• No results found

Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer"

Copied!
32
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kommunal- og

moderniseringsdepartementet

Kristin Nordli, planavdelingen Florø, 9. februar 2017

Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer

(2)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

§ 1-2 Virkeområde til plan- og bygningsloven

PBL 1985-

Virkeområde til grunnlinjen PBL 2008 –

Virkeområde utvidet til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen.

I nautisk mil= 1852 meter tiltak unntatt fra loven, § 1-3 Rørledninger for transport av petroleum og større anlegg for overføring av elektrisk energi

(3)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nasjonale forventninger

Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015

Nasjonale forventninger til regional og

kommunal planlegging skal legges til grunn for arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og planer.

Regjeringen forventer at:

"Fylkeskommunene og kommunene sikrer nok areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen og avveier dette opp mot miljøhensyn og andre

samfunnsinteresser. Arealbehovet vurderes i et regionalt perspektiv."

(4)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nasjonale forventninger – forts.

• Regjeringen vil legge til rette for vekst i oppdrettsnæringa, der miljømessig bærekraft er den viktigste forutsetningen for regulering av næringa.

• Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre de langsiktige arealbehovene i fiskeri- og havbruksnæringane.

• Samtidig som en avsetter nok areal til framtidig havbruk, må en optimalisere bruken av allerede tildelte areal, og en må legge vekt på miljøhensyn.

• Planleggingen må også sørge for andre samfunnsinteresser og hensyn i kystsonen.

• Regjeringen vil bidra med veiledning for helhetlig forvaltning og planlegging i sjø, og til utvikling av planverktøy og bedre kunnskapsgrunnlag.

(5)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Veiledningsarbeidet

Analyse

•Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter PBL - behov for avklaringer og presiseringer

•vår 2015

Revisjon rundskriv

•Gjennomgang av lovgrunnlaget som gjelder i kystnære sjøområder

•vår 2016

Planlegging etter PBL- utkast til veileder

•Utkast til veileder planlegging etter plan- og bygningsloven

•vår 2016

Høring

•Høst 2016/vår2017

•Utsendelse for kommentarer, bearbeiding og forslag til endelig rundskriv og veileder

Bearbeiding Erfaringer fra planer

•Vår 2017

•Kartlegging av planpraksis i sjø (oppdrag)

•Fullføring av veileder og lovgrunnlag

(6)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Planverktøy i plan- og bygningsloven

Nivå Retningslinjer

og føringer Midlertidig

båndlegging Bindende arealplaner

Nasjonalt

• Nasjonale forventninger

• Statlige planretningslinjer

• Statlige plan-

bestemmelser • Statlig arealplan

Regionalt

• Regional planstrategi

• Regionale planer med retningslinjer

• Regional plan-

bestemmelse • Interkommunale planer

Lokalt

• Kommunal planstrategi

• Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan

(inngår i bindende planer)

• Kommuneplanens arealdel

• Reguleringsplan

(7)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Valg av plantype

• Regional plan

• Interkommunal plan

• Kommunal plan/kommunedelplan

• Avgrensning av planområdet

Regionale/interkommunale planer med eller uten plankart Anledning til å utarbeide kommunedelplan for sjøarealene

(8)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Planlegging i sjø - utfordringsbildet

• Stadig mer kunnskap, men kvaliteten på dataene varierer

• Behov for mer kunnskap og bedre kartgrunnlag

• Utvikling av verktøy for konsekvensutredninger

• Bedre og mer oppdaterte planer tilpasset behovet

• Fleksibilitet vs mer detaljerte planer

• Mer effektive og raskere planprosesser

(9)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Planprosess

• Planlegging i sjø følger prosesskrav som for andre planer etter pbl

• Medvirkning – legge til rette for medvirkning for grupper med interesser i sjøområdene, kan være andre enn på land

• Viktig at alle relevante interessenter står på varslingslisten!

(10)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Arealinteresser og hensyn i kystsonen regionale – interkommunale og kommunale planer som arena for samordning og prioritering

10

Regionale planer Kommuneplaner

Sjømat/

havbruk Fiske

Friluftsliv

Risiko/

beredskap Klima-

endringer

Vannkvalitet, forurensning Farleder

Mineral- uttak, annen næring og

industri

Energi- sektoren Turisme

Landskap

Kulturminner

Forsvaret

Reindrift

Veganlegg,

bruer Ankringsområder

havner

Deponering, mudring, dumping

Fiskehelse, fiskevelferd Natur-

mangfold

(11)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tittel på presentasjon 11

(12)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kilde: T-1491 Kommuneplanens arealdel

Tittel på presentasjon 12

(13)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Medvirkning i planprosessen

Kilde: Miljøverndepartementet

Avgjørende å være tidlig ute for å få et godt

resultat

(14)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Planprosessen, medvirkning og bruk av innsigelse

• Rundskriv H-2/14 om innsigelse i planprosesser

• Tidlig medvirkning og innspill

• Deltagelse i planforum

• Fylkesmannen samordner innsigelser fra statlige regionale myndigheter (forsøk i 12 fylker, videreføring under avklaring)

• Departementene og direktoratene lager veiledning for sine etater om ivaretakelse av interesser i planleggingen. En del veiledning er også rettet mot kommunene

(15)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Planer etter plan- og bygningsloven

Kommuneplan –dersom setter rammer for framtidig utbygging (§4-2)

Reguleringsplan –dersom

vesentlige virkninger for miljø og samfunn (§4-2)

Tiltak etter sektorlover

For eksempel akvakultur,

dersom vesentlige virkninger (akvakulturloven,

fylkeskommunen)

Konsekvensutredning – to forskrifter

(under revisjon)

(16)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Konsekvensutredning (KU) -kommuneplan

Planer som setter rammer for framtidig utbygging (pbl §§ 4-2, 14-1)

– Arealbruk på sjø som skal konsekvensutredes: Akvakultur, deponering og uttak av masser, småbåthavner, utfylling til infrastruktur o.l.

KU brukes som beslutningsgrunnlag for om et område skal tas inn i planen eller ikke.

– virkninger av arealbruken kan ha mangelfull informasjon

– kan ha konsekvenser utover kommunens areal – må se fjordsystem i sammenheng

Samlete virkninger for all ny arealbruk i planforslaget

Kan være behov for ytterlige avklaring i reguleringsplan (pbl§11-9 nr8)

En del tiltak følges opp videre etter sektorlov, for eksempel akvakulturloven

(17)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kartportal og kunnskapsgrunnlaget

Genorge – offentlig felles portal for data Temadata fra sentrale leverandører

Bruk av dataene i planframstilling, analyser og konsekvens-utredninger

Planlegging.no

(18)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Krav om planprogram og konsekvensutredning

for kommuneplanens arealdel

(19)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

§11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel

• Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1-6.

• Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål

• Mest aktuelle hovedformål:

Nr. 1. Bebyggelse og anlegg Nr. 2. Samferdselsesanlegg

Nr. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Underformål under nr. 6:

ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon

• I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig

utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf. §§ 11-9 til 11-11

(20)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(21)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag til nye underformål i kart og planforskriften på høring til 20.3.2017

(22)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nærmere om arealformål, hensynssoner og bestemmelser

• Bestemmelse om overflate, vannsøylen og bunn

• Flerbruk vs enbruk

• Underinndele på arter

• Miljøbestemmelser

• Hva som skal utredes senere

• Krav om reguleringsplan

(23)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Akvakultur

• Akvakultur

– Alle typer oppdrettsanlegg etter akvakulturloven – Aktuell for kombinasjon med andre underformål

• Kombinerte formål med akvakultur

– Må også utredes i kommuneplanen

• Arealavklaringer i plan og avklaringer etter akvakulturloven

• Balansen mellom forutsigbarhet og fleksibilitet

(24)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Planlegging av akvakultur – utfordringer

• "Enbruks-" eller "flerbruks"-områder?

• Konsekvensutredning – hvilket nivå bør den ligge på? Og

hvordan vurdere flerbruksområder der en ikke kjenner omfang og lokalisering av framtidige anlegg? Hva når konsekvensene går på tvers av administrative grenser?

• Områder for akvakultur må ta hensyn til fortøyninger og gi nødvendig fleksibilitet for framtidige justeringer.

• Hva slags bestemmelser er det hjemmel for?

(25)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Akvakultur i kommuneplan

Enbruksområder for akvakultur (sosi 6400).

– Ved KU av akvakultur som avgrenset formål er det presist hva som skal konsekvensutredes.

– Akvakultur som eget formål gir god planavklaring i KP.

Akvakultur kan inngå i hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (sosi 6001).

– Åpner for etablering av akvakultur så lenge man får godkjenning etter akvakulturloven og andre aktuelle lover og forskrifter.

– Dette skaper liten planavklaring og større usikkerhet knyttet til plassering av oppdrettsanlegg.

– Vanskelig å konsekvensutrede.

Akvakultur i kombinasjon med ferdsel og friluftsliv

– Avgrensede områder, må også konskvensutrede.

I områder hvor

arealplanen bare angir hovedformål for

arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av

arealene, jf. §§ 11-9 til 11-11.

(26)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Områder for akvakultur

(27)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

§ 11-2 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Sone A: Lokalitet spesielt avsatt til akvakulturanlegg.

Sone NFFFA-1: Her kan anlegg for akvakultur tillates, så fremt en konkret vurdering av lovverk og andre interesser og hensyn ikke tilsier at ønsket om akvakulturanlegg må vike.

Sone NFFFA-2: Her tillates akvakulturanlegg for bunnkulturer og havbeite, så fremt en konkret vurdering av lovverk og andre interesser og hensyn ikke tilsier at ønsket om slike anlegg må vike.

Sone NFFF: Her tillates ikke akvakulturanlegg. Andre tiltak i NFFF- område skal underlegges streng vurdering før tillatelse til tiltak

eventuelt kan gis. Akvakulturanlegg kan ikke etableres innenfor arealer for hoved- og biled eller i havner, med mindre at det er gitt tillatelse fra Kystverket.

Akvakulturanlegg kan ikke etableres innenfor areal satt av til småbåthavner. Akvakulturanlegg må alltid avklares etter

akvakulturloven, havne- og farvannsloven og annet regelverk. Eksakt plassering og utstrekning for det enkelte anlegg må skje etter

søknadsbehandling.

KP Bjugn 2013 - 2025

(28)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Bruk av planformålene Eksempel fra Troms

Mye bruk av enbruksformål

(29)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kystplan Troms – Interkommunale planer

(30)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Andre eksempler; framstilling av ankringsområder

(31)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Bruk av planformål

I kommuneplanens arealdel kan det planlegges områder for flerbruk jf.

plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6 om bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Dette gjelder for de angitte underformålene ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann og natur- og friluftsområder.

Ulike underformål kan kombineres i samme flerbruksområde .

Kommunen kan gå langt i å kombinere formål, men må vurdere om kombinasjonene er gjennomførbare og gir en hensiktsmessig løsning for arealbruken.

Det er adgang til å avsette arealer for et konkret underformål som enbruksområde dersom det er interesser som krever mer eksklusiv tilgang til arealer og det er behov for interesseavklaringer.

(32)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Bruk av bestemmelser og hensynssoner

Det kan gis bestemmelser i sjø som legger føringer for arealbruken, jf. plan- og bygningsloven § 11-9, § 11-10 og § 11-11.

Nødvendige hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken kan også angis i form av hensynssoner etter § 11-8 med tilhørende bestemmelser og

retningslinjer.

Det kan i kommuneplanen også stilles krav i sjø om reguleringsplan for konkrete tiltak eller områder, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1.

Hvilke bestemmelser kan og bør gis?

Regelen er at det skal ikke være mer omfattende enn nødvendig jf. pbl. 3-13. ledd.

Det kan ikke gis bestemmelser som går på drifts- og næringsrettede forhold som produksjonskapasitet, fiskevelferd, rømming og krav med hensyn til lakselus, der sektormyndighet har tilsynsansvar.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hvis produktene skal benyttes til produkter som faller inn under Mattilsynets ansvarsområde som til næringsmidler, fôrvarer, biprodukter, plantevernmidler, gjødsel eller

I henhold til gjeldende regelverk kan det gis tillatelse til én bestemt art på én bestemt lokalitet. Det gis ofte tillatelser til flere arter på samme lokalitet, men dette krever

Gjennom et møte der regionale forvaltningsmyndigheter som er involvert i konsesjonssøknader møtte (fylkesmann, fylkeskommune, mattilsynet, kystverket, fiskeridirektoratet) kom

Oslo kommune har hittil hatt relativt få søknader etter forskrift om akvakultur for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret.. Inkludering av akvakultur av vannlevende planter

Regelrådet mener at forslaget ikke berører næringslivet i et slikt omfang at Regelrådet vil prioritere å uttale seg om forslaget.

desember 2004 om akvakultur for andre arter enn lask, ørret og regnbueørret - akvakultur av vannlevende.. planter/makroalger

F ylkeskommune n sluttar seg til forslaget om at k ompetansen til å handsame søknader om akvakultur løyve med va ssleva nde plantar vert deleger t til

I og med at nybygget i Bodø vil være et flerfunksjonsbygg må oppgaven tilfredsstille kravene i både bygningskategorien Skolebygg (sone 1) og Lett industribygg/verksted (sone 2)..