[publikasjonen i pdf]

75. årgang NR. 1, 1957

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of Statistics

INNHOLD

Endringer i tabellverket 1

Hosten i Norge 1956 2

Alderstrygdtellingen 30. juni 1955 5

Rutebilstatistikk 1955 25

Register for måneds- og kvartals-

statistikk *65

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

Revision of monthly tables 1

Crop yield in Norway 1956 2

Census of old age pension June 30, 1955 5 Scheduled public bus and lorry traffic in 1955 25 English translation of text columns and headings

of tables *61

Index of monthly and quarterly statistics *66

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler

Null Mindre enn

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M Brudd en serie

Explanation of symbols.

Data not available Nil

0°,0}

Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable

Revised since previous issue of S. M.

Break in the homogeneity of a series

Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 15,00, pr. nr. kr. 1,50 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

I

Endringer i tabellverket.

Fra

og

med dette nummer er det

gjennomført

en del endringer i

tabell- verket.

I aysnitt IX.

Byggevirksomhet

er tatt inn en ny tabell 21 som gir

opp-

gayer over innvilgede bygg. I tabell

22.

Bygg under arbeid er oppgavene for land-

bruksbygg sløyfet,

og

oppgavene

for bygg for helsestell, undervisning

o. 1.

er

tatt

med i gruppen andre formål.

I aysnitt X. Samferdsel er

rekkefølgen

av tabellene noe endret. I tabell

28.

Skipsfart

er Norwegian Shipping News'

fraktindekser

tatt med. Videre er det

tatt inn en ny tabell

25.

Inn- og

utpasserte motorkjøretøyer.

2

Hosten i Norge 1956.

I Statistiske meldinger nr. 11, 1956, side 382-385, er det tatt inn en fore- lopig oversikt over høstutbyttet i 1956 etter landbruksdirektørens meldinger.

Det er der gjort rede for værforholdene i veksttiden m. m.

Etter den ordning av høststatistikken som trådte i kraft i 1925, bygger de endelige beregninger av høstutbyttet på innberetninger fra jordstyrene etter hvert som innhøstingen går fram. For høy skal oppgavene gis pr. 1. september, for poteter, rotvekster og grønnffir pr. 1. november og for korn pr. 1. januar.

Som nevnt i den foreløpige meldingen var det sen og kald vår over det meste av landet, og sommeren var for det meste kjølig og nedbørsrik.

For engvekstene var det gjennomgående bra vekstvilkår, men avlingene ble likevel noe ujamne. Dels var mye av forsteårsenga tynn på grunn av tørken året før, dels var enga i mange strøk av landet skadd av isbrann, særlig i Troms, men også sør i landet. I noen grad førte også sen vår og lav temperatur til ned- satt avling.

Den totale høyavlingen i 1956 ble 2 859 000 tonn, mot 2 444 000 tonn i 1955. I 1953 og 1954 var avlingen over 3,1 mill. tonn. Arealene av eng til slått er stadig gått tilbake, siste år med nesten 90 000 dekar.

Tabellen nedenfor viser høyavlingene i de siste 5 årene, og tabellen på side 4 viser avlingene fylkesvis i 1956.

Avl i tonn Eng på dyrket jord Natureng på innmark

År Avl i

kg pr.

dekar Total

høyavl

Derav Avl i Pct. av fra kg pr. middels- innmark dekar år

Kvalitet 5-1'

Pct. av middels-

år

Kvalitet 5-1' 549,6

590,3 594,8 473,4 562,8 1952 2 961 768 2 900 795 1953 3 155 262 3 090 016 1954 3 113 679 3 057 235 1955 2 444 469 2 395 436 1956 2 858 577 2 806 863

100,5 4,3 310,3 99,0 3,6

107,1 3,8 321,8 97,3 3,6

106,4 3,5 338,5 101,6 3,4

81,3 4,4 291,4 82,6 4,3

97,8 4,0 342,6 96,1 3,8

Kvaliteten er betegnet med 5 = særdeles god, 4 = meget god, 3 = god, - = mindre god og 1 = dårlig.

For landet under ett ga eng på dyrket jord 563 kg høy pr. dekar eller 98

prosent av et middelsår, mot 473 kg og 81 prosent i 1955. Over store deler av

Østlandet var avlingene noe ujamne, og de fleste fylkene fikk noe under middels-

års avl. I Østfold og Vestfold var det jamt gode avlinger, 5-6 prosent over

3

et middelsår. Også Vest-Agder og Rogaland fikk over middelsársavl. Mye av Vestlandet ellers, og Trøndelag og Nordland, fikk nær opp til middelsårsavl.

I Troms var høyavlingene ujamne, og fylket fikk vel 90 prosent av middels- årsavl, Finnmark 95.

Natureng på innmark ga for landet under ett 343 kg høy pr. dekar, 96 prosent av et middeLsår, mot 291 kg og 83 prosent i 1955. Avlingene lå mellom.

95 og 100 prosent av middelsårsavl i de fleste fylker. Forholdsvis lave avlings- tall var det i Opplands dalbygder og i deler av Troms og Finnmark.

Seterløkker ga 322 kg og utslåtter 195 kg høy pr. dekar, henholdsvis 93 og 97 prosent av et middelsår.

Til tross for det regnfulle været kom det meste av høyet noenlunne vel-

berget i hus. En del sent slått høy ble imidlertid sterkt skadd av regnet, særlig

Ostlandets dal- og fjellbygder, i indre bygder i Trøndelag og i Finnmark. Gjen-

nomgående var kvaliteten dårligst for høy fra seterløkker og utslåtter.

4

Hostutbyttet i jordbruket 1956.

Eng på dyrket jord Natureng på innmark

Fylker Avl pr.

dekar

Beregnet avl i alt

Pet. av middels-

år

Kvalitet

5___11 Avl pr.

dekar

Beregnet avl i alt

Pet. av middels-

år

Kvalitet 5-11

Kg

4,0 200,0

4,3 203,0

3,8 278,3

3,6 298,3

3,9 291,7

3,9 300,0

3,7 280,7

4,1 230,0

4,1 301,9

4,4 384,5

3,9 374,4

4,1 399,7

3,9 333,7

4,0 311,3

4,1 270,8

4,4 339,1

4,5 392,7

3,7 320,0

4,0 342,6

200,0

3,5 200,0

3,3 200,0

3,2 250,0

2,1 240,0

- 200,0

3,3 173,3

3,0 133,3

3,5 172,9

4,0 200,0

3,4 179,5

3,6 216,4

3,5 180,0

3,6 200,0

3,9 200,0

2,0 168,0

4,0 241,7

3,9 190,0

3,4 194,8

Utslåtte 6,2 100,0 567,2 100,0 722,0 96,0 870,8 96,7 317,5 100,0 137,2 100,0 481,1 91,7 616,4 96,7 886,6 98,6 448,6 90,0 2 285,9 101,3 1 740,1 92,1 931,1 97,7 618,0 90,0 242,6 105,0 1 630,1 91,7 2 643,5 100,8 898,1 95,0 16 043,0 96,6

Kg Tonn

Østfold 523,3 138 352,7 105,9

Akershus 502,8 147 710,1 96,3

Hedmark 566,0 208 078,0 98,6

Oppland 565,3 180 567,6 95,5

Buskerud 515,2 102 003,9 98,2

Vestfold 550,0 80 470,5 104,9

Telemark 486,1 77 074,6 94,1

Aust-Agder 511,2 49 470,9 97,3

Vest-Agder 510,0 70 915,5 102,3 Rogaland ... . . . 790,9 171 577,1 104,8 Hordaland 592,2 154 070,9 99,6 Sogn og Fjordane . 642,7 147 776,7 96,0 More og Romsdal . 633,7 197 748,6 92,3 Sør-Trøndelag 583,2 236 708,0 96,5 Nord-Trøndelag. 553,4 175 502,5 98,7

Nordland 520,4 228 000,3 98,3

Troms 506,2 122 919,0 91,5

Finnmark 430,7 29 144,2 94,7

Rikets bygder 562,8 2 518 091,1 97,8 A Seter ker

Østfold -

Akershus 250,0 10,8 100,0

Hedmark 381,3 5 434,7 96,3

Oppland 346,8 20 865,6 92,1

Buskerud 264,3 4 040,1 94,3

Vestfold -

Telemark 236,7 596,5 96,7

Aust-Agder 250,0 107,5 90,0

Vest-Agder 210,0 117,2 90,0

Rogaland 250,0 130,0 95,0

Hordaland 228,0 457,8 98,8

Sogn og Fjordane. 243,5 1 100,6 89,5 More og Romsdal . . 290,0 570,7 9'5,0 Sør-Trøndelag 278,9 1 891,2 96,1 Nord-Trøndelag . . . 227,5 194,1 95,0

Nordland 200,0 104,0 100,0

Troms 200,0 9,4 100,0

Finnmark . . . ... 190,0 41,2 95,0 Rikets bygder 322,3 35 671,4 93,3

Tonn 383,4 1 761,8 12 079,1 19 159,5 8 234,1 1 834,5 7 036,6 1 794,2 4 735,3 5 287,6 42 321,8 47 168,2 25 959,9 8440,6 2 429,6 50 833,1 36 002,0 13 310,7 288 772,0

90,0 4,0 94,0 3,4 97,3 3,7 89,6 3,5 95,8 3,2 100,0 3,5 94,4 3,7 92,0 3,9 98,6 3,9 98,3 4,0 97,4 3,9 96,0 3,9 95,3 3,7 96,2 3,8 97,9 3,8 100,0 4,2 94,8 4,4 91,2 3,9 96,1 3,8 r 4,0 3,5 3,5 2,7 2,0 3,5 3,3 3,7 3,4 4,0 3,3 4,0 3,3 4,0 4,0 3,5 4,2 3,9 3,5

1 Kvaliteten er betegnet med 5 = særdeles god, god og 1 =- dårlig.

4 = meget god, 3 = god, 2 = mindre

Ó

Alderstrygdtdlingen 30. juni 1955.

1

Etter oppdrag fra Sosialdepartementet har Statistisk Sentralbyrå foretatt en telling av alderstrygdede pr. 30. juni 1955. Grunnlaget for denne statistikken er det samme som ved tellingen i 1952, offentliggjort i Statistiske meldinger nr. 3, 1954. En har også ved denne tellingen med få unntak brukt de refusjons- lister som trygdenemndene er pålagt

å

sende inn til Departementet hvert 3. år.

Oppgavene til alderstrygdtellingen gjelder budsjettåret 1954-55. Pen- sjonister som er falt fra i perioden på grunn av død er ikke regnet med.

De lister som ble brukt inneholdt de samme opplysninger for hver trygdet som ved tellingen i 1952: Navn, fødselsår og -dag, sivilstand, for gifte — ekte- fellens fødselsdato, bostedets art, tallet på forsørgede barn under 16 år, årspensjon (for personer som bare hadde hatt trygd en del av budsjettåret er her utbetalt pensjon regnet om til årsbasis), inntekt utenom trygden og den beregnede minstepensjon, dvs , den pensjon vedkommende hadde fått dersom pensjonssatsen i kommunen hadde svart til lovens minimum.

I statistikken er skjelnet mellom enslige menn og kvinner med enkeltpen- sjon og samboende ektepar med ekteparpensjon. Ekteparpensjonen er som regel 50 prosent høyere enn enkeltpensjonen. Pensjonsretten inntrer ved fylt 70 år.

For å oppnå ekteparpensjon må den ene ektefellen ha fylt 70 år.

Når det gjelder alderstrygdede ektepar med ekteparpensjon, er mannen alltid regnet som hovedpensjonist hvis han har fylt 70 år og hustruen som bi- pensjonist. Hvis derimot bare hustruen har fylt 70 år og mannen er under denne alder, betraktes hustruen som hovedpensjonist og mannen som bipensjonist.

statistikken vil altså tallet på ekteparpensjoner svare til summen av mannlige og kvinnelige hovedpensjonister.

Det gjelder følgende unntak fra regelen om at pensjonsretten inntrer først ved fylt 70 år: Når den mannlige pensjonsberettigede ektefelle dor, vil enken få vanlig enkeltpensjon hvis hun har fylt 60 år ved mannens død. På samme måte kan trygdestyret tilstå en enkemann som ennå ikke har fylt 70 år full enkeltpensjon ved den pensjonsberettigede hustrus død, hvis han har fylt 60 år, er varig arbeidsufør og vesentlig har vært forsørget av sin hustru.

Videre skal pensjonsberettigede ektefeller som ikke bor i samme kommune, bli betraktet som enslige og få enkeltpensjon. Hvis den ene av ektefellene er under 70 år, får vedkommende bare halv enkeltpensjon.

Undersøkelsen er utført under ledelse av byråsjef Julie E. Backer som også har skrevet framstillingen.

Gr. 0 1 440 kr^.

» 1 1 488-1 644 kr.

» 2 1 668-1 824

» 3 1 848-1 980 #

• » 4 2 016--2 160 »

» 5 2 220 og over alt

76 659 5 421 7 938 8 839 5 858 3 410 108 125 Kommuner

Antall Prosent

Pensjoner Prosent Antall

• Kommunegrupper etter pensjonssats

for enslige

Antall Pensjoner

Prosent

Kommuner

554 30 35 34 20 7

680 100

Antall Prosent

4 6

6 10

9 14

16 25

18 28

11 17

388 791 1 883 3 138 13 672 26 900

100 64 I 100 46 772 100

Bygder Byer

82 4 5 5 3 1

1 2 4 7 29 57 71

5 7 8 6 3

i kommunen ikke må ligge under et fastsatt minimumsbeløp. I budsjettåret 1954-55 var dette 1 440 kroner for enslige og 2 160 kroner for ektepar. Ved den foregående telling av alderstrygdede pr. 1. juli 1952 var minstepensjons- satsene for enkeltpensjonister 1 032 kroner i bygdene og 1 152 kroner i byene og 50 prosent høyere for ektepar. Samme minstepensjonssats for bygder og byer ble gjennomført fra 1. oktober 1952. Samtidig ble minstepensjonssatsene hevet til 1 200 kroner for enkeltpersoner og til 1 800 kroner for ektepar. Etter tellingen 30. juni 1955 er minstepensjonssatsene ytterligere hevet 2 ganger, nemlig fra 1. juli 1955 til 1 680 kroner for enkeltpersoner og 2 520 kroner for ektepar og fra 1. april 1956 til henholdsvis 1 860 og 2 796 kroner.

For hvert forsørget barn under 16 år får de trygdede tillegg til pensjonen.

Dette tillegget utgjorde 420 kroner i budsjettåret 1954-55.

Bare personer som har inntekt under en viss grense kan få alderstrygd.

Ved pensjonsberegningen ses bort fra et inntektsbeløp som svarer til den fast- satte minstepensjonssats, den såkalte friin.ntekt. Dersom vedkommende enslige eller ektepar har større inntekt enn friinntekten, reduseres pensjonen med 60 prosent av det beløp som inntekten overskrider friinntekten. Er dette fradraget større enn pensjonssatsen i kommunen, får altså vedkommende ikke alderstrygd.

Tabell 1 viser at 82 prosent av herredene brukte minstepensjonssatsene og bare 18 prosent høyere satser. Av de trygdede enslige og ektepar i herredene var det bare 29 prosent som fikk kommunalt tillegg til trygden. I de fleste byer derimot fikk de alderstrygdede en pensjon som til dels lå betydelig over minste pensjonsbeløpet.

Tabell 1. Kommuner og pensjoner etter pensjonssatsens størrelse.'

Gruppert etter satsen for enkeltpensjon.

Tallet

på

alderstrygdede.

Alderstrygden omfattet ved utgangen av budsjettåret 1954-55 i alt 112 738

enslige med enkeltpensjon og 42 159 ektepar med ekteparpensjon. Ved tellingen

pr. 1. juli 1952 var tallene henholdsvis 101 581 og 36 297. Siden forrige telling

har nettotilgangen av enslige med alderstrygd vært 11 prosent og av ektepar

7

Tabell 2. Alderstrygdede i bygder og byer fylkesvis.

Enslige

Ekte- par'

Pensjoner pr.

Stigning i prosent Menn Kvinner I aft' 30/6 1955 30/6 1952

Telling 1. juli 1952 . . . . Telling 1. juli 1955 . . . .

30 33

488 962

71 78

093 776

101 112

581 738

36 42

297

159 154897.

137 878 12 1 Bygder.

Østfold 1 398 2 636 4 034 1 545 5 579 4 623 21

Akershus 1 532 2 861 4 393 1 757 6 150 5 181 19

Hedmark 2 243 3 273 5 516 2 432 7 948 7 117 12

Oppland 2 029 3 078 5 107 2 078 7 185 6 544 10

Buskerud 1 491 2 468 3 959 1 766 5 725 4 809 19

Vestfold 1 023 2 332 3 355 1 384 4 739 4 048 17

Telemark 1 306 2 263 3 569 1 447 5 016 4 389 14

Aust-Agder 896 1 812 2 708 1 017 3 725 3 260 14

Vest-Agder 782 1 825 2 607 1 159 3 766 3 305 14

Rogaland 1 150 2 541 3 691 1 565 5 256 4 471 18

Hordaland , 2 045 4 734 6 779 2 843 9 622 8 379 15

Sogn og Fjordane . . . 1 325 3 036 4 361 1 816 6 177 5 729 8 More og Romsdal . . . 1 816 4 147 5 963 2 725 8 688 8 199 6

Sør-Trøndelag 1 604 3 364 4 968 1 973 6 941 6 155 13

Nord-Trøndelag 1 221 2 452 3 673 1 555 5 228 4 787 9

Nordland 2 137 4 449 6 586 3 193 9 779 9 134 7

Troms 1 039 2 159 3 198 1 492 4 690 4 340 8

Finnmark 523 781 1 304 607 1 911 1 704 12

Bygder i alt 25 560 50 211 75 771 32 354 108 125 96 174 12 --- Byer.

Østfold 633 1 402 2 035 631 2 666 2 375 12

Akershus 30 93 123 31 154 138 12

Oslo 2 975 11 415 14 390 3 488 17 878 15 774 13

Hedmark 99 283 382 92 474 417 14

Oppland 97 285 382 114 496 460 8

Buskerud 395 1 117 1 512 442 1 954 1 795 9

Vestfold 447 1 381 1 828 497 2 325 2 062 13

Telemark 472 1 188 1 660 557 2 217 2 007 10

Aust-Agder ' 195 692 887 235 1 122 956 17

Vest-Agder 268 892 1 160 292 1 452 1 311 11

Rogaland 622 2 274 2 896 838 3 734 3 213 16

Bergen 851 3 323 4 174 1 060 5 234 4 806 9

Sogn og Fjordane 13 42 55 21 76 62 23

Møre og Romsdal 332 1 059 1 391 409 1 800 1 604 12

Sør-Trøndelag 473 1 748 2 221 598 2 819 2 608 8

Nord-Trøndelag 87 252 339 99 438 361 21

Nordland 201 572 773 217 990 899 10

Troms 128 378 506 115 621 567 10

Finnmark 84 169 253 69 322 289 11

Byer i alt 8 402 28 565 36 967 9 805 46 772 41 704 12

1 De gifte pensjonister ned ektefelle bosatt annet sted, regnet som enslige.

8

16 prosent. Tallet på pensjoner i alt har økt med 12 prosent. Av de enslige med alderstrygd var 30 prosent menn og 70 prosent kvinner. Tallet på enkeltpen- sjonister har økt med 11 prosent for begge kjønn. Se tabell 2 side 7.

Regner vi med hovedpensjonistenes ektefeller, var det i alt 197 056 personer som not godt av alderstrygden pr. 30. juni 1955, mot 174 175 pr. 30. juni 1952..

Tabell 3 viser at 103 enslige menn og 99 enslige kvinner hadde ett eller flere barn under 16 år å forsørge, og derfor fikk tillegg til pensjonen. Det samme var tilfelle med 828 eller om lag 2 prosent av ekteparene. I alt ble det gitt barne- tillegg til alderstrygden for 1 329 barn.

Som regel er alderspensjonen beregnet etter pensjonssatsen i bostedskom- munen. Bare i 606 tilfelle ble det nyttet pensjonssatser i andre kommuner.

Tabell 3. Pensjonister med barn etter barnetall.

Tallet på barn

Bygder Enslige Ekte-

M. I K. par I alt Enslige M. K.

Byer Riket

Ekte-

par I alt Enslige M. K.

Ekte- par I alt

92 83 7 1 1 1

2 3 4 5 6 I alt

575 112 31 13 8 1 740

728 125 33 14 8 1 909

71 104 94

9 9 7

5 5 1

2 2 1

1 1 88 121 103

646 832 121 134 36 38 15 16

9 9

1 1

828 1 030 70

6 1

77

11

22

11

22

92 6 1

99

Enkelt- pen- sjon

Tabell 4. Pensjonister etter pensjonens art.

Enslige Menn

Enk.p.

barne.

till.

Enkelt- pen- sjon

Kvinner Enk.p.

barne- till.

Ektepar Ekte- Ekte- par- Halv par- pens.

enkelt- pen- + pen- sjon barne-

sjon till.

Halv enkelt-

pen- sjon

33 850 25 462 8 388 25 427 8 303 33 730

120

49 997 28 258 78 255 95 275 370 50 092 28 533 78 625 102

103 Beregnet etter Bygder

grunnlag i Byer kommunen Riket Beregnet etter Bygder

Byer grunnlag i

annen komm.

Riket Alle

kommuner

1

^{RiketBygderByer}

6 3 9

1 6 3 9

77 22 99

77 22 99

40 31 558 735 8 9 668 87 48 41 226 822

2 56 5

2 49 1

4 105 6

42 31 614 740 10 9 717 88 52 41 331 828 35

85 92 10

92 11

Absolutte tall.

Uoppgitt om ugift

eller for gift

Gift, ektefelle i annen kommune

62 319

6 153

472 68

132 187 21

41

62 91

1

5

194 278 22

46

Gift, ektefelle i samme kommune

I alt

30 2

109 245

55 52

669 456 32 354 108 125

9 225 580

17 29

627 145 9 805 46 772 39

2 334 825

73 81

296 601 42 159 154 897 Relative tall.

0,1 0,2 54,1 100,0

0,1 0,4 4,2 100,0

0,1 0,3 29,9 100,0

0,4 52,3 100,0

0,3 2,0 100,0

0,3 21,0 100,0

0,3 53,7 100,0

0,1 0,3 3,5 100,0

0,1 0,3 27,2 100,0

Ekteskapelig stilling og alder.

Av de mannlige hovedpensjonistene var over halvparten gifte, 11 prosent ugifte og 35 prosent enkemenn eller skilte. Blant de alderstrygdede kvinner var det få gifte hovedpensjonister, bare 2 825 som var gift med en mann under 70 år. Ellers er som nevnt foran, gifte kvinner som bor sammen med pensjons- berettiget ektefelle regnet som bipensjonister og ikke tatt med i tallet på pen- sjonister i tabell 5. - I alt var det 39 334 kvinnelige bipensjonister og 2 825 mannlige.

Tabell 5. Pensjonistene etter ekteskapelig stilling.'

Ugift For gift

Bygder.

Menn 6 415 18 992

Kvinner 13 055 36 928

I alt 19 470 55 920

Byer.

Menn 1 823 6 516

Kvinner 8 496 19 973

I alt 10 319 26 489

Riket.

Menn 8 238 25 508

Kvinner 21 551 56 901

I alt , 29 789 82 409

Bygder.

Menn 11,5 34,1

Kvinner 24,9 70,4

I alt 18,0 51,7

Byer.

Menn 10,3 37,0

Kvinner 29,2 68,5

I alt 22,1 56,6

Riket.

Menn 11,2 34,8

Kvinner 26,4 69,7

I alt 19,2 53,2

Bipensjoniater ikke medregnet.

I tabell 6 side 10 er pensjonistene delt etter fylt alder pr. 30. juni 1955.

I alt var det 2 518 alderstrygdede eller 1,6 prosent som var under 70 år. Vel

0,2 38,1 31,6 19,1 8,1 2,9 100,0

3,3 33,2 28,9 19,6 10,5 4,5 100,0

1,7 35,7 30,3 19,3 9,3 3,7 100,0

0,2 39,2 34,1 18,2 6,5 1,8 100,0

2,2 35,9 30,9 19,3 8,6 3,1 100,0

1,5 37,2 32,1 18,8 7,8 2,6 100,0

0,2 38,3 32,3 18,9 7,7 2,6 100,0

2,9 34,2 29,6 19,5 9,8 4,0 100,0

1,6 36,3 30,8 19,2-

8,8 3,3 100,0

90 år og over 80-84

år 75-79

år

85-89 år

1 3 19 67

1 10 Bipensjonister ikke medregnet.

Tabell 7. Gifte mannlige og kvinnelige hovedpensjonister i de enkelte aldersgrupper delt ..etter ektefellens alder.

Gifte menn alder:

70-74 år

Gifte kvinner alder:

85-891 90 år år og over Ektefellens alder

80-84

år I alt

I alt Under 55 år. . . .

55-59 » . . . . 60-64 » . . . . 65-69 » . . . . 70-74 » . . . . 75-79 » . . . . 80-84 » . . . . 85 år og over..

I alt

86 103 280 613 1 239 2 081 1 333 282 6 017

8 23 45 112 228 445 574 326 1 761

5 4 11 21 27 57 123 138 386

20 67 394 1 720

7 17 91 408

523 2 201 669

1 131 2 913 5 909 5 550 1 612 238 37

266 456 993 2 464 4 233 3 637 920 142

28 87 505 2 205

18059 13111 90 11 2 825

75-79 år 70-74

år 1 034 1 717 4 242 9 119 11277 7 832 3 188 925 39334 Tabell 6. Pensjonistene etter alder.' Alder

Menn I Kv. I alt Bygder

Menu Kv. I alt Byer

Menn Riket

Kv. I alt Absolutte tall

Under 70 år. 94 1 747 1 841 34 643 677 128 2 390 2 518 70 år 4 181 3 550 7 731 1 357 2 138 3 495 5 538 5 688 11 226 71 4 599 3 725 8 324 1 418 2 209 3 627 6 017 5 934 11 951 72 » 4 344 3 541 7 885 1 446 2 123 3 569 5 790 5 664 11 454 73 » 4 265 3 409 7 674 1 434 2 064 3 498 5 699 5 473 11 172 74 3 816 3 183 6 999 1 256 1 941 3 197 5 072 5 124 10 196 75 » 3 941 3 351 7 292 1 324 1 942 3 266 5 265 5 293 10 558 76 » 3 787 3 083 6 870 1 349 1 948 3 297 5 136 5 031 10 167 77 » 3 586 3 003 6 589 1 229 1 842 3 071 4 815 4 845 9 660 78 » 3 202 2 929 6 131 1 088 1 677 2 765 4 290 4 606 8 896 79 » 3 106 2 778 5 884 1 029 1 590 2 619 4 135 4 368 8 503 80 » ... • 2 841 2 558 5 399 854 1 426 2 280 3 695 3 984 7 679 81 » 2 411 2 206 4 617 777 1 286 2 063 3 188 3 492 6 680

82 2 107 2 125 4 232 635 1 122 1 757 2 742 3 247 5 989

83 » 1 817 1 803 3 620 502 966 1 468 2 319 2 769 5 088

84 1 450 1 597 3 047 432 809 1 241 1 882 2 406 4 288

85 » 1 316 1 491 2 807 377 727 1 104 1 693 2 218 3 911

86 971 1 191 2 162 250 565 815 1 221 1 756 2 977

87 880 1 073 1 953 204 485 689 1 084 1 558 2 642

88 >> 706 935 1 641 177 426 603 883 1 361 2 244

89 650 817 1 467 145 312 457 795 1 129 1 924

90 år og over 1 599 2 361 3 960 310 904 1 214 1 909 3 265 5 174 I alt 55 669 52 456 108 125 17 627 29 145 46 772 73 296 81 601 154 897

Relative tall.

Under 70 år.

70-74 år . 75-79 » 80-84 » 85-89 » . . 90 år og over I alt

Alderstrygdede Bef. pr. 31/12 1956 Pensj. i pct. av bef.

30/6 1955 Menn Kvinner

30/6 1952 Menn Kvinner Alder

Menn Kvinner Menn Kvinner

11

2/3 av pensjonistene tilhørte aldersgruppen 70-79 år, og nesten 1/3 var 80 år og over. Det var forholdsvis flere alderstrygdede kvinner enn menn i de eldre aldersgrupper.

Tabell 7 viser de gifte mannlige og kvinnelige hovedpensjonister i de for- skjellige aldrer delt etter ektefellens alder. Etter siste telling var 39 334 gifte alderstrygdede menn 70 år og over. Av disse var 16 112 eller 41 prosent gift med en kvinne som var under 70 år. Videre var det 2 825 alderstrygdede kvinner på 70 år eller over som var gift med menn som var under 70 år. I alt var det altså 16 112 gifte kvinner og 2 825 gifte menn, tilsammen 18 937 som ikke selv hadde nådd pensjonsalderen, men som not godt av alderstrygden på grunn av sin pensjonsberettigede ektefelle. Kvinnene i denne gruppen utgjorde 38 pro- sent av alle gifte kvinner med ekteparpensjon og mennene 6,7 prosent av alle gifte menn.

Tallet på alderstrygdede

i

forhold til befolkningen pet 70

år

og over.

Av de alderstrygdede hoved- og bipensjonister pr. 30. juni 1955 hadde 175 601 fylt 70 år, 73 168 menn og 102 433 kvinner. I forhold til folketallet i alderen 70 år og over hadde gjennomsnittlig 73 prosent av alle menn og 79 prosent av alle kvinner i denne aldersgruppen alderstrygd. Det var forholdsvis få alderstrygdede mellom 70 og 75 år, idet bare 66 prosent av mennene og 74 prosent av kvinnene i denne alder var trygdeberettiget. I de høyere aldersklasser var det derimot betydelig færre som falt utenfor trygden, etter 85 år bare 19 prosent av mennene og 13 prosent av kvinnene.

Tabell 8. Alderstrygdede 70 år og over etter alder.

70-74 år • • 28 116 39 160 42 769 53 160 66 74 61 72

75-79 » • • 23 641 31 975 31 013 38 988 76 82 74 81

80-84 » . 13 826 19 086 17 728 23 030 78 84 79 85

85-89 » ... 5 676 8 679 6 985 10 133 81 86 78 88

90 år og over.. 1 909 3 533 2 351 3 839 81 92 82 93

I alt 73 168 102 433 100 846 129 150 73 79 70 79

For å gi et bilde av omfanget av alderstrygden pr. 30. juni 1955, har en i diagram 1 framstilt grafisk størrelsen av den beregnede middelfolkemengde i hver aldersklasse fra 70 år og oppover og hvor mange av disse som hadde alders- trygd (se side 12).

Det kan være av interesse å undersøke omfanget av alderstrygden i bygder

og byer i de forskjellige deler av landet. Dette framgår av tabell 9 side 14. Ta-

bellen viser at det relativt sett er atskillig flere gamle som får alderstrygd i

bygdene enn i byene. I bygdene ble det gitt alderstrygd til gjennomsnittlig 77

prosent av alle menn og 83 prosent av alle kvinner som hadde fylt 70 år, i byene

fig Middelfölkemengelen /955 og ololeistrygdede pc 30-6-1955 dell e'er older (fy/le dr).

Alder 98 — 97 — 96 — 95 94 — 93 — 92 9/ — 90 89 — 88 — 87 — 86 — 85 84 -- 83 — 82 — 8/ -- 80 79 — 78 — 77 — 76 — 75 74 — 73 — 72 7/ — 70

VENN ININNER

—79

—78

—77

—76 75

—74

—73

—72

—7/

70

..•••■•■•

INGEN ALDERS- TRYGD

/NGEN ALDERS- TRYGD

Alder

—98

—97

—96 95

—94

—93

—92

—9/

—90

—89

—88

—87

—86 85

— 84

—83

—82

—8/

80

I/ /0 9 8 76 54 32 / 0 / 234 5678 9 /0 //

/000 personer /000 personer

13

til henholdsvis 62 og 73 prosent. Forskjellen mellom byer og bygder gjelder både blant menn og kvinner og for alle de tre nevnte aldersgrupper. Særlig er forskjellen stor for den mannlige befolkning mellom 70 og 80

år. I

byene hadde således bare 54 prosent av menn

i

alderen 70-74

år

alderstrygd,

i

bygdene hele 71 prosent. Blant menn

i

alderen 75-79

år

var prosenten av alderstrygdede

ⁱ

bybefolkningen 67, mens den

i

bygdene var 80 prosent.

Både

i

bygdene og

i

byene er det forholdsvis betydelig flere alderstrygdede etter 75-årsalderen. Det synes som om det er særlig fra denne alder at de fleste gamles inntekter blir sterkt redusert. For menn spiller det sikkert inn at mulighetene for å skaffe seg lønt arbeid da svikter.

Prosenten av alderstrygdede

i

forhold til befolkningen varierte meget fra fylke til fylke. For menn i bygdene svingte den f. eks. fra 61

i

Akers- hus til 88 i Nordland og Troms, og

i

byene fra 47 prosent

i

Hedmark til 73 prosent

i

Østfold.

I

Oslo hadde 57 prosent av alle menn 70

år

og over alders- trygd, mot 63 prosent av befolkningen

i

samme alder

i

Bergen og 65 prosent

i

Trondheim. Også for kvinner var prosenten av gamle med alderstrygd atskillig lavere

i

Oslo enn

i

Bergen og Trondheim. Selv etter 80-årsalderen var det hele 26 prosent av kvinnene

i

Oslo som etter de gjeldende bestem- melsene på tellingstidspunktet ikke hadde rett til trygd, mens dette var tilfelle bare for 10 prosent av kvinnene

i

samme alder

i

Trondheim og for 13 prosent

i

Bergen.

Bosted.

På tellingslisten ble det spurt om

hvor

de enslige og ektepar med alders- trygd bodde, om det var

i

eget hjem, hos familie,

i

annet privat hjem,

i

gamle- hjem, pleiehjem eller annen anstalt. For 286 pensjonister var spørsmålet ikke besvart. Tabell 10 viser forholdet for resten av de trygdede.

Som nevnt foran, er alle alderstrygdede som får enkeltpensjon regnet som

enslige, dvs

,

ugifte og før gifte menn og kvinner og gifte som har sin ektefelle

boende

i

en annen kommune.

oca

0 4-GO

I eidItt 14

a.)1:P Ot t- t- t- Ct NV r. CM 00 CZ 09 • Ct Ct QD le'D C9 00 CZ r.•Ut et CC 4) CO QD Ut 40)t- 4) 4) t- QD QD

c\I cx) -Tscc ct NCq • QD "44 CC 0 Hi CtCÐ00 "41 UD Ut t- QD 00 00 t- t- N QD N t- Ct 0000 t- 0N•;1•1 0001 1-•• ,cI•1 00) • In oocm 0 vzcX)-I( IcZ co co N CC C•1) CCCO N t"... CC N N 00 L"..•c.Ð

efr. r. r■ Ot Ct r. 00 t- NV •CC QD QD 000)100CO q) 00QD 4) let Nti "II 10 10 CZ 10 eV 10. 1.0 t- UtQD 10 10 4)

Ot Hi CM 00 Ct '44 0101000000 Ot• Ot C9 let CO 0101 CZ 0000 c4D r. 00r.r. *,t4 C)0100010100C9 C9 00 C) Ot0)9Gq r. C9 00 Ct C) 'et! 10 eV00I-- 0eti

HI HIHI

t- VI et t■ 01 t- Ot C) Cq 10 Ct • t- CZ 00 t- C) Ut C9 C9CZ HI IC) 10 4) t- '44 00 "41 QD et00CZ Ot 1) r. t■0)9eD0101010)1

•Cq/0 /0 Ct Nti HI HI 00 .10 t■ 0 Ntl!? CC r-CZ0)9 C9 00 Cr) N et 0 Cet C9 C!) CZi:3)'41 cMt- '44 HINVHI 0)10000Cit HI Hi •1•1irDc•ez CCCtIC)CCCC "zZ_biD&•1

Pri

4) et Cq C) Cq C9 C) 00 Ut N QD • rr QD t- 10 CO Ot CZ CZHI C9 00 t- t■ 00 CC CZ Ut CO letr. 00 Ot 4) 10 0010)1,0aq CIt CtHIt■0)100r.C9

CO HI • CM NCZ)0 IC-- • CM t- (0 HI 00 00 1---CC) CC) N N N CC NNNNN N 000000000000CO 00 CO cX)

•r. .0)0) QD IC)) CM CZ 0)9 Ot • r. Ot Ct t- r. C9 C)0)9t-CO CO N t- t- r- t- 0000 00 CZ 0000 CM Ct CZ 00 m.cq 0 10 C) eV 00 eV HI 00 • Ot C) Cttt C)QD0000 IN C■ CO t".- 00 t- t-00 CZ GO 00 00 Ct CM

1CD HI,00 HI HI VI cez • Tti C) 4t '41 UD ,14 r.HiCID Utt-Ht■:CID 4) q) r- t- QD t-.t- CO t- t- 00000000t-1Ct et • 10 cq r- m m cq QD Ct • 00 t■ ,t4 CZ CZ C) 0)9ut CZ cm !Pi HI ut QD t- Ot Ut GO QD Ot t- Ot UtCO HI Ct O'D CS) CO 00 QD V) CZ Ot et.' CC CCNti 00)100eti Ot Ot Gq Gq01 Nfqcq !ticq 10 Gq

L".• C:) • CZ C-• Hi4) 0)9 0 0)100 • in Cit CZ 0 N Cit NCO•01CZ 'ci.1N CC) ,(14 •44N0010CC ,:t4t•-•Nc:n CC it— 10)10)0000c't•D*T11C oo et N 0)11t".•HtHI HI HI HI HI CZ• r. C:t r. N Cl C) C) C) ,t4 • t• Ut rr 00 4) 'II 0)9Cl•C!'C4D49.c) oo QD C9 Ut C9 CI" ClCZ C) Nt4 Cl CD t- 00 10 q) CO ,V CZ Ot C) 00 Ut t- Ot QDr. r. r. r.r.HI HIHIt-r.Ot C) • 00 10 la 10 Ut C) Ut '44 Cl • N CZ '44 r.Ot Ot10CZ 00C) 0100 Ct 0)1000)1 CZ r.CC CC '41 Ut .44 IC) CCC)Hi HI N!1.1 Cq 00 C) t- t- CZ 00 C) Ut Ot Ctcn !t1 Cl

HI HIHi HI Hir—.1 HI HIHICl

..........CD Hi • • .g17:9 .• to .• .

. •

g"CiP.

g

.41.,,,, . 0 c3 <1.) ••

• ..... i•-i r,_,• ___,• *,-.7' ,A.., cp ,_,' io.• Hi i--, r-zi ...i• ig.rn .4r-Z:,. "C rel "CI g • bo 0 rt • ;.z . s. 7:17:1 ;-, bi3 bp Z dtO o clZdrci ,... d 0 ;-., -5 cia ..,,,1 ,,1 ce ce 0 c.),i_ca, rn =E-17:I) 34E ,si3, A -.-, E _4 .+; 74 .4 '''' z ci) E-I 4 '4 E-.. (1) o -ci P-, rn "t' ,S14 w m e'"-'1 '4° to t5 40 ól 2 •E.t,Ltimci), WO',D O CI(1) C)GI640"1 C)C:)P:1 E-I''Ig P:IMMZ'ZE-i4,1 r-,

(7,)rzZ

r-tZ

Go✓cs ece0 +CX) ;.4acido(x)_I▪ oce 1-4

71?4.1

15

r-,ci)P-) Ecpto^”Z00•,-iCDCDHiP-I cet...o=m*Im,--ictmcqm.=-.1.1=x1---(mx-4t----L-===t-c-c-r-Nr...1-1.---r-r-c-r-r-cic

-1--000 0tt-efutNNt-,1111tCtut.t-0tt-CDHIOut-ef00 t- c- t- UD 00 t- 0000 r- 0000 r- GO CZ 00 CZ CZ GO

CZt-I ,tutt- C GO ot Hi Hi ,t ut Ot ,11 QD UD.710 CD QD r, 09 00 C9 C9L- t- r- t- c- t- t- 00 r- c- t-00 QD 00 r- GO t- 0000

ti. i,.., et0L-..- i-10,11MCZ=utNcfICDutut•CD'efCH,--1,111,t00t-UDUDlitut==t-4D4DQDt-00=f-c-r-c4Dt-

a)7:i

rteV)..,;-."ril:.C)7:$ Te'^IH c- ut Cz 00 Ct ot UD ot ,--, co• ut et ot to 00 0000ot CZ 00 CD 00 ,11 ut 0000 ,-1 09 c- 1010 14•.Z 0000 0 C.. Ot Ctc-,--IMC,ZMM=1.0000t-Cn01O00QD,11,4,....,m,--1,--1HHINctHINp-i ,f0N-.11ot o'ne f-1

(:)GO r- ot r- 09 ,V ut CZ 000001C9 ,1.1• •-1 UD CD ot 0001-r. OtCMC9CCUDGONUDNt-CHH,M000Mut,lit-,11,d1,110100t-Hi-eV=NHVDHI 000c=C5Z

CZN110 ° CZ QD 'et( 00 0100GO t- CD ot CZ r-• 'ef 010001C9 C9 ,-.1 .-1co 0001 ,...4 00 CZ 10 00 10 10 71.i CD Hi QD ot CD CD 10 C..10..:tr...r.M10•14G\IMOOCI00CC,-..101,-.47t4p-i

-.11 ,--1

1-

CD(4't■ 1000,11C01UDt-00t-010•CDUDe0HI00OH,f ,--I000000000100aD0000 c-NONH,t-utt-1-- 01Hir-quteDUD0000r-q'diutoop-icqp-i

10 rir I ,--1CNVDP-1

ka)rttID a)G)bf)⁴²g0..0CDp-I;•:,12-i -P7a1

I-I 00000101 CZ UD Ct ,--1 QD cz m. co cg co co m ,--, czN QD0000 t- t- c- 0000 t- 0000 CZ 00 00 CZ CZ 00

tkot+c::)GO 01 00 . Icz 1CD Cq Ct r. uD CZ ut 00.Ct CI 0 C> 00 C> 0000 c--00 00 00 GO GO GO 00 GO 0000 CZ CZ C CZ CZ 00

CI"'

1-CDt■ I ocd ,-1 0.Ot0010010000 QD ,t Ct r..1 et. 00 CO t■ t■ ,t1 CZ UD00 r- 00000000 r- 0000 CZ 000000 Ct 0000 CD Ct Ct

"t1'c-kI . c30t- 00 00• CZ c- 10 Ct et QD 000000GO•00 ,H 09 CD t- 10. t- Q Dt- r- t- cÐ t- t- t- r- t-00 00 00 00 CZ 00 00

PP

G)r't

›',C(2;.cl)rt<1 Te'^H r- r-• CZ ot ,-.4 c- CZ 09 CD CD r-• CD t- ,--1 ot ,-. CZ GOco GO00 10 Gt (0 10 r. Ot t- 09tO 09 ut ot ef CZ 09,14 00QD Cq 'II r... C) 00NV m ,t1,--1 C- "1.1 VD ,..1 GO C>MM,11,cf000000010100UD,cfut,cfottrDNHI CZ09Cq00QD

0°a3

b0Ca)

.4.D 01 10• r- 00 00 C■ t■ t■ Gt Ot t■. et 0 NV ct UD Ct 1071qC1-..Cq...0010===10=MCM101C CO 0000OCt=t-C-00ItZ(n,110=0001 r-I r-I r-.1 1-1 r-I Gir-i ,....1 ,-.1 p...1 ,....1 r.00ceD,....1Gq

Gtt- kI etItt 00 000110 t■ t■ 0 r. Ct 0 00.0 10 10 0 0 00 10et 10ceD Cq r. 00 01 0 CÐ r. GqOt Ot 00 (0. ,F1 00 ,-.4p-1 09et ot Hi Ct Ct t- c- C) CZ09 t- ct CD 00 0000ot,-.1,--1---HIH1,--1,-1,-1,-1,-1 Otr-Ct0N•tic-

0 °-N 1,t4 Gq Ct.0 CD QD 00 01 ,f 09 t- 09sUD 0101 et 10 00 toco m00 0 10 r. Ot 10 (n (= 0N G0 00 00 QD UD ut00 1000 QD co 09 09 000001C9 efot CD UD C9 ot Hi Nf,-.1 ,-.1,--1 ,--1 ,....1 ,..-1 ,....1,..-1 09,--4 09 HI HI 09 HI utt-00ixtN

,

r-,. a),gw.,, ••. ,...............a) ,--,.•..a) 0ce•..z... ,.•..••••ct3,,,,•to••r't• r-C1- ce• •... :. . . . . c)c, _ca ,...„0. .;.,.,F...,• • .,-,,,...' -6.. ,...2.•. . . . a.)ca)zi. ,-.-1 i-ci• ,,,,•a). ,g ___, "Ci,g "Ci ,t rtZ. 0'' P-Ci• 7-1•;-.,'elr--ievD to zcaha tx,F. zcer-c$ ,..g.ce0;-, --, • cd ..c1 ..,.,ce r-, 000, t-, cev,zto0,-,--,--,730'-64-E--,,gt-g=-41ce"Cmcli4E-4''47,4(1),1.4'tP4m-T,-34mbokktn;-44k.kom.Wma.);:44)(1)a)00,1)00000;..Eit' C2",100PPE-1"P4PPC/2MZZE-4..qi-i

Ant. Pct. Ant. Pct.

Ant. Pct.

Pensjo- ner i alt med opp- lysning om host.

Eget hjem Ant. 1Pct.

Gamle- hjem og pleiehjem

Sykehus og liknende Hos

familie

Annet privat hjem Ant. 1Pct.

25 524 10 417 41 10 712 42 2 163 8 1 537 6 695 3 50 156 17 821 36 24 461 49 4 201 8 2 670 5 1 003 2

32 308 22 501 70 8 466 26 1 035 3 208 1 98 -

8 334 4 687 56 1 071 13 707 8 1 159 14 710 9

28 498 19 031 67 3 641 13 1 864 6 2 544 9 1 418 5

9 791 8 902 91 344 3 268 3 197 2 80 1

33 858 15 104 45 11 783 35 2 870 8 2 696 8 1 405 4 78 654 36 852 47 28 102 36 6 065 8 5 214 6 2 421 3 42 099 31 403 75 8 810 21 1 303 3 405 1 178 - Bygder.

Enslige menn .. .

» kvinner..

Ektepar .. . . . Byer.

Enslige menn .. .

» kvinner..

Ektepar Riket.

Enslige menn .. .

» kvinner..

Ektepar

Tabell 10. Pensjonistene etter bostedets art.

De fleste av de alderstrygdede bodde i eget hjem eller hos sin familie. Dette var tilfelle med 80 prosent av de enslige menn, 83 prosent av de enslige kvinner og 96 prosent av ekteparene. Tabell 10 viser at det er meget alminnelig i bygdene at de gamle bor hos familien. For enslige kvinners vedkommende forekom dette oftere enn at de bodde i eget hjem. Dette henger for en stor del sammen med føderå,dsordningen på landet. I byene derimot er det relativt sjelden at gamle, enslige eller ektepar, bor hos sin familie.

De alderstrygdedes fordeling etter bosted ved denne telling var ikke vesent- lig forskjellig fra den som ble konstatert ved tellingen i 1952. Det var ved siste telling litt flere som bodde i sitt eget hjem og litt færre som bodde hos familie og i annet privat hjem, men det tallmessige forhold mellom de som bodde privat og de som bodde i anstalt var det samme som i 1952.

Ved tellingen i 1955 bodde 8 prosent av alderstrygdede enslige menn og 6 prosent av enslige kvinner i gamle- og pleiehjem, og henholdsvis 4 og 3 prosent i sykehus og liknende anstalter. I bygdene er forpleining av de alderstrygdede i anstalter betydelig mindre utbredt enn i byene. Av alle de enslige pensjonister i bygdene bodde 9 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene i anstalt, mot henholdsvis 23 og 14 prosent i byene. Både i bygder og byer forekom det for- holdsvis sjelden at ektepar bodde sammen på gamle- eller pleiehjem.

Tabell 11 viser prosenten av alderstrygdede forpleid i anstalt i bygder og byer, særskilt for aldersklassene under 70 år, 70-79 år og 80 år og over. Som en kunne vente, forekom anstaltforpleining hyppigst blant de eldste pensjonister.

Av alle alderstrygdede hoved- og bipensjonister i bygdene som var fylt 70 år, bodde 3,7 prosent i gamle- og pleiehjem og 1,5 prosent i sykehus og andre liknende anstalter. De tilsvarende prosenttall for byene var gjennomsnittlig 7,9 og 4,4 og for hele landet 5 prosent og 2,4 prosent. For gamle- og pleiehjem- menes vedkommende stemmer disse tall meget godt overens med resultatene

Bygder Byer

Ant. Pct.

Gamle- Sykehus

hjem og og

pleiehjem liknende Ant. Pct.

Anstalter i alt Ant. Pct.

Gamle- hjem og pleiehjem Ant. !Pct.

Sykehus og liknende Ant. Pct.

Anstalter i alt Ant. !Pct.

598 558

39 11 19

454 253

39 618

8 1 052 19 8 811 27 1 159 14 710I 9 i 1 869 23

9 1 12 2 21 3

1 117 6 696 4 1 813 12 1 418 16 710 8 2 128 24 2 544 9 1 4181 5 I 3 962 14

120

1

59 1 179 2

77 4 21 1 98 5

197 2 80111 277 3

Enslige menn.

Under 70 år • . 44 33 77

70-79 » 705 5 447 3 1 152 8

80 år og over • • 828 8 245 2 1 073 10 I alt I 1 5371 6 I 695 3 2 232 9

Enslige kvinner.

Under 70 år ... 17 1 7 – 24 1

70-79 » .. 1 089 4 560 2 1 649 6 80 år og over 1 564 9 436 2 2 000 11 I alt I 2 6701 5 I 1 003 2 3 673 7 I

I alt I 208

Ektepar, hovedpen-

sjonist.

70-79 år 101 1 61

80 år og over .. 107 2 37 98

162 144 306

3

17

Tabell 11. Alderstrygdede i gamlehjem, pleiehjem og sykehus etter alder.

av en telling som ble foretatt av Universitetets Sosialmedisinske Institutt i 1953, over belegget på alle gamle- og pleiehjem. En kom ved denne undersøkelsen til at innleggelseshyppigheten på gamle- og pleiehjem blant personer 70 år og over, beregnet i forhold til den totale befolkning i samme alder, var 3,8 prosent i bygdene og 7,5 prosent i byene. Gjennomsnittlig for hele landet var den 5 prosent, altså den samme som ble konstatert ved alderstrygdtellingen i 1955.

Pensjon og annen inntekt.

Vilkåret for å få alderstrygd ved fylte 70 år er at vedkommendes inntekt ikke overskrider en viss grense. For å få full pensjon må denne ikke være høyere enn friinntekten. Friinntekten svarer som nevnt til den fastsatte minimums- sats for alderstrygd. Er inntekten større enn friinntektsbeløpet, får vedkommende en redusert pensjon. Vi kan altså skjelne mellom 3 grupper av pensjonister:

1) De som får full pensjon uten annen inntekt ved siden av, 2) de som får full pensjon, og som har annen inntekt opptil grensen for friinntekten, 3) de som har inntekt som ligger over friinntektsgrensen og får redusert pensjon.

Tabell 12 viser hvor mange enslige menn og kvinner som tilhørte disse tre kategorier ved tellingen i 1955. Blant pensjonister i bygdene var det rela- tivt flere som hadde annen inntekt utenom pensjonen enn i byene, men som oftest var denne ikke større enn at de fikk full pensjon.

2

Enslige Kvin- Menn ner

Ekte- Menn Kvin- par

ner Ekte-

par

Full pensjon og ingen

annen inntekt 7 317 17 608 4 090 Full pensjon + annen

inntekt 14 018 26 148 22 082 Redusert pensjon +

annen inntekt 4 225 6 455 6 182 I alt 125 560 50 211 32 354 8 402

3 797 3 298 1 307

11 872 2 119 11 540 4 728 5 153 2 958 28 565 9 805

6 209 26 810 9 140 42 159

15 63 22 100

Byer Riket

Enslige Bygder

Enslige Kvin- Menn ner

Relative tall

11 114 17 316 5 532 33 962

29 480 37 688 11 608 78 776 Ekte-

par

Full pensjon og ingen

annen inntekt 29 35 13 45 42 22 33 37

Full pensjon + annen

inntekt 55 52 68 39 40 48 51 48

Redusert pensjon +

annen inntekt 16 13 19 16 18 30 16 15

I alt 1100 100 100 100 100 100 100 100

Tabell 12. Tallet på alderstrygdede med full pensjon eller redusert pensjon.

Av de enslige menn med alderstrygd fikk 84 prosent full pensjon, og for- holdstallet er det samme for bygdene og byene. Av de enslige kvinner fikk 87 prosent i bygdene og 82 prosent i byene full pensjon, og av ekteparene henholdsvis 81 og 70 prosent.

Tabell 13 viser alderspensjonistenes oppgitte inntekt delt etter inntektens art. I bygdene faller den største del av inntekten utenom trygden på føderåd og andre naturalytelser som fritt hus, lys, brensel osv. Verdien av disse ytelser utgjorde 50 prosent av den oppgitte inntekt for alderstrygdede i bygdene. Ar- beidsinntekten utgjorde bare 12 prosent av totalbeløpet, og formuesinntekten 22 prosent. Inntekt i form av bedriftspensjon, livrenter og liknende spilte liten rolle i bygdene. I byene skriver over halvparten av de alderstrygdedes inntekter utenom trygden seg fra bedriftspensjon etc. Også her er arbeidsinntekten av liten betydning, idet den bare utgjorde 14 prosent av det totale inntektsbeløpet.

Det kan nevnes at sammenliknet med resultatene av tellingen i 1952 er inn- tekten av føderåd og naturalia på landet relativt sett gått noe tilbake, mens arbeidsinntekten og bedriftspensjoner nå spiller litt større rolle.

Tabell 14 viser utgiftene til alderstrygdede pr. år beregnet etter tallet på

trygdede pr. 30. juni 1955.

11 14 13 13 48 52 57 54 21 31 27 27 Mill. kr.

2,9 4,4 8,3 •

19

Tabell 13. Alderstrygdedes inntekt utenom trygden etter inntektsformen.

Andre natural- inntekter

Arbeids- inntekt

Formues- inntekt

Annen pensjon

Annen inntekt

Inntekt i alt

16,9

35 40 26

17 16 20

32 18

3 4 2 3 26

23 18

13 11 14

21 13

2,7 2,4 11,2 16,3

10 3 17

24 24 21

12 22

16 30

8 33

20 19

14 26

12 25

5 27

18 20

12 24

Mill. kr.

0,5 0,7 1,4

Mill. kr.

17,6 27,2 42,3

2,6 87,1

0,2 0,7 0,3

5,8 21,2 18,7

1,2 45,7

0,7 1,4 1,7

23,4 48,4 61,0 3,8 132,8

3 3 3

100 100 100

3 100

3 3 2

100 100 100

3 100

3 3 3

100 100 100

3 100

3,1 5,2 8,6

Mill. kr.

1,8 0,8 7,4 10,0

Med de pensjonssatser som var gjeldende ved utgangen av budsjettåret

1954-55 kostet

alderstrygden pr. år

297,6 millioner

kroner, fordelt med

187,1

millioner på bygder og

110,5

millioner på byer. Etter tellingen i

1952

var pen-

sjonsutgiftene 200 millioner

kroner.

Pen.sjonsutgiftene

til de alderstrygdede er

altså

i løpet av

3

år steget med

49

prosent.

Føderåd

Bygder.

Enslige menn

» kvinner Ektepar I alt

Byer.

Enslige menn.

» kvinner Ektepar I alt

Riket.

Enslige menn.

» kvinner Ektepar I alt

Bygder.

Enslige menn

» kvinner Ektepar I alt

Byer.

Enslige menn

» kvinner Ektepar I alt

Riket.

Enslige menn

» kvinner Ektepar I alt

Mill. kr.

2,0 3,9 5,3 11,2 2,8 11,1 10,8

Relative tall Mill. kr.

4,2 6,4 8,9 19,5 0,9

1,6 3,8

6,3 24,7

4,8 15,0 16,1 35,9 15,6

0,2 0,8 0,3 1,3

1,7 6,9 3,5 12,1 5,9 13,3 12,4 31,6 Mill. kr.

6,2 10,9 11,0 28,1 0,0 0,1 0,0 0,1 6,2 11,0 11,0 28,2