Klare bevis på klimaendringer i Arktis

(1)

1

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Fourth Assessment Report 2007 FNs klimapanels fjerde hovedrapport

Klare bevis på

klimaendringer i Arktis

At isen i Arktis smelter og permafrosten tiner kan få store konsekvenser både for mennesker og naturen, skriver FNs klimapanel i sin fjerde hovedrapport.

Foto: Masterfile / JW

(2)

2 Dette er FNs klimapanel

FNs klimapanel ble grunnlagt av FNs miljø program (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 1988 for å sammenstille den beste faglige kunnskapen om klimaendringene.

Rapportene til panelet utarbeides av verdens fremste klimaforskere.

En rekke av hovedforfatterne er norske og kommer fra Bjerknes

senteret, CICERO Senter for klima

forskning, Meteorologisk institutt og Universitetet i Oslo.

Rapporten gjennomgår grundige hørings prosesser med fageksperter og myndigheter.

Klimaet endrer seg

Is, snø og permafrost (kryosfæren) er med på å regulere havstrømmer, havnivå og energibalanse. Kryosfæren påvirkes av endringer i klimaet både på kort og lang sikt. Snø kan smelte i løpet av et par dager, mens endringer dypt nedover i permafrosten kan ta hundrevis av år.

Kryosfæren er en spesielt viktig indi

kator for klimaendringer.

Polhavisen smelter

Havisen som dekker Nordpolen, minker både i utbredelse og tykkelse, spesielt om sommeren. Havisen er blant annet viktig for dyrelivet og biodiversiteten i Arktis.

Isen reflekterer dessuten mesteparten av solenergien som treffer den.

Store deler av Polhavet smelter om sommeren og fryser til igjen om vinteren. Fra 1979 til 2005 minket minimum isutbredelse med 7,4 prosent per tiår. Til sammen tilsvarer dette et

område på størrelse med Iran. Også årlig gjennomsnittlig isutbredelse har blitt redusert, med 2,7 prosent per tiår.

Der isen ikke smelter bygger det seg opp «flerårsis,» mens områder som smelter helt, dekkes av tynnere

«ettårsis» påfølgende vinter. Flerårsisen er tykkere og mer robust mot høye som

mertemperaturer. Blant annet som et resultat av at stadig mer flerårsis erstattes av ettårsis, er tykkelsen på polisen redu

sert med en meter siden 1980.

Grønlandsisen smelter

Mer enn 100 kubikkilometer ismasse forsvinner fra Grønland hvert år. Det daglige istapet er nok til å dekke Oslos vannforbruk i fire år. Istapet har akseler

ert siden 90tallet og fortsatt å gå fortere.

Grønlandsisen vokser ved at snø legger seg på innlandsisen og omdannes med tiden til is. Etter hvert som isen blir tykkere og dermed tyngre, presses den utover mot kysten under sin egen vekt.

Enkelte steder er Grønlandsisen over 3 000 meter tykk.

Høyere temperaturer gjør at isen smelter langs kysten. Fordi det også snør mer enn før vokser innlandsisen, men ikke nok til å kompensere for det akselererende tapet ved kysten.

I det siste har forskerne oppdaget at dreneringen av is fra innlandsisen og ut i fjordene med økt kalving, står for mye av

massetapet. Årsaken er trolig at smelte

vann fra overflaten trenger gjennom isen og samler seg på bakken under. Der fungerer vannet som smøring og gjør at isen sklir raskere mot havet.

Permafrosten tiner

Permafrosten er, med få unntak, blitt varmere de fleste steder på den nordlige halvkule. I det nordlige Alaska har temperaturene økt med 2 til 3 grader siden 1980tallet og i Russland har permafrosten enkelte steder blitt nesten 3 grader varmere siden 1970tallet.

Det aktive laget av permafrosten, det vil si den delen som tiner om sommeren og fryser om vinteren, øker i tykkelsen som følge av høyere lufttemperaturer.

Fra 1956 til 1990 økte tykkelsen med 21 centimeter og i 2003 økte tykkelsen med 20 prosent.

Mindre snødekke

Stadig mindre områder er dekket av snø, og det er spesielt i perioden februar til august at reduksjonen i snødekket har vært størst. Fra 1920 til 2005 har om

rådet dekket av snø i mars og april, blitt redusert med 7,5 prosent, et område på størrelse med Middelhavet. Vår

smeltingen i 2000 startet nesten to uker tidligere enn i 1972.

Foto: V. Romanovsky

Smeltende permafrost gir ustabile grunnforhold som kan ramme bygninger, veier og annen infrastruktur. Bildet er fra Jakutsk i Russland.

(3)

3

Ved en økt global oppvarming vil Arktis varmes opp raskere enn resten av Jorden fordi smelting av snø og is vil gi en mørkere overflate og dermed økt opptak av solenergi.

Høyere temperaturer

Bakketemperaturen i Arktis har økt dob

belt så mye som verdensgjennomsnittet de siste tiårene. Fra Oslo og nordover har temperaturen økt mellom en og to grader siden 196070tallet. Oppvarmingen er sterkest om vinteren og svakest om høsten. NordAsia og NordAmerika er, sammen med Arktis, de områdene med raskest oppvarming i verden.

Lavere albedo

Når lys havis må vike for mørkt hav, absorberer overflaten mer av solstrålingen.

Is og snø reflekterer inntil 90 prosent av solenergien tilbake til verdensrommet, mens havet bare reflekterer 10 prosent.

Det betyr at når snø og is forsvinner, varmes hav og land raskere opp. Dette fører i sin tur til at også den resterende snøen og isen smelter raskere. Forskerne kaller dette for en tilbakekoblingseffekt.

Derfor smelter snø og is i Arktis

Noe av soten fra dieselmotorer, industri forurensning og skogbranner transporteres med luftstrømmene til Arktis der den legger seg oppå snøen og isen. Fordi overflaten da blir mørkere, absorberer den mer energi slik at isen og snøen under smelter. Enkelte forskere mener denne effekten er betydelig, andre er mer usikre.

Store konsekvenser

Klimapanelet advarer om at klimaen

dringene i Arktis kan få store konse

kvenser for mennesker og naturen.

Økt havnivå

Smelter all isen på Grønland vil havet stige med 7 meter. Selv om en slik nedsmelting vil ta tusener av år, vil selv

en moderat smelting av Grønlandsisen føre til en kritisk heving av havnivået. I dag bidrar Grønlandsisen med cirka 10 prosent av havstigningen, men forsk

erne er usikre på hvor raskt denne isen smelter og tar ikke høyde for at Grøn

landsisens bidrag kan øke når de angir fremtidig havnivå. Derfor utelukker

ikke forskerne at havet kan stige med 80 centimeter eller mer innen 2100.

Golfstrømmen kan svekkes

Havet i nord tilføres økende mengder ferskvann både fra is som smelter og mer nedbør som øker vannføringen i elver.

Golfstrømmen drives blant annet av at

Redusert snødekke

Akkurat som når isen smelter, reduseres overflatens evne til å reflektere solenergi når snøen forsvinner. Men snøen er også et viktig isolasjonslag mellom atmosfæren og permafrosten. Høyere lufttempera

turer er litt av grunnen til at permafrosten varmes opp, men redusert snødekke må også ta noe av skylden.

Foto: Still Pictures / Nick Cobbing / Greenpeace

Minimum utbredelse av polisen

Kilde: National Snow and Ice Data Center Kilde: IPCC. Senario: A1B. År 20462065.

Temperaturøkning i år 2046–2065 i forhold til gjennomsnittet fra perioden 1980–1999

Sot på snø og is gjør at den absorberer mer solenergi og dermed smelter raskere.

År Millioner km2

4 5 6 7 8

2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979

(4)

4

Faktaarket er utarbeidet av CICERO Senter for klimaforskning.

Utgiver er Statens forurensningstilsyn og NorACIA.

Faktaarket kan bestilles hos SFT, Postboks 8100 Dep 0032 Oslo.

www.sft.no, epost [email protected], telefon 22 57 34 00.

TAnummer 2350/2007

det kalde overflatevannet inneholder såpass mye salt at det er tungt og derfor synker mot bunnen. Når saltinnholdet reduseres kan kraften i «motoren»

svekkes, men antakelig ikke forsvinne helt.

Den kjølingen som følger av en eventuell svekket Golfstrøm vil imidler

tid mer enn oppveies av den globale oppvarmingen slik at konsekvenser for Europa antas å bli begrenset.

Endret vegetasjon

Arktis er allerede blitt grønnere. Skog

grensen flytter seg nordover med en fart på 2 kilometer per år. Et varmere klima kan dessuten føre til mer sykdommer og parasitter på planter og trær og hyppig

ere skogbranner.

Endringer i næringskjeden

Næringskjeden i Arktis presses fra flere kanter. Arter som migrerer nordover med skogen, forårsaker økt konkurranse om ressursene. Samtidig forsvinner snø og is, kystområder vil oversvømmes oftere og nye landområder tas i bruk av mennesker. Biodiversiteten i Arktis vil bli påvirket på flere måter. Mange av de polare artene er tilpasset helt spesielle forhold og har vanskelig for å innordne seg endrede levevilkår.

Polartorsken lever av hoppekreps og andre smådyr som er tilpasset livs

vilkårene i kanten av havisen. Når iskant

en trekker nordover følger torsken etter og det blir dessuten færre av dem. Dette

reduserer matfatet til en mengde andre større arter som sel, sjøfugl og isbjørn.

Tilstanden for isbjørn i for eksempel Hudsonbukten er allerede blitt dårligere og bjørnene her har færre unger enn tidligere.

Klimaendringer i Arktis kan også påvirke biodiversiteten og dyrelivet i andre deler av verden. Fugl som trekker nordover om sommeren er avhengig av visse typer arktiske leveområder for å hekke. Noen av disse områdene vil trolig forsvinne blant annet på grunn av klimaendringer.

Mennesker må tilpasse seg endringer

Samfunn i Arktis har allerede måttet tilpasse seg klimaendringene. Tradisjo

nelle fangstmetoder og levesett er mange steder truet.

Om lag 4 millioner mennesker bor i Arktis og cirka 10 prosent av disse er urfolk. Inuittene har i tusener av år vært dyktige til å tilpasse seg endringer i levevilkår, men fordi inuittene i økende grad bosetter seg i tettsteder blir de min

dre tilpassningsdyktige og mer sårbare for klimaendringer.

Mange bosetninger ligger langs kys

ten og er utsatt for flom og erosjon blant annet fordi kystsonen blir mer utsatt for bølger når isen trekker seg tilbake.

Permafrost som tiner vil dessuten ha store negative konsekvenser for moderne infrastruktur som hus og veier.

Klimaendringene vil også medføre fordeler som reduserte kostnader til oppvarming, lengre vekstsesong og økt skogbruk.

Tilpasningsstrategier i Arktis må ta hensyn til at økosystemene og befolknin

gen her er tett sammenvevd. Et bidrag kan være å beskytte viktige naturom

råder, for eksempel gjennom å opprette verneområder med fleksible grenser. Det kan bevare natur og dyreliv, til nytte også for mennesker gjennom for eksempel turisme og rekreasjon.

Arktisk råd gjennomførte i samar

beid med Den internasjonale arktiske vitenskapskomiteen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) i 2005.

Rapporten har forbedret forståelsen av klimaendringenes effekt i Arktis, og kan være basis for en bærekraftig forvaltnings plan for Arktis.

Foto: EPA / Inacio Rosa

En campingplass sør for Lisboa i Portugal blir rasert av springflo i 2007.

Havnivåstigningen truer vil true kystområder i hele verden.