NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi
Oktober 2013
I dette nummeret:
Mobilization-Network - noe for deg?
Frisklivssentralen Aktiv Eiker
Har du sett ”Trikset”?
Fysioterapi og cystisk fibrose
Pasientforløp lungekreft
Lungegruppe i Nittedal kommune
Oksygen ved trening
Hyperinflasjon som fysioterapitiltak
Prosjektet Frisk Pust
Hjertepasienten
Referater
Sammendrag
Oversikt over kongresser
2
Styret i Faggruppen for hjerte– og lungefysioterapi 2013
NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi
Leder:
Anita Grongstad
LHL Helse Glittreklinikken
Nestleder
Lili Ann Dommersnes
Lovisenberg Diakonale sykehus [email protected]
Sekretær:
Ellen Aure Skogedal Aktiv Eiker
Kasserer:
Brit Hov
Oslo universitetssykehus, Ullevål [email protected]
Webansvarlig:
Katrine Rolid
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet [email protected]
Redaktør Hjertesukket:
Siri Holm Solberg
LHL Helse Feiringklinikken [email protected]
Seminaransvarlig:
Nina Steckmest
Oslo universitetssykehus, Ullevål [email protected]
www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/Hjerte-og-lungefysioterapi
Illustrasjon forside: Hege Bø/ NPas
4
Hei på deg kollega som har valgt å være medlem i vår lille faggruppe.
Ja, for vi er blant de små gruppene og ligger under “sperregrensen” på 200 med- lemmer som er et av kravene NFF har for å etablere en faggruppe. Vi oppfyller heldigvis andre særlige forhold som tilsier at vi bør gis faggruppestatus.
Men dette er ikke godt nok for oss! Vi ønsker å bli en ekte faggruppe som opp- fyller alle krav. Målet vårt innen neste årsmøte i 2014 er derfor å øke medlems- massen til over 200. Jeg håper at du som medlem har lyst til å hjelpe oss, og som premie får du fritt medlemskap i ett år for hvert medlem du klarer å verve. Se mer informasjon om dette i faktaboksen nederst på siden.
I forrige utgave av Hjertesukket etterlyste jeg engasjement og innspill fra dere. Det var derfor med stor glede jeg mottok mail fra en engasjert intensivfysioterapeut fra Østfold, Hilde Nesengen. Vi i styret ønsker at fag- gruppen skal få større fokus på nettopp intensivfeltet, og håper innlegget Hilde har skrevet om det inter- nasjonale intensivnettverket, vil være nyttig for flere av våre medlemmer. Jeg har også mottatt tips fra dere om spennende og aktuelle kurs i både Sverige og Danmark som jeg har kunnet videreformidle til alle. Norge er gode på rehabilitering, Sverige på intensiv og Danmark har mange spennende prosjekter i forhold til primær- helsetjenesten. Vi har stor tro på å utveksle den fagkompetansen som finnes i Skandinavia, og derfor er slike tips fra dere verdifulle.
Alle vi i fag- og interessegruppene i NFF er spente på utfallet av høstens landsmøte (LM) som holdes på Hamar i slutten av november. Der skal den nye organisasjonsmodellen legges fram som sak, og sjansen er stor for at NFFs 20 avdelinger avskaffes til fordel for 5 regioner. Hvilken rolle vi får i den nye modellen er fortsatt uklart, og så langt er vi ikke berørt av omorganiseringen. 11 av faggruppene mener det er viktig at det blir dis- kutert og har fremmet en sak til LM: ”Faggruppenes rolle og funksjon i NFF”. Har dere synspunkter dere vil jeg skal ta med meg til LM, er det veldig fint om dere kontakter meg. Husk det er blant annet deg og dine syns- punkter jeg skal representere på LM.
Faggruppens viktigste kunnskapsbidrag er vårt årlige seminar. Vi ser på dette som en ypperlig anledning til å bli kjent med de ulike fagmiljøene innen hjerte- og lungefysioterapi som finnes rundt omkring i Norge. Derfor er vi utrolig stolte av å kunne annonsere Nord-Norge som vertslandsdel for neste års seminar og håper at dere vil være med oss til Tromsø i mars 2014.
Med ønske om en fin høst.
Anita Grongstad Leder
Leder har ordet
Vervekampanje
Vi vil gjerne ha din kollega som medlem, og trenger derfor din hjelp.
Per i dag har faggruppen 195 registrerte medlemmer, men innen sommeren 2014
ønsker vi å nå det magiske antallet - 200! For hvert medlem du verver vil du få ett år gratis medlem- skap i faggruppen. Les mer om medlemsfordelene på side 16 for å overbevise din kollega.
Slik går du frem:
Det nye medlemmet melder seg inn via faggruppens sider på www.fysio.no. Du sender en e-post til [email protected] med ditt navn og navnet på den du har vervet. Vi sørger for at du fritas for
medlemskontingent 2014.
Brit Hov
Brit var ferdig utdannet fysioterapeut ved Reha-Zentrum Berlin i 1990, og våren 2012 fullførte hun en mastergrad i Klinisk fysioterapi med fordypning i hjerte og lunge fra Høgskolen i Bergen. Masteroppgavens tittel var ”Airstacking med bag til barn og unge med nevromuskulær sykdom. Med eller uten ventil?”
Brit har for øvrig gjennomført jevnlige videreutdanninger, blant annet Fysioterapi til barn (HiO), Helse- og veiledningspedagogikk (HiBo og HiO) og Prosjekt- og team- ledelse (HiNT og BI). I tillegg har hun også gjennomført flere omfattende etterutdan- ninger på nasjonale og internasjonale kongresser og kurs.
Brit har vært ansatt ved Barnemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål siden 1998. Fra 2005 har hun også vært tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling (NKH) som prosjekt- medarbeider. Hun har tidligere startet og arbeidet ved Læring og Mestringssenter for barn, unge og deres nett- verk (LMS-barn; 2004-2010). Annen arbeidserfaring har hun fra Steinkjer kommune (1991-1993), Innherred sykehus (1993-1996), Aker sykehus (1997-1998), som vikar på institutt og fysioterapeut for eliteserielag i hånd- ball.
Brit er spesialist i fysioterapi til barn og unge MNFF og har hovedinteressefelt barn og unge med lungeproble- matikk samt mestring av kronisk sykdom. Hun er opptatt av kompetansespredning både til fagpersonell og brukere og deres nettverk. Hun er kursleder for NFF kurset ”Fysioterapi for barn og unge med lungesykdom- mer”, hun var med i arbeidet med å utvikle undervisningsmateriellet ”Med på det meste” og hun fungerte som prosjektleder for filmen ”Trikset” i regi Nasjonal Plan for Astmaskoler (NPAS). I tillegg har hun utviklet ulike e-læringsverktøy og underviser og foreleser jevnlig i ulike fora.
Brit ser spesielt frem til å engasjere seg i faggruppens viktige arbeid for å fremme god lungefysioterapi til barn og intensivpasienter.
Styret ønsker Brit velkommen som nytt styremedlem!
Presentasjon av nye styremedlemmer
Faggruppens utviklingsstipend 2013: Vi gratulerer!
Vi har den glede av å presentere fire heldige mottakere av faggruppens utviklingsstipend av kr 4500,- i 2013.
To stipend deles ut på bakgrunn av god økonomisk styring i 2012. I tillegg overføres to stipend 2012, da disse aktivitetene dessverre ikke ble gjennomført som planlagt.
Innen søknadsfristen den 15.august hadde vi mottatt 20 gode søknader, noe som gjorde utvelgelsen krevende for styret. De fire stipendene fordeles i 2013 på følgende personer:
Elfrid Herre Staveland og Ingunn Mjøs, Haukeland universitetssykehus. Hospiteringsbesøk.
Inga Baltaduonyte, Odda Sykehus Helse-Fonna. Kurs intensivfysioterapi.
Ann Cathrin Aarseth Madsen, Skogli Helse og rehabiliteringssenter. Kurs hjerterehabilitering.
Linda Spigseth, Vorma Fysioterapi. Kurs aktiv lungerehabilitering.
Les mer på side 19/20.
Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å søke på faggruppens utviklingsstipend ved neste
anledning.
6
Da jeg tok kontakt med Peter Nydahl, ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å stå som norsk kontakt og videreformidler. Alle norske som ønsker å bli med i nettverket, kan derfor melde seg til meg. 14. mai 2013 fikk nettverket sin egen interaktive base, noe lignende facebook.
Det byttet samtidig navn til ICU Recovery Network. Det er nok meningen, på sikt, at denne basen skal erstatte de mailene som har blitt sendt ut med faglige oppdateringer.
Jeg synes personlig det er spennende med nett- verksbygging, da jeg opplever at jeg lærer mye nyttig til egen arbeidshverdag, gjennom å høre hvordan andre løser sine lignende arbeidsopp- gaver. I Sverige har fysioterapeuter som jobber på Intensiv laget sitt eget nasjonale nettverk med Intensivfysioterapeuter, som har fagdager en gang i året. Jeg innser at det krever mye organisering, og flere ildsjeler, for å få til dette, også i Norge. Dessuten har vi vår overordnede faggruppe – hjerte og lunge, som har denne funksjonen i NFF. Jeg tenker at vi som intensivgruppe heller kan jobbe med å bli mer synlige innen faggruppen vår.
Jeg ønsker med dette å oppfordre mine kolle- gaer på intensivavdelinger rundt omkring i Norge, til i første omgang å melde seg inn i det internasjonale nettverket. Og hjelp meg gjerne med innspill og ideer til faggruppen, i forhold til hvordan vårt fagfelt kan bli enda mer
”synlig” her.
For mer informasjon, sjekk ut:
www.mobilization-network.org
For innmelding i nettverket sender du en mail til [email protected] eller
Da håper jeg at jeg hører fra noen av dere!
Mvh
Hilde Nesengen
Mobilization-Network - noe for deg?
Innle gg Av: Hilde
Nesengen,
Spesialfysioterapeut Sykehuset Østfold Mobilization-Network er et internasjonalt nettverk for fysioterapeuter og
annet helsepersonell som jobber med tidlig mobilisering og rehabilitering av intensiv- pasienter. Fokuset for nettverket er rehab- ilitering av pasienter som er/har vært mekanisk ventilert. Fagstoffet som deles her, omhandler både den første tiden på intensivavdeling og tiden etterpå, på sengepost og etter utskrivelse fra sykehus.
Gründer og pådriver for nettverket er Dale Needham, MD PhD, som har sitt daglige virke ved Johns Hopkins Hospital, Baltimore, USA.
Needham har utdannelse som lege, med spesia- lisering innen ”Critical Care Medicine”. De siste årene har han forsket mye på fysisk rehabilitering og mobilisering i intensivmedisin- miljøet. Hans fokus/mål med forskningen er å bidra til å forandre ivaretagelsen av pasienter i intensivmiljøet på en slik måte at livskvalitet, fysisk og psykisk helse blir bedre, både under forløpet av kritisk sykdom og etter utskrivelse fra sykehus. Han forsker på metoder innen fysisk rehabilitering av intensivpasienter som kan bidra til å redusere muskelsvakhet og funksjonsnedsettelse. Han har også fokus på pasientsikkerhet, kvalitet på den behandlingen som gis og det å bygge bro mellom forskning og klinisk praksis i intensivmiljøet.
Needham fungerer som den som kvalitetssikrer det faglige innholdet på det som publiseres/
distribueres via nettverket. Europakontakten heter Peter Nydahl (Tyskland). Han har fungert som et mellomledd mellom USA og Europa.
Hilde Nesengen (undertegnede) kom tilfeldig- vis i kontakt med nettverket, da jeg har en kollega som har jobbet mange år i USA.
Har du noe på hjertet?
Send til: [email protected]
7
Innle gg Av: Ellen Aure Skogedal,
Spesialist i hjerte- og lungefysioterapi Aktiv Eiker
Jeg har flere ganger fått spørsmål fra fysioterapeuter i hjerte-/lungemiljøet om organisering og arbeidsoppgaver på en frisklivssentral. I den forbindelse er jeg blitt oppfordret til å presentere min arbeidsplass i Hjertesukket.
BEGREPSAVKLARING
Frisklivssentralen er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er perso- ner som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaneområdene. Frisklivssentralen har fokus på helsefremmende faktorer og mestring av egen helse. Frisklivssentralen gir struktu- rert oppfølging, primært gjennom individuell helsesamtale og ulike gruppetilbud innen de nevnte levevaneområdene.
Frisklivsresept er en henvisningsblankett som gir tilgang til et tidsbegrenset, strukturert veilednings- og oppfølgingstiltak som starter og avsluttes med en helsesamtale. Det kan gjelde både voksne, barn og familie, litt avhengig av kommunens tilbud. Det er flest leger og fysiotera- peuter som henviser, men også andre helseinstanser kan gjøre det. Deltagerne kan også oppsøke sentralen uten resept, det gir tilgang til samme oppfølging og egenandel.
For mer informasjon henvises til Helsedirektoratets Veileder for kommunale frisklivssentraler.
FRISKLIVSSENTRALEN AKTIV EIKER
Frisklivssentralen Aktiv Eiker ble igangsatt som et tilbud i Øvre Eiker kommune i 2003, og fra 2008 har den vært et interkommunalt tilbud til befolkningen i Øvre og Nedre Eiker kommune.
Vi er fire fast ansatte som dekker Eikerkommunene med til sammen ca. 40.000 innbyggere.
Våre tilbud:
Frisklivssentralen drifter tilbud som er åpne for alle og tilbud til spesielle målgrupper:
Slik er de etablerte tilbudene til spesielle målgrupper tilrettelagt hos oss:
Helse og livsstil 10-12 år:
Barn/unge Voksne
Åpne for alle Aktiv på skoleveien (3.-10.kl.) Trivselsledere (4.-7.kl.) Barnas Turlag (2-12 år) Mor/far/barn-trim
Lavterskelgrupper Folkehelsedagen Trilletrening
Spesielle målgrupper Helse og Livsstil, 10-12 år Aktiv 13-16år
Friskliv familie, 6-18 år under utvikling
Frisklivresept
Sitat fra deltager:
”Jeg er faktisk glad for at jeg er litt overvektig, for da fikk jeg være med i dette tilbudet – og da fikk jeg venner!”
to: Alle bilder er fra Aktiv Eiker et bildearkiv.
8
Innle gg forts etter
Dette er et samarbeid mellom familiesentrene/helsesøstre, fysioterapitjenesten og Aktiv Eiker, som gir tilbud til inaktive og/eller overvektige familier med barn i alderen 10-12 år. Det er variert aktivitet 2 ganger/uke for barna, samt 1 gang/måned for hele familien med innlagt tema. Det følges også opp med samtaler individuelt og i gruppe. Målet er å stimulere barn til økt fysisk aktivitet, skape glede og mestring ved å være i aktivitet, samt øke bevissthet på kosthold og livs- stil for barna og deres familier.
Aktiv 13-16 år:
Dette er en aktivitetsgruppe for ungdomsskoleelever på 8.- 10.
trinn, som ikke deltar i annen organisert idrett på fritiden. Den be- står av en times styrt hallaktivitet opptil 3 ganger i uka, like etter skoletid. Vi fokuserer på styrke, kondisjon, lek og å ha det gøy!
Frisklivsresept voksne
Reseptdeltakerne henvises på bakgrunn av at de har behov for veiledning for å få til å øke aktivi- tetsnivået, endre kostholdet og/eller røykeslutt. Mange av dem har somatiske sykdommer som hjerte-/kar, astma og KOLS, diabetes, metabolsk syndrom, overvekt, muskel-/skjelettplager og psykiske plager/lidelser. De som henvises på frisklivsresept følges opp med helsesamtaler med bruk av motiverende intervju som samtaleverktøy. Samtalene gjennomføres ved oppstart, under- veis etter behov og ved avslutning. Deltakerne deltar i treningsgruppe to ganger per uke over 12 uker, samt på tematimer med fokus på endring og egenmestring.
En gang i måneden har vi aktivitetsdager, der deltakerne får prøve ulike aktiviteter som de kan rekrutteres videre til. Eksempler på aktiviteter kan være ulike typer ballspsill, ulike typer danse- grupper, turorientering, vinteraktiviteter, nye turløyper/-områder med mer. På alle våre aktivite- ter har vi med aktivitetsledere, som gjerne selv har deltatt på frisklivsresept, har lykkes i egen endringsprosess, og har motivasjon og anledning til å stille opp på frivillig basis. Deres rolle er blant annet å se og snakke med deltakere, hjelpe til praktisk og lede gruppeaktiviteter . Gjennom dette forsterker de gjerne egen mestring.
Vi har oppdatert oversikt over ulike aktivitetstilbud i de aktuelle kommunene, noe som gjør det lettere å fase deltakere videre til andre tilbud etter frislivsresept, eller koble dem direkte på en aktivitet de ønsker uten å gå veien om reseptdeltakelse. Målet er å få folk videre.
Sitat fra deltaker: “Legen lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort for å oppnå normalt blodsukker igjen. Jeg svarte at jeg hadde deltatt på frisklivsresept, med strukturert oppfølging av kosthold og fysisk aktivitet”.
Innle gg forts etter
SAMARBEID PÅ ULIKE NIVÅ
Aktiv Eiker samarbeider med ulike nivåer og instanser i helsetjeneste og kommune. Vi mottar resepter/henvisninger fra fastleger, psykologer, psykisk helsetjeneste, fysioterapeuter, tannhelse, helsesøstre, NAV, attføringsbedrifter med flere. Vi er også ofte initiativtakere for sammenkob- ling av informasjon mellom fagpersoner/foreninger/individer med erfaring, eksempelvis gjennom diabetes og kreft.
Samarbeid med Vestre Viken om hjertesyke
Hjertepasienter blir henvist til frisklivssentralen etter fase 2a hjertetrening, da det ikke finnes fase 2b på sykehuset lenger. Målet er at de skal få nødvendig informasjon om diagnose/medisinsk forløp i andrelinjetjenesten, og at frisklivssentralen følger opp videre med fokus på trening og kosthold i et mestringsperspektiv.
Samarbeid Kreft
Sammen med Kreftkoordinatorene, diakonen og likemenn fra sentralen med kreft har vi startet opp et mestringstilbud for kreftpasienter. De har samling 1gang/måned i 4 måneder. Temaene er delvis inspirert fra Kreftforeningen sitt tidligere kurstilbud “Livslyst”.
Samarbeid Diabetes
Aktiv Eiker tok initiativ til en diabetesdag der de med nyoppdaget diabetes i Eikerkommunene kunne delta. Til stede var også diabetessykepleiere, LMS, likemann fra sentralen og represen- tanter fra Diabetesforbundet lokalt. Dette ga økt kunnskap og oversikt, og resulterte i en ny diabetes-gågruppe som starter opp i høst.
Samarbeid psykisk helse
Vi har stadig reseptdeltakere henvist fra psykisk helsetjeneste i Eikerkommunene. Psykisk helse holder ”KID- kurs” (kurs i depresjonsmestring), som vi oppfordrer flere av våre deltakere til å være med på.
10
Innle gg forts etter
Likemann/lavterskel
For å få deltakerne videre, er vi avhengig av ulike lavterskelgrupper å sende dem til etter fullført frisklivsresept, da organisert idrett/aktivitet ofte ikke er det som appellerer til denne målgruppen for å opprettholde aktivitetsnivået i hverdagen. Frisklivssentralen er gjerne igangsetter for disse gruppene, med hjelp av aktivitetesledere/likemenn som gradvis overtar styringen. Gruppene etableres der det er behov i lokalmiljøet.
Attføringstiltak
Vi samarbeider med attføringsbedrifter om tilbud til personer på tiltak da vi ser at de ofte er i dårlig fysisk form og trenger hjelp til livsstilsendring, før de kan vurderes i arbeid. For de som har bedre helse og er klar for abeidspraksis er vi en praksisplass.
Andre tilbud:
Andre “åpne for alle”-tilbud vi har hatt dette året er aktiv på skoleveien, trivselsledere, mor/far/
barn-trim, “har aldri gått på ski-kurs”, trilletrening og diverse lavterskelgrupper.
Daglig leder har tett dialog med politikere og andre samarbeidspartnere. Vi bruker media og facebook i stor grad for å markedsføre nye til- bud. Målet vårt er å korte broen mellom helse- hjelp og egenmestring, blant annet ved å få folk til å delta i et samfunnstilbud.
Det er en spennende arbeidsplass, med stadig utvikling av tilbud, mye ansvar for den enkelte og et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø.
Har du sett animasjonsfilmen ”Trikset”?
Innle gg Av: Brit Hov,
MSc/Spesialist i fysioterapi til barn og unge
OUS Ullevål/Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling
Du kan se ”Trikset” direkte på NAAFs nettsider.
http://www.naaf.no/no/astma/trikset/
Filmen er laget for barn som har astma og en del av undervis- ningspakken
”Med på det meste”!
Den består av Ane og Bronky i farta! – ei bok for barn 5-10 år
Foreldrehefte – med kunnskap om barn og astma Veileder – for helsepersonell
Bilder, Fargeleggingshefte, diplomer, oppgaver og annet som egner seg ved ulike former for astmaskoler. I tillegg er det laget en lydbok som kan høres på fra nettet.
”Med på det meste!” er et helsepedagogisk verktøy som ble utviklet av Nasjonal plan for astmaskoler (NPAS), Barnemodulen. NPAS er nå nedlagt, men materiellet er overtatt av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Du husker kanskje voksenmodulen ”Skipper på egen skute”?
Den og en del annet, blant annet oversatt materiell på flere språk kan lastes ned og bestilles på www.naaf.no/no/tjenester/Bestill/Bestilling-av-materiell---astmaskoler-/
Ane både gleder og gruer seg til den viktige kampen, motstanderen har nemlig super dribleren Ali. Kampen tar imidlertid en uventet vending og da er det ikke bare fotballtriks som viser seg nyttig! En film for de fleste, om barn med astma, som er ”Med på det meste!”
Premiering av det beste bidraget i Hjertesukket
Det beste bidraget i ”Hjertesukket” blir hvert år premiert med et gavekort på kr. 1000,-.
Bidragene vurderes fortløpende, behandles på siste styremøte før årsmøtet og resultatet kunngjøres på årsmøtet. Neste tildeling blir ved årsmøtet i 2014.
Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport eller prosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; svar på
tidligere innlegg/kronikker eller i det hele tatt om noe som opptar dere!
Frist for innsending av bidrag til 2014-nummeret er 30. juni 2014
Illustrasjoner: Hege Bø/NPas
12
Fysioterapi og cystisk fibrose (CF)
Innle gg Av: Sandra Gursli
Spesialist i hjerte- og lungefysioterapi/MSc
OUS Ullevål/Norsk senter for cystisk fibrose (www.oslo-universitetssykehus.no/nscf) Cystisk fibrose (CF) er en arvelig og medfødt multiorgansykdom, og det er symptomer fra lunger og luftveier og mage-tarm systemet som dominerer i hverdagen. Lungefysioterapi er en
hjørnestein i behandlingen ved CF, ved siden av medikamentell behandling og ernæringsmessige tiltak.
Det finnes en internasjonal fysioterapigruppe som jobber med CF, en nasjonal gruppe, og en nordisk gruppe siden 2012.
International Physiotherapy Group for Cystic Fibrosis
www.cfww.org/ipg-cf
Den internasjonale fysioterapigruppen som jobber med cystisk fibrose (IPG/CF) ble etablert i 1986. Den består av et styre (core committee), som består av leder, nestleder, kasserer og sekretær, og som velges for tre år om gangen.
Land som er medlem har en Nasjonal kontaktperson, og IPG/CF har i dag kontaktpersoner i 55 medlemsland. Sandra Gursli er kontaktperson for Norge i IPG/CF, og har selv vært nestleder og leder i gruppen fra 1998 - 2002.
Målsettingen til IPG/CF er å:
· Fremme optimal fysioterapibehandling for personer med CF.
· Bedre internasjonal kommunikasjon mellom fysioterapeuter.
· Fremme forskning i Fysioterapi.
· Samarbeide med Nasjonale CF-foreninger.
· Samarbeide med World Confederation for Physiotherapists, WCFP.
· Fremme og gi råd ifm organisering av fysioterapimøter.
IPG-CF Committee 2013
Chairman: Irene Maguire, Ireland. E-mail: [email protected]
Secretary: Ruth Dentice, Australia. E-mail: [email protected] Treasurer: Fred Lessire, Belgium. E-mail: [email protected]
IPG/CF er en aktiv gruppe, som er involvert i planlegging og organisering av ulike aktiviteter, hvorav et utvalg er skissert nedenfor:
Aktiviteter
- Forkurs for fysioterapeuter i forbindelse med CF-konferanser, dvs den europeiske (ECFC) i juni, og den Nord-Amerikanske (NACFC) i oktober.
- Årsmøte avholdes under den Europeiske konferansen.
- Ideer og bidrag til program på selve konferansene.
- Kurs i samarbeid med CF WorldWide (CFWW) i utviklingsland, og workshops på kurs i sam- arbeid med CF Europe (CFE).
- Samarbeide med ”allied health professionals” (AHP) vedrørende retningslinjer.
- Deltakelse i subkomiteer når det gjelder forskning og undervisning.
Publikasjoner
- Booklet (Airway Clearance Techniques), 4th ed 2009.
- Glossary of terms, 2007.
- Newsletter 1-2 ganger per år.
Fysioterapi og cystisk fibrose (CF)
Innle gg forts etter
Faglig forum for fysioterapeuter som jobber med cystisk fibrose i Norge (FF-F/CF) I 1992 tok Sandra Gursli initiativ til å opprette et faglig forum for fysioterapeuter som jobber med cystisk fibrose (CF) på regionssykehus i Norge, FF-F/CF. Gruppen har hatt fagdager og/
eller videokonferanse 1-2 ganger per år siden starten. Per i dag består gruppen av 14 fysio- terapeuter fra Oslo, Trondheim/Levanger, Bergen og Bodø.
Nordisk gruppe for fysioterapeuter som jobber med CF
I september 2011 ble det for første gang arrangert et Nordisk treff i Lund, for fysioterapeuter som jobber med CF på CF- sentre i Norge, Sverige og Danmark.
Året etter deltok 5 fysioterapeuter fra CF-gruppen på OUS, Ullevål, og en fra Bergen på fag- dagene i Gøteborg. Den 19-20 september 2013 blir tilsvarende arrangert i Oslo for første gang.
Av: Cecilie Straumann Botn
Spesialfysioterapeut OUS Rikshospitalet
Det er nedsatt en prosjektgruppe som jobber med pasientforløp lungekreft i OUS. Denne gruppen består av fagpersoner som utreder og behandler pasienter med lungekreft. Formålet er å identifisere flaskehalser, samordne og effektvisere pasientforløpet blant annet for å korte ned ventetider for pasienter. Fysioterapeutene i denne gruppa skal:
1. Kartlegge og om mulig bidra til å gi likere fysioterapibehandlingen til denne pasientgruppen ved OUS. 2. Utarbeide informasjon om anbefalt aktivitet/trening til pasienter under utredning.
3.Utarbeide informasjon om anbefalt aktivitet/trening til postoperative pasienter.
Arbeidet skal legges inn i E-håndboka ved OUS. For å ha noen nytteverdi for pasientene er målet å få informasjonen tilgjengelig på internett og eventuelt i en brosjyre.
Bidragsyterne så langt er: spesialfysioterapeut Hilde Osnes, Radiumhospitalet. spesialfysio- terapeut Nina Benedikte Steckmest, Ullevål. spesialfysioterapeut Cecilie Straumann Botn, Riks- hospitalet. fysiolog og stipendiat, Elisabeth Edvardsen, NIH. Lærings- og mestringssenteret, Kreftforeningens pasientorganisasjon for lungekreft, samt Kontaktpersoner for utarbeidelse av Pasientinformasjon ved OUS er spurt om å bidra.
Vi er takknemlig dersom lesere av Hjertesukket ønsker å bidra. Ta gjerne kontakt med Cecilie Straumann Botn på mail, [email protected]
Har du noe på hjertet?
Ønsker du å kommentere noe du har lest i Hjertesukket? Eller kanskje noe du har sett, hørt eller lest i andre faglige og/eller sosiale fora? Hva med å belyse en utfordring fra din kliniske hverdag? Kanskje er du på søken etter ”kollegaer” med liknende problemstillinger? Kanskje du ønsker å starte en debatt? Vi ønsker en mer aktiv bruk av våre nettsider og trenger din hjelp til å fylle den med innhold som betyr noe for våre medlemmer.
Send det du har på hjertet til: [email protected]
Pasientforløp lungekreft
Innle gg
14
Beskrivelsen av treningstilbudet:
Kurset gikk over 8 uker med trening 2gr/uken (varighet 1t) fordelt sør og nord i kommunen.
Vi testet i forkant og etterkant av perioden med 6 min gangtest med pulsoksymeter og Borgs skala. Det ble også brukt CAT (COPD assessment test) for å fange opp hvor mye KOLS påvirker hverdagen til den enkelte.
Målet var å påvirke både de sentrale og peri- fere begrensningene i forhold til lunge- problematikken. Treningen bestod av en økt med styrketrening en kondisjon- og bevegelig- hetstrening. Treningen hadde en oppvarmings- del og en avslutningsdel med tøyning og av- spenning. Kombinasjon av trening og veiled- ning i forhold til fysisk og psykisk helse, samt kunnskap om sykdommen virker å være en god strategi for å oppnå langtidseffekt. Vi valgte derfor å undervise om temaene: fysisk aktivitet, hvilestillinger, hensiktsmessig puste- teknikk, ernæring og energiøkonomisering, veien videre og informasjon om andre tilbud i kommunen.
Oppstart av lungegruppe i Nittedal kommune
Innle gg Av: Jenny Hammer og Elin Kulsrud
Kristensen
Fysioterapeuter Nittedal kommune
Bakgrunn til oppstart av gruppetilbud for innbyggere i Nittedal med lunge-
problematikk:
I Hjertesukket nr.1 oktober 2012 s.7 beskriver NFF‟s forbundsleder Eilin Ekeland i sin kronikk følgende «et bedre lokalt utbygd fysio- terapitilbud til hjerte- og lungepasienter, med god veiledning fra fysioterapeuter i spesialist- helsetjenesten vil være en klok måte og forvalte resursene på. Dette må NFF som forbund, både vi sentralt, faggruppens ledelse og dere som jobber i fagmiljø jobbe for å få til. Det er til beste for pasientene!!»
Fokuset i oppstarten av denne gruppen har vært todelt. Hovedfokuset har vært å opprette gode tjenester for kommunens innbyggere som kan bidra til økt livskvalitet og mestring i hver- dagen. Et annet viktig fokus har vært mulig- heten for å redusere kommunens utgifter på reinnleggelser av pasienter med lungesykdom i Nittedal, samt bedre samarbeid mellom spesia- listhelsetjenesten og de kommunalt ansatte fysioterapeutene. Vi er fortsatt i oppstartsfasen og har som mål å gi et kontinuerlig tverrfaglig tilbud til lungepasienter i Nittedal. Dette er slik vi forstår det i tråd med intensjonen i sam- handlingsreformen.
I 2012 kom de første offentlige
„Folkehelseprofilene‟ fra SSB, denne ga en indi- kasjon om at Nittedal kommune lå høyt på indikatoren reinnleggelser av lungepasienter sammenlignet med landet for øvrig. Dette ga oss en indikasjon om et behov hos kommu- nens innbyggere, og i tråd med samhandlings- reformens intensjon om å forebygge mer og reparere mindre, startet vi et pilotprosjekt høsten 2012 med tilbud om gruppetrening for lungepasienter.
Målet med lungegruppen er å øke evnen til aktivitet og deltakelse, redusere tungpust, bedre livskvalitet og økt mestringsfølelse.
Ingrid og fysioterapeut Jenny Hammer gjør utfall med frie vekter.
gruppen foregikk gjennom mail korre- spondanse og informasjonsbrev til samtlige legekontor i Nittedal Kommune. Videre har vi henvendt oss til andre kommunale tjenester som tildelingsenheten, frisklivssentralen, inn- satsteamet og hjemmesykepleien som jobber i førstelinjetjenesten med hjemmeboende.
Evaluering etter avsluttet treningsperiode resulterte i noen endringer, deriblant rekrut- tering av pasienter der flere aktører ble informert om tilbudet, og en bedre markeds- føring via lokalavisen Varingen våren 2013.
Vårt tips til andre kommuner som ønsker å starte opp lignende tilbud kan være å komme i dialog med Glittreklinikken, LHL, aktiv markedsføring gjennom lokalavisa og hos fast- legekontorer, og hospitering hos kommuner med eksisterende tilbud!
Veien videre..
På sikt er det ønskelig med en ernærings- fysiolog som kan informere om kosthold, samt en ergoterapeut som underviser om energiøko- nomisering og ADL. For å ivareta den
psykiske helsen er det behov for en psykolog som kan informere om hvordan takle en hver- dag best mulig med kronisk sykdom. På sikt ser vi for oss at vi holder grupper for både mild-moderat GOLD 1-3 og GOLD 4 i to separate grupper. Vi ønsker å styrke like- mannsarbeidet som allerede er etablert i Nittedal Kommune, og videreutvikle
samarbeidet med de privatpraktiserende fysio- terapeutene. Etter treningstilbudet kan pasientene delta i det ordinære tilbudet til Frisklivssentralen (18-67 år).
Oppstart av lungegruppe i Nittedal kommune
Innle gg forts etter
Pasienterfaringer fra pilotprosjektet:
«Kan jeg klare dette?» var det første Ingrid Qualben, tidligere deltaker, tenkte da hun takket ja til å være med på trening for lunge- syke. Hun fremhever at det å sette mål for treningen er viktig for å holde motivasjon og gnisten oppe. Hun opplevde at treningen var hard men at den foregikk i trygge rammer med kontinuerlig tilbakemeldinger fra terapeutene.
Deriblant løpende informasjon om blant annet hensiktsmessige pusteteknikker og Borg skala, noe Ingrid understreker er et verktøy hun benytter daglig. Funksjonelle øvelser som lett kan implementeres i hverdagen er et viktig poeng. ”Jeg benytter øvelser fra trenings- perioden daglig, deriblant trening med strikk”.
Fysioterapeutene bør være tilgjengelige for individuelle samtaler og fortløpende motiva- sjon. ”Terapeutene gjorde sånn at vi fikk lyst til å trene, og jeg merket at jeg kunne yte litt mer for hver gang”.
Ingrid forteller videre at det er viktig å ta initiativ til egentrening i tillegg til den organi- serte treningen. ”Etter avsluttet treningstilbud er det viktig at vi som deltakere ikke blir etter- latt til oss selv men introduseres for andre treningstilbud i nærmiljøet”, sier hun.
Utfordringer:
I begynnelsen var rekrutteringen noe utford- rende, da vårt tilbud var i en oppstartfase og tilbudet lite kjent blant fastleger. Inklusjons- kriterier som vi valgte å bruke var mild- moderat lungesykdom og innbyggere som hadde mulighet å trene utenfor hjemmet. Sam- arbeidspartner og markedsføring av lunge-
Ingrid Qualben gjør benpress. 4 x 4 reps med så tung motstand som mulig.
Ingrid og Jenny tar knebøy. I tillegg til styrketrening er det også viktig å arbeide med bevegelighet i overkroppen.
16
Amboxstudien - trening med oksygen
Innle gg Av: Kjersti Lindberg,
Spesialfysioterapeut
LHL Helse Glittreklinikken
Glittreklinikken har vært så heldige å bli invitert med i Amboxstudien*, dette er en multisenter- studie i regi av Margareta Emtner, universitetslektor ved institut for neurovetenskap, sjukgym- nastik, forsker ved institusjonen for medicinskavetenskaper, lungmedicin och allergologi og fysio- terapeut i Uppsala, Sverige. Det er i hovedsak svenske sentre som er med pluss Glittreklinikken i Norge, et senter i Finland og muligens et i Estland.
Hensikten med studien er å måle effekter på arbeidskapasitet, fysisk aktivitetsnivå og livskvalitet ved bruk av aktivitetsoksygen hos personer med kols som desaturerer kun under anstrengelse.
Det er godt kjent at personer med kols blir fort tunge i pusten ved anstrengelser og at det kan føre til at de vegrer seg for å anstrenge seg og dermed blir fysisk inaktive. I senere faser av sykdomsfor- løpet kan de få lav oksygenmetning. De som synker i oksygenmetning kun under
anstrengelse får ofte ikke tilbud om ekstra oksygen verken i hvile eller under fysisk aktivitet. I hovedsak begrunnes dette med for få og for dårlig kvalitet på de studiene som er gjort i forhold til aktivitetsoksygen slik at effekten ikke er godt nok bevist eller beskrevet.
Denne studiens hensikt er å undersøke om de som synker i oksygenmetning under anstrengelse kan øke sin fysiske kapasitet, fysiske aktivitet og livskvalitet, samt minske inflammatoriske prosesser i kroppen om de får mulighet til å bruke oksygen ved fysisk aktivitet.
Studien er en randomisert kontrollert studie. Alle deltagerne skal stimuleres til fysisk aktivitet i seks måneder ved et personlig møte med fysioterapeut (motiverende samtale bla.) og deretter via regelmessige telefonsamtaler med fysioterapeut i seks måneder. Intervensjonsgruppen skal motta oksygen, mens kontrollgruppen ikke skal motta oksygen. Det vil bli gjort ulike kliniske under- søkelser av deltagerne og de vil svare på spørreskjemaer (f.eks. St. George Respiratory Question- naire (SGRQ), Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD) med flere).
Denne studien er ikke en treningsstudie og det synes jeg er gledelig fordi det er gjort så mange treningsstudier og det er gjort få studier hvor en ser på generell fysisk aktivitet og daglige
aktiviteter. Det blir veldig spennende å se om disse pasientene faktisk blir mer fysisk aktive om de får oksygen, kommer de til å gjøre mer husarbeid, gå mer på kafe eller på besøk og så videre. Vår erfaring på Glittreklinikken er at pasientene blir bedre fysisk men de "bruker" ofte ikke den økte kapasiteten til å være mer deltagende i det sosiale livet. Vi håper å begynne å inkludere pasienter i september 2013.
* Ambox - står for ”ambulatory oxygen”, eller aktivitetsoksygen på norsk.
Medlemsfordeler i faggruppen for Hjerte- og Lungefysioterapi
Du mottar medlemsbladet Hjertesukket Du får rabatt på seminar i faggruppens regi
Du får mulighet til å søke på vårt utviklingsstipend på kr 4500kr,- Du kan skrive beste innlegg i Hjertesukket (1000kr)
Du kan holde foredrag på fagseminar, mot gratis deltakelse samme dag Du får mulighet til faglig og politisk påvirkning, og styrearbeid
Medlemskap i ICCrPT (The International Confederation of Cardiorespiratory Physical Therapists )
på respiratoren var antagelig inspirert av legenes rekrutteringsmanøvre. Tiltaket
skiller seg dog fra den tradisjonelle baggingen i det topptrykket og tidevolumet ikke økes.
I 2003 fant jeg støtte i faglitteraturen for bruk av leiring som det primære fysioterapitiltak for atelektaseprofylakse og behandling, samt for bruk av manuell hyperinflasjon for å åpne opp atelektaser, bedre saturasjon, bedre lungenes ettergivelighet, og for å evakuere ekspektorat.
Jeg hadde tro på at hyperinflasjon hadde noe for seg når det ble brukt riktig. Høsten 2010 begynte jeg i ny jobb på Rikshospitalet. Jeg oppdaget at bagging ble lite brukt og heller ikke respiratoren i hyperinflasjonshensikt hadde blitt innført. Jeg følte meg hemmet i min fagutøvelse når jeg møtte på respirator- pasienter med atelektaser og sekretstagnasjon, hvor jeg ikke nådde frem med andre tiltak.
Dette gjaldt spesielt de sederte pasientene. Jeg har valgt å sammenligne dette med å drive med lungefysioterapi til våkne samarbeidende pasi- enter, for eksempel i bruk av aktiv syklus, uten at man får lov å utføre thoraksekspansjoner, det vil si trekke aktive dype pust.
Arbeidet med å utarbeide kunnskaps- baserte fagprosedyrer
Det ble dannet en tverrfaglig gruppe som var enig i at dette var en viktig problemstilling å ta tak i. Hensikten var å utarbeide en kunnskaps- basert fagprosedyre der målet var å sikre kunn- skapsbasert praksis ved bruk av hyperinflasjon som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter. Gruppen har i sitt arbeid fulgt minstekrav for fagprosedyrer beskrevet på nettsiden fagprosedyrer.no (1).
Gruppesammensetningen var tverrfaglig med to fysioterapeuter, to leger og en intensivsyke- pleier representert i gruppen i tillegg til to vei- ledere. Følgende personer har vært medlem- mer av gruppen:
Kenneth Lytts, Spesialfysio., Fagansvar- lig fysioterapeut på Intensivavsnittet, Avd. for klinisk service, kreft-, kirurgi og transplantasjonsklinikken, OUS, Riks- hospitalet (RH) - leder for gruppen.
Hanne Hansen, Spesialfysioterapeut, samme avd.tilhørighet som over.
Hyperinflasjon som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter
Innle gg Av: Kenneth Lytts,
Spesialfysioterapeut OUS Rikshospitalet
Rapport fra prosjektet ”Kunnskapsbaserte retningslinjer for fysioterapi til den mekanisk ventilerte voksne intensivpasienten”.
Innledning
Hyperinflasjon er et tiltak som kan brukes til intuberte/tracheotomerte intensivpasienter for å åpne opp atelektaser og evakuere sekret fra lungene. Således opprettholdes optimal lunge- funksjon under respiratorbehandling og legger til rette for raskest mulig respirator-avvenning og ekstubering. En hyperinflasjon innebærer at det gis et økt tidevolum med langsom inspira- torisk flow, eventuelt med bruk av et kort inspiratorisk hold. Tiltaket brukes helst sam- men med optimal leiring og kan kombineres med manuelle teknikker på thoraks. Hyper- inflasjoner kan gis manuelt med hjelp av en resusciteringsbag, og kalles da manuell hyper- inflasjon (MHI) eller bagging eller med hjelp av pasientens ventilator, såkalt ventilatorhyper- inflasjon (VHI).
Bakgrunn
Da jeg begynte som fysioterapeut på Ullevål Sykehus i 1995 lærte jeg å bruke manuell hyper- inflasjon med Lærdals bag som en del av lunge- fysioterapien til respiratorpasienter. Dette for å evakuere sekret og åpne opp atelektaser. Etter hvert ble det innført lukkede sug og det oppsto en motvilje mot å koble pasienten fra kretsen, noe som var nødvendig ved bagging. Man var redd for å miste det positive endeekspiratoriske trykket og man trodde at frakoblingene kunne gi større fare for ventilatorassosiert pneumoni (VAP). Det ble etter hvert færre fysioterapeuter som mestret bagging. Legene drev samtidig med en del rekrutteringsmanøvre til pasienter med Acute Respiratory Distress Syndrom (ARDS), som innebar å utføre et inspiratorisk hold med økte trykk på respiratoren, ofte både endeekspiratorisk trykk og topptrykk. Da bag- gingen gradvis ble mindre brukt, tok noen fysioterapeuter i bruk inspiratorisk hold på respiratoren som en slags erstatning med liten eller ingen økning av trykkene. At noen av fysioterapeutene tok i bruk inspiratorisk hold
18
har uttrykt dette godt: ”It‟s important to assess patients individually and then modify their treatment. Patients seen in practice may differ from those who have participated in clinical trials”.
Resultatet
Det foreligger nå to kunnskapsbaserte fagpro- sedyrer, en for manuell hyperinflasjon (MHI) og en for ventilatorhyperinflasjon (VHI) som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter. Fagprosedyrene, med diver- se vedlegg, er publisert i lokal e-håndbok på Oslo Universitetssykehus, men disse er også publisert på nettsiden fagprosedyrer.no (1).
Prosedyrene må godkjennes før bruk i det en- kelte helseforetak. Målgruppen er fysioterapeu- ter som arbeider med intensivpasienter, men fagprosedyren skal også kunne brukes av leger og intensivsykepleiere og vil spesielt være til nytte for leger som skal henvise mekanisk ven- tilerte voksne intensivpasienter til (lunge) fysioterapi. Bruken forutsetter lokal opplæ- ring/sertifisering. Prosedyrene skal oppdateres annet hvert år.
Implementering
Fagprosedyrene har underveis i arbeidet vært presentert både for leger, fysioterapeuter og syke-pleiere, samt ansvarlige ledere i OUS, via e-post, informasjonsmøter og fagmøter. Dette tror vi vil lette implementeringen lokalt nå når fagprosedyrene er ferdige. Undertegnede me- ner at fysioterapeuter som arbeider mye på intensiv bør ha hyperinflasjon som et verktøy i sin verktøykasse, samt ha kunnskap om og evne til å vurdere hvem som kan ha nytte av hyperinflasjon og når dette skal utføres. For at tiltaket skal kunne utføres trygt og effektivt, forutsettes det gode basiskunnskaper hva gjel- der lungefysiologi, kunnskaper i respiratorbe- handling, erfaring fra fysioterapi til intensivpa- sienter, god vurderingsevne og evne til samar- beid med sykepleier og lege. Vi mener det er viktig med grundig opplæring/sertifisering som også bør inneholde praktisk veiledning.
Fagprosedyrene som nå foreligger er en kvali- tetssikring og det er vi gruppemedlemmer vel- dig fornøyde med. Tusen takk til alle som har bidratt!
Hyperinflasjon som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter
Innle gg forts etter
Linda Wirén, Intensivsykepleier, Generell Intensiv, OUS, RH.
Per Kvandal, Overlege, Intensivavd., Akuttklinikken, OUS, Ullevål Sykehus.
Hilde M. Norum, Overlege, Seksjon for Thoraxanestesi, Akuttklin., OUS, RH.
Inger Schou Bredal, Phd, sykepleier, hovedveileder, OUS
Helene L. Søberg, Phd, fysioterapeut, biveileder, OUS
Arbeidet tok lenger tid enn forventet av flere årsaker. Etter høringsrunder og en utprøvings- periode ble fagprosedyrene godkjent av fag- direktør ved OUS, Erik Carlsen den 19.4.2013.
Hyperinflasjon – har det noe for seg?
MHI er beskrevet for første gang allerede i 1968 (2). Tre oversiktsartikler ble funnet som om handlet MHI-studier (3-5). Antall inklu- derte studier i disse var henholdsvis 7, 5 og 19, de fleste randomiserte små crossoverstudier med en del metodiske svakheter. Det er for- skjeller i pasientpopulasjon og tiltaket utføres også forskjellig. Effektmålene er mest umiddel- bare effektmål, som oksygenering, compliance, evakuert sekretmengde og påvirkning på hemo- dynamikk. Noen studier viste kortvarig effekt i lungcompliance, oksygenering og evakuering av sekret. Det er dog sprikende resultater og vans- kelig å konkludere angående effekt. VHI er først beskrevet i litteraturen 2002 (6). Når det gjelder VHI ble ingen oversiktsartikler funnet, men seks enkeltstudier, alle med få
antall deltakere, en randomisert kontrollert studie og resten crossoverstudier. Fire sam- menlignet VHI med MHI, to sammenlignet VHI med sideleie. Effektmålene var de samme som i MHI-studiene. Det var metodiske svak- heter, og lav risiko for systematiske feil.
Studiene viste at VHI gav like god effekt som MHI på sekretmobilisering og at VHI var trygt å utføre til pasientgruppen. Det var usikker effekt på oksygenering og compliance. Det er mer litteratur som er inkludert i arbeidet enn disse som kortfattet er beskrevet her. Fullsten- dig referanseliste og artikkeltabeller finnes på fagprosedyrer.no. Vår konklusjon er at det er grunn til å forholde seg kritisk til hyperinflasjon og nytten av det. Som all annen behandling skal hyperinflasjon ikke gjøres på rutine. Barker (3)
Hyperinflasjon som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter
Innle gg forts etter
Kilder:
1. Helsebiblioteket. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer 2012. Available from: http://
www.helsebiblioteket.no/microsite/Fagprosedyrer.
2. Clement AJ, Hubsch SK. Chest physiotherapy by the 'bag squeezing' method: a guide to technique. Physio- therapy. 1968 Oct;54(10):355-9. PubMed PMID: 5708074. Epub 1968/10/01. eng.
3. Barker M, Eales CJ. The effects of manual hyperflation using self-inflating manual resuscitation bags on arte- rial oxygen tensions and lung compliance -- a meta-analysis of the literature. South African Journal of Physio- therapy. 2000;56(1):7-16. PubMed PMID: 2000066345. Language: English. Entry Date: 20001001. Revision Date: 20091218. Publication Type: journal article.
4. Brazier D. Effects of manual lung hyperinflation using rebreathing bags on cardiorespiratory parameters in intubated adults. Physical Therapy Reviews. 2003;8(3):135-41. PubMed PMID: 2005040914. Language: Eng- lish. Entry Date: 20050225. Revision Date: 20091218. Publication Type: journal article.
5. Paulus F, Binnekade JM, Vroom MB, Schultz MJ. Benefits and risks of manual hyperinflation in intubated and mechanically ventilated intensive care unit patients: a systematic review. Crit Care. 2012 Aug 3;16 (4):R145. PubMed PMID: 22863373. Pubmed Central PMCID: 3580733.
6. Berney S, Denehy L. A comparison of the effects of manual and ventilator hyperinflation on static lung com- pliance and sputum production in intubated and ventilated intensivecare patients. Physiother Res Int. 2002;7 (2):100-8. PubMed PMID: 12109234. English.
Husk Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter
Trenger du midler til å utføre et forskningsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt, formidlingsprosjekt eller utarbeide en prosjektbeskrivelse? Da kan du søke Fondet om stipend! Du kan også søke Fon- det om reisestipend og utdanningsstipend.
Les mer om de ulike stipendkategoriene, hvordan du søker og kriterier for tildeling av stipend på http://www.fysio.no/FONDET/
Faggruppens utviklingsstipend 2013
Elfrid Herre Staveland og Ingunn Mjøs: Jobber på hjerteavd. /hjerte- rehab.avd. ved Haukeland universitetssykehus. Har ansvar for ergospiro- metritester i fase 2a. De har fått ett stipend på deling for å hospitere ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU i oktober.
Inga Baltaduonyte: Jobber ved Odda Sykehus Helse-Fonna, fys./rehab/LMS. Har jobbet over et år på intensiv, kirurgisk og medisink avd., og ønsker å øke sin kunn- skap for utføre jobben mer forsvarlig. Hun får stipend for å gå på NFFs kurs Fysio- terapi til intensivpasienter (kurs 2013-2014).
Ann Cathrin Aarseth Madsen. Jobber med hjertepasienter i alle faser ved Skogli Helse og rehabiliteringssenter i Lillehammer. Hun fikk avslag på en intern søknad om støtte til å gå på kurs. Faggruppen ønsket derfor å tildele Ann Cathrin et stipend for å delta på Helhetlig hjerterehabilitering i Stavanger (2013).
Linda Spigseth: Privatpraktiserende fysioterapeut ved Vorma Fysioterapi. Ønsker å starte lungegruppe i samarbeid med LHL Nes og fikk derfor støtte til å delta på kur- set Aktiv lungerehabilitering (2013). Les mer på neste side.
20
Rapport fra stipendmottaker Linda Spigseth
Rap por t
Annonsen om kurset ”aktiv lungerehabilitering” i Fysioterapeuten sen- vinteren i 2013 vekket raskt min interesse. Jeg har lenge sett behovet for å lage et eget treningsopplegg for lungesyke i min kommune. I 2007 inngikk jeg et samarbeid med LHL Nes, om oppstart av en hjerte- og lungegruppe.Gruppen vokste seg raskt stor, og behovet for en egen lungegruppe meldte seg. Det gjorde også mitt behov for å oppdatere mine kunnskaper om trening av lungesyke.
På kurset lærte jeg en del nytt, og jeg har blitt tryggere på meg selv. Det faglige innholdet var basert på utfordringene til den lungesyke og hvordan den lungesyke kan leve på best mulig måte.
Jeg hadde meget stort utbytte av forelesingen om arbeidskapasitet hos lungesyke, og det var nyttig med den praktiske gjennomgangen av testmetoder som 6 minutters gangtest (6MWT) og tredemølletest tilpasset lungesyke. Fra tidligere har jeg ”grunnkurs i fysioterapi og psykisk helse”.
Derfor festet jeg meg også spesielt godt til forelesningen om avspenning og kroppsbevissthet og til foredraget om compliance eller allianse?
Raskt etter kurset startet jeg å bruke treningsprinsippene og pusteteknikk for å mobilisere slim.
Ettersom jeg er helprivat og mangler avtale med NAV, henvises ikke kols pasienter til meg på instituttet. Pasientene henvises ofte på grunn av andre plager som for eksempel rygg og nakke.
Det er likevel tydelig at lungesykdommen er et stort hinder for at disse pasientene skal kunne mestre hverdagen. For å kunne teste ut noe av det jeg lærte på kurset, har jeg i etterkant av kurset bevisst brukt mye tid på disse pasientene. En meget god nyhet er at jeg i fremtiden vil kunne få jobbe mye mer med pasientgruppen. Kommunen har lyst ut en 100 % driftshjemmel, og jeg er innstilt som nummer en.
I hjertesukket oktober 2012 leste jeg Eilin Ekeland sin kronikk, hvor hun oppsummerer slik: ”Et bedre lokalt fysioterapitilbud til hjerte – og lungepasienter, med god veiledning fra fysiotera- peuter i spesialisthelsetjenesten vil være en klok måte å forvalte ressursene på”. Nes kommune er godt i gang med dette. I min søknad og intervju la jeg frem mine planer om å utvide mitt samar- beid med og planer for hjerte – og lungesyke.
”Aktiv lungerehabilitering” var et nyttig og flott arrangement. Jeg overnattet på kursstedet og fikk dermed anledning til å snakke med pasientene som var der. De var svært takknemlig for oppholdet. Jeg har planer om å reise tilbake til Glittreklinikken på hospitering, men først skal jeg starte opp med lungegruppa.
Jeg ser en utfordring med at både pasienter med astma og pasienter som har behov for supple- rende oksygen har meldt sin interesse. Om nødvendig kan jeg lage et eget tilbud til de aller svakeste. Dette vil bli enklere som avtalefysioterapeut. Jeg ser det også som en plikt siden de svært syke også skal forbygge infeksjoner og sykehusinnleggelser, dette i tråd med samhandlings- reformen.
Jeg har stor tro på at en liten forandring, en hyggelig opplevelse, møte med nye mennesker, god gruppedynamikk, en latterstund, og en god melodi kan gi litt mentalt overskudd - som igjen kan påvirke hverdagen til den enkelte deltaker på en positiv måte.
Tusen takk for at dere valgte meg!
Vennlig hilsen Linda Spigseth
Linda er den eneste av stipendmottakerne som allerede har gjennomført sin aktivitet. De øvrige rapportene vil bli lagt ut på vår webside http://www.fysio.no/ORGANISASJON/
Faggrupper/Hjerte-og-lungefysioterapi
Prosjekt Frisk Pust
Innle gg Av: Stacey Haukeland-Parker,
Spesialfysioterapeut/MSc, Prosjektleder Sykehuset Østfold HF
Prosjekt Frisk Pust er et samarbeid mellom Sykehuset Østfold og kommunene Moss og Eids- berg. Prosjektet er støttet fra ExtraStiftelsen. Prosjektet følger opp pasienter som har vært innlagt ved lungeavdelingen på Sykehuset eller som har hatt et rehabiliteringsopphold på grunn av KOLS. Kommunene har opprettet egne KOLS-team som støttes av et lungeteam ved sykehu- set., og alle KOLS-pasienter fra de to kommunene inkluderes. Det fokuseres på mestring av KOLS i hverdagen gjennom veiledning, livsstilsendring og aktiv rehabilitering. KOLS-teamene vurderer pasientene, og basert på den enkeltes behov lager de en plan for veiledning og opptre- ning, individuelt eller i gruppe.
Prosjektets mål:
Øke helserelatert livskvalitet blant KOLS pasienter
Gi pasient og pårørende kunnskap og trygghet for å mestre å leve med KOLS
Bedre fysisk funksjon og forebygge unødvendige innleggelser i sykehus
Øke samarbeid og overføring av kompetanse mellom 1. og 2. linjetjenesten.
Ideen
Moss kommune etterlyste et bedre samarbeid med sykehuset når det gjaldt KOLS- pasienter. De opplevde at samarbeidet mellom sykehuset og kommunen ikke var optimalt, i tillegg til at de selv manglet ressurser og kompetanse på tema. Sykehuset Østfold tok ansvaret for å sende inn søkna- den til ExtraStiftelsen.
Søknadsprosess
En kort beskrivelse av prosjektet ble sendt LHL i midten av mars. Da LHL var positive til pro- sjektet., ble en mer omfattende søknad inklusiv budsjett og fremdriftsplan utarbeidet frem mot LHLs søknadsfrist i midten av mai. LHL bidro med råd og veiledning i søknadsprosessen. Der- etter måtte vi vente helt til november 2012 før vi fikk vite om vi fikk utdelt midler.
Effektmål
Deltagerne skal fylle ut tre spørreskjemaer, CAT, HADS og COOP/WONCA, ved oppstart, tre- seks-, og 12 måneder. Ettersom vi skulle hente ut informasjon fra pasientenes journal og symp- tomer, søkte vi godkjenning fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD).
Prosessen
Det første månedene ble brukt på forberedelser, inklusiv møtevirksomhet i prosjektgruppen og styringsgruppen, kontakt med samarbeidspartnere (Jeløy Kurbad, Granheim lungesykehus og Glittreklinikken) og opplæring av KOLS-teamene. Vi startet rekrutteringen i april, og har i løpet av de første tre månedene inkludert 25 pasienter. Pasientene er primært rekruttert internt, via kommunene eller sykehuset. Foreløpig er ingen pasienter henvist via rehabiliteringsinstitusjone- ne, og det har vært vanskelig å få LHL Østfold involvert.
Erfaringer
Prosjektet har gitt oss mulighet til å fokusere på samarbeid mellom sykehus og kommunene, og på områder som kan forbedres. Dette er spesielt viktig siden samhandlingsreformen har endret måten vi jobber på. Prosjektmidlene har gitt oss muligheten til å sette av tid til å fokusere på oppfølging av KOLS pasienter etter en innleggelse. Vi håper dette kan forebygge noen reinnleg- gelser og bedre pasientens livskvalitet og mestringsevne.
22
Prosjekt Frisk Pust
Innle gg forts etter
Uttalelse fra Moss kommune ved Synnøve Løkvold Holmen Det er spennende å ha fått muligheten til å være med i prosjektet Frisk Pust. Gjennom prosjek- tet har jeg fått mulighet til å erfare hvordan KOLS-pasienter har det i sin normaltilstand, og kan forhåpentligvis på- virke dem til å gjøre end- ringer slik at de kan mestre sykdommen sin på best mulig måte.
Ergoterapeuten og jeg foretar det første hjem- mebesøket sammen. Vi
kartlegger pasientens behov og iverksetter tiltak. Alle får tilbud om trening, individuelt eller i gruppe. Vi skulle gjerne hatt mer tid for å utføre tiltak vi mener pasienten kunne dra nytte av. Vi håper prosjektet belyser og dokumenterer behovet for mer oppfølging av KOLS-pasienter, slik at vi kan få ressurser til å opprettholde KOLS-teamet.
Uttalelse fra Eidsberg kommune ved Ada Bjerke
I forbindelse med prosjektet fikk kommunen tildelt midler tilsvarende 20% stilling for ett år.
Kommunen skulle etablere KOLS-team og øke kompetansen i forhold til pasientgruppen (tilbud og behandlingsstrategier). Jeg fikk mulighet til å hospitere ved behandlingsinstitusjoner, delta på tilbud for KOLS-pasienter ved sykehuset og på planleggingsmøter hvor blant annet kartleggings- verktøy ble valgt. Vi fikk også delta på Lungerehabiliteringskonferansen i 2013. Stacey fremstår som en kunnskapsrik og systematisk leder av prosjektet. Det har vært interessant å få innsikt i de utfordringene denne pasientgruppen møter i hverdagen. Kartleggingen av pasientene er nå i full gang, og vi vurderer om det er behov for å øke treningstilbudet med en ekstra KOLS-gruppe i kommunen. Prosjektet har bidratt til økt samarbeid mellom fastlegene, privatpraktiserende fysio- terapeuter og hjemmesykepleien. I tillegg er det svært positivt med muligheten til å samarbeide med sykehusavdelingene og behandlingsinstitusjonene. Det oppleves svært meningsfylt å ha ekst- ra fokus på denne pasientgruppen.
Prosjektgruppen: Heidi Bjørsrud (ergoterapeut, Moss), Synnøve L Holmen (fysioterapeut, Moss), Ada Bjerke (fysioterapeut, Eidsberg) og Stacey Hauke- land-Parker (prosjektleder, Sykehuset Østfold). Ikke tilstede: Ingrid Brataas (fysio, Eidsberg) og Hanne Fjell Larsen (lungesykepleier, Sykehuset Østfold).
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering
ExtraStiftelsen er en stiftelse bestående av 28 frivillige organisasjoner. Stiftelsen formidler overskuddet fra Extraspillet til prosjekter innen forskning, rehabilitering og forebygging.
For å kunne søke må man være godkjent som søkerorganisasjon. Per dags dato er 264 frivillige organisasjoner godkjent. Det er mulig å finansiere forskning og andre tiltak for hjerte- og lunge- syke via blant annet LHL, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Astma- og Allergiforbundet.
Les mer på ExtraStiftelsen sin hjemmeside (http://www.extrastiftelsen.no/).
Les mer om søknadsprosedyrer, tidsfrister og finansierte prosjekter via LHL på lhl.no.
24
et liv mer, angst for å ruinere familie og venner og angst for ikke å kunne mestre noe og hvor alt føltes uvisst. Etter mange under- søkelser og prøver ble det fortalt meg hva som hadde skjedd, hvor alvorlig det var og at jeg måtte ta tiden til hjelp for å komme meg.
Det ble informert om mulige årsaker og om hvilke prøver som ble tatt og hvorfor. Til slutt ble det gitt tilbud om 7 ukers rehabilitering.
For å være helt ærlig var jeg så langt nede at jeg ikke kunne se hvordan jeg i det hele tatt skulle starte opp trening. Etter 10 dager på sykehuset kom jeg hjem og var overlatt til meg selv. Mine første turer sammen med min kone var ikke på mer enn 50 meter. Da var jeg helt utslitt. Og redd. Etter en måned møtte jeg opp på Senter for Yrkesmessig Attføring for rehabilitering i Rikshospitalets regi.
Aker Sykehus hadde i 1994 et godt team av kardiologer og godt trenede sykepleiere. Kom- binasjonen av veiledning, forsiktig opptrening og medisinsk oppfølging var av uvurderlig be- tydning. Dette er noe alle sykehus i Norge bør tilby. Gradvis mestret jeg alle sider av rehabili- teringen og ble sikker på meg selv. Det psyko- logiske aspektet er derfor veldig viktig!
For mine nærmeste var situasjonen et sjokk.
Og selv sto jeg, til tross for en flott innsats fra Aker Sykehus, igjen med mange spørsmål om livet videre. Hva tør jeg og hva tør jeg ikke?
Hvilken erfaring har du med oppstart av hjertemedisiner og bivirkningene av dem?
Jeg fikk veldig god orientering om medisinenes virkning og bivirkning. Det samme har jeg er- fart ved senere anledninger. Jeg har blant annet brukt Marevan. I den forbindelse ble jeg tett fulgt opp med jevnlige INR–prøver og ble gjort oppmerksom på blant annet blødnings- risiko. Selo-Zok har jeg brukt i alle år. Den har gitt meg kalde hender og føtter, og av og til noe hodepine, men ikke verre enn at jeg godt har kunnet leve med det. I tillegg har jeg brukt Triatec og Albyl E., Ezetrol og Crestor. En bivirkning av de ulike kolesterolmedisinene jeg har brukt er smerter i føtter og ben. Dette sliter jeg fortsatt med.
”Hjertepasienten”
Innle gg Av: Lili Ann Dommersnes
Spesialfysioterapeut
Lovisenberg Diakonale Sykehus
Hans Christian Bestum ble hjertepasient første gang for nesten 20 år siden da han fikk hjerte- infarkt i 1994. Han har siden overlevd hjerte- stans to ganger. Første gang i 2010 på trening ved Hjertetrimmen Aker/Hasle hvor trimgrup- pedeltagere reddet ham med hjertekompresjo- ner inntil ambulansepersonell overtok. Andre gang var i 2012 – også på trening, men denne gang ble han reddet av ICD‟en han hadde fått implantert. Han har vært gjennom to runder med hjerteflimmer – første gang elektrokon- vertert på Lovisenberg i 2002 – andre gang i 2012 via ICD på Ullevål. Da han ble konvertert i 2002 fikk han en blodpropp i hjernen. Våren 2013 fikk han satt inn en stent i en åre som nesten var tett.
- Hjerterehabilitering sørger for at folk kommer tilbake til jobben. For de som har blitt pensjonister bedres også livskvaliteten slik at de svært lenge, ja resten av livet, kan klare seg selv og ikke bli en kostnad for samfunnet. Dette burde være drivkraft nok til at helse – Norge satser mer helhjertet på hjerterehabilitering, sier Bestum.
Kan du fortelle litt om hvordan du opplev- de å få din første hjertehendelse? Etter nes- ten 30 års hektisk yrkesliv i hotell-, restaurant- og reiselivsbransjen sprang bomben for meg i 1994 – 49 år gammel. Som lyn fra klar himmel traff hjerteinfarktet meg og jeg ble i full fart lagt inn på Aker Sykehus. Tusen tanker raste gjennom hodet på en gang og angsten kom rimelig fort. Angst fordi jeg ikke trodde det var
Hans Christian Bestum brenner for å bevare og bedre oppfølgingen av hjertepasienter , både i akutt fase, i hjerterehabilitering og videre som ”frisk pasient”.
tid har jeg, og andre hjertepasienter jeg
har hatt kontakt med, savnet god nok informa- sjon om betydningen av fysisk aktivitet den første tiden etter hjertehendelsen, og den me- disinske oppfølgingen sammen med dette.
Dette har kommet ulikt frem ved de ulike sykehusene jeg har vært på, men jeg synes en så viktig del av behandlingen oftere kunne kommet tydeligere frem.
Jeg vil spesielt trekke frem Lovisenberg Diako- nale Sykehus. De gangene jeg har vært pasient der har jeg fått svært god orientering og opp- følging. Ikke minst med tilbud om atrieflim- merkurs, hjertekurs, kostholdskurs og tre- ningstilbud. Her er dette sykehuset et forbilde for mange andre.
Hvilke tanker har du om hvordan hjertere- habilitering bør være i årene som kommer?
Hjerterehabilitering i første fase bør, slik jeg ser det, tilbys på alle landets sykehus og i nær- heten av kyndig helsepersonell. Sikkerhets- messig er dette den eneste forsvarlige metode.
Skulle noe inntreffe har man mulighet til å til- kalle hjelp umiddelbart når man er innenfor sykehusets fire vegger. Det å komme sammen med andre hjertepasienter og gradvis se at man mestrer og faktisk kjenner at man kommer i bedre form, føles trygt og er svært viktig. Jeg mener hjerterehabiliteringen i denne tidlige fasen bør ha en varighet på fire til åtte uker.
Mange pasienter er engstelige for å presse seg og vil også være i behov av videre trening med høyere intensitet i sykehus, fase 2b. Dessverre er det de færreste sykehus som opprettholder dette tilbudet nå etter at samhandlings- reformen trådte i kraft. Dette selv om den samfunnsøkonomiske gevinsten så absolutt er til stede. Jeg mener samhandlingsreformen ikke har blitt godt nok fulgt opp, verken med økonomi eller kompetanseheving av helse- personell, for å bidra til å gjøre de ansatte i kommunene/bydelene i stand til å ta vare på, blant annet hjertepasientene på en hensikts- messig måte.
Det er i denne sammenheng også et stort para- doks at landets største sykehus tillater seg å legge ned denne aktiviteten. Dette til tross for
”Hjertepasienten”
Innle gg forts etter
Hvilke tanker gjorde du og dine pårørende dere om livet videre?
Den første perioden var tøff, før jeg forsto at det var mulig å komme til hektene igjen. Jeg var redd. De første ukene var utfordrende, også for mine pårørende som sto på utsiden. Det var tanker om livet videre, jobb eller ikke jobb, økonomi, aktiviteter med mer.
Vi ble spurt om vi hadde tatt kontakt med min arbeidsgiver. Det hadde vi gjort umiddelbart.
Arbeidsgiver var svært tidlig på banen og for- sikret oss om at de ville følge opp og gjøre alt for å få meg tilbake i arbeid. Dette, sammen med informasjonen og prøvene som ble tatt på sykehuset og den medisinske behandlingen, var viktig for meg. Vi følte oss svært godt ivaretatt da vi også fikk tilbud om rehabilitering.
Når jeg etter 10 uker kunne komme tilbake i arbeid var det en fantastisk opplevelse. Heldig- vis hadde jeg en forståelsesfull arbeidsgiver som ville legge forholdene til rette for meg og var tålmodig. Jeg vet jo at dette vurderes ulikt. I mitt tilfelle var det Legeforeningen som var arbeidsgiveren og de ville gjerne ha meg tilbake i et langsiktig perspektiv.
Gjorde du deg noen tanker om hva som kunne være årsaker til at du fikk hjertein- farkt?
Sykehuset ga meg og mine nærmeste en orien- tering om betydningen av livsstilsendring for å forebygge nye hjertehendelser. Blant annet var røyking et tema. Stress ble lite nevnt.
Skulle jeg våge meg på en liten selvanalyse så tror jeg nok at stressfaktoren hos meg var en viktig årsak til hjerteinfarktet. Jeg hadde nylig vært gjennom en vanskelig periode med omleg- ging av organisasjonen. Jeg hadde vært røykfri i over 20 år, så det tror jeg var mindre viktig.
Det hadde vært en del hjertetrøbbel både på mor- og farssiden min, så dette kunne selvsagt ha spilt en viss rolle. Kosthold og regelmessige spisevaner har alltid vært vanskelig i den job- ben jeg har hatt. Informasjonen vi fikk om tema gjorde meg mer bevisst.
Vi fikk også mye god informasjon om ulike undersøkelser og hensikten med disse. Imidler-
