Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/535
av 31. mars 2021
om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2144 med hensyn til ensartede prosedyrer og tekniske spesifikasjoner for typegodkjenning av kjøretøyer og av systemer, komponenter og
separate tekniske enheter til slike kjøretøyer, med hensyn til deres generelle spesifikasjoner og sikkerhet
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2144 av 27. november 2019 om krav til typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, og av systemer, komponenter og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner, med hensyn til deres generelle sikkerhet og beskyttelse av personer i motorvognen og myke trafikanter, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009, (EF) nr. 79/2009 og (EF) nr. 661/2009 og kommisjonsforordning (EF) nr. 631/2009, (EU) nr. 406/2010, (EU) nr. 672/2010, (EU) nr. 1003/2010, (EU) nr. 1005/2010, (EU) nr. 1008/2010, (EU) nr. 1009/2010, (EU) nr. 19/2011, (EU) nr. 109/2011, (EU) nr. 458/2011, (EU) nr. 65/2012, (EU) nr. 130/2012, (EU) nr. 347/2012, (EU) nr. 351/2012, (EU) nr. 1230/2012 og (EU) 2015/166(1), særlig artikkel 4 nr. 7, artikkel 8 nr. 3 og artikkel 10 nr. 3, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009(2), europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 79/2009(3), europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009(4) og kommisjonsforordning (EF) nr. 631/2009(5), (EU) nr. 406/2010(6), (EU) nr. 672/2010(7), (EU) nr. 1003/2010(8), (EU) nr. 1005/2010(9), (EU) nr. 1008/2010(10),
(1) EUT L 325 av 16.12.2019, s. 1.
(2) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009 av 14. januar 2009 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til beskyttelse av fotgjengere og andre myke trafikanter, endring av direktiv 2007/46/EF og oppheving av direktiv 2003/102/EF og 2005/66/EF (EUT L 35 av 4.2.2009, s. 1).
(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 79/2009 av 14. januar 2009 om typegodkjenning av hydrogendrevne motorvogner, og om endring av direktiv 2007/46/EF (EUT L 35 av 4.2.2009, s. 32).
(4) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 av 13. juli 2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 200 av 31.7.2009, s. 1).
(5) Kommisjonsforordning (EF) nr. 631/2009 av 22. juli 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til beskyttelse av fotgjengere og andre myke trafikanter, om endring av direktiv 2007/46/EF og om oppheving av direktiv 2003/102/EF og 2005/66/EF (EUT L 195 av 25.7.2009, s. 1)
(6) Kommisjonsforordning (EU) nr. 406/2010 av 26. april 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 79/2009 om typegodkjenning av hydrogendrevne motorvogner (EUT L 122 av 18.5.2010, s. 1).
(7) Kommisjonsforordning (EU) nr. 672/2010 av 27. juli 2010 om krav til typegodkjenning av avisings- og avduggingsinnretninger for frontruten for visse motorvogner og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerhet for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 196 av 28.7.2010, s. 5).
(8) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1003/2010 av 8. november 2010 om krav til typegodkjenning av plasseringen og monteringen av bakre kjennemerke på motorvogner og deres tilhengere og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 291 av 9.11.2010, s. 22).
(9) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1005/2010 av 8. november 2010 om krav til typegodkjenning av slepeinnretninger for motorvogner og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 291 av 9.11.2010, s. 36).
(10) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1008/2010 av 9. november 2010 om krav til typegodkjenning av vindusvisker- og vindusspyleranlegg for frontruten for visse motorvogner og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 292 av 10.11.2010, s. 2).
(EU) nr. 1009/2010(11), (EU) nr. 19/2011(12), (EU) nr. 109/2011(13), (EU) nr. 65/2012(14), (EU) nr. 130/2012(15), (EU) nr. 347/2012(16), (EU) nr. 351/2012(17), (EU) nr. 1230/2012(18) og (EU) 2015/166(19) oppheves med virkning fra 6. juli 2022. Bestemmelsene i disse rettsaktene bør overføres og ved behov endres for å ta hensyn til gjeldende praksis og den teknologiske utviklingen.
2) Bestemmelser om ensartede prosedyrer og tekniske spesifikasjoner for typegodkjenning av kjøretøyer og av visse systemer, komponenter og separate tekniske enheter med hensyn til deres generelle sikkerhet bør fastsettes i denne forordningen.
3) Virkeområdet for denne forordningen bør være i samsvar med virkeområdet for forordning (EU) 2019/2144, særlig som definert i vedlegg II til den forordningen.
4) Bestemmelsene om typegodkjenningsprosedyrene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858(20), særlig i kapittel III og IV, gjelder for typegodkjenning av kjøretøyer, systemer, komponenter og separate tekniske enheter som omfattes av denne forordningen.
(11) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1009/2010 av 9. november 2010 om krav til typegodkjenning av hjulavskjerming på visse motorvogner og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 292 av 10.11.2010, s. 21).
(12) Kommisjonsforordning (EU) nr. 19/2011 av 11. januar 2011 om krav til typegodkjenning av lovfestet produsentmerke og kjøretøyets understellsnummer for motorvogner og deres tilhengere og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 8 av 12.1.2011, s. 1).
(13) Kommisjonsforordning (EU) nr. 109/2011 av 27. januar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 når det gjelder krav til typegodkjenning av visse grupper motorvogner og deres tilhengere med hensyn til avskjermingssystemer (EUT L 34 av 9.2.2011, s. 2).
(14) Kommisjonsforordning (EU) nr. 65/2012 av 24. januar 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 med hensyn til girskiftindikatorer og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF (EUT L 28 av 31.1.2012, s. 24).
(15) Kommisjonsforordning (EU) nr. 130/2012 av 15. februar 2012 om krav til typegodkjenning av motorvogner med hensyn til innstigning og manøvreringsevne og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 43 av 16.2.2012, s. 6).
(16) Kommisjonsforordning (EU) nr. 347/2012 av 16. april 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 når det gjelder krav til typegodkjenning av visse grupper motorvogner med hensyn til avanserte nødbremseanlegg (EUT L 109 av 21.4.2012, s. 1).
(17) Kommisjonsforordning (EU) nr. 351/2012 av 23. april 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 når det gjelder krav til typegodkjenning ved montering av systemer for feltskiftevarsel i motorvogner (EUT L 110 av 24.4.2012, s. 18).
(18) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1230/2012 av 12. desember 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 med hensyn til krav til typegodkjenning av masser og dimensjoner for motorvogner og deres tilhengere, og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF (EUT L 353 av 21.12.2012, s. 31).
(19) Kommisjonsforordning (EU) 2015/166 av 3. februar 2015 om utfylling og endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 med hensyn til innføring av særlige framgangsmåter, vurderingsmetoder og tekniske krav, og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF og kommisjonsforordning (EU) nr. 1003/2010, (EU) nr. 109/2011 og (EU) nr. 458/2011 (EUT L 28 av 4.2.2015, s. 3).
(20) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 av 30. mai 2018 om godkjenning av og markedstilsyn med motorvogner og deres tilhengere samt systemer, komponenter og separate tekniske enheter til slike motorvogner, om endring av forordning (EF) nr. 715/2007 og (EF) nr. 595/2009 og om oppheving av direktiv 2007/46/EF (EUT L 151 av 14.6.2018, s. 1).
5) For å sikre en konsekvent tilnærming når det gjelder opplysningene som skal gis i opplysningsdokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2018/858, bør de opplysningene som er relevante for hver type kjøretøysystem, komponent eller separat teknisk enhet som omfattes av denne forordningens virkeområde, presiseres nærmere.
6) EU-typegodkjenningsdokumentet nevnt i artikkel 28 nr. 1 i forordning (EU) 2018/858 som skal utstedes for hver type kjøretøysystem, komponent eller separat teknisk enhet som omfattes av denne forordningens virkeområde, bør være basert på den relevante malen i vedlegg III til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683(21). Tilføyelsen til hvert sertifikat bør imidlertid inneholde opplysninger som er spesifikke for de respektive kjøretøysystemene, komponentene eller separate tekniske enhetene som definert i denne forordningen.
7) Det er særlig nødvendig å fastsette særlige bestemmelser om typegodkjenning i samsvar med artikkel 30 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 om virtuell prøving og artikkel 72 nr. 1 om intern teknisk instans, på grunnlag av kravene i UN-ECE-reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.
8) Det er i prinsippet ikke mulig å oppnå typegodkjenning i samsvar med UN-ECE-reglementer når det gjelder installerte komponenter eller separate tekniske enheter som bare har én gyldig EU-typegodkjenning. Det bør imidlertid gjøres mulig når det gjelder EU-typegodkjenning i samsvar med forordning (EU) nr. 2019/2144, med hjemmel i kravene i UN-ECE- reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.
9) UN-ECE-reglementer inneholder særlige bestemmelser om opplysninger som må vedlegges en søknad om typegodkjenning. I forbindelse med prosedyrene fastsatt i denne forordningen bør disse opplysningene også angis i opplysningsmappen. For ytterligere å harmonisere bestemmelsene om området for montering og festing av kjennemerker bør kravene som gjelder området for bakre kjennemerke, utfylles slik at de også omfatter området for fremre kjennemerke.
10) For å unngå skrivefeil i kjøretøyets understellsnummer (VIN) bør understellsnummeret inneholde et kontrollsiffer, og metoden for å beregne dette kontrollsifferet bør defineres.
11) I artikkel 6 nr. 5 i forordning (EU) 2018/858 fastsettes muligheten for å gi EU-typegodkjenning til kjøretøyer som overskrider de harmoniserte dimensjonene. Medlemsstatene kan imidlertid beslutte å ikke tillate kjøring på vei, bringing i omsetning, registrering eller ibruktaking av slike kjøretøyer. Det er derfor nødvendig at unntaket fra største tillatte dimensjoner fastsatt i denne forordningen er klart angitt i typegodkjenningsdokumentet og samsvarssertifikatet for de aktuelle kjøretøyene.
12) En global harmonisering av sikkerhetskravene for hydrogendrevne kjøretøyer er et viktig skritt for å fremme kjøretøyer som bruker alternativt drivstoff. UN-ECE-reglement nr. 134(22) får anvendelse i Unionen, men det inneholder ingen krav til materialforenlighet og hydrogensprøhet for hydrogensystemer og komponenter beregnet på hydrogendrevne kjøretøyer.
Slike krav er nødvendige for å sikre et høyt sikkerhetsnivå ved materialvalg i hydrogensystemer.
13) Særlige bestemmelser om lagringssystemer for flytende hydrogen og påfyllingsinnretningenes geometri er dessuten ennå ikke tatt med i UN-ECE-reglement nr. 134, men de må overføres fra forordning (EF) nr. 79/2009 for å sikre sammenheng.
14) Produsentene trenger tilstrekkelig tid for å tilpasse seg de nye kravene med hensyn til lovfestede merkinger og området for montering og festing av fremre kjennemerker. Det er derfor nødvendig med overgangsbestemmelser for å sikre at disse kravene først får anvendelse på nye kjøretøytyper.
(21) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683 av 15. april 2020 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 med hensyn til administrative krav ved godkjenning av og markedstilsyn med motorvogner og deres tilhengere samt systemer, komponenter og separate tekniske enheter til slike motorvogner (EUT L 163 av 26.5.2020, s. 1).
(22) Reglement nr. 134 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE) – Ensartede bestemmelser om godkjenning av motorvogner og deres komponenter med hensyn til den sikkerhetsrelaterte ytelsen hos hydrogendrevne kjøretøyer (EUT L 129 av 17.5.2019, s. 43).
15) I den grad denne forordningen ikke endrer kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009, (EF) nr. 79/2009 og (EF) nr. 661/2009, bør typegodkjenninger som er gitt til kjøretøyer, systemer, komponenter eller separate tekniske enheter i samsvar med de nevnte forordningene, fortsatt være gyldige, og utvidelser av slike godkjenninger bør fortsatt være mulig i henhold til de opphevede rettsaktene.
16) Bemyndigelsene omhandlet i artikkel 4 nr. 7, artikkel 8 nr. 3 og artikkel 10 nr. 3 i forordning (EU) 2019/2144 har som formål å innføre ensartede prosedyrer og tekniske spesifikasjoner for typegodkjenning av kjøretøyer og av systemer, komponenter og separate tekniske enheter beregnet på slike kjøretøyer, med hensyn til visse generelle egenskaper ved deres konstruksjon og sikkerhet. Ettersom det er en nær tematisk sammenheng mellom disse bemyndigelsene, bør de behandles samlet i denne forordningen.
17) Ettersom de relevante bestemmelsene i forordning (EU) 2019/2144 får anvendelse fra 6. juli 2022, bør denne forordningen også utsettes til den datoen.
18) Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelsen fra Den tekniske komité for motorvogner.
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
KAPITTEL I
FORMÅL OG DEFINISJONER Artikkel 1
Formål
1. Denne forordningen fastsetter bestemmelser om ensartede prosedyrer og tekniske spesifikasjoner for EU-typegodkjenning av kjøretøyer i gruppe M, N og O, samt av systemer, komponenter og separate tekniske enheter i samsvar med artikkel 4 nr. 7, artikkel 8 nr. 3 og artikkel 10 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2144.
2. Denne forordningen fastsetter også ensartede prosedyrer som gir mulighet for typegodkjenning i ett eller flere av følgende tilfeller:
a) Av kjøretøysystemer der komponenter og separate tekniske enheter som er utstyrt med et EU-typegodkjenningsmerke, benyttes i stedet for et UN-ECE-typegodkjenningsmerke innenfor rammen av kravene i UN-ECE-reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.
b) Dersom en produsent utpekes som teknisk instans i samsvar med artikkel 72 nr. 1 og vedlegg VII til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 med hensyn til kravene angitt i UN-ECE-reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.
c) Dersom det er utført virtuell prøving i samsvar med artikkel 30 nr. 7 og vedlegg VIII til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 med hensyn til kravene angitt i UN-ECE-reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.
Artikkel 2 Definisjoner I denne forordningen menes med
1) «kjøretøytype» en gruppe kjøretøyer som definert i del B i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858,
2) «kjøretøytype med hensyn til lovfestet merking» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som a) sammensetningen av kjøretøyets understellsnummer,
b) de lovfestede merkingenes kjennetegn og plassering.
3) «lovfestet kjennemerke» et skilt eller en etikett som er festet på kjøretøyet av produsenten, og som angir de viktigste tekniske egenskapene som er nødvendige for å identifisere kjøretøyet og gi vedkommende myndigheter relevante opplysninger om de største tillatte totalmassene,
4) «kjøretøyets understellsnummer (VIN)» den alfanumeriske koden som produsenten har tildelt kjøretøyet for å sikre riktig identifikasjon av alle kjøretøyer,
5) «kjøretøytype med hensyn til området for montering og festing av kjennemerke» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som
a) størrelsen på området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker, b) plasseringen av området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker, c) formen på flaten for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker,
6) «kjøretøytype med hensyn til vindusvisker- og vindusspyleranlegg» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som vindusvisker- og vindusspyleranleggets egenskaper eller frontrutens form, størrelse, egenskaper og montering,
7) «type vindusspyleranlegg» en gruppe vindusspyleranlegg på frontruten som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som pumpeytelse, benyttede materialer, beholderkapasitet, antall dyser, størrelse, veggtykkelse og form på spyleranlegget,
8) «vindusviskeranlegg» et anlegg som består av en innretning for å tørke av utsiden på frontruten, sammen med tilbehør og betjeningsinnretninger som er nødvendige for å slå på og av anlegget,
9) «vindusspyleranlegg» et anlegg som består av innretninger for oppbevaring, overføring og påføring av væske på utsiden av frontruten, sammen med de betjeningsinnretningene som er nødvendige for å slå på og av anlegget,
10) «kjøretøytype med hensyn til hjulavskjerming» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som hjulavskjermingens egenskaper eller den minste og største dimensjonen på dekk og hjul som er egnet for montering, idet det tas hensyn til dekkomfang, felgdimensjoner og innpressingsdybder,
11) «kjøretøytype med hensyn til avisings- og avduggingsinnretninger for frontruten» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som
a) avisings- og avduggingsinnretningenes egenskaper,
b) utvendige og innvendige former og innretninger innenfor førerens synsfelt 180o framover som kan påvirke sikten, c) frontrutens form, størrelse, tykkelse, egenskaper og montering,
d) største antall sitteplasser,
12) «avisingsinnretning» en innretning som skal fjerne snø og is på utsiden av frontruten, 13) «avduggingsinnretning» en innretning som skal fjerne dugg på innsiden av frontruten,
14) «kjøretøytype med hensyn til slepeinnretninger» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som slepeinnretningenes egenskaper,
15) «slepeinnretning» en innretning i form av en krok, et øye eller annet, for eksempel et slepestag eller slepetau, som et forbindelsesledd kan festes til,
16) «kjøretøytype med hensyn til avskjerming» ferdigoppbygde, delvis oppbygde eller etappevis ferdigoppbygde kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre når det gjelder
a) type avskjermingsinnretning montert på kjøretøyet, b) produsentens typebetegnelse for avskjermingssystemet,
17) «type avskjermingsinnretning» innretninger som ikke skiller seg fra hverandre når det gjelder hovedpunkter som a) det fysiske prinsippet som er benyttet for å begrense sprut (absorbering av vannenergi, luft/vann-separasjon), b) materialer,
c) form,
d) dimensjoner, i den grad de kan påvirke materialets virkemåte,
18) «avskjermingssystem» et system som reduserer forstøvingen av vann som slynges opp av dekkene til et kjøretøy i bevegelse, og som består av en skvettskjerm, skvettlapper og skjermkanter utstyrt med en avskjermingsinnretning,
19) «avskjermingsinnretning» en del av avskjermingssystemet som kan bestå av en luft/vann-separator og en energiabsorberende innretning,
20) «kjøretøytype med hensyn til girskiftindikator» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter med hensyn til girskiftindikatorens funksjonsegenskaper og den logikken girskiftindikatoren bruker til å bestemme når det skal angis girskift, som
a) giring opp angitt ved bestemte motorturtall,
b) giring opp angitt når drivstofforbruksdata for motoren viser at drivstofforbruket reduseres med minst et fastsatt minstenivå ved høyere gir,
c) giring opp angitt når det nødvendige dreiemomentet kan oppnås ved høyere gir,
21) «girskiftindikatorens funksjonsegenskaper» et sett av inndataparametrer, som motorturtall, nødvendig motoreffekt, dreiemoment og deres variasjon over tid, som bestemmer girskiftindikatorens angivelser og hvordan girskiftindikatorens funksjon avhenger av disse parametrene,
22) «kjøretøytype med hensyn til innstigning» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som innstigningstrinnenes, håndtakenes og stigbrettenes egenskaper,
23) «kjøretøytype med hensyn til rygging» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som ryggeinnretningens egenskaper,
24) «kjøretøytype med hensyn til masser og dimensjoner» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som
a) produsentens firma eller varemerke, b) klassifisering,
c) hovedfunksjon,
25) «aerodynamiske innretninger og aerodynamisk utstyr» innretninger eller utstyr som er utformet for å redusere luftmotstanden til veigående kjøretøyer, unntatt forlengede førerhus,
26) «type hydrogenlagringssystem» et sett av komponenter som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som tilstanden til lagret hydrogendrivstoff eller komprimert gass, beholderens nominelle driftstrykk, konstruksjon, materialer, kapasitet og fysiske mål samt trykkavlastningsinnretningenes, tilbakeslagsventilenes og avstengingsventilenes konstruksjon, materialer og vesentlige egenskaper,
27) «kjøretøytype med hensyn til hydrogensikkerhet» en gruppe kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som den grunnleggende konfigurasjonen av og hovedegenskapene til kjøretøyets hydrogenforsyningssystem, 28) «type hydrogenkomponent» en gruppe hydrogenkomponenter som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som
tilstanden til lagret hydrogendrivstoff eller komprimert gass, komponentens funksjon og dens struktur, materialer og fysiske mål.
KAPITTEL II
TYPEGODKJENNING I SAMSVAR MED GRUNNLEGGENDE KRAV BASERT PÅ UN-ECE-REGLEMENTER Artikkel 3
Søknad om typegodkjenning
1. I ett eller flere av tilfellene nevnt i artikkel 1 nr. 2 i denne forordningen skal produsenter eller deres representanter sende søknader om typegodkjenning av en type kjøretøy, system, komponent eller separat teknisk enhet i samsvar med kravene i UN- ECE-reglementene som er oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144, til typegodkjenningsmyndigheten ved hjelp av den malen for opplysningsdokumentet som er angitt i del 1 i vedlegg I.
2. Alle EU- eller UN-ECE-typegodkjente komponenter og separate tekniske enheter som er montert i et kjøretøy eller i en annen komponent eller teknisk enhet, trenger ikke å beskrives fullstendig i opplysningsdokumentet nevnt i nr. 1 dersom typegodkjenningsnumrene og -merkene angis i opplysningsdokumentet, og de relevante typegodkjenningsdokumentene med vedlegg stilles til rådighet for typegodkjenningsmyndigheten.
3. Komponenter og separate tekniske enheter som har et gyldig EU-typegodkjenningsmerke, skal godtas også i tilfeller der de brukes i stedet for komponenter og separate tekniske enheter som må være utstyrt med et UN-ECE-typegodkjenningsmerke i samsvar med forordning (EU) 2019/2144 og de delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene som er vedtatt i henhold til den forordningen, og som fastsetter bestemmelser på områder som omfattes av UN-ECE-reglementer.
Artikkel 4
Tildeling av typegodkjenning
1. Dersom typen kjøretøy, system, komponent eller separat teknisk enhet som er framlagt for typegodkjenning, oppfyller de relevante tekniske kravene i UN-ECE-reglementene, skal EU-typegodkjenningsdokumentet utstedt av typegodkjenningsmyndigheten i samsvar med artikkel 28 nr. 1 i forordning (EU) 2018/858 følge malen i del 2 i vedlegg I sammen med det utfylte meldingsskjemaet som tilsvarer den relevante malen i det gjeldende UN-ECE-reglementet, og med angivelse av UN-ECE-typegodkjenningsnummer ikke utfylt.
2. Alle komponenter eller separate tekniske enheter som er i samsvar med en type som det er utstedt en typegodkjenning for i henhold til forordning (EU) 2019/2144, skal være påført et EU-typegodkjenningsmerke for separat teknisk enhet i samsvar med nr. 4 i vedlegg V til forordning (EU) 2020/683.
KAPITTEL III
EU-TYPEGODKJENNING AV KJØRETØYER MED HENSYN TIL VISSE SÆRLIGE KONSTRUKSJONS- OG SIKKERHETSKRAV
Artikkel 5
Søknad om EU-typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til visse kjøretøysystemer
1. Produsenter eller deres representanter skal sende en egen søknad om EU-typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til hvert av følgende punkter til typegodkjenningsmyndigheten, ved hjelp av den relevante malen for opplysningsdokumentet i samsvar med artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2018/858:
a) Utforming og plassering av det lovfestede kjennemerket og sammensetning og plassering av kjøretøyets understellsnummer, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg II.
b) Området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerke, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg III.
c) Vindusvisker- og vindusspyleranlegg, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt A i vedlegg IV.
d) Hjulavskjerming, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg V.
e) Avisings- og avduggingsinnretninger for frontruten, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg VI.
f) Slepeinnretninger, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg VII.
g) Avskjermingssystem, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt A i vedlegg VIII.
h) Girskiftindikator, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg IX.
i) Innstigning, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg X.
j) Rygging, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg XI.
k) Kjøretøyets masser og dimensjoner, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt A i vedlegg XIII.
l) For hydrogendrevne kjøretøyer hvor kjøretøyets drivstoffsystem omfatter et lagringssystem for flytende hydrogen (LHSS – Liquefied Hydrogen Storage System) eller et lagringssystem for komprimert hydrogen (CHSS – Compressed Hydrogen Storage System), ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt A vedlegg XIV.
2. Søknaden om EU-typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til girskiftindikatoren nevnt i nr. 1 bokstav h) skal innleveres sammen med en erklæring fra produsenten om at kjøretøyet oppfyller de relevante tekniske spesifikasjonene i denne forordningen og et sertifikat utarbeidet i samsvar med malen i tillegget til del 1 i vedlegg IX.
3. Produsenten skal når godkjenningsmyndigheten eller den tekniske instansen ber om det, stille et kjøretøy som er representativt for den typen som skal godkjennes, til rådighet for prøvingsformål.
Artikkel 6
Tildeling av EU-typegodkjenning for en kjøretøytype med hensyn til visse kjøretøysystemer
1. Dersom de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg II–XIII og i del 2 avsnitt D og E i vedlegg XIV er oppfylt med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144, skal typegodkjenningsmyndigheten gi EU- typegodkjenning og utstede et typegodkjenningsdokumentnummer i samsvar med metoden beskrevet i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683.
2. EU-typegodkjenningsdokumentet nevnt i artikkel 28 nr. 1 i forordning (EU) 2018/858 skal utarbeides i samsvar med a) del 3 i vedlegg II for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a),
b) del 3 i vedlegg III for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav b),
c) del 3 avsnitt A i vedlegg IV for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav c),
d) del 3 i vedlegg V for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav d), e) del 3 i vedlegg VI for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav e), f) del 3 i vedlegg VII for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav f),
g) del 3 avsnitt A i vedlegg VIII for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav g), h) del 3 i vedlegg IX for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav h),
i) del 3 i vedlegg X for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav i), j) del 3 i vedlegg XI for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav j),
k) del 3 avsnitt A i vedlegg XIII for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav k) og l) del 3 avsnitt A i vedlegg XIV for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav l).
3. I samsvar med artikkel 6 nr. 5 andre ledd i forordning (EU) 2018/858 kan det gis EU-typegodkjenning for kjøretøyer som overskrider største tillatte dimensjoner fastsatt i del 2 avsnitt B, C og D nr. 1.1 i vedlegg XIII til denne forordningen, og i så fall skal merknaden «unntak for største tillatte dimensjoner» tas med i nr. 52 i typegodkjenningsdokumentet og samsvarssertifikatet.
4. Det kan gis EU-typegodkjenning for kjøretøyer beregnet på transport av udelelige laster med dimensjoner som overskrider største tillatte dimensjoner fastsatt i del 2 avsnitt B, C, og D nr. 1.1 i vedlegg XIII til denne forordningen, og i så fall skal det i typegodkjenningsdokumentet og samsvarssertifikatet klart angis at kjøretøyet bare er beregnet på transport av udelelig last.
KAPITTEL IV
EU-TYPEGODKJENNING AV SEPARATE TEKNISKE ENHETER OG KOMPONENTER MED HENSYN TIL VISSE KJØRETØYSYSTEMER OG -KOMPONENTER
Artikkel 7
Søknad om EU-typegodkjenning av systemer og utstyr som separate tekniske enheter
Søknader om EU-typegodkjenning av separate tekniske enheter med hensyn til hver av følgende systemer og utstyr skal utarbeides i samsvar med den relevante malen for opplysningsdokumentet som nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2018/858:
a) Vindusspyleranlegg, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt B i vedlegg IV.
b) Avskjermingssystem, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt B i vedlegg VIII.
c) Frontvern, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg XII.
d) Aerodynamisk innretning eller utstyr, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt B i vedlegg XIII.
Artikkel 8
Tildeling av EU-typegodkjenning for en separat teknisk enhet
1. Dersom de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg IV til denne forordningen med hensyn til kravene til vindusspyleranlegg, del 2 i vedlegg VIII med hensyn til avskjermingssystemer, del 2 i vedlegg XII med hensyn til frontvern og del 2 avsnitt I i vedlegg XIII med hensyn til aerodynamiske innretninger og aerodynamisk utstyr er oppfylt, skal typegodkjenningsmyndigheten gi en EU-typegodkjenning av disse typene systemer og utstyr som separate tekniske enheter i samsvar med artikkel 29 i forordning (EU) 2018/858 og utstede et typegodkjenningsdokumentnummer i samsvar med metoden angitt i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683.
2. EU-typegodkjenningsdokumentene utstedt i samsvar med artikkel 28 nr. 1 i forordning (EU) 2018/858 for systemene og utstyret nevnt i artikkel 5, skal utarbeides i samsvar med
a) del 3 avsnitt B i vedlegg IV for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav a), b) del 3 avsnitt B i vedlegg VIII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav b), c) del 3 avsnitt B i vedlegg XII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav c), d) del 3 avsnitt B i vedlegg XIII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav d).
Artikkel 9
Søknad om EU-typegodkjenning av komponent
Søknader om EU-typegodkjenning med hensyn til følgende hydrogenkomponenter skal utarbeides i samsvar med den relevante malen for opplysningsdokumentet som nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2018/858 og skal inneholde opplysningene oppført i del 1 avsnitt B i vedlegg XIV:
a) Lagringssystemer for flytende hydrogen (LHSS), inkludert beholdere, trykkavlastningsinnretninger og avstengingsinnretninger med hensyn til deres sikkerhetsnivå og materialforenlighet.
b) Lagringssystemer for komprimert hydrogen (CHSS), inkludert beholdere og primære lukkemekanismer, som omfatter termisk styrte trykkreduksjonsinnretninger, tilbakeslagsventiler og automatiske avstengingsventiler med hensyn til deres materialforenlighet.
Artikkel 10
Tildeling av EU-typegodkjenning av komponent
1. Dersom de tekniske spesifikasjonene i del 2 avsnitt B, C og F i vedlegg XIV for komponenter nevnt i artikkel 9 bokstav a) og avsnitt F for komponenter nevnt i bokstav b) i nevnte artikkel med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144 er oppfylt, skal typegodkjenningsmyndigheten gi EU-typegodkjenning av typen hydrogenkomponent i samsvar med artikkel 29 i forordning (EU) 2018/858 og utstede et typegodkjenningsdokumentnummer i samsvar med metoden angitt i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683.
2. EU-typegodkjenningsdokumentet for komponentene nevnt i artikkel 9 skal utarbeides i samsvar med del 3 avsnitt B i vedlegg XIV.
Artikkel 11 Typegodkjenningsmerke
1. Typegodkjenningsmerket for separate tekniske enheter for en type system eller utstyr, som nevnt i artikkel 38 nr. 2 i forordning (EU) 2018/858, skal være sammensatt og festet i samsvar med
a) del 3 avsnitt C i vedlegg IV for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav a), b) del 3 avsnitt C i vedlegg VIII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav b), c) del 3 avsnitt B i vedlegg XII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav c),
d) del 3 avsnitt C i vedlegg XIII for innretninger og utstyr nevnt i artikkel 7 bokstav d).
2. Typegodkjenningsmerket for en type komponent nevnt i artikkel 9 skal være sammensatt og festet i samsvar med del 3 avsnitt C i vedlegg XIV.
KAPITTEL V SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 12 Overgangsbestemmelse
1. Med virkning fra 6. juli 2022 skal typegodkjenningsmyndighetene nekte å gi EU-typegodkjenning til nye kjøretøytyper med hensyn til kontrollsifferet i kjøretøyets understellsnummer, som ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 avsnitt C i vedlegg II med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.
2. Med virkning fra 7. juli 2026 skal nasjonale myndigheter, av grunner som gjelder kontrollsifferet i kjøretøyets understellsnummer, nekte registrering, bringing i omsetning og ibruktaking av kjøretøyer som ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 avsnitt C i vedlegg II med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.
3. Med virkning fra 6. juli 2022 skal typegodkjenningsmyndighetene nekte å gi EU-typegodkjenning til nye kjøretøytyper med hensyn til området for montering og festing av fremre kjennemerker som ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg III med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.
4. Med virkning fra 7. juli 2026 skal nasjonale myndigheter, av grunner som gjelder området for montering og festing av fremre kjennemerker, nekte registrering, bringing i omsetning og ibruktaking av kjøretøyer som ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg III med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.
5. I samsvar med artikkel 15 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2144 skal nasjonale myndigheter tillate salg og ibruktaking av kjøretøyer, systemer, komponenter og separate tekniske enheter som er typegodkjent før 6. juli 2022, og fortsette å gi utvidelser av godkjenninger for disse kjøretøyene, systemene, komponentene og separate tekniske enhetene i henhold til forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009 eller forordning (EF) nr. 661/2009 og deres gjennomføringstiltak, med hensyn til det formålet som omfattes av vedlegg II–XIV til denne forordningen.
Artikkel 13 Formidling av opplysninger
Med henblikk på vurdering av behovet for ytterligere utvikling skal produsenter og typegodkjenningsmyndigheter på anmodning gjøre de opplysningene som er angitt i del 1, 2 og 3 i vedlegg IX, tilgjengelige for Kommisjonen. Disse opplysningene skal behandles som fortrolige av Kommisjonen og dens representanter.
Artikkel 14 Ikrafttredelse
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 6. juli 2022.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 31. mars 2021.
For Kommisjonen Ursula VON DER LEYEN
President _____
VEDLEGG I
TYPEGODKJENNING PÅ OMRÅDER SOM OMFATTES AV UN-ECE-REGLEMENTER
DEL 1 Opplysningsdokument
MAL
Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av et kjøretøy med hensyn til et system / en komponent / en separat teknisk enhet(1) med hensyn til UN-ECE-reglement nr. … som endret ved endringsserie … / som endret ved supplement … til endringsserie …(1) om … på grunnlag av og utformet i samsvar med nummereringen i vedlegg I til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683(2)
Opplysningene nedenfor skal eventuelt framlegges i tre eksemplarer og omfatte en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger eller bilder skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller være brettet til det formatet. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte.
0. GENERELT
0.1. Merke (produsentens firma):
0.2. Type:
0.2.1. Eventuell(e) handelsbetegnelse(r):
0.3. Kjøretøyet / komponenten / den separate tekniske enheten er eventuelt slik merket for identifikasjon av type(1)(3):
0.3.1. Merkingens plassering:
0.4. Kjøretøygruppe(4):
0.5. Produsentens firma og adresse:
0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes navn og adresse(r):
0.9. Navn og adresse til produsentens eventuelle representant:
1. KJØRETØYETS GENERELLE SPESIFIKASJONER
1.1. Fotografier, bilder og/eller tegninger av et/en representativ(t) kjøretøy / komponent / separat teknisk enhet(1):
Alle etterfølgende punkter og opplysninger som er relevante for kjøretøyet, komponenten eller den separate tekniske enheten, skal framlegges i enighet med den tekniske instansen og typegodkjenningsmyndigheten med ansvar for å gi den EU- typegodkjenningen som det søkes om. Søknaden kan bygge på en mal for et opplysningsdokument dersom det angis i UN-ECE- reglement nr. …, ellers skal den i størst mulig grad bygge på nummereringen i vedlegg I til kommisjonens gjennomføringsforordning 2020/683 (det vil si den fullstendige listen over opplysninger for EU-typegodkjenning av kjøretøyer, komponenter og separate tekniske enheter), og eventuelle tilleggsopplysninger eller spesifikasjoner som kreves for godkjenning i henhold til UN-ECE-reglement nr. …, skal angis.
Forklarende merknader:
Nummerering i opplysningsdokument i samsvar med malen i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858.
(1) Stryk det som ikke passer.
(2) For deler (for eksempel en komponent eller en separat teknisk enhet) som er typegodkjent, kan beskrivelsen erstattes med henvisning til typegodkjenningen. Videre er det ikke nødvendig med beskrivelse av deler hvis konstruksjon klart framgår av vedlagte diagrammer eller tegninger. For hvert nummer der det skal vedlegges tegninger eller fotografier, angis nummeret på de tilhørende vedleggene.
(3) Dersom typebetegnelsen inneholder tegn som ikke er relevante for beskrivelsen av den typen kjøretøy, komponent eller separat teknisk enhet som omfattes av dette opplysningsdokumentet, skal slike tegn angis i dokumentasjonen med symbolet «?» (for eksempel ABC??123??).
(4) Klassifisering i henhold til definisjonene i del A i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858.
DEL 2 MAL
Format: A4 (210 × 297 mm) TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT
Identifikasjon av typegodkjenningsmyndigheten
Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(1) av typegodkjenning av en type kjøretøy med hensyn til et system / en komponent / en separat teknisk enhet(1) som oppfyller kravene i UN-ECE-reglement nr. … som endret ved endringsserie / som endret ved supplement … til endringsserie …(1) med hensyn til forordning (EU) 2019/2144, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…
EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:
Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):
AVSNITT I 0. GENERELT
0.1. Merke (produsentens firma):
0.2. Type:
0.2.1. Eventuell(e) handelsbetegnelse(r):
0.3. Kjøretøyet / komponenten / den separate tekniske enheten er eventuelt slik merket for identifikasjon av type(1):
0.3.1. Merkingens plassering:
0.4. Kjøretøygruppe(2):
0.5. Produsentens navn og adresse:
0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes navn og adresse(r):
0.9. Navn og adresse til produsentens eventuelle representant:
1. KJØRETØYETS GENERELLE SPESIFIKASJONER
1.1. Fotografier og/eller tegninger av et representativt kjøretøy:
AVSNITT II 1. Eventuelle tilleggsopplysninger: Se tilføyelse.
2. Teknisk instans som er ansvarlig for prøvingene:
3. Prøvingsrapportens dato:
4. Prøvingsrapportens nummer:
(1) Stryk det som ikke passer.
(2) Klassifisering i henhold til definisjonene i del A i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858.
5. Eventuelle merknader: Se tilføyelse.
6. Sted:
7. Dato:
8. Underskrift:
Vedlegg:
— Opplysningspakke
— Prøvingsrapport
— Utfylt meldingsskjema som er i samsvar med den relevante malen i gjeldende UN-ECE-reglement, men uten henvisning til en meddelt eller forlenget UN-ECE-godkjenning samt uten henvisning til et UN-ECE-typegodkjenningsnummer.
Tilføyelse
til EU-typegodkjenningsdokument nr. …
1. På grunnlag av UN-ECE-reglement for EU-typegodkjente komponenter eller separate tekniske enheter: ja/nei(3) 2. Framgangsmåte for godkjenning i samsvar med artikkel 30 nr. 7 i forordning EU 2018/858 (virtuell prøving): ja/nei(3) 3. Framgangsmåte for godkjenning i samsvar med artikkel 72 nr. 1 og vedlegg VII til forordning EU 2018/858 (intern teknisk
instans): ja/nei(3)
4. Når det gjelder komponenter og separate tekniske enheter, eksempel på typegodkjenningsmerking på komponenten eller den separate tekniske enheten:
5. Merknader:
_____
(3) Stryk det som ikke passer.
VEDLEGG II
LOVFESTET KJENNEMERKE OG KJØRETØYETS UNDERSTELLSNUMMER DEL 1
Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere med hensyn til lovfestet kjennemerke og kjøretøyets understellsnummer (VIN)
MAL
Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av et kjøretøy med hensyn til lovfestet kjennemerke og kjøretøyets understellsnummer
Opplysningene nedenfor skal framlegges i tre eksemplarer og omfatte en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger eller bilder skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller være brettet til det formatet.
Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte.
0.1.
0.2.
0.2.1.
0.3.
0.3.1.
0.4.
0.5.
0.6.
0.6.1.
0.6.2.
0.8.
0.9.
1.
1.1.
9.
9.17.
9.17.1.
9.17.2.
9.17.3.
9.17.4.
9.17.4.1.
9.17.4.2.
9.17.4.3.
Forklarende merknader:
Dette opplysningsdokumentet er basert på malen i vedlegg I til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683 og skal fylles ut med de relevante opplysningene angitt i punktnummeringen over som definert i den malen.
DEL 2 Avsnitt A Tekniske spesifikasjoner 1. Lovfestet produsentmerke
1.1. Alminnelige bestemmelser:
1.1.1. Alle kjøretøyer skal være utstyrt med et lovfestet produsentmerke som beskrevet i dette avsnittet.
1.1.2. Det lovfestede produsentmerket skal være påført av kjøretøyprodusenten eller dennes representant.
1.1.3. Det lovfestede produsentmerket skal bestå av enten
a) en rektangulær metallplate eller
b) en rektangulær selvklebende etikett.
1.1.4. Metallplater skal festes med nagler eller tilsvarende.
1.1.5. Etiketter skal være slik laget at det vil synes dersom noen har prøvd å gjøre ulovlige inngrep i dem, de skal ikke kunne forfalskes, og de skal gå i stykker dersom noen prøver å fjerne dem.
1.2. Opplysninger som skal stå på det lovfestede produsentmerket
1.2.1. Følgende opplysninger skal trykkes på det lovfestede produsentmerket i angitt rekkefølge, og opplysningene skal ikke kunne slettes:
a) Produsentens firma.
b) Kjøretøyets typegodkjenningsnummer.
c) Etappe i oppbyggingen når det gjelder andre og etterfølgende etapper av kjøretøyer bygd i flere etapper som nevnt i nr. 4.2 i vedlegg IX til forordning (EU) 2018/858.
d) Kjøretøyets understellsnummer.
e) Største teknisk tillatte totalmasse.
f) Vogntogets største teknisk tillatte masse.
g) Største teknisk tillatte masse på hver aksel, angitt forfra og bakover.
1.2.2. Høyden på tegnene nevnt i nr. 1.2.1 bokstav d) skal være minst 4 mm.
1.2.3. Høyden på tegnene i andre opplysninger enn kjøretøyets understellsnummer nevnt i nr. 1.2.1 skal være minst 2 mm.
1.3. Særlige bestemmelser 1.3.1. Tilhengere
1.3.1.1. For tilhengere skal den største teknisk tillatte statiske vertikale massen på koplingspunktet være angitt.
1.3.1.2. Koplingspunktet skal anses som en aksel. Denne akselen skal nummereres «0».
1.3.1.3. Den første akselen skal nummereres «1», den andre skal nummereres «2» og så videre, atskilt med en bindestrek.
1.3.1.4. Vogntogets masse som nevnt i nr. 1.2.1 bokstav f) skal utelates.
1.3.2. Tunge kjøretøyer
1.3.2.1. For kjøretøyer i gruppe N3, O3 eller O4 skal den største teknisk tillatte massen på en akselgruppe være angitt.
Opplysninger om «akselgruppe» skal identifiseres med bokstaven «T», etterfulgt av en bindestrek.
1.3.2.2. For kjøretøyer i gruppe M3, N3, O3 eller O4 kan produsenten på det lovfestede produsentmerket angi beregnet største tillatte totalmasse ved registrering / i bruk.
1.3.2.2.1. Den delen av det lovfestede produsentmerket der massene angis, deles inn i to kolonner: Beregnede største tillatte masser ved registrering / i bruk skal angis i venstre kolonne og største teknisk tillatte totalmasser i høyre kolonne.
1.3.2.2.2. Koden med to bokstaver for det landet der kjøretøyet skal registreres, skal stå som overskrift i venstre kolonne. Koden skal være i samsvar med ISO-standard 3166-1:2006.
1.3.2.3. Kravene i nr. 1.3.2.1 får ikke anvendelse dersom
a) den største teknisk tillatte massen på en akselgruppe er lik summen av den største teknisk tillatte massen på akslene som inngår i akselgruppen,
b) bokstaven «T» tilføyes som suffiks til den største massen på hver aksel som inngår i akselgruppen,
c) dersom kravene i nr. 1.3.2.2 får anvendelse, er den største tillatte massen på akselgruppen ved registrering / i bruk lik summen av den største tillatte massen ved registrering / i bruk på akslene som inngår i akselgruppen.
1.4. Tilleggsopplysninger
1.4.1. Produsenten kan påføre tilleggsopplysninger under eller ved siden av de foreskrevne pregingene, utenfor et tydelig avmerket rektangel som skal inneholde bare de opplysningene som er nevnt i nr. 1.2 og 1.3.
1.5. Maler for det lovfestede produsentmerket
1.5.1. Eksempler på forskjellige mulige maler for det lovfestede produsentmerket finnes i avsnitt B.
1.5.2. Opplysningene som er oppgitt i malene, er fiktive.
1.6. Krav til plassering på kjøretøyet
1.6.1. Det lovfestede produsentmerket skal være forsvarlig festet på et godt synlig og lett tilgjengelig sted.
1.6.2. Merket skal festes på en del av kjøretøyet som vanligvis ikke vil bli byttet ut ved bruk.
2. Kjøretøyets understellsnummer (VIN – Vehicle Identification Number) 2.1. Understellsnummeret skal bestå av følgende tre felter og et kontrollsiffer:
a) Produsentkode (WMI — World Manufacturer Identification).
b) Kjøretøybeskrivelse (VDS — Vehicle Descriptor Section).
c) Kjøretøyidentifikasjon (VIS — Vehicle Indicator Section).
2.2. Produsentkoden skal bestå av en kode som er tildelt kjøretøyprodusenten for å gjøre det mulig å identifisere denne.
2.2.1. Koden skal bestå av tre alfanumeriske tegn, det vil si latinske versaler eller arabertall, som skal tildeles av vedkommende myndighet i landet der produsenten har sitt hovedforetak.
2.2.2. Vedkommende myndighet skal handle i samsvar med den internasjonale organisasjonen nevnt i ISO-standard 3780:
2009 om «Veikjøretøyer — Identifikatorkode for verdens produsenter (WMI)».
2.2.3. Dersom en produsent på verdensbasis produserer mindre enn 500 kjøretøyer per år, skal det tredje tegnet alltid være
«9». For å kunne identifisere slike produsenter skal den vedkommende myndigheten nevnt i nr. 2.2 tildele det tredje, fjerde og femte tegnet i VIS-koden.
2.3. VDS-koden skal bestå av fem alfanumeriske tegn, det vil si latinske versaler eller arabertall, som beskriver kjøretøyets generelle egenskaper. Dersom produsenten unnlater å bruke ett eller flere av de fem tegnene, skal de ubrukte plassene fylles med alfanumeriske tegn etter produsentens valg slik at det samlede antallet tegn er fem.
2.4. Den niende posisjonen i VIN-koden skal være et kontrollsiffer som er matematisk korrekt i samsvar med formelen angitt i avsnitt C.
2.5. VIS-koden skal bestå av åtte alfanumeriske tegn, det vil si latinske versaler eller arabertall, hvorav de fire siste bare skal være tall.
VIS-koden skal sammen med WMI-koden og VDS-koden muliggjøre tydelig identifikasjon av et bestemt kjøretøy.
Ubrukte plasser skal fylles med tallet «0» slik at det samlede antallet tegn er åtte.
2.6. Høyden på tegnene i understellsnummeret som er merket på understellet, skal være minst 7 mm.
2.7. Det skal ikke være mellomrom mellom tegnene.
2.8. Bruk av bokstavene «I», «O» eller «Q» er ikke tillatt.
2.9. Begynnelsen og slutten på understellsnummeret skal avgrenses av et symbol etter produsentens valg. Symbolet skal verken være en latinsk versal eller et arabertall.
2.9.1. Det kan gjøres unntak fra kravet i nr. 2.9 dersom understellsnummeret er angitt på en enkelt linje.
2.9.2. Dersom understellsnummeret er angitt på to linjer, skal kravet i nr. 2.9 gjelde begge linjer.
2.10. Krav til plassering av understellsnummeret på et kjøretøy
2.10.1. Understellsnummeret skal være angitt på en enkelt linje.
2.10.1.1. Dersom understellsnummeret av tekniske grunner, for eksempel plassmangel, ikke kan være angitt på en enkelt linje, kan den nasjonale myndigheten på anmodning fra produsenten tillate at understellsnummeret angis på to linjer. I så fall må de feltene av koden som er nevnt i nr. 2.1, ikke deles opp.
2.10.2. Understellsnummeret skal påføres på understellet, rammen eller en tilsvarende del av kjøretøyet ved hjelp av stempling eller mekanisk uthamring.
2.10.3. Teknikker som beviselig gir samme grad av beskyttelse som mekanisk uthamring mot ulovlige inngrep eller forfalskning, kan brukes i stedet for den teknikken.
2.10.4. Understellsnummeret skal være påført på et godt synlig og lett tilgjengelig sted, på en slik måte at merkingen ikke kan fjernes eller endres.
2.10.5. Understellsnummeret skal være plassert på kjøretøyets høyre side.
Avsnitt B
Mal for det lovfestede kjennemerket
1. MAL A
for kjøretøyer i gruppe M1 og N1
JERMY CLARKFILS AUTOMOBILES S.A.
e2*2018/858*11460 VRZUA5FX29J276031
1 850 kg 3 290 kg 1–1 100 kg
2–880 kg
Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy i gruppe M1 som er typegodkjent i Frankrike.
2. MAL B
for kjøretøyer i gruppe M2, M3, N2 og N3
DEMURO VEICOLI COMMERCIALI S.P.A.
e3*2018/858*52288 ZCFC35A3405850414 (IT)
17 990 kg 40 000 kg 1–7 100 kg 2–11 500 kg
T – kg
17 990 kg 44 000 kg 1–7 100 kg 2–11 500 kg
T – kg
Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy i gruppe N3 som er typegodkjent i Italia.
Merk: Venstre kolonne er valgfri.
3. MAL C
for kjøretøyer i gruppe O1 og O2
KAPITÅN SLØW e5*2018/858*11460 YSXFB56VX71134031
1 500 kg 0–100 kg 1–1 100 kg
2–880 kg
Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy i gruppe O2 som er typegodkjent i Sverige.
4. MAL D
for kjøretøyer i gruppe O3 og O4
Jalo Pnik CO. TD e8*2018/858*10036 2T0YX646XX7472266 (CZ)
34 000 kg 0–8 000 kg 1–9 000 kg 2–9 000 kg 3–9 000 kg T – 27 000 kg
37 000 kg 0–8 000 kg 1–10 000 kg 2–10 000 kg 3–10 000 kg T – 30 000 kg
Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy i gruppe O4 som er typegodkjent i Den tsjekkiske republikk.
Merk: Venstre kolonne er valgfri.
5. MAL E
Tilleggsmerke for kjøretøyer bygd i flere etapper (i samsvar med nr. 4.2 i vedlegg IX til forordning (EU) 2018/858) HaMsTeR conversions LLP
e49*2018/858*01912 Stage 3 VRZUA5FX29J276031
1 900 kg kg 1–1 200 kg 2– kg
Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy bygd i flere etapper i gruppe N1 som er typegodkjent på Kypros. Den teknisk tillatte massen er angitt på dette merket, noe som betyr at den er endret i den aktuelle godkjenningsetappen. Vogntogets største teknisk tillatte masse er ikke angitt på dette merket, noe som betyr at den ikke er endret i den aktuelle godkjenningsetappen. Dessuten er verdien «0» ikke angitt, noe som betyr at kjøretøyet er beregnet på å trekke en tilhenger. Den største teknisk tillatte massen på den første akselen er angitt på dette merket, noe som betyr at den er endret i den aktuelle godkjenningsetappen. Den største teknisk tillatte massen på den andre akselen er ikke angitt på dette merket, noe som betyr at den ikke er endret i den aktuelle godkjenningsetappen.
Avsnitt C Kontrollsiffer
1. Kontrollsifferet skal beregnes ved å foreta den matematiske beregningen angitt i nr. 1.1–1.4.
1.1. Hvert nummer i understellsnummeret skal tildeles sin faktiske matematiske verdi, og hver bokstav tildeles følgende verdi:
A = 1 J = 1 S = 2
B = 2 K = 2 T = 3
C = 3 L = 3 U = 4
D = 4 M = 4 V = 5
E = 5 N = 5 W = 6
F = 6 P = 7 X = 7
G = 7 R = 9 Y = 8
H = 8 Z = 9
1.2. Den tildelte verdien for hvert tegn i understellsnummeret skal multipliseres med følgende vektfaktor for posisjon:
Posisjon 1 = 8 Posisjon 10 = 9
Posisjon 2 = 7 Posisjon 11 = 8
Posisjon 3 = 6 Posisjon 12 = 7
Posisjon 4 = 5 Posisjon 13 = 6
Posisjon 5 = 4 Posisjon 14 = 5
Posisjon 6 = 3 Posisjon 15 = 4
Posisjon 7 = 2 Posisjon 16 = 3
Posisjon 8 = 10 Posisjon 17 = 2
Posisjon 9 = kontrollsiffer
1.3. De resulterende produktene legges sammen og totalsummen divideres med 11.
1.4. Kontrollsifferet (nummer 0–9 eller bokstaven X) er basert på resten enten i brøkform eller i desimaltall (avrundet til nærmeste tusendel), som oppført i tabellen nedenfor.
Kontrollsiffer Rest i brøkform Rest i desimaltall
0 0 0
1 1/11 0,091
2 2/11 0,182
3 3/11 0,273
4 4/11 0,364
5 5/11 0,455
6 6/11 0,545
7 7/11 0,634
8 8/11 0,727
9 9/11 0,818
X 10/11 0,909
DEL 3
EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (KJØRETØYSYSTEM)
Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(1) av typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til lovfestet kjennemerke og kjøretøyets understellsnummer, i samsvar med kravene i vedlegg II til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…
EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:
Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):
AVSNITT I
(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683) AVSNITT II
(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683) Tilføyelse
til EU-typegodkjenningsdokument nr. …
1. Tilleggsopplysninger:
1.1. Kort beskrivelse av kjøretøytypen med hensyn til konstruksjon, dimensjoner, referanselinjer og materialsammensetning:
2. Plassering av kjøretøyets understellsnummer:
3. Plassering av lovfestet kjennemerke:
4. Lovfestet kjennemerke for kjøretøy bygd i flere etapper: ja/nei(1) 5. Merknader:
_____
(1) Stryk det som ikke passer.
VEDLEGG III
OMRÅDE FOR MONTERING OG FESTING AV FREMRE OG BAKRE KJENNEMERKER DEL 1
Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere med hensyn til området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker
MAL
Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av en motorvogn eller tilhenger med hensyn til området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker
Opplysningene nedenfor skal framlegges i tre eksemplarer og omfatte en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger eller bilder skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller være brettet til det formatet.
Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte.
0.
0.1.
0.2.
0.2.1.
0.3.
0.3.1.
0.4.
0.5.
0.8.
0.9.
1.
1.1.
2.
2.4.
2.4.2.
2.4.2.3.
2.6.
9.
9.14.
9.14.1.
9.14.2.
9.14.3.
9.14.4.
9.14.5.
9.14.5.1.
9.14.5.2.
9.14.5.3.
9.14.5.4.
9.14.6.
9.14.7.
Forklarende merknader:
Dette opplysningsdokumentet er basert på malen i vedlegg I til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683 og skal fylles ut med de relevante opplysningene angitt i punktnummereringen over som definert i den malen.
DEL 2
TEKNISKE SPESIFIKASJONER 1. I dette vedlegget menes med
1.1. «tilnærmet plan flate» en flate av et fast materiale, som også kan bestå av mønstret netting eller gitter med en krumningsradius på minst 3 000 mm,
1.2. «mønstret nettingflate» en flate som består av et regelmessig mønster, for eksempel runde, ovale, rombeformede, rektangulære eller kvadratiske huller som er spredt jevnt utover med høyst 15 mm avstand,
1.3. «grillflate» en flate som består av parallelle stenger som er spredt jevnt utover med en innbyrdes avstand på høyst 15 mm,
1.4. «nominell flate» den teoretisk perfekte geometriske flaten, uten at ujevnheter som forhøyninger eller fordypninger tas i betraktning,
1.5. «kjøretøyets midtplan i lengderetningen» kjøretøyets symmetriplan eller, dersom kjøretøyet ikke er symmetrisk, det vertikalplanet i lengderetningen som går gjennom midtpunktet for kjøretøyets aksler,
1.6. «helling» vinkelavvik i grader i forhold til vertikalplanet.
2. Tekniske krav
2.1. Kjøretøyer skal være utstyrt med et område for montering og festing av bakre kjennemerke.
2.1.1. Motorvogner i gruppe M og N skal i tillegg være utstyrt med et område for montering og festing av fremre kjennemerke.
2.1.2. Kjøretøyer i gruppe O2, O3 og O4 skal være utstyrt med to atskilte områder for montering og festing av bakre kjennemerker (dvs. for å muliggjøre eventuell identifisering av en trekkvogn dersom det kreves av en nasjonal myndighet).
2.2. Form og mål på monteringsområde for kjennemerke
2.2.1. Monteringsområdet skal bestå av en rektangulær flate med følgende minstemål:
enten («bredt kjennemerke») bredde: 520 mm
høyde: 120 mm
eller («høyt kjennemerke») bredde: 340 mm
høyde: 240 mm
2.3. Montering og festing av fremre og bakre kjennemerke.
2.3.1. Monteringsområdet for et fremre eller bakre kjennemerke skal bestå av en plan eller tilnærmet plan rektangulær flate.
2.3.1.1. En adapterplate eller -ramme kan utgjøre basen for monteringsområdet for et kjennemerke dersom den leveres som standardutstyr. Den kan være utformet på en slik måte at den kun er festet til kjøretøyet i kombinasjon med et kjennemerke.
2.3.1.2. Kjøretøyprodusenten kan sørge for valgfrie eller alternative områder for montering av kjennemerker på kjøretøyet, forutsatt at de også oppfyller kravene.
2.3.2. Flaten som skal dekkes av et fremre eller bakre kjennemerke, kan ha huller eller åpninger; disse hullene eller åpningene skal imidlertid være høyst 75 mm høye, uten at det tas hensyn til deres bredde.
2.3.3. Flaten som skal dekkes av et fremre eller bakre kjennemerke, kan ha utstikkende deler, forutsatt at disse ikke stikker ut mer enn 5,0 mm fra den nominelle flaten. Det skal ikke tast hensyn til deler av svært myke materialer, som skumplast eller filt som har som formål å forhindre at kjennemerket vibrerer.
2.3.4. Området for montering av et fremre eller bakre kjennemerke skal være slik at etter at et prøvekjennemerke definert i nr. 3.4 er festet i samsvar med produsentens anvisninger, er følgende krav oppfylt:
2.3.4.1. Plassering av område for montering av fremre eller bakre kjennemerke:
2.3.4.1.1. Område for montering av et kjennemerke foran på kjøretøyet skal være slik at kjennemerket kan plasseres helt innenfor de to parallelle vertikalplanene i lengderetningen som går gjennom kjøretøyets ytterpunkter, idet det ikke tas hensyn til innretninger for indirekte utsyn. Selve monteringsområdet skal ikke utgjøre kjøretøyets ytterpunkt.
2.3.4.1.2. Område for montering av et kjennemerke bak på kjøretøyet skal være slik at kjennemerket kan plasseres helt innenfor de to parallelle vertikalplanene i lengderetningen som går gjennom kjøretøyets ytterpunkter, idet det ikke tas hensyn til innretninger for indirekte utsyn. Selve monteringsområdet skal ikke utgjøre kjøretøyets ytterpunkt.
2.3.4.1.3. Kjennemerkene foran og bak skal plasseres vinkelrett (± 5°) på kjøretøyets midtplan i lengderetningen, målt midt på kjennemerket.
2.3.4.2. Plassering av kjennemerket foran og bak i forhold til det vertikale tverrplanet:
2.3.4.2.1. Kjennemerket kan ha en helling i forhold til vertikalplanet på minst – 5° og høyst 30°, forutsatt at kjennemerkets øvre kant ikke er plassert mer enn 1 500 mm over bakken.
2.3.4.2.2. Kjennemerket kan ha en helling i forhold til vertikalplanet på minst – 15° og høyst 5°, forutsatt at kjennemerkets øvre kant er plassert mer enn 1 500 mm over bakken.
2.3.4.3. Høyde over bakken for fremre og bakre kjennemerke:
2.3.4.3.1. Nedre kant på fremre kjennemerke skal være minst 100 mm over bakken.
2.3.4.3.2. Nedre kant på bakre kjennemerke skal være minst 200 mm over bakken.
2.3.4.3.3. Høyden på fremre og bakre kjennemerkes øvre kant skal være høyst 1 500 mm over bakken.
2.3.4.3.3.1. For spesialkjøretøyer, når det ikke er praktisk mulig å oppfylle høydekravet for området for montering av fremre eller bakre kjennemerke på grunn av kjøretøyets konstruksjon, kan den maksimale høyden som unntak fra nr. 2.3.4.3.3 overstige 1 500 mm, forutsatt at den er så nær denne grensen som kjøretøyets konstruksjon tillater.
2.3.4.4. Geometrisk synlighet:
2.3.4.4.1. Fremre og bakre kjennemerker skal være synlig i hele området innenfor følgende fire plan:
a) To vertikalplan som berører kjennemerkets to sidekanter og danner en utadgående vinkel til venstre og høyre for kjennemerket på 30° med kjøretøyets midtplan i lengderetningen.
b) Et plan som berører kjennemerkets øvre kant og danner en oppadgående vinkel på 15° med horisontalplanet.
c) Et horisontalplan gjennom kjennemerkets nedre kant, dersom kjennemerkets øvre kant ikke er høyere enn 1 500 mm over bakken.
d) Et plan som berører kjennemerkets nedre kant og danner en nedadgående vinkel på 15° med horisontalplanet, dersom kjennemerkets øvre kant er høyere enn 1 500 mm over bakken.
Kjennemerket foran skal være synlig foran kjøretøyet, og kjennemerket bak skal være synlig bak kjøretøyet.
2.3.4.4.2. Det skal ikke finnes noen konstruksjonselementer, selv ikke om de er helt gjennomsiktige, på området beskrevet ovenfor.
2.3.4.5. Mellom det monterte kjennemerket og flaten som kjennemerket er montert på, skal det langs hele kjennemerkets kant være et mellomrom på høyst 5,0 mm.
2.3.4.5.1. Dette mellomrommet kan være større dersom det måles ved et hull eller en åpning i den mønstrede nettingflaten eller mellom de parallelle stengene i grillflaten.
2.3.5. Den faktiske plasseringen av og formen på prøvekjennemerket som er montert som angitt over, og særlig den resulterende krumningsradiusen, skal tas i betraktning når det gjelder kravene til lysinnretning for bakre kjennemerke.
