Fra: Per Kraft[Per.Kraft@Asplanviak.no]
Dato: 24.02.2014 15:37:06 Til: FMAA Postmottaket Kopi: Stokke, Bjørn
Tittel: Søknad om bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn Gullknapp Til Fylkesmannen i Aust-Agder
Miljøvernavdelingen
Vi viser til tidligere kommunikasjon angående bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn Gullknapp,
bl.a. i møte med Froland kommune, utbygger m.fl. i mars 2013.
Vedlagt følger brev med søknad om bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn Gullknapp.
Som vedlegg til søknaden følger rapport med utredning av aktuelle tema og problemstillinger knyttet til bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved lufthavna og en nærmere beskrivelse av valgte løsninger, avbøtende tiltak og forslag til overvåkning.
Dersom det er behov for med utdypning av grunnlaget for søknaden eller andre faglige spørsmål knyttet til søknaden, kan disse rettes til undertegnede.
Det er betydelig tid fram til åpningen av lufthavna (fase 1) og flere år fram til drift i fase 2 som omsøkt. Vi imøteser svar på søknaden i god tid før åpning for eventuelle endringer knyttet til valgte løsninger.
Med vennlig hilsen Per Ingvald Kraft Vann og Miljø
Mob/dir: 97 97 31 03, Sentralbord: 417 99 417 per.kraft@asplanviak.no-www.asplanviak.no Asplan Viak AS, Moerveien 5, 1430 Ås
Tenk miljø før du skriver utAtt: Bjørn Stokke Ås, 2014-02-24
Deres ref: Bjørn Stokke Deres dato: 2014-02-24 Vår ref: 521583/PK
SØKNAD OM BRUK AV AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN, GULLKNAPP
På vegne av Arendal Lufthavn Gullknapp (ALG), søkes med dette om bruk av avisingsmidler ved Arendal Lufthavn. Foreliggende søknad omfatter bruk av avisingsmidler ved lufthavna i Fase 1 og Fase 2.
Start Fase 1, dvs. åpning av lufthavna for regulær rutetrafikk er planlagt til høsten 2015. Fase 1 omfatter inntil 4 daglige avganger (8 flybevegelser) med 9-seters fly.
Fase 2 vil trolig bli startet opp 3-5 år etter oppstart av Fase 1. Fase 2 omfatter inntil seks daglige avganger (12 flybevegelser) med fly med inntil 50 seter.
Til avising av rulle- og taksebane søkes om et forbruk av formiatbaserte kjemikalier i fast form og væskeform per sesong på til sammen inntil 10 tonn målt som KOF. Det tilsvarer ca. 28,6 tonn formiat. Aktuell handelsprodukter for baneavising inneholder ikke miljøskadelig
tilsetningsstoffer.
Til avising av fly søkes om årlig å forbruke 5 tonn glykol og inntil 1 tonn per maksimaluke.
Sesongforbruket av glykol tilsvarer et oksygenforbruk på 8,4 tonn målt som KOF. Aktuell handelsprodukter for flyavising inneholder tilsetningsstoffer (additiver) som i noen grad kan være miljøskadelig, men i mindre grad enn tidligere.
For fase 1 og 2 er det lagt til rette for lokal nedbryting av avisingsmidler på grasdekte arealer med tilført egnet jorddekke. Alle avbøtende tiltak for nedbryting av avisingsmidler vil være ferdigstilt før oppstart av fase 1.
Etter planen vil det være ferdig utlagt jord på alle aktuelle arealer og sådd innen september 2014. Det omfatter også område for deponering av brøytesnø fra flyavisingsområdet. Også utbyggingen av overvannssystemet vil ferdigstilles innen åpningsdato. Overvåkning med
prøvetaking av bekkeresipienter startes opp i forbindelse med åpning av lufthavna dvs. vinteren 2015/16.
Naturgitte og hydrologiske forhold ved lufthavnområdet Bruk og spredning av formiatbaserte avisingsmidler for bane Tiltak for tilrettelegging for nedbryting av formiat
Bruk og spredning av glykolbaserte avisingsmidler for fly Tiltak for tilrettelegging for nedbryting av glykol
Håndtering av overvann ved lufthavna
Vurdering av resipientforhold og forslag til program for overvåkning av utslipp
Rapporten omfatter i vedlegg også mer generelle miljøvurderinger av aktuelle avisingsmidler, generelt om risikovurderinger og spredning/nedbryting og tilsetningsstoffer i aktuelle
handelsprodukter. Det er gjennomført en prøvetakingsrunde i aktuelle resipienter som grunnlag for vurdering av naturlige bakgrunnsverdier.
Dersom det, ved behandling av foreliggende søknad, er uklarheter knyttet til søknaden eller behov for utdypning eller mer/bedre grunnlagsdata, kan spørsmål om dette rettes til
undertegnede.
Vennlig hilsen ASPLAN VIAK AS
PerI. Kraft
Per Ingvald Kraft Siv. Ing. Vann og Miljø Adr: Moerveien 5, 1430 Ås Tlf: 97973103
Lufthavn, Gullknapp
Utgave: 1 Dato: 2014-02-11
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS
Rapporttittel: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Utgave/dato: 1 / 2014-02-11
Arkivreferanse: 521583
Lagringsnavn: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn Gullknapp Oppdrag: 521583 – Reguleringsplan Gullknapp
Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan for utvidelse av Gullknapp flyplass Oppdragsleder: Jan Petter Laugen
Fag: Plan og urbanisme
Tema Flyplass
Skrevet av: Per Ingvald Kraft Intern
Kvalitetskontroll: Tore Terkelsen Ekstern
Kvalitetskontroll: Roger Roseth, Bioforsk Asplan Viak AS www.asplanviak.no
FORORD
Asplan Viak (AV) har vært engasjert av Arendal Lufthavn Gullknapp AS for å beregne behov for bruk av fly- og baneavisingsmidler, vurdere og prosjektere tiltak for nedbryting av
avisingsmidler, prosjektere løsninger for overvannsdrenering, vurdere resipient og utslippsforhold og planlegge overvåkning av resipienter.
Per Kraft har utarbeidet rapporten og vært kontaktperson for oppdraget i AV. Tore Terkelsen og Marianne Grigson hos AV har også deltatt i arbeidet. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver ALG har vært Rolf Knutsen og Jan Morten Myklebust. Oppdragsgiver har bidratt med grunnlagsmateriale og nødvendig infomasjon, vurderinger og synspunkter som grunnlag for løsning av oppgaven.
Ekstern kvalitetssikring av rapporten er utført av forsker Roger Roseth ved Bioforsk. Roseth har mange års erfaring med vurdering av avisingsmidler fra laboratorieforsøk, feltforsøk og en rekke relevante oppdrag for OSL og Avinor.
Jan Petter Laugen har vært oppdragsleder for Asplan Viak.
Arendal, 11/02/2014
Jan Petter Laugen Oppdragsleder
Tore Terkelsen Kvalitetssikrer
Innholdsfortegnelse
1 Sammendrag... 4
2 Bakgrunn... 5
3 Overvann og hydrologi ... 6
4 Avising og overvann ... 7
4.1 Rullebane... 7
4.1.1 Spredning av baneavisingsmidler... 8
4.1.2 Forbruk av baneavisingsmidler... 9
4.1.3 Nedbryting av baneavisingsmidler... 9
4.1.4 Taksebane og oppstillingsområde ...11
4.2 Tiltak, baneavising ...11
4.2.1 Utlegging av løsmasser...12
4.2.2 Tilsåing ...13
4.2.3 Drifting av sidearealene...14
4.3 Flyavising ...14
4.3.1 Forbruk av flyavisingsmidler ...14
4.3.2 Spredning og oppsamling av flyavisingsvæske i fase 2 ...15
4.3.3 Oppsamling av flyavisingsvæske i neste fase ...16
4.3.4 Utslipp til resipient ...17
4.4 Øvrige arealer ...17
4.4.1 Vaskeplass for fly og verkstedareal ...17
4.4.2 Fylling av drivstoff ...17
5 Overvåkning ...18
5.1 Hydrologi og resipienter ...18
5.1.1 Lilleelv – Beskrivelse og verdivurdering...18
5.2 Utslipp til resipient ...19
5.3 Overvåkning av resipienter...19
5.4 Bakgrunnsnivå ...21
5.5 Aktuelle miljømål ...21
5.5.1 Forslag til prøvetakingsprogram ...21
6 Aktuelle avbøtende tiltak ...23
6.1 Flyavising ...23
6.2 Alternativ eller suplerende areal for disponering av glykolholdig brøytesnø...24
6.3 Fordrøyning av glykolholdig overvann i området vest for rullebanen ...24
VEDLEGG 1: Generelt om risikovurderinger for stoffer til vann og sediment ... 1
VEDLEGG 2: Miljøvurdering av aktive stoffer i aktuelle avisingsmidler ... 1
VEDLEGG 3: Miljøvurdering av tilsetningsstoffer i avisingsmidler ... 1
VEDLEGG 4: Generelt om spredning og nedbryting av avisingsmidler... 1
VEDLEGG 5: Vannanalyser overvåkning punkt 1 og 2, figur 8. prøvetatt 10.06.2013... 1
1 SAMMENDRAG
Asplan Viak (AV) har vært engasjert av Arendal Lufthavn Gullknapp AS for å beregne behov for bruk av fly- og baneavisingsmidler, vurdere og prosjektere tiltak for nedbryting av
avisingsmidler, prosjektere løsninger for overvannsdrenering, vurdere resipient og
utslippsforhold og planlegge overvåkning av resipienter. Omfanget av utbygging og drift av systemer relatert til avising og overvann er basert på drift i fase 2, dvs. seks daglige avganger med fly med inntil 50 seter.
Hovedutfordringen ved bruk av avisingskjemikalier er forbruk av oksygen ved nedbryting ved utslipp til sårbare resipienter. Avrenning av overvann fra ALG skjer via små bekker med liten til moderat respientkapasitet. Lufthavnområdet vil drenere via bekker til Nidelv-vassdraget og mot Lilleelv-vassdraget.
Fjerning av av snø og is fra rulle- og taksebaner og øvrige tette flater med trafikk vil i størst mulig grad gjøres med mekanisk utstyr. I tillegg er det behov for kjemisk baneavising. Til dette benyttes formiatbaserte kjemikalier i fast form og væskeform. Det søkes om et forbruk per sesong på inntil 10 tonn målt som KOF. Det tilsvarer ca 28,6 tonn formiat.
Aktuell handelsprodukter for baneavising inneholder ikke miljøskadelig tilsetningsstoffer (additiver).
Det er lagt til rette for nedbryting av avisingskjemikalier langs rulle- og taksebaner ved utlegg av et 30 - 40 cm tykt jordlag ut til 20 m fra alle banekanter. Beregninger basert på forsøk i laboratorie og felt, samt oppfølging av Avinors regionale lufthavner, har vist at aktuelt tiltak vil føre til fullstendig nedbryting av tilførte baneavsingsmidler. Det forutsettes at alle
kantarealene med jordlag tilsås og gjødsles som anvist i denne rapporten.
Til avising av fly benyttes i størst mulig utstrekning varmt vann. I tillegg er det behov for kjemisk flyavising, også preventiv avising. Til dette benyttes glykolbaserte produkter (monopropylenglykol). Ved ALG er det planlangt brukt Clariant produkter av type Safewing MP I ECO Plus (80) til flyavising. Aktuell handelsprodukter for flyavising inneholder i noen grad miljøskadelig tilsetningsstoffer (additiver), men i mindre grad enn tidligere.
Det søkes om årlig å forbruke 5 tonn glykol og inntil 1 tonn per maksimaluke.
Sesongforbruket av glykol tilsvarer et oksy genforbruk på 8,4 tonn målt som KOF.
Forbruk av flyavisingsmidler er svært moderat i denne fasen, men vil sannsynligvis øke vesentlig ved et høyere antall flyvninger i neste fase.
Avising av fly i denne fasen vil skje på egen område på flyoppstillingsområdet. I neste fase vil det etableres plattform for flyavising med oppsamling av glykolholdig vann for transport til renseanlegg. Glykol som ikke samles opp vil drive av flyene og i noen grad følge brøytesnø langs takse- og rullebane. Glykol vil på denne måten spres til kantarealer og brytes ned på samme måte som formiat.
Konseptet i denne fasen baseres på fortynning og naturlig nedbryting av avisingsmidlene formeat og glykol. Eventuelt restutslipp vil gå til Nidelv-vassdraget via overvannssystemet og Nidelv-vassdraget og/eller Lilleelv-vassdraget fra brøytesnø. Vi vil anbefale at denne
løsningen velges og beholdes i denne fasen (fase 2) dersom der ikke observeres virkninger i resipienten i form av glykol eller reduksjon i oksygeninnholdet i bekkevannet.
Dersom det oppstår uønsked virkninger i resipientene, må det gjennomføres tiltak som reduserer restutslipp av avisingsvæske eller nedbrytingsprodukter av disse.
Det er lagt opp til overvåkning av utslipp til bekkeresipientene der disse renner ut fra lufthavnområdet. Selvrensing i myr og bekk innenfor lufthavna vil være en del av det
naturlige rensesystemet. Forslag til omgang av overvåkning er beskrevet i rapporten og det er foretatt prøvetaking for fastsetting av naturlig bakgrunnsnivå.
2 BAKGRUNN
Arendal Lufthavn Gullknapp AS (ALG) har engasjert Asplan Viak AS (AV) til arbeidet med å vurdere mulige løsninger for overvann med for Arendal lufthavn.
Hovedutfordringen ved håndtering av overvann fra lufthavna er å unngå utslipp av
avisingsmidler til sårbare resipienter. Overskridelse av resipientens tålegrense kan føre til oksygensvinn og toksiske virkninger med skade på vannlevende organismer.
Det er behov for bruk av avisingsmidler til baneavising og preventiv avising av fly. Ved de fleste norske lufthavner er kjemiske midler til avising av rullebane ledet til terreng for naturlig nedbryting. Kjemiske midler til flyavising samles i størst mulig utstrekning opp for transport til renseanlegg. Unntak fra dette er lufthavner med svært gode sjøresipienter eller små
lufthavner med lavt forbruk av flyavisingsmidler.
Det er utfordrende å avklare nødvendig og forventet forbruk av avisingsmidler da dette vil variere fra sted til sted og fra år til år avhengig av klima. Behovet for avisingsmidler vil også i stor grad avhenge av omfanget av flybevegelser og størrelsen på lufthavnområdet.
For å avklare forhold mot myndighetene mhp. utslippssøknad, ble det avholdt møte i Froland 18.mars 2013 med representanter fra Froland kommune og Fylkesmannen.
Foreliggende rapport er revidert på grunnlag av avholdte møter med oppdragsgiver og videre kommunikasjon per tlf. og mail. I foreliggende rapport er det utarbeidet løsninger basert på drift i fase 2 mhp omfang av flybevegelser. Fase 2 vil omfatte to daglige avganger med 50 seters fly.
Foreliggende rapport omfatter forbruk av avisingsmidler, spredningsforhold og tiltak for å hindre og redusere utslipp til resipient. I vedlegg er det beskrevet forhold knyttet til aktuelle handelsprodukter for avising og aktive stoffer i disse.
Et sentralt tema for videre arbeid og valg av hovedløsninger for overvann er hydrologien for området. Det omfatter naturlige vannløp, endring i vannløp ved utbyggingen, vannmengder og resipientforhold.
På figur 1 er vist topografi og i grov trekk vannskillet som går gjennom flyplassområdet.
Kartet er hentet fra NVE og grønn linje viser skille mellom Nidelv-vassdraget og Lilleelv- vassdraget.
3 OVERVANN OG HYDROLOGI
Lufthavnområdet har i utgangspunktet naturlig drenenering til Nidelva og delvis til Lilleelv- vassdraget som vist på figur 1. All drenering til Nidelva mot nordvest vil gå via Øygardstjern og Horvedalstjern før avrenning videre til Nidelva. All drenering til Lilleelv-vassdraget vil via Lindåstjern og videre til Assævannet.
Nebørsmengden i området registreres på Meteorologisk institutts vær- og klimadata ved Arendal brannstasjon. Årsmiddelnedbør ligger her på ca 1050 mm. Det er sannsynlig at nedbørsmengden ved ALG er noe høyere og anslagsvis 1100 mm/år. Overflateavrenning vil utgjøre minst 50 % av dette, dvs. minst ca. 600 mm/år.
Lilleelv-vassdraget er vernet og vil være langt mer sårbart for eventuell avrenning og utslipp fra flyplassområdet enn delvassdraget i nordvest som etter relativt kort avstand drenerer til Nidelva.
Figur 1: Vannskillet mellom Lilleelv i sørøst og Nidelva i nordvest vist med grønn strek. Flyplass vist med sort linje
Hydrologisk forhold er avgjørende for valg av overvannsløsning for avrenning fra tette flater (rulle- og taksebaner) og utslippspunkt for overvann fra flyavising. Også for baneavising, som delvis vil få avrenning mot Lilleelv, vil dreningsretning påvirke omfang av avbøtende tiltak.
Vannskillet vist på figur 1 har, etter undersøkelser i felt, vist seg å være noe misvisende.
Figur 2 viser vannskillet på større kart der faktisk vannskille er vist med blå linje, dvs.
avvikende fra grønn linje for vannskille. All nedbør og avrenning sør for blå linje går til Lilleelvvassdraget.
Figur 2: Topografisk kart over flyplassområde med korrigert nedbørfeltgrense inntegnet med blå linje
4 AVISING OG OVERVANN
Overvann fra lufthavna omfatter vann fra alle tette flater. Overvannsløsninger skal hindre at vann forurenset og påvirket av avisingsvæsker eller andre stoffer knyttet til driften av lufthavna havner i lokale resipienter og påvirker disse negativt. Det er planlagt og igangsatt overvåkning av tilstanden i aktuelle resipienter.
4.1 Rullebane
Rullebanen skal være fri for snø og is når fly lander eller tar av. Fjerning av is og snø skjer med to metoder – mekanisk fjerning (brøyting, skjær, sweeper) og med kjemiske
avisingsmidler.
Ved nedbør som snø blir rulle- og taksebaner brøytet med skjær, deretter kostes banen med sweeper.
Ved store snømengder og når det blir for mye snø og slaps langs rullebanen brukes
hjullaster til å dosere snøkanten utover på sikkerhetsområde langs banekanter (område som er tilrettelagt for nedbryting av avisningsmidler). Fjerning av snø og is langs rulle- og
taksebaner vil gjøres med sweeper og hjullaster samt kost for rengjøring av kantlys.
Til kjemisk avising av rullebanen vil det benyttes formiatbaserte produkter. Formiat blir brukt både i fast form og væskeform. Det er Aviform L50 (kaliumformiat) og Aviform Solid
(natriumformiat) som skal brukes ved ALG.
Aviform er basert på et organisk salt (natrium/kaliumsaltet av maursyre) og ingen av kjemikaliene (handelsproduktene) inneholder tilsetningsstoffer som betraktes som
miljøskadelige. Formiat er Svanemerket og er det mest miljøvennlige baneavisingskjemikaliet på markedet.
4.1.1 Spredning av baneavisingsmidler
Vurdering av spredning og belastning er gjort på bakgrunn av lokale forhold sammenholdt med resultater fra spredningsstudier gjennomført ved andre lufthavner.
Baneavisingsmidler vil spres jevnt langs rullebanens lengde. Rullebanen har takfall med lik avrenning/snøbrøyting til begge sider. Videre spredningsmønster til arealene langs banekant vil avhenge av terrengutforming og rutiner for brøyting samt klimatiske variasjoner.
Undersøkelser ved flere lufthavner har vist at hoveddelen av baneavisingsmidlene vil spres med brøytesnø/snøfresing ut til 20 – 50 m fra banekant, avhengig av aktuell kastelengde ved snøfresing. En andel av baneavisingsvæsken vil renne av banen og eventuelt infiltrere langs baneskulder. Dette gjelder særlig for områder der deler av vinternedbøren kommer som regn.
Ved bruk av skjær spres snø, is og slaps fra asfaltkant og ut ca. 20 m. Ved brukt av fres spres det fra 0-25 m ut fra banekant. Ved bruk av sweeper blir banen børstet og det kastes ut til siden. Erfaringer med sweeper fra Stord og Notodden tilsier at denne ikke kaster snøen langt utenfor banekant. Det kan konkluderes med brøytesnø i all hovedsak vil ligge fra 0 – 20 m ut fra asfaltkant. Det vil ikke benyttes utstyr som sprer snø utover 25 m fra banekant.
Formiat vil delvis renne av rullebanen sammen med smeltevann og nedbør og delvis bli kastet ut på sidearealet i forbindelse med snøbrøyting. Overvann fra bane vil derfor
inneholde rester av baneavisingsmidler (formiat). Avrenning fra bane vil gå til sidearealene via direkte avrenning og via brøytet/frest snø. Overvann vil gå til begge aktuelle vassdrag (se fig 1 og 2).
Sekundærspredning som følge av overflateavrenning på tett mark/is/tele er utbredt og skyldes begrenset infiltrasjonskapasitet i snøsmeltingsperioden. Det er vanlig med betydelig isdannelse langs rullebanen som følge av fortynning og innfrysing av overvann med
avisingsvæske ved temperaturer like under nullpunktet.
Overvann med baneavisingsmidler vil normalt spres over et stort areal. God
spredning/fortynning gir normalt gunstige betingelser for naturlig nedbryting i jordsmonn og underliggende løsmasser.
Etter våre vurderinger er det betydelig risiko for at aktuelle maksimale mengder
avisingsmidler overskride naturlig nedbrytingskapasitet langs rullebanen slik forholdene er uten tiltak med grove masser uten vegetasjon. Overskridelse av nedbrytingskapasiteten kan føre til at tålegrensen for primærresipienten (bekker) mot nordvest (Nidelvas nedbørfelt) overskrides.
Det er størst risiko knyttet til at overskridelse av nedbrytingskapasiteten fører til at
tålegrensen for primærresipienten (bekker) mot sørøst (Lilleelvas nedbørfelt) overskrides.
Det er derfor behov for tiltak som i tilstrekkelig grad gir nedbryting av baneavisingsmidler før disse når resipienten.
4.1.2 Forbruk av baneavisingsmidler
Mengden formiat som forbrukes er avhengig av arealet som skal avises (banelengde og bredde) værforholdene og antall flybevegelser. Total aktiv banelengde ved ALG i fase 2 vil bli 1460 m og bredden er 30 m. Målene er de samme som for bl.a. Stord lufthavn
Ved vurdering av antatt behov og omfang for bruk av baneavisingsmidler er det hentet data fra Notodden Flyplass og Stord Lufthavn. Som et utgangspunkt for aktuell fase er det relevant å sammenligne med disse flyplassene som begge har relativt liten aktivitet.
Vinteren 2012/13 ble det ved Notodden Flyplass brukt 9,8 m3Aviform L50 samt 1,5 tonn Aviform Solid og 1,5 tonn urea. Vinteren 2010/2011 og 2011/2012 ble det ved Stord lufthavn brukt 11,15 m3Aviform L50 samt 2 tonn Aviform Solid. Det tilsvarer ca 4,9 tonn ren formeat.
Vi har også innhentet informasjon om forbrukstillatelser fra Haugesund lufthavn som er noe større. Det er her tillatt et forbruk på inntil 12 tonn målt som KOF per sesong. Det tilsvarer ca 34 tonn formeat. Ved Stord er det tillatt brukt 5 tonn målt som KOF per sesong, noe som tilsvarer ca 14,7 tonn formeat.
Tabell 1 viser til sammenligning forbruket av baneavising ved Sandefjord lufthavn, Torp i perioden 2008 – 2012.
Tabell 1: Forbruk av baneavisingsmidler (tonn handelsvare) ved Sandefjord lufthavn, Torp i perioden 2008 - 2012
2008 2009 2010 2011 2012
Forbruk formiat granulert 12 22 18 18 6
Forbruk formiat flytende 130 67 77 82 48
Som et resultat av erfaringer fra andre lufthavner, vil vi anta at det også ved ALG er aktuelt å benytte Aviform i flytende form, i kombinasjon med Aviform granulat. Det forventes at dette vil kunne gi best effekt på avisingsprosessen. Hvorvidt det vil benyttes Aviform i flytende form avhenger av hvilke investeringer som gjøres i spredeutstyr. Aviform granulat som benyttes i dag er enklere å spre.
Værforholdene og behovet for kjemisk avsising av bane ved Gullknapp vil, som for øvrige lufthavner, variere betydelig fra år til år. Viktige faktorer mhp. værforhold er lengden på frostperioden, mengden vinternedbør og omfang av vekslinger rundt 0-termeperatur.
På grunnlag av data om vintertemperatur, vinternedbør og normale vekslinger vil vi anta at behovet for forbruk av baneavisingsmidler i fase 2 ved ALG enkelte år vil være betydelig større enn for Stord lufthavn. Det er derfor aktuelt å søke om et forbruk på inntil 10 tonn målt som KOF per sesong (tilsvarer 28,5 tonn formeat). Alternativt kan det søkes om et forbruk på inntil 10 tonn målt som BOF5per sesong (tilsvarer 37 tonn formeat).
4.1.3 Nedbryting av baneavisingsmidler
Avisingsvæske vil i stor grad følge brøytesnø og smelte ut i forbindelse med vårsmelting eller også ved selektiv utsmelting i mildværsperioder.
En stor del av avisingsmidlene vil renne av med overvann gjennom vintersesongen vil danne et islag langs banesystemene eller innlagres i telelaget fram til vårsmelting og teleløsning.
Mikroorganismer som finnes naturlig i jord, har vist seg å være i stand til å bryte ned avisingsmidler. Fullstendig nedbrytning (det vil si nedbrytning til karbondioksid og vann) av organiske forbindelser som formeat krever at en viss mengde oksygen eller andre
oksyderende stoffer (mangan- og jernoksyder, sulfat, nitrat) er tilgjengelige. I vedlegg 4 er beskrevet forhold som gjelder nedbryting av aktuelle avisingskjemikalier.
I umettet sone er det rikelig tilgang på oksygen fordi porene i denne sonen inneholder både luft og vann. I mettet sone vil alle porene være vannfylte. Fordi diffusjonen av oksygen ned i grunnvannet er langsom vil det lettere kunne oppstå oksygenmangel i denne sonen.
Oksygenbehovet, for fullstendig nedbrytning av avisingskjemikalier er vist i vedlegg 4. Her er også vist en omregningstabell for å omsette verdier oppgitt som mengde organisk
forbindelse, DOC (løst organisk karbon), biokjemisk oksygenforbruk (BOF5), og kjemisk oksygenforbruk (KOF), og ThOD (theoretical oxygen demand).
Tabellen nedenfor viser oksygenbehov ved fullstendig nedbrytning av 1 mg/l formeat.
Organiskforbindelse
Molvekt (g/mol)
Mengde (mg/l)
DOC (mg/l)
BOF5
(mg/l)
Oksygenbehov, KOF, mg/l
Formiat 60 1,00 0,40 0,27 0,35
Hvordan jorda langs rullebane og flyoppstillingsplattform fungerer som rensemedium for organiske forbindelser i avisingsmidler er avhengig av flere faktorer enn oksygentilgang.
Viktige forhold vil være;
tilgjengelighet av næringsstoffer (nitrogen, fosfor) temperatur
kornstørrelse og strømningforhold i jorda oppholdstid i umetta sone over grunnvannsnivå
Mikroorganismer som finnes naturlig i jord har vist seg å være i stand til å bryte ned avisingskjemikalier. Nedbryting i umettet sone i jord er en biofilmprosess der
mikroorganismene er festet på mineralkornene.
For all vekst, også mikrobiell, må det være et visst forhold mellom karbon, nitrogen og fosfor.
Dersom karbontilførselen er for stor i forhold til tilgjengeligheten av nitrogen og fosfor vil nedbrytningseffektiviteten hemmes og man kan eventuelt få andre negative effekter som økt slimproduksjon med fare for tiltetting av porer. Som en tommelfingerregel regner man at forholdet mellom karbon, nitrogen og fosfor børe være: 100:10:1.
Det er utført teoretiske beregninger av nedbryting av acetat. Nedbryting av formiat følger en annen nedbrytingsveg enn acetat. Rent teoretisk vil nedbrytingen av formiat gå noe
langsommere, men laboratorieforsøk har vist rask nedbryting av formiat.
Naturlig nedbryting vil foregå i vegetasjonsdekket, i jordsmonn og underliggende løsmasser.
Nedbrytingen vil i hovedsak foregå på våren etter vårsmelting og teleløsning.
Nedbrytingskapasiteten må vurderes avhengig av vegetasjonsdekket, næringstilstanden i jorda, løsmassenes sammensetning og tykkelse over underliggende grunnvann. For beregning av prosent nedbrytning under feltforhold har vi forutsatt belastning med mineralnæring (nitrogen og fosfor) til stede.
Vi forutsetter at det tilføres tilstrekkelig mineralsk N til å unngå begrensning av mikrobiell tilvekst. Undersøkelser har vist at nedbrytingskapasitet for formeat i jord/løsmasser
(grasdekke over sand) ved Gardermoen er i størrelsesorden 0,5-0,7 kg KOF/m2pr. sesong (0,2 – 0,3 kg DOC/m2). Dette tilsvarer 0,3-0,5 kg BOF5/m2pr. sesong.
Mellomprodukter i nedbrytningen vil også påvirke valg av "tålegrenser" (= naturlig
nedbrytingskapasitet). Det er lite som tyder på at dette er et problem i forhold til nedbryting av formiat
4.1.4 Taksebane og oppstillingsområde
Taksebane og oppstillingsplattform, totalt ca. 20,5 da, blir brøytet med skjær/hjullaster og planlagt snødeponi er myra rett nord for oppstillingsplass. Denne drenerer til Lilleelv.
Vi antar at det blir aktuelt å avise også dette arealet. Vurdering av forbruk, spredning, nedbryting og tiltak blir som for rullebanen. Også her er det vurdert hvilke arealer som skal tilføres jorddekke, tilsåes og gjødsles.
4.2 Tiltak, baneavising
Vurderingene av tiltak og løsning for å unngå negativ virkning av baneavising omfatter spredningsforhold, selvrensing i jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i
resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasse/klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Behov for tiltak er vurdert på grunnlag av mulige negative virkninger i resipientene.
Hele rullebanen avises og avisingsmidlene vil fordele seg jevnt i banens lengderetning.
Baneavisingsmidler vil spres til begge banesider og i stor grad følge med brøytet og frest snø og fordeles ut til inntil 20 m fra banekant. Baneavisingsmidler som følger regn eller
smeltevann fra rullebanen vil infiltrere langs baneskulder. Arealene langs rullebanen heller svakt ut fra baneskulder og det kan ikke forventes, og det er heller ikke observert, avrenning av overvann direkte til resipienter i nevneverdig omfang. Infiltrasjonene vil i utgangspunktet foregå gjennom grove masser langs banen (stein, pukk). Overvann som infiltrerer grunnen drenerer sannsynligvis til i fyllmassene under rullebanen og videre til forsenkninger og via våtmarksområder innenfor lufthavnområdet til bekker som leder til de to vassdragene.
Figur 3: Typiske kantarealer med pukk over sprengsteinsfylling.
Håndtering av overvann fra bane må foregå lokalt basert på tilrettelegging for nedbryting, spredning og fortynning. Eneste realistisk renseløsning er tilrettelegging for nedbryting av baneavisingsmidler på sidearealene. Her er det mulig å tilpasse tiltakene i Fase 2, slik at det ikke gjennomføres tiltak som må omarbeides i neste fase. Omfanget av bruken av kjemikalier til baneavising må maksimalt føre til et kjemisk oksygenforbruk som ligger innenfor
nedbrytingskapasiteten til områdene langs rullebanen.
Tilfredsstillende nedbryting (bakteriologisk nedbrytning) kan oppnås ved utlegging av egnede løsmasser og jorddekke på sidearealene langs rullebanen i 20-30 m bredde. Jorddekket (filterlaget) må tilsås med egnede grasarter, gjødsles og driftes.
Massene som legges ut kan bestå av ulike fraksjoner, men må inneholde tilstrekkelig mengde finstoff til å ha tilfredsstillende vannhusholdning (tilstrekkelig tørkesterk) og noe organisk materiale. Massene under filterlaget må være tilstrekkelig drenerende.
4.2.1 Utlegging av løsmasser
Ved Arendal lufthavn er stedlige masser som består av tynt husmusdekke over sandig morene, gravd bort før sprenging og utplanering og lagret i flere jorddeponier. Disse massene er nå soldet og siktet og fraksjoner fra sand og finere. Massene er blandet med oppmalt trevirke (kvist, røtter, mindre vegetasjon) og noe torv/myr og såldet.
Ut fra stedlige blandede masser er det produsert et homogent jordmateriale med gode egenskaper mhp kornfordeling (silt/finsand-dominert) og mengde organisk material.
Figur 4: Solding og sikting av stedegne løsmasser
Figur 5: Ferdig jordprodukt produsert ved Arendal lufthavn.
Total banelengde er på 1460 m. Med jorddekke til 20 m til hver side er det tilført masser til et areal på 64 da. Det er lagt ut et jordlag på 30 – 40 cm (løst lagret) ut til 20 m fra banekant.
Foreløpig erfaring viser at massene vil komprimere med ca 30 %.
Det er lagt mye vekt på å etablere en jevn jordoverflate for mest mulig jevn fordeling av overvann uten konsentrasjon i forsenkninger. Dette gir også en mulighet for høy hastighet på klippeutstyret ved drifting av grasarealene.
Etter vår vurdering er det, ved utlegg av mer enn 20 000 m3egnede jordmasser, lagt til rette for tilfredsstillende nedbryting av baneavisingsmidler.
Figur 6: Kartutsnitt med rullebane, taksebane og område for flyoppstilling – alle med kantarelaer
4.2.2 Tilsåing
Kantarealene med tilførte jordmasser må tilsås med egnede grasarter. Disse bør bl.a. ha størt mulig biomasse (rotsystem) og være robuste og tørkesterke. Utfordringen er lite humus/matjord, grov tekstur, dvs. tørkesvak, begrenset vannhusholdning mm. Formål med tilsåing er å skape et miljø for nedbryting av avisingsmidler langs rulle- og taksebaner ved bruk av såfrøblandinger av gras.
Agnar Kvalbein er forsker innen frøavl og gras til grøntanlegg ved Bioforsk Øst Landvik og har den siste arbeidet spesifikt med gras til på flyplasser. Han har gitt verdifull bistand til valg av frøblanding, drifting, gjødsling og krav til utlegg av jordmasser mm. Bioforsk v/Agnar Kvalbein har vurdert aktuelle jordmasser og vurderer disse som gunstige mhp
sammensetning og tykkelse.
Bioforsk v/Agnar Kvalbein anbefaler at det ved tilsåing satses på svingler med lavt
produksjonspotensial men med mye biomasse og godt utviklet rotsystem. Til såfrøblanding anbefales en blanding av svingel med stiv-, saue- og rød-svingel. Det beste er å sprøyteså, noe som gir rask etablering og liten innblanding av andre arter og ugras. For i størst mulig grad å unngå innblanding av ugras, vil det være gunstig å sprøyteså så tidlig som mulig etter utlegg av jorda, dvs. våren 2014. Såing kan også utføres med vanlig såmaskin da massene er relativt steinfrie og røtter, kvist og annet materale er kuttet og malt ned.
4.2.3 Drifting av sidearealene
For å utnytte og forbedre nedbrytingskapasiteten i kantarealene langs banesystemene bør forholdene optimaliseres gjennom årlig gjødsling. Ved gjødsling vil nedbrytingskapasiteten bli større enn belastningen av formiat også for sesonger med forbruk opp mot antatt
maksimalforbruk.
Første sesong etter tilsåing gjødsles med 30 kg fullgjødsel 17-5-13. pr. dekar ut til 20 m fra rullebanekant. Dette for å gi riktig C:N-forhold i en jord med mye flis og oppmalt organisk materiale. Gjødslingen kan med fordel fordeles i sesongen med gjødsling i tre etapper med 1 mnd mellomrom og da med 10 kg fullgjødsel 17-5-13. pr. dekar per gjødsling. For videre drift vil vi anbefale 10 kg fullgjødsel 17-5-13 pr. dekar ut til 15 m fra rullebanekant i starten av vekstsesongen.
Klipping av gras bør gjøres relativt hypping. Avklipp legges igjen på stedet for nedbryting og derved oppbygging av mer organisk materiale. Vi anbefaler klippehøyde ca 8 cm.
4.3 Flyavising
I planen for lufthavnområdet er det planlagt og satt av eget område for flyavising. I denne fasen av utbygging og drift (fase 2) vil omfanget av flyavising bli så begrenset at dette ikke forsvarer en så stor investering. Prosjektering, bygging og drifting av en avisingsplattform er omfattende og kostnadskrevende. I denne fasen med svært begrenset bruk av
flyavisingsvæske, vil flyavising vil skje på et særskilt avgrenset område på flyoppstillingsområdet.
I neste fase av utbygging og drift av lufthavna bør avising av flyene vil foregå på egen avisingsplattform på vei ut til rullebane. Det vil bl.a. kreve et regime for omkobling fra oppsamling til bortleding av overvann og oppsamling med bortkjøring eller lokal rensing.
Lokalisering av planlagt avisingsplattform er vist på figur 7.
4.3.1 Forbruk av flyavisingsmidler
Til avising av flykroppen benyttes normalt varmt vann og glykol. Blandingsforhold og medgått mengde pr. fly avhenger av flyets størrelse og værforhold, men også av kompetansen til personellet.
I fase 1 vil det ikke bli brukt profesjonelle avisingsutstyr for avisning, kun håndsprøyte og etter avtale med flyger. Mengde avisingsvæske for fly vil i fase 1 (9 seters fly av typen BE- 20) være minimal. Det brukes erfaringsvis et volum på maks 50 liter væske pr. deicing. Flyet står inne i hangar hver natt så det blir trolig ingen deicing på første avgang om morgenen.
Totalt anslås behov for 50 deicinger pr. vintersesong. Med et volum av 50 liter skulle dette utgjøre 2.500 liter pr. år.
I fase 2 er det bruk av større fly og avising vil foregå ved bruk av deicingbil. Totalt forbruk vil avhenge av antall flyavganger i vintersesongen og klimaforholdene ved ALG spesifikt. Antatt forbruk av avisingsmidler er basert på inntil 6 daglig flyavganger og en avisingssesong på inntil 5 mnd.
Vi har hentet inn data fra flere andre lufthavner, bl.a. Haugesund og Stord lufthavn som har i størrelseorden samme antall flybevelgelser. Stord lufthavn har tillatelse til årlig å forbruke 5 tonn glykol og inntil 1 tonn per maksimaluke. Ved Haugesund lufthavn er årlig tillatt forbruk 25 m3ren glykol og i tillegg 5 m3ren glykol til preventiv avising.
Ved ALG er det planlangt brukt Clariant produkter av type Safewing MP I ECO Plus (80) til flyavising. Det søkes om årlig å forbruke 5 tonn glykol og inntil 1 tonn per maksimaluke.
Figur 7: Kartutsnitt med område for flyoppstilling og framtidig plattform for flyavising. Aktuelt område for deponering av glykolholdigsnø fra flyavisingsområdet vist med gult (ca. 5 da)
4.3.2 Spredning og oppsamling av flyavisingsvæske i fase 2
Erfaringer fra andre lufthavner har vist at det meste av glykolen renner av flyet umiddelbart (70-80 %) på område for avising, noe renner av på taksebanen og rullebanen (15 – 20 %) og en mindre andel driver av i lufta (5 %).
Flyavising vil skje på et særskilt avgrenset område på flyoppstillingsområdet og inntil ca 4 tonn glykol vil renne av flyene innenfor dette området i løpet av en vintersesong.
Avising vil i hovedsak foregå i perioder med frost, dvs snøvær og/eller is på bakken. Andelen som følger brøytesnø ved hver avisingsepisode vil bla avhenge av nedbørsmengde,
temperatur og type avisingsvæske. Snø fra området for flyavising fjernes etter hver avising og legger på et grøntområde som er tilrettelagt for nedbryting av glykol. Øvrig snø på flyoppstillingsområdet og taksebane legges opp på asfaltflaten for drenering til overvannssystemet.
Flere forsøk har vist at nedbrytingskapasitet i jord/løsmasser (grasdekke over sand) er i størrelsesorden 1,5-2 kg KOF/m2pr. sesong (0,6 – 0,9 kg DOC/ m2). Dette tilsvarer 0,9-1,5 kg BOF5/ m2pr. sesong. Dersom 60 % av forbrukt glykol (3 tonn) følger brøytesnøen, medfører dette et oksygenforbruk på ca 5 tonn KOF. Nødvendig spredeareal vil ut fra dette være i størrelsesorden 3,5 da.
Grøntområde som tilrettelegges deponering av snø og nedbryting av glykol fra
flyavisingsområdet, etableres innenfor område vist med gult på figur 7. Det bør opparbeides et areal på minst 4 da til dette formålet. Opparbeiding av området blir som for kantarealene langs rullebanen, dvs. terrengplanering med sprengstein og utlegging av 40 cm jord av samme opphav og kvalitet som langs rullebanene. Området tilsås og driftes på samme måte som beskrevet for kantarealene langs rullebanen, dvs. med bruk av tørkes.
Snø som kan inneholde avisingskjemikalier skal i størst mulig grad plasseres på areal med avrenning til grasdekte kantarealer og/eller drenering til samme myr/våtmarksområde som planlagt for avløpsvann vist med rød pil, fig 8. Det bør lages en brøyteplan for
flyoppstillingsområdet og taksebaner.
Når det ikke foregår avising vil regnvann skylle med seg rester av glykol som er blitt liggende på overflaten på område for flyavising og fra takse/rullebaner, men konsentrasjonen vil være ganske lav. Overvann fra område for flyavising vil, i perioder uten flyavising og glykolforbruk, ledes til samme myr/våtmarksområde som planlagt for avløpsvann vist med rød pil, fig 8.
Dette er et myrområder det foregår naturlige prosesser med nedbrytning av organisk materiale.
4.3.3 Oppsamling av flyavisingsvæske i neste fase
Ved videre utbygging av lufthavna og mer omfattende flyavising og større forbruk av glykol, bør det etableres egen plattform for flyvising. Denne utformes slik at avisingsvæske og vann med høyt innhold av glykol som renner av blir samlet opp og ført til renseanlegg (lokalt eller kommunalt). Flyavisingsvæske som samles opp ved flyavisingsplattform vil erfaringsmessig innholde 2 – 5 % glykol.
Arealet der avising skal foregå må ha fast dekke med fall mot sluk som leder avrenningen videre til oppsamling eller behandling. Erfaring fra andre flyplasser tilsier at det er mulig å samle opp ca. 70 % av forbrukt glykol. Ledningsanlegg, basseng og liknende for oppsamling av glykolholdig vann skal utgjøre et tett system fram til renseanlegg.
Det bør primært legges opp til å lede oppsamlet glykol til lokalt renseanlegg for avløpsvann.
Dette er er biologisk anlegg som sannsynligvis vil kunne motta en viss mengde glykolholdig vann og der i størrelsesorden 80 % av glykolen nedbrytes fullstendig i aerobe prosesser.
Renseanlegget vil uformes og dimensjoneres for effektiv fjerning av organisk materiale i avisingskjemikaliene før utslipp til resipient. Et biologisk anlegg på stedet kan bygges med flere parallelle linjer som kobles til og fra i takt med sesongvariasjonene og vil også kunne utvides dersom behovet øker. Denne løsningen må kombineres med lagring og fordrøyning av glykolholdig vann i lukket tank.
Det er relativt langt til det eksisterende offentlige avløpsnettet og renseanlegget i Froland kommune har ikke biologisk rensetrinn. Det er antagelig mest hensiktsmessig å rense i biologisk anlegg på stedet eller frakte med bil til eksisterende biologisk anlegg dersom den årlige mengden er liten. I noen kommunale renseanlegg med bio-P rensing og/eller
nitrogenfjerning kan kontrollert tilsetning av glykol som en karbonkilde være positivt for renseprosessen.
Valg av renseløsning for glykolholdig vann må baseres på en nærmere undersøkelse av effekten i lokalt renseanlegg og kostnader ved lagring og transport til eksternt renseanlegg.
4.3.4 Utslipp til resipient
Miljøbelastningen ved bruk og restutslipp av flyavisingsmidler er vurdert ut fra resipientenes tålegrense for de ulike stoffer og nedbrytingseffekten av disse.
Glykol som spres langs takse- og rullebane vil utgjøre totalt maks ca 750 kg (15 % av total forbruk). Dette vil spres over et stort område og over en lang sesong. I likkhet med formiat er glykol lett nedbrytbart har lite potensiale for å akkumuleres i sedimenter, dyr og planter over tid. Etter vår vurdering har sidearelalene som mottar aktuell mengde glykol kapasitetet til å bryte dette ned før glykol når grunnvannet og bekkeresipienter.
Glykol som renner av fra område for flyavising på oppstillingsområdet vil følge overvann fa hele terminalområdet som omfatter hangarområdet, flyoppstillingsområde, terminal og taksebaner. Det vil gi svært god fortynning før utslipp til myr/våtmarksområde som vist med rød pil, fig 8.
Avrenning fra område for deponering av brøytesnø vil sannsynligvis ha avrenning mot vest, dvs. mot Nidelv-vassdraget (jfr fig 2). Det er imidlertid en mulighet for at overvann og evt.
grunnvann fra dette området drenerer mot Lilleelv-vassdraget. Det er derfor lagt stor vekt på tilstrekkelig lav belastgning og god tilretteleggelse for nedbryting av utsmeltet glykol under snødeponiet.
4.4 Øvrige arealer
Overvann fra tett flater rundt terminalbygg, for flyoppstilling, drivstoffylling, etc. vil ledes til utslipp i samme myr/våtmarksområde som anbefalt for avløpsvann vist med rød pil, fig 8.
4.4.1 Vaskeplass for fly og verkstedareal
Det blir ikke etablert permanent vaskeplass for fly. Flyvask forekommer veldig sjelden. De få gangene fly skal vaskes, vil dette utføres inne i hangaren. I tillegg til olje og vaskestoffer har det vist seg at avrenning fra vasking av fly kan inneholde tungmetaller, mye antas å være partikulært bundet og kan fjernes ved å lede vaskevannet gjennom sedimenteringsbasseng før videre behandling. Ved flyvask i hangar vil vaskestoffer og evt. andre stoffer bli fanget opp av systemet for oppsamling av olje (ojeavskiller) som alt er etablert for avløp fra hangar.
Eventuelle verkstedarealer vil knyttes til hangar med systemet for oppsamling av olje (ojeavskiller).
Lager for avisingskjemikalier vil etableres i hangar med systemet for oppsamling ved uhell eller lekkasjer.
4.4.2 Fylling av drivstoff
Fylling av drivstoff vil bli foretatt fra tankanlegg. Det er strenge krav til tankanlegget når det gjelder sikring av det ytre miljø. Et alternativ kan på sikt være å i tillegg benytte seg av tankbil. Grunnet faren for søl og forurensing av grunnen vil alt arealet der fylling skjer ha fast dekke og avrenningen blir ledet gjennom oljeutskiller før påslipp til overvannssytemet for hele området.
5 OVERVÅKNI NG
I arbeidet med å vurdere mulige løsninger for bl.a. renset avløpsvann og overvann ved lufthavna inngår overvåkning av utslipp til resipientene som mottar vann fra lufthavnområdet.
Utslipp til resipient vil omfatte renset avløpsvann og rester av avisingsmidler og evt.
nedbrytingsprodukter av disse. Det legges opp til oppsamling av flyavisingsvæske og transport av glykolholdig vann for rensing/nedbryting i renseanlegg for avløpsvann. Det tilrettelegges for nedbryting av baneavisingsmidler langs rullebanen og øvrige banesystemer.
Eventuelle restutslipp vil skje til relativt små og delvis sårbare resipienter innenfor
Lilleelvvassdraget som er vernet vassdrag og også til Nidelvvassdraget. Mulig påvirkning på resipienter bør overvåkes for utvalgte prøvetakingspunkter.
5.1 Hydrologi og resipienter
Hydrologiske forhold er beskrevet i kapittel 2. Nedbørfelt med dreneringsretninger og resipienter er vist på figur 1 og 2. Her tas opp de viktigste forhold relatert til resipienter.
Lufthavna vil delvis drenenere til Nidelva og delvis til Lilleelv-vassdraget. All drenering til Nidelva mot nordvest vil gå via Øygardstjern og Horvedalstjern før avrenning videre til Nidelva. All drenering til Lilleelv-vassdraget vil via Lindåstjern og videre til Assævannet.
Lilleelv-vassdraget er vernet og vil være langt mer sårbart for eventuell avrenning og utslipp fra flyplassområdet enn delvassdraget i nordvest som etter relativt kort avstand drenerer til Nidelva.
5.1.1 Lilleelv – Beskrivelse og verdivurdering
Lilleelv er et vernet vassdrag, og for Lilleelva sin del, er vernegrunnlaget begrunnet slik (NOU 1991:12 B Verneplan for vassdrag IV):
”Objektet er representativt for vassdrag i midtre kystsone med relativt lite jordbruksareal. I vassdraget er det flere eldre reguleringsinnretninger. Vassdraget er meget langstrakt, har relativt mange vann og inneholder de karakteristiske landskapstypene for regionen med tilhørende vegetasjon og dyreliv.
Nedbørfeltet er et meget viktig nærrekreasjonsområde for Arendalsregionen. Flere av vannene er viktige for fritidsfiske og elva har et meget stort potensial som sjøørretelv og oppvekstområde for laks i Nidelva. En dam nær utløpet hindrer fiskeoppgang, men denne kan forseres med fisketrapp som er under prosjektering. Nedbørfeltet har meget stor verdi for naturvern, friluftsliv og fisk.”
Begrunnelsen vektlegger at vassdraget er del av et variert landskap som er relativt lite påvirket av jordbruksareal og at det er stort biologisk mangfold knyttet til vannfaunaen, samt at Lilleeleva er viktig som et ledd i verneplanens intensjon om å dekke ulike typer norske vassdrag. Friluftsliv er viktig bruk.
5.2 Utslipp til resipient
Det vil være utslipp til resipient av overvann fra rullebane, taksebaner, flyoppstillingsplass og område for flyavising. I tillegg vil det slippes ut renset avløpsvann.
Hydrologisk forhold og resipientforhold har vært avgjørende for valg av overvannsløsninger, tiltak for overvannsbehandling og rensemetode for avløp og avisingsmidler.
Resipientforholdene er styrende for og utslippspunkt for avløp og overvann fra flyavising. For baneavising, som delvis vil få avrenning mot Lilleelv, vil dreningsretning påvirke omfang av avbøtende tiltak.
Overvann fra rullebanen vil gå som avrenning via baneskulder og videre til våtmark og bekk.
Det midtre område av rullebane (se fig 1) vil drenere til bekk i Lilleelvvassdraget via Langemyr. Søndre og nordre del av rullebanen vil drenere til Nidelvvassdraget. Vann fra terminalområde, hangarområdet, flyoppstillingsplass og område for flyavising vil via fall på tette flater, ledes til bekk i Nidelvvassdraget via Leikmyr.
Vann med glykol fra område for flyavising vil følge overvann fra alle tette flater i terminalområdet og ledes under og vest for rullebanen. Sanitæravløp vil renses i
biologisk/kjemisk anlegg med utslipp i myr/våtmarksområde (Leikmyr) som leder videre til bekk i Nidelvvassdraget. Aktuelt område for utslipp fra renseanlegg for avløpsvann og overvann med glykol er vist med rød pil, fig 8.
5.3 Overvåkning av resipien ter
Mulige rester av flyavisingsmidler, ikke-nedbrutte baneavisingsmidler og restutslipp av avløpsvann vil i all hovedsak kunne gå til to myrområder, Langemyr i Lilleelv-vassdraget og Leikmyr i Nidelvvassdraget, med tilhørende bekkeløp.
Påvirkning på resipient vil i all hovedsak kunne være belastning av lett nedbrytbart organisk stoff. Dette kan komme fra både fly– og baneavisingsmidler samt fra avløpsvann.
Aktuell miljøvirkning i resipienten er saprobiering, dvs. vekst av heterotrofe bakterier og sopper som forringer vannkvaliteten gjennom forbruk av oksygenet i vannet. I verste fall kan overbelastning føre til produksjon av illeluktende nedbrytningsgasser.
Ved periodevise oksygenfrie forhold i bekker, vil det ikke være tilfredsstillende leveforhold for fisk samt mange bunndyrarter, og det biologiske mangfoldet i resipientene vil bli vesentlig redusert. Eventuelle utslipp kan fanges opp ved prøvetaking av utløpet fra Leikmyr og Langemyr. Forslag til prøvetakingspunkter er vist på kartutsnitt figur 8.
Prøvetaking bør helst utføres i forbindelse med kraftig avrenning etter bruk avisingsmidler.
Normalt kan dette oppstå i perioden desember – mars. Alternativt kan det prøvetas 3 ganger i løpet av og umiddelbart etter sesongen for avising, for eksempel januar, mars og april.
Vi vil anbefale at det analyseres mhp organisk stoff (LOC og KOF), pH, ledningsevne,
nitrogen (tot N og ammonium), fosfor, jern, mangan, glykol, formiat, olje (THC), BTEX og evt.
tilsetningsstoffer (additiver) i flyavisingsvæske . Analyseomfang mhp additiver må justeres ihht aktuelle stoffer i handelsprodukt som benyttes. Det mest aktuelle per i dag med ny handelsprodukter for flyavising er analyser av etoksilat.
Overvåkning av aktuelle resipienter bør starte så raskt som mulig for å fastsette
bakgrunnsforholdene/naturtilstand under forhold med så liten påvirkning som mulig. Det bør da analyseres på organisk stoff (LOC og KOF), pH, ledningsevne, nitrogen (tot N og
ammonium), jern, mangan og fosfor.
Figur 8: Kartutsnitt med utslippspunkt for renset avløpsvann, vann fra flyavisingsområdet og overvann fra terminalområdet. Prøvetakingspunkter i resipient er vist med blå stjerne.
Resultatene av overvåkningen bør vurderes mhp. behovet for utvidet undersøkelse og overvåkning. Funn av glykol eller formiat vil avdekke om ikke-nedbrutte rester av
avisingsvæske lekker ut i resipienten. Funn av forhøyet innhold av organisk materiale vil avdekke om det tilføres nedbrytingsprodukter av avisisingsvæske til resipienten. Forhøyet innhold av jern, mangan eller høy ledningsevne vil avdekke om nedbryting av avisingsvæske har påvirket resipienten mhp oksygenforhold (red/oks). Forhøyet innhold av nitrogen og fosfor kan indikere påvirkning fra renseanlegg for avløpsvann. Funn av oljekomponenter (THC) kan indikere lekkasje eller uhell knyttet til flydrivstoff og lignende.
Aktuell utvidet undersøkelse kan omfatte sedimenter i bekkene/innsjøene med analyser av tungmetaller og PAH. Aktuell utvidet undersøkelse kan også omfatte oksygenforholdene i bekkene og de nærmest nedenforliggende tjern/innsjøer i vassdraget.
Det kan også være andre forurensningskilder i nedbørfeltet nedstrøms lufthavna. Ved Mårvann ligger det et gammelt deponi og det er registrert påvirkning her. Mårvann drenerer til Assævannet (Lilleelvvassdraget), se fig 6. Det er også flere gamle gruver og dagbrudd i området.
Vi har vurdert å undersøke oksygenforholdene i Øygardstjern og Lindåstjern før oppstart av lufthavna. Risikoen for påvirkning fra lufthavna er imidlertid neglisjerbar på grunn av svært gode lufting av vannet i bekkesystemet mellom lufthavna og vannene.
2
1
5.4 Bakgrunnsnivå
Som grunnlag for framtidig overvåkning i driftsfasen, er det tatt prøver av de aktuelle
resipientene før oppstart av lufthavna. Prøvetaking er utført i punktene 1 og 2 vist på figur 8, dvs. i innløpet til bekk fra de to myrområdene som antas i størst grad å kunne påvirkes av utslipp. Analysene omfatter bl.a. tungmetaller, organisk stoff (DOC, KOFCr, BOF5) og nitrogenforbindelser samt fargetall og pH. Resultatene av prøvetaking er vist i vedlegg 5.
Bakgrunnsverdier i upåvirket tilstand er en referanse i driftsfasen. Det må bemerkes at det allerede har vært omfattende anleggsvirksomhet med bl.a. sprengningsarbeider og
masseforflytning. Det er forhold som kan ha påvirket resipientene noe allerede bl.a. mhp organisk stoff, turbiditet og nitrogen.
Analyseresultatene indikerer at bekken i prøvepunkt 1 er noe påvirket av utslipp av nitrogen med verdier minst 2 – 3 ganger høyere enn forventet bakgrunnsnivå. Verdien for metaller og organisk stoff er normale for myrpåvirkede bekker. Verdien for BOF ligger svært lavt og dette er en viktig indikatorparameter ved eventuelle restutslipp. Det er ikke målt på oksygen i bekkeresipientene.
5.5 Aktuelle miljømål
Etter vår vurdering er det mest aktuelt å knytte miljømål til resipientene der bekkeløpene går ut fra lufthavnområdet. Våtmarksområder og bekkeløp innenfor lufthavnområdet betraktes da som en del av rensesystemet. Det er her store områder som kan tas i bruk i mer aktiv
vannbehandling (lufting, filtrering, fortynning) dersom det viser seg nødvendig.
Det er knyttet miljømål til resipienter ved bl.a. regionale lufthavner. For sammenlignbare resipienter skal tiltak iverksettes ved registrering av oksygenkonsentrasjon lavere enn 7 mg/l i bekken ut fra lufthavnområdet og grenseverdien for glykol er satt til 6 mg/l (inntil 100 mg/l i mindre enn 10 dager).
5.5.1 Forslag til prøvetakin gsprogram
Foreliggende forslag til prøvetakingsprogram bør gjennomføres de to første driftsårene. På bakgrunn av resultater og funn, revideres programmet etter 2 år med mulighet for reduksjon i omfang og frekvens.
I avisingssesongen (15. nov – 15. april) bør det prøvetas hver 14.dag med analyse av spesifikke parametre: glykol, formiat, BOF-5 og KOF. Ved prøvetaking utføres målinger av oksygeninnhold og ledningsevne i felt eller dette gjøres i lab.
En utvidet analyse foretas 4 ganger i året av generelle forurensningsparametre og stoffer som kan relateres til flyplassaktivitet. Utvidet analyse omfatter: Tot-N, Tot-P, TOC, jern, mangan,kobber, sink, bly, BTEX og THC (olje).
Fra høsten 2009 inneholder ikke lenger flyavisingskjemikaliene alkoholetoksilater eller andre potensielt miljøskadelig additiver (triazoler mm). Det er usikkert hvorvidt de aktuelle
flyavisingskjemikaliene fortsatt ineholder tilsettingsstoff som ligner på eller erstatter alkoholetoksilater.
Analyser av tilsetningsstoffer er foreløpig ikke tatt med i overvåkingsprogrammet.
Figur 9: Prøvetakingspunkt 1 (fig 8)
Figur 10: Prøvetakingspunkt 2 (fig 8)
6 AKTU ELLE AVBØTEN DE TILTAK
Lufthavna er under utbygging og det kan bli aktuelt å endre noe på det som er planlagt prosjektert og beskrevet i rapporten.
Dersom det oppstår endringer under drift av lufthavna med for eksempel forbruk av
avisingsmidler utover hva som er omsøkt, kan det bli behov for å iverksette avbøtende tiltak eller alternative løsninger til hva som er etablert. Også dersom det gjøres funn i resipienter utover pålagte grenseverdier ifm overvåkning vil det bli bli behov for å iverksette avbøtende tiltak.
Etter vår vurdering et det størst miljørisiko knyttet til bruken av avisingsmidler på fly, dvs.
glykol, selv om også denne risikoen, etter vår vurdering er liten i denne fasen. Nedenfor er beskrevet aktuelle tiltak.
Beskrevne, aktuell tiltak kan gjennomføres mellom to avisingssesonger og da etter en vurdering av behovet for og effekten av avbøtende tiltak.
6.1 Flyavising
Desom det oppstår uakseptable utslipp av glykol med uakseptabel påvirkning og endringer i resipientene vil det være aktuelt med følgende avbøtende tiltak:
Etablere alternativ eller suplerende areal for disponering av glykolholdig brøytesnø Legge all glykolholdig brøytesnø på tette flater med overvannsavrenning til Nidelv- vassdraget, evt supplert med fordrøyning i området vest for rullebanen
Etablere egen avisingsplattform med oppsamling av glykolholdig overvann og
borttransport og rensing av glykol. Tiltaket er beskrevet i rapporten som forberedelse til neste fase.
Figur 11: Aktuelle områder for opparbeidelse av grasdekte arealer for deponering/spredning av glykolholdig snø fra flyavisingsområdet
6.2 Alternativ eller suplerende areal for disponering av glykolholdig brøytesnø
På figur 11 er vist område for alternativ eller suplerende areal for disponering av glykolholdig brøytesnø. På figuren er også innteknet naturlige vannløp/bekker i området
6.3 Fordrøyning av glykolholdig overvann i området vest for rullebanen
Figur 12 viser aktuelt areal for etablering av basseng for førdrøyning av glykolholdig overvann. Dette tiltaket vil sikre at alt glykolholdig vann går mot Nidelv-vassdraget, gi økt fortynning og sannsynligvis noe nedbryting av glykol før utslipp til bekkeresipient.
Figur 12: Aktuelt området for fordrøyning av glykolholdig overvann vist med gult
VEDLEGG 1: GENERELT OM RISIKOVURDERINGER FOR STOFFER TIL VANN OG SEDIMENT
En miljørisikovurdering av et stoff er en sammenlikning av den beregnede terskelen for biologiske skadeeffekter (PNEC: Predicted No Effect Concentration) og de reelle miljøkonsentrasjonene av kjemikaliet/ulike komponentene i stoffet (PEC: Predicted Environmental Concentration). PEC/PNEC er det matematiske uttrykket for miljørisiko.
Dersom forholdet har en verdi høyere enn 1, er det uakseptabel risiko forbundet med
utslippene. Ved PEC/PNEC < 1 anses risiko for miljøeffekter å være tolererbar. Ved utførelse av en miljørisikovurdering av et stoff behøves både spesifikke opplysninger om kjemikaliet, om utslippsforhold og tilhørende resipient.
Der man har målte konsentrasjonsverdier for PEC i utslippet, benyttes disse. Hvis ikke brukes beregnede verdier basert på mengder som slippes ut. PEC inkluderer også
fortynning i resipienten. Ved utslipp av f.eks avløpsvann til elv/bekk fortynnes avløpet i den vannmengden som passerer utslippspunktet. Som en ”worst case” er det her vanlig å bruke mistevannføringen i elva eller bekken. Ved utslipp i en større innsjø eller til fjord er det vanlig å benytte standard fortynningsfaktor 10 i utslippsområdet, dersom man ikke kjenner de lokale strømninger, etc.
På grunnlag av alle de testresultatene som er tilgjengelig for et stoff, beregnes den maksimale konsentrasjonen som ikke forventes å gi skadeeffekter på miljøet (PNEC:
Predicted No Effect Concentration). Som PNEC verdier benyttes resultater fra standardiserte økotoksikologiske tester, fortrinnsvis resultater fra kroniske tester. Her benyttes testresultatet fra den mest følsomme organismen man har testet på, samt en sikkerhetsfaktor hvor man tar høyde for at det finnes organismer som er mer følsomme enn dem man har brukt i
laboratorietester. Generelt gjelder at sikkerhetsfaktoren blir lavere jo flere organismer man har testet. Dersom man kun har resultater fra akutte giftighetstester, men mangler kroniske data, vil sikkerhetsfaktoren bli høy. Normalt benyttes da en sikkerhetsfaktor på 1000. EU har detaljerte prosedyrer for beregning av PNEC (EU’s Technical Guidance Documents, EU, 2003). PNEC kan beregnes for ulike miljøer:
PNECferskvanner basert på tester med ferskvannsorganismer.
PNECsjøvannbør fortrinnsvis baseres på tester med marine organismer, men kan beregnes ut fra PNECferskvannfor stoffer der marine data mangler. Her inkluderes en ekstra sikkerhetsfaktor.
PNECsedimentbør fortrinnsvis baseres på tester med sedimentlevende organismer, men kan beregnes ut fra PNECsjøvannnfor stoffer der sedimentdata mangler. Her benyttes stoffets sediment/vann fordelingskoeffisient i beregningen.
PNECjordbør fortrinnsvis baseres på tester med jordlevende organismer, men kan beregnes ut fra PNECferskvannnfor stoffer der data fra tester med jordlevende organismer mangler. Her benyttes stoffets jord/vann fordelingskoeffisient i beregningen.
PNECmikroorganismerbaserer seg på tester med slam fra biologiske renseanlegg.
I en miljørisikovurdering inngår også vurderinger av:
stoffets mobilitet i miljøet: hvorvidt stoffet vil fordele seg til luft, vann eller jord stoffets nedbrytbarhet enten ved opplysninger om halveringstider eller resultater fra bionedbrytbarhetstester
potensiale for akkumulering i en organisme og evne til å oppkonsentreres i næringskjeden (biomagnifisering)
VEDLEGG 2: MILJØVURDERING AV AKTIVE STOFFER I AKTUELLE AVISINGSMIDLER
Det foreligger pr. i dag en rekke avisingsmidler. Aktuelle flyavisingsmidler er basert på glykol (monopropylenglykol) som frysepunktnedsettende stoff. Aktuelle baneavisingsmidler er basert på formiat.
De aktuelle avisingsmidlene er ført opp i tabellen nedenfor. Tabellen viser frysepunkts- nedsettende stoffer (hovedforbindelse/virkestoff) i avisingsmidler og % -innholdet av oksygenforbrukende virkestoff.
Produkt Hovedforbindelse % oksygenforbrukende virkestoff
Kilfrost I Monopropylenglykol 80% glykol
Kilfrost II Monopropylenglykol 50% glykol
Clariant Safewing I Monopropylenglykol 80% glykol Clariant Safewing II Monopropylenglykol 50% glykol
Clearway 1 Kaliumacetat 30% acetat
Clearway 2 Natriumacetat trihydrat 44% acetat
Clearway 3 Kaliumacetat 30% acetat
Aviform L50 Kaliumformiat 26,5 % formiat
Aviform Solid Kaliumformiat 98 % formiat
Safeway SD Kaliumacetat 60 % acetat
Safeway SF Natriumformiat 64 % formiat
Safegrip Kaliumacetat 30% acetat
Glykol
Handelsproduktene Kilfrost og Clariant Safewing er basert på glykol som
frysepunktnedsettende stoff. De øvrige produktene benyttes til baneavising og er basert på acetat eller formiat. Tabellen viser prosentinnholdet av glykol, acetat eller formiat i
handelsproduktet. Ved ALG er det planlagt benyttet produktene Kilfrost og Aviform.
Monopropylenglykol (MPG) (C3H8O2, molvekt 76,11) er fullstendig løselig i vann, er lett biologisk nedbrytbart, har ikke potensiale for bioakkumulering og har meget lav toksisitet.
Nedbrytning av MPG kan tenkes å føre til anaerobe forhold i vann ved eventuelle utslipp til små bekkeresipienter samt redusert oksygeninnhold i bekker nedstrøms utslippet. PNEC er beregnet til 19 mg/l. For MPG er kjemisk oksygenforbruk 1,69 g KOF/g MPG og biokjemisk oksygenforbruk 0,9 g BOF5/g MPG.
MPG brytes ned via andre organiske forbindelser som melkesyre og pyrodruesyre under aerobe forhold. Mellomproduktene ved aerob nedbrytning anses også å ha lav giftighet og brytes lett ned. Dersom MPG brytes ned under anaerobe forhold, kan mellomprodukter som n-propanol, propionat, acetat, merkaptaner og metan dannes. Av disse mellomproduktene er merkaptan mest uheldig fordi dette er en giftig gass som kan gi luktulemper (råtten løk).
Oversikt over egenskaper for ulike nedbrytingsprodukter er summert i tabellen nedenfor.
Produktet Clariant Safewing (Safewing® MP I 1938 ECO 80) som er basert på MPG og Planlagt benyttet ved ALG har følgende verdier for giftighet i akvatisk miljø:
LC (Vibrio fisk, 30 min, DIN EN ISO 11348-2): 7.0 g/L EC (Daphnia magna, 48 h, OECD 202): >10 g/L EC (Bacteria, 3 h, OECD 209): >10 g/L
Giftighet er her basert på forsøk med handelsproduktet som også inneholder additiver.
Formiat
Formiat er et lite og lett nedbrytbart organiske molekyl med lav giftighet. Det er et organiske anion som opptrer i likevekt med sin respektive syre, dvs. maursyre. Begge komponentene er vannløselige og vil ikke adsorberes til partikkeloverflater i særlig grad. Bioakkumulering er derfor ikke forventet. Formiat opptrer i naturlige jordprofil. Potensialet for adsorpsjon er liten for de organiske forbindelsene fordi de har negativ ladning.
For formiat er biokjemisk oksygenforbruk i størrelsesorden 0,02 – 0,27 mg BOF5/mg formiat og kjemisk oksygenforbruk 0,35 mg KOF/mg formiat. I foreliggende beregninger er det benyttet 0,27 mg O/mg formiat som BOF5– verdi, noe som samsvarer best med utførte forsøk og erfaringer fra Gardermoen. PNEC for kaliumformiat er beregnet til 0,54 mg/l på bakgrunn av resultater fra en 48 timers Daphnia magna test (LC50 = 540 mg/l). Den målte toksisiteten til dette stoffet i laboratorietester skyldes antakelig oksygenforbruk eller lav pH- verdi heller enn rene toksiske effekter. Dette betyr at man ved vurdering av tålegrenser for dette stoffet bør vurdere oksygenforbruket heller enn PNEC-verdien.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over egenskaper for de aktuell avisingskjemikaliene og de mest aktuelle nedbrytingsproduktene.
Stoff Betydning ved utslipp
Propylenglykol Kan ha betydning ved utslipp fordi nedbrytningen krever mye oksygen, ikke bioakkumulerende, lav giftighet, bionedbrytbart.
n-Propanol1) Kan ha betydning ved utslipp fordi nedbrytningen krever mye oksygen, ikke bioakkumulerende, lav giftighet, lett bionedbrytbar under anaerobe forhold.
Merkaptan1) Nedbrytningsprodukt ved anaerobe forhold, ikke bioakkumulerende?, giftig, oksideres raskt dersom oksygen gjøres tilgjengelig, kan forårsake dårlig lukt (løklukt)
Formiat Kan ha betydning ved utslipp fordi nedbrytningen krever oksygen, ikke bioakkumulerende, lav giftighet, bionedbrytbart.
Propionat1) ?
1) mulige nedbrytningsprodukter av propylenglykol under anaerobe forhold
VEDLEGG 3: MILJØVURD ERING AV TILSETNINGSSTOFFER I AVISINGSMIDLER
Tilsetningsstoffer (additiver) benyttes for bl.a. å unngå korrosjon (korrosion inhibitor) og for konservering. Bruk av additiver er ulikt fra produkt til produkt. Det er en generell trend at omfanget av bruken er redusert i forhold til tidligere og at miljøfarlige stoffer fases ut og erstattes med mindre miljøfarlige stoffer. Det som gjennomgås nedenfor er derfor ikke nødvendigvis relevant for produkter på markedet etter 2014.
Baneavising smidler
Ingen av baneavisingskjemikaliene som vil benyttes ved ALG (eller som benyttes av Avinor) inneholder tilsetningsstoffer som betraktes som miljøskadelige.
Flyavisingsmidler
De to tilsetningsstoffene i flyavisingsvæskene som er benyttet hittil (her kalt S3 og S13), og som kan tenkes å ha miljømessig betydning, har om lag samme miljøegenskaper, slik at de er vurdert under ett. Det finnes også meget små mengder av et annet tilsetningsstoff i ett av flyavisingsproduktene, her kalt stoff E, hvor man ikke helt kan se bort fra negative
miljøegenskaper.
Tabellen under viser en oversikt over økotoksikologiske data for tilsetningsstoffer i flyavisingsvæskene som kan ha miljømessig betydning.
1) Data fra leverandøren (SwedaKjemi, 1998). Tester av tilsetningsstoffene utført ved Fresenius (GLP godkjent laboratorium).
2) Data fra Det Norske Veritas (1997), gjelder marine organismer. Tester utført ved Terra Environment (GLP godkjent laboratorium).
3) Data fra nedbrytningsforsøk i anaerobt miljø, Aquateam (Hem og Weideborg, 1999; Hem og andre, 2000).
4) Data fra Analycen Ecotox (GLP godkjent laboratorium). Referert i Weideborg (2004) 5) Data fra Aquateam. Nitrifikasjonshemming. Referert i Weideborg (2004)
Ved beregning av PNEC for S3/S13 er det tatt utgangspunkt i data fra akutte og kroniske toksisitetstester med vannlevende organismer. Beregningene er gjort i henhold til EUs retningslinjer for risikovurdering av kjemikalier (EU, 2003).
Ved utledning av PNEC fra resultater fra akutte tester benyttes sikkerhetsfaktor 1000.
PNECverdien er beregnet til 1,6 µg/l ved utslipp til overflatevann, og 2,0 µg/l ved utslipp til grunnvann. Beregning av PNEC basert på resultater fra kronisk krepsdyrtest (og med sikkerhetsfaktor 50) gir samme resultat; 2,0 µg/l.
Både S3 og S13 er lett bionedbrytbart ifølge resultater fra ”ready” og ”inherent”
bionedbrytbarhetstester. Stoffene er også nedbrytbart i anaerobt miljø (Hem og Weideborg, 1999).
