Kommentar til høring, ”Krav om etterskuddsfakturering mv”
Forslaget som er ute på høring, medfører at kraftleverandører og nettselskap pålegges å yte alle tjenester på kreditt.
Vi forstår at dette tilsynelatende kan en se ut som en fordel fra kundene sin side, men ikke hvordan dette skal kunne gi kundene et bedre og mer effektivt strømnettet!
NVE nevner flere forhold som de mener støtter endringsforeslaget, men hovedgrunnen er å skjerme kundene fra den risikoen det er å måtte handle kraft i et marked.
For oss ender dette opp som to paradoks. Et i forhold til marked, og et i forhold til monopol.
Markedsparadokset:
Det er NVE sin oppgave ”å tvinge” kundene til å forholde seg til kraftleverandører, som har sin hovedmisjon i å tjene penger for seg selv, og sine eiere. Logikken med marked, er at man skal kunne velge mellom alternativ, og at dette skal bidra til at nye og effektive løsninger vinner fram, på bekostning av dyre og inneffektive. Nytenking og risiko er grunnleggende egenskaper ved et hvert fungerende marked, og da vil det alltid være fare for at noen erfare at man ikke valgte det beste.
Jo mer NVE skjermer kundene fra risiko, ved å detaljstyrer handlingsrommet for aktørene, jo mindre preg av marked, har det kundene stilles overfor. Sagt på en annen måte: forslaget viser at NVE egentlig ikke tror at markedet er den velsignelse for kundene, som NVE er forpliktet til å påstå.
Man dobbeltkommuniserer: kundene skal påtvinges og skjermes fra markedets realitet på samme tid.
Monopolparadokset:
For å regulere den markedsbaserte delen av bransjen, pålegger NVE monopoldelen, betydelige kostnader. Dette på samme tid som det er et uttrykt mål å redusere omfanget av monopol.
Man øker altså omfanget av monopol, og begrunner det med hensynet til markedet. Også dette dobbeltkommunikasjon, uten at høringsdokumentet vurderer økningen i monopol opp mot den påståtte fordelen for markedet.
Når endringen påstås å være ”et gode for kunden”, må også økningen av monopol være ”et gode for kundene”.
At mer monopol er et ”et gode for kunden”, stemmer dårlig men offisiell retorikk!
Man bør derfor gjøre ett av to: enten erkjenne monopol som et gode, og bytte retorikk. Eller beholde retorikken, og finne virkemiddel som samsvarer med denne.
Kredittsalg:
Etterskuddsfakturering medfører at både kraftleverandører og nettselskap, må yte kreditt til alle kunder, uansett om kunden er kredittverdig eller ikke.
Kreditt har en pris i form av renter.
Når starter renteberegningen i en slik kredittavtale? På leveringstidspunktet, fakturatidspunktet eller ved hovedforfall? Ja, og når er hovedforfall? Kan kundene bli stilt overfor rentesatser som er vanlig på kredittkort, 20 -30 %?
En måte å redusere risikoen på kan være å fakturere med så kort frist at forfallet i verste fall er før kunden har mottatt fakturaen. Neppe populært, men ikke ulovlig. Og med månedsfaktura på etterskudd, vil gjennomsnittlig kredittid alt være mer enn 14 dager, når fakturaen produseres.
Høringsforslaget forbyr alle former for kredittsikring, og medføre en betydelig økning i tapsrisiko, for bransjen. Risikoøkningen er mye større for nettselskapene, enn for kraftleverandørene. Ved kraftpris 30 øre/kWh, og VOKKS sin nettariff for 2013, vil eksponering være i størrelsesorden tre ganger så stort for oss som nettselskap, som det er for kraftleverandør. I tillegg kan leverandørene sile kundene ved å kredittsjekke, samt si opp avtaler, mens nettselskapene har leveringsplikt og må yte kreditt uansett. Nettselskapene har leveringsplikt på strøm, og får det med dette også på kreditt. Dette er ikke drøftet i høringen!
Standardavtalen:
Dagens standard nettleieavtale mellom bransjen og forbrukerombud, gir mulighet til kredittsikring, men må korrigeres som følger, dersom forskriftsendringen blir vedtatt.
Ӥ 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse
Nettkunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Nettselskapet kan be om at det stilles sikkerhet for betalingsforpliktelsen for inntil 4 måneders nettleie, dersom det sannsynliggjøres fare for betalingsmislighold. En slik anmodning kan på samme vilkår fremsettes også etter at avtale er inngått.”
Baker for smed:
VOKKS Nett fakturerer i dag hver tredje måned. Siden forskriftsendringen innebærer tvungen kreditt, må vi over på månedsfakturering. Denne overgang har vi sett for oss ville være naturlig å innføre i forbindelse med AMS, men at vi samtidig skulle bli en ”kredittinstitusjon”, hadde vi ikke regnet med.
NVEs begrunnelse for at fakturering skal skje i etterkant, er omsynet til variabelt forbruk.
Det er her verdt å merke seg, at kraftleverandøren alltid må bestille kraften før kundene forbruker den, mens kundene aldri må si fra om hvor mye eller lite han har behov for. Går kunden på butikken og kjøper mat, må han både bestemme hvor mye han skal kjøpe, og betale før han kan begynne å spise.
Med strøm skal han verken bestemme mengden eller betale før etter at alt er ”spist”.
I følge NVE sine egne tall, er bare 10 % av nettselskapene sine kostnader avhengig av den fysiske energitransporten i nettet. 90% er faste kostnader knyttet til bygging, drift og vedlikehold.
Altså er 90 % av kostnaden kjent, selv om kunden ikke bruker strøm i det hele.
Hva er logikken i at nettselskapene må yte sine tjenesten som kreditt, når problemet er at noen kraftleverandører har påfør sine kunder for stor risiko? Blir ikke dette ”å rette baker for smed”?
Statsavgifter:
Nettselskapene er også pålagt å kreve inn forbruksavgift og Enova avgift for Staten. Også disse
avgiftene vil man måtte ”yte” som kreditt. I størrelsesorden mer enn kr 2000 pr kunde pr år. Dette er ikke drøftet i høringen. Høringsdokumentet erkjenner at endringen vil medføre større risiko, og mer tap på fordringer, men sier ingen ting om at nettselskapene også må dekke økning i missligholdte avgifter til Staten.
Periodisering av nettinntekter:
Ved at alle nettinntekter kommer en måned senere enn ytelsen er levert, må dette også få betydning for rapportering av årsregnskap. Ved overgang til etterskuddsfaktura, må selskapene i 2016
rapportere bare 11 måneders inntekt for 2015. Dette vil få betydning på mer/mindre inntekt for dette året.
Stipulering av målerstand:
Vi er i utgangspunktet glade for at NVE vil videreføre muligheten til å stipuler forbruk ved manglende avlesing, men å innføre avregning hver måned for alle kunder før man har fått på plass AMS målere, har utfordringer som ikke er drøftet i høringsdokumentet.
Eksempel:
Ca 32 % av VOKKS Nett sine kunder er hytter der bruken varierer, og enkeltvis avviker de ofte svært mye fra profilen i nettet.
Kunden slår av hovedbryter og rapporterer inn avlesing når han reiser hjem fra hytta. Basert på denne og tidligere avlesinger beregnes et antatt årsforbruk, som nettselskap og kraftleverandør forholder seg til framover. Det går flere måneder før kunden neste gang er på hytta. Dersom han ikke rapporterer inn identisk avlesing for hver måned, vil det bli beregnet nye stander ut fra antatt
årsforbruk og JIP, selv om hovedbryter er avslått.
Ved mottak av ny avlesing, er det stor sannsynlighet for at denne vil være lavere enn avlesinger som er beregnet.
Dette vil utløse mange krav og diskusjoner i forhold til korreksjoner. Potensielt stort antall fakturaer og datagrunnlag som er avregnet, må krediteres, korrigeres, avregnes og sendes på nytt, til kunde og kraftleverandør.
Når kunden rapporterer samme avlesing for hver måned, fordi anlegget ikke er i bruk, så vil
beregning av antatt årsforbruk gå mot null. Om dette etterfølges av en periode med mer bruk, uten at kunden husker på å lese av måleren, vil det avregnes for lite. Og motsatt, dersom kunden har hatt et større forbruk, og endrer bruksmønster uten avlesing, vil beregnet forbruk bli større enn hans faktiske forbruk.
Vi har en god del slike saker i forbindelse med årsavregningen, men med månedlig avregning er det potensial for stor økning. En stipuleringer og avregninger pr år, blir til 12.
En ting er forholdet mellom nettselskapet og kunden, men i tillegg kommer forholdet mellom kunden og hans kraftleverandør, samt alle data som må utveksles fram og tilbake mellom nettselskapet og kraftleverandøren. Potensialet for feilkilder, mye ekstra arbeid og påfølgende diskusjoner er stort.
Forskrift i strid med seg selv:
Dersom kundeforhold avregnes basert på stipulerte verdier, og stipuleringen er høyere enn faktisk
forbrukt, vil merforbruket bli avregnet på forskudd, og dermed være i strid med forskriften, dersom endringen blir vedtatt.
Rasjonell energibruk:
NVE skriver: ” Etterskuddsvis fakturering basert på faktisk forbruk vil i større grad bevisstgjøre sluttbrukerne og bidra til en mer rasjonell energibruk.”
Dette er en tvilsom antakelse fordi: Det er umulig å gjøre noe som helst med energi som er brukt.
Rasjonell energibruk, krever at man har et bevist forhold i forkant av det fysiske forbruket. Etterpå kan man bare bekrefte at slik ble det, og betale. Ved forskudd, kan man potensielt ha penger til gode, ved å være bevist sitt forbruk.
Rasjonell energibruk får man når kunden har et aktivt og bevist forhold til sitt elektriske anlegg, og sitt bruksmønster. Fakturaen er i den sammenheng, mindre viktig enn det at kunden lærer seg å bruke måleren aktivt.
Enklere faktura for kunden:
Dette er en god intensjon som vi støtter, men noe av årsaken til kompliserte fakturaer, er pålegg fra NVE og andre myndigheter.
Innføring av AMS begrunnes med riktigere faktura. Men når avregning skal skje ved bruk av 8760 timeverdier og ditto priser, i motsetning til en til 12 pr år i dag, kan det i alle fall ikke kalles ”enklere”.
For å sette det på spissen, vil AMS bli et redskap for å slå kunden i hode med en datamengde som han ikke klarer å forholde seg til. AMS er m.a.o. vedtatt, påtross av at dette blir et svært
kompliserende tiltak.
Sett i forhold til dette, blir det relativt merkelig når NVE i forhold til elsertifikater, ikke tiltror at kundene klarer å legge sammen to tall, spot påslag pluss elsertifikat kostnad.
Kompliserende og forenklende argumenter brukes om hver andre i en salig miks.
Også denne forskriftsendringen har potensial i seg til å skape ny kompleksitet. Vi tenker da spesielt på hyppig stipulering på anlegg med forbruk som avviker mye fra JIP, nevnt i eksempel over.
Dyrere:
NVE vurderer de økonomiske konsekvensene for nettselskapene som små, og kan gjøre det fordi inntektsrammesystemet skyver kostnadene videre til kundene. Og siden kundene er så mange, blir selvfølgelig heller ikke kostnadsøkningene dramatiske for hver enkelt. Men det er de gode kundene som får den største belastningen.
Et nettselskaps formål er å sørge for effektiv transport av elektrisitet. Når NVE sitt forslag medfører at nettselskapene skal konkurrere med bankene om å yte kreditt, kan vi vanskelig se at dette er hjemlet i energiloven.
Nettselskapene blir ikke mer effektive av å få økte tap på fordringer og ved å måtte bruke mer resurser på pengeinnkreving.
Leveringsbetingelser og effektiv pris:
Forskriftsendringen innebærer at man fjerner betalingsbetingelsene som konkurranseparameter i markedet.
I sin tid laget Konkurransetilsynet regler for hvordan aktørene skulle presentere kraftpriser, slik at kundene skulle kunne sammenligne. Vi påpekte den gang at betalingsbetingelsene burde være med, men ble det ikke.
Bankene må oppgi effektiv rente, som tar hensyn til betalingsbetingelsene. Hadde ikke dette vært en bedre løsning også for kraftbransjen?
Vår anbefaling:
Så lenge fastbeløp avregnes med tydelig periodehenvisning, kan vi ikke forstå hvorfor dette ikke kan avregnes framover, slik bl.a. Telenor gjør. Dette vil dempe tapsrisikoen og kostnadsveksten for selskapene, og komme kundene til gode.
La bransjen videreføre mulighetene for kredittsikring, så lenge man opererer med
depositumordninger, der pengene er rentebærende og kundens eiendom, fram til et eventuelt misslighold.
Å påtvinge et system med månedlig etterskuddsfaktura før AMS er på plass, er en dårlig ide, spesielt med tanke på anlegg som avviker mye fra JIP.
Lag et regelverk for effektiv kraftpris, som kraftleverandørene må forholde seg til, og som tar hensyn til betalingstidspunktet. Krev at dette skal oppgis på hver eneste faktura.
Lag gjerne en portal som viser effektiv pris, pr produkt tilbake i tid. Da kan kundene i ettertid sjekke om man fikk det man trodde man hadde bestilt.
VOKKS Nett AS Gunnar Løkkebø Dokka 27.11.13
