NAV innhenter medisinsk dokumentasjon…

Ved koordinerende rådgivende overlege Nina Thunold Reime, NAV i Telemark

- Møte med fastlegene, høsten 2017

NAV innhenter medisinsk dokumentasjon…

- Erklæringer til NAV og sakkyndighetsrollen

ARBEID SOM HELSE

Marie Jahoda

INNTEKT STRUKTUR SOSIALT

FELLESSKAP

MENING SELVFØLELSE

AKTIVITET

NAV, 27.10.2017 Side 3

Overordnede mål i NAV

 NAV’s mål:

•

Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad

•

Et velfungerende arbeidsmarked

•

Rett tjeneste og stønad til rett tid

 IA-avtalens mål (inkluderende arbeidsliv):

• Reduksjon i sykefraværet

• Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne

• Økt sysselsetting for yrkesaktive over 50 år

 Folketrygdlovens formål:

• Gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel,

aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall

• Bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer.

• Bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig

NAV, 27.10.2017 Side 4

Videreutvikle og formidle vår kunnskap

om tilstanden på arbeids- og velferdsområdet

Bidra aktivt til politikkutvikling og forenkling av regelverk

Øke kunnskap om hva som virker

Legge til rette for medvirkning og tydeliggjøre brukers

eget ansvar

Tilby flere tjenester via telefoni og nett

Forsterke den systemrettede brukermedvirkningen

Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med

bruker

Målrette kompetanse- utvikling

Løse forvaltnings- oppgaver i robuste

miljøer Følge felles og tydelige krav til

kvalitet og like arbeidsprosesser

Styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen

Ha fleksibel tiltaksportefølje og

treffsikker bruk Tydeliggjøre roller og

styrke samarbeidet med arbeidslivet, legene og skoleverket

Styrke arbeidsmarkeds-

kompetanse

Utøve tydelig ledelse og helhetlig styring

Sammen styrke NAV som lærende

organisasjon

Utvikle nye IKT- løsninger og sikre

implementering Fortsette å øke effektivitet og utvikle

evnen til endring Videreutvikle partnerskapet

Kunnskapsrik samfunnsaktør Aktive

brukere Pålitelig

forvaltning

Arbeid først Løsningsdyktig

organisasjon

NAV’s virksomhetsstrategi

NAV, 27.10.2017 Side 5

Hensikt med innhenting av legeerklæring



NAV skal kunne vurdere om vilkårene for en ytelse er oppfylt



Opplysninger om helse og funksjonsevne er et viktig bidrag til en best mulig oppfølging for å komme i arbeid, valg av evt.

kvalifiseringstiltak og egnede tiltak for å kartlegge arbeidsevnen



Saken må skriftliggjøres /dokumenteres på en god måte

NAV, 27.10.2017 Side 6

Agenda

 Sakkyndighetsrolle – hva innebærer det?

 Hva sier lovverket om innhenting av medisinske opplysninger og uttalelser? Hva med taushetsplikten?

 Hva bør lege/behandler vite om oppfølgingsmetodikk i NAV - og om vilkår for ytelser?

 Hvilken medisinsk informasjon har NAV egentlig behov for?

NAV, 27.10.2017 Side 7

Sakkyndighetsrollen -

Innhenting av medisinsk dokumentasjon

 Etter Folketrygdloven § 21- 3 og 21- 4 er NAV gitt hjemmel til å innhente nødvendige opplysninger for saken

 Helsepersonell kan som sakkyndig uten hinder av taushetsplikt levere nødvendige opplysninger til NAV (Ftl. § 21- 4)

 Erklæringen skal være en objektiv og nøytral beskrivelse av den medisinske tilstand sett i forhold til den problemstilling NAV reiser

NAV, 27.10.2017 Side 8

Sakkyndighetsrollen -

Krav til attester / erklæringer

 Det er stilt krav til attester/erklæringer i flere ulike lover

(Folketrygdloven, Forvaltningsloven, Helsepersonelloven, …)

 Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

Se spesielt § 4 i denne forskriften «Innholdsmessige krav til attester, erklæringer o.l.» for en god beskrivelse av sakkyndighetsrollen ^{(de to}

siste bildene i denne presentasjonen)

 Etiske regler for leger (del IV: Regler for legers utstedelse av attester og andre erklæringer)

 Legeforeningens nettkurs «Sakkyndig arbeid» (obligatorisk for alle spesialiteter)

 …

NAV, 27.10.2017 Side 9

Legens samfunnsoppdrag

Legen har ulike roller som;

-

behandler,

-

sakkyndig og

-

forvalter av velferdsgoder

Rollen har betydning for hvordan legen opptrer og for behandling av sensitiv informasjon.

Det må skilles tydelig mellom rollene som behandler og rollen som sakkyndig. Legen har ansvar for å gi nødvendig og tilpasset informasjon om sin rolle og formålet med kontakten

(Fra «Etiske regler for leger», I. Alminnelige bestemmelser, § 2)

NAV, 27.10.2017 Side 10

Sakkyndighetsrollen

 En sakkyndig = En person som har spesielle fagkunnskaper om et spesielt emne (f.eks. lege, legespesialist, psykologspesialist)

 Når en slik person - i kraft av sin faglige kompetanse - og etter et

mandat/bestilling fra NAV - uttaler seg vedrørende bruker/pasient (etter nødvendige undersøkelser/kjennskap), opptrer vedkommende som sakkyndig

 Det stilles spesifikke krav til sakkyndighetsrollen

 Medisinsk faglige sakkyndige uttalelser tillegges ofte stor vekt når NAV skal vurdere hvorvidt vilkårene for en helserelatert ytelse er oppfylte eller ei

NAV, 27.10.2017 Side 11

Sakkyndighetsrollen

 Det må skilles tydelig mellom rollene som behandler og sakkyndig

 Erklæringen skal bygge på nødvendig innhentet informasjon - og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier

 En legeerklæring skal gi tilstrekkelig informasjon til å fylle sin hensikt og skal være objektiv og nøytral i sin form. Relevante opplysninger må ikke forties eller fordreies. Erklæringen skal ikke inneholde

informasjon som går utover formålet. Når medisinske dokumenter laget for andre formål brukes som vedlegg (f.eks. epikriser), skal det i særlig grad tas hensyn til taushetsplikten

 Erklæringens adressat, formål, legens forhold til angjeldende person og grunnlaget for legens kunnskaper om personen skal fremgå klart av en legeerklæring

NAV, 27.10.2017 Side 12

-

- Erklæring bestående av beskrivelse, bedømmelse/vurdering (rasjonelt begrunnet), konklusjon og evt. anbefaling

- Premissleverandør til NAV ang. medisinske forhold

- Ikke beslutte eller innstille på om en ytelse skal innvilges eller avslås (det er NAV sin jobb)

Sakkyndighetsrollen

NAV, 27.10.2017 Side 13

God sakkyndighet

- Når det er en god tråd i resonnementene, og vi har en rekke bestående av nøyaktige og korrekte faglige beskrivelser og vurderinger som er innbyrdes logisk forbundet, får vi en faglig argumenterende erklæring (en fremstilling av premissene som begrunner konklusjonen). Dette innbefatter et skjønn

- Samsvar mellom beskrivende del og vurderingen – og mellom vurderingen og konklusjonen

- Etterprøvbart for pasient og mottaker (NAV)

- Det skal fremgå om dokumentasjon stammer fra egne undersøkelser, pasientjournal, helseinstitusjon eller pasient (!!)

NAV, 27.10.2017 Side 14

Medisinsk skjønn

 Faktagrunnlag

 Vitenskapelig og alminnelig anerkjent medisinsk kunnskap i medisinsk praksis

 Erfaringer med kliniske problemstillinger

 Evne til å avveie og integrere ulike faktorer og hensyn

 Den enkelte leges personlige vurdering («stemme»)

 Bevissthet rundt egen skjønnsutøvelse (etikk)

NAV, 27.10.2017 Side 15

Litt om oppfølgingsmetodikk og

saksbehandling i NAV

NAV, 27.10.2017 Side 16

Lover som regulerer saksgangen i NAV

 Forvaltningsloven (Fvl.)

- Se særlig Fvl. § 17 «Forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt».

 Folketrygdloven (Ftl.)

- Se særlig Ftl. Kapittel 21 «Saksbehandlingsrundskrivet», og ang.

innhenting av medisinsk dokumentasjon § 21-3 «Medlemmets

opplysningsplikt» og § 21-4 «Innhenting av opplysninger og uttalelser»

 NAV-loven

- §14 a «Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan»

NAV, 27.10.2017 Side 17

Forvaltningsloven



Denne loven styrer hvordan NAV utfører sin saksbehandling og fatter enkeltvedtak *



§ 17: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes

* Vedtak = En avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer

NAV, 27.10.2017 Side 18

Alle som henvender seg til NAV-kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering.

Brukeren skal få en skriftlig vurdering av:

a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c) behovet for bistand for å komme i arbeid

d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren

NAV-loven § 14a

NAV, 27.10.2017 Side 19

§ 14a - Brukeren har rett til:



Behovsvurdering

vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid



Arbeidsevnevurdering

utarbeides ved behov for en mer omfattende vurdering



Oppfølgingsvedtak etter § 14a

Den enkeltes behov for bistand skal sammenfattes i et oppfølgingsvedtak, som i tillegg skal beskrive:

– Brukerens mål => hva slags arbeid skal være målet

– Bistand som kan være aktuell for å nå målet



Aktivitetsplan

 Dersom Behovsvurdering eller Arbeidsevnevurdering konkluderer med at bruker har et bistandsbehov fra NAV, så skal det utarbeides en Aktivitetsplan

NAV, 27.10.2017 Side 20

Arbeidsevnevurdering (AEV) i NAV

 Lovpålagt oppfølgingsverktøy i NAV ⁽for brukere som har behov for bistand rettet mot å beholde eller skaffe arbeid)

 Skal gi en vurdering av individets forutsetninger (både ressurser og begrensninger) i vid forstand - sett i relasjon til krav og forventninger i arbeidslivet.

 Den endelige konklusjonen blir da en helhetsvurdering av brukerens arbeidsevne

 I konklusjonen skal det også fremkomme hvilket bistandsbehov bruker har fra NAV og hvilke hensiktsmessige tiltak som bør iverksettes. Dette skal gi et godt grunnlag for videre oppfølging

 AEV danner grunnlag for vurdering av en rekke rettigheter for brukerne - både arbeidsrettede tiltak og ytelser (AAP, Uføretrygd, Kvalifiseringsprogram)

 Bygger på

– brukerens egenvurdering

– en ressursprofil som utarbeides av NAV i samhandling med brukeren

– selve arbeidsevnevurderingen, (konklusjonen), som er en helhetsvurdering basert på den samlede informasjonen om så vel brukeren som arbeidsmarkedet

NAV, 27.10.2017 Side 21

Funksjonsevne og arbeidsevne

 Funksjonsevne:

– Beskriver individets evne til å fungere / muligheter til handling

– Er helserelatert og gjenspeiler seg ofte på andre arenaer enn arbeid;

eksempelvis i hjemmet og i samfunnet generelt

 Arbeidsevne:

– Den enkeltes forutsetninger og potensiale til å møte de krav som stilles i arbeidslivet – sett i forhold til individets helse, sosiale situasjon,

ressurser, verdier, utdanning/kompetanse og arbeidserfaring.

– Arbeidsevnen finner vi i området hvor brukers ressurser og hindringer samsvarer med omgivelsenes krav og forventninger.

Arbeidsevnen er relasjonell

NAV, 27.10.2017 Side 22

Arbeidsevne – individets muligheter

Arbeidsevnen er relasjonell – og dynamisk!

NAV, 27.10.2017 Side 23

Skjematisk framstilling av Arbeidsevnevurdering (AEV)

Omgivelsesforhold

På arbeidsplass; på arbeidsmarkedet/i bransje; i dagliglivet

Arbeids- erfaring

Konklusjon = helhetsvurdering=

Arbeidsevnevurdering

Utdanning/

kompetanse/

ferdigheter

Interesser/

fritid

Personlige muligheter

og

utfordringer

Sosiale og materielle

forhold

Helse

Individforhold

NAV, 27.10.2017 Side 24

Dokumentere funksjonsevne i erklæring



Ofte forveksler helsepersonell funksjonsevne med beskrivelse av symptomer, diagnose, gjennomført utredninger/ behandling

 I stedet for å beskrive individets evne til å fungere / muligheter til handling



Erklæringene går ofte ensidig på problemer/begrensninger



Fokuser også på å få frem ressurser / evner og muligheter!



Prøv å tegne et bilde av personen («narrativet»), og beskriv det du kjenner til av omgivelsesforhold som kan påvirke

funksjonsevnen



Helsepersonellet skal ikke konkludere om pasientens

arbeidsevne til ethvert arbeid eller grad av arbeidsuførhet

(det er NAV sin jobb)

NAV, 27.10.2017 Side 25

Hvilken dokumentasjon har NAV behov for?

 Beskrive oppstått sykdom / skade / lyte, og hvordan den påvirker funksjonsevne

 Beskrive behandling (både tidligere og evt. nåværende behandling) og effekt av denne. Bedømme om videre behandling vil være

hensiktsmessig og vurdere prognose

 Bedømme/vurdere muligheten for forbedring av funksjonsevne (få frem ressurser og evner) - gi innspill til tiltak som vil kunne bedre arbeidsevnen

 Bedømme varighet av sykdom/skade og nedsatt funksjonsevne

 Bedømme/vurdere årsakssammenheng mellom sykdom / skade / lyte og redusert funksjonsevne

NAV, 27.10.2017 Side 27

Utdypende fra lov og forskrift ang. innhenting av medisinsk dokumentasjon og krav til erklæringer

Fra Folketrygdloven, Helsepersonelloven og Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

NAV, 27.10.2017 Side 28

Lovverk



Innhold med forbehold om feiltolkninger

- Jeg er ingen jurist ;-)

NAV, 27.10.2017 Side 29

Folketrygdloven § 21

Innhenting av opplysninger og uttalelser

§ 21 «Saksbehandlingsrundskrivet»:

§ 21 - 3 Medlemmets opplysningsplikt

§ 21 - 4 Innhenting av opplysninger og uttalelser

§ 21- 4 c Nærmere om innhenting av opplysninger og uttalelser

NAV, 27.10.2017 Side 30

Folketrygdloven § 21 - 3

Medlemmets opplysningsplikt

 En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at NAV skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen

 Dersom NAV finner det nødvendig, kan bruker pålegges å la seg undersøke eller intervjue av den lege eller annen sakkyndig som etaten bestemmer

NAV, 27.10.2017 Side 31

Folketrygdloven § 21- 4

Innhenting av opplysninger og uttalelser

 NAV har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om vilkårene for en ytelse er oppfylt (eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder)

 De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt

 Helsepersonell plikter etter krav fra NAV å undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter loven. Ved innhenting av

opplysninger gjelder reglene i § 21- 4 c

 Plikten til å gi erklæringer og uttalelser gjelder uten hensyn til om behandleren har hatt stønadsmottakeren som pasient fra før

 Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter godtgjørelsen for uttalelser og erklæringer.

Det kan ikke kreves betaling fra pasienten i forbindelse med innhenting av erklæringer og uttalelser

NAV, 27.10.2017 Side 32

Folketrygdloven § 21- 4 c

Nærmere om innhenting av opplysninger

 NAV skal oppgi formålet med opplysninger og erklæringer mv. som innhentes

 Det skal videre opplyses om hjemmelen for innhentingen - og om klageadgangen

 Adgangen til innhenting av opplysninger etter § 21-4 omfatter ikke innhenting av fullstendig pasientjournal (*). Det kan imidlertid kreves spesifiserte eller redigerte utdrag av journalen når dette anses

nødvendig

 Opplysninger, uttalelser og erklæringer etter § 21-4 skal gis uten

ugrunnet opphold. Svartiden bør normalt ikke overstige 3 uker for erklæringer som ikke krever egen legeundersøkelse av pasienten, og 6 uker for erklæringer som krever slik undersøkelse

NAV, 27.10.2017 Side 33

Taushetsplikt og «nødvendige opplysninger»

 Taushetsplikt:

o Helsepersonell kan som sakkyndig uten hinder av taushetsplikt levere nødvendige opplysninger til NAV (*).

(Se bl.a. Ftl. § 21- 3, § 21- 4 og 21- 4 c, samt Forskriften - for hva det innebærer å opptre som sakkyndig, og hva som vurderes som nødvendige opplysninger)

o Helsepersonellovens § 27: «Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for utlevering av opplysninger når helsepersonellet opptrer som sakkyndig»

 Erklæringen skal være så utfyllende og tydelige at formålet oppfylles (krav til fullstendighet og objektivitet), men skal samtidig bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet

 Legen /spesialisten må altså kjenne til mandatet / bestillingen fra NAV

 Ved spesialisterklæringer skal det alltid foreligge en skriftlig bestilling og et mandat fra NAV

NAV, 27.10.2017 Side 34

- Dersom pasienten ikke samtykker til utlevering av relevante opplysninger, får helsepersonellet vansker med å oppfylle krav om å være nøyaktig, objektiv og korrekt (Helsepersonelloven og Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.) - Helsepersonellet må da opplyse at erklæringen kun bygger på avgrenset

materiale, eller at man ikke kan avgi erklæring, og årsaken til det.

- Folketrygdlovens § 21.3 Medlemmets opplysningsplikt. Kravet om ytelse kan avslås dersom pasienten nekter å avlevere nødvendige opplysninger for

saken. Det kan også bli avslag pga. feilaktig eller utilstrekkelig beslutningsgrunnlag

- Sensitive opplysninger: Man bør kontakte pasienten om at man utleverer slike opplysninger, men man har ikke anledning til å fravike kravet til fullstendighet og objektivitet. Dersom noe holdes tilbake, skal man opplyse om det.

Taushetsplikt og «nødvendige opplysninger»

NAV, 27.10.2017 Side 35

Helsepersonelloven

-

 Taushetsplikt etter helsepersonelloven er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til

oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette.

 Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer.

 Loven stiller også krav til å være varsom, nøyaktig og objektiv når attester, legeerklæringer o.l. utstedes.

De skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet

NAV, 27.10.2017 Side 36

Forholdet mellom utredning hos fastlege og spesialist på forespørsel fra NAV

 Fastlegen (eller annen behandler) har ansvar for behandling og

utredning, og NAV skal ikke overta dennes rolle i dette arbeidet. NAV kan ikke kreve at fastlegen skal henvise til spesialist for nærmere

utredning

 NAV kan imidlertid be om fastlegens vurdering av om ytterligere utredning eller behandling er aktuelt. Fastlegen vurderer om det er behov for dette, og i så tilfelle er det fastlegen som henviser til

spesialist på vanlig måte

 NAV kan innhente spesialisterklæring når NAV har behov for ytterligere medisinsk dokumentasjon i forbindelse med

saksbehandling, oppfølging og vedtak i sak. Spesialisten er da sakkyndig for NAV