Ulik praksis i bruk av mageleie
• Melding om bruk av tvang i skadeavvergende nødsituasjoner (bokstav A) – ca. 900 pr. år,
stabilt
• Vedtak som innebærer planlagte tiltak i gjentatte nødsituasjoner
– I 2000 var det ca. 200 – I 2007 var det økt til 400
– I 2013 var antallet økt til ca. 1100
Det benyttes mere fysisk makt overfor de med alvorlig til dyp utviklingshemming og autisme enn overfor de som har lett til moderat
utviklingshemming
Statistikk 2015
• I 2015 var antallet I 2015 overprøvde
fylkesmannen 1511 vedtak, mot 1409 året før.
1407 av vedtaka ble godkjente.
• 64 prosent av tiltaka som blei godkjende,
omfatta tiltak for å dekke de grunnleggende behova til tenestemottakarane,og 36 prosent gjaldt skadeavvergende tiltak.
• Buskerud hadde 247 meldingar om
skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner i 2015
• FMBU hadde 96 vedtak som var overprøvd, hvor 89 av vedtakene var godkjent. 6 vedtak ble returnert p.g.a. mangler
Dei vanlegaste tvangstiltaka er å avgrense tilgangen til mat, drikke, nytingsmiddel og eigedelar; holding;
utgangsalarm;innlåsing av gjenstander; tvangspleie (tannpuss, vask, dusj,negle- og hårklipp); sengealarm; låsing av dør/vinduer;
skjerming; nedlegging; spesialklær; sengegrind og fotfølging.
Oversikt fra 3.kvartal 2013
Mageleie
• Eks:
– bruker som tidligere hadde vedtak som blant annet inneholdt bruk av mageleie, kunne i etterkant navngi de som var hardhendte og ikke i utførelsen
– En annen bruker hvor det det ble utført nedlegging og bruk av mageleie foreslo selv at personalet skulle
løpe av leiligheten og lukke døra når ting ble for vanskelig for henne og hun kunne vise utfordrende atferd
– Prater vi med brukerne og spør de hva de syntes og om de har noen forslag selv?
• Ses det godt nok etter andre alternativer?
• Risikovurdering – kan komme i forkant og kan avverge situasjoner før de eskalerer
Mageleie
• Å holde fast en person – uansett metode – er en krenkelse av grunnleggende rettighet
• Kun for å hindre enda større krenkelser, kan slike inngrep forsvares
• Mageleie – gitt at det utføres rett – er etablering av massiv fysisk kontroll
• En påfallende form for fysisk kontroll- bør unngås
Fysisk skadeavverging og bruk av mageleie
• Å minimere skaderisiko i nødsituasjoner for alle
involverte er krevende både med hensyn til organisering, fysisk tilrettelegging, kompetanse, praktiske ferdigheter og personlige egenskaper.
• Det finnes ingen garantier mot plutselige dødsfall i
nødsituasjoner. Asphyxia er én av mange risikofaktorer her, og må selvsagt tas på alvor.
• Kunnskap om og trening i effektiv skadeavverging i nødsituasjoner er en forutsetning for å unngå skader, deriblant asphyxia.
• Manglende kontroll i situasjoner hvor fysisk inngripen er nødvendig for å hindre skade vil øke risikoen for alle
typer skader, inkludert asphyxia.
• Økt samarbeid mellom miljøer vil være viktig i det videre arbeidet for å ytterligere minimere faren for skade ved skadeavverging i nødsituasjoner skal forekomme.
Hva gjøres for å unngå mageleie?
• Hva forebygger nødsituasjoner?
• Hvilke egenskaper og ferdigheter finnes i personalgruppa?
• Samspill? Kultur?
• Balanse mellom aktivitet og hvile
• Samtaleemner
• Gode strukturerings-, motiverings- og forsterkningstiltak – forebygging
• Hvordan plasserer en seg?
• Leder bort den «første bevegelsen»
• Skalering av inngrep – en stige med skadeavvergende teknikker
Helse- og omsorgs departementet (HOD) - for mye bruk av tvang og feil bruk av tvang
• Brukerne blir ikke godt nok hørt (før, under og etter bruk av tvang)
• For vide fullmakter – bør tilpasses de ulike gruppenes behov
• Skal settes ned et nytt lovutvalg – skal vurdere fellesregelverk for alle pasientgrupper og
diagnoser – revidere og modernisere lovverket
Bruk av vergeteknikker
• Fylkesmannen ønsker ber om å få en
beskrivelse og bilde av hvordan grep, holding, nedlegging med mer gjennomføres - som et vedlegg til vedtaket årlig
• Oversikt over når det er avholdt vergetrening
- Vedlegg til vedtaket årlig
• Oversikt over hvem som har deltatt på disse
– Vedlegg til vedtaket årlig
