Fagnotat: Fylkesmannens vurderinger og merknader til kommuneplanens arealdel i Hamar kommune.

(1)

Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Org.nr.: 974 761 645

Postboks 4034 Parkgt 36

---

Fagnotat: Fylkesmannens vurderinger og merknader til kommuneplanens arealdel i Hamar kommune.

Innhold.

1. Konsekvensutredning 2. Nasjonale interesser

3. Vurderinger av planområder 4. Bestemmelser

5. Kart

1. Konsekvensutredningen, planprogram og utredninger.

Planforslaget er omfattende og har 25 vedlegg. Kommunen har gjort en god utredningsjobb på kort tid. Fylkesmannen ser midlertid at det på enkelte punkter ikke er sammenheng i

dokumentene og koblingen mellom samfunnsplanen og arealdelen er noe svak på enkelte områder. Planprogrammet legger opp til vurdering av fire alternative strategier for arealutviklingen i Hamar. Etter det vi kan se, har planforslaget tatt inn elementer fra alle strategier, og kommunen har vært fullt klar over at dette utfordrer nasjonale føringer.

Konsekvensutredningen

Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning og belyst under forberedelser av planer og tiltak, og at det på et tidlig tidspunkt tas stilling til om, og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. På

kommuneplannivå er det viktig at KU belyser virkninger av kommunens strategiske valg.

Fylkesmannen savner for mange av områdene en sammenheng mellom kunnskap, de faglige vurderingene og samlet vurdering/konklusjon. Der det ikke er samsvar mellom kunnskap om konsekvenser og konklusjon, kan vi ikke slutte oss til kommunens konklusjoner. Det er videre en mangel at konsekvensutredningen ikke vurderer konsekvens for dyrkbar mark eller

luftforurensning. Politiske avveininger og prioriteringer som går på tvers av faglige vurderinger bør begrunnes særskilt og tydelig synliggjøres.

2. Nasjonale interesser

2.1. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Det er en nasjonal målsetting at vi skal omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050.

Kommunal planlegging og arealbruk er en vesentlig faktor for å lykkes. Norge må utvikle kompakte byer for slik å redusere arealforbruk og transportbehov, og å styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. For Hamar sin del er kompakt byutvikling også nødvendig av hensyn til å unngå nedbygging av landbruksarealer og naturområder av nasjonal verdi.

(2)

For å møte disse utfordringene har Hamar kommune gjennom flere planperioder hatt fokus på byutvikling gjennom fortetting og omforming innenfor eksisterende tettestedgrense.

Kommunens visjon er «Hamar – Innlandets urbane hjerte». Fortetting og utvikling innenfor dagens tettstedgrense er både viktig av hensyn til en samordnet bolig-, areal- og

transportplanlegging og av hensyn til vern av verdifulle arealer. Samtidig må kommunen ha fokus på å sikre god bokvalitet blant annet gjennom å sørge for akseptable støyforhold, tilgang på uteområder mv. når fortetting og omforming gjennomføres. En egen «byvekst-grense» har bidratt til å bygge opp under strategien. Fylkesmannen har merket seg at kommunen viderefører en byvekstgrense, men flytter grensa utover slik at området rundt Vien-krysset også ligger innenfor. Fylkesmannen støtter ikke en slik utvidelse.

Flere av de nye utbyggingsområdene som ligger i planforslaget innebærer byspredning og en utbygging i områder med begrenset kollektivtilbud. En åpning for i størrelsesorden 2000 boenheter i disse grendene i planperioden vil, slik Fylkesmannen ser det, undergrave en

utvikling av de sentrumsnære utbyggingsområdene og vil være i strid med en samordnet bolig-, areal og transportplanlegging. Ingeberg, Vangseterområdet, Slemsrud og Kåtorp vil fremstå som bilbaserte «bydeler».

2.2. Jordvern

I Norge er kun 3 % av arealet dyrka opp og noe av den beste dyrka marka er på Hedmarken og i Hamar kommune. Her vil 1 daa dyrka mark kunne gi nok mathvete til 1000 brød hvert år, for all fremtid. Dette fordrer at jordvernet i kommunen og regionen tillegges stor vekt i all planlegging.

Regjeringen har utarbeidet en nasjonal jordvernstrategi. Stortinget har fastsatt et årlig mål for omdisponering av dyrka mark til maks 4000 dekar. Hedmarks andel er beregnet til maks 200 daa pr år. I den forbindelse er det viktig at det i det kommunale planarbeidet legges opp til

langsiktige grenser mellom by/tettsted og store, sammenhengende LNF-områder samt at potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk- Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BAT) og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - www.planlegging.no

Planforslaget legger opp til en omdisponering av 633 daa dyrka mark og hvorav det meste er egnet for matkorn. I tillegg legges det opp til en omdisponering av et betydelig antall daa dyrkbart areal. Dette er arealer med høy kvalitet og utgjør en dyrkingsreserve; og som kommunen selv mener skal vurderes for nydyrking når dyrka mark blir omdisponert. Hverken planforslag eller konsekvensutredning vurderer tap av dyrkbar mark. Arealregnskapet i planforslaget og konsekvensutredningen må oppdateres med andelen dyrkbar mark som omdisponeres

I tillegg til nye areal som foreslås omdisponert i kommuneplanen, er det verdt å minne om at kommunen nylig har hatt på høring områderegulering for Ingeberg hvor det er akseptert omdisponert et betydelig antall dekar dyrka mark (ca. 130 daa). I tillegg kommer tap av dyrka mark ved større samferdselsprosjekt gjennom kommunen (E6 og jernbane).

Under kap. 4 i Planbeskrivelse og konsekvensutredning konkluderes det med at «samlet sett vurderes det at planforslaget har noen negative konsekvenser i forhold til jordvern og nasjonale mål om å begrense tap av dyrka mark». Fylkesmannen mener forslaget til kommuneplan for Hamar har betydelige konsekvenser for dyrka mark og er i strid med nasjonale jordvernmål.

(3)

Oversikt over jordbruksareal og omdisponering av dyrka mark i Hamarregionen:

Daa dyrka mark

2015 (AR5) Antall daa

omdisponert 2004-15 Hedmark 1.044.874 8781

Hamar 44.076 447 Ringsaker 163.739 1866 Stange 94.758 602 Løten 42.366 1418

2.3. Reduksjon i utslipp av klimagasser

Hovedgrepene for å styre arealbruken i klimavennlig retning tas i kommuneplanens arealdel. I kommunens energi og klimaplan er det satt følgende mål for kommunens overordnende planlegging:

Hamar kommunes overordnede planlegging skal begrense energiforbruket og klimagassutslippene og stimulere til bærekraftige løsninger.

” Klimagassutslippene skal reduseres med om lag 20 prosent fra 2006-nivået innen 2020.; herunder stabilisere vegtrafikk på 2008-nivå” (Mål i SMAT planen 2009)

Hamar kommune skal videreføre hovedprinsippene i kommuneplanen ved å planlegge for en arealdisponering som kan begrense bilbruk.

Hamar kommune er den første kommunen i Hedmark som har utarbeida klimaregnskap. Dette blir et viktig regnskap framover. I følge klimagassregnskapet står transport og reiser for en tredjedel av klimafotavtrykket til Hamarsamfunnet i 2015 av totalt 271kt CO2e. I Norge har utslippene fra veitrafikk økt med 28 % fra 1990-2016. Det er rimelig å anta at det også er representativt for Hamar. I følge kommunens klimabudsjett for 2018-2030 er det beregnet en potensiell reduksjon på 500 tonn CO2e for kommunen totalt og 1650 tonn CO2e for egen virksomhet ved å videreføre hovedprinsippene i kommuneplanen ved å planlegge for en arealdisponering som kan begrense bilbruk.

I planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel er det er gjort en generell vurdering for hvert enkelt tiltak i forhold til påvirkning på kommunens klimagassutslipp. Vurderingen er gjort i forhold til transportbehov. Kommuneplanens arealdel er det viktigste styringsverktøyet kommunen har for å styre utviklingen av kommunen i en klimavennlig retning. Fylkesmannen mener at planens totale påvirkning på kommunens klimagassutslipp bør synliggjøres bedre og bør innarbeides i konsekvensutredningen. Det er ikke tilstrekkelig vist hvordan de forskjellige arealbruksendringene er i samsvar med kommunens mål om reduksjon i klimagassutslipp.

2.4. Barn og unge

I de rikspolitiske retningslinjene for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen heter det i punkt 4b at kommunen skal” foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet”. Videre heter det at det skal utarbeides bestemmelse og retningslinjer om omfang og kvalitet på arealer av betydning for barn og unge.

Etter det vi kan se videreføres gjeldende planbestemmelser om utearealer, med unntak av at man reduserer kravene til uteområder ved skoler og barnehager.

Fylkesmannen har erfaring for at kommuneplanens bestemmelser om utearealer, vurdering av lekeplassdekning mv. ikke alltid følges opp ved utarbeiding av detaljplaner. Kommunen bør derfor sørge for at private utbyggere blir spesielt informert om krav til lekeplasser og uterom i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for å sikre gode oppvekstmiljøer.

(4)

2.5. Risiko og sårbarhet

Kommunen har ikke foretatt en full gjennomgang av risiko og sårbarhet ved denne revideringen av kommuneplanens arealdel. I planbeskrivelsen vises det til notat om risiko og sårbarhet som ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanen for perioden 2011 - 2022. Temanotatets konklusjon omfatter bl.a. bestemmelser og retningslinjer om flom sikring, overvannshåndtering, arealbruk nær høyspentlinjer, forurenset grunn, radonsikring og om risiko- og

sårbarhetsanalyser i arealplanlegging og ved tiltak og byggesaker utenfor regulerte områder.

Risiko- og sårbarhet er vurdert for de enkelte utbyggingsområdene som foreslås i arealdelen. Av planbeskrivelsen går det fram at risiko- og sårbarhetsanalyser i tillegg skal gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. På bakgrunn av dette forutsetter vi at kommunen vurderer at de avdekkede risikoforhold ikke er til hinder for at områdene kan utbygges, og at risiko- og sårbarhetsanalyser på reguleringsplannivå som også omfatter sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak vil gjøre det forsvarlig å ta i bruk områdene.

For 7 av de 19 foreslåtte utbyggingsområdene for boligformål, er det avdekket risikoforhold som det forutsettes at skal følges opp gjennom ytterligere risiko- og sårbarhetsanalyse og tiltak i reguleringsplan. Dette gjelder blant annet avklaring av flomutsatte deler av utbyggingsområdet og krav til overvannshåndtering. Når det gjelder utbyggingsområdene for boligformål på Stavsberg (B12, B13, B14, B15) forutsetter vi at krav til sikkerhetssoner rundt flyplassen blir ivaretatt i planleggingen.

For 6 av de øvrige foreslåtte utbyggingsområdene er det avdekket risikoforhold som gjelder flom, overvann og virksomhetsavhengig risiko. For BIA 1, idrettsanlegg Ridabu, vil vi påpeke at kommunen må avklare om forholdet til Finsalbekken når det gjelder flomfare kan løses. Av risiko- og sårbarhetsanalysen går det fram at flom, erosjon og overvannshåndtering skal ivaretas gjennom grundige faglige vurderinger i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Det må også foretas faglige vurderinger nå i kommuneplanens arealdel. Kommunen må derfor innhente uttalelse fra Norges vassdrags- og energiverk som grunnlag for disse vurderingene.

3. Vurderinger av planområder

Vangseter B2 og B3

Planbeskrivelsen og konsekvensutredning side 46

Her planlegges det for 2 nye boligområder på til sammen 28 daa. 14 daa er dyrka mark.

Boligområdene ligger godt over 10 km fra sentrum og er ikke ett av tettstedene/grendene som kommunen i sin langsiktige arealstrategi har uttrykt at de vil prioritere. Det er allerede ca. 60 ledige tomter i regulert felt og i tillegg er det et større uregulert privat område på Vangseter. På bakgrunn av konflikt knyttet til samordnet bolig, areal og transportplanlegging (SMAT), men også jordverninteresser, samt at det ikke er dokumentert behov for ytterligere areal til boliger i dette området fremmer Fylkesmannen innsigelse til B2 og B3 på Vangseter. Forslag til

boligområder er heller ikke i tråd med kommunens egne vurderinger i konsekvensutredningen;

som er merket rødt med tanke på SMAT.

Slemsrud (Vik) B4, B5 og B6.

Planbeskrivelsen og konsekvensutredning side 48-54.

På Slemsrud (Vik) er det i dag ikke vesentlige boligreserver med unntak av et større eksisterende boligområde (375 daa) som er lite attraktivt. Dette området er foreslått tilbakeført til LNF-

(5)

formål. Fylkesmannen støtter kommunens vurdering. Hamar kommune ønsker å legge til rette for å styrke denne grenda i området rundt skole, barnehage og butikk. Det legges derfor gjennom kommuneplanen opp til 3 nye boligområder. Fylkesmannen støtter kommunens vurdering med hensyn til å styrke grendesenteret og ikke bidra til et «spredtsted», men dette må også vurderes og ses i sammenheng med langsiktige grenser mot dyrka mark og

ivaretakelsen av et viktige LNF-områdene.

Området har i dag ca. 600 innbyggere og Fylkesmannen mener derfor det er lite sannsynlig at det i kommende planperiode er behov for å omdisponere 222 daa LNF-areal og tilrettelegge for 688 nye boenheter. Landbruksarealene i dette området har svært god og god jordkvalitet.

Fylkesmannen aksepterer område B4(10 daa) og B5 (51daa) som nytt utbyggingsområde på Slemsrud. B5 omfatter 5daa dyrka mark og skog av høy bonitet. Arealet er dyrkbart. Området ligger i utkanten av etablert tettsted, men det er gang og sykkelavstand til butikk, barnehage og skole. Videre er Fylkesmannen opptatt av langsiktige konsekvenser for dyrka mark ved en eventuell større utbygging i dette området. På bakgrunn av foreliggende informasjon mener Fylkesmannen at B4 og B5 vil dekke behovet i kommende planperiode. Valg av videre utviklingsretning har også stor betydning og konsekvenser for dyrka mark da grenda ligger i kulturlandskapet omgitt av dyrka mark.

Fylkesmannen mener det ikke er redegjort tilstrekkelig for at det er behov for nedbygging av verdifull dyrka mark i dette området og fremmer innsigelse til omdisponering av dyrka og dyrkbar mark innenfor område B6. Fylkesmannen støtter kommunens vurdering med hensyn til å styrke grendesenteret og ikke bidra til et «spredtsted», men dette må også vurderes og ses i sammenheng med langsiktige grenser mot dyrka mark og ivaretakelsen av et viktig LNF-område.

Ridabu (B7, B8, B9, B10, B11)

Planbeskrivelsen og konsekvensutredning side 54-60.

Ridabu har i dag ca. 2.500 innbyggere og blir omtalt både som en grend/bydel i Hamar kommune, men er også en del av Hamar stortettsted (jf. SMAT-planen).

En utbygging som foreslått på Ridabu, med nye utbyggingsområder i ytterkant av dagens bebyggelse, bidrar til at både Hamar-by og bydelen Ridabu eser utover, ut i omkringliggende jordbrukslandskap. Til sammen foreslås det ca. 220 daa til boligformål som skal gi i

størrelsesorden 680 boenheter. Det er imidlertid forskjell på de foreslåtte områdene og der B8 anses som perifert i forhold til dagens sentrumsfunksjoner.

De foreslåtte utbyggingsområdene gir mulighet for boliger med nærhet til skole, butikk og kollektivtransport, men bidrar til lengre avstand fra randsonen av byen til sentrum. I tillegg kommer konflikt med dyrka mark. Kommunen har i samfunnsplanen (langsiktig arealstrategi) lagt vekt på at omdisponering av dyrka mark kan vurderes dersom det gir stor positiv

samfunnsnytte og/eller positivt klimaregnskap. Det er i planbeskrivelsen videre vist til behov for en nærmere analyse av tettstedet, en stedsutviklingsprosess. Det knytter seg usikkerhet til hvor

«sentrum» bør være, lokalisering av ny barnehage og ikke minst forholdet til rv. 25.

Ridabu -område B7 (25 daa) og B8 (75 daa)

Område B7 (25 daa) ligger på nedre del av Ridabu og består for det mest av dyrka mark med svært god jordkvalitet (18 daa). I tillegg til sterke jordverninteresser er området også i konflikt med kulturminner, området har naturverdier og er del av grønnstrukturen i området i dag.

Området grenser til jernbanen (støy, sikkerhet) og framtidig gang- og sykkelveg langs denne.

Disse forholdene tilsier at en del av arealet nærmest jernbanen ikke er egnet til boligformål. Vi minner i denne sammenheng også om at det er planer om elektrifisering av Rørosbanen som

(6)

kan få arealmessige konsekvenser. Vi ser at naturverdiene er forsøkt hensyntatt ved å sette av noe av arealet til grønnstruktur (G2). Fylkesmannen fremmer innsigelse til B7 utfra

jordvernhensyn. Vi viser også til at vi fremmet innsigelse til samme forslag ved forrige kommuneplanrevisjon.

Område B8 er på totalt 75 daa hvorav ca. 54 daa dyrka mark av god kvalitet. Området er preget av mindre landbrukseiendommer og noe boligbebyggelse i dag. En nedbygging anses å få stor negativ konsekvens for jordvern og kulturlandskap. Området ligger noe perifert i forhold til Ridabu tettsted. Kommunen har ønsket å styrke grendesenteret og ikke bidra til

«spredtsteder». Fylkesmannen mener B8 undergraver dette og bidrar til et spredtsted. I tillegg mener vi at en videre utbygging som foreslått med B8 Sveagutua ikke bidrar til langsiktige grenser mot dyrka mark og øker presset på viktig landbruksarealer. Fylkesmannen fremmer innsigelse til B8.

Ridabu -område B10 ( 23daa) og B11 (96daa)

Fylkesmannen fremmer innsigelse til område B10 og B11 på grunn av konflikt med nasjonale jordverninteresser. Områdene berører til sammen 86 daa dyrka mark av høy kvalitet med god arrondering. Utbygging her kan sett i sammenheng med planer om idrettsanlegg, gi inngrep i Finsalbekken og dens kantsone. Det vil være uheldig av hensyn verdiene knyttet til Finsalbekken (natur, lanskapselement, vannkvalitet, flom/klimatilpasning).

Ridabu -område B9 (14 daa)

B9 er delvis bebygd. Området betegnes som et fortettingsområde som delvis er tatt i bruk til boliger. Området medfører kun omdisponering av ca. 2,8 daa dyrka mark, men er uheldig ut fra prinsippet om å bidra med langsiktige grenser mellom LNF-områder og bebygd areal. B9 bidrar med økt fragmentering i et område hvor landbruksarealene er under sterkt press. Fylkesmannen anbefaler at B9 tas ut inntil det foreligger en helhetlig stedsanalyse som synliggjør muligheter og utviklingspotensial på Ridabu.

BIA1

Dette området gjelder nye fotballbaner og idrettshall på Ridabu til erstatning for Black River Park på Hjellum. Det er positivt å tilrettelegge for et idrettsanlegg ved skolen. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om det foreslåtte området er egnet til formålet. Konsekvens-utredningen viser at det er utfordringer knyttet til etablering av idrettsanlegg her. Dette gjelder særlig Finsalbekken og naturverdiene, overvann, flom og erosjon, men også grønnstruktur, friluftsliv, adkomst, avløp og massehåndtering. Vi mener at dette ikke er godt nok ivaretatt i

konsekvensutredningen.

Planene for området vil kreve en omlegging av Finsalbekken, noe som vil være utfordrende når det gjelder naturverdier, flom og risiko. Finsalbekken er gyte- og oppvekstområde for mjøsørret, og strekningen er en av de få hvor det fremdeles er noe mer naturlig rik vegetasjon igjen.

Området er registrert som B-område med regional viktig verdi i naturtypekartleggingen. Videre ligger området inntil den sterkt trafikkert rv. 25 og er påvirket av luftforurensing fra denne, trafikkavvikling med av- og påkjøring er utfordrende og det er fare for mikroplastforurensning til Finsalbekken (fra kunstgressbane). Området omfatter kun noen mindre jordlapper (til sammen 4 daa) og grenser til dyrka mark i nord.

Utvikling av tettstedet Ridabu og lokalisering av idrettsanlegg/idrettshall må vurderes helhetlig, jf. våre merknader til nye boligområder foran. Alternativt stiller vi spørsmål om en ny idrettshall kan bygges på allerede avklarte områder ved Ridabu skole dersom det er behov for gymsal og større uteområder ved skolen?

(7)

Konsekvensutredningen viser at det er flere krevende forhold som må avklares nærmere, særlig knyttet til Finsalbekken, før en eventuelt kan gå videre med et idrettsanlegg. Fylkesmannen fremmer innsigelse til BIA1 inntil det foreligger helhetlig stedsanalyse for Ridabu og det er avklart om og hvordan forholdet til Finsalbekken kan løses.

Fylkesmannen mener det må gjennomføres en tettstedsanalyse på Ridabu for å se hvilket potensiale som ligger innenfor eksisterende bebygde areal, hvor sentrum bør være og tilpasning til omkringliggende arealer. Dette er i tråd med kommunens egne vurderinger og anbefalinger. En utvikling på Ridabu må legge vekt på klima/transport, en samordnet bolig-, areal og transportplanlegging og jordvern.

Stavsberg- område B12, B13,B14 og B15

Planbeskrivelsen og konsekvensutredning side 62-69 Rekkefølgekrav på Stavsberg

Rekkefølgekravet i kommunedelplan for Stavsberg om utbygging til slutt i dette området er fjernet. En utbygging på Stavsberg er i samsvar med tidligere vedtatt overordnet plan og

arealene må utnyttes slik at sammenhengende grønnstruktur og naturverdier ivaretas. Dette for å bidra til redusert press på omdisponering av omkringliggende areal, ivaretaking av

naturmangfold og å sikre god bokvalitet.

Fylkesmannen støtter kommunen i rekkefølgekravet om at flyplassen må være avviklet før videre boligutbygging. (Bestemmelsene punkt 3.03.) Dette med bakgrunn i bokvalitet og krav til støy. Når det gjelder B 12 så må det utarbeides detaljert støykartlegging som del av en

forestående detaljregulering. Den må omfatte støy fra vegtrafikk, flytrafikk og vurdering av sumstøyvirkninger, samt dokumentere at tilfredsstillende støyforhold innendørs og på uteoppholdsareal kan oppnås jf. T-1442/2016.

Registreringer av slåttemark

Store deler av Hamar Flyplass er i dag registrert som slåttemark, og er gitt verdi A (nasjonal verdi for bevaring av biologisk mangfold). Naturtypen slåttemark er vedtatt som utvalgt naturtype i medhold av naturmangfoldloven (nml) § 52. I nml § 53 gis det føringer om hva utvelgelsen betyr og hvilke krav til vurderinger som stilles ved tiltak som kan innvirke på en en slik forekomst.

Dette innebærer at Hamar kommune må gjøre en vurdering av virkningen i medhold av

bestemmelsene i Naturmangfoldloven §53 og vurdere hvordan dette mangfoldet kan eventuelt bidra i grønnstrukturen på Stavsberg.

Klukhagan

Klukhagan er en viktig kvalitet for folk som bor i nærheten og som en del av grønnstrukturen i og rundt Hamar by. Fylkesmannen slutter seg til punktene på s. 32 i planbeskrivelsen som føringer for videre utvikling og ivaretakelse av Klukhagan.

Fylkesmannen vil i tillegg foreslå at det søkes om statlige midler for å sikre Klukhagan til friluftslivsformål, og at det gjennomfører en kartlegging av friluftslivsområder (jf.

Miljødirektoratets veileder M98-2013) som grunnlag for videre vurdering av eventuell omdisponering i Klukhagan.

Alu Vestre -B18 (1,5 daa)

(8)

Området ligger i tilknytning til tunet på en landbrukseiendom i et område med stor

utbyggingspress. Det er tidligere søkt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av 3 boligtomter på samme området, og vi viser til vår høringsuttalelse datert 30.06.2015 der vi fraråder at det gis dispensasjon.

Området er i dag avsatt til LNF-formål. Fylkesmannen mener det er uheldig å tilrettelegge for nye eneboliger i dette området. Byggeområdet B18 bidrar til ytterligere fragmentering og press på landbruket i et sårbart område. Forslaget bidrar med få nye boenheter. Det er avsatt store arealer til boligformål i reguleringsplan for Vold og Lund som enda ikke er utbygd.

Idrettsanlegget på Hjellum – Black River Park-B19.

Hjellum har en utfordrende beliggenhet med tanke på utbygging, da tettstedet er omgitt av verdifulle jordbruksområder og viktige kultur- og naturverdier. Det er mange ulike

samfunnshensyn som skal ivaretas i krysningspunktet mellom bevaring og utvikling.

Det er vedtatt egen kommunedelplan for Hjellum. I denne ble det akseptert et nytt boligområde på dyrka mark sør for Lovisenbergskole. Her tilrettelegges det for etappevis utbygging med 120- 140 nye boliger (Frognerhagan), i tillegg er det regulert et område for boliger i sentrum. Det ble gjennom arbeidet med kommunedelplanen også synliggjort et betydelig fortettingspotensial.

Det er ønske om å flytte idrettsanlegget til Ridabu og benytte området til boliger. Fylkesmannen kan ikke se at det er behov for ytterligere areal til boligområder på Hjellum i denne planen. En omdisponering av området til dagens idrettsanlegg bør avventes til endelig plassering av idrettsanlegget er klart. Det bør prioriteres gjennomføring av eksisterende planer.

Fritidsbebyggelse

Brumundkampen – BFR1.

Når nye områder bygges ut til fritidsbebyggelse bør det tas høyde for påkobling til offentlig avløpsnett. Erfaring tilsier at det ofte oppstår lokale forurensingsproblem dersom det legges opp til at avløp skal håndteres på hver enkelt tomt. Fylkesmannen viser til at forurensnings spørsmål skal søkes løst for større områder under ett (jf. forurensingsloven § 11)

Kommunen har selv vurdert at utbygging ved Brumundkampen kan øke ferdsel og forstyrrelser for villreinen som bruker områdene omkring sommer og høst. Nymerking av villrein i Rondane vinteren 2016/17 har gitt ny informasjon om områdebruken i de sørlige områdene. Det er nå dokumentert at et betydelig antall dyr bruker området fra kalvingstida i mai og langt utover høsten. Området ser ut til å ha en større betydning for villreinen enn det som ble lagt til grunn i fylkeskommunens regionalplan.

Uten avklaring av antall hytter og med uklare bestemmelser til byggeområdene, vil

Fylkesmannen fraråde at det tillates videre utbygging i dette området og fremmer innsigelse til utbygging ved Brumundkampen (BFR1) av hensyn til villrein. Hamar kommune bør konsentrere videre utbygging av fritidsboliger til områder nærmere bygda, hvor det også vil være lettere å tilfredsstille krav til infrastruktur.

BFR 3 Stenfjellet

(9)

For den foreslåtte hyttebyggingen ved Stenfjellet (BFR3) fraråder vi i tråd med vurderingen i planbeskrivelsen s. 83-84, det største utbyggingsalternativet (a) ut fra hensyn til å ivareta sammenhengende områder for natur og friluftsliv og landskapsvirkning/eksponering.

Offentlige formål Ingeberg- B0P1

Ridabu-ny barnehage-B0P2

Fylkesmannen minner om statlig planretningslinje (SPR) for barn og unges interesser som sier at det skal skaffes fullverdig erstatning dersom areal som er regulert til eller i bruk av barn og unge omdisponeres. Det forutsettes derfor i dette tilfellet at barnehagens uteområder vil bli

tilgjengelige for allmennheten utenfor barnehagens åpningstid og at gang- og sykkelveg gjennom området sikres.

Ved ny barnehage på Ridabu (BOP2) forutsettes det at friområdet blir minimum 6 dekar og grønne forbindelser/snarveger gjennom området sikres.

Når det gjelder BOP 4 ved Rollsløkka legger vi til grunn at hensikten er å skape en bedre – og mer trafikksikker- forbindelse mellom skolegården og friområdet Tigern, ikke etablering av flere parkeringsplasser.

Martodden -G1

På Martodden foreslås G1 som nytt grøntområde. Fylkesmannen er positiv til dette og anbefaler at naturlig vegetasjon beholdes. Ny grønnstruktur G2 er foreslått ved B7 Fagerli. Etter det vi kan se har området et rikt fugleliv, men G2 omfatter ikke områder med registrerte viktige naturtyper eller trua arter. Vi anbefaler likevel at naturlig vegetasjon bevares.

Hol Gravlund

Det er i planen lagt inn en utvidelse av Hol gravlund. Fylkesmannen er positiv til at det skal gjøres nye vurderinger med hensyn til lokalisering av nye gravplasser. Eksisterende utvidelse skjer i hovedsak på bekostning av verdifull dyrka mark. Fylkesmannen vil bemerke at dersom kommunen finner bedre egnede arealer for gravlund forutsetter vi at området avsatt til gravlund ved Hol tilbakeføres til LNF-formål.

Båthavner

Utvidelse av båthavn på Tjuvholmen

Fylkesmannen har merket seg at det er laget en egen utredning om båthavner og at det har vært kontakt med Stange kommune for å se behovet for båtplasser i sammenheng. Flere

lokaliseringer er vurdert og det er lagt inn forslag til ny båthavn ved Furubergstranda og utvidelse av båthavna på Tjuvholmen.

Når det gjelder Tjuvholmen så har vi merket oss at eksisterende molo skal ligge. Dette er bra fordi det er knyttet forurensing til den eksisterende moloen. Av hensyn til forurensingsforhold er det også bra at det ikke er lagt inn forslag om utvidelse av båthavna inn i havnebassenget (jf.

alternativ 1a). Ikke desto mindre vil grunnforurensing og håndtering av miljøgifter bli et viktig tema for reguleringsplan for Tjuvholmen. Vi merker oss ellers at det uklart hvordan brygge for Skibladner kan innpasses, og at dette skal avklares i reguleringsplan. Generelt sett er

Fylkesmannen skeptisk til utfylling i Mjøsa, og vi minner om at det er egne regler for mudring og dumping av masser i forurensningsforskriften kapittel 22. Det er her foreslått utfylling både for å skape utvidelse av båthavna med ny molo, og for å skape nytt landareal. Den resterende

(10)

naturlige strandsonen på Tjuvholmen har naturverdier - åpen kalkmark med flere rødlista og trua arter (Naturbase BN 00045392).

Fylkesmannen minner om at arealet utover i Mjøsa med kantsonen på Tjuvholmen den eneste vegen Åkersvika naturreservat kan utvides for å finne erstatningsareal av en viss størrelse for det arealet som vil bli nedbygd av dobbeltspor over Åkersvika. Videre er det lagt hensynssone framtidig regulering over deler av Åkersvika naturreservat. En reguleringsplan kan ikke overstyre verneforskriften, så reservatarealet bør tas ut av denne hensynssonen. Med bakgrunn i dette slutter Fylkesmannen seg til at de nye tiltakene skal konsekvensutredes nærmere på

reguleringsplannivå, og må forbeholde seg retten til å fremme innsigelse til kommende reguleringsplanforslag for Tjuvholmen.

Båthavn ved Furuberget

Det foreslås inntil 60 båtplasser og båtslipp. Det stilles spørsmål ved hvordan atkomst er tenkt løst da atkomstveg ikke omtalt i bestemmelse punkt 17.2- båthavner. Dagens veg er smal og fungerer også som en viktig gang- og sykkelveg og turveg. Fylkesmannen anbefaler at det må legges inn tilfredsstillende atkomstløsning for alle trafikantgrupper i reguleringsplanen ved etablering av ny båthavn. Det forutsettes at konsekvenser ved utfylling i Mjøsa vurderes nærmere ved utarbeiding av reguleringsplan jf. merknader til utvidet båthavn på Tjuvholmen over.

Massetak Narmo -NB3

Området AR2 ved Narmo fra gjeldende plan er foreslått videreført, med unntak av den sørligste delen som er foreslått satt av til næringsvirksomhet BN3. AR2 er i dag fulldyrket mark. Det ble fremmet innsigelse til dette massetaket ved forrige revidering av kommuneplan. I gjeldende kommuneplan er det gitt bestemmelser til området om at masseuttak ikke kan påbegynnes før uttak er avsluttet vest for Narmovegen. Videre skal jordlovens bestemmelser gjelde og

landbruksareal skal tilbakeføres til landbruksformål etter endt uttak. Disse bestemmelsene var en forutsetning for å kunne akseptere masseuttaket ved forrige revidering av kommuneplan.

Dette er imidlertid tatt ut av forslaget til ny plan. Av hensyn til jordvernet og den fulldyrkede jorda må disse bestemmelsene tas inn igjen. Fylkesmannen fremmer med bakgrunn i det ovenstående innsigelse til planbestemmelse 8 slik den nå foreligger jf. også merknad til BN3 under.

Gjørsli fjelltak (BSM2)

Gjørsli ble etter stor lokal motstand tatt ut ved forrige revidering av kommuneplan. Den gang var ikke veiadkomst til massetaket lagt inn i planen. Massetaket er nå foreslått lagt inn på nytt, denne gang med adkomstveg. Det er fortsatt stor lokal motstand mot fjelltaket og

administrasjonen er i tvil om det er riktig å ta inn området i planen. Fylkesmannen er også i tvil om det er riktig å ta inn området BSM2 i planen. Vi kan ikke se at det er noe som har endret seg siden kommunen valgte å stoppe videre prosess med å etablere masseuttaket i området.

Hensynet til forutsigbarheten for naboer og andre berørte tilsier da at BSM2 bør tas ut av planen.

Næringsarealer, avfallsanlegg og kombinert formål

(11)

Fylkesmannen støtter i utgangspunktet utvidelser av eksisterende næringsarealer, i stedet for å lokalisere næring til nye områder. Arealer til utvidelse av avfallsanlegget på Heggvin (BAB1 og BAB2) har ikke Fylkesmannen vesentlige merknader til. Her viser konsekvensutredningen relativt lite konflikter med andre interesser, forutsatt tillatelse etter forurensningslovverket og

oppfølging i fht. ROS, teknisk infrastruktur, miljøutslipp m.m.

Næringsområdet ved Heggvin- BN1

Planbeskrivelsen og konsekvensutredning side 104.

Området er ca. 613 daa og ligger helt på grensa til Løten kommune. Området er for det meste skogsareal, men omfatter også et jorde på 22 daa som i følge konsekvensutredningen kan vurderes tatt ut. Området ellers er klassifisert som dyrkbart. Fylkesmannen kan ikke se at det er behov for å legge ut hele 600 daa areal til næring i denne planperioden i et område uten etablert næringsvirksomhet i dag, og ber om at kommunen vurderer behovet og størrelsen på området nøye.

Vendkvern-BN2 og Narmo -BN3

Planbeskrivelsen og konsekvensutredning side 108-111

Områdene BN2 og BN3 er i gjeldende kommuneplan angitt med hensynssone H560_350 for viktige løsmasseforekomster. Henssynssonen ser nå ut til å være tatt ut i nytt planforslag. I deler av området BN2 er det allerede tatt ut grus, før området er tilbakeført til landbruk. Det meste av området BN2 som ikke allerede er dyrket opp eller benyttet til annet formål, er vurdert som dyrkbart. For området BN3 er det vedtatt reguleringsplan (Vang grustak øst) for uttak av grus med bestemmelser om at området skal tilbakeføres til landbruk. Deler av dette området har vært dyrket mark.

Det er som tidligere bemerket, ikke synliggjort at det er mangel på arealer til næringsformål i regionen, men det oppleves som krevende for Hamar kommune at det ikke er store arealer tilgjengelig innenfor kommunegrensa.

Fylkesmannen viser til at Gålåsholmen/Hamar næringspark nord med ca. 255 daa og Trehørningen med 62 + ca. 70 daa ennå ikke er utbygd. Fylkesmannen er kjent med at Gålås- området har trafikkmessige utfordringer med adkomstveg, men dette bør være løsbart.

Sammen med nye arealer ved Heggvin til C-virksomheter, stiller vi spørsmål ved om det er behov for ytterligere arealer ved Vendkvern. I områdene BN2 og BN3 er det dyrket mark og flere biologisk mangfold-kvaliteter, samt at deler av arealet er flomutsatt. Dette bør tale imot å omdisponere områder til næringsarealer. Samtidig er noe virksomhet etablert her allerede, og det er en del «forstyrrelser» med pistolbane og motorcross-anlegg området. Vi anbefaler med bakgrunn i det ovenstående kommunen vurdere avgrensningen av området BN2 på nytt og ta ut arealer som i dag er dyrket mark av hensyn til jordvernet.

Vi fremmer innsigelse til området BN3 av hensyn til jordvernet og fordi en omdisponering av dette området bryter med forutsetningene og enigheten ved forrige revidering av kommuneplan om at området skal føres tilbake til landbruk etter endt masseuttak, jf. reguleringsplan for Vang grustak øst.

BKB1 -Vien

Fylkesmannen er enige med de faglige vurderingene i konsekvensutredningen. Området omfatter 305 daa landbruksarealer av svært god kvalitet. Forslaget innebærer nedbygging av inntil 278 daa dyrka mark med god arrondering med muligheter for dyrking av hvete

(12)

Området BKB1 ved Vien er foreslått satt av til kombinert formål bolig og næring der det bl.a.

tillates etablert virksomheter som har en regional funksjon. Fylkesmannen kan som tidligere nevnt ikke se at det er behov for nye arealer til dette formålet i planperioden. Veid opp imot andre interesser som jordvern, der politikken om omdisponering av dyrket og dyrkbar mark er skjerpet inn, er det derfor ingen grunn til å skulle ta hull på et nytt område ved Vien-krysset.

Med bakgrunn i jordvern fremmes innsigelse til omdisponering av dyrka marka på Vien (BKB1).

Økotun Møystad-LSB7

Fylkesmannen støtter Hamar kommunes vurdering om å sette krav til maks antall boenheter og krav til regulering. Reguleringsplan må sette klare krav til prosess og miljøoppfølging for å sikre at innholdet blir som man har forventninger til og for å sikre at dette ikke blir et prosjekt som slår negativt ut i kommunenes klimaregnskap.

Møystad-LSN4

Planbeskrivelsen og konsekvensutredning

Når det gjelder området LSN 4 (Møystad) mener Fylkesmannen det avsettes et alt for stort område gitt utgangspunktet om 3 utleieenheter/«rom». Tiltaket ligger i et sårbart område og det er fremdeles knyttet usikkerhet til virkningen av tiltaket, vann/avløp, atkomst og kobling til tunet på Møystad mv. Med bakgrunn i dette mener Fylkesmannen det må være krav om reguleringsplan før utbygging, og at dette må tas inn i bestemmelsen i §16.4.

Andre forhold

Områderegulering Ingeberg (ca 309 daa) med 439-918 nye boenheter

Fylkesmannen viser til at Hamar kommune nylig har hatt på høring områderegulering for Ingeberg. Områdeplan for Ingeberg legger opp til 439- 918 nye boenheter avhengig av utnyttelsesgrad. Den er skissert med 1,5 -til 2,8 boenheter pr daa. Fylkesmannen har lagt til grunn en utnyttelsesgrad på 3- 4 boenheter pr daa i tråd med nasjonale føringer om Samordnet areal, miljø og transportplanlegging. Dette kan gi 927 - 1236 nye boenheter. Hamar kommune og Fylkesmannen er i dialog om dette og hvordan Ingeberg kan utbygges.

4. Kommentarer til bestemmelser.

Hamar kommune bør vurdere innhold og utforming nærmere med tanke på entydighet og styringsmulighet.

1.02. Krav om reguleringsplan

Andre ledd er ikke endret (bortsett fra at Maxi er strøket), men vi lurer på om dette bare er en informasjon (som ellers følger av lovens § 12-1 tredje ledd)? Dvs om ordet «større» bør strykes?

Eller er poenget at «ny» plan/planendring kreves – men da bare for «større» tiltak?

1.04 Forholdet til eldre reguleringsplaner

Tilføyelsen i retningslinjen er en bestemmelse og ikke en retningslinje. Denne bør derfor inntas i klamme (gjelder i prinsippet hele retningslinjen). Det er behov for å justere 3.02 om fortetting i villaområder som følge av denne tilføyelsen, jf. nedenfor. For planer vedtatt etter 2011 er det lagt inn hensynssone på kart (videreføring av reguleringsplan). Vi anbefaler at dette opplyses i retningslinjen til 1.04.

2.10 Kulturminner og kulturmiljøer

(13)

Presiseringen fremtrer fornuftig. Fylkesmannen oppfordrer likevel kommunen til å utarbeide en områderegulering for Hamarkaupangen, jf. vår klageavgjørelse for Storhamargata 124.

2.12 Krav til løsninger for vann og avløp og overvann.

Det er positivt at det foreslås bestemmelser om håndtering av overvann. Håndtering av overvann bør i hovedsak løses i overordnet plan og senest ved detaljregulering, særlig dersom man skal kunne benytte naturbaserte metode. Fylkesmannen forutsetter at det kun er i tilfeller der man har byggesaker innenfor «eldre» reguleringsplaner der overvannshåndtering ikke var tema, at dette skal løses i byggesaken (jf. bestemmelsens punkt 3). Det vises her til NOU 2015:16 om håndtering av overvann og veiledning på

http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Vannforvaltning/Overvann/Overvann-i- planlegging/Bruk-av-bestemmelser-i-arealplan/ og

http://www.klimatilpasning.no/kommuneplanlegging/oppgaver/arealplanlegging/

2.16 Støy

Henvisningen til bestemmelse til hensynssone støy skal være 19.2.

Fylkesmannen vil ellers bemerke at støy i førte rekke skal skjermes ved kilden fordi dette gir effekt for størst areal jf. støyretningslinjen T-1442/2016. Ved støy langs gater i boligområder kan det være bla estetiske grunner til at støyskjermer ikke er ønsket, men det forutsettes at dette gjelder i Hamar by og bare der det er boliggater med støynivå innenfor gul sone, og at støykrav innendørs og på uteoppholdsplass og lekeareal kan overholdes.

2.17 Byggegrenser

I innledningen: «Med mindre annet er bestemt i reguleringsplan, bebyggelsesplan(?) eller kommunedelplan…». Er dette entydig vs bestemmelse 1.03 og 1.04?

I tilføyelsen: «..jf. def. SSB..» bør evt. flyttes til og utdypes i retningslinjen.

3.02 Fortetting inkludert påbygg og tilbygg

Fortetting i villaområder. Bestemmelsen bør klargjøres. Vi sikter her til innledningen «…,gjelder følgende dersom ikke annet er fastsatt gjennom reguleringsplan:», og andre setning i bokstav a)

«Annen utnyttingsgrad må evt. fastsettes gjennom reguleringsplan.»

Hvilke reguleringsplaner siktes det til hvor? (eldre i vedlegg 4, eldre ikke i vedlegg 4, eldre på plankart eller nye?).

I bokstav a) bør det videre medtas en henvisning til 1.04 som følge av tilføyelsen i 1.04.

4.01. Generelle bestemmelser for fritidsbebyggelse

Fylkesmannen stiller spørsmål til om kravet til tilknytning til offentlig avløp bør skjerpes?

5. Sentrumsformål og bybebyggelse

Tilføyelsen her er delvis på et så detaljert nivå at den ikke hører hjemme i en kommuneplan.

Dette ut fra et rettsikkerhetsperspektiv (direkte varsling og klageadgang). Dog er det vel snakk om bestemmelser «til gunst» for de berørte. Vi anbefaler likevel at de to siste setningene flyttes til retningslinjene.

6.Offentlig eller privat tjenesteyting

Formålet (1160) omfatter ikke «bolig- og næringsvirksomhet». Det må i tilfelle benyttes

kombinert formål (1080). Areal som bare skal være for offentlig tjenesteyting må angis gjennom bruk av bestemmelse etter § 11-10 nr. 3. Hva gjelder for BOP 4?

10. og 18. Grav og urnelund

En evt. grav- og urnelund i Klukhagan forutsettes plassert i ytterkant av området og/eller slik at eksisterende turstier ikke berøres.

(14)

11. Idrettsanlegg

Kommunen bør se på rekkefølgen av setninger i bestemmelsen. Hvor? Plankrav?

12. Kombinert bebyggelse og anleggsformål

Fylkesmannen fremmer innsigelse og bestemmelsen vil utgå.

16. LNF områder.

16.1 Generelle bestemmelser

Det er et krav til områder som skal avsettes til spredt bebyggelse at omfang og lokalisering avklares på kommuneplannivå, jf. pbl. § 11-11 nr. 2. Utgangspunktet er at overordnet arealbruk og mulig konflikter med nasjonale interesser skal avklares, mens detaljer og tilpasninger tas i den enkelte byggesøknaden. Jordloven og Skogloven gjelder fortsatt i disse områdene.

I forslag til kommuneplan åpnes det nå for tilbygg/påbygg på eksisterende boliger eller virksomheter i LNF-områder gjennom søknad. Det er uklart om det gjelder søknad om dispensasjon eller kun byggesøknad. Fylkesmannen mener en slik generell åpning for byggevirksomhet i LNF-områder ikke er i henhold til plan- og bygningslovens krav i §11-11 nr.2.2-om omfang og lokalisering av spredt bebyggelse.

Det går ikke fram av kart eller planbeskrivelse hvor mange eksisterende enheter det gjelder/

eller om utvidelse av bygningsmassen kan være i konflikt med andre interesser. Dersom det fortsatt skal stå som en bestemmelse til planen, må det redegjøres nærmere for hvilke eiendommer med eksisterende bebyggelse som omfattes av bestemmelsen og konkretiseres nærmere hva som kan aksepteres. Alternativt kan forslaget til ny bestemmelse gjøres om til retningslinje og ev. søknader om tilbygg m.m. behandles som dispensasjon fra plan. Med bakgrunn i det ovenstående fremmer Fylkesmannen innsigelse til bestemmelse 16.1 slik den fremstår.

Fylkesmannen tilrår at de to tilføyelsene i bestemmelsen flyttes til retningslinjen og at slike saker fortsatt behandles som dispensasjoner.

16.2 LNF med spredt boligbebyggelse

I fra tidligere kommuneplan videreføres 5 områder for spredt bebyggelse. I tillegg er det lagt inn et nytt område LSB7 Møystad hvor det skal tilrettelegges for et «Økotun» hvor det er krav om regulering. Fylkesmannen vil bemerke at det i utgangspunktet er krevende med spredt bebyggelse i tettstedsnære områder av hensyn til klare og langsiktige grenser mellom

bebyggelse og LNF-områder. Samtidig er det i dette tilfellet snakk om å prøve ut et konsept med særlig krav til miljøvennlig bo- og livsstilkonsept tilknyttet eksisterende gårdsbruk. Ordinær boligbygging tillates ikke. Det blir viktig at kommunen følger opp mer detaljerte bestemmelser og retningslinjer for området i reguleringsplan for å sikre at dette reelt blir et økotun og et bidrag i det grønne skiftet.

16.3 LNF med spred næringsbebyggelse

Kommunen har valgt å legge til rette for spredt næring innenfor 4 områder (LSN 1, 2, 3 og 4). Av hensyn til lesbarhet og entydighet mener Fylkesmannen at planbestemmelse 16.3 første setning må/med fordel kan suppleres med hvilke spredtområder det er snakk om. Fylkesmannen er positiv til de konkrete reguleringsbestemmelsene som følger områdene for spredt næring. Det er viktig å styre arealbruken og hva som tillates, for å unngå at virksomheten kommer i konflikt med omkringliggende landbruksarealer i aktiv drift.

Området LSN 4 (Møystad)

(15)

Se våre vurderinger av området. Fylkesmannen mener det må være krav om reguleringsplan før utbygging starter. Bestemmelsen om at 3 utleieenheter kan bygges uten regulering utgår.

18. Bestemmelsesområder

Vi oppfatter at det her er snakk om definerte «leteområder». Bestemmelsen er knyttet til prosess/hensyn som skal vektlegges. Det er noe uklart om dette er presist nok. Det er to delområder både for #1 og #2. Hva kan ligge hvor? Må en KU vurdere begge områdene? Hva avgjør valget for grav- og urnelund? Bør ikke de to bestemmelsene være like mht KU, allmennhetens tilgang og bevaring av trær og turvegforbindelser?

19. Hensynssoner Generelt

Det er lagt inn mange hensynssoner i planforslaget og kartverket har funnet mange tekniske feil som vi forutsetter rettes opp. Vi har flere spørsmål til bakgrunn og bruk av hensynssonene, for eksempel

 Hva er bakgrunnen for at bare området ved Vien og Ingeberg er valgt som viktig kulturlandskap?

 Hvor gjenfinnes hensynssone 510 Landbruk i (digitalt) kart? H390 forurenset grunn?

 Hvor finner vi informasjon om hva som ligger bak avmerkingen av de enkelte kartfigurene for hensyn naturmiljø 560? Er utvalgt naturtype hule eiker og kalksjøer markert i kartet slik de skal?

 Faresone radon er ikke omtalt i bestemmelse 19.3, men så å si hele kommunen ser ut til å ha faresone radon i digitale kart, hvilke føringer gir denne avmerkingen? Vi foreslår at det tas inn føringer om håndtering av masser som skal flyttes i områder med alunskifer fordi disse kan gi forurensning (radioaktivitet og sur avrenning).

19.2. Hensynssone støy

Støysonekartet skal vise rød og gul støysone (H210 og H220). Over Hamar flyplass er lagt inn med faresone H390, men grunnlaget er en sjablongmessig støyutredning. Vi ber kommunen vurdere å endre hensynssonetypen for flyplassen.

Ved Vang skytebane er det vist hensynssone støy, ikke H360 som det står i planbeskrivelsen.

Fylkesmannen anbefaler videre at det ryddes opp både praktisk og i plankartet hva gjelder gamle skytebaner for eksempel ved Frøbergsberget og øst for Fjellvegen nord for

Brumundkampen ser det også ut til å ligge en skytebane. Vi merker oss ellers at banen ved Vendkvern er del av arealet som skal reguleres, og forutsetter at støyforhold da blir et tema.

T-1442/2016 åpner for at det kan tillates bebyggelse med støyfølsomme bruksformål innenfor støyutsatte områder i sentrum og ved kollektivknutepunkt, såkalte avvikssoner. Avvikssoner kan tillates på visse vilkår.

Støy i Hamar sentrum

Kvartalsbebyggelsen i Hamar sentrum er avsatt til sentrumsformål, og er foreslått som avvikssone. Vilkår som foreslås her er minimum en fasade, et soverom og halvparten av

oppholdsrom mot stille side og at uteoppholdsareal skal ha «soner med støynivå under anbefalt grense». Under forutsetning av at nok uteoppholdsareal får støynivå under 55dbLden er

bestemmelsen i samsvar med støyretningslinjen.

Riktig henvisning til støyretningslinjen er til tabell 3 i T-1442/2016 (eller senere utgave). Vi minner om at støyretningslinjen ble oppdatert i 2016 for støy fra skytebaner.

19.3 Faresone, forurenset grunn – er angitt med feil kode/har samme kode som flystøy (H390).

(16)

19.6. Hamar kommune har 8 verneområder og disse skal være avmerket med hensynssone på kartet. Når det gjelder Åkersvika naturreservat så ser grensene ut til å være riktige i digital versjon av kartet, men er feil ved Åker gård i pdf- versjonen som er lagt ut på kommunens hjemmeside som del av høringsdokumentene. Til orientering er det gjort en mindre endring av grensen for Åkersvika naturreservat ved foreslått ny rundkjøring på Midtstranda etter at kommuneplanen ble lagt ut på høring. Fylkesmannen forutsetter at riktige grenser for

Åkersvika naturreservat legges inn i alle offentlig tilgjengelige versjoner er plankart før planen vedtas.

19.7 Er dette egentlig en sone med krav til felles planlegging/omformingssone? § 11-8 punkt e?

Spørsmålet er hvilken rettslig betydning hensynssonen har ved siden av de formålene og bestemmelsene i planen som gjelder det samme området? Nåværende formuleringer oppfattes kun som informasjon om hva kommunen anser «ønskelig», jf. også «bør». (Se til sammenligning det som er strøket i gjeldende plan).

5.Kart

Alle arealformål og hensynssoner som vises på hovedkart (med kartutsnitt) må fremgå av tegnforklaringen og kode forklares der. I tegnforklaringen mangler bl.a. fritidsbolig. På kartet gjenfinnes ikke sikringssoner H190 – jf. planbestemmelse 19.1. Flere hensynssoner er angitt på egne temakart (eks H510 særlig jordvernhensyn – planbestemmelse 19.5).

Når det gjelder det elektroniske kartet ;som gir mulighet for en mer finmasket inndeling og bruk av flere hensyn; må det også her være mulig å identifisere formål og hensyn, det vil si at det skal være rimelig enkelt for aktuelle brukere å finne ut hva en kode betyr. Dette følger av

medvirknings- og entydighetsprinsippet. I det digitale kartet er det flere hensynssoner hvor konkrete hensyn ikke fremgår (eks H560_364). (Båndlegging H710_4 er brukt på B17?) Vi ser at kommunen har lagt inn sikringssone for jernbanen (H130) med byggeforbud.

Fylkesmannen stiller spørsmål ved om det ikke burde vært gitt bestemmelse og vist sone for båndlegging (H710_1-3) for dobbeltspor inntil kommunedelplan avklarer trase.

Båndleggingen er ikke vist i pdf-kartet og ligger kun i det digitale.

Etter det vi kan se dekker sonene aktuelle alternativer, men det bør fremgå at restriksjonene skal anses som en bestemmelse.

Hamar, 12.01.2017 Med hilsen

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur.

Saksbehandlere: Marit Gilleberg, stab, tlf. 62 55 10 44

Kjell Erik Kristiansen, beredskapsavdelingen, tlf. 62 55 11 07 Inger Nes, miljøvernavdelingen, tlf. 62 55 11 84

Tom Hjemsæteren, miljøvernavdelingen, tlf. 62 55 11 85 Haavard Elstrand e.f.

Landbruksdirektør Marit Gilleberg

seniorrådgiver

(17)

Hilde Smedstad, landbruksavdelingen, tlf. 62 55 12 27 Ane Christensen Tange, miljøvernavdelingen, 62 55 11 64 Magne Djup, kommunalavdelingen, tlf. 62 55 10 77