Elektrifiseringsprosjekt
- etablering av infrastruktur for kraft fra land til felt på Utsirahøyden
Melding med forslag til utredningsprogram Mars 2012
COS - 1200032. March 2012.
Innhold
1 Sammendrag ... 3
2 Innledning ... 4
2.1 Beskrivelse av tiltakshaver... 4
2.2 Kontakter med berørte parter... 4
3 Begrunnelse for tiltaket ... 5
3.1 Forsyning av nye feltutbygginger med kraft fra land ... 5
3.2 Tilknytning til nett ... 5
4 Lovbestemmelser og saksbehandlingsprosess ... 6
4.1 Tillatelser som kreves ... 6
4.2 Saksbehandlingsprosess ... 7
4.3 Fremdriftsplan for gjennomføring av tiltaket... 7
5 Beskrivelse av tiltaket ... 8
5.1 Planlagt løsning ... 8
5.1.1 Kabler i sjø ... 9
5.1.2 Anlegg på land ... 10
5.2 Kostnader... 11
5.3 Organisering, eierskap, drift ... 11
6 Vurderte alternative løsninger ... 13
7 Arealbruk og forholdet til eksisterende planer ... 14
7.1 Arealbruk på land og forholdet til offentlige planer... 14
8 Andre nødvendige tiltak og tillatelser ... 16
8.1 Nødvendige offentlige og private tiltak ... 16
8.2 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter ... 16
9 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 17
9.1 Virkninger av anleggsvirksomhet og drift av anlegg på land... 17
9.2 Virkninger av anleggsvirksomhet og drift av anlegg i sjø ... 17
9.3 Utslipp til sjø og luft ... 18
9.4 Sysselsetting ... 18
10 Forslag til utredningsprogram ... 19
10.1 Beskrivelse av tiltak og anleggsaktiviteter ... 19
10.2 Systemløsning ... 19
10.3 Landskap ... 19
10.4 Utslipp til luft ... 20
10.5 Utslipp til sjø ... 20
10.6 Støy ... 20
10.7 Kulturminner og kulturmiljø ... 20
10.8 Naturressurser og verneområder ... 21
10.9 Elektromagnetiske felt... 21
10.10 Fiskeri og havbruk... 21
10.11 Sjøtransport ... 21
10.12 Ankringsområder... 22
10.13 Sikkerhet ... 22
10.14 Forsvarsinteresser ... 22
10.15 Samfunnsmessige virkninger ... 22
1 Sammendrag
Det vurderes å etablere et knutepunkt for å supplere kommende innretninger på Utsirahøyden (feltene Johan Sverdrup, Dagny, Draupne og Luno) med strøm fra land. Planene omfatter en offshore distribusjonsplattform lokalisert nær Johan Sverdrup, likestrømskabler fra land til distribusjonsplattformen, vekselstrømskabler videre fram til mottaksplattformene, nødvendige omformere og transformatorer på distribusjonsplattformen og på land, samt vekselstrømskabler og utvidelse av eksisterende bryterstasjon for tilkobling til nettet på land.
Distribusjonsplattformen vil forberedes for tilkobling av framtidige/andre offshore innretninger i nærheten.
Tiltaket vil berøre landarealer i Tysvær kommune, samt sjøarealer i kommunene Tysvær, Bokn, Rennesøy og Kvitsøy. Planene tar utgangspunkt i at det skal kunne leveres strøm fra 2015/2016.
Dette dokumentet er en melding etter bestemmelsene i Plan og bygningsloven, og inneholder forslag til utredningsprogram for en konsekvensutredning som skal imøtekomme kravet til konsekvensutredninger i bl.a.
Energiloven, Petroleumsloven og Havenergiloven.
Meldingen fremmes av Statoil som står som tiltakshaver på vegne av operatørene og rettighetshaverne til feltene som det er aktuelt å forsyne med strøm. Det vil bli arbeidet videre med dannelse av et selskap som skal eie og drive anleggene.
Meldingen gir en foreløpig beskrivelse av planene, en foreløpig beskrivelse av mulige konsekvenser, samt et forslag til hvilke tema som vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen.
2 Innledning
2.1 Beskrivelse av tiltakshaver
Meldingen fremmes av Statoil. I løpet av den videre planlegging og gjennomføring er det aktuelt å inkludere andre partnere. Det er intensjonen å etablere et selskap eller interessentskap som skal eie og drive anleggene for distribusjon av kraft til mottakerplattformene i Nordsjøen.
2.2 Kontakter med berørte parter
I forkant av utarbeidelse av meldingen har det vært kontakt med:
Eiere av felter som er aktuelle mottakere av strøm
Olje- og energidepartementet (OED)
Oljedirektoratet (OD)
Statnett
Norges vassdrags og energidirektorat (NVE)
Gassco
Tysvær kommune
3 Begrunnelse for tiltaket
3.1 Forsyning av nye feltutbygginger med kraft fra land
Feltene Johan Sverdrup, Dagny, Draupne og Luno i Nordsjøen er i planleggings/-utbyggingsfasen. I tråd med vedtak i Stortinget (1996) skal det ved alle nye feltutbygginger på norsk sokkel utredes om kraft fra land er hensiktsmessig. Operatørene Statoil, Det Norske Oljeselskap og Lundin er, i forståelse med Olje- og energidepartementet, blitt enige om å samarbeide om utredning av en mulig felles kraftløsning. Statoil vil lede den første fasen av dette arbeidet, i samarbeid med de andre operatørene og rettighetshaverne.
En eventuell beslutning om gjennomføring av elektrifisering vil bli tatt av rettighetshaverne/eierne, basert på økonomisk lønnsomhet og gjeldende myndighetskrav og rammebetingelser.
I tråd med veileder for PUD/PAD skal nødvendige konsekvensutredninger være gjennomført og nødvendige søknader for tilknytning til kraftsystemet på land være sendt inn til NVE før PAD oversendes OED.
3.2 Tilknytning til nett
Det er avholdt møter med Statnett, som anbefaler Kårstø som et egnet sted for tilknytning til strømnettet på land. Samlet effektbehov for de aktuelle feltene anslås til 250 – 300 MW. Nettet i området vurderes pr. i dag som robust for et slikt uttak. Dette vil bli nærmere vurdert gjennom utredningsprosessen.
4 Lovbestemmelser og saksbehandlingsprosess
4.1 Tillatelser som kreves
Den planlagte utbyggingen omfattes av flere lover.
Energiloven gjelder innenfor grunnlinjen. Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av bestående anlegg. NVE er konsesjonsmyndighet.
Plan og bygningsloven (PBL) gjelder anlegg på land og anlegg i sjøen ut til en sjømil utenfor grunnlinjen.
Forskrift om konsekvensutredninger, fastsatt med hjemmel i PBL, krever at kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kV eller høyere og en lengde på mer enn 20 km, skal konsekvensutredes. Ansvarlig myndighet er NVE, og behandlingen skal knyttes opp mot Energiloven. Tiltak som gis anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt plan- og byggesaksbehandling etter PBL. Eventuelle anlegg som ikke hører naturlig til de elektriske anleggene skal likevel behandles etter PBL.
Havenergiloven gjelder på norsk sjøterritorium utenfor grunnlinjen og på kontinentalsokkelen, og regulerer bl.a.
omforming og overføring av elektrisk energi til havs. Loven forvaltes av Olje- og energidepartementet, og inneholder bestemmelser om konsesjon og konsekvensutredning.
Petroleumsloven gjelder all virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder også produksjon og overføring av elektrisk kraft. I de tilfeller der retten til anlegg og drift ikke følger av en godkjent plan for utbygging og drift (PUD), skal det framlegges en søknad med plan for bygging, plassering, drift og bruk av innretninger (PAD). Planen skal inneholde en konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet er ansvarlig myndighet.
Også flere andre lover og forskrifter inneholder bestemmelser som gjelder anlegg som dette. Av disse nevnes:
Havne- og Farvannsloven (Fiskeri- og kystdepartementet, Kystverket, berørte kommuner)
Kulturminneloven (Rogaland Fylkeskommune, Stavanger Sjøfartsmuseum)
Forurensingsloven (Klif, Fylkesmannen i Rogaland)
Arbeidsmiljøloven, Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (Arbeidsdepartementet, Ptil)
Naturmangfoldsloven (Direktoratet for Naturforvaltning)
Nærmere avklaring av hvilke krav som gjelder, og hvilke tillatelser som kreves, vil skje dels gjennom høringen av melding og konsekvensutredning, dels gjennom direkte kontakt med de aktuelle myndighetene.
4.2 Saksbehandlingsprosess
Denne meldingen representerer starten på en konsekvensutredningsprosess som er ment å dekke konsekvensutredningskravet i alle de lovene som er nevnt i kapittel 4.1.
Statoil vil koordinere seg med NVE slik at både utredningsprogrammet og konsekvensutredningen sendes på felles høring på vegne av NVE og Statoil. Statoil legger til grunn at et slikt løp også vil oppfylle utrednings- plikten etter havenergiloven.
Utredningsprogrammet blir kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn i Tysvær kommune, samtidig som det blir gjort offentlig tilgjengelig på internett på NVE sine hjemmesider. Berørte sentrale og lokale myndigheter og organisasjoner blir kontaktet direkte. Statoil vil publisere utredningsprogrammet på sine hjemmesider.
På grunnlag av forslaget til utredningsprogram og kommentarer fra høringsrunden fastsetter Olje- og energidepartementet i samarbeid med NVE det endelige programmet for konsekvensutredningen. Statoil legger til grunn at det endelig fastsatte utredningsprogrammet ivaretar alle behov og krav for konsekvensutredning etter reglene i petroleumsloven/petroleumsforskriften, havenergiloven og energiloven.
Kopi av fastsatt utredningsprogram blir av Statoil og NVE sendt til høringspartene.
Tiltakshaver gjennomfører konsekvensutredningen i henhold til det fastsatte programmet. Konsekvens- utredningen vil inngå som en del av konsesjonssøknad etter energiloven og havenergiloven, og som en del av søknad om plan for anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven.
Konsesjonssøknad m/ konsekvensutredning vil bli sendt på høring på tilsvarende måte som meldingen.
Endelig behandling av konsesjonssøknader etter energiloven og havenergiloven vil bli koordinert av NVE.
Vedtak fattet av NVE kan påklages til Olje- og energidepartementet (OED).
Søknad om plan for anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven vil bli behandlet av OED.
4.3 Fremdriftsplan for gjennomføring av tiltaket
Siden begrunnelsen for prosjektet er å forsyne planlagte feltutbygginger med nødvendig kraft, er framdrifts- planen i stor grad styrt av framdriftsplanene for de aktuelle mottakerne av kraften.
Johan Sverdrup, som vil være den største forbrukeren av strøm, har planlagt oppstart i 2017, mens de andre feltene, Luno, Draupne og Dagny, har noe tidligere planlagte oppstartstidspunkter. Det legges til grunn at alle feltene vil koble seg til og hente nødvendig kraft fra distribusjonsplattformen, fra det tidspunkt dette er mulig.
Med dette som utgangspunkt vil det tilstrebes å fatte en eventuell investeringsbeslutning i løpet av 2012.
Dersom dette oppnås, vil det være mulig å kunne levere strøm fra distribusjonsplattformen til de aktuelle feltene senest fra 2016.
5 Beskrivelse av tiltaket
5.1 Planlagt løsning
Prosjektet omfatter etablering av et knutepunkt for tilkobling av planlagte feltinnretninger i Nordsjøen til elektrisitetsnettet på land. I første rekke gjelder dette innretninger for utvinning av petroleum på feltene Johan Sverdrup, Dagny, Draupne og Luno. Det vil bli lagt til rette for eventuell senere tilknytning av andre offshore innretninger i nærheten..
Prosjektet omfatter i hovedsak følgende:
En ny offshore distribusjonsplattform (Hub-plattform), plassert nær Johan Sverdrupfeltet. Dette vil være en bunnfast plattform på stålunderstell (Jacket)
Likestrøms sjøkabler mellom distribusjonsplattformen og transformator/likeretter-stasjon på land (Kårstø). Avstanden er ca 200 km
Vekselstrømskabler fra distribusjonsplattformen og fram til mottaksplattformene
Vekselstrøms jordkabler mellom transformator/likeretterstasjon på land og bryterstasjon for tilknytning til 300 kV nett (ca 2 km)
Utvidelse av eksisterende bryterstasjon for tilknytning til 300 kV nett
Transformator/likeretter-stasjon på land ved Kårstø.
Transformator/vekselretter/bryteranlegg på offshore distribusjonsplattform
Jordingsanlegg
Nødvendige hjelpeanlegg/systemer
Figur 5.1. Anleggene som vil bli konsesjonssøkt vil omfatte all infrastruktur fra bryterstasjon på land, og fram til oppheng av kabel på de respektive mottaksplattformene. Ref. beskrivelsen ovenfor
5.1.1 Kabler i sjø
Kabelforbindelsen mellom likeretterstasjonen på Kårstø og distribusjonsplattformen offshore vil bestå av likestrømskabler. (Figur 5.2)
Figur 5.2. Likestrøms sjøkabler (typisk)
Fra landfall ved Kårstø og et stykke ut i Boknafjorden er det planlagt å legge kablene parallelt med traseen til det eksisterende Rogass-røret over en strekning på ca 17 km. Det dypeste punktet vil være ca 580 m. Det foreligger havbunnskartlegginger for store deler av den aktuelle traseen, og ytterligere kartlegginger planlegges gjennomført i mars 2012. På grunnlag av resultatene fra disse vil endelig kabelrute og plassering av distribusjonsplattform bli bestemt.
Figur 5.3. Foreløpig kabeltrase fram til Utsirahøyden. Identifiserte områder for fiske langs kabeltraseen er indikert
Likestrømskablene vil krysse flere eksisterende rørledninger og kabler.
Fra distribusjonsplattformen vil det bli lagt vekselstrømskabler helt fram til de aktuelle mottaksplattformene.
Maksimal avstand er ca 60 km. Trasevalg vil bli foretatt på grunnlag av havbunnsundersøkelser..
Transport og utlegging av sjøkablene vil skje med bruk av et spesialisert leggefartøy. Kablene vil bli spylt ned i sedimentet der forholdene tillater det. Der kablene legges på fjell eller i områder hvor nedgraving ikke er mulig, vil de bli tildekket forsvarlig med grus/stein.
Distribusjonsplattformen forventes plassert nær Johan Sverdrup-feltet, som vil være den største forbrukeren av strøm. (se figur 5.4). Det vil bli installert vekselstrømskabler fra distribusjonsplattformen til de enkelte mottaker- installasjonene.
Figur 5.4. Prinsippskisse for lokalisering av distribusjonsplattform
5.1.2 Anlegg på land
Det er avholdt innledende møter med Gassco for å finne fram til egnet plassering av likeretterstasjon og trase for framføring av jordkabler til eksisterende inntaksstasjon på Kårstø.
Bygningen for likeretterstasjonen planlegges plassert nær sjøen, Det foreligger tre aktuelle tomter. Den ene er på Haugsneset, ca 2 km øst for dagens industriområde på Kårstø, se figur 5.5. De to andre er innenfor gjerdet på dagens industriområde. Endelig lokalisering vil bli tatt stilling til i utredningsprosessen.
Fra likeretterstasjonen vil det bli installert vekselstrøms jordkabler til inntaksstasjonen for Kårstøanlegget, der tilkobling til nettet vil skje. Det vil bli nødvendig å utvide den eksisterende inntaksstasjonen med ca 100 m2.
Alt. 1
Figur 5.5 Mulige kabel-traséer mellom eksisterende bryterstasjon (til venstre) og mulig tomt for likeretterstasjon på Haugsneset (til høyre). De andre aktuelle tomtene ligger innenfor eksisterende industriområde
Figur 5.6. Eksempel på likeretter-stasjon
5.2 Kostnader
Samlede investeringskostnader for offshore distribusjonsplattform, kabler og anlegg på land er estimert til ca 8- 9 milliarder NOK.
5.3 Organisering, eierskap, drift
Det planlegges etablert et eierselskap som vil ha som oppgave å stå for distribusjon av elektrisk kraft til petroleumsfeltene i Utsira-høyden området. Selskapet må være etablert innen det fattes en investerings- beslutning.
Driftsmodellen vil bli tilpasset eierskapsmodellen, og vil kunne inkludere aktører innen drift av landanlegg, kabelanlegg, offshore elkraftanlegg og offshore plattformanlegg.
6 Vurderte alternative løsninger
Det har vært fokusert på å finne et tilknytningspunkt til nettet på land, der det vil være tilgjengelig kraft uten behov for omfattende nettforsterkingstiltak, samtidig som lengden på kablene blir minst mulig. Med dette utgangspunktet er Kårstø det stedet som av Statnett er utpekt som det best egnede. Konsekvenser for kraftsituasjonen på land vil være et tema i konsekvensutredningen.
Ulike lokaliseringer av distribusjonsplattformen er vurdert. Den foreslåtte lokaliseringen ligger nær Johan Sverdrup, som vil bli den største forbrukeren av kraft. Andre mulige lokasjoner kan bli vurdert i det videre arbeidet.
Alternative løsninger for oppdekking av kraftbehovet vurderes eventuelt i de respektive feltutbyggingsplanene for de feltene som i første omgang er aktuelle å knytte opp til distribusjonsplattformen, og er således ikke en del av dette prosjektet.
7 Arealbruk og forholdet til eksisterende planer
7.1 Arealbruk på land og forholdet til offentlige planer
Likeretter-stasjonen vil bli plassert i en bygning som anslagsvis vil måle i størrelsesorden ca 75x50x20 m (LxBxH). Totalt arealbehov (tomt) anslås til ca 14 da. I tillegg kommer nødvendig areal for framføring av vei og for midlertidig rigg- og avlastningsområde i byggefasen.
Jordkabelen som knytter likeretterstasjonen til bryterstasjonen vil bli gravd ned. Langs traseen vil det bli etablert en sikkerhetssone. Innenfor denne sonen vil det bli restriksjoner på graving og byggevirksomhet.
Det ene tomtealternativet (Haugsneset) ligger innenfor et område som er regulert til industriformål, men i privat eie. Det er flere alternative muligheter for kabeltraseen mellom denne tomta og inntaksstasjonen; enten langs eksisterende vei, langs en mulig ny vei et stykke nord for eksisterende vei, eller gjennom sjøen. Dette vil bli nærmere vurdert i samråd med aktuelle grunneiere og kommunen. Eventuelt behov for plan- og bygge- saksbehandling vil bli avklart med Tysvær kommune.
De to andre alternative lokaliseringene innebærer at både likeretterstasjon og kabel blir liggende innenfor eksisterende gjerde på Kårstø, på areal regulert til industriformål.
Figur 7.1 Eksisterende og foreslått arealbruk i Kårstøområdet (Forslag til kommuneplan for perioden 2011 – 2023). Grønt = LNF-område, lys lilla = eksisterende industriområde, mørk lilla = framtidig industriområde.
Følgende arealplaner regulerer arealbruken i de områder som vil bli berørt av anleggene:
Fylkesplan for Rogaland – vedtatt mai 2005
Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland – vedtatt i mars 2002 Kårstø Haugsneset
Kommuneplan for Tysvær kommune 2007 – 2019 – vedtatt november 2007. (Forslag til kommuneplan for perioden 2011 – 2023 er ute til offentlig ettersyn, med frist for merknader 10. januar 2012)
Reguleringsplan for Kårstø, vedtatt 1997. Det er utarbeidet nytt forslag til reguleringsplan, som har vært ute til offentlig ettersyn med frist for merknader juli 2011.
Kabeltraseen i sjø vil krysse arealer i kommunene Tysvær, Bokn, Rennesøy og Kvitsøy.
8 Andre nødvendige tiltak og tillatelser
8.1 Nødvendige offentlige og private tiltak
Ut over de tiltak som er nevnt ovenfor, vil det kunne bli aktuelt å gjennomføre tiltak i strømnettet. Dette vil bli avklart i den videre prosessen.
8.2 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter
Se kapittel 4.1. Behovet for eventuell plan- og byggesaksbehandling vil bli avklart med Tysvær kommune.
9 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
9.1 Virkninger av anleggsvirksomhet og drift av anlegg på land
Det vil genereres støy i anleggsperioden, og i driftsperioden vil likeretterstasjonen avgi hørbar støy. Det vil bli gjennomført tiltak for å sikre at støynivået holdes innenfor de grenseverdier som er fastsatt av myndighetene.
Etter at selve anleggsperioden er over forventes derfor ikke støy å representere noen ulempe.
I driftsfasen vil anleggene på land ikke medføre noen utslipp til luft eller sjø, eller generere avfall av betydning.
Fra alle elektriske anlegg dannes det elektromagnetiske felt. På land vil dette gjelde likeretterstasjonen og vekselstrømskablene mellom likeretterstasjonen og bryterstasjonen på Kårstø. Vekselstrømskablene legges samlet og med jordet kappe, og vil være nedgravd. I tillegg vil det gjelde en byggeforbudssone langs kabel- traseen. Elektromagnetiske felt forventes derfor ikke å utgjøre noe problem. Dette vil bli nærmere omtalt i konsekvensutredningen.
Anleggsfasen vil kunne gi lokal sysselsetting knyttet til tomtearbeider, veiframføring, grøfting av kabel og bygging av likeretterstasjon.
9.2 Virkninger av anleggsvirksomhet og drift av anlegg i sjø
Ved legging /nedspyling og tildekking av kablene vil det kunne bli noe oppvirvling av sedimenter. Dette vil kunne gi lokale og begrensede effekter for marint liv, og reetablering av førtilstanden vil erfaringsmessig skje raskt. Det er ikke kjent at aktuelle kabelruter vil krysse områder med forurensede sedimenter. Selve kabelen vil ikke avgi komponenter som kan føre til forurensing.
Fra tidligere konsekvensutredninger har en god kjennskap til naturmiljø, kulturminner og næringsinteresser i det aktuelle området for legging av kabler fra Kårstø og ut til grunnlinjen. Basert på ”Konsekvensutredning Rogass – sjørør” utgitt av Lyse i juni 2002, forventes det ikke konflikter i forhold til fiskeriinteresser eller gyte- eller oppvekstområder for fisk for den delen av kabeltraseen som følger Rogass-rørledningen. Det samme gjelder kulturminner.
Langs den videre traseen er det kjent at det finnes viktige områder for trålfiske etter reker og andre arter. Noen slike områder er indikert på figur 5.3. Der kablene blir spylt ned i sedimentet forventes ikke varige ulemper for utøvelse av fiske. På steder der det er behov for steindumping for å beskytte kablene, kan det oppstå ulemper for små reketrålere. Steindumpingen vil derfor bli redusert til et minimum.
Det er ingen kjente gyte- og oppvekstområder som vil bli berørt av den planlagte kabeltraseen.
Kabeltraseen vil passere om lag 2 km nord for Kvitsøy. Området rundt Kvitsøy er i Fylkesdelplanen for kystsonen i Rogaland karakterisert med høyt potensiale for funn av marine kulturminner. Det vil ved planlegging av kabeltraseen være spesiell oppmerksomhet mot dette området.
I driftsfasen vil det ikke være andre begrensninger enn forbud mot oppankring og bygging eller graving over kabeltraseen. Kablene vil bli merket ved ilandføringspunktet og de vil bli avmerket på sjøkart.
Kabeltraseene vil krysse eksisterende rørledninger og kabler. Det vil bli inngått avtale med hver enkelt eier av disse om hvordan kryssingen og beskyttelsestiltak skal gjennomføres.
Likestrømskabler vil ha et statisk felt, på samme måte som den naturlige jordmagnetismen, og muligheten for at et magnetfelt rundt kabelen kan ha noen negativ effekt på populasjoner av marine organismer anses som neglisjerbar. Dette er basert på studier gjort i forbindelse med legging av andre likestrømskabler i sjø.
Utenfor grunnlinja planlegges de to likestrømskablene lagt med en innbyrdes avstand på ca 5 km. Dette gjøres for å redusere risikoen for at begge kablene blir skadet ved et eventuelt ankerdropp e.l. I konsekvensutredningen vil eventuell dannelse av elektromagnetiske felt bli belyst, og hvilke konsekvenser slike felt kan ha.
9.3 Utslipp til sjø og luft
Prosjektet medfører ingen planlagte utslipp til sjø.
Det vil i anleggstiden bli utslipp til luft fra motorer på kabelleggings-fartøy og installasjonsfartøyer.
Totaleffekten av prosjektet vil bli en reduksjon av utslipp til luft (CO2, NOX og andre gasser) som følge av at offshore kraftproduksjon med gassturbiner erstattes med kraft fra land. Dette vil bli beskrevet i konsekvens- utredninger for de utbyggingsprosjektene som planlegger å knytte seg til distribusjonsplattformen.
9.4 Sysselsetting
Investeringene vil gi sysselsettingsvirkninger knyttet til anlegg på land og i sjø. I forbindelse med legging av kablene vil det være behov for noe oppsyn og vakthold. Kompetente lokale bedrifter og fartøyer vil bli gitt anledning å by på slike oppdrag.
10 Forslag til utredningsprogram
Konsekvensutredningen skal beskrive vesentlige virkninger av tiltaket for miljø, naturressurser og samfunn, både for anleggsfasen og driftsfasen.
Hensikten med meldingen og forslaget til utredningsprogram er å informere om den planlagte utbyggingen, og derigjennom å få en tidlig avklaring på hvilke spesifikke problemstillinger som skal belyses i konsekvens- utredningen og den videre planleggingsprosessen.
10.1 Beskrivelse av tiltak og anleggsaktiviteter
Konsekvensutredningen vil gi en oppdatert og mer detaljert beskrivelse av:
Organisering, eierskap og ansvarsforhold i anleggs- og driftsperioden
Aktiviteter i anleggsfasen
Lokalisering av offshore distribusjonsplattform
Kabeltrase i sjø
Kabeltrase på land
Kryssinger av eksisterende kabler og rørledninger
Lokalisering av anlegg på land
Tilkobling til nettet
Tekniske beskrivelser
10.2 Systemløsning
Konsekvensutredningen vil beskrive:
Valgt løsning
Systemansvar i driftsperioden
Konsekvenser for regional og nasjonal kraftbalanse
Behov for tiltak i nettet på land
Konsekvenser ved avbrudd
Beskrivelse og vurderinger vil bli basert bl.a. på informasjon fra Statnett, som er systemansvarlig for nettet på land.
10.3 Landskap
Konsekvensutredningen vil nærmere beskrive lokaliseringen av likeretterstasjonen på land, tomten, selve bygningen, kabelgrøft på land, landfall og veiframføring.
Landskapet i det berørte området og tilstøtende arealer vil bli dokumentert med foto
Eksisterende bygninger vil bli vist på kart
Byggeforbudsbelte langs kabeltraseen vil bli vist på kart
Landskapsmessige konsekvenser vil bli vurdert
Forslag til avbøtende tiltak vil eventuelt bli lagt fram.
10.4 Utslipp til luft
De planlagte anleggene vil ikke gi utslipp til luft, bortsett fra utslipp knyttet til anleggsfasen. En konsekvens av at prosjektet gjennomføres vil være at utslipp knyttet til offshore kraftproduksjon på de aktuelle feltene reduseres. Dette vil bli beskrevet i konsekvensutredningene for de respektive feltutbyggingene.
I denne konsekvensutredningen vil det bli gitt en overordnet beskrivelse av hvilke utslippsreduksjoner som kan forventes, med vekt på CO2 og NOX.
10.5 Utslipp til sjø
De planlagte anleggene vil ikke gi utslipp til sjø i driftsfasen, og kabeltraseen forventes ikke å krysse områder med kjent forurensing av sedimentene. I anleggsfasen vil oppvirvling av sedimenter i forbindelse med legging av kablene kunne gi en kortvarig innvirkning på bunnlevende organismer.
Konsekvenser knyttet til oppvirvling av sedimenter vil bli vurdert
Forslag til avbøtende tiltak vil eventuelt bli lagt fram.
10.6 Støy
Støy vil genereres i anleggsperioden, og fra likeretterstasjonen vil det i driftsperioden bli hørbar støy.
Det vil bli utarbeidet støysonekart som viser områder der støyen overstiger anbefalte grenseverdier
Støy skal beregnes for boliger som kan bli berørt
Støykilder i anleggsperioden vil bli beskrevet
Støydempingstiltak skal vurderes, og eventuelle avbøtende tiltak vil bli foreslått
10.7 Kulturminner og kulturmiljø
Det vil bli gitt en beskrivelse av:
Forekomster av kulturminner i berørte områder i sjø
Forekomster av kulturminner i berørte områder på land
Mulige konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak
Beskrivelsen vil bli basert på eksisterende informasjon, og behovet for ytterligere undersøkelser vil bli drøftet med Stavanger Sjøfartsmuseum og Rogaland fylkeskommune.
10.8 Naturressurser og verneområder
Det vil bli gitt en beskrivelse av:
Eventuelle verneområder og sårbare naturforekomster i sjø som kan bli berørt (gyteområder, oppvekstområder, andre sårbare habitater)
Eventuelle verneområder og sårbare naturforekomster på land som kan bli berørt (vegetasjon, habitater for dyreliv og fugl).
Områder for uttak av skjellsand og tare som kan bli berørt
Mulige konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak
Beskrivelsen vil i første rekke bli basert på eksisterende kunnskap, slik den foreligger i fylkes-, kommune- og reguleringsplaner, tidligere konsekvensutredninger og i grunnlagsrapporter til Forvaltningsplanen for Nordsjøen.
10.9 Elektromagnetiske felt
Konsekvensutredningen vil beskrive dannelse av elektromagnetiske felt fra likeretterstasjonen og likestrøms- kablene og eventuelt annet relevant utstyr.
Eksponeringssituasjonen vil bli beregnet
Behov for og mulige tiltak vil bli beskrevet
Eksisterende kunnskap i forhold til helseeffekter vil bli referert
10.10 Fiskeri og havbruk
Konsekvensutredningen vil gi en beskrivelse av:
Viktige områder for fiskeri, som kan bli berørt
Områder for havbruk, som kan bli berørt
Mulige konsekvenser
Avbøtende tiltak som eventuelt kan gjennomføres.
Beskrivelsene vil bli basert på eksisterende informasjon. I tillegg vil det innhentes supplerende informasjon fra regionale fiskeri- og havbruksmyndigheter.
10.11 Sjøtransport
Konsekvensutredningen vil identifisere viktige områder for skipstrafikk, og omtale tiltak for å unngå negative konsekvenser i forbindelse med legging av kablene.
10.12 Ankringsområder
Fast etablerte ankringsområder er beskrevet i Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Disse vil bli søkt unngått, og eventuelle konflikter vil bli beskrevet i konsekvensutredningen.
10.13 Sikkerhet
Nødankring, ikke planlagte anker-dropp, bunntråling og fallende objekter innenfor sikkerhetssonen nær plattformen representerer en risiko for skade på sjøkablene. Opplysninger om skipstrafikk, trålaktivitet mm vil bli benyttet til å identifisere særlig risikoutsatte områder. Tiltak for å forebygge skade vil bli vurdert og presentert.
10.14 Forsvarsinteresser
Konsekvensutredningen vil beskrive eventuelle forsvarsmessige interesser som kan bli berørt, samt eventuelle tiltak for å unngå konflikter. Beskrivelsen vil bli basert på informasjon som er tilgjengelig i Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland og eventuelle innspill fra Forsvaret i høringen av meldingen.
10.15 Samfunnsmessige virkninger
Konsekvensutredningen vil beskrive konsekvenser for sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt.
VEDLEGG
Aktuell kabeltrase fra Kårstø til offshore distribusjonsplattform (Utsira High Hub), og videre til mottaks- plattformene. Utenfor grunnlinja planlegges de to likestrømskablene lagt med ca 5 km innbyrdes avstand
