Lyse b otn I I

DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ , LYSEBOTN II FORELØPIG NOVEMBER 201 2

Lyse b otn I I

Detaljplan for landskap og miljø ^{Desember 2012}

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 2

SAMMENDRAG

Lyse Produksjon planlegger ny kraftstasjon i Lysebotn i Forsand kommune, Rogaland ”Detaljplan for Landskap og miljø” skal sikre at hensyn til miljø og landskap i Lysebotn blir ivaretatt gjennom utbyggingen, og den skal gi grunnlag for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sin saksbehandling og oppfølging i medhold av gjeldende konsesjon. Planen skal også gi grunnlag for søknad til Forsand kommune om dispensasjon i forhold til arealdelen i gjeldende kommuneplan. Planen skal være et av prosjektets styrende dokumenter og vil inngå i anleggskontraktenes Vedlegg D ”Administrative bestemmelser”. Denne rapporten er utarbeidet av Landskapsarkitekt MNLA Astrid Norland og Lyse Produksjon høsten 2012. De tekniske beskrivelsene og tegningene som danner underlaget for arealbruksplanene er utarbeidet av Norconsult. Arealbruksplanene og bildene dersom ikke annet er angitt, er fra Astrid Norland.

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INTRODUKSJON ... 3

1.1 OM ANLEGGSEIER ... 3

1.2 KORT PROSJEKTBESKRIVELSE... 3

1.3 BAKGRUNN ... 4

1.4 FORMÅL MED LANDSKAPS- OG MILJØPLANEN ... 4

1.5 FRAMDRIFTSPLAN ... 4

2 LANDSKAPS OG MILJØHENSYN ... 7

2.1 AREALBRUKSPLANENE, GENERELT ... 7

2.2 MIDLERTIDIGE INNGREP ... 7

2.3 PERMANENTE INNGREP ... 7

2.4 VEGETASJONSETABLERING OG ISTANDSETTING ... 8

2.5 UTFORMING OG MATERIALBRUK... 8

2.6 MILJØHENSYN ... 9

3. ANLEGGSOMRÅDENE I LYSEBOTN ... 10

3.1 LYSEBOTN- GENERELT ... 10

3.2 PORTALBYGG OG RASVOLL ... 10

3.3 ADKOMSTVEI OG RIGGOMRÅDER ... 11

3.4 NETTILKNYTNING ... 13

3.5 MASSEDEPONIER ... 14

3.6 AVLØPSTUNNELEN ... 17

3.7 BOLIGRIGG ... 18

3.8 LYSEBOTN, EVT UTLASTING ... 19

4 TILTAK I FJELLET ... 20

4.1 STRANDVATN, DEPONI OG RIGGOMRÅDER ... 20

4.2 EKSISTERENDE ANLEGGSVEI TIL STRANDVATN ... 23

4.3 LYNGSVATNET, INNTAK ... 24

5 ØVRIGE MYNDIGHETER OG GRUNNEIERE/ NABOER ... 25

REFERANSER ... 27

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 3

1 INTRODUKSJON

1.1 OM ANLEGGSEIER

Lyse Produksjon AS er et heleid datterselskap av Lyse Energi AS. Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland.

Selskapets forretningskontor ligger i Stavanger, postboks 8124,4069 Stavanger

Selskapet driver kraftproduksjon i egne anlegg og via medeierskap i andre produksjonsanlegg. Selskapets midlere årsproduksjon de siste 10 årene er 5,6 TWh. Ca. 35 % av selskapets krafttilgang kommer fra 11 heleide kraftverk i Sør-Rogaland, hvor selskapet også står for den tekniske drift og vedlikehold. Øvrig krafttilgang kommer fra 41,1 % eierandel i Sira-Kvina kraftselskap, 18,0 % i Ulla-Førre verkene og 66,7 % eierandel i Jørpeland Kraft AS.

1.2 KORT PROSJEKTBESKRIVELSE

Lysebotn Kraftverk ligger innerst i Lysefjorden, på nordsiden av fjorden, og anleggene ble gradvis idriftsatt i perioden 1953 til 1964. Bestående Lysebotn kraftverk drives med høy brukstid og flere av kraftverkets hovedkomponenter nærmer seg nå sin teknisk-økonomiske levetid. Av disse grunner arbeider Lyse Produksjon AS med planlegging av et nytt kraftverk som kan erstatte det bestående kraftverket.

Nytt kraftverk, Lysebotn II, vil utnytte samme vann og reguleringsmagasin som eksisterende kraftverk, men får økt effektivitet, noe større fallhøyde og økt slukeevne (større effekt- installasjon). Planene omfatter både bygging av nye tunneler og ny, større kraftstasjon i fjell. Tilløpssystemet vil bli utformet for drift enten fra hovedmagasinet Lyngsvatn eller fra Strandvatn som ligger ca 50 meter lavere. Midlere fallhøyde ved kjøring fra Lyngsvatn vil bli ca 670 meter. Adkomsttunnelen inn til kraftstasjonen vil bli om lag 1500 meter, mens avløpstunnelen vil bli om lag 1200 meter. Det skal bygges ny veg fra fylkesvegen og opp til portalbygget i Lysebotn. I tillegg kreves opprusting av eksisterende veg fra Lysebotn til Strandvatn. Det søkes om anleggskonsesjon for å knytte Lysebotn II til eksisterende 132 kV anlegg i Lysebotn. Tunnelmasser deponeres sør for Lyseåna og i sør- vestre ende av Strandvatn.

Det nye kraftverket planlegges med en installasjon på 370 MW, fordelt på 2x185 MW Francis aggregat. Dette vil gi en årsproduksjon på ca 1500 GWh, som er ca. 180 GWh høyere enn produksjonen i dagens kraftverk. Økningen skyldes hovedsakelig økt fallhøyde, økt virkningsgrad (nyere teknikk og bedre utnyttelse av fallhøyde) og reduserte vanntap.Når det nye kraftverket er kommet i normal drift planlegges eksisterende kraftverk nedlagt.

Lysebotn kraftverk utnytter i dag et samlet nedbørfelt på ca. 316 km². Nedbørsfeltet omfatter Årdalsvassdraget med avløp til Årdalsfjorden i Ryfylke, og Lysevassdraget, samt en mindre del av Fylgjesdalsvassdraget, begge med avløp til Lysefjorden. Magasinene Nilsebuvatn og Breiavad med samlet nedbørsfelt på ca. 178 km² ligger øverst i Årdalsvassdraget (Storåna). Nilsebuvatn er regulert 14 meter, hvorav 10 meter er oppdemming, mens Breiavad som er fraføringspunkt for øvre del av Årdalsvassdraget, er regulert 48 meter ved heving.

Lyngsvatn er hovedmagasin for Lysebotn kraftverk. Nedbørfeltet er ca. 58 km² og er en del av Lyngsånas felt, som igjen er et sidevassdrag til Årdalsvassdraget. Magasinet er regulert 50 meter, hvorav 23 meter er heving.

Strandvatn og Storetjern med samlet nedbørsfelt på ca. 80 km² har samme HRV og kommuniserer via en overføringstunnel. Strandvatn har et magasin på 23 mill. m³ og er regulert 16 meter, hvorav 1 meter er heving.

Storetjern er regulert 18,9 meter, hvorav 8,2 meter er oppdemming. Av et totalt felt på 80,2 km² er nær 51 % overførte arealer.

Nedbørsfeltet som utnyttes i Lysebotn kraftverk.

Prinsippskisse over nedslagsfelt og overføringer for dagens kraftverk.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 4

Oversikt over overføringer/ tilløpstuneller for eksisterende og planlagt nytt kraftverk.

1.3 BAKGRUNN

I 2007 søkte Lyse Produksjon NVE om å avklare konsesjonsplikt etter vannressursloven for planlagt opprustning og modernisering av Lysebotn Kraftverk. I juli 2007 vedtok NVE at planene både ligger innenfor gjeldende konsesjoner og tilhørende konsesjonsvilkår, og at planene ikke vil medføre krav om konsekvensutredninger (KU) etter reglene i Plan- og bygningsloven (PBL.) I vilkårene er det satt krav om at det skal utarbeides detaljplaner som skal behandles av NVE.

Vedtaket har varighet i 5 år fra vedtaksdato m.a.o. frem til 5. juli 2012, og må fullføres innen ytterligere 5 år. m.a.o.

før 5. juli 2017. Opprustning og modernisering av Lysebotn Kraftverk har krevd omfattende planleggingsarbeid, og en rekke tekniske løsninger er vurdert. Lyse Produksjon søkte NVE om 5 års utsettelse i desember 2011 basert på samme forutsetninger som avklaringssøknad fra 2007. NVE har godkjent utsettelse via vedtak av 19. april 2012.

NVE sin oppfølging av planlegging, bygging og drift av nytt kraftverk i Lysebotn, vil bl.a. skje i medhold av vilkårene i gjeldende konsesjon for regulering av vassdraget gitt ved kgl. res. av 19. november 1948.

1.4 FORMÅL MED LANDSKAPS- OG MILJØPLANEN

”Detaljplan og landskap og miljø” innbefatter oversiktsplaner, arealbruksplaner og illustrasjonsplaner med beskrivelse, og skal gi grunnlag for NVE sin saksbehandling og oppfølging i medhold av gjeldende konsesjon.

Planen skal regulere arealbruken og sette rammene for hvordan terrengarbeidene og istandsettingen skal foregå.

Den er ment å skulle sikre best mulig landskapstilpasning, avgrensing av inngrep og bruk av hensiktsmessige

metoder for vegetasjonsetablering av berørte arealer. De vedlagte arealbruksplanene viser inngrepsgrenser (disponibelt areal) samt hvor det kan gjøres permanente og midlertidige inngrep. For de berørte områdene er det utarbeidet oversiktsplan i målestokk 1:50 000 og arealbruksplaner i mindre målestokk.

De kartfestede inngrepsgrensene vist på arealbruksplanen vil bli lagt til grunn ved NVE sitt miljøtilsyn og forutsettes fulgt av entreprenør under hele anleggsperioden. Dersom det skulle bli behov for å avvike fra

”Detaljplan for landskap og miljø” skal dette meldes til NVE og godkjennes før gjennomføring.

”Detaljplan for landskap og miljø” skal også gi grunnlag for søknad om dispensasjon i forhold til arealdelen i gjeldende kommuneplan. Tiltakene i forbindelse med kraftutbyggingen vil i det vesentligste foregå i områder avsatt til LNF- områder i Forsand kommune sin kommuneplan for perioden 2007-2022.

Bildet viser Lysebotn sett fra planlagt område for portalbygg. Landskaps- og miljøplanen skal sikre at landskapskvalitetene i Lysebotn ivaretas gjennom planlegging og gjennomføring av Lysebotnprosjektet.

1.5 FRAMDRIFTSPLAN

Framdriftsplan for noen sentrale aktiviteter i prosjektet er slik:

• Arealbruksplan sendes NVE for godkjenning høsten 2012

• Anbudsgrunnlag bygg sendes ut februar 2013

• Forberedende arbeid utføres på vei til Strandvatn og i område ved planlagt portalbygg vår/

sommer 2013

• Byggestart mai 2014

• Tunneldrift ferdig oktober 2016

• Ferdig kraftverk mai 2018

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 5

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 6

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 7

2 LANDSKAPS OG MILJØHENSYN

2.1 AREALBRUKSPLANENE, GENERELT

Arealbruksplanene viser avgrensningen av permanente inngrep og midlertidige inngrep, samt tiltakets totale arealdisponering. Alle inngrep skal skje etter godkjent plan, og det skal ikke forekomme inngrep utenfor angitt planområde. Ved å ha en sone med disponibelt areal rundt permanente og midlertidige inngrep unngår man ny søknadsrunde dersom uforutsette ting skulle oppstå. Ved behov for å gå utenfor de angitte arealformål må dette straks avklares med byggherre. Ytre inngrepsgrense skal om nødvendig markeres i terrenget. Aktivitet som kan gi skade på vegetasjonsdekket tillates ikke utenfor definert ytre inngrepsgrense. Dersom det likevel blir skade på terrengform eller vegetasjonsdekke skal dette straks utbedres.

Alle midlertidige bygninger, veier og andre installasjoner skal fjernes før anlegget ferdigstilles. All istandsetting skal være gjennomført før entreprenøren trekker seg ut av området.

Lysebotn sett fra veien opp til Strandvatn. Planlagt massedeponi viser litt til venstre i bildet. Dagens koblingsanlegg viser foran i bildet.

2.2 MIDLERTIDIGE INNGREP

Arealer for midlertidige inngrep er vist på arealbruksplanene med oransje. Midlertidige tiltak som lagerområder og midlertidige deponier skal så langt det er mulig plasseres innenfor områder der det allerede er inngrep.

Riggområder og midlertidige veger skal så langt det er mulig, legges der hvor vegetasjonsdekket er robust overfor inngrep.

Etter avsluttet anleggsperiode skal riggområder, midlertidige veger og deponier tilbakeføres til naturmark, evt.

jordbruksområde slik at de harmonerer med omkringliggende områder. Der det er lagt ut mye overbygningsmasser som pukk og grus, skal disse fjernes. Der hvor markdekket er blitt komprimert, skal det løsnes i de øverste 20-30cm i opprinnelig terreng. Eventuell subbus blir da blanda med underliggende masser. Arealer som har vært nyttet til midlertidige inngrep skal istandsettes og revegeteres, jfr. neste kapittel.

Bildet viser planlagt riggområde sør for fylkesveien.

2.3 PERMANENTE INNGREP

LANDSKAPSTILPASNING OG TERRENGFORMING

• Overflater skal gis en arrondering som harmonerer med omkringliggende terreng.

• Anlegg skal formes slik at de får naturlige overganger til omkringliggende terreng. Skarpe overganger med rette linjer skal unngås. Skråningsfoten skal ha en myk overgang mot eksisterende terreng.

• Omlagte bekker skal sikres mot erosjon, steinsettes og dimensjoneres for tilstrekkelig store vannmengder. Bekker eller overflatevann som kan føre til erosjon, skal ledes bort ved hjelp av avskjæringsgrøfter.

• Det skal tas hensyn til flora, fauna og kulturminner.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 8

2.4 VEGETASJONSETABLERING OG ISTANDSETTING

Målsetting for vegetasjonsetablering i Lysebotnprosjektet:

- Så raskt som mulig å dempe virkningen av inngrepene i landskapet.

- Så raskt som mulig å binde overflatene for å hindre erosjon - Legge til rette for innvandring av naturlige arter.

Alle berørte markflater skal behandles som en del av de avsluttende arbeidene. Med behandling menes tilrettelegging for innvandring av naturlig vegetasjon og direkte revegeteringstiltak. Dette gjøres ved å legge på avdekkingsmasser, tuer eller evt. såing. Vegetasjonsetableringen skal tilpasses de lokale forhold, og målsettingen skal være at det på lang sikt oppnås naturlik vegetasjonssammensetning. Eksisterende vegetasjon skal bevares så langt inn mot tiltaket som mulig. Der hvor det er mulig skal det også bevares vegetasjonsbelter eller mindre vegetasjonsøyer innenfor selve anleggsområdet.

Skadede markflater og skapte terrengformer skal revegeteres, slik at en kan nyttiggjøre seg mineralene i vekstmassene før de vaskes ut. Terrengoverflaten påvirker miljøforholdene, og er dermed avgjørende for om vegetasjon etablerer seg og hvilke arter som kan vokse der. Det lages ujevnheter i overflaten slik at frø og annet plantemateriale kan feste seg.

Særlig i fjellstrøkene er det viktig med vegetasjonsetablering som er tilpasset stedet. Omtrentlig avgrensing av massedeponiet ved Strandvatn er stiplet inn på bildet.

I FJELLET

Aktuelle metoder for vegetasjonsetablering i fjellet er tilbakeføring av avdekkingsmasser supplert med flytting av vegetasjonstorver. Vegetasjonstorvene må tas fra områder i god vekst. Torvene skal være mindre enn 1m², og ikke tas tettere en 10 m. På større erosjonsutsatte flater eller dersom tilgangen til vekstmasser er svært sparsom (mineraljord), kan tilsåing med fjellfrø vurderes. Frøsammensetning avklares med ekspertise på området (Bioforsk). Frø må bestilles i god tid. Vegetasjonsetablering på fjellet er nærmere beskrevet i kapittel 4.

I LYSEBOTN

Nede i Lysebotn vil tilsåing av jordbruksarealer være aktuelt i tillegg til tilbakeføring av avdekkingsmasser.

Metodene beskrives nærmere i kapittel 3.

MASSEDEPONIER

Avdekkingsmasser har en naturlig frøbank og utlegges direkte som beskrevet i kapittel 3.5 og 4.1. Ved evt.

midlertidig deponering skal toppmasser sorteres fra undergrunnsmasser i deponeringsperioden.

Avdekkingsmasser må lagres slik at de ikke blir for komprimerte. Også masser fra tunnelsålerensk og andre typer masse med relativt mye finstoff, kan brukes som grunnlag for vegetasjonsetablering. Denne type masse skal derfor også legges i deponi for senere å kunne brukes sammen med avdekningsmasser. Generelt skal de masser som har størst mulighet for å gi godt vekstmedium legges i overflaten av fyllinger/ tipper.

Mellomlagring av avdekkingsmasser plasseres innenfor arealer som er markert som midlertidige inngrep på arealbruksplanene, evt. innenfor arealer som senere skal nyttes til permanente tiltak.

GJØDSLING

Gjødsling skal i utgangspunktet bare brukes i forbindelse med såing, og ikke på tilbakeførte naturlige toppmasser eller på vegetasjonstorver. Det skal gjødsles med moderate doseringer, ca 25 kg fullgjødsel pr daa. Gjødsling øker tempoet på gjenvekst og gir endring i forhold til opprinnelig vegetasjonssammensetning. Gjødsling gir dominans av grasarter de første åra, deretter kommer det ofte inn mosearter, før diversiteten av karplanter igjen øker.

2.5 UTFORMING OG MATERIALBRUK

Ved utforming og plassering av andre installasjoner i forbindelse med kraftutbyggingen skal det legges vekt på at utforming, dimensjoner, materialbruk og fargevalg skal harmonere med omgivelsene.

Tre, naturstein og betong skal være de dominerende bygningsmaterialene for fasader og andre eksponerte konstruksjoner. Jernoksyd blandes i disse tilfellene i betongen for å få en mørkere farge, og dermed bedre tilpasning til omgivelsene. Materialer skal ikke reflektere sollys, og fargevalg skal gjøres ut fra lokalisering og omgivelser. Dette gjelder alle typer konstruksjoner i dagen. På de byggetekniske arrangementstegningene vil materialbruk og utforming bli nærmere beskrevet.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 9

2.6 MILJØHENSYN

Lysebotn II -prosjektet er å betrakte som et opprustningsprosjekt, og er vurdert til å få begrensede konsekvenser for naturmiljøet og brukerinteressene i vassdragene.

Krav til miljøhensyn i anleggsfasen er definert i en miljøoppfølgingsplan (MOP) som sammen med denne planen blir en del av anbudsgrunnlaget til entreprenør.

Det vesentlige i MOP er å klargjøre ambisjonsnivå og krav i forhold til entreprenøren og vise hvilket ansvar denne vil ha for å forebygge og hindre miljøskader, herunder forurensning og sikker avfallshåndtering. MOP beskriver også at det skal utnevnes en egen koordinator for ytre miljø, som bl.a. er ansvarlig for å kontrollere at planene blir fulgt i anleggsfasen.

Det skal utarbeides en egen plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) for anlegget. Alle anlegg skal være tilstrekkelig sikret, og det skal etableres godt synlig informasjon om anlegget. Alle anlegg skal sikres etter NVE sine retningslinjer. Der det skal være sikring og informasjon tas det utgangspunkt i NVE sin publikasjon ”Faremomenter og sikringstiltak ved anlegg i vassdrag”.

BIOLOGISK MANGFOLD

Registrering av biologisk mangfold i områdene hvor det er planlagt inngrep i terrenget, ble gjort sommeren 2012.

Det ble kartlagt en viktig naturtype, naturbeitemark, rett sør for portalbygget. I tillegg ble det registrert to hensynsområder som berører planområdene. Dette er et område langs Stølsåna nord for brua på Fv500, og et område med eldre bjørkeskog ved Strandvatn. Resultatene av registreringene er sammenfattet i egen rapport. Ved utformingen av planløsningene er det lagt vekt på å ta hensyn naturmangfoldet.

Veien opp til Strandvatnet går gjennom sårbart terreng. Det skal her kun gjøres mindre utbedringer og sikringstiltak.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 10

3. ANLEGGSOMRÅDENE I LYSEBOTN

3.1 LYSEBOTN- GENERELT

Den nye kraftstasjonen er planlagt om lag 1500 meter inne i fjellet nordvest for kaiområdet i Lysebotn. Inngangen (portalbygget) til adkomsttunnelen er planlagt å ha påhugg ved fjellfoten ovenfor og like nordøst for bebyggelsen i Lysebotn. Via denne adkomsttunnelen vil også kraftstasjon - og transformatorhall, avløpstunnel, transporttunnel og trykktunnel/tilløpstunnel bli drevet. Avløpstunnelen fra kraftstasjonen vil bli om lag 1200 meter, og munner ut i Lysefjorden ca. 600 meter utenfor selve Lysebotn. Beregninger viser at mengde sprengt tunnelmasse som blir transportert ut i Lysebotn vil bli ca 730 000 m³. Det forutsettes at tunnelmassene deponeres på land i Lysebotn, i et område på ca. 90 daa sør for Lyseåna. I området er det deponert og tatt ut masser i forbindelse med tidligere kraftverksutbygginger i Lysebotn på 1950 og 1980- tallet.

Lyse Produksjon legger i tillegg til rette for at deler av tunnelmassene kan bli brukt til allmennyttige tiltak i Lysebotnområdet og andre steder. I anbudsdokumentet og i anleggskontrakter stiller Lyse Produksjon tunnelmassen til disposisjon for entreprenør vederlagsfritt. Dermed er det lagt til rette for at noe av massene kan leveres til mottaker fra eksisterende kaianlegg i Lysebotn i anleggsperioden. Eventuell utlasting og transport ut Lysefjorden betinger nærmere avklaring med NVE og andre berørte myndigheter. Uttak av masser fra landdeponiet i Lysebotn i etterkant av anleggsperioden, skal skje i henhold til plan godkjent av NVE.

Tekniske løsninger for prosjektet er valgt ut fra vurderinger av risiko, kostnader og miljøhensyn, samt behov for sikker avsetning av masser. Under miljøhensyn ligger vurderinger av kulturminner, biologisk mangfold, turisttrafikken i Lysebotn og på Lysefjorden, samt klimaregnskap. Det er utarbeidet en egen rapport for vurderte løsninger for håndtering av tunnelmasser i Lysebotn, (Norconsult 2012).

Bildet viser rigg- og uttaksområder i forbindelse med Tjodanutbygginga på 1980-tallet. En stor del av de samme områdene som ble berørt den gangen, vil også bli benyttet som rigg- og anleggsområder i utbyggingen av Lysebotn II.

3.2 PORTALBYGG OG RASVOLL

Område for påhugg er vurdert som rasfarlig. Adkomsttunnelen forlenges derfor ut fra påhugg med en betongkulvert som overfylles med sprengstein. Kulverten avsluttes med et portalbygg der frontfasaden blir ca 20x9 meter. Tørrmurer og trekledning kan bidra til at portalbygget tilpasses omgivelsene på en god måte.

Detaljplaner vil bli utarbeidet av arkitekt.

Portalbygget og veien frem til portalen, rassikres ved at tunnelmasse legges opp som en skjermvoll for å sikre mot ras og steinsprang. Høyden på vollen vil være 14 meter og samlet lengde ca 110m. Vollen plastres med sprengstein med en steinstørrelse på ca 0,5m. For å gi rotfeste for krattvegetasjon legges det stedegne morenemasser mellom tunnelmassene og plastringen. Det er viktig at morenemassene inneholder noe humus og naturlig frømateriale slik at krattvegetasjon kan etablere seg innen rimelig tid. Det må være flatekontakt mellom tunnelmasser og morenemasser slik at det blir et sammenhengende løsmassedekke under steinplastringen. Også i søkket bak vollen og atkomstkulverten kles det med avdekkingsmasser og morene for å sikre naturlig vegetasjonsetablering. Det er viktig at overgangene mellom adkomstkulverten, rasvollen og naturlig terreng gis en god arrondering.

Vollen gis en organisk form, og skråningene varieres fra 1:1 til 1:1,5. Ved å variere skråningsvinklene vil dette gi ulike forutsetninger for vegetasjonsetablering og dermed variasjon i overflaten. I overgangene mellom portalbygget og rasvollen lages det forstøtningsmurer for å ta opp terrengforskjellene. Dette vil gi portalbygget forankring i omgivelsene og sammenheng mellom vollen og portalbygget. Forstøtningsmuren bygges med jevn høyde på 1,5- 2,0m.

I området er det i dag mange store steinblokker. Ved å bruke større blokker i foten av rasvollen utenfor forstøtningsmurene og evt. noe variert steinstørrelse i plastringen vil man ta opp dette karaktertrekket, og forsterke preget av en rasskråning.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 11

Portalbygg, rasvoll og anleggsvei sett fra veien opp til Ørnabu/ Sirdalen. (Fotomontasje: Lyse Produksjon)

Prinsippskisse som viser fronten av portalbygget med rasvollen i bakgrunnen.(Fotomontasje: Liv Kirsten Norland)

3.3 ADKOMSTVEI OG RIGGOMRÅDER

Det vil bli bygget ny asfaltert adkomstvei fra fylkesveien (Fv500) og opp til portalbygget. Veien blir permanent. I anleggsperioden vil det bli etablert en midlertidig avkjøring (rundkjøring), for å få en sikker atkomst til Fv 500. Det må tas hensyn til den murte steingarden i området. En strekning på 30-35 meter fra Fv 500 og i retning nordvest må ikke røres. Øst for portalbygget langs tilkomstvegen er det to hellere, S3 og S5, der det til våren skal gjøres arkeologiske undersøkelser. Det må tas hensyn til disse fornminnene og det er spesielt viktig at ytre tiltaksgrense overholdes her.

Steingarden ved Fv 500 skal bevares så langt det lar seg gjøre.

Området mellom Fv 500 og portalbygg tilrettelegges som riggområde for betongblandeverk. Det vil også være mulig å bruke deler av området som midlertidig deponi for mellomlagring av avdekkingsmasser som senere skal brukes til istandsetting. Flatene ned mot samløpet mellom Lyseåna og Stølsåna kan disponeres som riggområder.

Disse områdene har vært nyttet i tidligere kraftverksutbygginger på 1950 og 1980-tallet.

Etter at anleggsperioden er over skal arealene istandsettes ved at avdekkingsmasser legges tilbake, slik at naturlig vegetasjon kan etablere seg. Avdekkingsmasser fra området mellomlagres under anleggsperioden. Nede på flaten, øst for gårdsveien og steingarden, og på riggområdet sør for Fv 500 tilbakeføres områdene til jordbruksareal.

Området for tunnelutslag, portalbygg og riggområder sett fra deponiområdet på motsatt side av dalen.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 12

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 13

3.4 NETTILKNYTNING

Det søkes om anleggskonsesjon for å knytte Lysebotn II til eksisterende 132 kV anlegg i Lysebotn. Denne løsningen innebærer i første omgang tilknytning til luftledning like utenfor portal for adkomsttunnel, og vil medføre minimale inngrep i terrenget. Løsningen vil i sin helhet ligge innenfor område som allerede er vist som varig inngrep i arealbruksplanen. Lysebotn II forberedes for en senere direkte innmatning til 420 kV sentralnettet via Statnetts planlagte koplingsanlegg i Lysebotn. Dette vil skje ved at kabelsett forlenges ca 800 m, over Stølsåna og frem til koplingsanlegget. Konsesjonssøknad for 420 kV tilknytning fremmes så snart det er i orden for Statnett.

Samtidig vil bl.a. konsekvensene ved kryssing av Stølsåna bli utredet.

Eksisterende koblingsanlegg viser til venstre i bildet. Portalbygg og riggområder kommer på motsatt side av elva

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 14

3.5 MASSEDEPONIER

Området for planlagt deponering i Lysebotn deles i to av eksisterende 300 kV-ledning, som strekker seg fra Tjodan kraftverk til Lysebotn koblingsanlegg. Dette vanskeliggjør utformingen av deponiet, og det etableres derfor et øvre og et nedre deponi innenfor området for massedeponi.

Nedre deponi innebærer innfylling i elveterrassen langs Lyseåna der det tidligere har vært gjort uttak av masser.

Formen blir en forlengelse av tilstøtende elveterrasse, men med gradvis nedtrapping mot vest, både som en tilpasning mot landskapsformen rundt, og av hensyn til 300 kV-ledningen. Skråningshelningen på tippfronten er 1:1,75, som er en tanke slakere enn naturlig skråning i elveterrassen, men som sikrer en stabil skråning slik at vegetasjonen kan etablere seg. Dette deponiet forutsettes å bli permanent.

Utformingen av øvre deponi begrenses av Fv 500 (veien opp mot Øygardsstølen) i øst, 300 kV-ledningen i nord og bekkefar i vest, samt av den bratte topografien i området. Intensjonen er å gi det øvre deponiet en utforming som ei naturlig rasvifte. For å få plass til 730 000 m3 masse i området, må tippen legges med relativt bratt front (1 : 1,5), noe som for så vidt harmonerer godt med brattheten i landskapet rundt. Det anlegges adkomst til toppen av deponiet fra veisvingen med tanke på fremtidig masseuttak. Eventuelt uttak av masser skjer fra toppen, og slik at man hele tiden tar ut masser fra bakkant og frem mot front. Første fase bør prioritere uttak av masser i hellingen mot veisvingen for å få ned høyde på denne. Eventuelle uttak av masser fra landdeponiet i Lysebotn i etterkant av anleggsperioden, skal skje i henhold til plan godkjent av NVE.

Massedeponiet i Lysebotn vil ha et samlet volum på ca 730.000m3, og deles av kraftlinja i et øvre og et nedre nivå. (3D modell:

Lyse Produksjon)

Det nedre deponiet vil ha en lengde på ca 250 m og en bredde på ca 85 meter på det breieste. Tykkelsen på massene vil være maksimalt ca 20-25 meter. Det øvre deponiet vil ha en lengde på ca 320 m og en bredde på ca 150m. Tykkelsen på massene vil være maksimalt 45- 50 meter.

Det skal stå igjen en buffersone på minst 20 meter mellom foten av nedre deponi og Lyseåna. Dette beltet vil bli en naturlig frøbank for området bak og det vil sikre infiltrasjon for eventuelt sig fra deponiet. Denne filtreringsfunksjonen vil hindre uønsket vannkvalitetsending i Lyseåna. Buffersonen vil også skjerme noe for innsyn.

Det renner mye vann gjennom området. Eventuelle nye elvefar med erosjonssikring må vurderes.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 15

TILDEKKING AV MASSEDEPONI

Tildekking av deponier med jordmasser gir ofte grunnlag for diskusjon, og det er ofte for lite stedlige masser til å få god tildekking. Vegetasjonsdekket i område for planlagt massedeponi i Lysebotn vil nok minne lite om jord, men vil være moreneaktig. Det er innholdet av røtter og torv som er verdifullt. Vegetasjonsdekke som blir lagret midlertidig i deponi, vil raskt miste sin verdi fordi røttene og torvene vil dø om de ligger for lenge i store hauger.

Det legges opp til å ta grovt for seg av morenemassen på innsiden under avdekking og legge denne som et dekke sammen med torvrester og røtter på utsiden av tippen. Det man tar for mye på innsiden blir fylt med tunnelmasse etter hvert.

Oppstart- nedre deponi

Det startes med skogrydding av deponiområdet. En kan gjerne ta skogrydding i flere etapper alt etter hvordan deponiet bygger seg opp. Man unngår da å fjerne mer stedlig skog og vegetasjonsdekke enn nødvendig.

Man ranker først opp vegetasjonsdekke (avdekking) i en ranke rett på utsiden av planlagt steinfylling. Når man har fylt i 3 - 5 m høyde eller så høyt at man når hele ranken med gravemaskin fra fyllingstoppen, (stor gravemaskin med ekstra lang gravebom kan nå svært langt), tar man ranken og drar den oppover den ferdig justerte fyllingsskråningen. Avdekking fra nytt fyllingsareal (på innsiden) flyttes over til ytterkant av fyllingsarealet/øverst på ferdig fyllingsskråning. Dersom det er for mye masser der, må denne ranken lagres på et mellomdeponi som man bruker til å dekke den ferdige toppflaten på nedre deponi. Man bruker ca. ett år på å fylle opp nedre deponi.

Når første nivå er fylt opp og skråningssiden er dekket til, fortsetter man med neste del av fyllingen. Hvor høyt man vil fylle før man tar avdekkingsmasser fra innsiden og flytter den over til ytterkant, må entreprenøren velge. Men dersom man fyller 3-5 m vil man kunne bruke egnede masser fra innsiden og legge vegetasjonsdekke i/over på utsiden. Slik fortsetter man til deponiet er ferdig. Til å utføre denne arbeidsoperasjonen er gravemaskin og hjullaster svært godt egnet.

Øvre deponi

Når man starter opp med øvre deponi vil en finne nok vegetasjonsdekke i bunnen av fyllingen. Det vil etter hvert bli veldig lite vegetasjonsdekke å flytte over til utsiden. Man klarer ikke å dekke hele overflaten, og man lager derfor små øyer med vegetasjonsdekke, i stedet for å “ smøre” det vegetasjonsdekke man finner utover hele skråningen.

Disse øyene vil fungere som basestasjoner for frøspredning og skogklynger, og vil etter hvert resultere i at levedyktige trær og planter etter hvert vil dekke til deponiarealet.

Store blokker – øvre deponi

For å bryte den store flaten som deponiet lager, tar man egnede blokker fra innsiden og ruller dem kontrollert ut i kanten av deponiet. Disse vil stikke ut av skråninger og bryte flaten. Dette gjør man for å prøve å kopiere en

raskjegle, som er en blanding av stort og smått. Massedeponiet sett fra motsatt side av dalen før, rett etter og noen år etter deponering. (Fotomontasjer: Norconsult v/ Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 16

Massedeponiet sett fra terskelen i sør før, rett etter og noen år etter deponering. (Fotomontasjer: Norconsult v/ Einar Berg) Massedeponiet sett fra lufta før, rett etter og noen år etter deponering. (Fotomontasjer: Norconsult v/ Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 17

3.6 AVLØPSTUNNELEN

I forbindelse med utløpet, vil det bli sprengt en skjæring ca 40 meter inn fra eksisterende vei som går til Lysebotn 1 kraftverk. Fra denne skjæringen vil det bli sprengt en sjakt ned til avløpstunnelen som kan bli brukt til å sette bjelker i bjelkestengselet for senere inspeksjon av avløpstunnelen. Ellers vil det stå en fiskesperre i bjelkestengselføringene. Over sjakten vil det bli lagt luker. Dette vil bli permanente inngrep.

Dette området er skrint med steile fjellsider, og det legges ikke opp til at fjellskjæringene revegeteres.

Utløpet fra avløpstunnelen til Lysefjorden vil komme under vann og vil ikke være synlig fra fjorden.

Bildet viser terrenget der bjelkestengsel og utløp vil komme.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 18

3.7 BOLIGRIGG

Entreprenørens boligrigg vil bli plassert på plassen foran adkomsttunnelen til Tjodan kraftverk. Her er det et flatt område med lun og vidsynt beliggenhet. Boligriggen vil inneholde oppholdsrom, kantine, spiserom, sanitærrom, garderobe og kontorer. Andre leverandører vil også få tilgang til bruk av disse fasilitetene.

Etter anleggsperioden tilbakeføres området til jordbruksformål, slik som i dag.

Område for planlagt boligrigg i tilknytning til portalbygget for Tjodan Kraftverk, sett fra motsatt side av dalen.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 19

3.8 LYSEBOTN, EVT UTLASTING

Dersom deler av tunnelmassen som drives ut i Lysebotn skal transporteres ut Lysefjorden i anleggstiden, planlegges det å bruke Fv 500 og eksisterende pelekai. Det forutsettes at slik transport må foregå utenom turistsesongen, som vanligvis er fra mai til august. Eventuell utlasting og transport ut Lysefjorden betinger nærmere avklaring med NVE og andre berørte myndigheter.

Kaianlegget, herunder ferjekaien, vil bli brukt hele året for andre transporter og leveranser til utbyggingen. I denne forbindelse vil pelekaien, som ble etablert i forbindelse med tidligere kraftutbygginger, rehabiliteres.

Bildet viser bebyggelsen på flaten i Lysebotn sett fra lufta. Pelekaia viser til høyre i bildet, mens areal for boligrigg viser i bakgrunnen.

Evt. utlasting av masser er planlagt fra eksisterende pelekai. Kaia rehabiliteres.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 20

4 TILTAK I FJELLET

4.1 STRANDVATN, DEPONI OG RIGGOMRÅDER

Driving av tunnelanlegg i området ved Strandvatn og mot Lyngsvatn planlegges via tverrslag til eksisterende tappetunnel ved Strandvatn. I tillegg vil to kortere tunneler (svingetunnel og adkomsttunnel til lukekamre) bli drevet fra hvert sitt påhugg. Over påhugg svingetunnell blir det etablert et lite bygg med rist eller lignende, mens det blir etablert dører i adkomsttunnel til lukekamre.

Det er planlagt anleggsrigg og tipp ved Strandvatnets sør- vestre ende. Tippen vil bli liggende i et dalsøkk nær eksisterende anleggsvei, eksisterende lukehus og tunnelinntak/utslag. Deponiet er tenkt formet som en ny kolle i skaret som i dag utgjør forlengelsen av Strandvatn, og vil i all hovedsak unngå å berøre den vestre lisiden langs Strandvatn. Dagens bratte adkomst til inntaket blir lagt om som en integrert del av deponiet, og eksisterende vei overfylles.

Totalt utsprengte masser er beregnet til 360.000 m³ plassert i tipp. Det planlagte deponiet er ca 180 m bredt og ca 200 m langt. Terrenget vil stige fra kote +640,0 ved Strandvatn til kote +685,0 på toppen av deponiet. Deponiet vil ha en maksimal tykkelse på 30-35 meter.

Strandvatnet sett fra sør. (Foto: Lyse Produksjon)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 21

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 22

ISTANDSETTING AV DEPONIET

I motsetning til omgivelsene som er skrinne og nærmest vegetasjonsløse er deponiområdet ved Strandvatnet dekket av relativt frodig bjørkeskog. Når man starter opp med deponiet vil en finne mye vegetasjonsdekke i eksisterende morenerygg, som er verdt å ta vare på.

Vegen

Vegen ned til Strandvatn er svært bratt, og det er planlagt at den skal erstattes med en ny og slakere veg, som skal ligge på deponiet. Etter hvert som man bygger seg opp, vil en kunne erstatte eksisterende veg ved å flytte vegen over på ny planlagt trase. Eksisterende grusveg vil bli fylt ned etter hvert som deponiet vokser.

Man starter oppbygging av ny veg nede på flaten ved Strandvatn. Etter hvert som vegtraseen bygges opp vil en liten del av vegfyllingen kunne slå ut i magasinet. På de områder der veifyllingen slår ut i magasinet, skal denne massen legges når vannstanden i Strandvatn er lavere enn området det fylles på.

Gjennomføring

Man starter med skogrydding av deponiområdet. Unngå å fjerne mer stedlig skog og vegetasjonsdekke enn nødvendig. Man ranker først opp vegetasjonsdekke (avdekking) i en ranke rett på utsiden av planlagt steinfylling på et område som er så stort at man kan fylle 3-5 m. Når man har fylt i 3 - 5 m høyde eller så høyt at man når hele ranken med gravemaskin fra fyllingstoppen,( stor gravemaskin med ekstra lang gravebom kan nå svært langt) tar man ranken og drar den oppover den ferdig justerte fyllingsskråningen. Avdekking fra nytt fyllingsareal (på innsiden) flyttes over til ytterkant av fyllingsarealet/øverst på ferdig fyllingsskråning. Dersom det er for mye avdekkingsmasser, må denne ranken lagres på et mellomdeponi som man bruker til å dekke den ferdige toppflaten.

Når første nivå er fylt opp og skråningssiden er dekket til, fortsetter man med neste del av fyllingen. Hvor høyt man vil fylle før man tar avdekkingsmasser fra innsiden og flytter den over til ytterkant, må entreprenøren velge. Slik fortsetter man til deponiet er ferdig. Til å utføre denne arbeidsoperasjonen er gravemaskin og hjullaster svært godt egnet.

Det vil på partier være lite vegetasjonsdekke å flytte over til utsiden. På disse stedene vil man ikke klare å dekke hele overflaten, og man lager derfor små øyer med vegetasjonsdekke, i stedet for å “smøre” det vegetasjonsdekke man finner utover hele skråningen. Disse øyene vil fungere som basestasjoner for frøspredning og skogklynger, og vil etter hvert resultere i at levedyktige trær og planter etter hvert vil dekke til fyllingsarealet. Disse torvene kan også hentes fra omgivelsene, jfr. kapittel 2.4.

Dersom det viser seg at der er for lite avdekkingsmasser til istandsetting av toppen av deponiet kan det brukes fjellfrø i kombinasjon med svak gjødsling. Bioforsk rådføres i valg av frøsammensetning. Fjellfrø må bestilles i god tid.

For å bryte den store flaten som deponiet lager, tar man egnede blokker fra innsiden og ruller dem kontrollert ut i kanten av deponiet. Disse vil stikke ut av skråninger og bryte flaten.

Deponiområdet ved Strandvatn sett fra lufta. (Fotomontasje: Norconsult v/ Einar Berg)

Deponiet ved Strandavatnet etter istandsetting. (Fotomontasje: Norconsult v / Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 23

AVBØTENDE TILTAK, EROSJONSSIKRING

Erosjonsforholdene ved Strandvatn er vurdert i egen rapport utarbeidet av Norconsult i 2006. Eventuelt endret tappemønster vil kunne påvirke erosjonen noe i negativ retning. Program for overvåkning følges opp og føyes inn i rutiner for kraftverksdriften, og fremtidig driftsmønster i Strandvatn vurderes løpende for å redusere fare for erosjon. Et kraftverk med større slukeevne gir også mulighet til å holde vannstanden under kontroll ved flommer, slik at faren for erosjon av torvlaget i strandsonen kan reduseres.

Friluftsinteresser og fritidsbebyggelse er først og fremst knyttet til område i den nordøstlige enden av Strandvatn.

Siden dette området er i motsatt ende av Strandvatn, vil disse interessene i liten grad bli påvirket av anleggsarbeidene.

4.2 EKSISTERENDE ANLEGGSVEI TIL STRANDVATN

Eksisterende kraftverksvei opp til Strandvatn skal oppgraderes og sikres for bruk i anleggsfasen. Veien skal reasfalteres, veigrøftene skal renskes og møteplasser skal gruses opp. Fra veiskillet ved tunnelen øst for Tjørnastølstjørna og opp til Strandvatn er det ca. 8,5 km. Veien har i dag 3m bredde, men er stedvis noe tilgrodd.

Vedlikeholdsarbeid, herunder asfaltering og sikringstiltak skal planlegges nøye. Dersom det blir behov for sprengning av mindre bergformasjoner eller lignende, skal dette utføres på en mest mulig skånsom måte, og all sprengstein skal ryddes/fjernes. Terrenget er skrint og mange steder vegetasjonsløst. I områder med løsmasser skal det ved istandsetting legges tilbake avdekkingsmasser. Hvis dette mangler brukes fjellfrø i kombinasjon med svak gjødsling.

Det registrerte kulturminnet ved Tjørnastølstjørna skal merkes og sikres før oppstart av veiarbeidene.

Veien opp til Strandvatn skal asfalteres og sikres.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 24

4.3 LYNGSVATNET, INNTAK

Ny tilløpstunnel fra Lyngsvatn vil gå som en parallelltunnel til eksisterende tappetunnel og inntak i Lyngsvatn. Det nye inntaket vil være under LRV i Lyngsvatn, og vil ikke være synlig. På odden over ny tilløpstunnel vil det bli sprengt en skjæring i dagen. Fra denne vil det bli sprengt en lukesjakt ned til ny tilløpstunnel. Over lukesjakten vil det bli bygget et lukehus med grunnflate ca 7x7 meter og høyde på ca 7 meter. Mesteparten av lukehuset blir plassert nede i skjæringen over tilløpstunnelen, og vil dermed ikke dominere i terrenget. Utsprengte masser fra skjæringen vil bli deponert ned i magasinet i Lyngsvatn, under høyeste regulerte vannstand (HRV). Alle andre tunnelmasser vil bli fraktet ned til deponiet ved Strandvatn. Området rundt skjæring og lukehus istandsettes med avdekkingsmasser. Metoden suppleres med såing av fjellfrø kombinert med svak gjødsling dersom det er for liten tilgang på stedegne masser.

Bak lukehuset vil det være et lite riggområde samt et område brukt til helikoptertransport. Utbyggingen i fjellet ved Lyngsvatn, er planlagt ved helikoptertransport. Bruk av helikopter reduserer faren for kjøreskader i terrenget.

Eksisterende lukehus sett fra Lyngsvatnet. (Foto: Lyse Produksjon)

,

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 25

5 ØVRIGE MYNDIGHETER OG GRUNNEIERE/ NABOER

NETTILKNYTNING - KONSESJON I MEDHOLD AV ENERGILOVEN (ANLEGGSKONSESJON)

Søknad om anleggskonsesjoner vil bli sendt til NVE. Søknaden antas å være relativt “enkel” i denne omgang siden de elektriske anleggene i dagen kun dreier seg om en kort kabel nedgravd i bakken og en ny tilknytningsmast, (ref.

kapittel 3.4). Tiltakene som skal omsøkes i anleggskonsesjonen forventes pr. i dag ikke å medføre skade på landskap og naturmiljø, eller medføre forurensning som er søkepliktig i henhold til forurensningsloven.

FORSAND KOMMUNE

Forsand kommune er holdt løpende orientert om utviklingen i prosjektet, og det er avholdt tre møter med administrasjonen; henholdsvis 5. mars, 4. juni og 28. juni. Kommunen har tidligere arbeidet med å ferdigstille reguleringsplan for nedre deler av Lysebotn. Siden planene om å deponere tunnelmasse i Lysefjorden nå er lagt bort, er det ikke lenger behov for å etablere nytt deponiområde og ny kai nede ved sjøen i Lysebotn. Dermed vil varige anlegg knyttet til Lysebotn II prosjektet bli liggende utenfor kommunen sitt reguleringsplanområde.

Kommunen har ikke hatt innvendinger mot at varige anlegg utenfor reguleringsplanområdet behandles via

”Detaljplan for landskap og miljø”, som saksbehandles av NVE. Det legges opp til at kommunen får planen på høring fra NVE, og at Lyse Produksjon samtidig søker kommunen om dispensasjon i forhold til PBL og kommuneplanen sin arealdel.

FYLKESMANNEN I ROGALAND – MILJØVERNAVDELINGEN (FM)

Det er avholdt tre møter med FM, henholdsvis 3. mai, 26. juni og 10.desember 2012. I første møte i mai opplyste FM at de er i mot deponering av tunnelmasser i Lysefjorden og anmodet om at det måtte utredes alternativer for deponering. Som følge av FM sin anmodning ble det vurdert både transport av tunnelmasse ut Lysefjorden og deponering på land i Lysebotn. Lyse Produksjon kom frem til at deponering på land i Lysebotn er best, og presenterte resultatet i møte 26. juni. FM tok Lyse Produksjon sin vurdering til etterretning, men anmodet om at det både måtte redegjøres ytterligere for transport av tunnelmasse ut Lysefjorden, og foretas registrering av biologisk mangfold i område for planlagt landdeponi. Lyse Produksjon har nå redegjort grundigere for transport av tunnelmasse ut Lysefjorden og gjort detaljert registrering av biologisk mangfold. Resultatene er sammenfattet i egne rapporter er sendt FM med kopi til NVE og Forsand kommune.

Anlegg i dagen, herunder massedeponier, riggområder m.m., beskrives i miljøoppfølgingsplan (MOP) som sendes FM med kopi til NVE og Forsand kommune. Beskrivelsene i MOP vil gi grunnlag for å avgjøre om planlagte tiltak må omsøkes etter forurensningsloven, (søknad om midlertidig utslippstillatelse).

ROGALAND FYLKESKOMMUNE – KULTURSEKSJONEN (RF)

Lyse Produksjon har engasjert Rådgjevande Arkeologar for å registrere kulturminner i Lysebotn og på heia ved Strandvatn. Arbeidene i felt og vurderinger er nå ferdige, og rapporter er levert til RF. I rapporten blir to områder nevnt spesielt fordi det ligger kulturminner tett opp til plangrensa. Dette er østre enden av Tjørnastølstjørna og i området øst for portalbygget der det er funnet 2 hellere, S3 og S5. Det skal utføres videre arkeologiske undersøkelser til våren på disse funnene. Prosjektet har funnet løsninger for anleggene der en tar hensyn til registrerte kulturminner/fornminner. Det er avholdt flere møter med RF i denne forbindelse. RF var på befaring i områdene nede i Lysebotn og oppe på heia 29. august 2012, og møte for å drøfte registreringer og videre prosess ble holdt 31. august 2012.

Bak det blå skiltet vises en av gravhaugene i Lysebotn. Hensyn til kulturminner har vært et viktig moment i planleggingen av tiltaksområdene.

BERØRTE GRUNNEIERE OG NABOER

Det er utarbeidet en oversikt over registrerte berørte grunneiere og rettighetshavere. Registrerte grunneiere og de fleste naboer i området er informert om Lyse Produksjon sine planer via e-post i april/ mai og juli- september 2012.

Avantor AS er ut i fra foreliggende tekniske planer for Lysebotn II den grunneier som i størst grad blir berørt.

Avantor er grunneier både i område hvor det planlegges deponering av masse i Lysebotn, langs veien opp til fjellet og i område for planlagt rigg, påhugg og massedeponi ved Strandvatn. I møte og befaring med Avantor i Lysebotn har det vært en konstruktiv dialog. Planene om opprustning av Lysebotn kraftverk ble presentert for styret i Avantor i august 2012.

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 26

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 27

REFERANSER

Ørjan Engedal, Rådgjevande arkeologar: Kulturminnevurdering, Lysebotn, Forsand k, Rogaland Rapport 8/2012 Ørjan Engedal, Rådgjevande arkeologar: Overflateregistrering, Nerabø gnr.22 og Lyse gnr.23, rapport 9/2012 Biofokus, Jon T Klepstad: Notat 2012-17, Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte

deponiområder i Lysebotn, Forsand Norconsult, Elise Førde: Miljøoppfølgingsplan, Lysebotn II, 2012

Norconsult: Lysebotn II kraftverk- vurderte løsninger for håndtering av tunnelmasser i Lysebotn, 2012

Norconsult: Lysebotn Kraftverk, Strandavatn, Vurdering av erosjonsforhold, 5001817, 2006 Forsand kommune Kommuneplanens arealdel (2007-2022)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 28

Massedeponiet i Lysebotn sett fra terskelen sør for deponiet rett etter ferdigstillelse. (Fotomontasje: Norconsult v/ Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 29

Massedeponiet i Lysebotn sett fra terskelen sør for deponiet noen år etter ferdigstillelse. (Fotomontasje: Norconsult v/ Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 30

Massedeponiet i Lysebotn sett fra lufta rett etter ferdigstillelse. (Fotomontasje: Norconsult v/ Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 31

Massedeponiet i Lysebotn sett fra lufta noen år etter ferdigstillelse. (Fotomontasje: Norconsult v/ Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 32

Område for massedeponi i Lysebotn slik det ser ut i dag fra andre siden av dalen. (Foto: Norconsult v/ Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 33

Massedeponiet i Lysebotn sett fra motsatt side av dalen rett etter ferdigstillelse. (Fotomontasje: Norconsult v/ Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 34

Massedeponiet i Lysebotn sett motsatt side av dalen noen år etter ferdigstillelse. (Fotomontasje: Norconsult v/ Einar Berg)

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

LYSEBOTN II DETALJPLAN FOR LANDSKAP OG MILJØ 35

Rasvollen, portalbygget og adkomstveien sett i fugleperspektiv fra motsatt side av dalen. (3D-modell: Lyse Produksjon)