet en så stor økologisk risiko til platanlønn at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet, for eksempel informasjonstiltak og

bekjempelsestiltak, alene ikke anses som tilstrekkelige. Platanlønn er en art som det i dag gjøres tiltak for å bekjempe. Ettersom dette er en plante som omsettes og plantes i dag, vil et forbud på sikt kunne minske behovet for bekjempelsestiltak.

De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener derfor et forbud mot utsetting og omsetning av platanlønn er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf.

naturmangfoldloven § 30 andre ledd. I tillegg er virkemidler som bekjempelse og informasjon viktige for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljøet.

Platanlønn ble satt i den høyeste risikokategorien i Artsdatabankens Norsk svarteliste 2007, og ble foreslått forbudt i forskriftsutkast som ble sendt på høring i 2010. Følgelig har hagebransjen etter direktoratets syn fått tilstrekkelig tid til å tilpasse seg, og det foreslås derfor ikke utsatt ikrafttredelse for omsetningsforbudet for denne arten.

Vurdering av taggblåhegg (Amelanchier alnifolia)

Artens økologiske risiko

Taggblåhegg (Amelanchier alnifolia), også kalt heggsøtmispel [4], er en busk fra Nord- Amerika. Formeringssystemet til arten er ikke kjent, men mange av artens slektninger har aseksuell frøproduksjon som gir høy og regelmessig fruktsetting. Fruktene er ettertraktet

(11)

11

av fugl som sprer frøene over store avstander. Arten er funnet spredt i Akershus og Buskerud. Den er foreløpig ikke plantet mye ut og har ennå en begrenset utbredelse i landet, men den store forvillings- og etableringsevnen medfører risiko for videre spredning til naturmiljø i tiden fremover [1, 2].

Taggblåhegg invaderer særlig baserike naturtyper som blant annet den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone og kalkfuruskog. Arten kan fortrenge stedegne busker, skape busksjikt dette ikke finnes naturlig, og forstyrre den naturlige balansen mellom stedegne busker med saftige frukter og fugler som spiser og sprer dem [1, 2].

Taggblåhegg vurderes å ha svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av sin høye fortetningsrate, den negative påvirkningen på truede arter eller nøkkelarter og at den gir tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I denne naturtypen er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Taggblåhegg er beskrevet som en prydplante som kan benyttes til bærdyrking. Av blåheggartene har den de beste bærene for dyrkning av frukter. Arten kan benyttes på naturtomter og kan plantes som frittstående plante og fri hekk [4].

Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes taggblåhegg for ca. 1 500 000 kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tyder på en årlig omsetning på ca.

5 200 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er forbundet med en del usikkerhet, og de bør følgelig kun betraktes som en indikasjon på omfanget av

hagebransjens omsetning av arten. Summene er avrundet til nærmeste 100 000 kr.

Samlet vurdering

Taggblåhegg kan ifølge Artsdatabanken spres relativt hyppig fra private hager. Arten er nå spredd til naturmiljø i to av landets fylker, og er forholdvis nylig etablert med varig effekt i norsk natur. Det er grunn til å anta at arten er i starten av sin ekspansjon her i landet.

Arten innfrir derfor kriteriet om etablering med varig effekt i ila. de siste 50 år jf.

kriterium 4.

Taggblåhegg utgjør svært høy økologisk risiko blant annet på grunn av at den endrer tilstanden i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Denne naturtypen finnes i syv av landets fylker. Fylkene der taggblåhegg kan plantes og overleve, og samtidig utgjør en trussel mot nevnte naturtype, huser halvparten av landets

innbyggere. Arten utgjør derfor en potensiell trussel mot det biologiske mangfoldet i områder med en betydelig andel av landets befolkning.

Hageeiere som ønsker å benytte taggblåhegg i egen hage, anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt og eiere av/tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten.

(12)

12

Det er knyttet en så stor økologisk risiko til taggblåhegg at andre virkemidler (bl.a.

informasjonstiltak og bekjempelsestiltak) alene ikke anses som tilstrekkelige virkemiddel.

Salgsverdien for denne arten er oppgitt å være relativt stor, men direktoratet anser likevel at de økonomiske interessene knyttet til videre omsetning og bruk ikke står i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener derfor at et forbud mot utsetting og omsetning av taggblåhegg er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold, jf. naturmangfoldloven § 30 andre ledd. I tillegg vil det være viktig å iverksette bekjempelses- og informasjonstiltak for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø.

Taggblåhegg er et tre som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens § 37.

Vurdering av kanadablåhegg (Amelanchier lamarckii)

Artens økologiske risiko

Kanadablåhegg (Amelanchier lamarckii), også kalt lamarksøtmispel [4], er en busk som stammer fra Nord-Amerika. Formeringssystemet til arten er ikke kjent, men mange av artens slektninger har aseksuell frøproduksjon som gir høy og regelmessig fruktsetting.

Fruktene er ettertraktet av fugl som sprer frøene over store avstander. Kanadablåhegg er funnet forvillet i nedre deler av Østlandet, på Sørlandet og på Sør-Vestlandet nord til og med Hordaland [1, 2].

Kanadablåhegg anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av sin høye fortetningsrate, den negative påvirkningen på truede arter og nøkkelarter, og at arten medfører tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I denne naturtypen er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5].

Arten fortrenger en del arter på kalkrik grunn, både sårbare og truede arter i tillegg til øvrige stedegne arter. Kanadablåhegg danner busksjikt i naturtyper som ikke har dette naturlig. Artens saftige frukter kan endre balansen mellom stedegne busker og de fugler som spiser dem [1, 2].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Kanadablåhegg er beskrevet som en prydplante egnet til buskgrupper, som bakgrunnsplante eller som et lite tre i små hager. Arten har gode frukter [6].

(13)

13

Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes kanadablåhegg for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.)og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier at de årlig omsetter kanadablåhegg for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er forbundet med en del usikkerhet, og de bør følgelig kun betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av arten.

Samlet vurdering

Kanadablåhegg spres i følge Artsdatabanken relativt hyppig fra private hager. Den er nå spredd til naturmiljø i fem fylker. Arten er middels hardfør og står oppført i

Hageselskapets sortliste med herdighet på 4 [6], noe som innebærer at arten kan plantes og overleve i ca. 13 fylker. Arten er forholdvis nylig blitt etablert med varig effekt i norsk natur, og det er grunn til å anta at arten er i starten av sin ekspansjon her i landet. Arten innfrir derfor kriteriet om etablering med varig effekt i ila. de siste 50 år jf. kriterium 4.

Kanadablåhegg utgjør svært høy økologisk risiko, blant annet fordi den gir

tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone som finnes i syv av landets fylker. Dette betyr at disse syv fylkene utgjør kanadablåhegg høyest risiko mot det biologiske mangfoldet. De syv fylkene utgjør en betydelig andel av det geografiske området der den kan bli plantet og overleve. Kravet til omfang av risikoen (jf. kriterium 3) er dermed innfridd.

Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet som informasjonstiltak og bekjempelsestiltak alene ikke anses som tilstrekkelige.

De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av kanadablåhegg er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf.

naturmangfoldloven § 30 andre ledd. I tillegg er virkemidler som bekjempelses- og

informasjonstiltak viktige for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø.

Kanadablåhegg er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens § 37.

(14)

14

Vurdering av blåhegg (Amelanchier spicata)

Artens økologiske risiko

Blåhegg (Amelanchier spicata), også kalt junisøtmispel [4], er en busk som stammer fra det nordøstlige Nord-Amerika. Arten har en effektiv frøproduksjon og et stort

spredningspotensiale. Fruktene (bærepler) blir spredd over potensielt lange distanser gjennom fuglespredning [1, 2].

Blåhegg har sannsynligvis nådd sitt potensielle areal i landet og har nå godt etablerte bestander nord til Nord-Trøndelag. Arten har mer usikker utbredelse fra Nord-Trøndelag til og med Nordland. Selv om arten er spredd til sitt potensielle areal er det ennå et potensial for fortetning. Det fremgår av Artsdatabankens risikovurdering at arten etter all

sannsynlighet vil spre seg ytterligere i de nordligste fylkene [1, 2].

Blåhegg anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfold, i hovedsak på grunn av artens negative påvirkning på truede arter, nøkkelarter og øvrige stedegne arter og at arten kan endre tilstanden i de sårbare naturtypene lågurtgrankalkskog, ravinedal og grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I sistnevnte naturtype er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5].

Blåhegg kan påvirke stedegne arter der den etableres og bl.a. forstyrre balansen mellom de stedegne artene som også har saftige frukter gjennom at fugler utnytter og sprer

blåheggens fruktepler. Blåhegg kan videre endre naturtyper ved at den kan danne busksjikt som ikke tidligere har vært til stede [1, 2].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Blåhegg er beskrevet som en opprett, tett busk som kan benyttes til le- og hekkformål med nøysomme krav til vokseplass [4].

Estimat fra hagesenter tilsier at det årlig omsettes blåhegg for ca. 2 900 000 kroner (eks.

mva.) og estimat fra gartneri og planteskoler tilsier at det årlig omsettes blåhegg for ca.

6 200 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er forbundet med en del usikkerhet og at de kun kan betraktes som en indikasjon på omsetningen. Summene er avrundet til nærmeste 100 000 kr.

Samlet vurdering

Blåhegg spres ifølge Artsdatabanken hyppig fra private hager. Arten er kjent forvillet til naturmiljø i 15 fylker. Arten står oppført i Hageselskapets sortsliste med en herdighet på 7 noe som innebærer at planten kan plantes i alle fylker i landet [4]. Blåhegg utgjør svært høy økologisk risiko blant annet på grunn av at den påvirker stedegne arter negativt. Den utgjør svært høy risiko også på grunn av at den har negativ påvirkning på den sårbare naturtypen lågurtgrankalkskog (finnes i tolv fylker), den sårbare naturtypen ravinedal (finnes i 18 fylker) og den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (finnes i syv fylker). Ettersom planten truer stedegne arter i områdene den kan plantes og

(15)

15

overleve, samt truer naturtyper som finnes i et betydelig antall fylker, vil planting av arten i alle fylker medføre en risiko for skade på biologisk mangfold. Blåhegg utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfold i en betydelig del av landet der den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3.

Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet, for eksempel informasjonstiltak og bekjempelsestiltak, alene ikke anses som tilstrekkelige.

Til tross for at salgsverdien for denne arten er opplyst å være relativt stor, mener

direktoratet at de økonomiske interessene som taler for videre omsetning og bruk ikke står i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener derfor et forbud mot utsetting og omsetning av blåhegg er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold, jf. naturmangfoldloven § 30 andre ledd. I tillegg er det viktig å iverksette bekjempelses- og informasjonstiltak for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø.

Blåhegg er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens § 37.

Vurdering av høstberberis (Berberis thunbergii)

Artens økologiske risiko

Høstberberis (Berberis thunbergii) er en busk som stammer fra Japan. Høstberberis formerer seg med frø ved hjelp av saftige bær som er fuglespredte. Arten er funnet forvillet nord til Nord-Trøndelag. Høstberberis har stort potensiale for spredning og fortetning i vegetasjonssonene boreonemoral⁷ og sørboreal sone⁸ nord til Nordland. Arten begynner å nærme seg sitt potensielle areal i utstrekning, men har ennå potensial til å øke i tetthet [1, 2].

7 Boreonemoral sone er en vegetasjonssone som indikerer overgangen mellom vegetasjonssonene boreal og nemoral sone. Boreal sone deles opp i sørlig, midtre og nordlig boreal sone og

kjennetegnes med sin dominans av barskog. Nemoral sone er en vegetasjonssone som kjennetegnes med sin dominans av varmekjær løvskog. Nemoral sone finnes bare langs sørkysten av Norge.

8 Sørboreal sone er en del av vegetasjonssonen boreal sone. Boreal sone kjennetegnes med sin dominans av bartreskog.

(16)

16

Høstberberis er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfold i hovedsak på grunn av artens høye fortetningsrate og at arten medfører tilstandsendringer i den sårbare naturtypen lågurt-grankalkskog [1-3].

Høstberberis kan fortrenge andre busker i naturtyper med stedegne busker. I naturtyper som ikke naturlig har busksjikt kan arten etablere slike busksjikt. Arten har kanskje også evne til å forstyrre balansen mellom bærspisende fugler og stedegne bærbusker [1, 2].

Høstberberis anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfold, i hovedsak på grunn av artens høye fortetningsrate og at den medfører tilstandsendringer i den sårbare naturtypen lågurt-grankalkskog [1-3].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Høstberberis kan benyttes bl.a. til hekk og beplanting i skråninger [4].

Estimat fra hagesentre tilsier at de årlig omsettes høstberberis for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.)og estimat fra gartneri og planteskoler tilsier at disse årlig omsetter høstberberis for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at denne summen er usikker, og tallene bør følgelig kun betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning.

Samlet vurdering

Høstberberis spres hyppig fra private hager i følge Artsdatabanken, og den er kjent

forvillet til naturmiljø i 13 fylker. Høstberberis markedsføres med en herdighet på 4-6 [4], noe som innebærer at planten kan plantes og overleve i ca. 13-15 fylker.

Høstberberis utgjør svært høy økologisk risiko blant annet på grunn av at den påvirker negativt den sårbare naturtypen lågurtgrankalkskog som finnes i tolv fylker. Utplanting av høstberberis i disse tolv fylkene hvor naturtypen finnes vil medføre høyest risiko for skade på biologisk mangfold. Naturtypen finnes i et betydelig antall fylker hvor høstberberis kan plantes og overleve. Arten utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfold i en betydelig del av landet den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3.

Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet i form av informasjons- og bekjempelsestiltak alene ikke anses som tilstrekkelige.

De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av høstberberis er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf.

(17)

17

Høstberberis er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens § 37.

Vurdering av prydstorklokke (Campanula latifolia ssp. macrantha)

Artens økologiske risiko

Prydstorklokke (Campanula latifolia ssp. marcrantha) er en flerårig urt. Arten formerer seg både med frø og klonal vekst. Frøene spres passivt. Prydstorklokke er i hovedsak forvillet i Nord-Norge og i Midt-Norge. Planten ser ut til å være i sterk spredning i landet.

Prydstorklokke anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfoldet i hovedsak på grunn av artens høye fortetningsrate og at arten kan overføre genetisk materiale til stedegne arter.

Prydstorklokke inntar naturtyper som er forbundet med liten grad av forstyrrelse, som skogkanter og næringsrik skog. Det er risiko for at prydstorklokke krysser seg med den nært beslektede stedegne planten skogstorklokke (C. latifolia ssp. latifolia), spesielt i de nordlige deler av landet [1, 2].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Prydstorklokke er beskrevet som en plante som kan benyttes til planting på rabatter og som villflor [4].

Estimat fra hagesenter antyder at det årlig omsettes prydstorklokke for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.), og estimater fra gartnerier og planteskoler tilsier en årlig omsetning på mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er usikre, og de kun bør betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av arten.

Samlet vurdering

Prydstorklokke har en pågående til dels hyppig spredning fra private hager i følge Artsdatabanken, og er kjent forvillet i seks fylker. Prydstorklokke markedsføres med en herdighet på 6-7 [4], noe som innebærer at arten kan plantes og overleve i ca. 15-18 fylker. Arten er forholdvis nylig blitt etablert med varig effekt i norsk natur, og det er grunn til å anta at arten er i starten av sin ekspansjon. Arten innfrir derfor kriteriet om etablering med varig effekt i ila. de siste 50 år jf. kriterium 4.

(18)

18

Prydstorklokke utgjør svært høy økologisk risiko, primært på grunn av risikoen for overføring av gener til den stedegne arten skogstorklokke (Campanula latifolia ssp.

latifolia). Skogstorklokke har i følge Lids flora sin utbredelse hovedsakelig i

vegetasjonssonene nemoral⁹ til mellomboreal sone¹⁰. Skogstorklokke er vanlig på Østlandet nord til Hedmark og Oppland, elles vanlig i dal-, kyst- og fjordstrøk nord til Nordland [7].

Prydstorklokke utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfoldet i en betydelig del av landet.

Hageeiere som ønsker å benytte planten i egen hage, eventuelle anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt og eiere av

og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten.

Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfold i form av informasjons- og bekjempelsestiltak alene ikke anses som tilstrekkelige.

De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av prydstorklokke er et nødvendig tiltak for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf.

naturmangfoldloven § 30 andre ledd. I tillegg er virkemiddel som bekjempelsestiltak og informasjonstiltak viktig å iverksette for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø.

Vurdering av filtarve (Cerastium tomentosum) og sølvarve (Cerastium biebersteinii)

Artenes økologiske risiko

Artsdatabankens vurderinger av filtarve (Cerastium tomentosum) og sølvarve (Cerastium biebersteinii) er gjort under ett fordi artene foreløpig ikke er skilt i

dokumentasjonsmaterialet. Artene har sterk klonal vekst. Frøene spres passivt, men også frøspredning ved hjelp av mennesker og dyr forekommer. Filtarve og sølvarve er flerårige urter som stammer fra henholdsvis Sør-Italia og Krim. Artene er funnet forvillet i alle fylker

9 Vegetasjonssone som er karakterisert med dominans av varmekjær løvskog. Finnes i Norge bare langs sørkysten.

10 Del av vegetasjonssonen boreal sone. Vegetasjonssonen er karakterisert med dominans av barskog.

(19)

19

unntatt Nord-Trøndelag. Artene har potensiale til å forvilles i store deler av landet, trolig nord til og med deler av vegetasjonssonen mellomboreal sone.

Filtarve og sølvarve anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av artenes høye fortetningsrate, deres negative

påvirkning på truede eller nøkkelarter og øvrige stedegne arter, samt at artene medfører tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper og kan overføre genetisk materiale til stedegne arter [1, 2].

Filtarve og sølvarve utgjør en økologisk risiko på svaberg og grunnlendt kalkmark, spesielt i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [2, 3]. Artene danner store matter og fortrenger stedegne arter. Artene er også observert å hybridisere introgressivt med storarve (C. arvense) [1, 2].

Plantenes nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Sølvarve er beskrevet som en teppedannende urt som kan benyttes i fjellhager, på plantemurer og til bunndekke. Filtarve er beskrevet som en teppedannende urt som kan benyttes i fjellhager og på plantemurer [4].

Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes filtarve og sølvarve for ca. 100 000 kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier en årlig omsetning av artene på mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at disse summene er usikre og de bør betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av artene.

Samlet vurdering

Det pågår i følge Artsdatabanken en hyppig spredning av filtarve og sølvarve fra private hager. Artene er nå spredd til naturmiljø i alle landets fylker. Filtarve og sølvarve utgjør svært høy økologisk risiko blant annet fordi de påvirker stedegne arter negativt til områdene de spres til og fører til hybridisering med den stedegne arten storarve

(Cerastium arvense) som vokser i alle landets fylker. Filtarve og sølvarve påvirker også den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone som finnes i syv fylker.

Ettersom artene bl.a. truer stedegne arter i områdene de kan plantes og overleve samt at de kan hybridisere med en art som finnes i hele landet vil planting av artene i alle fylker medføre en risiko for skade på biologisk mangfold. Arten utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfold i en betydelig del av landet den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3.

Hageeiere som ønsker å benytte filtarve og/eller sølvarve i egen hage, anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte plantene i sine prosjekt, samt eiere av og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger plantene, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten.

(20)

20

De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av artene står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen artene utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av filtarve og sølvarve er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf.

Vurdering av dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)

Artens økologiske risiko

Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus) er en middels høy busk som stammer fra Kina.

Dielsmispel har aseksuell frøformering som gir arten et potensial til å danne bestander fra enkeltbusker. Arten har saftige bærepler som frukt som spres ved hjelp av fugler.

Arten har i de siste årene spredt seg over store deler av vegetasjonssonene boreonemoral sone og sørboreal sone. Arten er nå etablert i naturmiljø på Østlandet nord til og med Hedmark og langs kysten nord til og med Sogn og Fjordane. Arten er i sterk ekspansjon, har en høy frosttoleranse, et stort potensiale for fortetning og forventes å spre seg videre nordover [1, 2].

Dielsmispel anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for skade på det biologiske

mangfoldet, i hovedsak på grunn av sin høye fortetningsrate, dens negative påvirkning på truede arter og nøkkelarter og at arten endrer tilstanden i de sårbare naturtypene lågurt- grankalkskog og åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I sistnevnte

naturtype er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5].

Dielsmispel har evne til å fortrenge andre busker eller danne busksjikt ved etablering.

Etablering forekommer i stor grad i sjeldne naturtyper. Dielsmispel påvirker også sårbare og/eller sjeldne arter negativt. Artens fruktproduksjon kan påvirke balansen mellom andre planter som produserer tilsvarende frukter [1, 2].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Dielsmispel er beskrevet som en åpen busk som kan benyttes frittstående og i buskgrupper og frie hekker [4].

Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes dielsmispel for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier at det årlig omsettes dielsmispel for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene

(21)

21

er forbundet med en del usikkerhet, og de følgelig kun bør betraktes som en indikasjon på omsetningen av arten.

Samlet vurdering

Dielsmispel spres i følge Artsdatabanken hyppig fra private hager. Arten er kjent forvillet til naturmiljø i elleve fylker. Dielsmispel utgjør svært høy økologisk risiko blant annet på grunn av at den påvirker den sårbare naturtypen lågurtgrankalkskog som finnes i tolv fylker og den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone som finnes i syv fylker. Arten er middels hardfør og står oppført i Hageselskapets sortliste med herdighet på 4 [4] noe som innebærer at arten kan overleve i ca. 13 fylker.

Utplanting av dielsmispel i fylker hvor naturtypene finnes vil medføre høyest risiko for skade på biologisk mangfold. Naturtypene finnes i et betydelig antall fylker som dielsmispel kan plantes og overleve. Arten utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfold i en betydelig del av landet den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3.

landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekter og eiere/tilsatte i gartnerier, planteskoler, hagesentre og lignende som dyrker og/eller selger planten vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten.

De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av dielsmispel er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf.

Dielsmispel er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens § 37.

(22)

22

Vurdering av sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)

Artens økologiske risiko

Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus) er en middels høy busk som stammer fra Kina.

Arten har en effektiv aseksuell frøformering. Et enkelt individ kan dermed gi opphav til en hel bestand. Fruktene er saftige bærepler som spres med fugler. Arten er kjent forvillet langs kysten nord til Nord-Trøndelag. Sprikemispel er frostfølsom og er ikke funnet forvillet i innlandsfylker [1, 2].

Sprikemispel anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for skade på det biologiske

mangfoldet, i hovedsak på grunn av artens høye fortetningsrate, dens negative påvirkning på truede arter, nøkkelarter og øvrig artsmangfold, samt at arten medfører

tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I denne naturtypen er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5].

Sprikemispel endrer sammensetningen av busksjikt i krattvegetasjon og danner busksjikt i skogtyper som naturlig ikke har busksjikt. Planten kan også forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som spiser og sprer fruktene [1, 2].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Sprikemispel kan benyttes i buskgrupper, langs vegger og murer og som fri hekk [4].

Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes sprikemispel for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier at det årlig omsettes sprikemispel for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er forbundet med en del usikkerhet, og at de kun kan betraktes som en indikasjon på omsetningen av arten.

Samlet vurdering

Sprikemispel spres i følge Artsdatabanken hyppig fra private hager. Arten er kjent forvillet til naturmiljø i 13 fylker. Sprikemispel står oppført i Hageselskapets sortliste md en

herdighet på 4 [4], noe som innebærer at planten kan plantes og overleve i ca. 13 fylker.

Sprikemispel utgjør svært høy økologisk risiko, blant annet fordi den påvirker stedegne arter negativt i områdene den spres til, og at den har negativ effekt på den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone som finnes i syv fylker.

Ettersom planten truer stedegne arter i områdene den kan plantes og overleve vil planting av arten i alle fylker den kan overleve medføre en økologisk risiko. Sprikemispel utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfoldet i en betydelig del av landet hvor den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3.

landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt, samt eiere av

(23)

23

og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten.

De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av sprikemispel er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf.

Sprikemispel er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens § 37.

Vurdering av krypmispel (Cotoneaster horizonatalis)

Artens økologiske risiko

Krypmispel (Cotoneaster horizontalis) er trolig et kompleks av flere arter i slekten

Cotoneaster og er en busk som stammer fra Kina. Krypmispel har saftige frøepler som spres med fugl. Arten er aseksuell, noe som fører til at én enkelt forvillet busk kan gi opphav til en hel bestand. Arten er forvillet i kyststrøk fra Oslo-området til Nord-Trøndelag.

Krypmispel inntar områder som grunnlende, bergknauser, sprekker i bergvegger, kantkratt og lysåpen skog - typisk på kalkrik grunn [1, 2].

Krypmispel anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for skade på det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av artens høye fortetningsrate og dens negative påvirkning på truede arter eller nøkkelarter i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I naturtypen åpen grunnlendt kalkmark er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5].

Krypmispel er ekspansiv i den utsatte naturtypen tørr, baserik grunnlende i Sørøst-Norge der den truer sjeldne og sårbare arter. Forvillet krypmispel kan endre sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon. I skogtyper uten naturlig busksjikt kan krypmispel danne busksjikt. Arten kan også endre den naturlige balansen mellom bærbusker og fugl som spiser bærene [1, 2].

(24)

24

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Krypmispel er beskrevet som en flat, vid busk som kan benyttes ved murer, vegger samt i skråninger, fjellhager og dekorasjoner [4].

Estimat fra hagesenter tilsier at det årlig omsettes krypmispel for ca. 200 000 kroner (eks.

mva.)og estimat fra gartneri og planteskoler tilsier at det årlig omsettes krypmispel for ca.

300 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er usikre og at de kun kan betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av arten. Summene er avrundet til nærmeste 100 000 kr.

Samlet vurdering

Krypmispel spres i følge Artsdatabanken hyppig fra private hager. Arten er forvillet til naturmiljø i elleve fylker. Krypmispel utgjør svært høy økologisk risiko, blant annet på grunn av at den endrer tilstanden i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone som finnes i syv fylker. Områdene der krypmispel utgjør en trussel mot naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone har halvparten av landets innbyggere. Arten utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfoldet i områder med en betydelig del av landets befolkning.

Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet, for eksempel informasjons- og bekjempelsestiltak alene ikke anses som tilstrekkelige.

De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen krypmispel utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener derfor et forbud mot utsetting og omsetning av krypmispel er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf.

naturmangfoldloven § 30 andre ledd. I tillegg er det viktig å iverksette virkemidler som bekjempelses- og informasjonstiltak for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø.

Krypmispel er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens § 37.

Vurdering av blankmispel (Cotoneaster lucidus)

Artens økologiske risiko

Blankmispel (Cotoneaster lucidus) er en busk som stammer fra Sør-Sibir og Nord-Mongolia.

Planten har en stor formeringsevne med rikelig frøproduksjon. Arten har aseksuell frøformering der ett individ raskt kan danne opphav til en hel bestand. Arten er funnet i

(25)

25

alle fylker i landet og er regionalt vanlig på nedre deler av Østlandet og området rundt Trondheimsfjorden. Blankmispel har stort potensiale for videre etablering i store deler av landet. Arten har evne til å etablere seg i et bredt spekter av områder, alt fra kystområder til kontinentale områder og den er funnet i mange ulike naturtyper [1, 2].

Blankmispel anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for skade på det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av at artens høye fortetningsrate, dens negative

påvirkning på truede arter, nøkkelarter og øvrige stedegne arter, og at arten kan medføre tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I naturtypen er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5].

Blankmispel fortrenger stedegne arter der den etableres. Det er forbundet særlig stor risiko ved etablering i baserik skog, bakker og berg der det vokser truede og sårbare arter [1, 2].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Blankmispel er beskrevet som en opprett vid busk som kan benyttes til både frie og klipte hekker, i buskgrupper og til beplanting i skråninger [4].

Estimat fra hagesenter tilsier at det årlig omsettes blankmispel for ca. 5 800 000 kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier en årlig omsetning på ca.

8 500 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er usikre, og de bør følgelig kun betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning.

Summene er avrundet til nærmeste 100 000 kr.

Samlet vurdering

Blankmispel spres i følge Artsdatabanken hyppig fra private hager. Arten er kjent forvillet til naturmiljø i alle landets fylker. Blankmispel står oppført i Hageselskapets sortsliste med en herdighet på 8 som innebærer at planten kan plantes og overleve i alle landets fylker.

Blankmispel utgjør svært høy økologisk risiko, blant annet fordi arten påvirker stedegne arter negativt i områdene den spres til og at den gir tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone som finnes i syv fylker.

Ettersom blankmispel truer stedegne arter i de områdene den kan plantes og overleve vil en planting av arten i alle landets fylker medføre risiko for skade på biologisk mangfold.

Dielsmispel er følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfoldet i en betydelig del av områdene den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3.

(26)

26

Til tross for at salgsverdien for denne arten er opplyst å være relativt stor mener

direktoratet at de økonomiske interessene som taler for videre omsetning og bruk ikke står i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av blankmispel er et nødvendig tiltak for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold, jf. naturmangfoldloven § 30 andre ledd, og at dette bør følges opp med bekjempelses- og informasjonstiltak, at for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø.

Blankmispel er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens § 37.

Vurdering av blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)

Artens økologiske risiko

Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus) er en busk som stammer fra Kasakhstan. Arten har aseksuell formering der én forvillet plante raskt kan gi opphav til en hel bestand.

Blomstermispel har bærepler som spres med fugler. Arten er i hovedsak forvillet i indre Oslofjord, og er trolig bare i starten av sin ekspansjon [1, 2].

Blomstermispel anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for skade på det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av sin høye fortetningsrate, den negative effekten på truede arter eller nøkkelarter og at arten medfører tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I naturtypen er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5].

Blomstermispel inntar noe åpne, artsrike naturtyper, særlig på kalkrik grunn, i kantkratt og kalklågurtskoger. Arten har foreløpig liten evne til fortetning. Blomstermispel endrer struktur og næringsbalanse i naturtyper dersom antallet planter blir høyt nok [1, 2].

Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi

Blomstermispel er beskrevet som en busk som kan benyttes til buskgrupper og til dekorasjoner [4].

Estimat fra hagesenter viser en årlig omsetning av blomstermispel for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier at det årlig omsettes blomstermispel for mindre enn 100 000 kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er usikre og de derfor bør betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av arten.