OG SKRIVING I ALLE FAG

AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG

John Kristian Helland Gand vgs

Forventningsskjema

FØR-lesing:

• Aktivere bakgrunnskunnskap

• Få deltaker/elev til å tenke/forberede seg på det som kommer

• ”Lage mappe på harddisken”

UNDER arbeid med tekst

ETTER arbeid med tekst for å styrke læringen

En slags plan

• Undervisning eller læring?

• Grunnleggende ferdigheter

• Praktiske eksempler

• Hattie – 3 nivåer i læring = Grunnleggende ferdigheter

• Hvordan åpne tekster?

Hvor mye kan vi LÆRE deltakerne våre?

• 2 minutter med nabo:

Hvor mye kan vi LÆRE deltakerne våre?

• Svar:

Ingenting

• All læring foregår i hodet og hendene til deltakerne

• Vi tilrettelegger for læring

Undervisning/opplæring eller

læring?

Utfordring 1

• Hvordan sikrer du at deltakerne/elevene dine lærer i alle deler av faget

og ikke bare får undervisning?

(Forskjell Praksis- <-> Teoriundervisning????)

• 2 min med nabo

3 grunnprinsipper for meg

• Læring foregår i deltakeren – ingen kan lære for ham!

• Jeg kan ”lære” deltakeren svært lite – men

tilrettelegge mye for læring! (Læringstrykk)

«Hva lærer deltakerne av det jeg/de holder på med nå?»

• Konsekvens - deltakerne må få mestedelen av

Learning by doing

• Blir en flink til å lappe

sykkeldekk ved å bli undervist om det?

• Hva med lesing, skriving, evne til å hente ut informasjon fra tekst - for så å gjøre denne til sin egen?

• LÆRING ER HARDT ARBEID!

(Er vi flinke nok til å informere om dette faktum??)

Grunnleggende ferdigheter

• «er noe grunnleggende elevene er ferdig med i grunnskolen»

• er ikke innarbeidet i læreplanene ->

”ikke så viktig” – droppes av mange lærere

• er nødvendige ferdigheter deltakerne behøver for å mestre skole/samfunn på det nivået de er!

Ludvigsen utvalget:

Fagfornyelse og kompetanser for fremtiden

Fire kompetanseområder:

Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære

Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta

Kompetanse i å utforske og skape

NOU 2015:8 Fremtidens skole

3 helt nødvendige leseferdigheter i alle fag

1. Kunne lese og forstå relevante tekster 2. Kunne hente ut nødvendig informasjon 3. Kunne bruke denne informasjonen i ulike

sammenhenger muntlig og skriftlig

Utfordring 2

Hvordan oppøves disse systematisk i alle fag på ditt opplæringssenter/din skole?

(2 min. med nabo)

Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke

(referat mtl/skr, se vedlegg) Se Lese fagtekst

1. FØR-lesing: Muntlig i par om ergonomi 2. UNDER: I par: Les og oppsummer

3. A-UNDER: Modellering av systematisering i tabell

B-UNDER: Deltakerne systematiserer for muntlig referat 4. ETTER: Deltakerne presenterer og blir vurdert av klassen 5. A-ETTER: Lærer viser hvordan tabell omgjøres til fagtekst

B-ETTER: Deltakerne skriver sin egen kunnskap

(minst 6-8 referat/resume/sammendrag…)

Skum og dybdelesing

Skumlesing: Les bare

• overskrifter

• bilder

• bildetekster

• grafer…

• reflekter – tenk over hva dette handler om og om det er ord- og uttrykk du ikke skjønner etter hver skumlesing

• Noter/strek under/få forklaring på vanskelige ord- og uttrykk Skumles 2 ganger for å få en oversikt => du lager deg en” mappe” til detaljer.

Krav til skriftlige arbeider i alle fag

• Kopiering rett fra tekst (bok og nett) gir lite forståelse.

Konsekvens:

• Oppgaver må omarbeides slik at svar ikke kan kopieres direkte (Se ”Hattie i praksis” under)

• Kopiering fra nett må begrenses. (En linje direkte - resten md egne ord)

• Alle setninger/tekster må kommunisere

• Lærer forstår meningen ved første gangs gjennomlesing, ikke lese «mellom linjene»

• Bruk av hele setninger med «normal» lengde, stor bokstav, punktum, avsnitt, ikke dialekt/smileys

Hatties 3 nivåer for læring

• Surface learning – surfer på overflaten,

svar kan kopieres direkte (Hentes fra ett sted i teksten)

• Deep learning – dykker litt mer ned i materien, svar kombinerer ulik

informasjon (Hentes fra minimum 2 steder i teksten)

• Conseptual learning – dypdykk, ulik informasjon settes sammen til ny

Hattie i praksis: Lesing og oppgaver

• Anne må ha bilen i dag, fordi hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen.

• Type 1 (Surface) Hvem har bilen? (Anne)

• Type 2 (Deep) Hvorfor har Anne det travelt?

(skal på arbeid, handle og hente ungene)

• Type 3 (Conseptual) Hvor gammel er Anne?

(To opplysninger: Kjører bil, barn i barnehage. -> 18-45)

• Type 4 (Conseptual) Hva kan skje når en kjører bil og har det travelt?

(Svaret avhengig av leserens bakgrunnskunnskap og erfaringer)

Lese fagtekst, jobbe med lesestrategier,

lage gode oppgaver – enkelt for alle lærere?

• Mange – som ikke er norsklærere –

er usikre

• Flott utgangspunkt for samarbeid med

norsklærer

• Ledelsen har et stort ansvar her?

Karusell

EKSEMPEL

• 4-5 A-3 ark med sentrale problemstillinger/begrep spres ut i klasserommet

• 4-5 grupper med ulik farge på tusjene går til hvert sitt ark.

• Deltakerne får to

minutter til å skrive det de vet om

tema/problemstilling før de går videre til neste ark.

Karusell

Eksempler på tema fra i dag:

• Undervisning-læring

• Grunnleggende ferdigheter i alle fag

• Learning by doing

• Hattie i praksis, lesing og oppgaver

En tekst for våre deltakere?

Vi prøver alltid å velge tekster som

passer våre deltakere/elever, men noen ganger er teksten likevel for vanskelig.

Hva kan vi gjøre da?

Orientering i teksten ved hjelp av BISON

Bruk BISON til å orientere deg i bilder og bildetekster, innledning, siste avsnitt, overskrifter og NB-ord.

Finnes det andre pedagogiske grep enn de som nevnes i BISON?

Vokabular –

Vi sjekker ord 1

Stryk ut faglige begrep du tror elevene vil ha problemer med:

Vi sjekker ord 2

Stryk ut geografiske steder du tror elevene vil ha problemer med å plassere på kartet:

Vi sjekker ord 3

Stryk ut språklige bilder du mener elevene vil ha problemer med å forstå:

Vi sjekker ord 4

Stryk ut andre, typisk skriftspråklige ord du mener elevene vil ha problemer med å forstå:

Læringsøkt

• Effektiv læring – 3-delt læringsøkt

• Før:

• Under:

• Etter:

Førstrategi 1 – Skrive seg inn i emnet

Førstrategi 2 – Lukke opp deler av teksten på

forhånd

Førstrategi 3 – Dobbelt refleksjonsnotat

Underveisstrategi 1 – Leseoppdrag

• Lese teksten med tydelig instruksjon

EKSEMPEL

Du skal lese for å finne informasjon om hvilke land som kommer til å få problemer når klimaet endrer seg.

Du skal lese for å finne eksempler på problemer som mennesker kan få når klimaet endrer seg.

Du skal lese for å finne eksempler på endringer man kan gjøre for at skadene ikke skal bli så store etter klimaendringer.

Les med farger – kanskje flere kan ”lese sammen” og dele informasjon etterpå?

Underveisstrategi 2 – Lese og snakke

• Lese- og snakke med tydelig instruksjon

EKSEMPLER

1. Læreren leser høyt og elevene kommenterer to og to etter et gitt mønster (A gjentar det som er lest, B er en ivrig lytter)

2. Elevene leser i grupper på tre (A leser, B skal kommentere faginnhold og C skal oppsummere) 3. Elevene skal lese i grupper på tre (A leser, B skal komme med et spørsmål om det som er lest og

C skal svare på spørsmålet)

4. Les og oppsummer. Se Lese fagtekst

Underveisstrategi 3 – Spørsmål for læring

Type 1(akkurat der)

Hvilket land slipper ut mest CO2?

SVAR: Kina

Type 2(tenk og let)

Hva kan skje når klimaet endres?

SVAR: Temperatur og vann stiger, nedsmelting av polene, vannmangel, humanitære katastrofer…..

Type 3(forfatteren og jeg)

Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for Norge

SVAR: stigende temperatur, høyere vannstand, byer delvis under vann, klimaflyktninger kommer, Norge stenge grensene, ras og orkaner…..

Type 4(på egen hånd/ut av teksten)

Etterstrategi 1 - Tankekart

• Tankekart – hvis målet er å huske og å organisere

hovedideer og detaljer på en ryddig måte.

Etterstrategi 2 – Tekst med nøkkelord

• Skriv en meningsfull tekst der følgende ord er brukt.

I teksten må du vise at du forstår ordene.

• Verden i endring, temperatur, vannmangel, klimaforandringer, Co2, flyktninger

Etterstrategi 3 – Spørsmål til prøven

• Spørsmål til prøven – hvis målet er å øve muntlig refleksjon og å fremme muntlig samarbeid.