satsingsområder – et kommunalt perspektiv

(1)

Helse- og omsorgsdepartementet

Norsk mal: Startside Alternativ 2

Helse- og

omsorgsdepartementet

Utfordringsbildet og regjeringens

satsingsområder – et kommunalt perspektiv

Petter Øgar

Høstkonferansen i Telemark, Vrådal, 20. oktober 2016

(2)

Norsk mal: Tekst uten kulepunkter

Tips bunntekst:

For å få sidenummer, dato og tittel på presentasjon:

Klikk på

”Sett Inn” -> Topp og bunntekst - Huk av for ønsket tekst.

Vi skaper pasientens helsetjeneste

Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

(3)

Norsk mal:Tekst med kulepunkter

Tips bunntekst:

Klikk på

Gjennomgående utfordringer i tjenestene

• Mange pasienter/brukere har flere sykdommer samtidig og mer komplekse tilstander

• Tjenestene er fragmenterte og lite koordinerte, samhandlingen er fortsatt for dårlig

• Brukerinvolvering og brukerperspektivet er fortsatt for dårlig ivaretatt

• Mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet – særlig i

primærhelsetjenesten, men på noen områder vet vi det svikter

• Ledelsesutfordringene er store

• For dårlig tilgjengelighet og kapasitet på flere områder

• Tjenestene til de som trenger det mest er for dårlige

• Svikt i systematisk oppfølging - for lite proaktiv tilnærming og mangelfullt populasjonsperspektiv

• Hvordan sikre en bærekraftig utvikling?

(4)

Aldrende befolkning – som vil påvirke hele samfunnet

• Stort tjenestebehov - Eldre 80+

- Demensutfordringen - Endret sykdoms- mønster

- Nye behandlings- muligheter

- Endrede krav og forventninger

• Stort marked

• Ressurs- og pressgruppe

“Demographic changes… are transforming the world” (FN-rapporten World Population Ageing 1950-2050)

67 +

80 +

90 +

I I

I

2010 2020 2030 2040

I

1 400 000

1 000 000

600 000

200 000

4

(5)

Tips bunntekst:

Klikk på

Befolkningsendringene

2015 2030

(6)

Aldersbæreevnen

Kilde: SSB

I tillegg: 1 av 4 nordmenn mellom 20 og 64 mottar

en eller annen form for trygdeytelse

(7)

Ulike behov for tjenester i befolkningen

Nærhet og helhet 7

5 % 20 %

75 %

Mange sykdommer, store, sammensatte behov

Flere sykdommer, behov for systematisk oppfølging

1-2 sykdommer, få, sporadiske behov

(8)

Tips bunntekst:

Klikk på

Gjennomgående budskap

• Samhandlingsreformen – retningsreform, regjeringens meldinger – en innholdsreform

• Vi skal lage pasientens helsetjeneste:

– Pasientene skal ha en mer aktiv rolle i sin egen behandling. Hva er viktig for deg?

– Pasientene skal medvirke sterkere i utformingen av tjenestene – deres

kompetanse skal veie tyngre og brukes sammen med fagfolkenes kompetanse

• Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnmuren i vår helsetjeneste. Vi vil ha mer åpenhet og vi vil styre etter kvalitet

• Vi legger disse begrepene til grunn i alle meldingene: kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid som nødvendig framtidig arbeidsform

• Kvalitet forutsetter kunnskapsbasert praksis. Det forutsetter en sterkere vektlegging av forskning

(9)

Tips bunntekst:

Klikk på

Bærekraftig utvikling

• Forutsetter betydelige endringer i arbeidsformene våre, på tidsriktig måte kalt tjenesteinnovasjon

• Stikkord er:

– Mer forskning på tjenestene

– Pasientforløpstenkning og forbedring av pasientforløp – Oppgavedeling etter LEON-prinsippet

– Systematisk bruk av digitale hjelpemidler; ikt, velferdsteknologi, medisinsk teknologi

• Prioritering kommer vi ikke utenom

(10)

Gjennomgående løsningsstrategier - primærhelsetjenesten

• Samlokalisering og team

• Kompetanse

• Ledelse

• Etablering av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

• IKT – utnytte potensialet som ligger i digitalisering

Nærhet og helhet 10

(11)

Samlokalisering og team

• Samlokalisering – et viktig første steg, men endrede arbeidsformer må til

• To typer team:

–Primærhelseteam –Oppfølgingsteam

• Team i kommunene bør ikke etableres med utgangspunkt i diagnose

(12)

Primærhelseteam (1)

• En utvidet fastlegepraksis

• Kjernen i teamet er allmennlege, sykepleier og administrativt personell

• Utgjør befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten, jamfør fastlegenes rolle i dag

• Et tilbud til alle

• Kan knytte til flere personellgrupper, avhengig av praksisens størrelse

(13)

Primærhelseteam (2)

• Bedre tilgjengelighet, bredere tjenestetilbud, riktigere bruk av kompetanse

• Særlig viktig for brukere med kronisk/langvarig sykdom, NCD og andre, alle som trenger systematisk oppfølging og opplæring

• Legenes ressurser skal prioriteres til brukere med medisinsk krevende behov

• Forutsetter endringer i regelverk og finansiering som må utredes

• Helsedirektoratet utreder pilotforsøk – planlagt oppstart 2018

(14)

Mulige sykepleieroppgaver

• Gjennomføring av ordinære kontroller; starte opptak av sykehistorie, gjøre målinger, evt delta/være til

stede i (deler av) legekonsultasjonen, resepter, avtale evt mellomliggende kontakter

• Drive pasient- og pårørendeopplæring

• Konsultasjoner eller sykebesøk utløst av forverring

• Delta for fastlegen i tverrfaglige møter, i større team og gjøre hjemmebesøk i samband med utskrivning av pasienter fra sykehus

• Ha en koordinerende funksjon

(15)

Oppfølgingsteam – pasientens team

• Pasienter med store og sammensatte behov som trenger flere tjenester og (som regel) oppfølging i eget hjem

• Gruppen av personer som yter disse tjenestene utgjør pasientens oppfølgingsteam

• Behov for en fast kontaktperson/koordinator og vil ha rett på individuell plan

• Koordinator etablerer formalisert samarbeid med tjenesteyterne som yter de fleste tjenestene (oppfølgingsteamet)

• Fastlegen alltid en viktig samarbeidspartner/del av teamet

• Læringsnettverkene for eldre og kronisk syke og innen psykisk helse og rus

• Veileder fra Helsedirektoratet: beskrive gode forløp,

oppfølgingsteam, risikostratifisering, proaktiv og populasjonsrettet tilnærming

(16)

Kompetanseløft 2020

• Om lag 1,2 mrd. Kroner

• Å påvirke kompetansen i tjenestene er helt avgjørende, men ofte en langsiktig og komplisert prosess, ikke minst fordi utdanningssektoren er vanskelig å styre.

• Avhengigheten av Kunnskapsdepartementet er også kompliserende

• Gjeninnføre kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven (+ psykolog og ergoterapeut) - vært på høring

• Krav om å være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering for å være fastlege - på høring

• Mer grunnleggende endringer som ønskes:

– Utrede om utvalgte helsefaglige utdanninger holder tilstrekkelig kvalitet

– Vurdere om innholdet i dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet i tjenestene

– Utrede etablering av en eller flere kliniske videreutdanninger på masternivå tilpasset kommunenes behov, i første omgang for sykepleiere

– Offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med slike masterutdanninger?

06.10.2016 Prop. 1 S (2016-2017)

16

(17)

Ledelse - utfordringer

• Få ledere i forhold til antall ansatte

• Vanskelig å rekruttere til lederstillinger

• Manglende (formell) lederkompetanse

• Helhetlig ansvar for tjenestene er i flere tilfeller ikke forankret i toppledelsen

• Mangelfull kvalitetssikring og kontroll

• Ledelse og internkontroll er i for stor grad overlatt til den enkelte virksomhet

• Flere og mer komplekse oppgaver

(18)

Ledelse

L

• Lederutdanningen i regi av BI – fra høsten 2015.

Suksess vurdert ut i fra søkergruppe og evaluering av gjennomført utdanning

• Samarbeid om lederutvikling mellom KS og Nasjonal lederutdanning (NLU).

Utprøving av to piloter i 2017

• KS/Agenda Kaupang 2016: Rapport om ledelse av fastlegene i

kommunene – manglende utnyttelse av betydelig handlingsrom på grunn av manglende prioritering og/eller kompetanse

• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet skal lage veileder

06.10.2016 Prop. 1 S (2016-2017)

18

(19)

Kvalitet og pasientsikkerhet

• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

• Trygghetsstandard for sykehjem - et kvalitetssikringsverktøy. Utvikles av Helsedirektoratet

• Veileder for oppfølging av pasienter og brukere med kroniske og sammensatte sykdommer (gode forløp, oppfølgingsteam, risikostratifisering, proaktiv og

populasjonsrettet tilnærming

• Læringsnettverkene – kronisk syke og psyk/rus

• Pasientsikkerhetsprogrammet med tydeligere kommunal profil

• Etableringen av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og arbeidet med kvalitetsindikatorer

• Forskriftsfestet krav til legemiddelgjennomgang i sykehjem

06.10.2016 Prop. 1 S (2016-2017)

19

(20)

Nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020

• Staten tar et større ansvar for kapasitet og kvalitet

• Forsøk med statlig finansiering

• Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser: 1800 plasser i 2017.

Gradvis omlegging; fra 2021 bare tilskudd til plasser som gir netto tilvekst

• Løpende plansamarbeid med KS

• Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser

• Demensplan 2020, herunder dagaktivitetstilbud for personer med demens. 750 plasser i 2017

• Kvalitetsutviklingsprosjekt sykehjem – trygghetsstandard

06.10.2016 Prop. 1 S (2016-2017)

20

(21)

Fortsatt sterk innsats innen psykisk helse og rus

• Ny opptrappingsplan for rusfeltet i 2016-2020 med 2,4 mrd. kr

• Ytterligere økning i 2017 med 345 mill. kr

- 300 mill. kr gjennom kommunenes frie inntekter - 45 mill. kr gjennom tverrdepartemental oppfølging

• 20 mill. kr til økt rekruttering av psykologer i kommunene

• TSB styrkes med 150 mill. kr gjennom veksten for sykehusene

• Den gylne regel sikrer høy prioritet for disse fagområdene

• Styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten

21

(22)

Barn og unge

•

En frisk og aktiv barne- og ungdomsgenerasjon, psykiske plager største helseproblem

•

Dårlig koordinerte tjenester for dem som trenger det mest

•

Satsing på helsestasjons- og skolehelstjenesten

•

Ungdomshelsestrategi 2016 - 2021

•

Utvidet rekvisisjonsrett for jordmødre og helsesøstre til å kunne skrive ut alle typer prevensjon fra 1. januar 2016

•

Ny strategi seksuell helse

•

0-24 arbeidet (KD)

•

Barnefattigdomsstrategien (BLD)

•

Opptrappingsplan mot vold og overgrep (BLD)

•

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD)

06.10.2016 Prop. 1 S (2016-2017)

22

(23)

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

– Stor satsing over flere år; 734, 4 mill. kroner i rammen 2014-17 (50 i 2017) og 101 mill. kroner øremerket tilskudd

– Innholdet i tjenestene – behov for mer tverrfaglighet og samarbeid med andre tjenester

– Helsedirektoratets arbeid med retningslinjer for tjenestene – Revisjon av forskriften

– Utdanningene – behov for justering/endring?

– En forebyggende tjeneste, men hvor går grensen til behandling? Og hva ønsker vi?

– Behov for å kunne skille årsverk i de to tjenestene

06.10.2016 Prop. 1 S (2016-2017)

23

(24)

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

• 200 mill. kroner:

–100 mill. kroner i kommunenes frie inntekter –91 mill. kroner kommunalt stimuleringstilskudd –4 mill. kroner til fylkesmennene

–5 mill. kroner til ParkinsonNet; modell fra Nederland for bedre

behandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer

• Det legges opp til at statlige stimuleringsmidler gjennom opptrappingsplanen økes til 300 mill. kroner innen 2019

06.10.2016 Prop. 1 S (2016-2017)

24