Johan Sverdrup - Kraft fra land Søknad om utvidet anleggskonsesjon Mars 2018 RE-PM312-00363

(1)

Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 39

Johan Sverdrup - Kraft fra land

Søknad om utvidet anleggskonsesjon Mars 2018

RE-PM312-00363

(2)

Johan Sverdrup Mars 2018 Søknad om utvidet anleggskonsesjon

Page 3 of 39 Innhold

1 Sammendrag ... 6

2 Generelle opplysninger ... 9

2.1 Søker ... 10

2.2 Søknaden gjelder ... 10

2.3 Anleggenes beliggenhet ... 10

2.4 Gjeldende konsesjoner som påvirkes av det omsøkte tiltaket ... 12

2.4.1 Oversikt over nødvendige tillatelser ... 12

2.5 Eiere og driftsforhold ... 12

2.5.1 Driftsmodell ... 12

2.6 Tidsplan for gjennomføring ... 13

3 Utførte forarbeider ... 13

3.1 Mottatte uttalelser og innspill i planleggingsfasen... 13

4 Beskrivelse av anlegget ... 14

4.1 Begrunnelse ... 14

4.1.1 Kraftbehov... 14

4.2 Beskrivelse av hva som skal bygges ... 15

4.2.1 Teknologi for overføring av strøm ... 16

4.2.2 Overføringskapasitet ... 16

4.3 Anlegg på land ... 16

4.3.1 Omformeranlegg ... 16

4.3.2 Kraftforsyning til omformerstasjonen ... 18

4.3.3 Anleggsveier og permanente veier ... 19

4.3.4 Midlertidige anlegg ... 19

4.3.5 Overskuddsmasser ... 19

4.4 Anlegg offshore ... 19

4.4.1 Kabler mellom landfall på Haugsneset og P2 ... 19

4.4.2 Kabeltraséer i sjø ... 20

4.4.3 Legging og beskyttelse av likestrømskablene ... 23

4.4.4 Kryssing av andre kabler og rørledninger ... 25

4.4.5 Arbeider på P2 ... 28

4.5 Sikkerhet og beredskap ... 29

5 Systemløsning ... 29

6 Påvirkning på landbasert kraftsystem - nettkapasitet og forsyningssikkerhet ... 30

6.1 Nettkonsekvenser ved utvidelsen ... 30

6.1.1 Nettkapasitet og forsyningssikkerhet ... 30

6.1.2 Driftsutfordringer når nettet skal fornyes ... 31

6.1.3 Tiltakets innvirkning på spenningskvalitet i tilstøtende nett ... 31

(3)

Page 4 of 39

6.2 Mulig framtidig kraftforsyning av andre installasjoner via Johan Sverdrup ... 31

6.3 Vurderinger rundt valg av kapasitet for anlegget ... 32

7 Teknisk/økonomisk vurdering ... 32

8 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 32

8.1 Miljø ... 33

8.2 Støy... 33

8.3 Samfunnsmessige virkninger ... 34

9 Avbøtende tiltak ... 35

10 Offentlige og private tiltak... 35

11 Innvirkning på private interesser ... 35

12 Kart ... 35

13 Vedlegg til søknaden ... 36

13.1 Eksempler på aktuelle likestrømskabler ... 36

13.2 Detaljert layout Haugsneset ... 37

13.3 Kabeltrase i Boknafjorden ... 38

13.4 Kraftprofil og investeringskostnader (unntatt offentlighet) ... 39

Figurliste Figur 2-1 Prinsippskisse for utbygging av kraftoverføringssystemet i fase 2 ... 9

Figur 2-2 Kartet viser områdekonsesjonen for Kårstø-anlegget og Haugsneset med gjeldende anleggskonsesjon ... 11

Figur 2-3 Kabeltrasé og kommunegrenser ... 11

Figur 4-1 Anleggene som omfattes av søknaden. Stiplede linjer viser forbindelsene i fase 2. ... 15

Figur 4-2 Illustrasjon av Haugsneset med omformerstasjon fase 2 nærmest ... 17

Figur 4-3 Planløsning for omformerstasjonene, fase 2 til høyre ... 18

Figur 4-4 Omformerstasjon fase 2 sett fra nordvest og sørøst. Lengde 79 m, bredde 49 m, høyde 12,8 m. ... 18

Figur 4-5 Viser etablert midlertidig anleggsvei fra Fv. 798 til Kv. 5104 ... 19

Figur 4-6 Eksempel på likestrømskabel. ... 20

Figur 4-7 Kabeltraséer fra Haugsneset til feltet ... 20

Figur 4-8 Kabeltraséer fra Haugsneset og gjennom Boknafjorden ... 21

Figur 4-9 Eksempler på type havbunn langs traséen i Boknafjorden ... 22

Figur 4-10 Dybdeprofil for kabeltraséen, fra Haugsneset (til venstre) til Johan Sverdrup feltsenter (til høyre) ... 22

Figur 4-11 Kabeltrasé nær feltsenteret på Johan Sverdrup ... 23

Figur 4-12 Illustrasjon av landfallsområde med likestrømskabler, inntak og utslipp av kjølevann ... 24

Figur 4-13 Typisk leggefartøy og utstyr for nedspyling av kabler ... 25

Figur 4-14 Planlagte kryssinger mellom likestrømskabler og rørledninger ... 26

Figur 4-15 Planlagte kryssinger mellom likestrømskabler og eksisterende kabler ... 27

Figur 8-1 Støykart for omformerstasjonene og pumpehus sett i forhold til nærliggende boliger ... 34

(4)

Page 5 of 39 Tabelliste

Tabell 2-1 Eierfordeling Johan Sverdrup unit ... 12 Tabell 4-1 Eksisterende kabler og rørledninger som krysses av likestrømskablene ... 28 Tabell 11-1 Naboer til området hvor ny omformerstasjon er planlagt bygd ... 35

(5)

Page 6 of 39

1 Sammendrag

På vegne av rettighetshaverne på Johan Sverdrup Unit søker Statoil om utvidet anleggskonsesjon for etablering forsyning av kraft fra land til fase 2-utbyggingen av Johan Sverdrup. Anlegget omfatter kraftforsyning fra Haugsneset og fram til feltsenteret på Johan Sverdrup. Fra feltsenteret skal også de øvrige feltene på Utsirahøyden; Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, forsynes med kraft senest i løpet av 2022.

Det søkes om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:

• Nytt HVDC (High Voltage Direct Current) -omformeranlegg på Haugsneset, som skal mates fra eksisterende kabelforbindelse mellom Kårstø og Haugsneset på 300 kV.

• Likestrømskabler mellom Haugsneset og Johan Sverdrup-feltsenter med overføringsspenning på 80 kV.

• HVDC-omformeranlegg og 110 kV-distribusjonsanlegg lokalisert på prosessplattform (P2).

• Nødvendige brytere, transformatorer- og hjelpeanlegg.

Drift:

Kontrollrommet på feltsenteret vil styre HVDC-anleggene på Haugsneset og kraftforsyningen fra land.

Omformeranleggene på land vil normalt være ubemannet.

Tidsplan:

Foreløpige planer indikerer at arbeid på Haugsneset kan starte i 3. kvartal 2019. Legging av likestrømskabler fra land til feltet er planlagt i 2021 Utsirafeltene planlegger å installere sine vekselstrømskabler i 2022. Planlagt oppstart er 2. halvår 2022.

Kraftbehov:

For andre utbyggingsfase så har feltene (Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog) meldt inn et samlet behov for kraft levert på Johan Sverdrup på 165 MW. Utover dette vil det tas høyde for ytterligere 35 MW for å kunne tilby overføringskapasitet til nye brukere fra oppstarten av fase 2.

Kraftbehov for første og andre utbyggingsfase gir da et samlet maksimalt kraftuttak på 350 MW ut av Kårstø.

Forarbeider:

Det er gjort forberedende arbeider i fase 1-utbyggingen som:

• Brytere og nødvendige hjelpeanlegg i 300 kV koblingsstasjon på Kårstø, og jordkabel fra Kårstø til Haugsneset.

• Midlertidig anleggsvei.

• Sjøvannskjøleanlegg og ferskvann/glykol-kjølevannskrets

• Alle grunnarbeider og tomteopparbeidelse.

(6)

Page 7 of 39 Beskrivelse av anlegget

Anlegg på land:

Omformerstasjonen vil bestå av en bygning som huser transformatorceller, omformerhall, reaktorhall, kjøleanlegg, hjelpesystemer og servicefasiliteter.

Likestrømskabler i sjø:

Det skal installeres to kabler som dimensjoneres for å kunne overføre i overkant av 200 MW likestrøm, med spenning +/- 80 kV. Likestrømskablene i fase 1 og 2 vil ligge i to parallelle traséer. Etter legging blir kablene spylt ned i sedimentet slik at det oppnås overdekning. På strekninger der nedspyling ikke er mulig og der kablene krysser andre kabler eller rørledninger, vil det bli lagt et lag med pukk/stein over kablene som beskyttelse. I landfallsområdet vil kablene bli beskyttet av grøft, som ble forberedt i første fase. I denne grøfta er det installert inntrekningsrør.

Fiberkabler for kommunikasjon og styring av anleggene på land fra feltsenteret vil bli installert sammen med likestrømskablene.

Arbeid på mottaksplattform:

Omformerstasjonen på P2 vil bl.a. omfatte:

• Stigerør for inntrekning av kabler.

• HVDC-omformerstasjon.

• Koblingsanlegg 110 kV for distribusjon av kraft.

• Nødvendige hjelpeanlegg og fordelingsanlegg.

Systemløsning:

Nettilknytning til overliggende nett er på 300 kV i koblingsstasjonen på Kårstø. Omsøkt anlegg skal bygges som en parallellforbindelse til HVDC-anlegget for fase 1, og forsyne en 110 kV samleskinne på P2. Gina Krog og Edvard Grieg skal forsynes fra P2 og tilknyttes 110 kV systemet der, uten omforming.

Ivar Aasen forsynes via Edvard Grieg på 110 kV nivå.

På P2 skal det også etableres 33 kV, 11 kV og 6,6 kV samleskinner for distribusjon av kraft, matet fra P2s 110 kV system.

Det vil også bli etablert forbindelser mellom fase 1 og fase 2-utbyggingen på flere spenningsnivå for å gi god fleksibilitet i driften.

Påvirkning på landbasert kraftsystem

Samlet kraftuttak i tilknytningspunktet på Kårstø kan bli inntil 350 MW. Kraftprofilen blir bestemt av produksjonen til oljefeltene, som vil variere over tid. I dialog med Statnett om kraftsystemets evne til å håndtere denne tilknytningen, har vi lagt til grunn full kapasitetsutnyttelse. Statnett har utført mindre forbedringstiltak i nettet og planlegger fortløpende nye, slik at fase 2 for Johan Sverdrup feltet kan tilknyttes nettet som planlagt i 2022, og med (N-1) leveringspålitelighet. Statnett påpeker at dynamisk reaktiv støtte (SVC) vil kunne forbedre leveringspåliteligheten i nettet ytterligere.

Statoil legger til grunn at transmisjonsnettet blir utviklet i tråd med samfunnets behov og at dette skjer på en slik måte at leverinspåliteligheten i nettet blir ivaretatt.

(7)

Page 8 of 39

Tiltakets innvirkning på spenningskvalitet i tilstøtende nett

Anlegget på Haugsneset kan brukes som SVC for å drive dynamisk spenningsregulering i nettet. Det antas at fase 2 vil kunne settes opp og bidra tilsvarende en SVC på i størrelsesorden 50-100 MVAr, men dette må studeres nærmere.

Beregninger viser at anlegget vil holde seg innenfor de krav som gjelder vedrørende harmoniske forstyrrelser i nettet, ved laveste oppgitte kortslutningsytelse i transmisjonsnettet.

Kostnader:

Investeringskostnadene for de tiltakene som gjennomføres for denne utbyggingsfase er estimert til 6 – 8 milliarder NOK og inkluderer anlegg på Haugsneset, likestrømskabler og omformeranlegg på P2.

Virkning for miljø, naturressurser og samfunn

Miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av utbygging og drift av kraft fra land-anlegget er beskrevet i konsekvensutredningen «Johan Sverdrup - Kraft fra land, PAD del II – Konsekvensutredning»

(November 2014). Den valgte løsningen for fase 2 er dekket av prosjektbeskrivelsen i utredningene. Det omsøkte tiltaket forventes ikke å ha konsekvenser for kulturminner, kulturmiljø eller

vegetasjonssamfunn.

Beregninger av støy for omformeranlegget på Haugsneset viser at høyeste støynivå i driftsfasen er lavere enn gjeldene krav. Det er mulig å iverksette avbøtende tiltak for å redusere støy ved behov.

Det er beregnet kraft fra land for Johan Sverdrup-feltet representerer en besparelse i offshore CO2- utslipp på nær 19 millioner tonn CO2 i feltets levetid, i gjennomsnitt ca. 460 000 tonn CO2 pr. år.

Under installasjon av kabel vil fiske med alle typer redskaper kunne bli berørt ved at fiskefartøy vil måtte holde avstand fra kabelleggingsfartøyet. I driftsperioden vil kablene være overtrålbare og vil ikke

innebære noen negative effekter for fiske eller skipstrafikk. For å redusere risiko for skade av kabler skal kablene graves ned eller beskyttes med steindumping.

Tiltaket vil gi samfunnsmessige ringvirkninger både lokalt og nasjonalt.

Offentlige og private tiltak:

På grunn av begrenset kapasitet i kommunal vannforsyning, er lokalt brannvannsystem etablert på Haugsneset for å dekke hele anlegget, inkludert det omsøkte tiltaket.

Innvirkning på private interesser:

Den nye omformerstasjonen vil plasseres innenfor sikringsgjerdet til eksisterende anlegg og det omsøkte tiltaket krever ikke ervervelse av nytt areal.

(8)

Page 9 of 39

2 Generelle opplysninger

Olje og Energidepartementet (OED) ga den 20.08.2015 rettighetshaverne av Johan Sverdrup Unit tillatelse til å bygge og drifte et anlegg for overføring av kraft fra land til Johan Sverdrup-feltets første byggetrinn. Kraft fra land-anlegget skal drives fra Johan Sverdrup-feltet med Statoil Petroleum AS som operatør.

Samme dag godkjente departementet også Plan for utbygging og drift (PUD) av første byggetrinn for Johan Sverdrup-feltet. Godkjennelsen ble gitt med vilkår om at rettighetshaverne på Johan Sverdrup- feltet senest i 2022 skal etablere en områdeløsning for kraft fra land, som skal dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Anleggskonsesjon for

omformeranlegg og sjøkabel ble gitt av OED 06.07.2015

I utbyggingsfase 2 av Johan Sverdrup-prosjektet er kraftoverføringssystemet planlagt utvidet med nødvendig kapasitet til å dekke økt behov for kraft til Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Dette vil innebære bygging av en ny omformerstasjon (likeretter) på land på Haugsneset, legging av et nytt sett likestrøm sjøkabler, installasjon av en omformermodul på ny prosessplattform (P2) på Johan Sverdrup-feltet, nødvendig hjelpeutstyr og transformatorer på P2 for offshore distribusjon av kraft.

Illustrasjon av sammenhengen mellom fase 1 og fase 2 inkludert kraftløsning til Utsirafeltene er vist i Figur 2-1 under.

Figur 2-1 Prinsippskisse for utbygging av kraftoverføringssystemet i fase 2

(9)

Page 10 of 39

2.1 Søker

Søker er Statoil ASA. Organisasjonsnummer: 923 609 016

2.2 Søknaden gjelder

I henhold til Lov 1990-06-29 nr. 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, foredling og bruk av energi m.m. (Energiloven) § 3-1 og Lov om fornybar energiproduksjon til havs (Havenergilova)

§3-2 søkes det om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:

• Ny HVDC-omformerstasjon på Haugsneset som skal mates fra eksisterende kabelforbindelse mellom Kårstø og Haugsneset på 300 kV.

• Likestrømskabler mellom Haugsneset og P2 på Johan Sverdrup-feltsenter med overføringsspenning på 80 kV.

• HVDC-omformeranlegg og 110 kV-distribusjonsanlegg lokalisert på P2.

• Nødvendige brytere, transformatorer- og hjelpeanlegg.

På vegne av rettighetshaverne i Johan Sverdrup-lisensen (Se Tabell 2-1) søker Statoil ASA med dette om utvidet anleggskonsesjon for HVDC-strengen mellom Haugsneset og Johan Sverdrup-feltet for å øke overføringskapasiteten (målt på feltet) fra 100 MW til 300 MW. Samlet uttak i tilknytningspunktet på Kårstø er beregnet til ca. 350 MW.

2.3 Anleggenes beliggenhet

Alle anlegg på land ligger i Tysvær kommune, Rogaland. Kabeltraséen i sjø vil krysse arealer i kommunene Karmøy, Tysvær, Bokn, Rennesøy og Kvitsøy. Se Figur 2-3.

(10)

Page 11 of 39 Figur 2-2 Kartet viser områdekonsesjonen for Kårstø-anlegget og Haugsneset med

gjeldende anleggskonsesjon

Figur 2-3 Kabeltrasé og kommunegrenser

(11)

Page 12 of 39

2.4 Gjeldende konsesjoner som påvirkes av det omsøkte tiltaket

Statoil ble i 06.07.2015 gitt konsesjon i medhold av energiloven og havenergilova til anlegg for kraftforsyning av Johan Sverdrup-feltet (fase 1) fra Kårstø. Den omsøkte utvidelsen vil skje i

overensstemmelse med betingelsene som gjelder for eksisterende anlegg. Drift eller sikringstiltak ved eksisterende anlegg skal ikke svekkes.

2.4.1 Oversikt over nødvendige tillatelser

I tillegg til konsesjon etter energiloven og havenergilova krever utbyggingen tillatelse i henhold til Petroleumsloven. PUD for Johan Sverdrup fase 2 og Plan for anlegg og drift (PAD) Kraft fra land for Johan Sverdrup Fase 2 planlegges sendt OED 27.08.18 for godkjennelse. Konsekvensutredningene, som lå til grunn for vedtaket om anleggskonsesjon for fase 1, beskriver det omsøkte tiltaket og er dekkende. Se også kapittel 3.1.

2.5 Eiere og driftsforhold

Tabell 2-1 Eierfordeling Johan Sverdrup unit

Selskap Eierinteresser %

Statoil Petroleum AS 40,026700 *

Lundin Norway AS 22,600000

Petoro AS 17,360000

Aker BP ASA 11,573300

Maersk Oil Norway AS 8,440000

* Lisensoperatør

Det vil bli inngått avtaler med Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog om tilknytting, kostnadsdeling og tjenester relatert til kraft fra land.

2.5.1 Driftsmodell

Statoil er operatør for Johan Sverdrup-feltet og vil ha det formelle ansvaret for drift, vedlikehold og modifikasjoner av det totale kraftoverføringssystemet, fra tilkoblingen til nettet på land inne på Kårstø- anlegget, og fram til tilkoblingspunktet der de andre feltene kobler seg opp mot feltsenteret på Johan Sverdrup.

Kontrollrommet på feltsenteret vil styre HVDC-anleggene på Haugsneset og kraftforsyningen fra land.

Omformerstasjonene på land vil normalt være ubemannet.

Det er etablert en avtale med Statoils avdeling for Markedsføring, Midtstrøm og Prosessering (MMP) Kårstø, for drifts- og vedlikeholdsstøtte av anlegg og infrastruktur på Kårstø og Haugsneset. Avtalen inkluderer HVDC-anleggene både for Johan Sverdrup-feltet fase 1 og fase 2 og den definerer roller,

(12)

Page 13 of 39 ansvar og kommunikasjonsmatrise for driftsfasen. Det utarbeides en avtale med Gassled om brann- og medisinsk beredskap for anlegget på Haugsneset.

2.6 Tidsplan for gjennomføring

Tidsplanen er basert på planlagt oppstart av produksjonen for Johan Sverdrup fase 2 i siste halvdel av 2022.

• Innsending av søknad om utvidet anleggskonsesjon (energiloven og havenergilova): Mars 2018

• Investeringsbeslutning (DG3): August 2018

• Innsending av PAD: August 2018

Foreløpige planer indikerer at arbeid på Haugsneset kan starte i 3. kvartal 2019. Legging av likestrømskabler fra land til feltet er planlagt i 2021. Utsirafeltene planlegger å installere sine vekselstrømskabler i 2022. Planlagt oppstart er 2. halvår 2022.

3 Utførte forarbeider

Basert på vilkår gitt i PUD, er det gjort forberedende arbeider i fase 1-utbyggingen på Kårstø og Haugsneset for bygging av andre fase for kraft fra land til Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Dette omfatter:

• Brytere etc. og nødvendige hjelpeanlegg i eksisterende 300 kV koblingsstasjon på Kårstø industriområde.

• 300 kV vekselstrøm jordkabel (4 km) fra Kårstø koblingsstasjon til Haugsneset.

• Midlertidig anleggsvei.

• Opparbeidet tomt på Haugsneset for omformerstasjon inkl. drikkevannsforsyning, sanitæravløp og lokalt brannvann.

• Landfall for likestrømskabler for fase 2.

• Sjøvannskjøleanlegg og ferskvann/glykol-kjølevannskrets.

Omformeranlegget vil bli bygget innenfor det området som er forberedt som en del av fase 1 i prosjektet.

Midlertidige lagringsområder og riggområder er tilrettelagt som en del av fase 1 og vil bli tilbakeført etter at anleggsperioden er over.

3.1 Mottatte uttalelser og innspill i planleggingsfasen

I planleggingsprosessen for andre fase av utbyggingen av anlegg for kraftoverføring fra land har Johan Sverdrup-prosjektet vært i kontakt med:

• OED

• Oljedirektoratet (OD)

• Statnett

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Gassco AS

• Tysvær kommune

(13)

Page 14 of 39 Berørte grunneiere er informert om planene for neste fase av kraft fra land-utbyggingen på Haugsneset.

Som en del av beslutning om videreføring av Johan Sverdrup fase 2, inkludert områdeløsningen for kraft fra land, tatt i mars 2017, er det besluttet å øke kapasiteten i kraftsystemet opp til 200 MW levert på P2 på bakgrunn av brev fra OED den 14.03.2017. I brevet bes rettighetshaverne om å utvide kapasiteten for å muliggjøre fremtidige tredjepartstilkoblinger. Samlet kapasitet for kraft levert til Johan Sverdrup og øvrige felt er da 300 MW, tilsvarende et uttak på 350 MW fra transmisjonsnettet i tilknytningspunktet i Kårstø koblingsstasjon når elektriske tap i anleggene inkluderes. I konsesjonssøknad for fase 1 ble kraftbehovet på tilknytningspunktet oppgitt til å være 300 MW, dvs. 50 MW lavere enn foreliggende planer. Endringen i kapasitetsbehov er forelagt Statnett og i brev av 28.06.2017 bekrefter Statnett at Statoil kan knytte til 330 – 350 MW for Johan Sverdrup fase 2 fra 3. kvartal 2022. Statnett understreker usikkerheten i øvrig forbruksutvikling fram mot 2022 og at dette kan få betydning for forventet

nettkapasitet og behov for vilkår for Johan Sverdrup fase 2.

Som del av PAD for fase 1 ble det gjennomført konsekvensutredning som også beskriver en

fullfeltutbygging med forsyning av kraft fra land til Johan Sverdrup fase 2 og områdeløsning for de andre feltene på Utsirahøyden.

Det er ikke identifisert miljø- eller samfunnsmessige virkninger utover det som allerede er utredet. Med bakgrunn i dette søkte Statoil om godtgjøring av oppfylt utredningsplikt. Departementet har gitt sitt samtykke til søknaden. Endelig godkjennelse av oppfylt utredningsplikt i henhold til forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 22a, vil skje ved godkjennelse av PAD.

4 Beskrivelse av anlegget

4.1 Begrunnelse

På grunn av feltets størrelse blir Johan Sverdrup bygget ut i flere trinn. Fase 2 planlegger

investeringsbeslutning i august 2018 og oppstart i 2022. I samsvar med både Innstilling 237 S (2013- 2014)/Stortingets vedtak 12.06.2014 og PUD-vedtaket for Johan Sverdrup, vil områdeløsning for kraft fra land til feltene på Utsirahøyden bli etablert i forbindelse med andre byggetrinn av Johan Sverdrup- feltet. Det ble tilsvarende stilt vilkår ved godkjennelse av utbyggingsplanene for feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog om at disse skal knyttes til områdeløsningen når denne etableres.

4.1.1 Kraftbehov

For første utbyggingsfase planlegges kraftoverføringsanleggene med en kapasitet på 100 MW levert på feltsenteret. De konsesjonsgitte anleggene på Haugsneset er dimensjonert for en kapasitet på 115 MW ut fra Haugsneset.

For andre utbyggingsfase så har feltene (Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog) meldt inn et samlet behov for kraft levert på Johan Sverdrup på 165 MW. Utover dette vil det tas høyde

(14)

Page 15 of 39 for ytterligere 35 MW i områdeløsningen for å ha mulighet til å tilby overføringskapasitet til nye brukere.

Det samlede maksimale kraftbehovet for andre utbyggingsfase vil da være 200 MW (levert på Johan Sverdrup). Når det tas høyde for elektriske tap i omformere og overføringskabler, tilsvarer dette et uttak av kraft på Kårstø på inntil 225 MW. De omsøkte anleggene dimensjoneres derfor for å kunne overføre inntil 225MW.

Kraftbehov for første og andre utbyggingsfase gir da et samlet maksimalt kraftuttak på 350 MW ut av Kårstø.

4.2 Beskrivelse av hva som skal bygges

Utbyggingen vil omfatte en ny HVDC-streng bestående av følgende elementer:

• Et nytt omformeranlegg (likeretter) på land på Haugsneset.

• Et nytt omformeranlegg (vekselretter) på P2 på Johan Sverdrup-feltet.

• Et nytt sett likestrømskabler mellom omformeranlegget på land og omformeranlegg på feltet.

• Fasiliteter på prosessplattformen for oppkobling av vekselstrømskabler fra de øvrige brukerne, dvs.

fra Gina Krog og Edvard Grieg/Ivar Aasen (Ivar Aasen forsynes via Edvard Grieg).

Se også prinsippskisse for utbygging i Figur 2-1.

Figur 4-1 Anleggene som omfattes av søknaden. Stiplede linjer viser forbindelsene i fase 2.

(15)

Page 16 of 39

4.2.1 Teknologi for overføring av strøm

Ikke relevant i denne fasen.

4.2.2 Overføringskapasitet

For fase 2 bygges det en overføringskapasitet på 200 MW levert på feltsenteret. Den totale

overføringskapasiteten for både fase 1 og 2 blir da 300 MW levert på feltsenteret. De to systemene vil være sammenknyttet i vekselsstrømsystemet på Johan Sverdrup-feltsenter.

4.3 Anlegg på land

4.3.1 Omformeranlegg

Utførte forarbeider er også beskrevet i kapittel 3.

Omformerstasjonen vil bestå av en bygning som huser omformer, hjelpesystemer og servicefasiliteter, se Figur 4-2.

Omformerstasjonen vil inneholde:

• To transformatorceller med oppsamlings-kum for evt. oljelekkasje.

• Rom for innkommende 300 kV bryteranlegg og bryteranlegg mellom transformatorene og omformer.

• Omformerhall

• Reaktorhall

• Rom for ventilasjonsanlegg.

• Anlegg for vannkjøling.

• Lavspent fordelingsanlegg

• Rom for mellomspenningsanlegg (22 kV).

• Rom for automatiserings- og telekommunikasjonsanlegg.

• Rom for avbruddssikker strømforsyning med tilhørende utstyr.

• Vaskerom, WC og hvilerom.

(16)

Page 17 of 39 Figur 4-2 Illustrasjon av Haugsneset med omformerstasjon fase 2 nærmest

Omformerstasjonen vil bli tilknyttet kommunal vannforsyning og brannvann etablert i fase 1.

I anleggsperioden vil det bli etablert et midlertidig gjerde som omslutter landfallsområdet,

lagringsområder m.m. etter behov. Omformerstasjon bygges innenfor permanent sikringsgjerde etablert som en del av fase 1. Et midlertidig anleggsgjerde vil begrense tilgangen til omformerstasjon fase 1 i anleggsperioden

(17)

Page 18 of 39 Figur 4-3 Planløsning for omformerstasjonene, fase 2 til høyre

Figur 4-4 Omformerstasjon fase 2 sett fra nordvest og sørøst. Lengde 79 m, bredde 49 m, høyde 12,8 m.

En mer detaljert planløsning ligger i vedlegg.

4.3.2 Kraftforsyning til omformerstasjonen

Kraft i byggefasen hentes fra fase1 eller 22 kV-nettet.

I drift hentes kraft fra hovedtransformatorene eller via 22 kV-tilknytningen etablert i fase1.

(18)

Page 19 of 39

4.3.3 Anleggsveier og permanente veier

I fase 1 er det etablert en midlertidig anleggsvei fra Fv. 798 til Kv. 5104 som krysser Årvikelva. Denne veien vil bli benyttet i anleggsfasen for fase 2. Veien er bygget med tanke på at den skal kunne fjernes og terrenget i størst mulig grad tilbakeføres. Det betyr at en, der det var mulig har benyttet seg av utfylling av søkk i terrenget, og i minst mulig grad sprenging av fjell.

Figur 4-5 Viser etablert midlertidig anleggsvei fra Fv. 798 til Kv. 5104

4.3.4 Midlertidige anlegg

I anleggsperioden vil det bli behov for kontorbrakker/spisebrakker samt lagringsområder. En planlegger å bruke området nord for omformerstasjonene, som ble etablert i fase 1.

Den eksisterende brakkeleiren for Kårstø vil bli benyttet som mannskapsforlegning.

4.3.5 Overskuddsmasser

Ikke relevant i denne fasen

4.4 Anlegg offshore

4.4.1 Kabler mellom landfall på Haugsneset og P2

Kablene blir dimensjonert med utgangspunkt i et behov for ca. 200 MW vekselstrøm levert på P2. Når en tar hensyn til elektriske tap i overføringssystemet, må kablene kunne overføre i overkant av 200 MW likestrøm, med spenning +/- 80 kV.

(19)

Page 20 of 39 Det installeres to kabler der hver av de to likestrømskablene vil ha en kjerne av kobber, omgitt av et isolasjonslag av polyetylen (alternativt masseimpregnert papir), armering og beskyttelseslag.

Fiberkabler for kommunikasjon og styring av anleggene på land fra feltsenteret vil bli installert sammen med likestrømskablene.

Figur 4-6 Eksempel på likestrømskabel.

4.4.2 Kabeltraséer i sjø

Det er kartlagt to separate traséer. I utbyggingsfase 1 installeres to kabler i den nordre traséen og i fase 2 installeres to kabler i den søndre traséen som vist i Figur 4-7.

Figur 4-7 Kabeltraséer fra Haugsneset til feltet

(20)

Page 21 of 39 Der det er mulig er kabeltraséene etablert med en viss innbyrdes avstand. Dette er gjort for å redusere sannsynligheten for at det oppstår brudd i begge kabelforbindelsene samtidig (f.eks. som følge av et mistet anker). I åpent farvann planlegges kablene lagt med en innbyrdes avstand på ca. 5 km, mens avstanden inne i Boknafjorden og nær land vil bli vesentlig mindre p.g.a. terrengets naturlige beskaffenhet og arealbesparelse.

Avstanden mellom Haugsneset og feltsenteret på Johan Sverdrup er ca. 200 km. Det betyr at med den skisserte løsningen vil det totalt bli lagt ca. 800 km kabler (200 km x 2 for fase 1 og 200 km x 2 for fase 2).

Figur 4-8 Kabeltraséer fra Haugsneset og gjennom Boknafjorden

I området nær land er sjøbunnen ujevn, med flere bratte skråninger der beskyttelse av kablene vil være vanskelig å få til. Flere steder forkommer det bart fjell og stein, og områder med leire innimellom. Se eksempelbilder i Figur 4-9.

(21)

Page 22 of 39

Figur 4-9 Eksempler på type havbunn langs traséen i Boknafjorden

Maksimum vanndyp langs kabeltraséen er 567 m for fase 2 inne i Boknafjorden. Se Figur 4-10.

Figur 4-10 Dybdeprofil for kabeltraséen, fra Haugsneset (til venstre) til Johan Sverdrup feltsenter (til høyre)

Likestrømskablene vil bli produsert med en viss overlengde for å kompensere for måleunøyaktighet i fabrikasjonen og eventuelle nødvendige avvik fra den kartlagte kabeltraséen. Den lengden som til sist eventuelt er «til overs» vil måtte legges i en sløyfe på havbunnen. Denne sløyfen kan bli lagt ute ved feltsenteret, og er illustrert i Figur 4-11.

(22)

Page 23 of 39 Figur 4-11 Kabeltrasé nær feltsenteret på Johan Sverdrup

4.4.3 Legging og beskyttelse av likestrømskablene

Under installasjon vil de to kablene stroppes sammen og legges samtidig. Største tilgjengelige leggefartøy på markedet i dag har plass- og vektkapasitet for 10 000 tonn kabel i en operasjon. Total vekt for 400 km (2x200 km) likestrømskabler av aktuell type er ca. 12 000 -14 000 tonn. Det betyr at leggingen mest sannsynlig vil skje i to operasjoner, og at det etableres en skjøt midtveis. Første seksjon legges ned på havbunnen, hentes opp og spleises når installering av neste seksjon starter. Kablene vil bli etterlatt på havbunnen for senere inntrekning med et mindre fartøy gjennom J-rør J04 på P2.

Dersom større leggefartøyer blir tilgjengelige før 2021, kan det bli mulig å legge kablene uten skjøt.

(23)

Page 24 of 39 Kablene vil bli beskyttet mot ødeleggelse som følge av ytre påvirkning (fiskeredskaper, ankere, fallende gjenstander nær plattformen etc.). Arbeidet med slik beskyttelse vil starte snarest mulig etter at legge- operasjonen er påbegynt.

I landfallsområdet vil kablene bli beskyttet av grøft sprengt ut som en del av forberedelsene til første fase. Denne starter i sjøen ved ca. kote -5 m og fortsetter på land fram til en inntrekningsgrop på

omformerstasjonsområdet. Grøfta har en dybde på minimum 1,2 m, og en bredde på 5 m. I denne grøfta er det installert to inntrekningsrør av tykk plast med diameter ca. 35 cm for inntrekning av

likestrømskabler for utbyggingsfase 1 og 2. Grøfta er tilbakefylt med pukk og stein for ekstra beskyttelse i bølgeslagssonen.

Figur 4-12 Illustrasjon av landfallsområde med likestrømskabler, inntak og utslipp av kjølevann

På den videre strekningen vil kablene etter legging bli spylt ned i sedimentet med en kraftig vannstråle, der dette er mulig. Slik oppnås 0,5 - 1m overdekning. Se illustrasjon av nedspylingsutstyr i Figur 4-13.

(24)

Page 25 of 39 Figur 4-13 Typisk leggefartøy og utstyr for nedspyling av kabler

På strekninger der nedspyling ikke er mulig (hard sjøbunn, fjell) vil det bli lagt et lag med pukk/stein over kablene som beskyttelse. Noen steder kan det også bli nødvendig å legge ut pukk/stein som

understøttelse under kablene, for å unngå frie spenn.

Behovet for slik utlegging av pukk/stein vil bli avgjort på grunnlag av ytterligere detaljkartlegginger. Pr. i dag kan det antas at det vil være behov for slik utlegging av pukk/stein på 5 – 20 % av trasélengden;

tilsvarende 5 000 – 120 000 m3 masse pr. kabeltrasé. I områder med bratt sjøbunn og liten skipstrafikk/fiskeaktivitet kan det være forsvarlig å la kablene ligge uten beskyttelse.

Inntil tilstrekkelig beskyttelse av kablene er på plass, kan det være nødvendig å benytte vaktfartøy for å sikre at kablene ikke blir ødelagt.

4.4.4 Kryssing av andre kabler og rørledninger

Som det framgår av Figur 4-14 og Figur 4-15 vil likestrømskablene krysse flere eksisterende kabler og rørledninger. I hvert enkelt kryssingspunkt vil det bli gjennomført tiltak for å beskytte både eksisterende infrastruktur og nye kabler mot skade. Den vanligste måten å gjøre dette på er å dekke eksisterende kabel/rørledning med pukk/stein før ny kabel installeres. Etter at ny kabel er installert legges det et ytterligere lag stein over for beskyttelse.

Eiere av eksisterende kabler og rørledninger vil bli kontaktet for å etablere kryssingsavtaler og nærføringsavtaler.

(25)

Page 26 of 39 Figur 4-14 Planlagte kryssinger mellom likestrømskabler og rørledninger

(26)

Page 27 of 39 Figur 4-15 Planlagte kryssinger mellom likestrømskabler og eksisterende kabler

(27)

Page 28 of 39 Tabell 4-1 Eksisterende kabler og rørledninger som krysses av likestrømskablene

Navn Type Fra Til Eier Operatør

Rogass hovedrør Rørledning Kårstø Risavika Lyse Gass as Lyse gass as

Kabel Kabel Vestre Bokn Kvitsøy Telenor Norge Telenor Norge

Kabel Kabel Vestre Bokn Randaberg Telenor Norge Telenor Norge

Kvitsøy-Karmøy1 Kabel Karmøy Kvitsøy Haugaland Kraft Haugaland Kraft

Kvitsøy-Karmøy2 Kabel Karmøy Kvitsøy Haugaland Kraft Haugaland Kraft

Kvitsøy-Karmøy (ute av bruk) Kabel Karmøy Kvitsøy

Europipe II (P103) Rørledning Trosnavåg P103 KP 637.802 Gassled Gassco

Tampnet fiberoptisk Kabel Kalstø Draupner E Statoil Tampnet

Sleipner Kondensat (Y61) Rørledning Sleipner R Kalstø Statoil Statoil

Statpipe P34 Rørledning Kalstø Draupner S Gassled Gassco

DanIce segment 1 Kabel/kommunikasjon Blåberg, Danmark

Landeyjarsandur,

Island Farice Ltd Farice Ltd Cantat 3 F3c Kabel/kommunikasjon Danmark branches (BU 2) BU 1A Faroese Telecom Shefa

Zeepipe II B (P56) Rørledning Kollsnes Draupner E Gassled Gassco

4.4.5 Arbeider på P2

Den nye omformerstasjonen vil bli plassert på P2 og bl.a. omfatte:

• Stigerør for inntrekning av ett inngående likestrømskabelsett og to utgående 110 kV vekselstrømskabelsett (til Gina Krog og Edvard Grieg)

• HVDC-omformerstasjon med to transformatorer på 128 MVA hver, for driftsspenning 110 kV AC.

Overføringskapasitet ved effektfaktor 0,9 er 200 MW.

• Koblingsanlegg 110 kV for distribusjon av kraft internt på feltsenteret og til Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.

• To transformatorer på 70 MVA hver, for å koble sammen distribusjonssystemene på 33 kV (fase 1) og 110 kV (fase 2).

• 33 kV koblingsanlegg for å koble sammen fase 2 med tilsvarende anlegg på RP-plattformen bygget i fase 1.

• Nødvendige hjelpeanlegg og fordelingsanlegg på lavere spenningsnivå.

• Fiberkabelforbindelser vil bli etablert sammen med sjøkabler for kraftoverføring, både mellom P2 og Haugsneset og mellom P2 og Edvard Grieg og Gina Krog.

• Edvard Grieg og Gina Krog vil stå for installasjon av kabler fra egen plattform og frem til tilknytningspunktet på P2. Kabler som kommer fra Edvard Grieg og Gina Krog skal skjøtes med tilsvarende plattformkabler som er forhåndsinstallert på P2. Grensesnittet mellom partene er i skjøtepunktet. Kabelskjøtene er Edvard Grieg og Gina Krog sitt ansvar. Det blir etablert avtaler som regulerer ansvaret i tilknytningspunktet.

• Nødvendig kommunikasjon og systemer for vern og plattform-nedstengning vil bli etablert i tråd med avtalene.

(28)

Page 29 of 39

4.5 Sikkerhet og beredskap

Bygge- og anleggstiltakene innenfor sikringssonen vil skje i samråd med operatøren av Kårstø, samt i henhold til etablert beste praksis hos utbygger. All byggeaktivitet vil underlegges krav til sikkerhetssoner og merking/skilting, og involvere erfarent personell. Samtlige aktiviteter vil bli koordinert i etablert arbeidstillatelsessystem. Utvalgte aktiviteter vil være gjenstand for sikker jobb-analyse og tilhørende tiltak for å kontrollere eventuell restrisiko. Anlegget vil således få et forsvarlig risikonivå både i anleggs- og driftsfasen. Utbyggers sikringstiltak vil være i henhold til offentlige forskrifter og selskapsinterne retningslinjer. De spesifikke tiltakene vil være klassifisert informasjon, og følgelig utilgjengelig for allmennheten.

Det er liten risiko for både ulykke og naturgitt skade både på og som følge av anleggene.

Anleggets plassering, planløsning og utforming tilsier at det ikke vil representere noen risiko i forhold til tredjepart. Styrken på elektromagnetisk stråling fra anlegg og kabler vil være neglisjerbar og ikke medføre noen form for helserisiko for beboere i området, p.g.a. valgt minimum separasjonsavstand. Det er god tilgang til anlegget m.h.t. reparasjoner og feilretting, samt for utrykningskjøretøy til

brannbekjempelse og redning.

Likestrømskablene vil ligge i to parallelle traséer fra likeretterstasjon til feltsenteret. For å redusere risiko for skade av kabler som følge av nødankring, bunntråling og andre uforutsette hendelser, skal kablene graves ned eller steindumpes. Se forøvrig kapittel 4 om beskyttelse av kabler.

Informasjon om kablenes plassering påføres nasjonale sjøkart ved første opplagstrykking etter at melding om slike er innkommet til Kartverket. Videre vil melding om nye sjøkabler publiseres fortløpende i «Etterretninger for sjøfarende». Oppankring vil være forbudt i en gitt avstand til kablene.

5 Systemløsning

Nettilknytning til overliggende nett er på 300 kV i koblingsstasjonen på Kårstø. Kårstø koblingsstasjon har doble 300 kV samleskinner med tosidig mating i fra transmisjonsnettet. I fase 1 av Johan Sverdrup utbyggingen ble det etablert en 300 kV kabelforbindelse bestående av 2 separate 300 kV kabler fra Kårstø og frem til omformerstasjonen på Haugsneset, en forbindelse som også skal brukes for å forsyne den nye omformerstasjonen i fase 2. Se enlinjeskjema i Figur 2-1.

Omsøkt anlegg skal bygges som en parallellforbindelse til HVDC-anlegget for fase 1, og forsyne en 110 kV samleskinne på P2. Gina Krog og Edvard Grieg skal forsynes fra 110 kV-systemet på P2, uten transformering. Ivar Aasen-plattformen skal også forsynes fra 110 kV-systemet, men ha sin tilknytning via Edvard Grieg. På P2 skal det også etableres 33 kV, 11 kV og 6,6 kV samleskinner for distribusjon av kraft, matet fra P2s 110 kV-system. P2 knyttes til stigerørsplattformen (RP) på 33 kV nivå, hvor

sammenkoblingen av HVDC 1 og HVDC 2 skjer.

(29)

Page 30 of 39 Det vil også bli etablert forbindelser mellom fase 1 og fase 2-utbyggingen på flere spenningsnivå for å gi god fleksibilitet i driften. Både fase 1 og fase 2 vil ha autonome nødkraftsystemer som manuelt kan kobles sammen. Essensiell hjelpekraft er felles for hele feltsenteret, matet i fra en 30 MVA generator plassert på RP.

33 og 110 kV koblingsanlegg på P2 vil ha doble samleskinner. Det vil være 2x100 %

transformatorkapasitet mellom 110 kV og ned til 33, 11 og 6,6 kV samleskinner. Styringen av anleggene vil skje fra sentralt kontrollrom på boligplattformen (LQ).

6 Påvirkning på landbasert kraftsystem - nettkapasitet og forsyningssikkerhet

6.1 Nettkonsekvenser ved utvidelsen

Johan Sverdrup-feltet tilknyttes transmisjonsnettet i tilknytningspunkt Kårstø. Statnett har bekreftet at det vil være tilstrekkelig kapasitet i nettet til å håndtere tilknytningen, gitt at mindre forbedringstiltak i nettet blir iverksatt. Det henvises derfor til netteier Statnett vedrørende detaljer knyttet til nettkonsekvenser ved utvidelsen.

6.1.1 Nettkapasitet og forsyningssikkerhet

Samlet kraftuttak i tilknytningspunktet på Kårstø for fase 1 og fase 2 kan bli inntil 350 MW, ved full utnyttelse av overføringsanleggene. Kraftprofilen blir bestemt av produksjonen til oljefeltene, som vil variere over tid. I vår dialog med Statnett om kraftsystemets evne til å håndtere denne tilknytningen har vi lagt til grunn full kapasitetsutnyttelse fra tilknytningstidspunktet.

Statnett har, senest i brev til Statoil av 28.06.2017, bekreftet at det er kapasitet i nettet til å tilknytte Johan Sverdrup, gitt at mindre forbedringstiltak blir iverksatt. I brevet henviser Statnett også til

«Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet – Konseptvalgutredning (KVU) august 2015», hvor det fremkommer at det med mindre tiltak er mulig å tilknytte 650 MW nytt forbruk på Haugalandet med (N-1) forsyningssikkerhet. Videre fremfører Statnett at nyere beregninger imidlertid viser at økningen i

kapasitet er noe mindre enn tidligere antatt. Statnett har allerede utført mindre forbedringstiltak i nettet og planlegger fortløpende nye, slik at fase 2 for Johan Sverdrup-feltet kan tilknyttes nettet som planlagt i 2022 med (N-1) leveringspålitelighet. Statnett påpeker videre at dynamisk reaktiv støtte fra dedikerte enheter (SVC) eller fra HVDC-omformeranleggene vil kunne forbedre leveringspåliteligheten i nettet ytterligere.

Statoil viser til Statnett vedrørende ytterligere vurderinger og detaljer rundt nettkapasitet og forsyningssikkerhet for området.

(30)

Page 31 of 39

6.1.2 Driftsutfordringer når nettet skal fornyes

Statoil legger til grunn at transmisjonsnettet blir utviklet i tråd med samfunnets behov og at dette skjer på en slik måte at leverinspåliteligheten i nettet blir ivaretatt. For detaljer rundt dette henvises det til Statnett og deres utredningsarbeid i forbindelse med fornyelse av transmisjonsnettet.

6.1.3 Tiltakets innvirkning på spenningskvalitet i tilstøtende nett

Kraftforsyningsanlegget til Johan Sverdrup-feltet fase 1 og 2 har to AC/DC-omformere på Haugsneset som blir matet i fra hver sin transformator, tilkoblet 300 kV nettet på Kårstø. Omformerne på Haugsneset er spenningsstyrte (SVC) og vil være basert på nullutveksling av reaktiv effekt mot nettet.

Statoil har informert Statnett om at anlegget kan brukes som SVC for å drive dynamisk

spenningsregulering i nettet. Johan Sverdrup har ikke studert nødvendige detaljer rundt en slik bruk av omformerne, men det antas at fase 2 vil kunne settes opp og bidra tilsvarende en SVC på i

størrelsesorden 50-100 MVAr. Videre utredninger rundt dette vil kunne gjøres etter initiativ fra Statnett.

Det er gjort beregninger som viser at anlegget vil holde seg innenfor de krav som gjelder vedrørende harmoniske forstyrrelser i nettet, ved laveste oppgitte kortslutningsytelse i transmisjonsnettet. Ved feil på anleggsdeler vil anlegget ha et vernsystem som raskt kobler ut feilbefengte deler, i tråd med krav fra Statnett.

Det er utført analyser for å se konsekvensen av feil på ulike steder i anlegget, basert på en modell hvor en lagt til grunn en forenklet modellering av transmisjonsnettet.

Analyse av en normal operasjon, som spenningssetting av HVDC-strengen, har vist at spenningsfallet dette medfører på Kårstø er akseptabelt, avhengig av nettets forhåndsspenning og maks./min.

kortslutningsnivå. Dynamiske analyser av feilsituasjoner i forskjellige anleggsdeler har vært gjennomført for å vurdere påvirkningen på Kårstø.

Kortslutninger i vekselstrøms-nettet nedstrøms Kårstø og kortslutning på likestrøms-siden nær

omformerutgang på Haugsneset gir som forventet initielt store spenningsfall, men disse klareres hurtig, innen 100 ms, med dertil hørende gjenopprettet spenning.

Feilsituasjoner lenger nedstrøms kan medføre spenningsstigning på Kårstø på i størrelsesorden 5 %, med varighet på inntil ca. 50 ms. Dette kan gjelde feil på 33 kV-nettet offshore, eller feil som kobler ut omformer på land eller offshore. Også slike feil vil bli raskt klarert.

6.2 Mulig framtidig kraftforsyning av andre installasjoner via Johan Sverdrup

Johan Sverdrup-feltsenter vil være forberedt for inntrekning av mulig fremtidig kraftkabel til andre felt i området, i tillegg til Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.

(31)

Page 32 of 39 Det forventes å være ledig kapasitet til å forsyne kraft til fremtidige tredjeparts-felt i området fra

oppstarten av fase 2 i 2022. Tilgjengelig kapasitet forventes pr. i dag å øke fra 2026 og utover etter hvert som behovet reduseres fra feltene som er tilknyttet fra oppstarten av fase 2.

6.3 Vurderinger rundt valg av kapasitet for anlegget

HVDC-omformeranlegget er primært designet for behovet til Johan Sverdrup og de andre feltene i området, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Videre er kapasiteten økt for å utnytte full kapasitet i HVDC-omformeranlegget uten store kostnadsøkninger, fra 165MW til 200MW, på bakgrunn av brev fra OED den 14.03.2017. En kapasitet på over 200MW ville ført til en meget stor endring på anlegget med mye større utstyrsrom og med tilhørende kostnadsøkning

Generelt har kapasitetsøkningen fra 165MW til 200MW på HVDC-omformeranlegget ført til mindre endringer i følgende områder:

• Noe større utstyrsrom.

• Noe større behov for kjølesystemer.

7 Teknisk/økonomisk vurdering

Investeringskostnadene for de tiltakene som gjennomføres for denne utbyggingsfase er estimert til 6 – 8 milliarder NOK. Dette inkluderer følgende:

• Et nytt HVDC-omformeranlegg på Haugsneset.

• Et ekstra sett likestrømskabler fra Haugsneset til P2.

• Et nytt HVDC-omformeranlegg på P2.

• Avsatt plass og vekt på P2.

Driftskostnadene for kraftforsyningsanlegget i denne utbyggingsfasen er anslått til 40 millioner NOK pr.

år. Dette inkluderer driftskostnader på land, inspeksjon av kraftkabler, drift- og vedlikehold offshore samt logistikk og eiendomsskatt for landanleggene. Forsikringsutgifter er ikke inkludert.

Kostnader til kabler mellom Johan Sverdrup-feltsenter og de øvrige feltene på Utsirahøyden er ikke inkludert i estimatene.

8 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

Miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av utbygging og drift av kraft fra land anlegget er beskrevet i konsekvensutredningen (KU) «Johan Sverdrup - Kraft fra land, PAD del II – Konsekvensutredning»

(November 2014). KU med tilhørende fagrapporter og høringsuttalelser er tilgjengelige på:

https://www.statoil.com/en/how-and-why/impact-assessments/johan-sverdrup.html

En oppsummering av konsekvensutredning og høringsuttalelser er tilgjengelig i stortingsproposisjon:

«Sverdrup PUD og status norsk sokkel Prop. 114 S (2014-2015)». Utredningen beskriver konsekvenser

(32)

Page 33 of 39 av kraftløsningen basert på detaljerte planer for byggetrinn 1, og foreløpige planer for byggetrinn 2. Den valgte løsningen for fase 2 er dekket av prosjektbeskrivelsen i utredningene.

8.1 Miljø

Grunnarbeider og tomteopparbeidelse for fase 2 er gjennomført som del av utbygging av fase 1, og det omsøkte tiltaket forventes ikke å ha konsekvenser for kulturminner, kulturmiljø eller

vegetasjonssamfunn.

Omformerstasjonen som skal bygges for fase 2 vil ha kjøling med sjøvann og utslipp av kjølevann på samme måte som omformerstasjonen for fase 1. Utslippet vil ikke gi miljøeffekt, og lokal

temperaturpåvirkningen rundt utslippspunktet er godt innenfor Miljødirektoratets normative krav.

Det er beregnet at tiltaket med kraft fra land for Johan Sverdrup-feltet representerer en besparelse i offshore CO2-utslipp på nær 19 millioner tonn CO2 i feltets levetid, tilsvarende i gjennomsnitt ca. 460 000 tonn CO2 pr. år. Den mest energieffektive leverandøren er valgt (besparelse på flere MW).

Konsekvensen for installasjon av kabel i sjø for fase 2 vil bli tilsvarende som for fase 1. Ved installasjon av kabel vil fiske med alle typer redskaper kunne bli berørt ved at fiskefartøy, og skipstrafikk, må holde avstand fra kabelleggingsfartøyet. Dette representerer et tidsbegrenset arealbeslag. I driftsperioden vil kablene være overtrålbare og vil ikke innebære noen negative effekter for utøvelse av fiske eller for skipstrafikk.

8.2 Støy

Som del av forprosjekteringen for fase 2 har det blitt utført nye beregninger av støy med den valgte løsningen for omformeranlegg på Haugsneset, se Figur 8-1. Beregningene viser at høyeste støynivå i driftsfasen vil kunne bli oppimot 38-40 dBA ved de nærmeste boligene. Dette er lavere enn gjeldene krav på 45 dBA. Det er mulig å iverksette avbøtende tiltak for å redusere støy ved behov.

(33)

Page 34 of 39 Figur 8-1 Støykart for omformerstasjonene og pumpehus sett i forhold til nærliggende boliger

8.3 Samfunnsmessige virkninger

Det er gjort nye beregninger av samfunnsmessige virkninger basert på planer som lå til grunn ved konseptvalg (DG2) i 2017 (ref. Agenda Kaupang 2017). Beregnet regional verdiskapning for begge omformerstasjonene ble da beregnet til rundt 540 millioner NOK. Basert på dette ble det for

Haugalandsområdet anslått en sysselsettingseffekt på rundt 670 årsverk, fordelt over 8 år i perioden 2016-2022.

Vertskommuner har anledning til å skrive ut eiendomsskatt i henhold til gjeldende regler av investeringer i kraftkabler og omformeranlegg innenfor sine grenser. Basert på investeringskostnadene som forelå ved DG2 er det beregnet at omformeranleggene for både fase 1 og 2 vil kunne gi en eiendomsskatt til Tysvær kommune på oppimot 14 millioner NOK pr år. I tillegg vil kraftkablene gi grunnlag for en eiendomsskatt på totalt ca. 4 millioner NOK pr år. Denne eiendomsskatten kommer til fordeling mellom de fem kommunene kraftkablene passerer gjennom ut til grunnlinjen.

Omformeranleggene på Haugsneset vil normalt være ubemannet, og gir derfor bare beskjedne regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen. Derimot vil kommunal eiendomsskatt kunne gi lokale sysselsettingsvirkninger, særlig i Tysvær, der omformeranlegget ligger, men også i nabokommunene

(34)

Page 35 of 39 som følge av kraftkablene. Totalt sett er det beregnet at sysselsettingseffekten vil kunne utgjøre ca. 40 årsverk hvert år i driftsfasen, hvorav 30 av disse årsverkene kommer i økt tjenesteyting i kommunene i området.

9 Avbøtende tiltak

Prosjektet har lagt vekt på å finne løsninger som reduserer utslipp og negative miljøkonsekvenser.

Eksempler på avbøtende tiltak for fullfelt som også gjelder for fase 2 inkluderer:

• Omformerstasjonen plasseres lavest mulig i terrenget, og det velges farger som er tilpasset omgivelsene. Omkringliggende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares.

• Bygget vil gis en arkitektonisk utforming tilsvarende nabobygget.

• Eksisterende anleggsområder og veier tas i bruk.

• Fartøy for kabelleggingen holder god avstand til hekkende sjøfugl i verneområdene Årvikholmen, Gåsholmane og Nautøyane.

• Omfanget av steindumping vil bli avgrenset til et minimum gjennom nøye kartlegging av traséen og dialog med fiskerinæringen.

• Den valgte løsningen med vannkjøling gir mindre støy til omgivelsene enn alternativet med luftkjøling.

10 Offentlige og private tiltak

På grunn av begrenset kapasitet i kommunal vannforsyning, er lokalt brannvannsystem etablert på Haugsneset som vil dekke hele anlegget, inkludert det omsøkte tiltaket. Systemet består av to

nedgravde vanntanker, hver med størrelse på 100 m³. Operativ kapasitet er 180 m³, tilsvarende uttak av 50 liter/sekund over periode på 1 time. Tre tappepunkt er etablert for tilkobling av brannpumpe i brannbil.

11 Innvirkning på private interesser

Den nye omformerstasjonen vil plasseres innenfor sikringsgjerdet til eksisterende anlegg og det omsøkte tiltaket krever ikke ervervelse av nytt areal. I Tabell 11-1 er det listet naboer som kan bli berørt av tiltaket.

Tabell 11-1 Naboer til området hvor ny omformerstasjon er planlagt bygd

Gnr./Bnr. Fornavn Etternavn Adresse

53/6 Helga Haugsnes Borgen Klovsteinveien 3, 5570 Aksdal

53/43 Tysvær kommune Tysvær kommune Postboks 94, 5575 Aksdal

53/4 Geir Inge Waage Waage Sandvik, 5565 Tysværvåg

12 Kart

Se kart i vedlegg.

(35)

Page 36 of 39

13 Vedlegg til søknaden

13.1 Eksempler på aktuelle likestrømskabler

Johan Sverdrup fase 2 kabelen er en 80 kV HVDC dobbeltarmert kabel og skal installeres som en bunt bestående av to HVDC kabler og en fiberoptisk (FO) kabel. Endelig kabelsnittprofil er ikke avgjort, men 1400 mm² konduktortverrsnitt er mest sannsynlig basert på termiske beregninger utført av NKT i en pågående kabelstudie.

Figur: Detaljert illustrasjon av kabel

(36)

Page 37 of 39

13.2 Detaljert layout Haugsneset

(37)

A

B

C

D

E

F

G

H

7 6

5 4

3 2

1 8 9 10 11 12

F E D C B A

G

H

7 6

5 4

3 2

1 8 9 10 11 12

REV. DATE REASON FOR ISSUE PREPARED CHECKED APPROVED

REV.

DRAWING TITLE:

SCALE SIZE AT CONTR. NO

INSTALLATION/TAG NUMBER:

DRAWING NUMBER SYSTEM

AREA

-

POWER FROM SHORE

JOHAN SVERDERUP PHASE 2 -

EN SHL

LEGEND:

F01 2017-10-30 BoBer

A1 TA000

F02

1:250 92

HAUGSNESET

C187-SI-Q-XD-00002-01 PLAN 1:250

OVERALL LAYOUT REFERENCES:

NOTES:

3.

TO HEAVY LOADS

REINFORCEMENT IN DUCTS ONLY WHERE THEY CAN BE EXPOSED

4.

OR EQUAL TO 2,5Km/W

PARTICLE SIZE 0-4mm WITH A THERMAL RESISTIVITY LESS CABLE SAND:

DRINKING WATER/FIRE WATER STORM WATER

SEWAGE WATER

COOLING WATER (INLET) COOLING WATER (OUTLET)

TRENCH FOR ELECTRICAL CABLES AND FIBRE CABLES

1.

2. VERTICAL REFERENCES: NGO NORMAL ZERO (NN2000) COORDINATE SYSTEM: EUREF89 NTM, ZONE 5

ISSUED FOR REVIEW

EXIST. CULVERT TO BE OPENED

1. OVERALL LAYOUT 1:5000, SEE DWG NO C187-SI-Q-XD-00001-01 2.

SEE DWG. NO. C187-SI-Q-XD-00002-02

OVERALL KEYPLAN FOR 1:100 LAYOUT ,DRAWINGS

EN SHL

F02 2017-12-01 BoBer

DRAINAGE PIPES

OPEN DRAIN

EARTHING CABLE PHASE 1

AREA BLASTED DEEPER THAN +6,40 IN PHASE 1

5. TIE-IN TO EXISTING ø110mm PVC SN8 PIPE 6. TIE-IN TO EXISTING PE100 Dy50mm SDR11 PIPE

ISSUED FOR NEW REVIEW

JS PfS Onshore

5172247

Project number

5 0 1

LIGHT ROAD

LIGHT ROAD LIGHT

ROAD

LIGHT ROAD

LIGHT ROAD LIGHT ROAD LIGHT ROAD

90 0

LIGHT ROAD

E 1 03000 E 102900

E 1 02950

E 1 03000

E 1 03050 N 1141800

N 1141850 N 1141900

N 1141800 N 1141850 N 1141900

E 1 02900

E 1 02950

0 10 15 20 25 m

1:250

5

8 A 1

B

J

K

EXIST. CULVERT TO BE OPENED

4ø160mm CABLE PIPES 2ø10" COOLING WATER PIPES

OPEN DRAIN

SEWAGE POTABLE W

ATER CABLE CULVERT TYPE 1B

CABLE CULVERT TYPE 1

EXIST. CULVERTS TO BE OPENED

2ø160 CABLE PIPES

PART OF PHASE ONE 300kV TRENCH NEED TO BE OPENED

MAIN RING ROAD

PARKING AREA CONVERTER BUILDING

FOR OPEN DRAIN

OIL SEPARATOR

PULLING PIT

STORM WATER PIPE

STORM WATER PIPE DRAINAGE PIPE DRAINAGE PIPE

STORM WATER PIPE

EARTHING CABLE

INSTALLED IN PHASE 1

SEE NOTE 6

SEE NOTE 5

TYP.

MANHOLE FOR FLUSHING DRAINAGE PIPE

RELOCATED STORM WATER MANHOLE

SEWAGE MANHOLE

CABLE CULVERT TYPE 1

P-016444_EP_32001_#JS22&CLD020_002

(38)

Page 38 of 39

13.3 Kabeltrase i Boknafjorden

(39)

*

!

! ! ! ! ! ! ! !

P

(

J.Sverdrup kabel fase 2 J.Sverdrup kabel fase 1

Gru nnlinje

Kårstø

E 630 000

E 645 000

N 6 555 000 N 6 555 000

N 6 570 000 N 6 570 000

0 2.5 5 7.5 10 km

ED 1950 UTM Zone 31N Karmøy

Kvitsøy Bokn

Tysvær

Rennesøy

Avstand fase1 og fase 2 kabler

±

Planlagt avstand er 50 m

< 10 m avstand 10 - 30 m avstand

omlagt 1500 m, derav 910 m i landfall omlagt 4000 m, derav 150 m i landfall

(40)

Page 39 of 39