for god demensomsorg i

(1)

(2)

(3)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Nyttige kartleggingsverkøty for god demensomsorg på sykehjem 3

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i

sykehjem

Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon)

12. juni 2014

(4)

Noen kartleggingsinstrumenter

• Matinntak – Mini Nutritional Assessment, MNA

• Smerter – MOBID-2

• Adferd – NPI, C-MAI (BARS), m.fl.

• Depresjon – Cornell, MADRS

• Musikkpreferanser – Myskja/Geria

• Livskvalitet – QUALID m.fl.

osv….

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem 4

(5)

Datainnsamling

–Hva velger man å samle inn data over?

–Hva engasjerer NÅ - ved alvorlig demens?

–HVORDAN BRUKES INFORMASJONEN?

• Gjennom observasjoner i det daglige arbeidet:

–Hva observerer du?

–Hvor lenge observerer du?

–Hva vet du om den tiden du IKKE ser beboeren?

(6)

Fra miljøbehandlingsprosjektet

• Grunntrekk:

–Gjennomgående med personsentrert omsorg.

• Aktiviteter er tilpasset den enkeltes preferanser.

• Aktiviteter gjennomføres individuelt og i grupper.

Tittel på presentasjon 6

(7)

Kartleggingsverktøy for PSO

• Marte Meo-metoden

• Dementia Care Mapping (DCM)

• Fordeler:

–Gir fyldige observasjoner av enkeltindividet.

–Gir gode gruppeobservasjoner (DCM) til veiledning og refleksjon ved tilbakemelding til personalet.

–Kan måle utvikling av omsorgsmiljøet.

• Ulemper

–Tidkrevende

–Kan oppleves ubehagelig å bli observert/filmet.

(8)

Hva innebærer personsentrert omsorg (PSO)?

• Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person.

• Vår behandling, kommunikasjon og samhandling med personer med demens skal bidra til å bekrefte den enkeltes

opplevelse av verdi som menneske (personhood eller personverd).

(Kitwood 1997)

(9)

DCM som endringsverktøy for å skape god

demensomsorg

(10)

Hva vet vi om demens ?

• Følelsesmessige

reaksjoner er minst like sterke som tidligere.

• Tidligere hendelser og minner kan føles mer nærværende enn nyere.

• Hendelser i nuet utløser minner fra fortiden.

• Hva som skjer i nuet har en betydelig innvirkning på hva personen føler.

(11)

Hva betyr det i praksis?

• Et verdigrunnlag som anerkjenner menneskets absolutte Verdi.

• En Individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hvert enkelt menneske.

• Evne til å forstå verden sett fra pasientens Perspektiv.

• Tilrettelegging av det Sosiale miljøet på en slik måte at den enkelte beboer kan oppleve trivsel og velvære.

(Brooker 2004)

V

I

P

S

(12)

Helhetlig demensomsorg

• et utvidet perspektiv som tar hensyn til:

Personlighet + Livshistorie + Helse +

Sykdomsforandringer i hjernen + Påvirkning fra det sosiale miljøet

(Kitwood 1997)

(13)

Grunnantakelse

• Den omsorgen personalet gir har avgjørende

innflytelse på hvordan det enkelte menneske

opplever å leve med demens.

(Kitwood 1997)

(14)

Møte våre grunnleggende psykologiske behov

Trøst

Identitet

Tilhørighet Beskjeftigelse

Inklusjon

Kjærlighet

(15)

Dementia Care Mapping, DCM

• Utviklet av Kitwood og Bredin for å vurdere kvalitet på demensomsorgen i Bradford kommune (1992).

• Basert på verdigrunnlaget for PSO (VIPS-modellen).

• Et helhetlig kartleggingsverktøy og en endringsprosess –Kartlegging 4-6 timer av en beboergruppe m/pleiere.

–Bearbeiding av data: Hva er bra? Hva må endres?

–Tilbakemelding/veiledning i personalgruppa.

–Ta med endringsbehov inn i pleieplaner.

–Rekartlegging 1-2 ganger/år.

–Er en temperaturmåling for den aktuelle dagen.

• Omfatter ALLE ansatte i avdelingen inkludert ledelse.

(16)

Navn beboer

Tid 08.

05 08.

10 08.

15 08.

20 08.

25

Total ME Total TF

Karen ^BCC ^A ^A ^B ^C ^N

ME + 1 + 3 +1 - 1

Nils ^BCC ^P ^P ^F

ME + 1 + 1 + 3

Richard ^BCC ^N ^N ^N ^A ^A

ME + 3 + 3

Ellen ^BCC ^K ^K ^U

ME -1 -1 - 3

Nancy ^BCC ME

Rådataark til datasamling

(17)

0 7

29

56

7 0 0

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

-5 -3 -1 +1 +3 +5

% av tiden

ME verdier Gruppens WIB profil

Eks. på hva vi kan se:

Gruppens profil for trivsel og velvære

(18)

Prosentvis fordeling av atferdskoder i gruppen

Gruppens atferdskategoriprofil

10 8 8 8

0 20

0 0 1

8 2

24

0 5

0 0 0 1 0 0 1 3 0

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

A B C D E F G I J K L N O P R S T U V W X Y Z

Atferdskategorier

% av tiden

(19)

Oversikt over relasjoner

Psykologisk behov

Høy degradering Degradering Elevering Høy elevering

Trøst 2 2

Identitet 1

Tilknytning 2 2

Beskjeftigelse 3

Inklusjon 1

Vi noterer ned eksempler på gode relasjoner som understøtter psykologiske behov, men også relasjoner som degraderer dem. Dette gjøres for å tydeliggjøre hvordan man bør jobbe relasjonelt og personsentrert. Oversikten skal skape bevissthet hos personalet. Alle psykologiske behov må møtes.

(20)

Endringsprosesser

Vi må vurdere:

• Hva er det som er bra? Kan vi gjøre MER av det?

• Hva må vi gjøre MINDRE av?

• Hva er grunnen til at det var lite variasjon i aktiviteter?

• Hva kan vi gjøre for å påvirke verdiene for humør og engasjement?

• Vurdere medisinbruk?

–Det kan være krevende å få så direkte analyser…

(21)

Tilrettelegging for endringer

• Har pleierne tilstrekkelig og riktig kompetanse?

• Hva er grunnen til at beboernes behov ikke møtes?

• Kjenner man beboernes livshistorie godt nok?

• Brukes livshistorien aktivt i det daglige arbeidet?

• Hvordan møtes personligheten deres?

• Hvordan brukes tiltaksplaner ift. miljøarbeid?

• Hvor viktig er rutinene i det daglige arbeidet?

• Hvordan er avdelingen organisert? Kan tid frigjøres?

(22)

«Gjengangere» i observasjoner

• Beboerne sov mye på stua mellom frokost og middag.

• De våkne beboerne kikket seg rundt, lite aktivitet.

–> Frigjorde pleier med stueansvar mellom 10 og 13.

• Beboerne viste lite humør/engasjement under måltider.

–> 1 pleier har kjøkkenansvar. Fokus på hva et måltid inneholder, sette seg ned og skape stemning.

• Noen beboere ble irritert og avledet under måltidet ifm.

medisiner.

–> Gi medisiner før måltidet, forstyrrer ikke måltidet.

LAGE ULIKE PLANER, ORGANISERE TIDEN.

(23)

Ledelse og struktur nødvendig

• Målsettingen om personsentrert omsorg krever forankring i hele organisasjonen.

• Sentral ledelse må sette standard for verdigrunnlaget som skal være rådende.

• Individuell tilnærming må gjenspeiles i prosedyrer og arbeidsmetoder.

• For å ivareta brukernes perspektiv og skape et godt sosialt miljø må daglig leder ta ansvar og gå foran som modell og tilrettelegger.

• Alle må forstå HENSIKTEN med PSO.

(24)

Avslutning

• DCM har effekt der pleierne er mottakelige for endringer.

• DCM oppleves som en

bevisstgjøring hos ansatte.

• Tidkrevende verktøy som gir gode beskrivelser og målinger.

• Må brukes internt i den enkelte avdeling – hensikten er å

utvikle potensialet hos den enkelte beboer.