energidirektorat Norges vassdrags- og

Norges vassdrags- og energidirektorat

Skred og flom – bruk av farekart i ROS-analyser og arealplaner Skred og flom – bruk av farekart i ROS-analyser og arealplaner

Grethe Helgås & Bjørn Lytskjold, NVE

Dagens tekst

■ NVEs oppgaver & ansvar

■ Skred- og flomkartlegging

■ Klimaendringer

■ ROS-analyser i arealplanlegging

■ Karttjenester/kartverktøy

■ Flom- og skredvarsling: Varsom.no

■ Temadata, WMS & nedlasting

NVEs forebyggende arbeid - skred og flom

Sikring

Kartlegging

NVE er en etat under Olje- og energidepartementet og har det overordnede statlige forvaltningsansvaret innenfor forebygging av flom– og skredulykker.

Plan for skredfarekartlegging

■ Fokus på eksisterende bebyggelse

■ Risikobasert tilnærming

■ Hele landet sett under ett

■ Landsdekkende data

■ Objektiv vurdering

 Grunnlag for prioriteringer

Karttyper og bruksområder

Hendelseskart Hendelseskart Aktsomhetskart Aktsomhetskart

Faresonekart Faresonekart

Konsekvens/

sårbarhet Konsekvens/

sårbarhet

Kommuneplan

(potensiell fare)

Kommuneplan

(potensiell fare)

Reguleringsplan

(reell fare)

Reguleringsplan

(reell fare)

Byggesak

(sikker byggegrunn) Byggesak

(sikker byggegrunn)

Tiltak for å redusere risiko Tiltak for å redusere risiko Helhetlig ROS - eks. bebyggelse Helhetlig ROS - eks. bebyggelse ROS-analyse

-ny bebyggelse ROS-analyse -ny bebyggelse

Pbl / TEK10 Sivilbeskyttelsesl.

LOKALKUNNSKAP LOKALKUNNSKAP

Aktsomhetskart – steinsprang og snøskred

■

Landsdekkende

■

Basert på GIS-analyse av terrenghelning, ingen

befaring eller beregning av sannsynlighet

■

Grovmasket/konservativt:

Detaljutredning vil normalt innskrenke fareområdet

■

Tilpasset overordnet plannivå

Hensynssoner med bestemmelser (Pbl) Hensynssoner med bestemmelser (Pbl)

DOK – Det offentlige kartgrunnlag DOK – Det offentlige kartgrunnlag

Aktsomhetskart – jord- og flomskred

Foreløpig versjon, jordskred

• Modellbasert

• Landsdekkende data:

Terrengmodell 10m x 10m, løsmasser (NGU),

”skredaktivitet” fra flyfoto

• Modellbasert

• Landsdekkende data:

Terrengmodell 10m x 10m, løsmasser (NGU),

”skredaktivitet” fra flyfoto

Faresonekart flom

■

Utarbeidet for områder med stort skadepotensial

■

Detaljert analyse med gjentaksintervall

■

Kan brukes på alle

plannivå

Vannføring (flomfrekvensanalyse)

Vannlinjemodellering (HecRas, Mike)

Data fra målestasjoner/observasjoner

Vannstander ved tverrprofiler

Kartanalyse

Detaljert DEM Flomflate

Las-punkter

Flomverk

Flom i fremtidens klima

■ Mindre snøsmelteflommer i store vassdrag – dagens flomforhold legges til grunn

■ Større regnflommer i kystnære vassdrag – flomverdiene (vannføringen) må økes med 20%

■ I mindre bratte vassdrag og tettbygde strøk der mer intens lokal nedbør vil skape særlige problemer må 20 % økning legges til grunn

NVE Rapport 5/2011

Flomsonekart med klimatilpasning

Faresonekart skred i bratt terreng

■ Utarbeides etter prioritet

i kartleggingsplanen

Feltbefaring Løsmassekart + Skredhendelser +

Modeller +

Skredfaglig vurdering +

Fremdrift: 4-6 kommuner pr år (konsulentfirma + NVE ressurser) Fremdrift: 4-6 kommuner pr år (konsulentfirma + NVE ressurser)

NVE jobber med å heve kompetansen i bransjen

Detaljert skredfarekartlegging

Skred i fremtidens klima

■ Klimaendringene kan gi økt hyppighet av skredtyper i bratt terreng som er knyttet til regn/flom og snøfall

(jordskred, flomskred, snøskred, sørpeskred).

■ De store, sjeldne skredene vil neppe få større utstrekning eller hyppighet

■ Store fjellskred og kvikkleireskred vil neppe bli påverket nevneverdig av

forventet klimautvikling

■ Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til krav og prosedyrer

beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011

Smedgården i Nes kommune - 2007

Risikokart for kvikkleireskred

■

Faregrad x konsekvens

■

Grunnlag for prioritering av sikringstiltak

■

Friskmelder ikke

arealer utenfor sonen!

Flom- og skredfare i arealplaner

Arealplanlegging - generelle prinsipper

■ Områder med flom- og skredfare bør kartlegges så tidlig som mulig i planprosessen

■ Metode, vurdering og begrunnelse må fremgå av plandokumentene (KU eller ROS-analyse)

■ Hvis mulig bør man styre arealbruken unna flom- og skredutsatte områder

■ Hvis kommunen velger å legge til rette for utbygging i farlige områder må faren vises i planen som hensynssone med bestemmelser om

risikoreduserende tiltak.

■ Kravet til sikker byggegrunn i pbl § 28-1 gjelder uansett

Trinnvis prosedyre med økende detaljnivå

■ Kommuneplan: Kan det være (potensiell) fare?

Kartlegging og vurdering av mulige fareområder

■ Reguleringsplan: Er det (reell) fare?

Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til sikkerhetsnivå i byggteknisk forskrift

■ Byggesak: Tilstrekkelig sikkerhet skal være dokumentert!

Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at

byggegrunnen er tilstrekkelig sikker (Pbl § 28-1/TEK10)

Overordnet ROS-analyse Flom

■ Flomsonekart fra NVE http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/Flomsonekart/

■ Lokalkunnskap om historiske hendelser og observasjoner

■ Aktsomhetsvurderinger:

■ De fleste vassdrag vil holde seg innenfor en vannstandsstigning på 8 m

■ Store vassdrag: inntil 100 m

■ Små vassdrag: inntil 20 m

■ Erosjon og massetransport

■ Fare for nye løp i bratte masseførende vassdrag

■ Bruer, kulverter og kritiske punkt

■ Redusert infiltrering - økt overvann

■ Isgang og oppstuving av is

Flom i bratte vassdrag

GIS finner flomveiene

■ Beskrivelse av metode brukt i Nedre Eiker kommune for

beregning av flomveier

■ Metoden kan benyttes til detaljerte risikovurderinger og håndtering av overvann i arealplaner og byggesaker

Overordnet ROS-analyse Skred

■ Aktsomhetskart for steinsprang http://www.skrednett.no/

■ Aktsomhetskart for snøskred

■ Stein og snøskredkart fra NGI (for utvalgte områder)

■ Faresoner for kvikkleireskred

■ Områder med marin leire

■ Kommunens egne flom- eller skredrapporter og faresoner avdekket i arealplanleggingen

■ Lokalkunnskap og registrerte hendelser

■ Kartlegging av skredvifter

Identifisering av skredvifter

■ Beskriver en metode for å kartlegge skredvifter som ikke er omfattet av dagens aktsomhetskart for

steinsprang og snøskred

■ Kan utføres av kommunen ut fra topografiske kart,

flyfoto og ev. befaring

Eksempel: Kommunedelplan for Vågslid

- temakart flom og skred

Avgrensning av aktsomhetsområder for kvikkleire

■ Kommunen velger selv hvor detaljert utredningen skal være:

Marin grense

Marine avsetninger

Terreng- kriterier

Aktsomhetsområder

”Friskmelding” Hensynssoner

Avgrensning av aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for kvikkleireskred.

■ Følgende terrengkriterier vil fange opp områder der det kan gå områdeskred:

■ Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5 m

■ I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m og mer, inkl. dybde til elvebunn/fot marbakke.

■ Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/marbakke/bunn ravine.

■ Terrenganalyser etter disse konservative kriteriene nyttes som

grunnlag for å avgrense områder for videre utredning etter punktene under. Slike terrenganalyser vil friskmelde deler av områdene med marine avsetninger fra områdeskredfare, og avklare skredfare både

Detaljert ROS-analyse/farekartlegging

■ Detaljert farekartlegging i reguleringsplan skal utføres av fagkyndig

■ Relevant fagkompetanse:

■ Flom: hydraulikk/hydrologi/meteorologi/naturgeografi

■ Snøskred: meteorologi/ingeniørgeologi/naturgeografi

■ Jord-, stein- og fjellskred: geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk

■ Kvikkleireskred: geoteknikk/geologi/bygge- og anleggsteknikk

Bestillerkompetanse farekartlegging

■ Vær klar på hvordan resultatene skal brukes (f.eks. hvilket plannivå) og hvis mulig gi kriterier for hvilke farer som skal vurderes, krav til kvantifisering og kartfesting.

■ Oppgi hvilken informasjon som er kjent fra før, f.eks.

aktsomhetskart, tidligere undersøkelser/detaljrapporter og lokal historisk informasjon om skred.

■ Still krav til leveringen: rettigheter, rapport og kartformat, dokumentasjon av metodebruk og kvalitetssikringsrutiner

■ Still krav om kompetanse (CV og referanseliste) og sentral godkjenning. Konsulenten må kjenne til kravene i Plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift

Kartverktøy fra NVE

GIS på nett

NVE Atlas

Skredatlas seNorge / xGeo

Vann-Nett

Kartverktøy: NVE Atlas

Kartverktøy: Skredatlas

Kartverktøy: Skredatlas

NVE registrere skredhendelser

■ Hvor?

■ Hvor langt?

■ Hvor ofte?

■ Hvor?

■ Hvor langt?

■ Hvor ofte?

Skredhendelse- database Ny registreringsløsning

Skrednett

Løsnepunkt Løsnepunkt

Skadested2 Skadested2 Løsnepunkt

Skadested2 RegObs

Kartverktøy: seNorge

Kartverktøy: seNorge

Flom- og skredvarsling

Varsom.no Varsom.no

Flom- og skredvarsling: Støtteverktøy

xGeo.no

Flom- og skredvarsling: Støtteverktøy

Flom- og skredvarsling: Støtteverktøy

Temadata fra NVE

åpne for alle

Temadata fra NVE  WMS og nedlasting

 gis.nve.no

 gis.nve.no

kartkatalog.nve.no kartkatalog.nve.no

NVEs Kartkatalog

NVEs Kartkatalog

kartkatalog.nve.no kartkatalog.nve.no

25. mars 2014:

GIS-systemleverandørene til NVE Norkart, NoIS, Avinet, Geodata, Powel

Gjennomgang av NVEs temadata 25. mars 2014:

GIS-systemleverandørene til NVE Norkart, NoIS, Avinet, Geodata, Powel

Gjennomgang av NVEs temadata

Foto NGI, animasjon B.L.

Spørsmål eller kommentarer?