Aksjelovgivning for økt verdiskaping NOU

(1)

NOU

Aksjelovgivning for økt

verdiskaping

(2)

Omslagsfoto: xxxxxxxxxxx

Seriens redaksjon:

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

1. Arbeidstidsutvalget

Arbeids- og sosialdepartementet 2. Endringer i verdipapirhandelloven

– flagging og periodisk rapportering Finansdepartementet

3. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Finansdepartementet 4. Ny kommunelov

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5. Omgåelsesregel i skatteretten

Finansdepartementet

6. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016 Arbeids- og sosialdepartementet 7. Norge i omstilling – karriereveiledning

for individ og samfunn Kunnskapsdepartementet

8. En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014 Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet 9. Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning

Justis- og beredskapsdepartementet 10. Evaluering av garantireglene i

bustadoppføringslova

Justis- og beredskapsdepartementet 11. Regnskapslovens bestemmelser om

årsberetning mv.

Finansdepartementet

12. Ideell opprydding Kulturdepartementet

13. Samvittighetsfrihet i arbeidslivet Kunnskapsdepartementet 14. Mer å hente

Kunnskapsdepartementet

15. Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk

Finansdepartementet 16. Ny barnevernslov

Barne- og likestillingsdepartementet 17. På lik linje

Barne- og likestillingsdepartementet 18. Hjertespråket

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 19. Samhandling for sikkerhet

Forsvarsdepartementet

20. Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland Finansdepartementet

21. Stiftelsesloven

Nærings- og fiskeridepartementet 22. Aksjelovgivning for økt verdiskaping

Nærings- og fiskeridepartementet

(3)

NOU

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Oslo 2016

Norges offentlige utredninger 2016: 22

Aksjelovgivning for økt verdiskaping

Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. januar 2016.

Avgitt til Nærings- og fiskeridepartementet 21. oktober 2016.

(4)

07 Xpress AS

(5)

Utvalget for evaluering av aksjeloven og allmennaksjeloven ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. januar 2016. Utvalget fremlegger her sin utredning.

Utvalgets innstilling er enstemmig.

Oslo 21. oktober 2016

Tore Bråthen Leder

Cecilie Ask Elisabet Ekberg Finn Kinserdal Eirik Gaard Kristiansen Stine Winger Minde Sekretær

(6)

(7)

1 Sammendrag ... 9

1.1 Innledning ... 9

1.2 Evaluering av lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2013 ... 9

1.3 Elektroniske løsninger ... 10

1.4 Stiftelse av aksjeselskap ... 10

1.5 Kapitalreglene ... 10

1.6 Aksjeselskapers organisasjon ... 12

1.7 Selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer... 12

1.8 Aksjeselskaper med én eier og enestyre ... 13

1.9 Styrets handleplikt ... 13

1.10 Avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre mv. ... 13

1.11 Revisor og revisjon ... 14

1.12 Oppløsning og avvikling ... 14

1.13 Øvrige temaer ... 14

1.14 Økonomiske og administrative konsekvenser ... 14

1.15 Forslag til lovtekster med merknader ... 14

2 Mandat, sammensetning, arbeidsmåte og disposisjon ... 15

2.1 Bakgrunn ... 15

2.2 Utvalgets sammensetning ... 15

2.3 Mandat ... 16

2.4 Utvalgets arbeid ... 17

2.5 Kort om utredningens ulike kapitler ... 18

3 Overordnede vurderinger av forenkling og modernisering av aksjeloven ... 20

3.1 Overordnede synspunkter på mandatets utgangspunkt ... 20

3.2 Forholdet mellom aksjeloven og allmennaksjeloven ... 21

3.3 Forholdet til andre pågående lovarbeider mv. ... 22

3.4 Forholdet til andre lands rett og EU/EØS-rett ... 22

4 Evaluering av tidligere forenklinger i aksjeloven og allmennaksjeloven ... 24

4.1 Mandatet og utvalgets opplegg for evaluering av lovendringene ... 24

4.2 Oversikt over lovendringer og forslag til lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2013 ... 25

5 Elektroniske løsninger ... 28

5.2 Overordnede betraktninger om aksjeloven og digitalisering ... 28

5.3 Meldinger til Foretaksregisteret .. 29

5.3.1 Gjeldende rett ... 29

5.3.2 Utvalgets vurderinger ... 30

5.3.3 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper? ... 33

5.4 Dokumentasjon av general- forsamlingsbeslutninger, styrevedtak, avtaler mv. ... 33

5.5 Krav til signatur ... 37

5.5.1 Gjeldende rett: aksjeloven ... 37

5.5.2 Gjeldende rett: esignaturloven ... 37

5.5.3 Mulige endringer som følge av EØS-regler ... 38

5.5.5 Bør tilsvarende regler gjelder for allmennaksjeselskaper? ... 39

5.6 Oppbevaring av selskaps- dokumenter, regnskapsmateriale mv. ... 39

5.6.2 EU/EØS-rett ... 40

5.7 Kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærer ... 42

5.7.2 EU/EØS-rett og utenlandsk rett ... 43

5.7.4 Bør tilsvarende regler gjelder for allmennaksjeselskaper? ... 46

6 Stiftelse av aksjeselskap ... 48

6.2 Standardformular for stiftelses- dokumenter ... 48

6.3 Minstekrav til vedtekter ... 49

6.3.1 Generelt ... 49

6.3.2 Antall styremedlemmer ... 49

6.3.3 Flere daglige ledere ... 50

(8)

verdipapirregister ... 50

6.3.6 Foretaksnavn ... 50

6.3.7 Forretningskontor ... 50

6.3.8 Selskapets virksomhet ... 52

6.3.9 Aksjekapitalens størrelse ... 53

6.3.10 Aksjenes pålydende ... 53

6.4 Tidspunktet for innbetaling av aksjekapitalen ... 53

6.5 Tidspunkt for stiftelse av aksjeselskap ... 54

7 Kapitalreglene ... 58

7.2 Kravet til minste aksjekapital ... 58

7.2.1 Innledning ... 58

7.3 Plikt til å utarbeide åpnings- balanse ... 67

7.4 Stifternes og styrets plikt til å utarbeide redegjørelser ... 68

7.5 Fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapital- forhøyelse, fusjon og fisjon ... 73

7.6 Overkursfond ... 75

7.7 Fond for urealiserte gevinster og fond for vurderingsforskjeller ... 75

7.8 Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet ... 76

7.9 Utbytte ... 77

7.9.1 Generelt ... 77

7.9.2 Utbyttegrunnlaget ... 78

7.9.3 «Sperreperioden» ... 80

grunnlag av en mellombalanse .... 82

7.9.6 Andre egenkapitaldisposisjoner på grunnlag av mellombalanse ... 84

7.10 Kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjonær mv. ... 84

7.11 Erverv av egne aksjer ... 84

7.12 Frister ved kreditorvarsler ... 87

7.13 Brøkdelsaksjer ... 88

7.14 Innskudd i penger til selskapets konto ... 89

8 Aksjeselskapers organisasjon 91 8.1 Innledning ... 91

8.1.1 Mandatet ... 91

8.1.2 Organisasjonsstrukturen ... 91

8.2 Saksbehandlingsregler for generalforsamlingen ... 92

8.2.1 Saksbehandlingsreglenes funksjon ... 92

8.2.2 Forenklet generalforsamling i aksjeselskaper ... 93

8.2.3 Øvrige lovendringer som følge av regler om forenklet generalforsamling ... 98

8.2.4 Beslutning om avholdelse av ekstraordinær generalforsamling 98 8.2.5 Adgang til å avgi skriftlig forhåndsstemme ... 98

8.2.6 Elektronisk deltakelse i generalforsamlingen ... 101

8.2.7 Elektronisk generalforsamling ... 103

8.2.8 Elektronisk generalforsamlings- fullmakt ... 104

8.2.9 Generalforsamlingens behandling av årsberetning mv. ... 104

8.3 Styret ... 105

8.3.1 Antall styremedlemmer ... 105

8.3.2 Daglig leder som styreleder ... 105

8.3.3 Varamedlemmer til styret ... 105

8.3.4 Styremedlemmers tjenestetid ... 106

8.3.5 Saksbehandlingen i styret ... 108

8.4 Daglig leder ... 109

8.4.1 Plikt til å ha daglig leder ... 109

8.4.2 Adgang til å ha flere daglige ledere i aksjeselskaper ... 110

8.4.3 Styrets oppgaver dersom selskapet ikke har daglig leder .... 111

8.4.4 Underretningsplikten etter aksjeloven § 6-15 første ledd ... 111

(9)

medlemmer ... 112

9.2 Gjeldende rett ... 112

9.2.1 Generelt ... 112

9.2.2 Saker som må besluttes i generalforsamling ... 113

9.2.3 Saker som krever at både styret og generalforsamlingen må være med på vedtaket ... 113

9.3 EU/EØS-rett og utenlandsk rett ... 114

9.4 Utvalgets vurderinger ... 114

9.4.1 Overordnede synspunkter ... 114

9.4.2 Bør aksjeloven åpne for at generalforsamlingens beslutninger i stedet skal kunne treffes av styret? ... 115

9.4.3 Kan generalforsamlingen treffe vedtak uten styrets forutgående forslag? ... 116

9.5 Er økt vedtektsfrihet et alternativ? ... 120

10 Aksjeselskaper med én eier og enestyre ... 121

11 Styrets handleplikt ... 122

11.1 Mandatet ... 122

11.2.1 Generelt ... 122

11.2.2 Handleplikt ved uforsvarlig lav egenkapital ... 122

11.2.3 Handleplikt ved tap av halve aksjekapitalen ... 124

11.3.1 EU/EØS-rett ... 124

11.3.2 Svensk rett ... 125

11.3.3 Dansk rett ... 126

11.4.1 Generelt ... 126

11.4.2 Handleplikt ved tap av halve aksjekapitalen i aksjeselskap ... 127

11.4.3 Handlepliktens innhold ... 127

11.5 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper? ... 128

12 Avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre mv. ... 129

12.2.3 Unntak for visse avtaler mellom selskapet og aksjonærene mv. ... 131

12.2.4 Personer som omfattes av aksjelovene § 3-8 ... 132

12.2.5 Krav til saksbehandlingen ... 132

12.2.6 Særskilte transaksjoner ... 133

12.2.7 Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse («NUES») ... 133

12.3.2 Annet selskapsdirektiv ... 134

12.3.3 Dansk rett ... 135

12.3.4 Svensk rett ... 136

12.3.5 The European Model Company Act (EMCA) ... 136

12.3.6 G20/OECD Principles of Corporate Governance ... 137

12.3.7 Forslag med bakgrunn i EU- kommisjonens Grønnbok om Corporate Governance ... 138

12.4.2 Hensynet til å beskytte aksjonærinteresser ... 141

12.4.3 Hensynet til å beskytte kreditorinteresser ... 143

12.4.4 Hensynet til åpenhet og kontroll sett i lys av regnskapsrettens krav ... 143

12.4.5 Oppsummering av utvalgets vurderinger av hensynet til åpenhet og kontroll ... 148

12.4.6 Særlig om avtaler med styremedlemmer og daglig leder ... 148

12.5 Utvalgets konklusjoner ... 149

12.5.1 Aksjeloven ... 149

12.5.2 Allmennaksjeloven ... 150

13 Revisor og revisjon ... 153

13.1 Revisjonsplikt ... 153

13.1.2 Terskelverdiene for revisjonsplikt og revisjonsplikt for morselskap ... 153

13.1.3 Beslutning om revisjon ... 163

13.2 Avgivelse av revisjonsberetning ... 164

13.3 Revisjon av mellombalanser ... 164

13.3.2 EU/EØS-rett og utenlandsk rett .. 165

(10)

13.4 Særattestasjoner etter aksje-

lovene ... 167

13.4.3 Overordnede betraktninger om aksjelovenes regler om særattestasjoner ... 168

13.4.4 Særattestasjoner for selskaper som ikke har revisjon ... 170

13.4.5 Stiftelse med innskudd i penger ... 170

13.4.6 Stiftelse med tingsinnskudd og særskilte rettigheter ... 171

13.4.7 Kapitalforhøyelse med innskudd i penger ... 176

13.4.8 Kapitalforhøyelse med tingsinnskudd og særskilte rettigheter 177 13.4.9 Kapitalforhøyelse med gjeldskonvertering (motregning) ... 178

13.4.10 Kapitalforhøyelse gjennom fondsemisjon ... 179

13.4.11 Kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte ... 179

13.4.12 Kapitalnedsettelse til utdeling og andre formål ... 180

13.4.13 Fusjon uten kapitalforhøyelse ... 182

13.4.14 Fusjon med kapitalforhøyelse ... 183

13.4.15 Fisjon ... 185

13.5 Revisors møte med styret ... 185

14 Oppløsning og avvikling ... 188

14.3.2 Valg av avviklingsstyre ... 189

14.3.3 Krav til avviklingsbalanse ... 191

14.3.4 Endelig oppløsning og revidert oppgjør ... 191

14.3.5 Revisjonsplikt ... 191

14.3.6 Ytterligere forenklinger ... 192

tvangsoppløsning ... 193

14.4 Bør tilsvarende regler gjelde for allmennaksjeselskaper? ... 193

15 Øvrige temaer ... 194

15.2 Omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap ... 194

15.3 Omvendt mor-datterfusjon ... 197

15.4 Likedelingsfisjon etter aksjeloven § 14-11a ... 197

15.5 Regnskapslovutvalgets forslag til ny regnskapslov ... 198

16 Økonomiske og administrative konsekvenser ... 199

17 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene i aksjeloven 202 18 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene i allmennaksjeloven ... 211

19 Forslag til endringer i aksjeloven ... 214

20 Forslag til endringer i allmennaksjeloven ... 224

21 Merknader og forslag til endringer i øvrige lover ... 228

Vedlegg 1 Oversikt over meldepliktige opplysninger mv. ... 229

(11)

Kapittel 1

Sammendrag

1.1 Innledning

Formålet med utredningen og lovforslaget er å forenkle aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette gavner samfunnets samlede verdiskaping. Forslagene tar særlig sikte på de små og mellomstore aksjeselskapene.

Lovforslaget har bakgrunn i at regjeringen 22.

januar 2016 oppnevnte et utvalg for å vurdere aksjeloven og allmennaksjeloven, blant annet som en følge av at justiskomiteen ønsket å foreta en evaluering av en rekke lovendringer i aksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013. Videre har lovforslaget bakgrunn i regjeringens målsetning i Sundvol- den-plattformen om økt «Konkurransekraft for norske arbeidsplasser» og «En enklere hverdag for folk flest», samt Prop. 1 S (2015–2016) side 45 hvor det blant annet uttales at regjeringen ønsker å prioritere behovene til de minste bedriftene. Se mer om bakgrunnen for lovforslaget i punkt 2.1.

En forenklet aksjelovregulering kan bidra til etablering av ny næringsvirksomhet og samfunns- messig verdiskaping til fordel for eiere, arbeids- takere og kunder. Samtidig kan en forenklet og modernisert aksjelovgivning gjøre det enklere å drive virksomhet i form av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Utvalget har i sine vurderinger lagt vekt på at kostnader knyttet til rapportering og intern organisering i selskapene bør begrenses innen rammene av samfunnets behov for at aksjeselskaper har rammevilkår som gir grunnlag for tillit hos kunder, leverandører, investorer og offentlige myndigheter. Se mer om overordnede synspunkter på mandatets utgangspunkt i punkt 3.1. Mandatet er i sin helhet inntatt i punkt 2.3.

Utvalget finner det vanskelig å tallfeste de øko- nomiske og administrative konsekvensene av sine endringsforslag. For enkelte av forslagene har utvalget likevel forsøkt å tallfeste konsekvensene.

For disse forslagene antar utvalget at det for selskapene kan være en årlig kostnadsbesparelse på ca. 1,7 til 2,6 milliarder kroner. Det kan imidlertid

være grunn til å anta at de totale kostnadsbesparelsene er vesentlig høyere, og at forslagene derfor kan gi betydelige positive økonomiske konsekvenser for selskapene. Se mer om økonomiske og administrative konsekvenser i kapittel 16.

Selv om mange av endringsforslagene først og fremst har tatt utgangspunkt i de små og mellomstore aksjeselskapenes behov, foreslår utvalget at flere av endringene også gjennomføres i allmennaksjeloven. Dette behandles fortløpende i de enkelte kapitlene. Som det vil fremgå, er konse- kvensen av utvalgets forslag at det blir større for- skjeller mellom aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Se punkt 3.2 for en generell redegjø- relse om forholdet mellom aksjeloven og allmennaksjeloven.

1.2 Evaluering av lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2013

Utvalget foretar en evaluering av om forenklingene i aksjeloven og allmennaksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013, har hatt den forventede effekt. På enkelte punkter går utvalget også inn på endringer som i det ovennevnte lovarbeidet var vurdert eller som har nær forbindelse med de vedtatte lovforslagene, men som ikke ble foreslått og dermed heller ikke vedtatt. Utvalget foreslår ingen reversering av de vedtatte forenklingene, men det foreslås enkelte justeringer. Dette gjelder blant annet for aksjeloven § 2-2 om minstekrav til vedtektene, § 2-8 om åpningsbalanse, § 5-7 om forenklet generalforsamling, § 5-11b om adgang til elektronisk deltakelse på generalforsamling og til å bruke forhåndsstemme, § 6-2 om daglig leder,

§ 8-1 om hva selskapet kan dele ut som utbytte,

§ 8-2 om beslutning om utbytte og § 8-2a om utbytteutdeling på grunnlag av en mellombalanse.

Se mer om utvalgets arbeid med evaluering av lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013, i kapittel 4.

(12)

1.3 Elektroniske løsninger

Utvalget foreslår en rekke endringer som er nød- vendige ut fra dagens teknologiske utvikling. Nye teknologiske muligheter for elektronisk kommunikasjon kan være både kostnadseffektive og forenkle beslutningsprosesser i selskapets styrende organer, og for selskapets kommunikasjon med aksjonærer og andre.

Utvalget har lagt vekt på at aksjelovene skal være «teknologinøytrale», slik at videre teknolo- gisk utvikling ikke forutsetter regelendringer.

Videre har utvalget lagt vekt på at nye elektroniske løsninger kan bidra til å styrke aksjonærers og kre- ditorers tilgang til pålitelig informasjon, samt at det kan tilrettelegge for mer effektiv utnyttelse av aksjonærrettigheter. Dette kan igjen føre til bedre tilgang til finansiering av selskapet, noe som er spesielt viktig for små og mellomstore selskaper.

I punkt 5.3 drøfter utvalget aksjeselskapers adgang og plikt til å gi elektroniske meldinger til Foretaksregisteret, herunder adgang til elektronisk stiftelse. Utvalget foreslår blant annet enkelte lovendringer slik at det skal bli enklere å stifte aksjeselskaper med tingsinnskudd. I tillegg fore- slår utvalget noen forenklingstiltak i de elektroniske løsningene innenfor eksisterende lovgivning.

I punkt 5.4 foreslås det at aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal kunne utarbeide sel- skapsdokumentasjon på en hvilken som helst måte, så fremt dokumentasjonen kan oppbevares på betryggende måte og den er tilgjengelig i lesbar form. Forslaget må ses i sammenheng med punkt 5.6 om krav til oppbevaring av selskaps- dokumentasjon.

Som en følge av forslaget om at selskapene også skal kunne utarbeide selskapsdokumenta- sjon elektronisk, foreslår utvalget i punkt 5.5 at det skal være adgang til å foreta elektronisk signering. Utvalget går ikke inn for at det skal oppstilles krav til sikkerhetsnivå eller lignende. Det skal fortsatt være adgang til å signere på papir.

I punkt 5.6 foreslås det at krav til oppbe- varingstid reduseres til fem år for selskapsdoku- mentasjon, samt opphevelse av aksjelovens spesi- alregler om krav til oppbevaring av regnskapsdokumentasjon mv. ved fusjon, fisjon, oppløsning og avvikling. Slik regnskapsdokumentasjon skal i stedet oppbevares i tråd med bokføringslovens alminnelige regler.

I punkt 5.7 foreslås det å oppheve gjeldende regel i aksjelovene § 18-5 om at selskapene må ha

«uttrykkelig» samtykke fra aksjonærer for at selskapet skal kunne bruke elektronisk kommunika-

sjon for å gi meldinger, varsler mv. Selskapene skal i stedet kunne gi meldinger til aksjonærene på hvilken som helst måte, så fremt kommunika- sjonsmetoden er i en lesbar form og det skjer på en «hensiktsmessig måte».

1.4 Stiftelse av aksjeselskap

I kapittel 6 vurderer utvalget enkelte forhold ved stiftelse av aksjeselskaper. Utvalgets vurderinger er i all hovedsak begrenset til å evaluere lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013.

I punkt 6.3 foreslås det å oppheve kravet om at vedtektene skal angi den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor. Etter utvalgets oppfatning er opplysninger om selskapers forretningskontor tilstrekkelig angitt gjennom øvrig lovgivning, og det foreligger heller ikke andre forhold som tilsier at dette bør være regulert i selskapets vedtekter. Utover dette, foreslås det ingen endringer i minstekravene til vedtektene.

I punkt 6.4 drøfter utvalget tidspunkt for inn- betaling av aksjekapitalen, men forslår ingen endringer på dette punktet. Vurderingen må ses i sammenheng med forslaget om å redusere minstekravet til aksjekapital til én krone, se punkt 7.2.

I punkt 6.5 drøfter utvalget tidspunkt for stif- telse av aksjekapital. Utvalget foreslår ingen endringer med hensyn til å stifte aksjeselskaper med virkning fremover eller tilbake i tid.

1.5 Kapitalreglene

I kapittel 7 vurderer utvalget enkelte forhold ved aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers kapital. Utvalgets vurderinger er i all hovedsak begrenset til å evaluere lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013. Dette gjelder imidlertid ikke punkt 7.2 om kravet til minste aksjekapital og punkt 7.5 om fristene ved verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon.

I punkt 7.2 foreslås det å redusere kravet til minste aksjekapital til én krone. Etter utvalgets oppfatning har minstekravet til aksjekapital ingen betydning for selskapets kreditorer, og utvalget har ikke kjennskap til at minstekravet har noen betydning i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Utvalget kan heller ikke se at kravet om minste aksjekapital er en form for «seriøsitetssperre», og at det bør være en viss «inngangsbillett» til aksje- selskapsformen. Etter utvalgets syn må et krav om 30 000 kroner i minste aksjekapital betegnes

(13)

som så lavt at de aller fleste som ønsker å stifte et aksjeselskap, vil ha mulighet til dette. Utvalget antar at også «useriøse» aktører klarer å frem- skaffe 30 000 kroner. Utvalget kan heller ikke se at en reduksjon av minstekravet til aksjekapital vil frata det norske aksjeselskapet dagens kvalitets- stempel, eller at hensynet til ansatte kan begrunne et krav om å opprettholde minste aksjekapital på 30 000 kroner. Videre viser utvalget til at flere land i Europa allerede har redusert kravet til minste aksjekapital til 1 euro.

I punkt 7.3 foreslås det å oppheve kravet om åpningsbalanse i aksjeloven og allmennaksjeloven ved stiftelser med tingsinnskudd, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Etter utvalgets oppfatning er nytten av åpningsbalansen liten da den samme informasjonen vil fremgå av andre kilder.

I punkt 7.4 drøfter utvalget stifternes og styrets plikt til å utarbeide redegjørelser. Utvalget foreslår å videreføre krav om redegjørelser, men det skal tydeliggjøres hvem som har ansvar for utarbeidel- sen og hvem som kan signere. Videre foreslås det å lovfeste en egen bestemmelse om gjeldskonvertering, da lovgivningen for tiden ikke er spesielt tilpasset disse situasjonene. Dette gjelder blant annet krav til beskrivelse av innskuddets art, verdsettel- sesmetoder og erklæring om at verdien av innskud- det minst svarer til det avtalte vederlaget. Forslaget til bestemmelse om gjeldskonvertering har noe av samme betydning som den någjeldende bestemmelsen i aksjelovene § 3-8. Videre foreslår utvalget at enkelte av unntakene fra kravet om redegjørelse, som etter gjeldende rett finnes i en egen forskrifts- bestemmelse, tas inn i aksjeloven.

I punkt 7.5 drøfter utvalget om fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapitalfor- høyelse, fusjon og fisjon bør endres. Det foreslås ingen endringer av de någjeldende fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse og kapital- forhøyelse, for verdsettelse ved fusjon med kapi- talforhøyelse og for verdsettelse ved fisjon. Ved omdanning av enkeltpersonforetak eller deltaker- lignet selskap til aksjeselskap, foreslår utvalget endringer som innebærer at det ikke blir noen frist for verdsettelse utover fristen som følger av de skattemessige reglene for slik omdanning.

I punkt 7.6 evaluerer utvalget opphevelsen av regler om overkursfond. Utvalget mener at lov- endringen bør videreføres.

I punkt 7.7 drøfter utvalget fond for urealiserte gevinster og fond for vurderingsforskjeller. Det foreslås å erstatte gjeldende regler med regler om

fond for verdiregulering og fond for måling etter egenkapitalmetoden.

I punkt 7.8 drøfter utvalget krav om forsvarlig egenkapital og likviditet. Utvalget vurderer blant annet om det kan tenkes en samordning mellom aksjeloven og regnskapsloven, men utvalget går ikke inn for dette.

I punkt 7.9 drøfter utvalget en rekke forhold vedrørende utbytte. I punkt 7.9.2 foreslår utvalget å videreføre gjeldende regler om utbyttegrunnlaget. Utvalget foreslår imidlertid en justering av aksjelovene § 8-1 (2), slik at det gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter.

I punkt 7.9.3 foreslår utvalget å videreføre lov- endringen som medførte at det ikke lenger gjelder noen «sperreperiode» for utdeling av utbytte mv.I punkt 7.9.4 foreslår utvalget å videreføre lov- endringen som medførte at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å utdele tilleggsutbytte.

Kravet om registrering av fullmakten foreslås opp- hevet.

I punkt 7.9.5 foreslår utvalget å videreføre regler om ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Etter utvalgets oppfatning bør ekstraordinært utbytte bare kunne foretas på grunnlag av en mellombalanse. Utvalget foreslår å oppheve kravet om revisjon av mellombalansen for selskaper som ikke har revisjon av årsregn- skapet.

I punkt 7.9.6 foreslår utvalget å videreføre regler om andre egenkapitaltransaksjoner på grunnlag av en mellombalanse. Det foreslås videre at det ved fusjon av allmennaksjeselskaper skal gjøres unntak fra kravet om mellombalanse dersom samtlige aksjonærer samtykker.

I punkt 7.10 foretar utvalget en evaluering av en lovendring om kreditt og sikkerhetsstillelse for aksjonærer. Utvalget går imidlertid ikke nærmere inn på en bred vurdering av aksjeloven § 8-7 og

§ 8-10 og allmennaksjeloven § 8-7 og § 8-10, ettersom det pågår et parallelt lovarbeid om disse lovbestemmelsene.

I punkt 7.11 foreslår utvalget å videreføre regler om erverv av egne aksjer.

I punkt 7.12 foreslår utvalget å videreføre regler om kreditorvarsler ved forskjellige egenkapitaltransaksjoner.

I punkt 7.13 vurderer utvalget om det skal inn- føres brøkdelsaksjer, men utvalget går ikke inn for å endre aksjelovene på dette punktet.

I punkt 7.14 drøfter utvalget enkelte spørsmål om innskudd i penger til selskapets konto.

(14)

1.6 Aksjeselskapers organisasjon

I kapittel 8 vurderer utvalget enkelte forhold ved aksjeselskapers organisasjon. Utvalgets vurderinger er i all hovedsak begrenset til å evaluere lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013.

I punkt 8.2.2 foreslås det å videreføre regler om forenklet generalforsamling, men med enkelte presiseringer. Det foreslås at reglene om proto- kollføring ved forenklet generalforsamling inntas i en egen lovbestemmelse.

Som en følge av forslagene i punkt 8.2.2 fore- slås det i punkt 8.2.3 å videreføre en rekke andre lovbestemmelser som knytter seg til regler om forenklet generalforsamling.

I punkt 8.2.4 foreslås det å videreføre regler om at generalforsamlingen kan avholdes uten vedtak fra styret dersom samtlige aksjonærer samtykker.

I punkt 8.2.5 foreslås det å lovfeste en rett for aksjonærene til å avgi forhåndsstemme i saker som gjelder forslag om å endre vedtektene. Der- som aksjonærene skal ha adgang til å avgi for- håndsstemme i andre saker, må dette fastsettes i vedtektene.

I punkt 8.2.6 foreslås det å lovfeste en rett for aksjonærene til å delta elektronisk på generalforsamlingen, med mindre styret finner at det er sak- lig grunn for å nekte.

I punkt 8.2.7 foreslås det at det skal være adgang til å avholde elektronisk generalforsamling. Utvalget mener at aksjeloven bør tilrettelegge for at generalforsamlingen kan avholdes på andre måter enn som et fysisk møte, for eksempel som et rent telefonmøte, også utover det som allerede følger av aksjeloven § 5-7.

I punkt 8.2.8 foreslås det å oppheve kravet om at det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsender ved bruk av elektronisk fullmakt.

I punkt 8.2.9 drøfter utvalget enkelte spørsmål om generalforsamlingens behandling av årsberet- ningen mv.

I punkt 8.3.1, 8.3.2 og 8.3.3 foreslås det å vide- reføre lovendringer om at det er tilstrekkelig med ett styremedlem, om at daglig leder kan være styreleder og at det ikke skal være krav til varamedlemmer i styret.

I punkt 8.3.4 foreslås det å endre reglene om styremedlemmers tjenestetid, slik at hovedregelen er at styremedlemmer som er valgt av generalforsamlingen, velges på ubestemt tid inntil de selv

velger å fratre eller blir erstattet ved generalforsamlingens beslutning. Tilsvarende endring fore- slås ikke for styremedlemmer som er valgt av og blant de ansatte. Videre foreslår utvalget å oppheve kravet om at det må foreligge «særlig grunn» for at styremedlemmer har rett til å tre tilbake.

I punkt 8.3.5 foreslås det å videreføre regler om styrets saksbehandling, men med enkelte justeringer slik at lovbestemmelsen i større grad er tilpasset den teknologiske utviklingen og selskapenes behov for fleksibilitet. Det foreslås å videre- føre regelen som gir hvert av styremedlemmene og daglig leder rett til å kreve behandling i møte med fysisk tilstedeværelse. Videre foreslår utvalget at det skal være adgang til å kreve å få delta elektronisk på et møte, dersom ett eller flere styremedlemmer har krevd at det skal avholdes et fysisk styremøte.

I punkt 8.4 drøfter utvalget enkelte forhold knyttet til daglig leder. Det foreslås blant annet å videreføre regelen om at det ikke skal være krav til å ha daglig leder. Når det gjelder aksjeselskapers adgang til å ha flere daglige ledere, foreslår utvalget å oppheve adgangen for selskapene til å vedtektsfeste at disse kan fungere som et kollek- tivt organ. Videre foreslås det å gjeninnføre en bestemmelse som skal bidra til å fjerne usikker- het med hensyn til om styreleder i aksjeselskap uten daglig leder opptrer som daglig leder eller på vegne av styret.

1.7 Selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper hvor alle

aksjonærer er styremedlemmer

I kapittel 9 drøfter utvalget selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer. Ettersom mange aksjeselskaper har samme personer på eiersiden og i styret, vil forenklinger for slike selskaper treffe en stor andel av selskapene. Innledningsvis drøfter utvalget forholdet mellom styre og generalforsamling.

Utvalget legger til at grunn hovedtrekkene i sel- skapsstrukturen og forholdet mellom selskapsor- ganene skal videreføres. Utvalget anbefaler heller ikke at beslutninger som i dag hører under generalforsamlingen, i stedet skal kunne treffes av styret. Det foreslås imidlertid at generalforsamlingen skal kunne treffe beslutningen uten styrets forut- gående forslag i en rekke sakstyper.

(15)

1.8 Aksjeselskaper med én eier og enestyre

I kapittel 10 foreslår utvalget ikke å innføre sær- skilte saksbehandlingsregler for aksjeselskaper med én eier og enestyre. Utvalgets forslag i kapittel 9 vil imidlertid også gjelde for selskaper med én eier hvor denne også utgjør styret.

1.9 Styrets handleplikt

I kapittel 11 foreslås det å oppheve kravet om at handleplikten inntrer «hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen».

Når det gjelder handlepliktens innhold, fore- slår utvalget at loven fortsatt tar utgangspunkt i at styret straks plikter å behandle saken hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Har selskapet uforsvarlig lav egenkapital, mener utvalget at det bør fremgå at styret plikter å vedta en handlingsplan og ta stilling til om det er påkrevd med generalforsamlingens tilslutning der dette er nødvendig. Utvalget mener at loven ikke tar tilstrekkelig hensyn til at styret har en selvstendig plikt til å forsøke å rette opp selskapets svake økonomiske stilling. Loven bør derfor skille mellom tiltak som kan iverkset- tes av styret alene, og tiltak som forutsetter generalforsamlingens medvirkning. Det sentrale er at aksjonærene orienteres om tiltakene, slik at generalforsamlingen eventuelt kan ha anledning til å overprøve dem eller nekte tiltak iverksatt.

1.10 Avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre mv.

I kapittel 12 foreslår utvalget en rekke vesentlige endringer i aksjelovene § 3-8. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget i punkt 7.4.4.3 om behandlingen av gjeldskonvertering.

Etter utvalgets oppfatning er ikke aksjelovene

§ 3-8 særlig velegnet til å beskytte aksjonær- og kreditorinteresser utover det som allerede følger av andre regler i aksjeloven. Etter utvalgets oppfatning tilsier heller ikke hensynet til åpenhet og kontroll at aksjelovene § 3-8 bør opprettholdes i sin nåværende form.

Slik utvalget ser det, vil det generelle hensynet til å få avtaler med relaterte parter «frem i lyset»

dekkes ved at lov om regnskapsplikt etter for-

slaget i NOU 2015: 10 stiller krav til noteopplys- ninger om transaksjoner med nærstående parter for alle aksjeselskaper. En avgjørende premiss for utvalgets forslag til endring av aksjeloven § 3-8 er imidlertid at forslaget til lov om regnskapsplikt

§ 6-28 vedtas slik at informasjon fremkommer gjennom regnskapene også for små foretak.

Det foreslås at den någjeldende bestemmelsen i aksjeloven § 3-8 erstattes med en plikt til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Informasjonsplikten bør favne bredt, og kompliserte avgrensninger bør unngås, samtidig som det skal være en klar beløpsmessig avgrensning, slik at ikke transaksjoner med mindre beløpsmessig betydning omfattes. Informa- sjonsplikten bør omfatte selskapets avtaler med tilsvarende personkrets som den någjeldende aksjeloven § 3-8, men alternativet om å «opptre i forståelse med» videreføres ikke. Videre må informasjonsplikten avgrenses til kun å gjelde aksjo- nærer som eier mer enn 10 prosent av aksjene.

For at regelen ikke skal bli for vanskelig å for- holde seg til, bør plikten til å gi informasjon bare gjelde vesentlige transaksjoner. Etter utvalgets oppfatning bør det settes en nedre grense med en terskelverdi slik at transaksjoner eller avtaler med en samlet verdi over disse terskelverdiene kreves meldt. Utvalget har skjønnsmessig satt terskelver- dien til 2,5 prosent av selskapets balansesum, men utvalget mener at det også bør settes en nedre beløpsmessig grense, hvor transaksjoner med lavere verdi ikke trenger å meldes. Denne nedre beløpsgrensen foreslås satt til 500 000 kroner for aksjeselskaper.

Informasjonen må gis før eller uten opphold etter at avtalen er inngått, og den skal inneholde opplysning om hva transaksjonen gjelder, avtale- motparten og beløp.

Videre foreslås det at ugyldighetsregelen i aksjeloven § 3-8 oppheves. Vanlige ansvarsregler kommer inn ved brudd på informasjonsplikten.

Blant annet der selskapets medkontrahent er styremedlem eller daglig leder og det ikke er gitt informasjon om avtalen i henhold til aksjeloven

§ 3-8 (som foreslått), kan det også få betydning for om avtalen er bindende for selskapet, jf. aksjeloven § 6-33.

Når det gjelder allmennaksjeloven § 3-8, må lovbestemmelsen under enhver omstendighet videreføres slik at minimumskravene i Rdir.

2012/30/EU art. 13 tilfredsstilles. Allmennaksje- loven bør imidlertid ikke ha regler som oppstiller strengere krav enn det som følger av EU-direk- tivet.

(16)

For allmennaksjeselskap foreslås det også en ny regel om informasjonsplikt til aksjonærene om avtaler mellom selskapet og nærstående. Forsla- get til ny bestemmelse i allmennaksjeloven § 3-8a er på de fleste punkter sammenfallende med forslaget til aksjeloven § 3-8.

1.11 Revisor og revisjon

I punkt 13.1.2 foreslår utvalget å videreføre gjel- dende terskelverdier for revisjonsplikt. Det fore- slås imidlertid å oppheve kravet til revisjon av morselskap dersom morselskapet oppfyller vilkå- rene for revisjonsfritak og at størrelseskriteriene i tillegg vurderes for det samlede konsernet.

I punkt 13.1.3 foreslås det å endre beslut- ningsmetoden for fravalg av revisjon. Aksjonærer som eier minst en tredjedel av aksjekapitalen, kan kreve at selskapet skal ha revisjon.

I punkt 13.2 foreslås det å lovfeste at styret og revisor kan avtale at revisjonsberetningen kan avgis tettere opp til generalforsamlingen enn to uker før den ordinære generalforsamlingen.

I punkt 13.3 foreslås det å oppheve krav om revisjon av mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon.

I punkt 13.4 drøfter utvalget krav om sær- attestasjoner, og det foreslås å oppheve en rekke krav om at det må foretas særattestasjoner. Det foreslås at revisor, finansinstitusjon og advokat skal kunne bekrefte at aksjeinnskudd er mottatt ved stiftelse og kapitalforhøyelse. For aksjeselskaper foreslås det videre å oppheve krav om bekref- telse av mottatt aksjeinnskudd ved stiftelse dersom det samlede aksjeinnskuddet og eventuell overkurs ikke overstiger 100 000 kroner.

1.12 Oppløsning og avvikling

I punkt 14.3.2 foreslås det å oppheve kravet om at generalforsamlingen må velge et eget avviklingsstyre, men at generalforsamlingen kan la det ordi- nære styret være avviklingsstyre dersom ikke noe annet blir bestemt.

I punkt 14.3.3 foreslås det å oppheve kravet om at det skal utarbeides en avviklingsbalanse mv.

I punkt 14.3.4 foreslås det å oppheve kravet om at det skal avgis et eget sluttoppgjør. Utvalget mener at årsregnskapet for avviklingsåret vil gi den nødvendige informasjon.

I punkt 14.3.5 foreslås det å oppheve kravet om revisjon av årsregnskap for selskaper som ikke har revisjon etter aksjeloven § 7-6.

I punkt 14.3.6, 14.3.7 og 14.3.8 drøfter utvalget om det er behov for ytterligere forenklinger av kravene knyttet til oppløsning og avvikling, men utvalget finner ikke grunnlag for å foreslå dette eller reduksjon av kravene for oppløsning og avvikling av aksjeselskaper.

1.13 Øvrige temaer

I kapittel 15 gjennomgår utvalget enkelte andre temaer som ikke er spesifikt nevnt i utvalgets mandat, herunder omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap, omvendt mor-datterfusjon og likedelingsfisjon etter aksjeloven § 14-11a.

1.14 Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser omtales i kapittel 16. Som nevnt i punkt 1.1 finner utvalget det vanskelig å tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av sine endringsforslag. For de forslagene som utvalget har forsøkt å tallfeste konsekvensene av, antar utvalget at det for selskapene kan være en årlig kostnadsbesparelse på om lag 1,7 til 2,6 milliarder kroner, men det kan være grunn til å anta at de totale kostnadsbesparelsene er vesentlig høyere.

1.15 Forslag til lovtekster med merknader

Forslag til lovtekster med merknader finnes i kapittel 17, 18, 19, 20 og 21.

(17)

Kapittel 2

Mandat, sammensetning, arbeidsmåte og disposisjon

2.1 Bakgrunn

Aksjelovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 22. januar 2016. Bakgrunnen for opp- nevnelsen var både Stortingets ønske om å få gjennomført en evaluering av nyere endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven, og regjeringens ønske om videreutvikling av selskapslovgivningen med sikte på at lovgivningen skulle gi grunnlag for økt verdiskaping.

Stortinget vedtok ved LOV-2013-06-14-40 en rekke forenklinger i aksjeloven og allmennaksjeloven. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2013. I innstillingen som ligger til grunn for lovvedtaket, Innst. 347 L (2012–2013) side 4, uttalte en samlet justiskomité:

«Komiteen viser til at forslagene i proposisjonen er omfattende og til dels tekniske. Det vil raskt vise seg om reglene har fått en utforming som faktisk forenkler hverdagen for bedriftene.

Komiteen finner det derfor naturlig at endringene blir evaluert etter noen tid. Komi- teen ber derfor regjeringen om å innhente synspunkter fra næringslivet og gjennomføre en slik evaluering senest etter regnskapsåret 2015.»

Regjeringen mente det var hensiktsmessig at også enkelte andre forslag til endringer/forenklinger i aksjelovgivningen skulle vurderes i forbindelse med en slik evaluering.

I Sundvolden-plattformen nevnes både «Konkur- ransekraft for norske arbeidsplasser» og «En enklere hverdag for folk flest» som viktige satsingsområ- der. Videre fremgår det at regjeringen ville redusere næringslivets kostnader ved å etterleve myndighets- pålagte rapporteringskrav med 25 prosent (15 mrd.

kroner) sammenlignet med kostnadene i 2011. Det- te er fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016) fra Nærings- og fiskeridepartementet side 45 der det står at:

«Regjeringen har som mål at selskapslovgivningen skal gi et forutsigbart og klart juridisk rammeverk for norske bedrifter, som fremmer

økt verdiskaping. Det legges vekt på at selskapslovgivningen tilpasses til den teknologiske utviklingen og at det er god sammenheng og konsistens mellom selskapslovgivningen og annet regelverk. Regjeringen ønsker i arbeidet å prioritere behovene til de minste bedriftene. I denne forbindelse skal bl.a. deler av aksjeloven gjennomgås (…).»

Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt en rekke innspill fra næringslivet og andre om behov for ytterligere endringer i aksjelovgivningen. Inn- spillene kan tilsi at det er potensial for flere forenklinger i aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet. Innspillene kan også tilsi et behov for bedre sammenheng og konsistens mellom aksjelovgivningen og annet regelverk. Aksjelovens utforming bør også gjenspeile at de fleste aksjeselskapene er små. Om lag 77 prosent av aksjeselskapene har fire ansatte eller færre. De fleste aksjeselskapene har også få eiere. Om lag 58,2 prosent av selskapene har én eier, mens om lag 93 prosent av selskapene har fire eiere eller færre.

2.2 Utvalgets sammensetning

Aksjelovutvalget har hatt fem medlemmer:

– Leder: Professor dr. juris Tore Bråthen, Oslo – Juridisk direktør Cecilie Ask, Oslo

– Partner Statsautorisert revisor Elisabet Ekberg, Bergen

– Førsteamanuensis Ph.D. Finn Kinserdal, Bergen – Professor Eirik Gaard Kristiansen, Bergen Utvalgets leder, professor dr. juris Tore Bråthen er professor ved Handelshøyskolen BI. Juridisk direktør Cecilie Ask arbeider ved Finanstilsynet, førsteamanuensis, Ph.D. Finn Kinserdal og professor Eirik Gaard Kristiansen, er begge tilknyttet Norges Handelshøyskole, Bergen, mens partner, statsautorisert revisor Elisabet Ekberg arbeider hos KPMG, Bergen. Utvalgsmedlemmene repre-

(18)

senterer imidlertid verken sin arbeidsgiver eller andre interessegrupper.

Som utvalgets sekretær oppnevnte Nærings- og fiskeridepartementet høyskolelektor Stine Winger Minde, Oslo.

I tillegg oppnevnte Nærings- og fiskeridepartementet en referansegruppe med ti medlemmer:– Fagdirektør Harald Brandsås, Revisorfore-

ningen

– Avdelingsdirektør Lise Dahl-Karlsen, Brønnøysundregistrene

– Advokat Jon Fors-Skjæveland, Virke – Seniorrådgiver Christine Hafskjold,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Advokat Per Olav Hegdahl, Regnskap Norge – Seniorrådgiver Torstein Helleland, Skatte-

etaten

– Advokat Eirik Kollerøy, Bedriftsforbundet – Spesialrådgiver Jonas Løvdal, LO

– Advokat Halvor E. Sigurdsen, NHO – Administrerende direktør Marianne Telle,

Bedriftskompetanse AS

2.3 Mandat

Det ble gitt følgende mandat for utredningen:

«3. Oppdrag

Ekspertutvalget skal vurdere om forenklingene i aksjeloven og allmennaksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013 har hatt den forventede effekt, og foreslå eventuelle endringer. Videre skal utvalget vurdere følgende temaer i aksjeloven og foreslå eventuelle endringer for regjeringen:

Særattestasjonskrav og revisjonsplikt

Utvalget skal vurdere om krav om bestemte særattestasjoner i aksjeloven bør oppheves eller endres. Herunder skal utvalget vurdere om krav til bestemte særattestasjoner skal oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon. Utvalget skal også vurdere om kravene til revisjon av avviklingsbalanse, fortegnelse og avviklingsoppgjør bør oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon.

Utvalget skal også vurdere om revisjonsberetningen skal kunne avgis til styret i selskaper hvor samtlige aksjeeiere også er styremedlemmer.

Oppbevaringstid for regnskapsmateriale m.m.

Utvalget skal vurdere om kravene til oppbevaringstid for regnskapsmateriale m.m. ved fusjon, fisjon og avvikling bør reduseres. Det samme gjelder kravet til oppbevaring av opplysninger om tidligere aksjeeiere.

Elektroniske løsninger

Utvalget skal vurdere om det bør åpnes for elektronisk signering i alle eller bestemte tilfeller der aksjeloven krever underskrifter. Videre skal utvalget vurdere om generalforsamlings- protokoller, styreprotokoller og andre dokumenter som skal utarbeides etter aksjeloven kan føres og oppbevares elektronisk.

Elektronisk kommunikasjon (aksjeloven § 18-5) Utvalget skal vurdere om elektronisk kommunikasjon med aksjeeierne skal være hovedregelen, og om aksjeeiere bør ha anledning til å reservere seg mot dette.

Aksjeselskaper med én eier og enestyre

Utvalget skal vurdere om det bør gjøres sær- skilte tilpasninger i aksjeloven for selskaper med én eier hvor denne også utgjør styret.

Forenklede saksbehandlingsregler i selskaper der alle aksjeeierne er styremedlemmer

Mange aksjeselskaper har én eller få eiere, som også utgjør styret. Utvalget skal vurdere om aksjeloven bør åpne for at beslutninger som i dag hører under generalforsamlingen i stedet bør kunne treffes av styret i selskaper hvor samtlige aksjeeiere er styremedlemmer, og hvilke stemmekrav som i så fall bør gjelde.

Dette omfatter, men er ikke begrenset til, god- kjenning av årsregnskap og årsberetning, beslutning om utdeling av utbytte og fastsettelse av revisors honorar. En mulighet er å åpne for økt grad av vedtektsfrihet.

Fravalg av revisjon

Utvalget skal vurdere om aksjeloven § 7-6 bør endres. Herunder skal utvalget vurdere om terskelverdiene for fravalg av revisjon bør heves, om stifterne skal kunne beslutte fravalg av revisjon ved stiftelsen og om morselskap bør kunne unnlate revisjon.

(19)

Aksjekapital

Utvalget skal vurdere om kravet til minste aksjekapital i aksjeloven § 3-1 første ledd bør reduseres.

Styrets handleplikt

Utvalget skal vurdere om kravet i aksjeloven

§ 3-5 første ledd andre punktum til handleplikt for styret når egenkapitalen er mindre enn halvparten av aksjekapitalen bør endres eller oppheves.

Avtaler mellom selskapet og aksjeeiere eller medlemmer av selskapets styre mv.

Utvalget skal vurdere om aksjeloven § 3-8 bør endres eller oppheves.

Styremedlemmers tjenestetid

Utvalget skal vurdere om aksjeloven § 6-6 bør endres. Herunder skal utvalget vurdere om styremedlemmer bør kunne velges på ubestemt tjenestetid, med mindre annet er fastsatt i vedtektene.

Fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon

Utvalget skal vurdere om fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapitalforhøy- else, fusjon og fisjon bør endres.

Oppløsning og avvikling

Utvalget skal vurdere om bestemmelsene i aksjeloven kapittel 16 om oppløsning og avvikling kan forenkles.

Økonomisk kriminalitet og skatteunndragelse Utvalget skal vurdere i hvilken grad endringene de foreslår vil ha betydning for økonomisk kriminalitet og skatteunndragelse.

Utvalget skal vurdere om endringene som foreslås i aksjeloven, bør få konsekvenser også for allmennaksjeloven slik at de to lovene får like regler der det ikke er spesiell grunn til noe annet.

Etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet ble datoen for den formelle overleveringen av utvalgets innstilling satt til 21. oktober 2016.

I tillegg kan utvalget på eget initiativ eller i samråd med referansegruppen ta opp andre temaer i den grad det er rom innenfor tidsplanen.

4. Nærmere rammer for utredningsoppdraget Ekspertutvalgets arbeid skal ta utgangspunkt i Sundvolden-plattformen og regjeringens mål- setninger for arbeidet med selskapslovgivningen som er angitt i Prop. 1 S (2015–2016).

Utvalget skal særlig legge vekt på å vurdere om gjeldende regler gir hensiktsmessige ramme- vilkår for små og mellomstore aksjeselskaper og foreslå endringer der dette gavner den samlede verdiskapingen.

Utvalget skal påse at endringene som fore- slås, er i samsvar med EØS-retten. I utredningen skal det gjøres rede for lovgivningen i andre nordiske land, og det skal også redegjø- res for annen europeisk lovgivning på området i den grad dette er av interesse.

Utvalget skal ta i betraktning EU-kommisjonens forslag KOM (2014) 212 til nytt direktiv om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar (SUP). Hvis det vedtas et slikt direktiv, reiser det spørsmål om en slik selskapsform vil få betydning for utforming av reglene i aksjeloven.

Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser skal utredes i samsvar med utredningsinstruksens bestemmelser.

Lovforslag skal utarbeides i samsvar med retningslinjene i Justisdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse (2000). Utval- get skal legge vekt på at lovforslag utformes slik at de som skal bruke loven lett kan lese og forstå den.

Utvalget står for rapportens innhold og anbefalinger. Rapporten er et innspill til regjeringen.

5. Tidsfrist mv.

Utredningen med forslag til lovendringer skal legges frem innen 30. september 2016. Utred- ningen vil være offentlig.»

Etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet ble datoen for den formelle overleveringen av utvalgets innstilling satt til 21. oktober 2016.

2.4 Utvalgets arbeid

Utvalget har i løpet av perioden hatt 13 utvalgs- møter. Møtene ble avholdt:

– Handelshøyskolen BI den 9.2.2016

(20)

– Handelshøyskolen BI den 7.3.2016 – Handelshøyskolen BI den 31.3.2016 – EY Oslo den 14.4.2016

– Handelshøyskolen BI den 9.5.2016 – Handelshøyskolen BI den 30.5.2016 – Handelshøyskolen BI den 27.6.2016 – Handelshøyskolen BI den 28.6.2016 – Handelshøyskolen BI den 17.8.2016 – Handelshøyskolen BI den 18.8.2016 – Handelshøyskolen BI den 5.9.2016 – Handelshøyskolen BI den 6.9.2016 – Handelshøyskolen BI den 26.9.2016

Av mandatet følger det at «Utredningsarbeidet skal gjøres i samråd med en referansegruppe som repre- senterer næringslivet mv. Referansegruppen skal komme med innspill til utvalget underveis i arbei- det.» Utvalget har hatt tre møter med referanse- gruppen. Disse ble avholdt:

– Handelshøyskolen BI den 12.2.2016 – Handelshøyskolen BI den 8.6.2016 – Handelshøyskolen BI den 16.8.2016

I tillegg har utvalget i løpet av arbeidet bedt deler av referansegruppen komme med sitt syn på generelle eller spesielle spørsmål, særlig om de har innvendinger mot de endringsforslagene som utvalget har vurdert. Utvalget har vurdert alle innspill fra referansegruppen og tatt hensyn til de innspill som har kommet, uten at det nødvendig- vis fremgår av utvalgets innstilling om og i hvilken grad utvalget bygger på innspillene. Utvalget har også mottatt innspill fra organisasjoner og enkelt- personer uten tilknytning til referansegruppen.

2.5 Kort om utredningens ulike kapitler

Utvalget har valgt å behandle mandatets ulike punkter i følgende rekkefølge:

I kapittel 4 foretar utvalget en evaluering av tidligere forenklinger i aksjelovene, jf. det som står i mandatet om at «Ekspertutvalget skal vurdere om forenklingene i aksjeloven og allmennaksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013 har hatt den forven- tede effekt, og foreslå eventuelle endringer». Som det vil fremgå av kapittel 4, henviser utvalget her til andre steder i utredningen for en mer inngå- ende behandling av flere av de spørsmål som ble aktualisert i forbindelse med lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013.

Elektroniske løsninger vurderes i kapittel 5, jf.

mandatet om at «Utvalget skal vurdere om det bør åpnes for elektronisk signering i alle eller bestemte

tilfeller der aksjeloven krever underskrifter. Videre skal utvalget vurdere om generalforsamlingsproto- koller, styreprotokoller og andre dokumenter som skal utarbeides etter aksjeloven kan føres og oppbe- vares elektronisk». Når det gjelder mandatets punkt om elektronisk oppbevaring, behandles dette i punkt 5.6. I denne forbindelse behandler utvalget også kravene til oppbevaringstid for regnskapsmateriale m.m., jf. mandatet om at «Utvalget skal vurdere om kravene til oppbevaringstid for regnskapsmateriale m.m. ved fusjon, fisjon og avvi- kling bør reduseres. Det samme gjelder kravet til oppbevaring av opplysninger om tidligere aksje- eiere». Under kapittel 5 behandles i punkt 5.7 også spørsmål i tilknytning til selskapets og aksjo- nærenes adgang til å benytte elektronisk kommunikasjon, jf. mandatet om at «Utvalget skal vurdere om elektronisk kommunikasjon med aksjeeierne skal være hovedregelen, og om aksjeeiere bør ha anledning til å reservere seg mot dette».

I kapittel 6 behandler utvalget en rekke spørs- mål knyttet til stiftelse av aksjeselskaper. Spørs- målene er i all hovedsak knyttet til evalueringer av lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013.

I kapittel 7 går utvalget inn på forskjellige spørsmål knyttet til aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers kapital. Enkelte av spørsmålene gjelder evalueringer av lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013. Dette gjelder blant annet spørs- mål om krav til åpningsbalanse, brøkdelsaksjer, utbytte, overkursfond, fond for urealiserte gevinster, krav om forsvarlig egenkapital og likviditet, kreditt og sikkerhetsstillelse, erverv av egne aksjer og frister ved kreditorvarsel. I punkt 7.2 behandler utvalget kravet til minste aksjekapital, jf. mandatet om at «Utvalget skal vurdere om kravet til minste aksjekapital i aksjeloven § 3-1 første ledd bør reduseres». I punkt 7.4 vurderer utvalget stif- ternes og styrets plikt til å utarbeide redegjørelser ved tingsinnskudd mv. Punktet må ses i sammenheng med at utvalget skal vurdere revisors særat- testasjoner, jf. nedenfor om kapittel 13. Av mandatet fremgår det at «Utvalget skal vurdere om å fris- tene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapi- talforhøyelse, fusjon og fisjon bør endres». Dette behandles i punkt 7.5.

I kapittel 8 drøfter utvalget spørsmål knyttet til aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers organisasjon. Utvalgets vurderinger er i all hovedsak begrenset til å evaluere lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013, og eventuelt foreslå endringer.

Dette gjelder blant annet spørsmål knyttet til avholdelse av generalforsamling, krav til antall styremedlemmer og vararepresentasjon, samt plikten til å ha daglig leder. Av mandatet fremgår

(21)

det spesielt at «Utvalget skal vurdere om aksjeloven

§ 6-6 bør endres. Herunder skal utvalget vurdere om styremedlemmer bør kunne velges på ubestemt tjenestetid, med mindre annet er fastsatt i vedtek- tene». Dette behandles i punkt 8.3.4.

I kapittel 9 vurderer utvalget muligheten for forenklede saksbehandlingsregler i selskaper der alle aksjonærene er styremedlemmer, jf. mandatet om at «Utvalget skal vurdere om aksjeloven bør åpne for at beslutninger som i dag hører under gene- ralforsamlingen i stedet bør kunne treffes av styret i selskaper hvor samtlige aksjeeiere er styremedlem- mer, og hvilke stemmekrav som i så fall bør gjelde.

Dette omfatter, men er ikke begrenset til, godkjen- ning av årsregnskap og årsberetning, beslutning om utdeling av utbytte og fastsettelse av revisors honorar. En mulighet er å åpne for økt grad av ved- tektsfrihet». Dette punktet ses i sammenheng med kapittel 10, hvor utvalget drøfter om det er mulig å innføre forenklede saksbehandlingsregler i aksjeselskaper med én eier og enestyre, jf. mandatet om at «Utvalget skal vurdere om det bør gjøres sær- skilte tilpasninger i aksjeloven for selskaper med én eier hvor denne også utgjør styret».

I kapittel 11 behandler utvalget styrets handleplikt, jf. mandatet om at «Utvalget skal vurdere om kravet i aksjeloven § 3-5 første ledd andre punktum til handleplikt for styret når egenkapitalen er min- dre enn halvparten av aksjekapitalen bør endres eller oppheves». Utvalget har lagt opp til en bre- dere behandling enn bare spørsmålet som er angitt i mandatet.

I kapittel 12 vurderer utvalget avtaler mellom selskapet og aksjonærene eller medlemmer av selskapets styre mv., jf. mandatet om at «Utvalget skal vurdere om aksjeloven § 3-8 bør endres eller opphe- ves». Den tilsvarende reguleringen i allmennaksje- selskaper blir også trukket inn.

I kapittel 13 drøfter utvalget flere spørsmål knyttet til revisors oppgaver. Av mandatet fremgår det at «Utvalget skal vurdere om aksjeloven § 7-6 bør endres. Herunder skal utvalget vurdere om ter- skelverdiene for fravalg av revisjon bør heves, om stifterne skal kunne beslutte fravalg av revisjon ved stiftelsen og om morselskap bør kunne unnlate revi-

sjon». I punkt 13.1 vurderer utvalget terskelverdi- ene for revisjonsplikt. Videre fremgår det av mandatet at:

«Utvalget skal vurdere om krav om bestemte særattestasjoner i aksjeloven bør oppheves eller endres. Herunder skal utvalget vurdere om krav til bestemte særattestasjoner skal oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon. Utvalget skal også vurdere om kravene til revisjon av avviklingsbalanse, fortegnelse og avviklingsoppgjør bør oppheves for selskaper som har besluttet fravalg av revisjon.

Utvalget skal også vurdere om revisjonsberetningen skal kunne avgis til styret i selskaper hvor samtlige aksjeeiere også er styremedlemmer».

I kapittel 14 vurderer utvalget regler for oppløs- ning og avvikling, jf. mandatet om at «Utvalget skal vurdere om bestemmelsene i aksjeloven kapittel 16 om oppløsning og avvikling kan forenkles».

I kapittel 15 foretar utvalget en vurdering eller kort omtale av enkelte øvrige temaer enn de som er spesifikt angitt i mandatet. Ifølge mandatet kan utvalget «I tillegg (…) på eget initiativ eller i sam- råd med referansegruppen ta opp andre temaer i den grad det er rom innenfor tidsplanen».

I kapittel 16 vurderer utvalget økonomiske og administrative konsekvenser, jf. mandatet om at

«Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser skal utredes i samsvar med utred- ningsinstruksens bestemmelser».

I kapittel 17 og 18 finnes merknader til de ulike lovbestemmelsene som foreslås endret i henholdsvis aksjeloven og allmennaksjeloven.

I kapittel 19 og 20 presenteres forslag til lovendringer i aksjeloven og allmennaksjeloven.

I kapittel 21 presenteres merknader og forslag til lovendringer i øvrige lover.

I kapittel 22 er det inntatt et vedlegg som viser hvilke opplysninger/beslutninger/meldinger selskapene har plikt til eller kan sende inn til Fore- taksregistret og Enhetsregisteret.

(22)

Kapittel 3

Overordnede vurderinger av forenkling og modernisering av aksjeloven

3.1 Overordnede synspunkter på mandatets utgangspunkt

Utvalgets mandat er gjengitt i punkt 2.4. På bakgrunn av mandatet vil utvalget innledningsvis pre- sisere enkelte overordnede vurderinger av rammene og mulighetene for forenkling og modernisering av aksjeloven og allmennaksjeloven.

Det følger av mandatet at bakgrunnen for opp- nevningen av utvalget var at Nærings- og fiskeridepartementet hadde mottatt en rekke innspill som kunne «tilsi at det er potensiale for flere forenklinger i aksjelovgivningen med tanke på å lette de økono- miske og administrative byrdene for næringslivet».

Videre fremgår det at utvalget «skal ta utgangs- punkt i Sundvolden-plattformen og regjeringens målsetninger for arbeidet med selskapslovgivningen som er angitt i Prop. 1 S (2015-2016). Utvalget skal særlig legge vekt på å vurdere om gjeldende regler gir hensiktsmessige rammevilkår for små og mellomstore aksjeselskaper og foreslå endringer der dette gavner den samlede verdiskapingen.»

En enkel aksjelovregulering kan bidra til etablering av ny næringsvirksomhet og samfunns- messig verdiskaping til fordel for eiere, arbeids- takere og kunder. Samtidig kan en forenklet og modernisert aksjelovgivning gjøre det lettere å drive virksomhet i form av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Utvalget har i sine vurderinger lagt vekt på at kostnader knyttet til rapportering og intern organisering i selskapene bør begrenses. Dette bør skje slik at lovgivningen også ivare- tar samfunnets behov for at aksjeselskaper har rammevilkår som gir grunnlag for tillit hos kunder, leverandører, investorer og offentlige myndigheter.

Nye teknologiske muligheter for elektronisk kommunikasjon kan forenkle både beslutningsprosesser i selskapenes styrende organer og kom- munikasjonen med aksjonærer og andre. Utvalget foreslår en rekke endringer som er nødvendige ut fra dagens teknologiske utvikling. Utvalget har, så

langt det har vært mulig, lagt vekt på at aksjelovenes bestemmelser skal utformes «teknologinøy- tralt», slik at videre utvikling ikke forutsetter regelendringer.

Mange selskaper er små og har enkle eier- strukturer. Det er viktig at loven gir tilstrekkelig fleksibilitet for disse selskapene. Utvalget har tatt utgangspunkt i at aksjeloven bør gjennomgås med sikte på å unngå unødvendige administrative byr- der for disse selskapene.

Deler av aksjeloven inneholder bestemmelser som alle som driver virksomhet i aksjeselskaps- form, må kjenne til og forstå. Andre bestemmelser gjelder situasjoner som ikke er en del av den daglige virksomheten, eksempelvis fusjonsreglene.

Utvalget mener det er viktig at aksjelovens generelle virksomhetsbestemmelser er så enkelt til- gjengelige som mulig. Loven bør ikke formuleres på en måte som gjør at etablering og drift av næringsvirksomhet i aksjeselskap krever juridisk kompetanse. Utvalget har også lagt til grunn at en reduksjon i antall lovbestemmelser ikke i seg selv vil innebære en forenkling for de som er ansvar- lige for selskapenes drift. Behov for mindre detalj- regulering må veies mot behovet for klare regler, som reduserer samfunnsmessige kostnader knyttet til avklaring i rettsapparatet.

Det ligger ikke i mandatet at utvalget skal ta opp grunnleggende prinsipielle aksjeselskaps- rettslige spørsmål som eksempelvis selskapets vinningsformål, det begrensede deltakeransvaret, flertallsprinsippet, minoritetsbeskyttelse, konsern- regulering mv. Utvalget legger således til grunn at selskaper normalt har et vinningsformål, at det skal være et begrenset deltakeransvar og at aksjelovene skal bygge på et flertallsprinsipp som avveies mot minoritetens behov for beskyttelse.

En særskilt gjennomgang av aksjelovenes regulering av konserner ligger utenfor mandatet.

Utvalget forstår mandatet slik at det ikke skal foreslå helt ny(e) aksjelov(er), eller alternative selskapsformer for bestemte typer små eller mel-