N ORSK L OVTIDEND

(1)

Nr. 10 Side 1585-1727

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 10

Utgitt 14. oktober 2015

(2)

Innhold

Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet

2015

Aug. 7. Lov nr. 81 om endr. i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak) ... 1585

Aug. 7. Lov nr. 82 om endr. i forsvarspersonelloven m.m. ... 1586

Aug. 7. Midlertidig lov nr. 83 om beskyttelse av og kontroll med geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet ... 1588

Aug. 7. Lov nr. 84 om oppheving av lov om registrering av innsamlinger ... 1588

Sept. 4. Lov nr. 85 om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996) ... 1588

Sept. 4. Lov nr. 86 om endr. i politiloven (bistand fra Forsvaret) ... 1593

Sept. 4. Lov nr. 87 om endr. Lov om endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) ... 1593

Sept. 4. Lov nr. 88 om endr. i politiloven (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) ... 1596

Sept. 4. Lov nr. 89 om endr. i plan- og bygningsloven (sentral godkjenning av foretak) ... 1597

Sept. 4. Lov nr. 90 om endr. i vegtrafikkloven mv. (vilkårsparkering) ... 1597

Sept. 4. Lov nr. 91 om posttjenester (postloven) ... 1599

Aug. 7. Ikrafts. av midlertidig lov 7. august 2015 nr. 83 om beskyttelse av og kontroll med geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet (Nr. 946) ... 1644

Aug. 7. Ikrafts. av lov 7. august 2015 nr. 82 om endringer i forsvarspersonelloven m.m. (Nr. 947) . 1645 Aug. 21. Delegering av myndighet til å oppheve fredning av trær (Nr. 983)... 1669

Aug. 28. Kunngj. av overenskomst 1. juni 2012 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om endring av konvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige undertegnet i København den 19. november 1934 om arv og dødsboskifte (Nr. 998) ... 1678

Sept. 4. Ikrafts. av lov 4. september 2015 nr. 89 om endringer i plan- og bygningsloven (sentral godkjenning av foretak) (Nr. 1023) ... 1714

Sept. 4. Ikrafts. av lov 4. september 2015 nr. 88 om endringer i politiloven (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) (Nr. 1024) ... 1714

Sept. 4. Delvis ikrafts. av lov 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester (postloven) (Nr. 1027) ... 1717

Sept. 4. Deleg. av Kongens myndighet etter lov om posttjenester § 2, § 3 og § 41 til Samferdselsdepartementet (Nr. 1028) ... 1717

Sept. 4. Funksjonsfordeling innen myndigheten etter postloven av 4. september 2015 nr. 91 (Nr. 1029) ... 1717

Sept. 4. Deleg. av myndighet til Justis- og beredskapsdepartementet etter straffeprosessloven § 239 (Nr. 1031) ... 1718

Forskrifter 2015 Juni 11. Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Handelshøyskolen BI (Nr. 924) ... 1612

Aug. 7. Midlertidig forskrift om bortvisning av personer underlagt reiserestriksjoner fra Svalbard (Nr. 945) ... 1644

Juni 9. Midlertidig forskrift om tillegg til forskrift 28. april 2015 nr. 440 om studier ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (Nr. 953) ... 1645

Aug. 12. Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2015 (Nr. 956) ... 1646

Aug. 11. Forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr (Nr. 958) ... 1647

Aug. 13. Forskrift om studier og eksamen ved Krigsskolen (Nr. 970) ... 1656

Aug. 19. Forskrift om adgang for elevbedrifter til å delta i fiske i skoleåret 2015–2016 (Nr. 973) ... 1664

Aug. 21. Forskrift om behandling av dødsbo hvor avdøde ikke har arvinger og departementets adgang til å fordele formue til nærstående mv. (Nr. 981)... 1668

Aug. 27. Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2015 (Nr. 996) ... 1675

Aug. 25. Forskrift til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet (Solvens II- forskriften) (Nr. 999) ... 1681

Aug. 25. Forskrift om sertifisering av flyplasser mv. (Nr. 1000) ... 1691

(3)

Aug. 30. Forskrift om forsøksordning med ny medisinsk vurdering av en annen lege enn fastlegen

ved seks måneders sykmelding (Nr. 1002) ... 1693

Sept. 4. Forskrift om justering av markagrensen (Nr. 1032) ... 1718

Endringsforskrifter 2015 Juli 23. Endr. i forskrift om plantevernmidler (Nr. 915) ... 1608

Juli 23. Endr. i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil (Nr. 916) ... 1610

Juli 27. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 917) ... 1610

Juli 29. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 925) ... 1620

Juli 29. Endr. i forskrift om sanksjoner og særskilte tiltak mot Elfenbenskysten (Nr. 926) ... 1620

Juli 30. Endr. i forskrift til friskolelova (Nr. 927) ... 1622

Juli 30. Endr. i forskrift om omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse utenfor Norge (Nr. 928) ... 1623

Feb. 2. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Handelshøyskolen BI (Nr. 929) ... 1623

Juli 27. Endr. i forskrift om alkoholordningen for Svalbard (Nr. 930) ... 1641

Aug. 3. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 931) ... 1641

Aug. 3. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter uer nord for 62° N i 2015 (Nr. 932) ... 1642

Aug. 3. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 933) ... 1642

Aug. 4. Endr. i forskrift om etterhåndstilskudd til kinofilm (Nr. 934) ... 1642

Juli 30. Endr. i legemiddelforskriften (Nr. 941) ... 1643

Aug. 4. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2015 (Nr. 942) ... 1643

Aug. 5. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (Nr. 943) ... 1643

Aug. 5. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite i 2015 (Nr. 944) ... 1644

Aug. 10. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Tyrkia (Nr. 948) ... 1645

Aug. 6. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 954) ... 1646

Aug. 11. Endr. i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits (Nr. 955)... 1646

Aug. 13. Endr. i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag (Nr. 957) ... 1647

Aug. 13. Endr. i forskrift om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr (Nr. 959) ... 1649

Aug. 13. Endr. i forskrift om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn (Nr. 960) ... 1651

Aug. 14. Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 961) ... 1652

Aug. 14. Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 962) ... 1652

Aug. 17. Endr. i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (Nr. 963) .. 1653

Aug. 19. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater (Nr. 972) ... 1662

Aug. 20. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 974) ... 1665

Aug. 21. Endr. i forskrift om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder (Nr. 975)... 1665

Aug. 21. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen i Svalbard i 2015 (Nr. 976) ... 1666

Aug. 21. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone (Nr. 977) ... 1667

Aug. 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter uer nord for 62° N i 2015 (Nr. 978) ... 1667

Aug. 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 980) ... 1668

Aug. 21. Endr. i forskrift om adgang for elevbedrifter til å delta i fiske i skoleåret 2015–2016 (Nr. 982) ... 1669

Aug. 24. Endr. i SI-forskriften (Nr. 984)... 1669

Aug. 24. Endr. i forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. (Nr. 989) ... 1671

(4)

Aug. 24. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015

(Nr. 990) ... 1673

Aug. 25. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 992) ... 1674

Aug. 27. Endr. i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Nr. 994) ... 1675

Aug. 27. Endr. i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften) (Nr. 995) ... 1675

Aug. 27. Endr. i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område (Nr. 997) ... 1678

Aug. 28. Endr. i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (Nr. 1001) ... 1692

Aug. 27. Endr. i forskrift om restriktive tiltak mot personer som anses ansvarlige for underslag av offentlige midler, samt personer som anses å ha deltatt i menneskerettighetsbrudd i Ukraina (Nr. 1012) ... 1695

Aug. 28. Endr. i forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer (Nr. 1013) ... 1697

Aug. 31. Endr. i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (Nr. 1014) ... 1698

Aug. 31. Endr. i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 1015) ... 1705

Sept. 1. Endr. i forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond (Nr. 1016) ... 1707

Sept. 1. Endr. i forskrift til verdipapirhandelloven (Nr. 1017) ... 1707

Sept. 1. Endr. i forskrift til verdipapirfondloven (Nr. 1018) ... 1707

Sept. 1. Endr. i akvakulturdriftsforskriften og forskrift om reaksjoner, sanksjoner med mer ved overtredelse av akvakulturloven (Nr. 1019) ... 1708

Sept. 2. Endr. i forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer (Nr. 1020) ... 1709

Sept. 2. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1021) ... 1713

Sept. 3. Endr. i forskrift til verdipapirfondloven (Nr. 1022) ... 1713

Sept. 3. Endr. i listen over tredjeland med godkjent restkontrollprogram (Nr. 1025) ... 1714

Sept. 4. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1026) ... 1716

Sept. 4. Endr. i forskrift 8. juni 2001 nr. 570 om tomtefeste m.m. (Nr. 1030) ... 1717

Aug. 27. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet (Nr. 1037) ... 1720

Aug. 31. Endr. i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger (Nr. 1038) ... 1721

Sept. 4. Endr. i forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen (aspirantforskriften) (Nr. 1039) ... 1721

Sept. 4. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 (Nr. 1040) ... 1722

Sept. 4. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2015 (Nr. 1041) ... 1722

Sept. 9. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 1042) ... 1723

Sept. 9. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2015 (Nr. 1043) ... 1726

Diverse 2015 Aug. 24. Endr. i våpeninstruks for politiet (Nr. 991) ... 1673

Aug. 26. Kunngj. om stadfestelse av tekniske regler etter EØS-høringsloven (Nr. 993) ... 1674

Rettelser Nr. 7/2014 s. 1081 (i forskrift 13. juni 2014 nr. 724 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning) ... 1726

Nr. 17/2014 s. 2917 (i forskrift 17. desember 2014 nr. 1803 om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2015) ... 1727

Nr. 5/2015 s. 813 (i forskrift 2. juni 2015 nr. 588 om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver) ... 1727

Nr. 6/2015 s. 964 (i forskrift 12. juni 2015 nr. 645 om endring i forskrift 10. april 2014 nr. 548 om biocider (biocidforskriften)) ... 1727

Nr. 8/2015 s. 1351 og 1352 (i forskrift 25. juni 2015 nr. 805 om endring i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften)) ... 1727 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside

(5)

7. aug. Lov nr. 81 2015 1585 Norsk Lovtidend

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 14. oktober 2015 Nr. 10

7. aug. Lov nr. 81 2015

Lov om endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak)

Prop.72 L (2014–2015), Innst.332 L (2014–2015), Lovvedtak 101 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 11. og 15. juni 2015. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 7. august 2015 kl. 13.20.

Endringer i følgende lov:

Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven).

I

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 4–4 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Fylkesnemnda kan, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner, beslutte at opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, kan fylkesnemnda gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og urinprøver. På samme vilkår kan fylkesnemnda gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. De omsorgsendrende tiltak som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlige og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Hjelpetiltak etter tredje ledd kan opprettholdes inntil ett år fra vedtakstidspunktet. For pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud gjelder ingen tidsbegrensning.

§ 4–4 tredje ledd tredje til femte punktum blir nytt femte ledd.

§ 4–4 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.

§ 7–5 tredje ledd skal lyde:

Når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, eller saken gjelder pålegg om hjelpetiltak etter § 4–4 tredje og fjerde ledd, kan nemndsleder avgjøre saken alene dersom dette er ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling.

§ 7–14 annet ledd skal lyde:

Det kan treffes vedtak uten forhandlingsmøte:

a) når sakens parter samtykker og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det, eller b) når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, eller saken gjelder pålegg om

hjelpetiltak etter § 4–4 tredje og fjerde ledd, og nemndsleder finner dette ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling.

II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

(6)

7. aug. Lov nr. 82 2015

Lov om endringer i forsvarspersonelloven m.m.

Prop.111 LS (2014–2015), Innst.335 L (2014–2015), Lovvedtak 108 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 15. juni 2015. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 7. august 2015 kl. 13.20.

Endringer i følgende lover:

1 Lov 3. mai 1957 om pensjonering av fastlønt befal som etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt 2 Lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell (forsvarspersonelloven).

I

I lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

§ 2. Virkeområde

Loven gjelder for militært tilsatte i Forsvarsdepartementet med underliggende etater, når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av denne lov.

§ 3 skal lyde:

§ 3. Definisjoner

Med militært tilsatte menes offiserer, befal, grenaderer og konstabler som er tilsatt i Forsvaret.

Med forsvarspersonell menes vernepliktige, militært tilsatte og sivilt tilsatt personell i Forsvarsdepartementet og underliggende etater.

Med internasjonale operasjoner menes enhver operasjon i utlandet som krever bruk av militære styrker, og som er godkjent av norske myndigheter.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Tilsettingsvilkår for militært tilsatte

Offiserer, befal, grenaderer og konstabler tilsettes på de vilkår som er fastsatt i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov.

Militært tilsatte er unntatt fra forbudet om forskjellsbehandling på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13–1 første ledd.

Militært tilsatte plikter å overholde de regler om tilsetting, utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende ordningen for militært tilsatte. Ordningen for militært tilsatte fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.

Departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor de overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte.

Departementet gir regler om hvem som er tilsettingsmyndighet, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Reglene kan fravike tjenestemannsloven.

§ 5 skal lyde:

§ 5. Tilsettingsforholdets lengde

Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes midlertidig, eller de kan tilsettes fast til de fyller 35 år eller fast til de fyller 60 år. De som er tilsatt midlertidig, skal fratre stillingen sin uten oppsigelse. De som er fast tilsatt, skal fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 eller 60 år.

Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil 3 år for dem som er tilsatt til de fyller 35 år.

Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan departementet forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om gangen for militært tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år.

Departementet gir nærmere regler om varigheten av og om adgangen til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet.

§ 6 oppheves.

§ 7 skal lyde:

§ 7. Disponering

Militært tilsatte plikter å la seg disponere til stilling i Norge og i utlandet i samsvar med Forsvarets behov.

Disponering fra stilling kan skje når dette åpenbart er påkrevd av helsemessige, sikkerhetsmessige eller særskilte grunner. Disponering fra stilling av slike særskilte grunner kan ikke skje i de tilfeller der grunnlaget for disponeringen faller inn under tjenestemannsloven §§ 15 og 16 eller lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet § 1.

For tjenestegjøring i internasjonale operasjoner gjelder bestemmelsene i kapittel III.

Militært tilsatte plikter å rette seg etter de krav til endringer i tjenesten og forflytninger som måtte bli nødvendig på grunn av organisasjonsendringer i Forsvaret.

(7)

§ 8 skal lyde:

§ 8. Oppsigelse mv.

Militært tilsatte med plikttjeneste i Forsvaret har ikke rett til selv å si opp sin stilling.

Midlertidig militært tilsatte og de som er fast tilsatt til de fyller 35 eller 38 år, kan ikke kreve fortrinnsrett og rett til ventelønn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.

§ 9 oppheves.

§ 10 første ledd skal lyde:

Militært tilsatte og vernepliktige skal i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra første punktum. Forbudet gjelder ikke ved fravær under permisjon eller fritid, med mindre annet er bestemt av departementet.

§ 10 andre ledd skal lyde:

Militært tilsatte og vernepliktige skal heller ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Som påvirket av alkohol regnes en person som har alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft.

Militært tilsatte kan disponeres til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.

§ 12 b første ledd skal lyde:

Staten skal uavhengig av skyld erstatte tap påført sivilt personell, militært tilsatte eller vernepliktige på grunn av skade eller sykdom oppstått som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, herunder psykiske belastningsskader.

§ 19 skal lyde:

§ 19. Overgangsbestemmelser

Sivilt personell som nevnt i § 11 andre ledd kan bare disponeres til internasjonale operasjoner dersom vedkommende er tilsatt etter at kapittel III trådte i kraft, og etter at bestemte kategorier er fastsatt av Forsvarsdepartementet, med mindre vedkommende skriftlig har akseptert å bli underlagt disponering som nevnt i § 11.

Tidligere yrkesbefal som er tilsatt før 1. januar 2005, kan bare sies opp etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 10 nr. 2 bokstav a.

§ 12 a omfatter rett til oppfølging for personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner etter at bestemmelsen trådte i kraft. § 12 b omfatter skader og sykdom som er påført etter at bestemmelsen trådte i kraft.

II

I lov 3. mai 1957 om pensjonering av fastlønt befal som etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om pensjonering av militært tilsatte som etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt

§ 1 skal lyde:

§ 1. Militært tilsatte som etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt av Stortinget, skal ha adgang til å opprettholde innskottsbetalende medlemskap i Statens pensjonskasse inntil aldersgrensen for den stilling vedkommende innehadde ved avskjeden. Fra da av utbetales personens alderspensjon.

§ 3 skal lyde:

§ 3. For øvrig gjelder reglene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse for militært tilsatte som går inn under denne lov.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Loven trer i kraft straks og gis virkning for personer som allerede er innvilget avskjed i samsvar med Stortingets vedtak av 6. juli 1953.

III

1. Endringen i § 5 første ledd første punktum gjelder ikke for tidligere yrkesbefal som er fast tilsatt til de fyller 60 år. De beholder sitt tilsettingsforhold i Forsvaret til de har fylt 60 år.

2. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

(8)

4. sept. Lov nr. 85 2015 1588 Norsk Lovtidend

7. aug. Lov nr. 83 2015

Midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet

Prop.86 L (2014–2015), Innst.334 L (2014–2015), Lovvedtak 107 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 15. juni 2015. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 7. august 2015 kl. 13.20.

§ 1. Lovens formål

Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser ved å beskytte og utøve kontroll over geografisk informasjon.

§ 2. Forbud mot opptak, mangfoldiggjøring eller offentliggjøring av informasjon om militære anlegg og områder Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som uten samtykke fra Kongen, eller den Kongen bemyndiger, opptar, mangfoldiggjør eller offentliggjør kart, skisser, fotografier eller beskrivelser over militære anlegg eller områder, med mindre forholdet rammes av et straffebud med høyere strafferamme.

Kongen gir forskrift om vilkår for samtykke som nevnt i første ledd.

§ 3. Forbud mot opptak, mangfoldiggjøring eller offentliggjøring av dybdedata

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som uten samtykke av Kongen, eller den Kongen bemyndiger, og som ikke kan anses nødvendig for en sikker navigering i den alminnelige seilingsleden,

a) opptar, mangfoldiggjør eller offentliggjør kart eller kartskisser over rikets havner, fjorder eller innløp eller norsk territorialfarvann, eller

b) foretar målinger eller andre lodninger

Dersom forholdet rammes av et straffebud med høyere strafferamme enn 1 år, vil forholdet bedømmes etter den aktuelle bestemmelsen.

Kongen gir forskrift om vilkår for samtykke som nevnt i første ledd.

§ 4. Forholdet til tidligere forskrifter

Forskrifter gitt i medhold av lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter § 3 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

§ 5. Lovens ikraftsetting og varighet

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Loven gjelder i 2 år fra ikraftsettingstidspunktet.

7. aug. Lov nr. 84 2015

Lov om oppheving av lov om registrering av innsamlinger

Prop.104 L (2014–2015), Innst.317 L (2014–2015), Lovvedtak 87 (2014–2015). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 9. og 15. juni 2015. Fremja av Kulturdepartementet. Kunngjort 7. august 2015 kl. 13.20.

Følgjande lov opphevast:

Lov 29. juni 2007 nr. 87 om registrering av innsamlinger.

I

Lov 29. juni 2007 nr. 87 om registrering av innsamlinger blir oppheva.

II Lova trer i kraft straks.

4. sept. Lov nr. 85 2015

Lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996)

Prop.102 LS (2014–2015), Innst.329 L (2014–2015), Lovvedtak 100 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 11. og 15. juni 2015. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 4. september 2015 kl. 15.15.

1 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova).

2 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.

3 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven).

(9)

Kapittel 1. Allmenne bestemmelser

§ 1. Gjennomføring i norsk rett

Konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn gjelder som norsk lov.

§ 2. Sentralmyndighet mv.

Sentralmyndigheten skal motta og formidle henvendelser etter konvensjonen, samarbeide med sentralmyndighetene i de øvrige konvensjonsstatene for å oppfylle konvensjonens formål og utføre de oppgavene som konvensjonen ellers pålegger den.

Kongen utpeker det organet som skal være sentralmyndighet etter konvensjonen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om sentralmyndighetens virksomhet og om adgangen til å ta rimelig betaling for den bistanden og de tjenestene som leveres etter konvensjonen.

§ 3. Overføring av personopplysninger og taushetsplikt

I tilfeller der konvensjonen pålegger norske myndigheter å gi opplysninger, eller der konvensjonen legger til rette for at opplysninger kan gis etter anmodning, kan slike opplysninger gis etter personopplysningsloven § 29, jf. § 30 første ledd bokstav b og g.

I tilfeller der norske myndigheter etter konvensjonen har plikt til å gi opplysninger, kan dette skje uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Tilsvarende gjelder der konvensjonen legger til rette for at opplysninger kan gis etter anmodning.

§ 4. Behandling av anmodninger om utveksling av opplysninger og gjennomføring av tiltak

Anmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat om utlevering av opplysninger eller gjennomføring av tiltak, jf. konvensjonen artiklene 32 og 34, skal sendes til sentralmyndigheten. Anmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat om bistand til gjennomføring av beskyttelsestiltak, jf. konvensjonen artikkel 35 nr. 1, og anmodninger fra en forelder om samvær, jf. konvensjonen artikkel 35 nr. 2, skal sendes til sentralmyndigheten eller en annen kompetent norsk myndighet.

Kommunene skal bistå sentralmyndigheten med å samle inn opplysninger i forbindelse med anmodninger etter konvensjonen artiklene 32, 34 og 35.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av forpliktelsene etter konvensjonen artiklene 32, 34 og 35.

Kapittel 2. Jurisdiksjon

§ 5. Overføring av jurisdiksjon

Anmodninger fra kompetente myndigheter i øvrige konvensjonsstater om overføring av jurisdiksjon, jf.

konvensjonen artiklene 8 og 9, skal rettes til sentralmyndigheten i Norge. Sentralmyndigheten skal videreformidle anmodningene til kompetent norsk myndighet.

Den myndigheten i Norge som er, eller vil være, kompetent til å behandle en sak etter norsk rett, kan rette en anmodning til en annen konvensjonsstat om overføring av jurisdiksjon i saken, jf. konvensjonen artiklene 8 og 9.

Overføring av jurisdiksjon kan skje på alle stadier av saken og følger de prosessreglene som gjelder for sakstypen.

Overføring gjøres ved kjennelse som kan ankes etter reglene i tvisteloven. Når fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker overfører saken, kan tingretten overprøve vedtaket etter barnevernloven. Når et forvaltningsorgan overfører saken, skal beslutningen anses for å være et enkeltvedtak som kan påklages.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av reglene i denne paragrafen, herunder om hvilke organer som kan treffe beslutninger om overføring.

§ 6. Henvendelser om plassering av et barn i Norge

Dersom en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat anmoder om å plassere et barn i Norge etter konvensjonen artikkel 33, skal anmodningen sendes til sentralmyndigheten.

§ 7. Jurisdiksjon til å treffe midlertidige avgjørelser

Når norske myndigheter har jurisdiksjon til å treffe beslutninger etter konvensjonen artikkel 11 (hastesaker) eller artikkel 12 (midlertidige avgjørelser), skal beslutningene treffes av den myndigheten som etter intern rett har kompetanse til å treffe beslutninger i tilsvarende saker. Det skal fremgå av beslutningen når beskyttelsestiltaket opphører.

Myndigheten skal så langt det passer anvende de prosessreglene som etter intern rett gjelder for tilsvarende saker.

§ 8. Jurisdiksjon til å utstede attester

Fylkesmannen kan utstede attest etter konvensjonen artikkel 40 til den eller dem som har foreldremyndighet for barnet, og til den eller dem som er verge for barnet, så lenge barnet har vanlig bosted i Norge. Attesten skal redegjøre for rekkevidden av foreldremyndigheten eller vergemålet, herunder i hvilken utstrekning personen kan representere barnet.

(10)

Kapittel 3. Anerkjennelse og fullbyrdelse

§ 9. Anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser

En begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse i Norge av avgjørelser etter konvensjonen artiklene 24 og 26 rettes til tingretten for Oslo.

Retten avgjør ved beslutning om avgjørelsen skal anerkjennes eller fullbyrdes. Tvisteloven gjelder så langt den passer.

§ 10. Krav til begjæringen

En begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse av en avgjørelse truffet i en annen konvensjonsstat skal være skriftlig. Den avgjørelsen som ønskes anerkjent eller fullbyrdet, skal vedlegges begjæringen i original eller i bekreftet kopi. Om avgjørelsen er truffet overfor en part som har uteblitt, skal det også vedlegges et dokument som viser at stevningen eller tilsvarende dokument er meddelt parten.

Gjelder saken fullbyrdelse, skal det i begjæringen også vedlegges dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i den staten der avgjørelsen er truffet.

Dersom dokumentene er skrevet på et annet språk enn norsk, skal en norsk oversettelse av dokumentene vedlegges dersom retten krever det.

§ 11. Fullbyrdelse i Norge

Dersom retten kommer til at en avgjørelse truffet i en annen konvensjonsstat kan fullbyrdes i Norge, skal den fullbyrdes etter de reglene som gjelder for tilsvarende avgjørelser i Norge.

Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser

§ 12. Forholdet til Svalbard og Jan Mayen Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

§ 13. Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

§ 14. Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer:

§ 39 skal lyde:

§ 39. Melding om foreldreansvar mv.

Avtale eller norsk avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita, er ikkje gyldig. Dersom farskap eller medmorskap er fastsett, og foreldra er folkeregistrerte på same adresse her i landet eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman her, skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

Ei avtale etter første stykket må vere inngått i samsvar med norsk rett mellom foreldra og gjelde felles barn.

§ 40 skal lyde:

§ 40. Flytting for barnet ut av landet og opphald utanfor landet

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet.

Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte ut av landet eller ta opphald utanfor landet utover stuttare utanlandsferder, jf. § 41. Det same gjeld der eit avtalt opphald blir forlenga eller endra, til dømes der barnet blir etterlate.

Barn som er fylt 12 år, må samtykkje til ei avgjerd etter første og andre stykket dersom barnet flyttar eller tek opphald utan ein forelder med foreldreansvar.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet, eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

§ 41 skal lyde:

§ 41. Utanlandsferd for barnet

Den som har sams foreldreansvar, kan ta med eller sende barnet på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd for barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu fast saman med, eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande. Eit førebels utreiseforbod kan ikkje påklagast.

(11)

Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise ut av landet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykkje til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.

Barn som er fylt 12 år, må samtykkje i ei avgjerd om å dra på utanlandsferd utan ein forelder med foreldreansvar.

§ 42 første ledd tredje punktum oppheves.

Ny § 42 a skal lyde:

§ 42 a. Varsel ved flytting

Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.

Overskriften til kapittel 7 skal lyde:

Kapittel 7. Sakshandsaminga i saker om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær

Avgjerder om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvar, kven barnet skal bu fast saman med, eller samvær, kan kvar av dei reise sak for retten. Sak om flytting med barnet ut av landet kan reisast av forelder med foreldreansvar eller av forelder som samstundes reiser sak om foreldreansvar. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med, og samvær. Sak om førebels avgjerd om flytting med barnet ut av landet kan reisast av forelder med foreldreansvar og av forelder som samstundes reiser sak om foreldreansvar. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.

§ 81 skal lyde:

§ 81. Når farskap eller medmorskap kan fastsetjast i Noreg

Farskap og medmorskap kan fastsetjast i Noreg etter § 4, § 7 og kapitla 3 og 4 a) dersom mora hadde vanleg bustad i Noreg då barnet vart født,

b) dersom barnet seinare har fått vanleg bustad i Noreg, eller

c) dersom den oppgjevne faren eller medmora har vanleg bustad i Noreg.

Endringssak etter § 6 kan reisast for norske domstolar, om nokon av dei som kan reise søksmål, har vanleg bustad i Noreg, eller farskapen er fastsett etter norske reglar.

§ 81 a skal lyde:

§ 81 a. Når sak om morskap kan handsamast i Noreg

Ei sak om morskap kan handsamast etter kapittel 4A og § 5 tredje stykket a) dersom barnet har vanleg bustad i Noreg,

b) dersom mora hadde vanleg bustad i Noreg då barnet vart født, eller c) dersom mora seinare har fått vanleg bustad i Noreg.

§ 82 skal lyde:

§ 82. Når sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med, eller samvær kan handsamast i Noreg

Sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med eller samvær kan reisast for norsk domstol dersom barnet har vanleg bustad i Noreg. Det same gjeld i sak som fylkesmannen skal handsame etter § 55.

Sak om førebels avgjerd kan handsamast av norsk domstol i alle tilfelle der barnet har opphald i Noreg.

Første og andre stykket gjeld ikkje dersom anna følgjer av overeinskomst med annan stat.

§ 83 skal lyde:

§ 83. Når sak om fostringstilskot kan handsamast i Noreg

Spørsmålet om fostringstilskot kan handsamast av tilskotsfuten eller norsk domstol

(12)

a) når det vert reist i sak om farskap, medmorskap, foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet eller samvær for avgjerdsført norsk organ

b) dersom ein av partane eller barnet har vanleg bustad i Noreg.

§ 84 skal lyde:

Saker som høyrer under norsk avgjerdsmakt etter §§ 81 til 83, skal avgjerast etter norsk rett, med mindre anna følgjer av overeinskomst med annan stat.

§ 84 a. Lovvalet for foreldreansvar etter lova mv.

Reglane i §§ 34 og 35 gjeld for barn som har vanleg bustad i Noreg. Det same gjeld § 39 om avtalar.

Foreldreansvar eller tilsvarande myndigheitsforhold etter lova i ein stat der barnet tidlegare hadde vanleg bustad, skal leggjast til grunn i Noreg når dette følgjer av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn artikkel 16 nr. 3. Dette gjeld likevel ikkje dersom det ligg føre ei utanlandsk avgjerd som skal godkjennast etter § 84 b.

Når eit barn får vanleg bustad i Noreg, og tidlegare hadde vanleg bustad i ein annan stat, kan ein forelder som ikkje har foreldreansvar etter andre stykket, berre tildelast foreldreansvar for barnet i kraft av barnelova dersom forelderen har vanleg bustad i Noreg.

Ny § 84 b skal lyde:

§ 84 b. Godkjenning av utanlandsk avgjerd om foreldreansvar mv.

Avgjerd om foreldreansvar eller tilsvarande myndigheitsforhold, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med eller samvær skal berre leggjast til grunn i Noreg direkte i kraft av lova når dette følgjer av overeinskomst med annan stat.

2. I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 1–2 skal lyde:

§ 1–2. Lovens stedlige virkeområde

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder når barn har vanlig bosted og oppholder seg i riket. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som er flyktninger eller er internt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette.

For barn som har vanlig bosted i riket, men som oppholder seg i en annen stat, gjelder §§ 4–12 og 4–24. For barn som oppholder seg i riket, men som har vanlig bosted i en annen stat, gjelder §§ 4–4, 4–6, 4–7, 4–9, 4–10, 4–11, 4–

25, 4–26 og 4–29.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

Ny § 4–4 a skal lyde:

§ 4–4 a. Frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon over landegrensene

Barneverntjenesten kan beslutte at et barn skal plasseres i et konkret fosterhjem eller i en institusjon i en stat som har sluttet seg til konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn, dersom:

a) Vilkårene for plassering som hjelpetiltak etter § 4–4 er oppfylt.

b) Plasseringen er forsvarlig og til barnets beste. Det skal legges særlig vekt på barnets tilknytning til staten som barnet ønskes plassert i.

c) Barnets rettigheter er ivaretatt i samsvar med § 4–1 og § 6–3. Barnets mening skal tillegges stor vekt og skal fremkomme av sakens dokumenter.

d) Forelder med foreldreansvar og barn over 12 år har samtykket til plasseringen.

e) Staten som barnet ønskes plassert i, har en forsvarlig tilsynsordning.

f) Gjennomføringen av tilsyn, oppfølging av barnet og utgiftsfordeling i forbindelse med plasseringen er avtalt med myndighetene i den staten som barnet ønskes plassert i.

g) Vilkår for plassering etter artikkel 33 i konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn er oppfylt.

Barneverntjenesten kan samtykke i plassering av et barn i et konkret fosterhjem eller en institusjon i Norge etter et utenlandsk vedtak truffet av en stat som har tiltrådt konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Samtykke kan bare gis dersom vilkårene i første ledd er oppfylt. Barneverntjenesten skal søke Utlendingsdirektoratet om oppholdstillatelse for barnet når dette er nødvendig. Barneverntjenesten kan ikke samtykke i plasseringen før barnet har fått oppholdstillatelse.

3. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 25 a annet ledd oppheves.

(13)

§ 30 d nytt femte ledd skal lyde:

For spørsmål som bringes inn i saken etter første ledd bokstav a og c, gjelder § 30 b om norske domstolers kompetanse og § 30 c om verneting tilsvarende. For spørsmål som bringes inn i saken etter første ledd bokstav b, gjelder § 30 c om verneting tilsvarende. For spørsmål som bringes inn i saken etter første ledd bokstav b, gjelder barnelova § 82 om norske domstolers kompetanse tilsvarende, med mindre noe annet følger av overenskomst med annen stat. Med mindre noe annet følger av overenskomst med annen stat, har norske domstoler også kompetanse til å behandle spørsmål etter første ledd bokstav b dersom:

a. en av barnets foreldre har vanlig bosted her i landet, b. en av dem har foreldreansvar for barnet og

c. det er til barnets beste at spørsmål etter barnelova behandles.

4. sept. Lov nr. 86 2015

Lov om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret)

Prop.79 L (2014–2015), Innst.326 L (2014–2015), Lovvedtak 93 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 15. juni 2015. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 4. september 2015 kl. 15.15.

Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).

I

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:

§ 20 nytt femte ledd skal lyde:

Militært personell som bistår politiet etter § 27 a, kan tildeles begrenset politimyndighet. Det samme gjelder når Kystvakten bistår politiet i medhold av kystvaktloven § 17 første ledd. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om politimyndigheten.

§ 20 nåværende femte, sjette og syvende ledd blir sjette, syvende og nytt åttende ledd.

§ 20 nytt åttende ledd skal lyde:

Personer som tildeles begrenset politimyndighet etter tredje ledd, skal fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Personer som tildeles begrenset politimyndighet etter fjerde og femte ledd, skal undergis vandelsvurdering, jf. politiregisterloven § 45. Dersom situasjonen som begrunner tildelingen ikke tillater vandelsvurdering, kan godkjent sikkerhetsklarering tre i stedet. Dersom situasjonen krever det, kan kravet om sikkerhetsklarering fravikes.

§ 27 a. Bistand fra Forsvaret

Etter anmodning kan Forsvaret bistå politiet ved

1. forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur,

2. ettersøking og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare, og

3. ulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden.

Ved bistand som nevnt i første ledd kan Forsvaret utøve makt innenfor de rammer som følger av § 6. Det samme gjelder når Kystvakten yter bistand etter kystvaktloven § 17 første ledd, og når Forsvaret utøver grenseoppsyn på landegrensen mellom Norge og Russland.

Utenfor tilfeller som nevnt i første ledd kan Forsvaret etter anmodning bistå politiet med materiell, spesialkyndig operatørpersonell og annet.

Kongen gir nærmere bestemmelser om Forsvarets bistand til politiet.

II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

4. sept. Lov nr. 87 2015

Lov om endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner)

Prop.112 L (2014–2015), Innst.347 L (2014–2015), Lovvedtak 91 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 15. juni 2015. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 4. september 2015 kl. 15.15.

(14)

Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

§ 97 nytt tredje ledd skal lyde:

I saker der siktede skal varsles om tilrettelagt avhør etter § 239 b, skal han ha forsvarer straks.

§ 102 første ledd første punktum skal lyde:

Forsvarer for den enkelte sak eller det enkelte rettsmøte oppnevnes av retten. Forsvarer etter § 97 tredje ledd og § 98 første ledd kan også oppnevnes av påtalemyndigheten.

§ 107 b tredje ledd første punktum skal lyde:

Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning eller det skal tas tilrettelagt avhør etter

§ 239, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede eller etterlatte.

§ 132 nr 1 skal lyde:

1. vitne som er under 15 år, eller som på grunn av forstandssvakhet eller av andre årsaker ikke kan ha noen klar forståelse av forsikringens betydning,

§ 234 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Ved tilrettelagt avhør etter § 239 gjelder også §§ 131 og 132.

§ 234 andre ledd oppheves.

§ 237 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Adgang til å begjære rettslig avhør gjelder ikke ved tilrettelagt avhør etter § 239 med mindre tilrettelagt avhør ikke lar seg gjennomføre uten rettens medvirkning.

§ 239 skal lyde:

§ 239. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312–314.

Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det.

Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved forsøk.

§ 239 a. Tilrettelagt avhør tas av en politietterforsker under ledelse av en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse.

Avhørsleder fastsetter tidspunkt for avhøret. Avhørsleder skal ha et særlig ansvar for å fremkalle en klar og sannferdig forklaring og våke over at saken blir fullstendig opplyst.

Vitner som avhøres ved tilrettelagt avhør etter § 239 har tilsvarende forklaringsplikt for politiet som de har for retten, med mindre annet følger av loven her. Vitner under 15 år som avhøres etter § 239 første ledd kan ikke fritas for vitneplikt eller forklaringsplikt etter reglene i §§ 122 og 123. Det samme gjelder vitner med høy grad av psykisk utviklingshemning som avhøres etter § 239 tredje ledd.

Tilrettelagte avhør skal tas opp på video. Dersom det av hensyn til vitnet ikke lar seg gjøre å ta videoopptak av avhøret, skal det tas lydopptak.

Ved avhør i forbindelse med en gjenåpningssak etter straffeprosessloven kapittel 27 ledes avhøret av en jurist utpekt av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

Kongen kan gi nærmere regler om tilrettelagte avhør, herunder om kompetansekrav til avhørsleder og avhører.

Ny § 239 b skal lyde:

§ 239 b. Første tilrettelagte avhør av et vitne skal som hovedregel tas uten at mistenkte blir varslet. Er mistenkte allerede siktet i saken og det anses ubetenkelig av hensyn til vitnet og etterforskingen, skal han likevel varsles om avhøret. Har politiet skjellig grunn til å mistenke en navngitt person og det anses ubetenkelig av hensyn til vitnet og etterforskingen at vedkommende varsles, skal politiet ta ut siktelse og varsle om avhøret.

(15)

I tilfeller der mistenkte ikke skal varsles om avhøret, skal mistenkte heller ikke varsles eller underrettes om oppnevning av midlertidig verge eller på annen måte bli varslet om avhøret. Det samme gjelder andre som har en slik tilknytning til mistenkte at vedkommende er inhabil som verge.

Når tilrettelagt avhør er gjennomført uten varsel, skal påtalemyndigheten så snart som mulig avgjøre om det er grunnlag for å ta ut siktelse.

Tas det ut siktelse, skal siktede og forsvarer straks få adgang til å gjøre seg kjent med de dokumenter i saken som det er adgang til etter § 242, herunder videoopptak av tilrettelagte avhør. Påtalemyndigheten skal ved forkynning informere siktede om at siktede har adgang til å begjære supplerende avhør av vitnet og at videoopptak av tilrettelagte avhør vil kunne tre i stedet for vitnets personlige forklaring under hovedforhandlingen. Avhørsleder skal gi siktede en frist til å begjære supplerende avhør og siktede skal gis anledning til å rådføre seg med sin forsvarer før fristen går ut.

Blir siktede varslet om at det skal tas tilrettelagt avhør, skal han gis anledning til å rådføre seg med sin forsvarer før avhøret.

Ny § 239 c skal lyde:

§ 239 c. Avhørsleder kan beslutte at det skal tas supplerende avhør for å få saken tilstrekkelig opplyst. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på forklaringens betydning for sakens opplysning og belastningen for vitnet ved å bli avhørt igjen. Avhørsleder kan også beslutte at det skal tas supplerende avhør dersom vitnet ber om det.

Siktede kan ved begjæring til avhørsleder be om at det blir tatt supplerende avhør av vitnet. Begjæringen skal angi hvilke spørsmål som ønskes stilt til vitnet.

Har siktedes begjæring kommet inn innen fristen fastsatt etter § 239 b, skal det tas supplerende avhør av vitnet, med mindre avhørsleder kommer til at det etter en samlet vurdering, der det legges særlig vekt på siktedes rett til kontradiksjon, vil være en uforholdsmessig belastning for vitnet.

I særlige tilfeller kan begjæring inngitt etter fristen innvilges.

Blir begjæringen helt eller delvis avslått, kan avgjørelsen bringes inn for retten.

Ny § 239 d skal lyde:

§ 239 d. Tilrettelagte avhør skal følges av a. vitnets bistandsadvokat og

b. siktedes forsvarer, dersom siktede er varslet om avhøret, så fremt det kan skje uten at det er til skade eller fare for vitnet eller etterforskingen.

Tilrettelagte avhør kan følges av a. representant fra barnehuset,

b. representant fra barnevernstjenesten i saker der det straffbare forholdet gir grunn til bekymring for barnets omsorgssituasjon,

c. vitnets verge,

d. ytterligere representanter for påtalemyndigheten eller politiet og e. andre avhørsleder mener det er hensiktsmessig at følger avhøret.

Representanter som nevnt i andre ledd bokstav b, c og e skal likevel ikke følge avhøret dersom avhørsleder kommer til at hensynet til vitnet eller etterforskingen taler mot det.

Forsvarer, vitnets bistandsadvokat, politietterforsker og påtalejurist kan, før eller under avhøret, fremme forslag om spørsmål til vitnet. Det samme gjelder bistandsadvokater til andre vitner i saken dersom avhørsleder mener det er hensiktsmessig. Avhørsleder avgjør om spørsmålene skal stilles. Forsvarers spørsmål skal tillates stilt, med mindre hensynet til vitnet klart taler mot det. Avhørsleder avgjør også andre spørsmål om gjennomføringen av avhøret.

Avhørsleder kan pålegge de tilstedeværende taushetsplikt om opplysninger som fremkommer i avhøret.

Ny § 239 e skal lyde:

§ 239 e. Tilrettelagt avhør skal gjennomføres snarest mulig og innen en uke når det skal tas avhør etter § 239 første ledd, andre ledd andre punktum eller tredje ledd og

a. fornærmede skal avhøres om en handling som skjedde for mindre enn to uker siden,

b. fornærmede som skal avhøres har gitt en umiddelbar og fullstendig beretning om forholdet eller c. det er grunn til å tro at forklaringen er nødvendig for å beskytte fornærmede eller vitnet.

Tilrettelagt avhør skal gjennomføres innen to uker når det skal tas avhør etter § 239 første ledd, andre ledd andre punktum eller tredje ledd og

a. vitnet er under seks år eller b. vitnet er fornærmet i saken.

Ellers skal tilrettelagte avhør gjennomføres innen tre uker.

Har politiet før fristen gikk ut foretatt tidkrevende etterforskingsskritt eller forberedelser som var nødvendige av hensyn til vitnet eller avhørets kvalitet, forlenges fristen etter første, andre og tredje ledd med en uke. Det samme gjelder dersom avhørsleder og barnehuset er enige om at det klart er til vitnets beste at avhøret utsettes.

Fristene regnes fra tidspunktet for anmeldelse eller når politiet av andre grunner har rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Når politiet først på et senere stadium i etterforskingen blir klar over at det aktuelle vitnet bør avhøres, regnes fristen fra det tidspunktet politiet hadde rimelig grunn til å anta at vitnet burde avhøres.

(16)

Ved supplerende avhør skal avhøret gjennomføres så raskt som mulig og ikke senere enn en uke etter forrige avhør, med mindre det er nødvendig av hensyn til etterforskingen eller siktede og det ikke vil være en uforholdsmessig belastning for vitnet. Er avhørsleder og barnehuset enige om at det klart er til vitnets beste at det supplerende avhøret utsettes og dette ikke svekker siktedes rett til kontradiksjon, kan fristen også forlenges.

Ny 239 f skal lyde:

§ 239 f. I alle saker der det skal tas tilrettelagt avhør etter § 239 første og tredje ledd, skal avhørene tas på barnehus.

Bestemmelsen kan bare fravikes dersom avhørsleder og barnehuset er enige om at det klart er til vitnets beste at avhøret tas et annet sted.

Dersom politiet tar tilrettelagte avhør i andre saker, bør avhørene tas ved barnehus. Ved vurderingen skal det legges vekt på hensynet til vitnet og sakens opplysning.

Kongen kan gi nærmere regler om bruk av barnehus ved tilrettelagte avhør.

§ 298 skal lyde:

§ 298. I sak der det er tatt tilrettelagt avhør etter § 239 første ledd og vitnet ved hovedforhandlingen er under 16 år, skal videoopptak av avhøret tre i stedet for personlig forklaring. Det samme gjelder om vitnet har fylt 16 år, med mindre det av hensyn til siktedes rett til kontradiksjon er nødvendig at vitnet avgir personlig forklaring under hovedforhandlingen.

I sak der det er tatt tilrettelagt avhør etter § 239 andre ledd, tredje ledd eller fjerde ledd, skal videoopptak som hovedregel tre i stedet for personlig forklaring under hovedforhandlingen, med mindre retten etter en samlet vurdering av hensynet til siktedes rett til kontradiksjon, hensynet til vitnet og hensynet til sakens opplysning finner at vitnet bør avgi personlig forklaring under hovedforhandlingen.

Kommer retten til at vitnet må forklare seg personlig under hovedforhandling, kan retten beslutte at forklaringen skal gis som et supplement til avspilling av videoopptak av avhør.

Er det tatt lydopptak av avhøret etter § 239 a tredje ledd, gjelder reglene i første til tredje ledd tilsvarende.

Retten skal så tidlig som mulig under saksforberedelsen ta stilling til om vitnet skal avgi personlig forklaring under hovedforhandlingen.

II 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

2. Loven gjelder alle avhør som tas etter ikrafttredelsen.

4. sept. Lov nr. 88 2015

Lov om endringer i politiloven (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen)

Prop.61 LS (2014–2015), Innst.307 L (2014–2015), Lovvedtak 89 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 15. juni 2015. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 4. september 2015 kl. 15.15.

Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).

I I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 16 lyde:

Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Inndelingen fastsettes av Kongen.

Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være for den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.

Politidistriktene inndeles i lensmanns- og politistasjonsdistrikter. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd.

Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte én eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen.

Kongen kan bestemme

1. at det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer, 2. at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter,

3. at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan,

4. at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet.

For øvrig gir departementet organisatoriske bestemmelser. Departementet kan herunder fastsette samarbeidsordninger mellom distrikter, gi bestemmelser om bruk av politistyrker ut over distriktsgrenser og om ordninger som nevnt i tredje ledd nr. 3 når dette skjer for en bestemt anledning eller for et avgrenset tidsrom.

(17)

II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

4. sept. Lov nr. 89 2015

Lov om endringer i plan- og bygningsloven (sentral godkjenning av foretak)

Prop.131 L (2014–2015), Innst.359 L (2014–2015), Lovvedtak 109 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 15. juni 2015. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 4. september 2015 kl. 15.15.

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

Overskriften i kapittel 22 skal lyde:

Kapittel 22. Sentral godkjenning av foretak

§ 22–1 første ledd skal lyde:

Sentral godkjenning for ansvarsrett gis til foretak som er kvalifisert til å påta seg oppgaven som ansvarlig søker etter § 23–4, ansvarlig prosjekterende etter § 23–5, ansvarlig utførende etter § 23–6 eller ansvarlig kontrollerende etter

§ 23–7, og som oppfyller krav gitt i forskrift etter § 22–3. Godkjenning gis i forskjellige tiltaksklasser.

§ 22–3 skal lyde:

§ 22–3. Forskrifter om sentral godkjenning

Departementet kan gi forskrift om krav for å få sentral godkjenning, herunder krav om betalt skatt og merverdiavgift, oppfyllelse av krav i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven, revisjon av kvalitetssikringssystemer og andre forhold som er egnet til å vise foretakenes evne og vilje til lovlydig virksomhet. Departementet kan gi forskrift om at den sentrale godkjenningen også kan inneholde opplysninger om foretakenes forsikringer, godkjenninger foretakene har etter andre ordninger mv.

Departementet kan gi forskrift om sentral godkjenning av foretak som ikke skal være ansvarlig etter § 20–3 for alle arbeider som har direkte tilknytning til prosjektering, utførelse og ferdigstillelse av bygge- og anleggstiltak. Slik godkjenning forutsetter at foretaket dokumenterer relevant fagutdanning. Det kan stilles krav som nevnt i første ledd.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen av søknader om sentral godkjenning, tilbaketrekking, ordningens omfang og organisering, tidsfrister for behandling av søknader om sentral godkjenning og konsekvenser av fristoverskridelse. Departementet kan gi forskrift om innholdet i registeret over sentralt godkjente foretak.

Departementet kan gi forskrift om gebyr for sentral godkjenning. Gebyret skal ikke overskride selvkost.

§ 22–5 skal lyde:

§ 22–5. Forskrifter om byggesaksbehandlingen for sentralt godkjente foretak

Departementet kan gi forskrifter om at tiltak etter § 20–2 som forestås av sentralt godkjente foretak kan behandles etter særskilte regler. Forskriftene kan blant annet angi at tiltakene helt eller delvis unntas fra krav om uavhengig kontroll etter kapittel 24.

II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

4. sept. Lov nr. 90 2015

Lov om endringer i vegtrafikkloven mv. (vilkårsparkering)

Prop.93 L (2014–2015), Innst.310 L (2014–2015), Lovvedtak 85 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 15. juni 2015. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 4. september 2015 kl. 15.15.

1 Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven).

2 Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

§ 8 skal lyde: