Deltakelse i en
terrororganisasjon
En sammenligning av straffeloven § 136 a med svensk lovgivning
Kandidatnummer: 650 Leveringsfrist: 25.11 2016 Antall ord: 16 585
1
Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING ... 3
1.1 Oppgavens tema og fremstilling ... 3
1.2 Rettskilder og metode ... 4
1.3 Legalitetsprinsippet og uskyldspresumsjonen ... 5
1.3.1 Legalitetsprinsippet ... 5
1.3.2 Uskyldspresumsjonen ... 6
1.4 Avgrensning ... 6
2 TERRORISME ... 6
2.1 Innledning ... 6
2.2 Historisk utvikling av terrorisme ... 7
2.3 Definisjonen av terrorisme ... 8
2.4 Bekjempelse av terrorisme ... 9
2.4.1 FN ... 10
2.4.2 Europarådet ... 10
2.4.3 EU/EØS ... 10
2.4.4 Schengen - og Dublin-samarbeidet... 11
2.4.5 Trusselvurdering – Norge og Sverige ... 11
3 TERRORLOVGIVNINGEN ... 13
3.1 Innledning ... 13
3.1.1 Lovgivningen før 2001 ... 13
3.1.2 Lovgivningen etter 2001 ... 14
3.1.3 Lovgivningen etter 2005 ... 15
3.1.4 Lovgivning under utarbeidelse ... 17
3.1.5 Pre-aktiv strafferett ... 18
3.2 Oppsummering ... 19
4 TERRORORGANISASJON ... 19
4.1 Hva er en terrororganisasjon ... 19
4.1.1 Organisering/struktur av organisasjonen ... 20
4.1.2 Organisasjonens formål ... 23
4.1.3 Vesentlighetskrav ... 25
4.2 «Tatt skritt for å realisere formålet» ... 26
4.3 Oppsummering ... 27
2
5 DELTAKELSE I EN TERRORORGANISASJON ... 27
5.1 Innledning ... 27
5.2 Begrepet deltakelse ... 28
5.2.1 «Danner» ... 28
5.2.2 «Rekrutterer medlemmer» ... 29
5.2.3 «Yter økonomisk eller annen materiell støtte» ... 30
5.3 Passiv og kvalifisert (aktiv) deltakelse ... 32
5.3.1 Kvalifisert deltakelse ... 32
5.3.2 Passiv deltakelse ... 34
5.4 Tilknytning til terrororganisasjonen ... 35
5.5 Oppsummering ... 36
6 BIDRAG TIL EN TERRORORGANISASJON ... 37
6.1 Innledning ... 37
6.2 Fremmedkrigere ... 37
6.3 Å sverge troskap til en terrororganisasjon ... 39
6.4 Sympatisører ... 41
6.5 Humanitært arbeid – faller det utenom? ... 45
6.5.1 Kvalifiserte former - humanitært arbeid ... 46
6.5.2 Formålet med humanitært arbeid ... 47
6.6 Oppsummering ... 48
7 UTVIKLINGEN VIDERE ... 48
8 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER ... 50
9 KILDER ... 52
3
1 Innledning
«Verdenssamfunnet står overfor en vedvarende og alvorlig terrortrussel.»1
Det har vært en markant økning av terrorhandlinger de siste 15 årene. I takt med denne har myndighetene sett behovet for en utvikling av lovgivningen. Formålet er å motarbeide terror- organisasjoner, forebygge terrorhandlinger og straffe de som utfører dem.
Om den utvidede lovgivningen bidrar til å oppnå formålet gjenstår å se.
1.1 Oppgavens tema og fremstilling
Denne masteroppgaven behandler deltakerbegrepet i lov om straff av 20.05.2005 nr. 282 § 136 a, med en sammenligning mot svensk lovgivning. Bestemmelsen lyder som følger:
«Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjo- nen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.
Medvirkning straffes ikke.»3
Hensynet bak bestemmelsen er å forhindre terrorisme og terrorhandlinger. I den forbindelse er det viktig å motarbeide terrororganisasjoner, slik at de svekkes.4
For å belyse oppgavens tema vil begrepet terrorisme bli gjennomgått i kapittel 2. Videre er det nødvendig med en kort gjennomgang av utviklingen av norsk og svensk terrorlovgivning.
Dette gjennomgås i kapittel 3.
Deretter vil det bli foretatt en fremstilling og drøftelse av vilkåret deltakelse i kapittel 5. For at den objektive gjerningsbeskrivelsen skal være oppfylt må også begrepet terrororganisasjon drøftes. Dette drøftes i kapittel 4. I kapittel 6 drøftes eventuelle bidrag som vil ha betydning for opprettholdelse av en terrororganisasjon.
Sist i oppgaven vil det gis en kort fremstilling av terrorlovgivningens videre utvikling.
1 Meld.St.21 (2012-2013) s. 21
2 Straffeloven av 2005 (forkortes strl.)
3 Strl. § 136 a
4 Prop.131 L (2012-2013) s. 41
4 1.2 Rettskilder og metode
Oppgaven er en rettsdogmatisk fremstilling av straffeloven § 136 a sammenlignet med svensk lovgivning.
Strl. av 2005 trådte i kraft 01.10.2015. Strl. § 136 a er en videreføring av strl. av 1902 § 147 d.5 De rettskildefaktorer som var av relevans for strl. av 1902 § 147 d vil ha samme relevans for strl. § 136 a.6 For andre bestemmelser som er videreført fra strl. av 1902, vil rettskildefak- torer ha samme relevans for bestemmelsene i strl. av 2005.
Ved bruk av strl. av 1902 vil dette bli presisert.
Lovtekst, forarbeider og rettspraksis vil være de viktigste rettskildefaktorene. Det er imidlertid få rettsavgjørelser som belyser oppgavens tema. Det finnes kun én avgjørelse fra Høyesterett på området. Det vil derfor være nødvendig å fremstille deler av oppgaven med støtte fra underrettspraksis.
De samme rettskildefaktorene vil bli tatt i bruk for å finne innholdet i svensk terrorlovgivning.
Det er også nødvendig for oppgaven å legge vekt på EUs rammebeslutning om bekjempelse av terror, da den har direkte betydning for svensk lovgivning.
Videre vil Den Europeiske menneskerettskonvensjonen7 og FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter8 være relevante i fremstillingen av legalitetsprinsippet, uskylds- presumsjonen, ytringsfriheten og tanke- og religionsfriheten.
Andre internasjonale instrumenter, som blant annet FN-resolusjoner, vil ha betydning da landene har forpliktet seg til å bekjempe terrorisme ved å vedta disse.
Svenske lover vil bli gjengitt med navn på loven, lovsnummer eller ved forkortelse. Det gjøres oppmerksom på at paragraftegnet settes etter nummer på bestemmelsen, f.eks. 1 §.
I den videre fremstilling vil Islamsk Stat bli referert som IS med mindre sitat eller henvisninger bruker ISIS, ISIL eller Da’esh.
5 Almindelig borgerlig straffelov av 1902 (forkortes strl.)
6 Prop.131 L (2012-2013) s. 90
7 Den Europeiske menneskerettskonvensjonen av 1999 (forkortes EMK)
8 FN konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter av 1966 (forkortes SP)
5
1.3 Legalitetsprinsippet og uskyldspresumsjonen
Bestemmelsene som gjennomgås i oppgaven kan til dels være vage og uklare. Det er derfor nødvendig å redegjøre kort for legalitetsprinsippet og uskyldspresumsjonen.
1.3.1 Legalitetsprinsippet
I Norge kommer legalitetsprinsippet til uttrykk i Grunnloven (heretter grl.) § 96: «Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten dom.»9 Prinsippet innebærer at for inngrep i borger- nes rettssfære kreves det hjemmel etter formell lov. I den forstand er legalitetsprinsippet en rettssikkerhetsskranke.
Prinsippet skal ivareta hensynet til forutberegnelighet og vilkårlig straffeforfølgning og det er gjeldende for alle rettsområder i Norge. Det er særlig viktig innenfor strafferettens område ettersom konsekvensen av straff kan innebære frihetsberøvelse. Hensynet til
forutberegnelighet krever derfor et klarhetskrav.
I Rt. 1933 s. 212 ble det uttalt: «Særlig hvor det gjelder den almindelige staffelov maa landets borgere ha krav paa at faa klar beskjed om, hvad de kan straffes for.»10 Ved en normal språk- lig forståelse av ordlyden tilsier det at lovhjemmelen ikke må inneholde rom for tvil. Den skal være så klart formulert at borgerne ikke skal være i tvil om handlingen medfører straff eller ikke.11
Kravet om lovhjemmel kommer også til uttrykk i strl. § 14, EMK artikkel 7 og SP artikkel 15.12 I Sverige kommer legalitetsprinsippet til uttrykk i kungörelse om beslutad ny regeringsform (heretter RF), avsnitt Rättssäkerhet 10 §.13 I første setning står det: «Ingen får dömas till straff eller annan brottspåföljd för en gärning som inte var belagd med brottspåföljd när den begicks.»14
Prinsippet kommer også til uttrykk i brottsbalken.15 Ut fra ordlyden kan vi legge til grunn at prinsippet skal oppfattes på samme måte som i norsk lovgivning.
9 Kongeriket Norges Grunnlov § 96
10 Rt. 1933 s. 212, s. 213
11 Andenæs, 2004 s. 115
12 EMK art 7, SP art. 15
13 RF 1974:152
14 RF 10 §
15 Lag 1962:700 2 kap 1 §
6 1.3.2 Uskyldspresumsjonen
Uskyldspresumsjonen er kommet til uttrykk i EMK art. 6 (2) og i SP art. 14 (2): «Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.»16 Ut fra ordlyden kan bestemmelsen blant annet tolkes som en bevisregel. Dersom det samlede bevismaterialet i en sak anses som sikkert og skyld er hevet over enhver tvil, kan personen straffes. Det er i utgangspunktet påtalemyndigheten som har bevisbyrden, og i strafferetten er den naturlig nok streng.17
1.4 Avgrensning
Oppgaven vil ikke omfatte andre vilkår i strl. § 136 a eller andre bestemmelser i kapittel 18 all den tid de ikke har direkte relevans for oppgavens fremstilling. Det vil på samme vis gjelde for svensk lovgivning hvor det er oppregnet alternative vilkår i bestemmelsene eller i andre lover generelt.
Det er de objektive vilkårene som er tema for oppgaven. Det avgrenses mot de øvrige straff- barhetsvilkårene som må være oppfylt for å ilegge straff. Det forutsettes videre at det ikke foreligger straffrihetsgrunner og at tilregnelighetsspørsmål er avklart.
En behandling av prosessuelle spørsmål vil ikke bli foretatt i oppgaven. Straffeprosessuelle bestemmelser vil bli nevnt der det er nødvendig for oppgaven.
Det vil bli foretatt avgrensninger underveis. Problemstillinger som er av interesse eller nød- vendig for å behandle oppgavens tema på en tilfredsstillende måte, vil bli drøftet.
2 Terrorisme
2.1 Innledning
Begrepet terrorisme er ikke et nytt fenomen. I dette kapitlet vil jeg kort gjennomgå den historiske utviklingen av begrepet. Selve begrepet har vist seg å være vanskelig å definere.
Det gjøres en kort fremstilling av hvordan begrepet er definert internasjonalt samt i Norge og
16 SP art. 14 (2)
17 Eskeland, 2015 s. 515
7
Sverige. Til slutt vil jeg si noe om hvordan bekjempelse av terrorisme foregår juridisk i Norge og Sverige.
2.2 Historisk utvikling av terrorisme
I verdensbildet har det eksistert terrorisme i årtier. Josef Stalin ledet Sovjetunionen under de såkalte Moskvaprosessene i 1936-1938. Her ble omtrent 1,3 millioner mennesker dømt for
«kontrarevolusjonære forbrytelser». Omtrent halvparten ble skutt og de øvrige ble sendt til tvangsarbeider. Internasjonalt ble dette ansett som terror mot opposisjonelle.18
Terror ble også brukt av Adolf Hitler som et virkemiddel. Før og under andre verdenskrig viste han seg som en diktator og nazist som var besatt av å opprette «Det tredje riket». Med ønske om å oppnå et Stortyskland drev han systematisk utrensking av jødene.19
Terrorisme var frem til slutten av 1960-tallet assosiert med statlige regimer som skapte frykt i egen befolkning ved bruk av brutal vold, drap, tvangsarbeider, bortføringer og tortur.20 Fra slutten av 1960-tallet fikk terrorismen en ny betydning. Grupperinger og forskjellige organi- sasjoner tok da i bruk terror som virkemiddel, for å fremme sin politiske sak. På den tiden ble terroren ofte rettet mot statlige myndigheter. For noen grupperinger var målet frigjøring fra myndighetene eller selve styresettet.21
Et eksempel er Irish Republican Army (IRA). Gruppen var en ytterliggående gruppe som ønsket at Nord-Irland skulle bryte politisk ut av den britiske unionen og gjenforenes med Republikken Irland. De har drevet direkte krigføring mot det britiske folk, myndighetene og symbolene. Gruppen var militært erfaren og fremstod som en svært brutal terroristorganisa- sjon. De gjennomførte en rekke terrorhandlinger i hele Storbritannia.22
Fra 1990-tallet vokste det frem nye grupperinger. Flere av gruppene er ekstreme islamistiske grupper som Al-Qaida, Taliban og Boko Haram. Gruppene har fått støtte hos andre islamske grupperinger over hele verden.
I april 2013 ble verden kjent med at en utbrytergruppe fra Al-Qaida hadde dannet seg.
Gruppen kalte seg ISI (Islamsk Stat Irak). Senere krevde gruppen at den skulle hete Den islamske staten i Irak og Syria/sham (ISIS).23 Andre navn på gruppen er IS, ISIL og Da’esh.
18 Goplen, Store norske leksikon (snl)
19 Simonsen, snl
20 Lia m/fler, snl
21 Lia m/fler, snl
22 Mustad, snl
8
Likevel er det ikke slik at terrorisme knytter seg til en spesifikk gruppering.
2.3 Definisjonen av terrorisme
Internasjonalt eksisterer det ikke en entydig definisjon av begrepet terror eller terrorisme.
Bakgrunnen for dette er trolig at det internasjonale samfunnet ser på terrorisme på forskjellig vis, avhengig av hva bakgrunnen for den er. Illustrativt vil utsagnet «One person’s terrorist is another person’s freedom fighter» gi uttrykk for hvordan terror kan oppfattes i de enkelte situasjoner og i enkelte land.24
I den videre fremstillingen vil jeg bruke begrepene terrorisme og terror. Begrepene blir brukt om hverandre både i forarbeider, internasjonale instrumenter, rapporter og i media mv., men betydningen er ofte den samme.
I utgangspunktet består terrorisme av en handling som tar sikte på å sette fokus på en sak eller oppnå et mål gjennom bruk av vold. Hensikten bak handlingen er som oftest å skape alvorlig frykt hos en befolkning. På den måten vil de ulike grupperingene få den oppmerksomhet som de ønsker om sin sak, formidle et politisk eller religiøst budskap eller å få innfridd spesifikke krav.25
Den norske definisjonen av terrorisme finner vi i norsk sikkerhetslov av 1998 (heretter
sikkerhetsloven) § 3, 5.pkt. En terrorhandling defineres som «ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål».26 Her har lovgiverne tenkt at en trussel om bruk av makt eller vold også skal regnes som en terrorhandling. Det vil derfor ikke bare være de reelle gjennomførte hand- lingene som faller innenfor definisjonen.
I Sverige har EUs rammeslutnings definisjon av terrorisme og terrorhandlinger vært utgangs- punktet for lovgivningen. I artikkel 1.1 er det gitt føringer for hva definisjonen på en terror- handling er.27 Definisjonen er kommet til uttrykk i lag om straff för terroristbrott, 1 og 2 §.28
23 Ali, 2016, s. 10
24 Martin, Gus sitert av Eskeland, 2011 s. 201
25 FN-sambandet 10.09.2013
26 Sikkerhetsloven § 3
27 Ot.prp.nr.61 (2001-2002) s. 24
28 Lag 2003:148 1 og 2 §
9 Artikkel 1.1 lyder som følger:
«Each Member State shall take the necessary measures to ensure that the intentional acts referred to bellow in points (a) to (i), as defined as offences under national law, which, given their nature or context, may seriously damage a country or an interna- tional organisation where committed with the aim of:
- Seriously intimidating a population, or
- Unduly compelling a Government or international or international organisation to perform or abstain from performing any act, or
- Seriously destabilising or destroying the fundamental political, constitutional, eco- nomic or social structures of at country or an international organisation, shall be deemed to be terrorist offences».29
Ordlyden i rammebeslutningen og definisjonen i sikkerhetsloven er forskjellig. Ramme- beslutningen viser til at hensikten blant annet er å skape frykt i en befolkning. I sikkerhets- loven uttrykkes det med «bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold». Etter en naturlig forståelse vil slik bruk av makt eller vold kunne skape frykt. Betydningen vil derfor være den samme.
Videre er et av formålene til rammebeslutningen blant annet å tvinge en regjering til ikke å utføre handlinger eller å forsøke å destabilisere eller ødelegge grunnleggende politiske, konstitusjonelle, økonomiske eller sosiale strukturer. I sikkerhetsloven er dette uttrykt på annen måte. Ordet legge press på er et vidt begrep. Formålet med et slikt press er å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.
Sett i sammenheng med at dette er en del av definisjon for hva en terrorhandling er, vil det etter mitt syn være like ødeleggende om et slikt press utøves slik at radikale endringer skjer hos myndighetene, befolkningen eller samfunnet ellers. Hensikten med ordlyden vil dermed ha samme innhold.
2.4 Bekjempelse av terrorisme
Terrorangrepet på amerikansk jord 11. september 2001 markerte et skifte i hvordan den vestlige verden så på terrorisme. Angrepet kom overraskende og nær 3000 mennesker ble drept i et koordinert angrep med bruk av kaprede passasjerfly.
29 2002/475/JHA
10
Bekjempelse av terrorisme har kommet mer tydelig på dagsorden etter angrepene. Både blant lovgivere, politi, forsvar og i media er det mye fokus på området.
2.4.1 FN
Norge og Sverige er medlem av FN og de er derfor forpliktet til å følge resolusjoner og konvensjoner som blir vedtatt. Det er i løpet av årene blitt vedtatt flere konvensjoner som anses som relevante i bekjempelsen av terrorisme. Flere av konvensjonene inneholder forplik- telser til å kriminalisere terrorrelaterte handlinger og forberedelse til slike handlinger.30
FNs Sikkerhetsråds sanksjonsliste er et av virkemidlene for å bekjempe terrorisme globalt.
Den oppregner til enhver tid hvilke organisasjoner som anses som terrororganisasjoner og hvilke personer som anses som terrorister.31
2.4.2 Europarådet
Europarådet er en mellomstatlig organisasjon, hvor både Norge og Sverige er medlemmer.
Den skal bidra til å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i hele Europa. Den forvalter over 200 konvensjoner og avtaler blant annet innenfor kriminali- tetsbekjempelse. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er et resultat av samarbeidet i Europarådet.32
På et ekstraordinært møte i Europarådet 21. september 2001 ble det erklært at terrorisme er en stor utfordring for hele verden. De erklærte at kampen mot terrorisme bør være et av EUs fremste prioriteringsområder. I møtet ble det utarbeidet et felles standpunkt for å hindre finan- siering til terrororganisasjoner eller enkeltpersoner som hører til terrororganisasjoner.33 2.4.3 EU/EØS
Sverige er medlem av EU. Alle vedtak som fattes der vil være bindende for Sverige.
Norge samarbeider med EU på politi- og justissiden for blant annet å styrke det internasjonale politisamarbeidet. Der det er formålstjenlig og praktisk mulig samarbeider Norge med EU, også innenfor bekjempelse av terrorisme.34 Norge har ikke anledning til å delta i EUs
30 Ot.prp.nr.8 (2007-2008) s. 154
31 UN, Sanctions List Material
32 Europarådet
33 Ot.prp.nr.61 (2001-2002) s. 22
34 Utenrikspolitisk strategi for bekjempelse av internasjonal terrorisme, s. 25
11
beslutningsprosesser, men det er anledning til å komme med faglige innspill. 35
Norge har inngått EØS-avtalen for å knytte seg til EUs indre marked. Avtalen gir Norge og nordmenn rettigheter og plikter når det gjelder handel med varer, investeringer, bank- og for- sikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i andre land i området.
EUs justis- og innenrikspolitikk og den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk faller utenom.
Avtalen sikrer Norges samarbeid med EU.36 2.4.4 Schengen - og Dublin-samarbeidet
Norge er en del av Schengen-samarbeidet. Det bygger på en konvensjon for et styrket samar- beid om kontroll av de felles ytre Schengengrensene, visumregler, et styrket politisamarbeid og rettslig samarbeid.
Dublin-regelverket gir regler om hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad.37
Selv om EUs rammebeslutning ikke er en del av Schengen-regelverket ble det uttalt i St.meld.nr.23 (2005-2006) om gjennomføring av europapolitikken: «Norge må aktivt og på et tidlig tidspunkt forholde seg til videreutviklingen av det justis- og innenrikspolitiske samar- beidet i Europa, med sikte på bred deltakelse i dette samarbeidet».38
2.4.5 Trusselvurdering – Norge og Sverige
Både i Norge og i Sverige følger sikkerhetstjenesten med på utviklingen innen terrorisme. De bidrar i stor grad til både å informere om terrorisme og forebygge terrorhandlinger eller terrorrelaterte handlinger.
I trusselvurderingen av 2016 anser Politiets sikkerhetstjeneste (heretter omtalt som PST) at den største gruppen som vil utgjøre en trussel i Norge er personer som er inspirert av IS og delvis også av Al-Qaida. De regner det som sikkert at det i 2016 fortsatt vil være norske ekst- reme islamister som støtter IS sitt selverklærte kalifat i Irak og Syria.39
35 Regjeringen av 16.10.2015
36 Regjeringen av 16.10.2015
37 Regjeringen av 04.12.2014
38 St.meld.nr.23 (2005-2006) s. 25
39 PST trusselvurdering 2016 s. 10
12
Fremmedkrigere40 har vært et økende problem og PST har uttalt at: «Fremmedkrigere som er tilknyttet ISIL i Syria og Irak, har en høy status i de ekstreme islamistiske miljøene.» Flere radikaliserte islamister har reist fra Norge for å være fremmedkrigere i Syria i de senere år. De radikale miljøene har imidlertid blitt noe svekket det siste året, noe PST antar er på grunn av flere fengslinger og flere dødsfall blant fremmedkrigere.41 PST anser det likevel som mulig at det i løpet av 2016 vil forekomme forsøk på terrorangrep mot mål i Norge, utført av ekstreme islamister som sympatiserer med IS, Al-Qaida og andre lignende grupperinger.42
I Sverige er det Nationellt centrum för terrorhotbedömning (heretter omtalt som NCT) som foretar en lignende trusselvurdering. Rapporten for 2016 gir uttrykk for at Sverige kan være et sannsynlig mål for terrorhandlinger utført av voldsfremmende sunni-islamistiske aktører, som oppholder seg i Sverige, men også fra utenlandsk hold. De legger til grunn at de som
oppholder seg i Sverige er radikale islamister som sympatiserer med IS, Al-Qaida og lignende grupperinger. De anser at trusselen er så høy at den utgjør en forhøyet trussel.43
Det er ikke bare radikale ekstreme islamistgrupper som har utført terrorangrep i nyere tid. I Oklahoma City i USA i 1995 drepte høyreekstreme Timothy McVeigh og Terry Nichols 168 mennesker med en bilbombe mot en føderal bygning.44
Terrorangrepet i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011 ble utført av Anders Behring Breivik. Til sammen 77 mennesker ble drept i angrepene. Mange ble hardt skadet og det oppstod massive materielle ødeleggelser. Breivik skrev et manifest som han la ut på internett like før angrepene tok til. Manifestet beskriver hans høyreekstreme ideologi.45
PST vurderer trusselen fra de høyreekstreme miljøene til å være økende. Miljøene vil sann- synligvis bli mer aktiv i løpet av året. Foreløpig består de fortsatt i hovedsak av uorganiserte og løst tilknyttede nettverk som er spredt ut over landet.46
I Sverige bedømmes trusselen fra høyreekstreme miljøer til å være lavere. Det har i 2015 vært utført flere voldshandlinger i Sverige, som er motivert av personer med fremmedfiendtlige
40 Definisjon, se pkt. 6.1
41 PST trusselvurdering 2016 s. 13
42 Ibid s. 10
43 NCT 2016 s. 1-2
44 Lia m/fler, snl
45 Lia m/fler, snl
46 PST trusselvurdering 2016, s. 15
13
holdninger. Flere av handlingene har vært mot asylmottak. Miljøene har på tidspunktet for vurderingen i 2016 vist et lavere aktivitetsnivå.47
Ut fra trusselvurderingenes bedømming tyder det på at både PST og NCT anser ekstreme is- lamistiske organisasjoner som en større trussel for landene enn andre grupperinger.
3 Terrorlovgivningen
3.1 Innledning
I dette kapittelet gis det en fremstilling av hvordan terrorlovgivningen har utviklet seg i Norge og Sverige. På grunn av oppgavens omfang vil fremstillingen bli behandlet i grove trekk.
Under endringen av straffeloven i Norge og opprettelse av egne særbestemmelser om terror- relaterte handlinger har det blitt gjort endringer også på strafferammene til de enkelte
bestemmelsene. Da dette ligger utenfor oppgavens rammer går jeg ikke nærmere inn på dette.
Terroranslagene i USA og de senere anslagene i Paris, Brussel og Istanbul oppleves som svært voldelige og truende. Det er grunn til å anta at økende terrorhandlinger har resultert i flere vedtak av internasjonale resolusjoner, konvensjoner og avtaler.
Siden både Norge og Sverige er medlem av flere internasjonale organisasjoner har også lov- givningen endret seg i takt med forpliktende resolusjoner, konvensjoner og andre avtaler.
Saksgangen for utarbeidelse av lover i Sverige er ikke så ulik den norske.48 Jeg vil ikke gå nærmere inn på dette, da det er utenfor oppgavens rammer.
3.1.1 Lovgivningen før 2001
Før 2001 ble det i Norge flere ganger vurdert om det skulle lages nye bestemmelser som kriminaliserte terrorhandlinger. Det ble konkludert med at eksisterende straffelovgivning allerede inneholdt bestemmelser som ville ramme «alle typer handlinger som terrorister kan tenkes å utføre».49 Det ville også være vanskelig å finne frem til en presis og entydig defini- sjon av begrepet terrorisme satt i en juridisk kontekst.50
47 NCT 2016 s. 2-3
48 Ruud, UiB
49 NOU 1993:3 s. 20
14
I Sverige hadde de allerede fra 1973 lovgivning som rammet terrorhandlinger. Lagen om särskilda åtgärder til förebyggande av vissa våldsdåd med internationell bakgrund (opphevet) hadde som formål at den ga muligheter til å gripe inn med tiltak for å redusere risikoen for at Sverige ble en arena for internasjonale terrorhandlinger.51
I 1976 ble hoveddelen av bestemmelsene i loven overført til daværende utlendingslov med noen endringer. Det ble også besluttet at bestemmelsene om enkelte tvangsmidler skulle tas inn i spaningslagen (opphevet).52 Ny terroristlov ble besluttet godkjent i 1990 (opphevet).53 3.1.2 Lovgivningen etter 2001
Dagen etter angrepene i USA vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1368 med enstemmig ved- tak om at terroranslagene i USA utgjorde en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
Resolusjonen bekreftet blant annet statenes rett til individuelt og kollektivt selvforsvar og oppfordret alle statene til å bekjempe terrorisme.54
Den 28. september 2001 vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1373. Det ble vedtatt at statene forplikter seg til å kriminalisere en rekke konkrete terrorhandlinger. Videre ble det vedtatt at når det finnes bevis for at det gis aktiv og passiv støtte til organisasjoner eller enkeltpersoner som utfører terrorhandlinger, skal dette også kriminaliseres. Økonomiske midler til
terroristene skal fryses og statene skal bekjempe rekruttering til terrororganisasjoner.55
EU vedtok i 2002 en rammebeslutning om bekjempelse av terrorisme. Rammebeslutningen ble bindende for alle medlemslandene i EU.56 Selv om EUs rammebeslutning ikke er
bindende for Norge har norske lovgivere likevel lagt vekt på den under utformingen av norsk terrorlovgivning. Det var ønskelig fra norske myndigheter å unngå at Norge har mindre strenge regler enn andre land slik at det ikke kan oppfattes som et fristed for den som har begått eller planlegger å begå terrorhandlinger. Det ble ansett som viktig at norsk lovgivning harmoniserer med lovgivningen i Europa og særlig i de andre nordiske landene.57
50 Ibid s. 43
51 Prop. 1975:72 s. 3-4
52 Bet.1989/90: JuU21 s. 1-2
53 Bet.1989/90: JuU21 s. 1-2
54 S/RES/1368 (2001) av 12.09.2001
55 S/RES/1373 (2001) av 28.09.2001
56 2002/475/JHA
57 Ot.prp.nr. 8 (2007-2008) s. 158
15
I Norge ble det innført to nye bestemmelser i strl. av 1902, henholdsvis §§ 147 a og 147 b.
Paragraf 147 a kriminaliserer terrorhandlinger og § 147 b kriminaliserer finansiering av terrorhandlinger. Det ble i forarbeidene gitt uttrykk for nødvendigheten av at de nye bestem- melsene ble avgrenset til å gjelde for terrorhandlinger. Det var også viktig at bestemmelsene ikke favnet videre enn det ønskede formålet.58 Det ble listet opp flere alternative selvstendige handlinger fra strl. av 1902 i § 147 a, som skulle anses som terrorhandlinger dersom de ble utført med terrorforsett. Bestemmelsene gjennomførte både FN-konvensjon om bekjempelse av finansiering av terrorisme, vedtatt i 199959 og resolusjon 1373, vedtatt i 2001.60
I Sverige ble det vedtatt en ny lov for kriminalisering av terror, lag om straff för terrorist- brott.61 Loven innebærer at den som begår en handling, som tilsvarer handlingene i rammebe- slutningens artikkel 1.1 vil bli straffet.62 Artikkel 1.1 angir grensene for hva som skal anses for terrorhandlinger.
Handlingene det vises til i artikkel 1.1 er allerede inntatt som straffbare handlinger i
brottsbalken.63 For å oppfylle rammebeslutningens krav om at de skulle betraktes som terror- handlinger, var det nødvendig at terrorhensikt kom inn som vilkår.64
3.1.3 Lovgivningen etter 2005
Fra 2005 og frem til i dag er flere bestemmelser kommet til i terrorlovgivningen.
Europarådet vedtok i 2005 konvensjon om forebygging av terrorisme. Medlemsstatene ble i konvensjonen, artikkel 5-7, pålagt å kriminalisere handlinger som oppfordrer til å begå en terrorhandling samt rekruttering og opplæring til handlingene.65 I Norge ble det innført en bestemmelse som dekket innholdet i konvensjonen. Strl. § 136 om straff for oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger.66 Før strl. av 2005 trådte i kraft ble § 147 c tilføyd til strl. av 1902. Etter dette samsvarte norsk terrorlovgivning med Europarådets kon- vensjon.
58 Ot.prp.nr.61 (2001-2002) s. 34
59 Convention - Financing of Terrorism
60 S/RES/1373 (2001) av 28.09.2001
61 Lag 2003:148
62 Prop.2002/03:38, s.1
63 Lag 1962:700
64 Prop.2002/03:38, s. 39-40
65 Ot.prp.nr.8 (2007-2008) s. 200
66 Ibid s. 319
16
EU kom i 2008 med en endring av rammebeslutningen fra 2002 om bekjempelse av
terrorisme.67 I den forbindelse ble det i Sverige stiftet en ny lov, lag om straff för offentlig uppmaning, rekrytering och utbildning avseende terroristbrott och annan särskilt allvarlig brottslighet.68
I forarbeidene til loven ble det gjort noen bemerkninger om de forskjellige handlingene. Når det gjaldt oppfordring til terrorhandlinger ble det uttalt at handlingene det oppfordres til må være straffbare i svensk lovgivning.69 Videre ble det uttalt at dersom rekruttering skal
kriminaliseres bør det gjelde for rekruttering som har til hensikt å få en person til å begå eller medvirke til terrorhandlinger.70 Når det gjelder opplæring, viser forarbeidene til definisjonen både i Europarådets konvensjon og i rammebeslutningen.
I Norge kom PST med forslag til flere lovendringer i 2011 der de blant annet mente at
deltakelse og medlemskap i en terrororganisasjon burde kriminaliseres.71 De begrunnet dette med at omfanget av terrorsaker har økt både i Norge og i de andre nordiske landene og at det er «en trend med stadig flere «soloterrorister»».72 De bemerket at eksisterende bestemmelser om terrorforbund ikke ville ramme denne type terrorister. Og de mente videre at de
eksisterende bestemmelsene om forberedelse til terrorisme var mangelfulle og ikke ville favne så vidt som de burde.73
Bestemmelsen § 147 d i strl. av 1902 som svarte til § 136 a i strl. av 2005 ble innført. Særbe- stemmelsen går ut på å kriminalisere kvalifisert deltakelse i en terrororganisasjon. Videre er den et supplement til allerede eksisterende bestemmelser som kriminaliserer den eller de som planlegger eller begår en terrorhandling.74
Etter at FNs sikkerhetsråd vedtok en ny resolusjon i 2014, som tar sikte på å begrense til- strømming av personer til konfliktområder75, implementerte Sverige nye bestemmelser i lov- givningen. Det ble blant annet innført en bestemmelse om at den som reiser eller begynner på
67 2008/919/JHA
68 Lag 2010:299
69 Prop.2009/10:78 s. 44
70 Ibid s. 45
71 Prop.131 L (2012-2013) s. 38
72 PST brev av 01.11.2011 s. 4
73 PST brev av 01.11.2011 s. 2
74 Prop.131 L (2012-2013) s. 41
75 Prop.44 L (2015-2016) s. 17
17
en reise til et fremmed land og som har til hensikt å begå eller forberede alvorlig kriminalitet kan straffes.76
Etter trusselvurderinger fra PST og Etterretningstjenesten i 2014 ble det i Norge tilføyd to nye bestemmelser i 2016, henholdsvis § 145 som kriminaliserer deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet77 og § 146 som kriminaliserer rekruttering til militær virksomhet.78 Bestemmelsene vil ramme den som er deltaker i en konflikt hvor personen er en del av en ikke-regulær styrke. Per i dag er eksempel på den type deltakelse en fremmedkriger. Sett i lys av at mange personer har reist til konfliktområder som fremmedkrigere ble det uttrykt bekym- ring for at de samme personene kan utgjøre en fare etter retur til Norge.79
3.1.4 Lovgivning under utarbeidelse
I Norge er det per i dag ingen nye utredninger om endringer i terrorlovgivningen eller
utvidelser av den. I Sverige foreligger det derimot en utredning om å kriminalisere deltakelse i stridsrelaterte operasjoner i en væpnet konflikt som finner sted utenfor Sverige. Det kreves ikke at deltakelsen knyttes opp mot en konkret straffbar handling, det holder at deltakelsen fremmer støtte for terrororganisasjonens straffbare virksomhet.80
Videre utredes det om en utvidelse av eksisterende bestemmelser for reiser som har terrorisme som mål og finansiering av slike reiser. I dag er det i lag 2010:299 5 b § straffbart å reise eller starte en reise i den hensikt å begå eller forberede særlige alvorlige straffbare handlinger uten- lands. I utredningen er det foreslått at dersom det finnes opplysninger om at personer har slik hensikt bør det foreligge mulighet for pågripelse i Sverige, før personen starter reisen eller finansierer den.81
Per i dag er det straffbart å rekruttere en annen til å begå straffbare handlinger som er nevnt i lag 2010:299 3 §.82 Det er foreslått å utvide bestemmelsen i 4 § til også å gjelde rekruttering av personer som skal delta i væpnede konflikter utenlands.83
76 Bet. 2015/2016: JuU17 s. 10
77 Prop.44 L (2015-2016) s. 53
78 Ibid s. 34
79 Ibid s. 6
80 SOU 2016:40 s. 15
81 SOU 2016:40 s. 16
82 Lag 2010:299 3 §
83 SOU 2016:40 s. 18
18 3.1.5 Pre-aktiv strafferett
Strafferetten har tradisjonelt vært re-aktiv. Det vil si at når en ulovlig handling først har funnet sted starter etterforskningen av den for å avklare hvem som har utført den.
Vi ser nå en markert endring i straffelovgivningen hvor fokuset er rettet inn mot å avdekke og samtidig avverge særlig alvorlig kriminalitet, før en handling har funnet sted.84 Innenfor terrorlovgivningen ser vi dette tydelig da flere av bestemmelsene rammer handlinger på for- beredelsesstadiet, såkalte terrorrelaterte handlinger. Slike bestemmelser er pre-aktive.
En effekt av pre-aktive bestemmelser er at det åpner opp for å ta i bruk inngripende etter- forskningsmetoder på et tidligere tidspunkt.85 Straffeprosessloven (heretter strprl.) § 222 d86 er av betydning for en pre-aktiv etterforskning. Det kommer frem av bestemmelsen at PST er gitt utvidede fullmakter til å bruke tvangsmidler som er listet opp fra kapittel 15 – 16 a, b og d. Hvor skjellig grunn til mistanke er vilkåret ellers for å ta i bruk tvangsmidler er det her
«rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå». Det ble uttalt i forarbeidene at vilkåret
«rimelig grunn til å tro» ikke utgjorde en realitetsendring fra skjellig grunn til mistanke.
Videre ble det gitt adgang til romavlytting for å avverge trusler og angrep mot myndighets- personer. Det ble understreket at «høy alvorlighetsgrad ikke i seg selv er tilstrekkelig som begrunnelse for inngripende tvangsmiddelbruk». Det må påvises et konkret behov for å ta i bruk romavlytting etter strprl. § 222 d.87
Også i svensk lovgivning rammer flere av bestemmelsene i terrorlovgivningen handlinger på forberedelsesstadiet, typisk bestemmelser som rammer de som oppfordrer til handlinger, re- krutterer og som utfører opplæring i for eksempel våpenbruk. Bestemmelsene er også her av pre-aktiv art.
Som for strprl. § 222 d er det i lag om åtgärder för att förhindra vissa särskilt allvarliga brott88 og lag om inhämtning av uppgifter om elektronisk kommunikation i de brottsbekämpande myndigheternas underrättelseverksamhet89 gitt tilgang til å ta i bruk skjulte tvangsmidler for avvergelse av særskilte alvorlige straffbare handlinger eller som forebygging av slike hand-
84 Husabø 2003 s. 98
85 Husabø 2004 s. 184
86 Strprl. § 222 d
87 Prop.68 L (2015-2016) s. 198
88 Lag 2007:979
89 Lag 2012:278
19
linger. Unntaket er at det ikke kan foretas romavlytting under en pre-aktiv etterforskning.90 Vilkåret for bruk av tvangsmidler er at det må finnes en påtaglig risk for at en person vil komme til å utføre straffbare handlinger som er oppregnet i bestemmelsene.91 Ordlyden tilsier at det må foreligge en klar og konkret risiko.
3.2 Oppsummering
Den største forskjellen mellom Norge og Sverige er at Sverige er medlem av EU. Sverige er derfor bundet av de bestemmelser og vedtak som blir fattet der. Det ser vi blant annet ved at de i stor grad har implementert rammebeslutningen av 2002 og 2008 i sin terrorlovgivning.
Likheten mellom landene er derimot at Norge har brukt rammebeslutningen som en rettesnor under utarbeidelse av terrorlovgivningen. Bakgrunnen er fordi Norge ikke ønsker å stå utenfor de andre vestlige europeiske landene i bekjempelsen av terrorisme. Det skal ikke være enklere å være terrorist i Norge enn i resten av Europa. Lovgivningen må derfor være klart utformet slik at Norge ikke vil være et fristed for terrorister å oppholde seg i.92 Videre er begge landene bundet av FNs resolusjoner og konvensjoner som bekjemper terrorisme.
I terrorlovgivningen til begge landene ser vi bestemmelser av pre-aktiv art. Også på etter- forskningsstadiet er det store likheter mellom landene. Den største forskjellen er at det i Sverige ikke kan foretas romavlytting under slik etterforskning. For Norges del kan rom- avlytting foretas på etterforskningsstadiet for å avverge trusler og angrep mot myndighets- personer.
4 Terrororganisasjon
4.1 Hva er en terrororganisasjon
Oppgaven tar for seg deltakelse i en terrororganisasjon. Ordlyden tilsier at deltakelsen må knytte seg til en organisasjon som har som formål å utøve terror. Videre er det i strl. § 136 a et tilleggsvilkår om at «organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige mid- ler».
90 Prop.68 L (2015-2016) s 173
91 Lag 2007:979 1 §
92 Ot.prp.nr.8 (2007-2008) s. 158
20
I kapittelet behandles spørsmålet om hva en terrororganisasjon er. Lovens ordlyd i strl. § 136 a eller i svensk lovgivning gir ingen føringer på hvilke vilkår som må være oppfylt for at en gruppe skal anses for å være en terrororganisasjon. Redegjørelsen gis derfor ut fra lovens for- arbeider både i norsk og svensk lovgivning.
Internasjonalt er det ikke en entydig definisjon av begrepet terrororganisasjon. Det er plausi- belt å anta at bakgrunnen er den samme som for begrepet terrorisme. Det vil si at det vil være ulike oppfatninger av hva som er en terrororganisasjon eller for eksempel en frigjørings- gruppe.
Det vil videre i denne delen av fremstillingen være nødvendig kort å belyse andre bestemmel- ser i lovgivningen.
4.1.1 Organisering/struktur av organisasjonen
I Norge er terrororganisasjon basert på definisjonen av en organisert gruppe i strl. av 1902 § 162 c93, jf. § 60 a og skal forstås på samme måte.94
Momentene som er av betydning for at en gruppe skal betraktes som en organisert kriminell gruppe vil derfor være gjeldende ved vurderingen om en gruppe skal betraktes som en terror- organisasjon. Forarbeidene uttaler følgende:
«Ved vurderingen av om det foreligger en «organisert gruppe», vil det være av betydning om det er etablert en viss organisatorisk eller hierarkisk struktur, om
gruppen har internasjonale forgreninger, om det er avtalt en bestemt arbeidsfordeling mellom medlemmene, om gruppen har tilknytning til bestemte lokaler, om deltakerne møtes jevnlig mv. Også tidsaspektet vil kunne være av betydning. Jo lengre en gruppe har eksistert, desto lettere vil det foreligge en organisert gruppe i lovens forstand.
Motsatt vil tidsaspektet ha mindre å si desto mer gruppen er organisert.»95 Dersom det er grupper som er opprettet spontant tyder det på at de faller utenfor
bestemmelsen, men har gruppen en mer utstrakt struktur med en leder og medlemmer taler det for at gruppen skal anses som en terrororganisasjon.96
93 Strl. av 1902 § 162 c
94 NOU 2003:18, s. 104
95 Ot.prp.nr.62 (2002-2003) s. 96
96 Ot.prp.nr.62 (2002-2003) s. 96
21
Om gruppen har internasjonale forgreininger, kan det tale for at kravet til tilknytning til lokaler lempes. Det samme om deltakerne møtes jevnlig. Vurderingen er at dersom gruppen kommuniserer uten å møtes og dermed klarer å opprettholde strukturen på organisasjonen, så vil det ikke være nødvendig med tilknytning til bestemte lokaler. Det vil med samme
begrunnelse heller ikke være nødvendig at medlemmene møtes, noe som også kan bli vanskeliggjort dersom medlemmene oppholder seg i forskjellige land.97
Det er videre et moment om gruppen har vært etablert over tid. Det er ikke gitt noen føringer på hvor lang tid det vil være tale om. Selv om en gruppe har eksistert i kort tid, vil den være en terrororganisasjon dersom de andre momentene er til stede. Det er nærliggende å anta at en gruppe ikke er å betrakte som en terrororganisasjon dersom den kan anses som en løsere sammensetning som kun kommer sammen for å foreta en handling og deretter oppløses.98 Videre ble det i forarbeidene uttalt at «skal det foreligge en organisert gruppe må den bestå av tre eller flere personer».99 Terskelen er satt veldig lavt og det taler for at de andre momentene må være til stede for at det skal anses som en gruppe. Det må kunne bevises at samarbeidet mellom personene det gjelder, har et påviselig mønster.100 Fortsetter gruppen med nye
handlinger eller har som formål å utføre flere handlinger viser den kontinuitet og et påviselig mønster. Det taler for at gruppen betraktes som en organisert gruppe eller organisasjon.
Etter uttalelsene i forarbeidene tyder det på at det skal foretas en konkret helhetsvurdering om en gruppe faller innenfor bestemmelsen eller ikke. Momentene gjengitt ovenfor vil kun være veiledende for vurderingen da forarbeidene ikke gir uttrykk for at de skal anses som absolutte vilkår.
Sverige følger definisjonen i EUs rammebeslutning av 2002 for å definere en terror- organisasjon.
97 Ot.prp.nr.62 (2002-2003) s. 96
98 Ot.prp.nr.62 (2002-2003) s. 96
99 Ot.prp.nr.62 (2002-2003) s. 96
100 Prop.131 L (2012-203) s.76
22 Artikkel 2 (1) lyder som følger:
«For the purposes of this Framework Decision, "terrorist group" shall mean: a structured group of more than two persons, established over a period of time and acting in concert to commit terrorist offences. "Structured group" shall mean a group that is not randomly formed for the immediate commission of an offence and that does not need to have formally defined roles for its members, continuity of its membership or a developed structure.»101
Det er stor likhet mellom den norske definisjonen og rammebeslutningen. Som for norsk rett avgrenser EU også mot løst sammensatte grupper som utfører umiddelbare handlinger. I rammebeslutningen er det heller ikke nødvendig med definerte roller for medlemmene eller en utviklet struktur.102 Forarbeidene til rammebeslutningen legger ikke noen ytterligere fø- ringer til de enkelte momentene i artikkelen. Det tyder på at det også i Sverige må foretas en konkret helhets-vurdering om momentene er til stede og om gruppen kan betraktes som en terrororganisasjon.
4.1.1.1 Sanksjonslister
Sanksjonslister er et internasjonalt og nasjonalt instrument som fører oversikt over grupper og organisasjoner som anses for å være terrororganisasjoner og over enkeltpersoner for å være terrorister. Både FNs sanksjonskomité og EU har opprettet sanksjonslister.103
FNs sanksjonskomité har innført sanksjoner mot Al-Qaida og IS og andre grupperinger og personer som er tilknyttet disse terrororganisasjonene.104 Norge er folkerettslig bundet av resolusjonene og de er gjennomført i forskrift om ISIL (Da’esh) og Al-Qaida.105
Er det tale om andre terrororganisasjoner enn Al-Qaida og IS må det foretas en konkret vurdering.106 Norge er ikke bundet av EUs sanksjonsliste, men den vil være relevant ved vurderingen av om en gruppe eller organisasjon skal anses som en terrororganisasjon.107
101 2002/475/JHA art. 2 (1)
102 Prop.2002/03:38 s. 29-30
103 UN Sanctions List og EU Consolidated list of sanctions
104 Security Council resolutions 1267, 1989, 2253
105 FOR-1999-12-22-1374
106 Prop.131 L (2012-2013) s. 87
107 Prop.131 L (2012-2013) s. 87
23
Sanksjonslistene fra FN og EU kan derfor være et moment i vurderingen om en gruppe skal betraktes som en terrororganisasjon.108 FNs sikkerhetsråd har før vedtakelse av sanksjoner konstatert at det foreligger en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det samme vil gjelde for EU. Størst legitimitet og tvangskraft er etter Norges syn de globale og tvingende sanksjoner som er vedtatt av Sikkerhetsrådet eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om.109 Det taler for at sanksjonslister dermed vil ha betydelig vekt ved
vurderingen.
4.1.2 Organisasjonens formål
Utover kravet til organiseringen vil formålet og virksomheten til gruppen være avgjørende, når det også har «tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler», jf. strl. § 136 a. Av forarbeidene følger:
«Med terrororganisasjon menes en organisasjon som enten har som hovedformål å begå terrorhandlinger eller hvor dette er en vesentlig del av gruppens virksomhet.
Kravet om hovedformål betyr at voldelige elementer i organisasjonen ikke er tilstrekkelig til å gjøre den til en terrororganisasjon.»110
Ordlyden tilsier at organisasjonen må ha som hovedformål å begå terrorhandlinger. Det vil derfor ikke være et krav om at handlinger allerede er utført. Ønsket om eller plan om å begå slike handlinger vil ut fra ordlyden være nok. Hvor det å begå terrorhandlinger er en vesentlig del av gruppens virksomhet vil det ut fra en normal språklig forståelse tilsi at gruppen allerede har utført slike handlinger.
Dersom gruppen har voldelige elementer i organisasjonen vil ikke det nødvendigvis være å anse som terrorhandlinger. Det må vurderes om de voldelige elementene dekkes av gjernings- innholdet i strl. § 131, hvor det defineres hva en terrorhandling er.111 I første ledd er det hen- vist til selvstendige straffbare handlinger som skal anses som terrorhandlinger dersom den er begått med terrorhensikt. De selvstendige straffbare handlingene er av svært alvorlig karakter og listen er uttømmende. Vilkåret om at handlingen må ha blitt begått med terrorhensikt fremkommer etter annet ledd i bestemmelsen. Vilkårene er kumulative.
108 Prop.131 L (2012-2013) s. 39
109 Veiledning om frysbestemmelsene s. 5-6
110 Prop.131 L (2012-2013) s. 86
111 Strl. § 131
24 Annet ledd lyder som følger:
«Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt
a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisa- sjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon.»112
Det er utelukkende terrorhensikten som skiller en terrorhandling fra en av de selvstendige forbrytelsene det vises til i bestemmelsens første ledd. Videre er det det umiddelbare målet for handlingen som skal være avgjørende for straffbarheten. I utgangspunktet har det ingen betydning om formålet som ligger til grunn for handlingen er politisk, religiøs eller ideologisk motivert. 113 Det er hensikten bak selve handlingen som vil være avgjørende.
I Sverige har lag 2003:148 2 § definert hva terrorhandlinger er. Definisjonen er basert på EUs rammebeslutning av 2002 og den er ikke ulik den norske definisjonen i strl. § 131. I ramme- beslutningen artikkel 2 (1) står det blant annet: «acting in concert to commit terrorist offen- ces».114 Det taler for at formålet til terrororganisasjonen må være å begå terrorhandlinger.
I lag 2003:148 2 § første ledd står følgende:
«För terroristbrott döms den som begår en gärning som anges i 3 §, om gärningen allvarligt kan skada en stat eller en mellanstatlig organisation och avsikten med gärningen är att
1. injaga allvarlig fruktan hos en befolkning eller en befolkningsgrupp,
2. otillbörligen tvinga offentliga organ eller en mellanstatlig organisation att vidta eller att avstå från att vidta en åtgärd, eller
3. allvarligt destabilisera eller förstöra grundläggande politiska, konstitutionella, ekonomiska eller sociala strukturer i en stat eller i en mellanstatlig organisation.»115
112 Strl. § 131
113 Ot.prp.nr.8 (2007-2008) s.175
114 2002/475/JHA art. 2 (1)
115 Lag 2003:148 2 § (1)
25
Bestemmelsen viser til handlinger som er angitt i 3 § i loven.116 Listen i 3 § er ikke veldig ulik listen i strl. § 131 og den inneholder mange av de samme selvstendige forbrytelsene. Når en handling som er angitt i 3 § er begått må de objektive og subjektive vilkårene i første ledd være oppfylt.
Handlingen må begås med den hensikt å skade.117 Ut fra ordlyden i bestemmelsen er det ter- rorhensikten som skiller en terrorhandling fra de de selvstendige forbrytelsene i 3§. Det sub- jektive vilkåret i strl. § 131 annet ledd og i lag 2003:148 2 § første ledd inneholder i utgangs- punktet de samme momentene. Forskjellen er at de er uttalt noe ulikt, men betydningen av de er den samme.
4.1.3 Vesentlighetskrav
Forarbeidene gir videre et alternativ dersom hovedformålet til terrororganisasjonen ikke kan påvises. Terrorhandlinger må i så tilfelle være en vesentlig del av gruppens virksomhet.
Vesentlighetskravet er ikke nevnt i forarbeidene til strl. § 136 a. Jeg ser derfor igjen til strl. av 1902 § 162 c hvor forarbeidene sier det er tilstrekkelig at kriminaliteten utgjør en vesentlig del av virksomheten. Vesentlig vil ut fra en normal språklig forståelse være en avgjørende del av virksomheten. Dersom en gruppe i større grad driver med lovlig virksomhet, vil de likevel kunne straffes for den ulovlige virksomheten og som en kriminell gruppe. Vurderingen må tas ut fra de konkrete omstendighetene i saken. Blant annet må det ses hen til hva slags kriminali- tet det dreier seg om og hvor alvorlig den er.118
Gode grunner taler for at bedømmelsen av vesentlighetskravet i forarbeidene til strl. 1902 § 162 c også bør legges til grunn for bedømmelse av formålet etter strl. § 136 a. Ved terror- handlinger som er av så alvorlig karakter bør ikke terskelen for hva som skal anses for
vesentlig være for høy. Graden av alvorligheten i handlingen bør tillegges stor vekt i vurderingen.
EUs rammebeslutning eller forarbeidene til lag 2003:148 i Sverige gir ingen føringer på at det foreligger et vesentlighetskrav. Etter mitt syn er det grunn til å tro at når formålet til en terror- organisasjon er å utføre terrorhandlinger, så vil det implisitt gjelde et vesentlighetskrav også her.
116 Lag 2003:148 3 §
117 Prop.2002/03:38 s. 87
118 Prop.131 L (2012-2013) s.69
26 4.2 «Tatt skritt for å realisere formålet»
I strl. § 136 a er det et tilleggsvilkår om at organisasjonen må ha «tatt skritt for å realisere formålet». En tolkning av bestemmelsen tyder på at tilleggsvilkåret vil skille de aktive organi- sasjonene fra de mer passive.
Forarbeidene uttaler at vilkåret er oppfylt når «organisasjonen har demonstrert vilje og evne til å begå en terrorhandling ved å begå et lovbrudd, for eksempel bryte seg inn i et våpenlager for å stjele våpen». 119 Ulovlighetene forarbeidene bruker som eksempel er typisk skadeverk.
Tilleggsvilkåret skal forstås på samme måte som for strl. § 129.120 Med ulovlige midler sier forarbeidene at vilkåret er oppfylt selv om de ulovlige midlene «ikke utgjør sabotasje, vold, tvang eller trusler, men for eksempel består i skadeverk». Dette kan illustreres med en
situasjon hvor en bil er stjålet og den blir brukt som en bilbombe.121 Dette viser at det ikke nødvendigvis er grove handlinger det her er tale om. Det å stjele en bil eller et våpen er nok til at vilkåret er oppfylt. Det vesentlige er at lovbruddet har en direkte sammenheng med
formålet til terrororganisasjonen.
I Sverige er ikke tilleggsvilkåret inntatt i noen av lovene som omhandler terrorhandlinger.
Derimot er det i EUs rammebeslutning inntatt en bestemmelse om at statene skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at lovbrudd som grovt tyveri, utpressing og forfalskning blir ansett som terrorrelaterte handlinger, når de er begått for å fremme en terrorhandling.122 Handlingene kan i denne sammenheng ses på som ulovlige midler.
Sammenlignet med forarbeidene til strl. § 129 er det lite som skal til for at vilkåret om bruk av ulovlige midler er oppfylt. Også i rammebeslutningen er det vesentlige at handlingene kan sees på som terrorrelaterte handlinger.
Bestemmelsen i rammebeslutningens artikkel 3 er ikke et vilkår for å bli rammet av lag 2003:148 2 §. Dersom handlingene utføres med hensikt i å begå terrorhandlinger skal de be- traktes som en skjerpende omstendighet under straffutmålingen.123 På grunn av oppgavens omfang utdypes ikke dette emnet videre.
119 Prop.131 L (2012-2013) s. 87
120 Prop.131 L (2012-2013) s. 87
121 Ot.prp.nr.8 (2007-2008) s. 314
122 2002/475-JHA art. 3
123 Prop.2002/03:38 s. 68
27 4.3 Oppsummering
I forarbeidene til norsk lovgivning, i rammebeslutningen og i svensk lovgivning er
momentene for hva som definerer en terrororganisasjon i hovedsak like. Det er da tale om en strukturert gruppe som har innrettet seg over tid, bestående av to eller flere mennesker som har som formål å begå terrorhandlinger.
Definisjonen av terrorhandlinger er også tilnærmet lik. Forskjellen er at i de norske for- arbeidene vises det til strl. av 1902 § 162 c om organiserte, kriminelle grupper hvor kriminali- teten vil utgjøre en vesentlig del av virksomheten. Et slikt vesentlighetskrav er ikke ført frem i svenske forarbeider eller i rammebeslutningen.
Etter mitt syn er det grunn til å tro at det ligger et implisitt vesentlighetskrav også i svensk lovgivning, da terrorhandlinger er en vesentlig del av en terrororganisasjons formål.
I norsk lovgivning er tilleggsvilkåret i § 136 a en forutsetning for at en person blir rammet av bestemmelsen. I svensk lovgivning vil det derimot være en skjerpende omstendighet under straffutmålingen dersom slike handlinger er utført.124
5 Deltakelse i en terrororganisasjon
5.1 Innledning
Jeg vil i det følgende kapittelet behandle begrepet deltakelse. Begrepet har i utgangspunktet en aktiv form, men en passiv form kan tenkes, og begge former vil drøftes. Videre vil det drøftes om det må foreligge en tilknytning mellom deltakeren og en terrororganisasjon.
I norsk lovgivning finner vi begrepet deltakelse i en terrororganisasjon i strl. § 136 a første ledd.125
Forarbeidene gir henvisning til at bestemmelsen primært skal være et supplement til eksiste- rende terrorbestemmelser, som rammer den som begår eller planlegger å begå en terror- handling. Bestemmelsen skal ramme de som danner og opprettholder en terrororganisasjon med ulike bidrag.126
124 Prop.2002/03:38 s. 68
125 Strl. § 136 a
126 Prop.131 L (2012-2013) s. 41
28
I svensk lovgivning er selve deltakelsesbegrepet fraværende, men i forslaget til ramme- beslutningen av 2002 ble det uttalt til artikkel 3 (terrorist offences) at deltakelse i en terror- organisasjon skal anses som en terrorhandling.127 Gjennom henvisning til andre selvstendige forbrytelser ble det i forarbeidene tolket dithen at deltakelse ville rammes. Det var derfor ikke nødvendig å presisere selve begrepet i terrorlovgivningen.128
Det er selve begrepet deltakelse som er gjenstand for drøfting. Andre bestemmelser i terror- lovgivningen vil ikke bli drøftet med mindre det vil forekomme interessante problem- stillinger. Videre kan begrepet også være aktuelt i andre bestemmelser hvor deltakelse til å gjøre noe kan ledes ut fra bestemmelsen, men det vil ikke bli drøftet.
5.2 Begrepet deltakelse
Ut fra en alminnelig språklig forståelse vil begrepet deltakelse innebære å bidra til noe eller være med på noe. I utgangspunktet gir ordlyden indikasjoner på at det vil fordre en aktivitet, men selve begrepet kan ramme vidt. I denne sammenheng kan det være å delta på møter, publisere artikler i sosiale medier, rekruttere, oppfordre, bidra med økonomisk eller annen støtte eller delta i væpnede situasjoner.
Strl. § 136 a gir liten veiledning i seg selv. I bestemmelsen er de andre alternative vilkårene den som «danner … rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell
støtte». Etter ordlyden er også dette handlinger som krever en eller annen form for deltakelse eller en aktiv handling. Bestemmelsens oppbygging tilsier at så lenge begrepet deltakelse er et eget alternativ må det ha en annen betydning enn de øvrige vilkårene.
For å få en bedre oversikt av hvordan deltakelse forstås, vil jeg først ta en kort gjennomgang av de andre vilkårene i bestemmelsen, sammenlignet med svensk lovgivning.
5.2.1 «Danner»
Å danne en terrororganisasjon vil ut fra en språklig forståelse være det samme som å opprette en terrororganisasjon. Hvordan den blir dannet er uvesentlig dersom den anses som en terror- organisasjon etter vilkårene. Det vil være uten betydning om personen som danner organisa- sjonen også leder den.
127 KOM/2001/0521 final- CNS 2001/0217
128 Prop.2002/03:38 s. 47
29
I forslaget til rammebeslutningen av 2002 ble det under punkt 4 uttalt at det å danne en terrororganisasjon må ses på som en kriminell handling som skal håndteres som en terror- handling.129 Alternativet er ikke inkorporert i svensk lovgivning.
5.2.2 «Rekrutterer medlemmer»
Å rekruttere medlemmer vil objektivt sett være det samme som å verve medlemmer. Det er ingen indikasjoner på at ordlyden i strl. § 136 a har en annen betydning. Det vil her være tale om rekruttering av medlemmer til en terrororganisasjon.
Rekruttering til en terrororganisasjon må ikke forveksles med rekruttering til en terrorhand- ling, jf. strl. § 136 bokstav b. PST uttalte i høringsuttalelsen til forarbeidene til § 136 bokstav b at «en rekrutteringsprosess kan foregå over lang tid, og indoktrinering vil i særlige tilfeller kunne anses som rekruttering til terrorhandlinger».130 Det er nærliggende å tro at rekruttering av medlemmer til en terrororganisasjon vil utføres på samme vis.
I Sverige er rekruttering til terrororganisasjoner kriminalisert i lag om straff för offentlig uppmaning, rekrytering och utbildning avseende terroristbrott och annan särskilt allvarlig brottslighet131, hvor det i 4 § fremkommer at den som rekrutterer en annen til å begå eller medvirke til særlige straffbare handlinger, vil rammes. Bestemmelsen presiserer at den ikke gjelder for den som offentlig oppfordrer til å begå slike handlinger.
Det vesentlige i 4 § er at det er tale om rekruttering til gjennomføring av terrorhandlinger.132 Forarbeidene spesifiserer ikke at det gjelder rekruttering til en terrororganisasjon, men rekrut- tering til å få en person til å begå eller medvirke til å begå en terrorhandling. Noen ytterligere beskrivelse av rekruttering gir forarbeidene ikke.133 Etter mitt syn skal det ikke oppfattes slik at det å rekruttere medlemmer til en terrororganisasjon eller rekruttere personer for å utføre en bestemt terrorhandling skal utgjøre noen forskjell. Det vesentlige må være hva formålet til terrororganisasjonen er. Det kan tenkes at rekruttering til en bestemt terrorhandling vil være styrt av en terrororganisasjon eller en gruppe.
129 KOM/2001/0521 final-CNS 2001/0217
130 Ot.prpr.nr.8 (2007-2008) s. 204
131 Lag 2010:299
132 Lag 2010:299 4 §
133 Prop.2009/10:78 s. 31
