i skolen Autismespektertilstand

Autismespektertilstand i skolen

- en modell for samhandling og

kompetanseoverføring

Autisme- «den skjulte funksjonsvansken»

Funksjonsvansker- hva er det?

Hva har dette med autisme å gjøre?

 Det kan handle om fysiske forhold



Folketrengsler , store forsamlinger.



Lyder (lyder fra samtaler, spill, mobiler, barneskrik)



Lukter (parfyme, sigarettrøyk)



Flere studier viser at mange med autisme unnlater å ta offentlig transport fordi det blir for vanskelig.

 Det kan handle om sosiale forhold



I en engelsk studie opplevde 83 % at vanskene var direkte relatert til manglende forståelse fra omgivelsene

.



Sosiale forventninger- blikk

Den skjulte funksjonsvansken

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som gir utfordringer knyttet til:

 Sosiale forståelse

 Kommunikasjon

 Fleksibilitet i tanker og handlinger

 Persepsjon

 Sosiale forståelsesvansker

”Hvorfor blir det så mange detaljer? Hvorfor er det så fullt hele tiden?”

Jente med AST,

16 år

André Breivik

AST hjernen ”den eksakte hjernen” Sitat fra blogg:

Jeg er veldig flink til og beskrive meg selv her:

F.eks hvis mamma og morfar sitter ved siden av meg og sier at Norge er ett samfunn og at det kan styres, er det greit.

Men da kan de ikke like etterpå komme og kalle Norge for ett land. For enten er det samfunn, eller land. Men ikke begge deler. Sånn er jeg bare.

Dessuten er det ikke vi mennesker som styrer landene, det

er bevegelsene i jordskorpen

Sansning Persepsjon Kognisjon

Sosial avstemming Lukt og smak

Syn Lyd Taktil

Kroppsfornemmelse

90 %

Automatisert bearbeiding

Nesten ingen hjernemessig kapasitet

10 %

Bevisst bearbeiding

Gjenkjennelse Hukommelse Utvelgelse Styring Demping

Tilbakemelding

«Fight»

Passiv

«Flight

Jannik Beyer, 2010

André Breivik

«Når jeg er ute blant mennesker er det som om jeg har manuell giring og de andre automat»

Gro Dahle

André Breivik

André Breivik

Hvordan stress utvikles hos mennesker med AST?

Utløsende faktor

uro

økt uro

Økt tvang/

ritualer

Aggresjon/

tilbaketrekning

Depresjon/

psykiatriske problem

Maria Unenge Hallerbäck Tid

Funksjons- nivå

Haldenprosjektet

• Samarbeid mellom nivåene i psykisk helsevern og kommunen

• Forankring i ledelse

• Økt behov for kompetanseheving og samarbeid

• Ofte tilleggsvansker ved mangelfull tilrettelegging

• Kartlegge behovene i kommunen?

• To-delt prosjekt :

• 3-dagers kursrekke

• Initiere nettverkssamarbeid

• Målgruppen: -de nærmeste ressurspersoner til barna i grunnskolen, assistenter/lærere/spesped, samt ledelse.

Bakgrunn

Haldenprosjektet

 GRATIS KURS!

 Cirka 30 deltakere, 2-3 deltagere fra hver skole; både

lærere, assistenter, miljøarbeidere, barnevernspedagoger, rektorer, inspektører, spes.ped. , rådgivere i PP-tjenesten

 3 hele dager med noen ukers mellomrom

 På Haldenklinikken

 Kursholdere var fagpersoner fra fylkesdekkende

poliklinikk (ÅBUK), lokal BUPP og PPT, samt fagpersoner fra regionalt kompetansetjeneste fra Ullevål (NevSom)

 Planlagte nettverksgrupper

Gjennomføring

Dag 1: 16.februar:

Kursholder er Andre Breivik

Kl.09.00 -11.30 -Hvilke barn snakker vi om?

-Kjønnsforskjeller

-Annerledesheten: persepsjon, stress Kl.11.30-12.00 -Lunsj

Kl.12.00-14.30 -Kasusdrøftinger -Konkrete verktøy

Dag 2: 5.april

Kl.09.00-09.45 -Saksgang når bekymring melder seg v/Bergman og Øgrim

Kl.10.00-11.30 - Prinsippene bak tilretteleggingen og erfaringer fra ulike tiltak i skolen, samarbeid hjem-skole v/Anne Berit Storbugt

Kl. 11.30-12.00 -Lunsj

Kl.12.00-14.30 - Brukerperspektiv v/Stian Orm

Dag 3 - 26.april:

Kursholdere er Bodil Sjømæling og Kenneth Larsen fra Regionalt kompetansetjeneste for ADHD, autisme, tourette og narkolepsi

Kl.09.00-11.30 - Innføring og bakgrunnen til JENS Kl.11.30-12.00 -Lunsj

Kl.12.00-14.30 - Konkret gjennomføring og erfaringer

Evaluering

-Refleksjoner…

- Vi bør ha med alle i kommunal sektor som har med disse barna å gjøre; i tillegg til PPT og skoler, bør ha med barnehager, barnevern, koordinerende, avlastning osv.

- MÅ opprettholde fokus på kompetanseheving og skape gode utviklingsarena for denne gruppen

- Tenke livsløp tidlig

-Tilbakemelding:

- Deltakerne har gitt positive tilbakemeldinger om at det har vært nyttig, de har fått ny kunnskap og forståelse for ASF

- Brukerperspektivet har vært svært populært - Ønske om mer konkrete eksempler på

metodedelen

- Mer gruppeaktiviteter og kasusdrøfting

De n skj ult e fun ksj ons va nsk en

• O

v e r g a n g

f r a

u n g d o m

t i l

v o k s e n

;

t i l

e g e n

b o l i g

U t f o

r d r i n g e r :

• I P

,

h v o r d a n

b r u k e

d e t t e

i n

s t r u m

e n t e t

s l i k

a t

d e t

b l i r

n y t t i g

f o

r d

e m

d e t

g j e

l d

e r

• H

v o r d a n

h o l d e

m ø

t e r

s l i k

a t

d e t

k a n

f o

r s t å s

a v

d e m

d e t

g j e

l d e r

• H

v o r d a n

s k a p e

e n

f e

l l e s

f o

r s t å e l s e

? –

m e d

f o

r e l d

r e ,

s k o l e ,

N A V ,

k o o r d i n

e r e n d e ,

b a r n e v e r n

, B U P P ,

f a s t l e g e ,

b

a

r

n

e

a

v

d

e

l

i

n

g