Hva skjer ?

Hva skjer ?

Medikamentell behandling av demens

Behandling av Alzheimers sykdom

Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999.

Redusere Beta-amyloid i hjernen

• Dannelse av Aβ

• γ-sekretase eller β-sekretase inhibitorer

• Tarenflurbil fase III, rct – negativ

• Semagacesat fase III rct - stoppet

• Stimulere α-sekretase

• Stoffer som hindrer aggregering

• Hindre effekter av eller fjerne Aβ

• Immunisering

• Antistoffer mot Aβ

• Aktiv og passiv immunisering

• Hindre fosforylering av tau, hemme tau-kinase

• Lithium

• Bremser Aβ-indusert toksisitet

• Antioksidanter

• Hemme inflammasjon

Green et al. JAMA 2009 vol302, p2557

Slemers et al. Alzh & Dementia 2011 vol7 p484

http://www.personal.psu.edu/dtt5018/Picture1.jpg

Hypothetical model of the dynamic biomarkers of the AD cascade.

Jack C R Radiology 2012;263:344-361

©2012 by Radiological Society of North America

Dalende interesse i

legemiddelindustrien

Cummings et al Alz Res Ther 2014

Nye alternative ideer (?)

• ApoE-modifikasjon

• Stimulere angionese (dannelse av blodårer)

• Stamcellebehandling

Jucker and Walker Nature 2015

Er Alzheimers sykdom smittsomt ?

Jaunmuktane et al Nature 2015

Forebygging av demens hos

risikogrupper

Aldring og helse

Alderspsykiatrisk forskningssenter

Avdeling Lillehammer

• 1409 personer i ”mid-life” fulgt opp etter 20 år

• 4% hadde utviklet demens

• Høy alder (>46), lav utdanning (<10 år), hypertensjon, hyperkolesterolemi, overvekt ga økt risiko

• Demens risk skår (0-15):

• 0-5: 1.0%

• 6-7: 1.9%

• 8-9: 4.2%

• 10-11: 7.4%

• 12-15: 16.4%

Risikofaktor Skår

Alder < 47 år 0

47-53 år 3

> 53 år 4

Utdanning > 9 år 0

7-9 år 2

0-6 år 3

(Mannlig kjønn) 1

Systolisk blodtrykk < 140 mm Hg 0

Systolisk blodtrykk > 140 med Hg 2

BMI < 30 0

BMI > 30 2

Total kolesterol < 6.5 0

Total kolesterol > 6.5 2

Fysisk aktivitet høy 0

Fysisk aktivitet lav 2

• Risikopopulasjon, CAIDE risk score > 5

• Randomisert, kontrollert studie, dobbelt-blind

• N=1260, 60-77 år, normal kognisjon

• 2 års intervensjon

• Ernæring, fysisk trening, kognitiv trening, kontroll av vaskulære risikofaktorer

• Resultat: bedre kognitiv funksjon i intervensjonsgruppen

Published online March 12, 2015

Behandling av nevropsykiatriske symptomer

Hovedsakelig agitasjon og psykose

Fokus på psykose ved demens

• 517 pasienter med Alzheimers sykdom, rekruttert fra hukommelsesklinikker

• Oppfølging hver sjette måned i opptil seks år

• Psykose ved baseline predikerte raskere kognitiv svikt

• Psykose ved baseline predikerte større avhengighet

Psykososial behandling

DICE / TID

BMJ vol 350, 2015

DESCRIBE

INVESTIGATE

CREATE

EVALUATE

Beskriv symptomene Beskriv kontekst

Vurder risiko Mulige årsaker:

- Pasient

- Omsorgsgiver - Miljø

Lag en behandlingsplan Intervensjon rettes mot mulige årsaker

Ble intervensjonen iverksatt?

Effekt?

Revurder tiltak D

I

C

E

T verrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

Registrerings og utredningsfasen

Refleksjons og veiledningsfasen

Tiltaks og

evalueringsfasen

Medikamentell behandling

Fremtidig behandling av agitasjon/psykose

• Citalopram for agitasjon

• Pimavanserin for psykose

• Metylfenidat for apati (og depresjon?)

• Tetrahydrocannabinol (THC) for agitasjon og angst

• Smertebehandling ved agitasjon

Porsteinsson et al. JAMA 2014

Husebø et al. BMJ 2011

Van den Elsen et al. Neurology 2015

• Hostemedisin/antiarrytmikum

• Godkjent i USA for behandling av pseudobulbær affekt

• Fase II-studie RCT

• N=194

• Effekt på primært endepunkt – NPI agitasjon/aggresjon

Publikasjoner som er gjort mulig

av kommunene i Innlandet

• Fire utvalg sykehjemspasienter 2000, 2004, 2009, 2011

• N = 5797

• Smertestillende økte fra 34.9 % til 57.6 %

• Paracetamol økte fra 22.7 % til 48.4 %

• Sterke opioider økte fra 1.9 % til 17.9 %

• NSAIDs gikk ned fra 6.8 % til 3.2 %

• Ingen forskjell mellom personer med og uten demens i 2011

• Faktorer som predikerte økende svikt i P-ADL

• Grad av demens

• Mest uttalt den første tiden

• Agitasjon og apati

• Somatisk komorbiditet

• At man ikke sto på anxiolytika eller antidepressiva

• Faktorer som predikerte økende funksjonssvikt

• MMSE-skåre

• Nevropsykiatriske symptomer

• Bruk av antipsykotika og antidepressiva

• Økende forekomst og alvorlighetsgrad av demens fra 2004 til 2011.

• Gifte menn hadde mer alvorlig demens enn enslige menn

• Enslige kvinner hadde mer alvorlig demens enn enslige menn

• Depresjon avtok i løpet av oppfølgingstiden

• Irritabilitet var det vanligste CSDD-symptomet

• Selvmordstanker, pessimisme og vrangforestillinger ble mindre vanlig

• Variabler assosiert med alvorligere grad av depresjon

• Dårligere fysisk helse

• Mer medisiner

• Alvorligere grad av demens

• Bruk av antidepressiva

• Omtrent like mange med demens ved begge skalaer, men relativt lav overensstemmelse

• Faktorer som var assosiert med innleggelse i sykehjem

• Demens

• Psykose

• Større funksjonssvikt

• Høyere alder

• Faktorer som var assosiert med tidligere død

• Kvinnelig kjønn

• Høyere alder

• Dårligere fysisk helse

• Større funksjonssvikt

• QUALID norsk versjon har gode psykometriske egenskaper – validitet og reliabilitet

• Sterk sammenheng mellom depresjon og QUALID skår

• Moderat sammenheng mellom QUALID skår og hhv funksjonsnivå og agitasjon

• 1163 sykehjemspasienter fra Hedmark, Oppland og Agder-fylkene

• Oppfølging i 75 måneder

• Ingen sammenheng mellom bruk av antipsykotika og risiko for død

JAMDA 2016 In Press.

• Fem faktorer av CSDD ble identifisert

• Faktorene syklisk (cyclic) og stemningsleie (mood) var uavhengig av grad av demens

• ”Mood”: nedstemthet, pessimisme, selvmordstanker, vrangforestillinger, fysiske plager, redusert selvbilde.

• ”Cyclic”: hyppige oppvåkninger, problemer med å sovne, tidlig oppvåkning