Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge?
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold
Statssekretær Arvid Libak Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet
Årsmøte i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 9. april 2008, Trondheim
Folkehelsearbeid på dagsorden nasjonalt og Folkehelsearbeid på dagsorden nasjonalt og internasjonalt
S i M i kl i
Soria Moria-erklæringen:
Satse sterkere på sykdomsforebyggende arbeid Redusere sosiale ulikheter i helse
• St.meld nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
• Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet, vedtatt 2006
• EUs Hvitbok om ernæring og overvekt og fedmerelaterte helsespørsmål 2007
helsespørsmål 2007
• WHO’s globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse, vedtatt i 2004 av helseforsamlingen
• Arbeid med handlingsplan i WHO for ikke-smittsomme sykdommer – skal vedtas på helseforsamlingen våren 2008
2
Utfordringer
– Tilgang på mat døgnet rundt med til dels mye fett og sukker
– Markedsføring for usunne produkter – Mange ulike meningsytringer om hva
som er sunt vanskeliggjør budskapet, ggj p , skaper forvirring og kanskje
likegyldighet
– Gode muligheter til å føre et g ø stillesittende liv
– Konkurranse om oppmerksomhet og tid
3
Lysbilde 3
es1 Eli Strande; 12.11.2007
Kroniske lidelser en betydelig del av helseutfordringene globalt og i Norge
• Kroniske sykdommer, slik som hjertesykdom, hjerneslag, kreft, kronisk respiratoriske sykdommer og diabetes, er blant de
viktigste årsakene til dødelighet globalt Ansvarlig for 60% av alle dødsfall i verden
• Ansvarlig for 60% av alle dødsfall i verden
• 50% av dødsfallene skjer hos personer < 70 år
• Usunt kosthold blant de viktigste risikofaktorene
l k f k l f l f b
• Eliminering av risikofaktorene vil føre til forebygging av:
– 80% av hjertesykdom, hjerneslag og type 2-diabetes – 40% av krefttilfellene
bl.a. Chronic Diseases, WHO (2006)
4
Andel overvektige blant 8 og 12-åringer i Oslo i 2004
35
%
20 25 30
ige barn %
10 15 20
overvekti
0 5
Indre øst Ny drabantby Eldre Indre vest Ytre vest
Andel
Indre øst Ny drabantby Eldre drabantby
Indre vest Ytre vest
5
Mattilbud
vg 17 august 20066
Handlingsplan for bedre kosthold Handlingsplan for bedre kosthold (2007-2011) - 12 departementer
• Hovedmål:
– Endre kostholdet i tråd med
helsemyndighetenes anbefalinger helsemyndighetenes anbefalinger – Redusere sosiale forskjeller
i kosthold
Mer:
– grønnsaker, poteter, frukt og bær – grove korn- og brødvarerg g ø
– fisk og sjømat Mindre:
Mindre:
– sukker, søtsaker og brus
– snacks og fete potetprodukter – fete meieri- og kjøttprodukter
7
fete meieri og kjøttprodukter – salt
Kjøtt og fisk, kg per person per år.
Kjøtt og fisk, kg per person per år.
Kjøtt Fis k
60 70
40 50 60
30 40
Kg/p/år
10 20
0
1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010
8
Tiltak i handlingsplanen
St k t h dli ll di h t
Styrket samhandling mellom myndigheter, fiskerinæring og omsetningsleddet for å øke tilgjengeligheten av fisk og sjømat av god kvalitet
Forbruk av fisk og sjømat er særlig avhengig Forbruk av fisk og sjømat er særlig avhengig
av pris, tilgjengelighet og kvalitet.
Myndigheter, fiskerinæring og omsetningsledd skal i samarbeid vurdere tiltak som kan bidra
til å øke befolkningens tilgjengelighet til fisk og sjømat av god kvalitet.
og sjømat av god kvalitet.
• Ansvar: Fiskeri- og kystdepartementet
9
K k t ål Konkrete mål
20% endring i følgende mål for kostholdet i 20% endring i følgende mål for kostholdet i
befolkningen:
• ↑ ↑ andelen som spiser grønnsaker daglig andelen som spiser grønnsaker daglig
• ↑ andelen som spiser frukt daglig
• ↑ andelen som spiser fisk til middag minst en gang i uken
• ↑ andelen som spiser fiskepålegg minst to ganger i uken
• ↑ andelen ungdom som spiser frokost daglig
• ↓ andelen barn og ungdom som spiser søtsaker
• ↓ andelen barn og ungdom som spiser søtsaker daglig
• ↓ andelen som drikker brus og saft daglig
• ↓ ↓ andelen som får mer enn 10 % av andelen som får mer enn 10 % av energiinntaket fra sukker
• ↓ andelen som får mer enn 10 % av energiinntaket fra mettet fett
10
Strategier Strategier
1
Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer
1.
Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer 2. Kunnskap hos forbrukerne
3. Kompetanse hos nøkkelgrupper
4. Lokal forankring av ernæringsarbeid
5. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten
11
å
Innsatsområder
1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten avg
4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet
6. Ernæring i helse- og sosialtjenesteng g j
7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold
9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv
12
Kommunikasjon
• Utvikle kommunikasjonsstrategi –
kostholdsplanen basis for departementenes kommunikasjon
• Konkrete, entydige kostråd
• Matportalen
• Sunnhetsmerking
• Grunnleggende kokebok til hverdagsbruk
• Sjømatprosjekt
13
• Dialogarenaer
Kompetanse om kosthold Kompetanse om kosthold
• Kokebok
G ti til d k l l
– Gratis til ungdomsskoleelever
– Tilbud til kommunene til redusert pris
• Nettbasert undervisningsopplegg til Mat og
• Nettbasert undervisningsopplegg til Mat og helse faget
• Oppordre til å sette av ressurser til Mat og pp g helse faget til materiell og etterutdanning
• Kurs/veiledningsmateriell for barnehagepersonell
barnehagepersonell
• Kurs/opplæringsopplegg for kantinepersonell
• Nytt studium kosthold, levevaner og helse (HiAk, attføringsbedr, Hdir)
14
• Sikre kompetanse i pleie- og omsorgssektoren
Sunn mat i et mangfoldig marked
• Fokus på tiltak som skal gjør det lett å velge sunt:
– markedsføring – produktplassering – porsjonsstørrelser
produktutvikling – produktutvikling – matvarepriser – merking
• Dialogarena med industri og dagligvarehandelen
• KBS- markedet
15
Merking Merking
• EUs merkedirektiv og næringsdeklarasjonsdirektiv under revisjon
under revisjon
– Forslag fra kommisjonen: ny forordning om matinformasjon som forener merke- og næringsdeklarasjonsforskriften
næringsdeklarasjonsforskriften
– Norge aktiv med innspill om bl.a obligatorisk
næringsdeklarasjon, bl.a energi, fett, salt, tilsatt sukker mm
sukker mm
• Forordning om ernærings- og helsepåstander på mat - vedtatt i EU
l b k i h l å t d i
– regulerer bruk av ernærings- og helsepåstander i markedsføring av næringsmidler
– positivlister for tillatte helsepåstander.
– Forskrift forventes fastsatt sommeren 2008.
• Sunnhetsmerking – nøkkelhullsmerking – felles nordisk.
– Arbeides med nye, felles kriterier - nordisk høring våren 2008
16
våren 2008
– Mål å være på plass i 2008/09
Sunnhetsmerking av matvarer
Sunnhetsmerking skal
• gjøre det enklere og raskere for
• gjøre det enklere og raskere for forbrukere å velge sunne matvarer
• stimulere produsentene til å utvikle flere sunnere alternativer
sunnere alternativer
Eksisterende dokumentasjon og forbrukerundersøkelser viserø
• at sunnhetsmerking gir økt salg av
sunnhetsmerkede matvarer og positive g p effekter på produktutvikling
• at forbrukere ønsker sunnhetsmerking av matvarer
17
d k k
Produktgrupper og kriterier
M t ikti i t li t k th ld
• Matvarer som er viktige i et vanlig sunt kosthold skal merkes for eksempel:
– magre melk- og meieriprodukter, magre kjøtt- og kjøttprodukter fisk- og
kjøtt- og kjøttprodukter, fisk- og
fiskeprodukter, ferdigretter, supper, frukt/bær, grønnsaker/poteter og grove brød- og kornvarer
• Produkter som inneholder mindre fett, mindre mettet (usunt) fett, mindre salt, mindre sukker og/eller mer fiber
b å k d k
• Kriteriene bygger på norske og nordiske næringsstoffanbefalinger
• Kriteriene varierer for matvaregruppene
P d kt f k l dt i k
• Produkter som for eksempel godteri, snacks eller brus får ikke nøkkelhullsmerke
18
Utfordringer med dagens svenske g g kriterier
• Nødvendig med justeringer for å få sunnhetsmerke
• Nødvendig med justeringer for å få sunnhetsmerke, blant annet:
– brød/kornvarer må inneholde mer sammalt mel og mindre sukker
– fisk/fiskeprodukter kan ha høyt innhold av fiskefettsyrer, eks Makrell i tomat
– ferdigretter, pai/pizza må inneholde mer grønnsaker g p p g og frukt
– hermetisk frukt, bær, grønnsaker og poteter uten særlig tilsetning av salt og sukker kan inngå
• Enighet mellom Danmark, Sverige og Norge om at det er behov for endringer i tråd med Norges forslag
• Produktgrupper og kriterier vil justeres regelmessig i tråd med ny kunnskap
19
Markedsføring av mat og Markedsføring av mat og drikke
• Matvarebransjen har utviklet egne
retningslinjer med hensyn til markedsføring av mat- og drikkevarer rettet mot barn etter initiativ fra Forbrukerrådet
initiativ fra Forbrukerrådet.
• WHO- helseforsamlingen våren 2007:
– Vedtak om å utarbeide internasjonale j retningslinjer for markedsføring av usunne produkter rettet mot barn og unge
– Norge leder europeisk nettverk – Norge leder europeisk nettverk
• Nordisk ministerråd juni 2007:
– Egen deklarasjon om markedsføring ogEgen deklarasjon om markedsføring og tilgjengelighet av sunn mat til barn og unge
(Foto: Carl Martin Nordby Aftenposten 21 09 2007)
20
(Foto: Carl Martin Nordby Aftenposten 21.09.2007)
S åltid i b h k l Sunne måltider i barnehage og skole
• Frukt og grønt i skolen
• Retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole
• Pedagogisk støttemateriell til barnehagene
• Måltid i forsøk med utvidet skoledag
• Kurs /kursopplegg for kantinepersonell
• Oppfordre skoleeier til å hindrepp tilgang til brus og fremme tilgang på kaldt drikkevann
• Prosjekt fysisk aktivitet og
• Prosjekt fysisk aktivitet og måltider i skolen
• Sjømatprosjektet ”Fiskesprell”
21
j p j p
Organisering av Fiskesprell
Styringsgruppe
Fiskeri- og kystdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse og omsorgsdepartementet
Eksportutvalget for fisk
Prosjektgruppe
Eksportutvalget for fisk Eksportutvalget for fisk
Helsedirektoratet
NIFES (
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning)22
Fiskesprell i Fiskesprell i 2007/2008
Hovedmål for 2007-2011
Øke forbruket av fisk og sjømat i Norge, samt utjevne forskjeller i inntak i ulike sosiale grupper.
Delmål for Fiskesprell 2007/2008e å o s esp e 00 / 008
1. Gjennomføre aktiviteter i barnehager og gi tilbud om aktiviteter til alle grunnskolene.
Î 3 pilotfylker – Nord-Trøndelag Telemark og Rogaland Î 3 pilotfylker – Nord-Trøndelag, Telemark og Rogaland Î Tilbud til alle ungdomsskoler
2.Kartlegge holdninger og kunnskap hos viktige målgrupper som
h ll i f h ld til b k th ld h d
har en rolle i forhold til barn og unges kosthold, herunder hindringer /begrensende faktorer for å øke fiskeforbruket.
3. Utvikle og spre informasjons- og inspirasjonsmateriellg p j g p j
23
24
H tilb Fi k ll Hva tilbyr Fiskesprell
• Tips til de ansatte og lærere
• Tips til de ansatte og lærere
• Materiell til barna og ungdommene
F l til i f j til
• Forslag til informasjon til foreldre
• Kurs til pilotfylkene, samt
l t d t
lærerstudenter
• Midler via fylket til
barnehagene og 20 kr pr elev i ungdomsskolen (Salgslagene)
25
K ti / i t d Kantiner/serveringssteder
Kompetanseprogram – Helsefremmende arbeidsplasser 2003 06
2003-06:
50% mener arbeidsgiver har medansvar for ansattes kosthold og bør ha sunn politikk i bedriften
• An
