FylkesROS for Hedmark 2018-2021

(1)

I

FylkesROS for Hedmark 2018-2021

Revidert med bakgrunn i Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2013-2017

Bilde 1: Illustrasjonsfoto (Foto: Gaute Moen, Hedmark) fylkeskommune)

(2)

II

Innhold

1 Innledning ... 1

1.1 Bakgrunn ... 2

1.2 Mål ... 3

1.3 Rammer og organisering ... 4

1.4 Metode ... 6

1.4.1 Revisjon ... 6

1.4.2 Presentasjon av analyser av samfunnskritiske funksjoner ... 7

1.4.3 Presentasjon av analyser av risikoområder ... 8

1.4.4 Akseptkriterier ... 9

1.4.5 Konsekvens av klimaendringer for risikomatrisen ... 10

1.4.6 Arbeidsgruppenes ROS-analyser ... 12

2 Hedmark ... 13

3 Samfunnskritiske funksjoner i Hedmark ... 14

3.1 Beredskap og kriseledelse ... 15

3.1.1 Prinsipper for krisehåndtering... 15

3.1.2 Den sentrale krisehåndteringen ... 16

3.1.3 Fylkesmannen ... 16

3.1.4 Kommunene ... 17

3.1.5 Fylkeskommunale virksomheter ... 18

3.2 Nød-, redningstjeneste og andre aktører med beredskapsansvar ... 19

3.2.1 Politiet ... 19

3.2.2 Forsvaret... 19

3.2.3 Sivilforsvaret ... 20

3.2.4 Kirken ... 21

3.2.5 Statens veivesen ... 21

3.2.6 Statens strålevern ... 22

3.2.7 Bane NOR ... 22

3.2.8 Mattilsynet ... 23

3.2.9 Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV ... 23

3.2.10 Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE ... 23

3.2.11 NRK ... 24

3.2.12 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon ... 25

3.2.13 Kraftforsyningens distriktssjef ... 25

3.2.14 Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon – KBO-enheter ... 26

3.2.15 Helse Sør-Øst RHF ... 26

3.2.16 Kystverket ... 26

3.2.17 Frivillige organisasjoner ... 27

3.3 Helse- og omsorgtjenester ... 27

(3)

III

3.3.1 Innledning ... 27

3.3.2 Samarbeid med kommunene i beredskapssituasjoner ... 28

3.3.3 Årsak og sannsynlighet ... 28

3.3.4 Konsekvenser ... 28

3.4 Kraftforsyning ... 29

3.4.1 Innledning - energiproduksjonens oppgave og funksjoner ... 29

3.4.2 Sårbarhet ... 30

3.5 Elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester ... 32

3.6 Drikkevannsforsyning ... 35

3.6.3 Konsekvens ... 36

3.7 Matforsyning... 36

3.8 Drivstofforsyning ... 37

3.9 Kritisk installasjon: Togtrafikkstyring ... 38

3.9.2 Årsaker og sannsynlighet ... 39

3.10 Kritisk installasjon: Vei og jernbanestasjoner ... 39

3.10.1 Årsaker og sannsynlighet ... 39

3.11 Kritisk installasjon: Administrasjonsbygg ... 39

3.12. ROS-analyse – Samfunnskritisk infrastruktur ... 40

3.13 Risikomatriser – Samfunnskritisk infrastruktur ... 42

3.13.1 Mennesker... 42

3.13.2 Miljø... 43

(4)

IV

3.13.3 Samfunnskritiske funksjoner ... 43

3.13.4 Økonomiske verdier ... 44

3.13.4 Samlet risikobilde – Samfunnskritisk infrastruktur ... 44

3.14 Sammendrag ikke-akseptable hendelser infrastruktur ... 45

4 Risikoområder ... 46

4.1 Brann og forurensing ... 46

4.1.1 Skogbrann ... 46

4.1.2 Brann med eksplosjonsfare ... 49

4.1.3 Eksplosjon på vei og bane ... 50

4.1.4 Storbrann i institusjon, sykehus og hotell ... 50

4.1.5 Akutt forurensing ... 51

4.1.6 Utslipp av giftige gasser fra industri/store branner ... 54

4.1.7 Radon ... 54

4.1.8 Radioaktiv forurensning – nedfall/nedbør ... 55

4.1.9 ROS-analyse – Brann og forurensing ... 56

4.1.10 Risikomatriser - Brann og forurensing ... 58

4.1.11 Sammendrag av ikke-akseptable hendelser innen risikoområdet brann- og forurensing ... 60

4.2 Store ulykker ... 61

4.2.1 Veiulykke ... 61

4.2.2 Tog- og jernbaneulykke ... 62

4.2.3 ROS-analyse – Ulykke på vei og jernbane ... 65

4.2.4 Risikomatriser – Ulykke på vei og jernbane ... 65

4.2.5 Sammendrag ikke-akseptable hendelser innen risikoområdet ulykker på vei og jernbane... 67

4.3 Epidemier hos mennesker, dyr og vekster ... 68

4.3.1 Pandemisk influensa ... 68

4.3.2 Mat- og vannbåren epidemi ... 69

4.3.3 Luftbåren epidemi ... 70

4.3.4 Andre epidemier og smittsomme sykdommer ... 70

4.3.5 Zoonoser ... 71

4.3.6 Epidemier hos dyr ... 71

4.3.7 Utbrudd av alvorlig planteskadegjørere på jordbruksvekster ... 72

4.3.8 Utbrudd av alvorlig skadegjører på skog ... 72

4.3.9 ROS-analyse – Epidemier ... 73

4.3.10 Risikomatriser – Epidemier... 77

4.3.11 Sammendrag ikke-akseptable hendelser – epidemier ... 79

4.4 Naturhendelser ... 81

4.4.1 Ekstreme værforhold ... 81

4.4.2 Andre værforhold ... 85

4.4.3 ROS-analyse – Naturhendelser ... 94

4.4.4 Risikomatriser – Naturhendelser ... 99

(5)

V

4.4.5 Sammendrag ikke-akseptable hendelser innenfor risikoområdet naturhendelser ... 101

4.5 Tilsiktede hendelser ... 102

4.5.1 Angrep på myndighetsperson eller mot sted hvor offentlig myndighet er lokalisert ... 102

4.5.2 Angrep mot steder hvor det regelmessig er mange mennesker (skoler, kjøpesentre) ... 103

4.5.3 Angrep mot steder hvor det er større arrangementer ... 104

4.5.4 Angrep mot/på kollektive transportmidler ... 104

4.5.5 Sabotasje ... 105

4.5.6 Skade/ødeleggelse av viktig infrastruktur (herunder styringssystem) med betydning for ekom og strøm- og drikkevannsforsyning ... 105

4.5.7 Skade/ødeleggelse av damsikring ... 105

4.5.8 Skade/ødeleggelse av/på nøkkelobjekter ... 106

4.6 Andre sikkerhetspolitiske hendelser... 106

4.6.1 Sosial uro ... 107

4.6.2 Utenrikspolitiske hendelser ... 107

4.6.3 ROS-analyse – Tilsiktede hendelser og andre sikkerhetspolitiske hendelser ... 108

4.6.4 Risikomatriser – Tilsiktede hendelser og andre sikkerhetspolitiske hendelser ... 110

4.6.5 Sammendrag ikke-akseptable hendelser - tilsiktede hendelser og andre sikkerhetspolitiske hendelser ... 113

4.7 Andre typer hendelser ... 114

4.7.1 ROS-analyse – Andre typer hendelser ... 114

4.7.2 Risikomatriser – Andre typer hendelser ... 115

4.7.3 Sammendrag ikke-akseptable hendelser – andre typer hendelser ... 117

5 Forventede klimaendringer og tilpasningsbehov i Hedmark ... 118

5.1 Innledning – bakgrunn og introduksjon til klimatilpasning ... 118

5.2 Klimaendringer – relevante scenarier for Hedmark ... 119

5.2.1 Temperatur ... 120

5.2.2 Nedbør ... 121

5.2.3 Vind ... 121

5.2.4 Snø ... 121

5.3. Effekter på hydrologi ... 122

5.3.1 Flom og vannføring ... 122

4.3.2 Tørke ... 124

4.3.3 Isgang... 124

5.4 Effekter på skred ... 124

5.4.1 Kvikkleireskred ... 124

5.4.2 Steinsprang og fjellskred ... 125

5.4.3 Fjellskred ... 125

5.4.4 Snøskred (løssnøskred, flakskred) ... 125

5.4.5 Jord-, flom og sørpeskred ... 125

5.5 Overvann ... 125

5.6 Konsekvenser og tilpasningsbehov for sektorer ... 126

(6)

VI

5.6.1 Infrastruktur og samferdsel ... 126

5.6.2 Vann og avløp ... 128

5.6.3 Bygg og anlegg ... 130

5.6.4 Kulturminner og kulturmiljø ... 130

5.6.5 Landbruk ... 131

5.6.6 Naturmiljø ... 133

5.6.7 Oppsummering og hovedprioriteringer for å redusere samfunnets klimasårbarhet ... 134

5.6.8 Aktuelle ressurser ... 135

6 Risikobildet for Hedmark... 136

7 Oppfølging av regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap – Handlingsprogram ... 141

8. Vedlegg ... 141

8.1. Innspill til revisjon av FylkesROS 2018 ... 141

8.2 Arbeidsgrupper ... 141

8.2.2 Brann- og forurensning ... 141

8.2.1 Samfunnskritisk infrastruktur og store ulykker ... 141

8.2.3 Epidemier ... 142

8.2.1 Naturhendelser ... 142

8.2.2 Tilsiktede hendelser og andre sikkerhetspolitiske hendelser ... 142

8.2.1 Klima ... 143

8.3 Vurdering av risiko ... 143

8.3.1 Gradering av konsekvenser ... 143

8.3.2 Gradering av sannsynlighet ... 144

8.3.3 Skjema for registrering av hendelser... 144

8.4 Viktige planforutsetninger for regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ... 145

Tabelliste

Tabell 1: Samfunnskritiske funksjoner i Hedmark ... 7

Tabell 2: Samfunnskritiske funksjoner i Hedmark ... 15

Figurliste

Figur 1: Fylkets areal fordelt på høydelag ... 2

Figur 2: Prosjektorganisering ... 5

Figur 3: Klimaendringenes plass i helheten og faktorenes orden ... 6

Figur 4: Illustrasjon av konsekvenser av klimaendringer for risikomatrisen ... 11

Figur 5: Sentral infrastruktur i Hedmark ... 14

Figur 6: Fylkesberedskapsrådet i Hedmark ... 17

Figur 7: Sivilforsvarets avdelinger i Hedmark (Kilde: Sivilforsvaret.no) ... 20

Figur 8: Organisering og struktur for atomberedskapsorganisasjonen (Kilde: Statens strålevern) ... 22

Figur 9: Infrastruktur, sårbarhet og ansvar innen ekom ... 35

(7)

VII Figur 10: Kart over beregnet lyntetthet i Norge basert på innsamlede data fra 1996-2003. Fargen er gitt av lyntettheten for området. Kartet viser sterkkonsentrasjon av lynnedslag spesielt i sørlige deler av Hedmark.

Kilde: Sintef 2008. ... 47

Figur 11: Skogbrannplakat ... 48

Figur 12: Områder som er kartlagt med flomsonekart. ... 88

Figur 13: Vekstsesongen blir betydelig lengre. Det forventes en økning på 1-2 måneder over store deler av landet frem mot 2100. ... 120

Figur 14: Historiske og beregnede fremtidige avvik fra gjennomsnittsverdier (1971-2000) for årstemperatur og årsnedbør i Hedmark. Blå prikker viser observerte avvik for enkeltår i perioden 1900-2014, stiplet rød strek er observert trend, mens rød kurve viser gla glattede 10-års variasjoner. Heltrukken grå strek og stiplete grå streker viser hhv. midlere, lav og høy modellberegning for endring av temperatur og nedbør frem mot slutten av århundret for høye klimagassutslipp. Klide: klimaprofil for Hedmark. ... 121

Figur 15: Forventet median prosentvis endring i 200-års flom for nedbørfelt i Hedmark fra 1971-2000 til 2071- 2100. ... 123

Bildeliste

Bilde 1: Illustrasjonsfoto (Foto: Gaute Moen, Hedmark) fylkeskommune) ... I Bilde 2: Grashøsting i Tynset kommune (Foto: Fylkesmannen i Hedmark) ... 13

Bilde 3: Fylkesmannens beredskapsavdeling gjennomfører kommuneøvelser, her i Våler kommune i 2008 (Foto: Johan Neby, Fylkesmannen i Hedmark). ... 16

Bilde 4: Hytte (Foto: Magne Kvam, Hedmark fylkeskommune). ... 18

Bilde 5: Øvelse Elverum 2010, samleplass for skadde. (Foto: Tom Spjeldnes). ... 21

Bilde 6: vei i Hedmark (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune). ... 21

Bilde 7: Motorvei (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune)... 22

Bilde 8: Vassdrag (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune). ... 24

Bilde 9: Kraftforsyning (Foto: Eidsiva Nett AS). ... 25

Bilde 10: Snø kan være en utfordring for kraftnettet (Foto: Eidsiva Nett AS)... 32

Bilde 11: Skogbrann (Foto: Roy Arild Rugsveen, Hedmark sivilforsvarsdistrikt). ... 46

Bilde 12: Storbrann (Foto: Midt-Hedmark brann og redningsvesen IKS) ... 51

Bilde 13: Akutt forurensning (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune). ... 52

Bilde 14: Husk bilbelte (Foto: Statens veivesen) ... 61

Bilde 15: Utgraving ved Åsta 2011 (Foto: Kristin Søgård, Østlendingen) ... 63

Bilde 16: Tog (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune). ... 64

Bilde 17: Kyr (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune) ... 68

Bilde 18: Nærgående sau (Foto: Kjell Erik Kristiansen) ... 71

Bilde 19: Jordbruk (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune) ... 72

Bilde 20: Skog (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune) ... 73

Bilde 21: Snøvær (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune). ... 82

Bilde 22: Trefall over linjenettet (Foto: Eidsiva Nett AS) ... 84

Bilde 23: Flom i Mjøsa 1995, fra Strandgata i Hamar. (Foto: Johan Neby, Fylkesmannen i Hedmark). ... 87

Bilde 24: Trønnes bru på RV3; flomskadd juni 2011 (Foto: Geir Olav Slåen, NRK) ... 89

Bilde 25: Flora :(Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune). ... 93

Bilde 26: Vikingskipet (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune) ... 104

(8)

1

1 Innledning

FylkesROS for Hedmark 2018 – 2022 er en revidert utgave av Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap, en plan som i 2013 ble utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune.

Hensikten med planen er å tydeliggjøre og legge grunnlag for videreutvikling av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark. I planen settes det fokus på uønskede hendelser som uavhengig av størrelse og omfang vil kunne påvirke samfunnet og beredskapsarbeidet. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ble utviklet i samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark

(fagmyndighet) og Hedmark fylkeskommune (planmyndighet). Planarbeidet har tatt utgangspunkt i kravet til Fylkesmannen om å ha oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i fylket og gjeldende risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkesROS) for Hedmark. Det var en bred prosess for å bidra til best mulig involvering og medvirkning fra aktuelle bidragsytere for å få frem relevante problemstillinger.

FylkesROS for Hedmark er ment som et overordnet plangrunnlag for revisjon og videreutvikling av ROS-analyser og beredskapsplaner hos beredskapsaktører i fylket. I planen synliggjøres uønskede hendelser som vurderes relevante for Hedmark fylke og peker på utfordringer for de ulike aktørene i arbeidet med å redusere fylkets sårbarhet, samt muligheten til å håndtere kriser. FylkesROS skal også være utgangspunkt for en oppfølgingsplan.

Planen legger til grunn at det over tid skjer endringer i samfunns- og trusselbildet, eksempelvis innen områder som:

• Klimaendringer

• Strukturendringer og økt kompleksitet i samfunnet

• Globalisering

• Uforutsigbart trusselbilde

• Internasjonalt terrorbilde.

Slike endringer gjør det nødvendig å oppdatere og videreutvikle planverket, slik at nødvendige tiltak kan settes inn mot kjente og kommende utfordringer. Arbeidet med denne planen er et konkret eksempel i så måte.

Klimautfordringer omhandles som et eget punkt i kapittel 5. Konsekvensene av klimaendringene er også innarbeidet i øvrige deler av planen og analysene. Klimautfordringene forsterker på generelt grunnlag behovet for økt samhandling mellom ulike aktører innen forebyggende samfunnssikkerhet, beredskapsplanlegging og øvingsvirksomhet. Fylkesberedskapsrådet og de kommunale

beredskapsrådene har en nøkkelrolle i utøvelsen av denne samhandlingen. Det vil derfor være avgjørende at beredskapsrådene videreutvikler sitt samhandlingspotensial i lys av denne planen.

På det forebyggende området er samfunnssikkerhets- og beredskapshensyn i all

samfunnsplanlegging blitt vektlagt strengere og forventes å skje i tråd med konkrete krav og

forventninger, slik de fremgår av gjeldende plan- og bygningslov (plandelen) av 1. juni 2009. Plan- og bygningsloven må for øvrig ses i sammenheng med lov om kommunal beredskapsplikt, sivile

beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (2010) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011).

De ulike myndighetsnivåene skal på bakgrunn av disse lovene og forskriftene utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser for sine myndighetsnivå. På nasjonalt nivå har DSB utarbeidet og publisert

(9)

2 rapporten «Nasjonalt risikobilde» og supplerer årlig med flere analyser av krisescenarioer. DSB har også gitt ut «Samfunnets kritiske funksjoner» (2016) som er en oversikt over kritiske

samfunnsfunksjoner som bør opprettholdes til enhver tid. På regionalt nivå skal fylkesmannen utarbeide en fylkesROS. Tilsvarende har hver kommune ansvar for å utarbeide en helhetlig kommunal ROS-analyse.

I arbeidet med planen pekes det ut prioriterte samfunnskritiske funksjoner, risikoområder, og hendelser. Disse er blitt analysert med henblikk på hvilke aktører som deltar i det forebyggende arbeidet og hvilke aktører som deltar i akuttfasen for å redusere risikoen.

Erfaring viser at uønskede hendelser vil kunne inntreffe selv om det forbyggende arbeidet og planleggingen i seg selv er god. Det avgjørende vil derfor være et godt samspill mellom regional og kommunal planlegging. Samtidig er det viktig å understreke betydningen av den enkelte innbyggers årvåkenhet og evne til å bidra til god «hverdagsberedskap».

Denne fylkesROSen har åtte kapitler.

Kapittel 1 omhandler bakgrunn for analysen, mål for

samfunnssikkerhetsarbeidet i Hedmark, rammer og organisering, samt metoden som er lagt til grunn for analysen.

Kapittel 2 er en kort systembeskrivelse av Hedmark fylke. Kapittel 3 tar for seg utvalgte samfunnskritiske funksjoner i

Hedmark, samt en presentasjon av de ulike beredskapsaktørene i fylket. I kapittel 4 analyseres de utvalgte risikoområdene; brann og forurensing, store ulykker, epidemier, naturhendelser, tilsiktede hendelser, samt andre hendelser. Under hvert risikoområde presenteres ulike hendelser. Kapittel 5 omhandler forventede klimaendringer og behovet for klimatilpasninger i Hedmark. Kapittel 6 viser risikobildet for Hedmark og kapittel 7 beskriver kort rutiner for revisjon av planen og utarbeidelse av oppfølgingsplan. Vedleggene til fylkesROS er å finne i kapittel 8.

1.1 Bakgrunn

I planprogrammet som ble vedtatt av Fylkesrådet i mars 2012, er det redegjort for at hensikten med regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap er å tydeliggjøre, videreutvikle og forankre:

• Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark

• Beredskap for ulike sektorer og etater

• Koordineringen mellom sektorer og etater

Figur 1: Fylkets areal fordelt på høydelag

(10)

3 Planen skal tydeliggjøre beredskapen i Hedmarkssamfunnet som helhet, og ta for seg beredskap innen ulike sektorer og instanser, samt koordinering disse imellom.

Samfunnssikkerhet og beredskap tilligger kommunene på den måten at alle hendelser og situasjoner skjer i en kommune. Begrunnelsen for at Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune gjennom denne regionale planen ønsker å sette fokus på samfunnssikkerhet og beredskap er å belyse hendelser og situasjoner som i omfang går utover kommunenivåets evner og muligheter for

tilstrekkelige løsninger. I slike situasjoner vil det være aktuelt å iverksette Fylkesmannens

samordningsfunksjon i henhold til Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering (2015).

Regjeringens hovedmål for arbeidet med samfunnssikkerhet er effektiv forebygging av kriser og alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner, effektiv håndtering av kriser og god organisering av samfunnets beredskapsapparat.

1.2 Mål

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark skal være et grunnlagsdokument for ROS-analysene i kommunene og regionale sektorer og etater. Denne planen fritar ikke kommunene fra ansvaret for å utarbeide egne overordnede ROS-analyser.

Gjennom å involvere regionale beredskapsaktører i arbeidet med regional plan for

samfunnssikkerhet og beredskap, er det også et ønske om at den bidrar til at disse bevisstgjøres på sine roller i beredskapsarbeidet i fylket, herunder også hvilket ansvar de har overfor andre aktører.

Det er videre en målsetning å gi en oversikt over kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i regionen i den hensikt å skape forståelse for sårbarheten i disse og i sammenhengene mellom dem. I denne sammenheng skal det pekes på etater og instanser som har ansvar for gjennomføring av tiltak for å begrense sannsynlighet for at uønskede hendelser skjer og redusere konsekvensene av disse.

Gjennom ovennevnte er det et håp at planen bidrar til å øke bevisstheten og den generelle kunnskapen om risikoforhold i Hedmark og å øke fokuset på samfunnssikkerhet og beredskap.

Det er en viktig målsetting at planen skal være et hjelpemiddel for Fylkesmannen og andre beredskapsaktører i det daglige samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.

Hedmark skal satse på forebyggende beredskapstiltak basert på oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser for å redusere sårbarheten i Hedmarkssamfunnet, og gi befolkningen størst mulig sikkerhet for liv, helse og velferd.

Vi vil legge grunnlag for at regionale og kommunale myndigheter skal planlegge og forberede beredskapstiltak som gjør oss best mulig i stand til å håndtere kriser og katastrofer som måtte berøre Hedmark.

(11)

4

1.3 Rammer og organisering

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i embetsoppdraget til fylkesmennene gitt pålegg om at det skal utarbeides og holdes oppdatert en fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse. Det framgår videre av embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket.

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hedmark (fylkes-ROS) ble utarbeidet først i 2004 og

redigert/oppdatert i 2006 og 2010. Fylkesmannen har ønsket å videreutvikle fylkes-ROS gjennom å gjøre denne til en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap i henhold til plan- og

bygningslovens bestemmelser. Grunnen til dette er bl.a. at det er ønskelig å videreutvikle

samarbeidet med andre myndigheter og virksomheter i fylket. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ble derfor utarbeidet i 2014 og redigert/oppdatert i 2018.

Utarbeidelse av fylkes-ROS krever omfattende samarbeid med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylket. En slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er også et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner.

Hovedhensikten med å videreutvikle FylkesROS til å bli en regional plan er å videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark. I tillegg til analyser av risiko- og

sårbarhetsforhold, skal planen tydeliggjøre beredskapen i Hedmark som helhet ved å se på faktisk beredskap for ulike sektorer og instanser og koordineringen dem imellom. En slik gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner.

Planprogrammet har for øvrig fulgt de prosedyrer som følger av Plan- og bygningsloven § 4-1.

Samfunnsmessige tilpasninger til forventede klimaendringer er ikke behandlet i Energi- og klimaplan for Hedmark fra 2009¹. Ultimo 2010 ble den første omfattende nasjonale utredningen av

konsekvenser, sårbarhet og tilpasningsbehov ved klimaendringer lagt frem; NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring. Våren 2013 kom stortingsmeldingen, Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge. Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune anser det som viktig at klimatilpasning får en planmessig forankring i fylket og vurderer det som hensiktsmessig at temaet gis en

hovedforankring i regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap.

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap tar for seg ulike typer hendelser inndelt etter kategorier og tema. De ble opprettet seks faggrupper etter risikoområder og samfunnskritisk funksjons. Mer om disse finnes i kap. 1.4 Metode.

Utarbeidelse av regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap er organisert som et prosjekt som er organisert slik det er beskrevet nedenfor. Det har vært et mål at prosjektet skal sikre god

forankring og involvering av aktuelle interne og eksterne aktører i arbeidet med å gjennomgå risikoområder, oppdatere ROS-analyser, foreslå risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak og konkretisere tiltakseiere.

Planarbeidet har hatt slik prosjektorganisering:

1 Energi- og klimaplan for Hedmark omhandler status, mål og tiltak for å redusere klimagassutslippene og øke produksjonen av fornybar energi. Det heter i planen at “(…) tilpasninger til forventede klimaendringer må håndteres som følge av annet tilgrensende planverk som utvikles på grunnlag av annen beslutning”.

(12)

5 Prosjektgruppen ledes av Fylkesmannen, som forestår det faglige innholdet i regionplanen. Med dette menes å ivareta selve teksten i plandokumentet, avklare hvem som har ansvar for hva – og hva dette innebærer blant annet at Fylkesmannen har hovedansvaret for å følge opp de oppgaver arbeidsgruppene får, og ivareta fremdriften i arbeidsgruppenes fremlegg.

I tillegg til de ovennevnte arbeidsgruppene er klimatilpasning er et eget tema som det ble satt ned en faggruppe til å behandle. Faggruppen ble dannet for å gi innspill til arbeidsgruppenes arbeid og sørge for at klimatilpasning ble integrert i planen. Faggruppen overleverte analysedokument om

forventede konsekvenser av klimaendringer for Hedmark, sårbarhet og tilpasningsbehov- og prinsipp til arbeidsgruppene den 27. august 2012. Faggruppen arrangerte også sammen med

Klimatilpasningssekretariatet et klimatilpasningsseminar for arbeidsgruppene den 27. august 2012.

Faggruppen har også gjennomgått arbeidsgruppenes innspill og sørget for at klimaperspektivet er integrert i planen som sådan. Under revisjon til FylkesROS for Hedmark 2018 – 2022 har

klimakapittelet blitt revidert i sin helhet av fagmyndighet for klima hos Fylkesmannen i Hedmark.

NOU 2010:10 starter med å slå fast at klimaet er i endring, og vi må tilpasse oss endringene. Styrken og omfanget av klimaendringene avhenger av hvor mye Norge og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimagassutslippene. Det viktigste i klimaarbeidet er derfor utslippsreduksjoner.

NOUen beskriver flere utfordringer og noen mulighet som følge av et endret klima. For innlandet kan det bli utfordringer med flom, skred og regnskyll som kan skade infrastruktur, bygg og næringsliv, f.eks. landbruket.

Figur 2: Prosjektorganisering

(13)

6

Figur 3: Klimaendringenes plass i helheten og faktorenes orden

Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap er lagt til grunn for arbeidsgruppenes utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser innen deres respektive felter.

1.4 Metode

Arbeidet i arbeidsgruppene har hatt veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (2014) fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som viktigste rettesnor for sine framlegg.

Arbeidsgruppene har i analysearbeidet lagt til grunn to matriser, en for gradering av sannsynlighet og en for konsekvens. Alle gruppene har også benyttet samme skjema for registrering av hendelser i sitt analysearbeid. De to matrisene, samt analyseskjema er å finne i vedlegg 8.2.

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ble sendt på høring med frist 31. mai 2013. Planen ble vedtatt i Fylkestinget i Hedmark den 24. september 2013. Under oppstart i revisjonsprosessen i 2017 ble planen sendt ut til ulike beredskapsaktører for innspill til endringer i planen. Fylkesmannen mottok seks innspill. Oversikt over hvilke aktører som gav innspill er å finne i vedlegg 8.1.

1.4.1 Revisjon

Menneske- skapte klimautslipp

Klimaendringer:

Temperatur- stigning og økt/endret nedbørsmønster

Naturhendelser:

Endret avrenning, flom/skredmønster - mer

flom mindre vassdrag, mindre snøsmelteflom i

store vassdrag, økt ekstremnedbør,ekstremvin

d, (isgang), urban flom - overvann, sommertørke, nye arter, økt lynfrekvens

Konsekvenser:

Nye hendelser og/eller økt sannsynlighet for hendelser:

brann og forurensning - skogbrann, infrastrukturbrudd

- vei/bane, strømbrudd/IKT, samfunnskritiske funksjoner.

Epidemier landbruk, mennesker og dyr

(14)

7 Ved revidering av Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap til FylkesROS 2018 – 2022 har det blitt gjort endringer i strukturen i analysene, blant annet for å tydeligere vise skillet mellom risikoområder og samfunnskritiske funksjoner. Det er også blitt gjort vurderingsendringer i analysene i tråd med endringer i risikobildet. Når det gjelder fastsettelsen av sannsynlighet for «Utslipp av giftige gasser fra industri/store branner» er denne nedjustert med bakgrunn i ikrafttredelsen av storulykeforskriften (2016) og endringer hos virksomhetene i Hedmark. Fastsettelsen av

konsekvenser innen «Ekstrem varme» og «Generelt høye temperaturer» er også endret på bakgrunn av lærdom fra skogbrannfaren og ekstremtørken sommeren 2018. Alle vurderingsendringene er foretatt av Fylkesmannen.

Kapittelet som omhandler forventede klimaendringer i Hedmark var i Regional plan for

samfunnssikkerhet og beredskap basert på analyser utført av fem arbeidsgrupper. Dette kapittelet har i FylkesROS 2018 - 2021 blitt revidert i sin helhet av Fylkesmannen i Hedmark. Ved revisjonen er det også blitt lagt til et nytt kapittel som gir en beskrivelse av Hedmark fylke, mens kapittel 5.

Nasjonalt risikobilde i Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap utgår i FylkesROS 2018 – 2022. Det er også blitt gjort store endringer i kapittel 3.4. Kraftforsyning.

1.4.2 Presentasjon av analyser av samfunnskritiske funksjoner

Det vil gis kort beskrivelse av systemer, installasjoner, funksjon eller tjeneste. Mulige svake punkter, manglende redundans eller kritiske situasjoner som kan oppstå vil omtales. Årsaker til uønskede hendelser vurderes å være av tre typer; naturhendelser, tilsiktede hendelser eller systemsvikt. Med naturhendelser forstås naturfenomen, og eventuelle endringer i naturfenomen som følge av

klimaendringer, som flom, lyn, ras – jord og snø, solstorm, snø/ising, tørke og (ekstrem/kraftig) vind.

Med tilsiktede hendelser menes hacking, ildspåsettelse (brann), hærverk, sabotasje, terror og krigshandlinger. Med systemsvikt forstås datasvikt, tekniske feil, overbelastning, leverandørsvikt, ressursmangel, menneskelige feil og styringssvikt.

I denne FylkesROSen har vi valgt ut følgende samfunnskritiske funksjoner for analyse:

Samfunnskritisk funksjon Helse- og omsorgstjenester Kraftforsyning

Elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester Tele- og kommunikasjonsinstallasjoner

Alarmsentraler 110, 112, 113 Media

Drikkevannsforsyning Matforsyning Drivstofforsyning Kritisk installasjon Togtrafikkstyring

Veg- og jernbanestasjoner Administrasjonsbygg Tabell 1: Samfunnskritiske funksjoner i Hedmark

(15)

8

1.4.3 Presentasjon av analyser av risikoområder

Det er foretatt samme tilnærming til risikoområdene som ved de samfunnskritiske funksjonene, beskrevet i kapittel 1.4.2. Følgende risikoområder og hendelser er valg ut for analyse:

Risikoområde Hendelse

Brann- og forurensing Skogbrann

Brann med eksplosjonsfare Eksplosjon på vei og bane

Storbrann institusjon: Sykehus og hotell

Akutt forurensning etter utslipp av oljeprodukter

Akutt forurensning etter utslipp av ca. 30 m3 flytende, giftig stoff i tettbygd område.

Akutt forurensning etter utslipp av ca. 30 m3 giftig gass i tettbygd område.

Utslipp av giftige gasser fra industri/store branner Radon

Radioaktiv forurensing, nedfall og nedbør Tog- og jernbaneulykke Togulykke

Vegulykke Epidemier hos mennesker, dyr og

vekster

Pandemisk influensa Mat- og vannbåren epidemi Luftbåren epidemi

Andre epidemier og smittsomme sykdommer Zoonoser

Epidemier hos dyr

Utbrudd av alvorlig planteskadegjørere på jordbruksvekster Utbrudd av alvorlig skadegjører på skog (generelt)

Utbrudd av furuvednematode Utbrudd av granbarkbille Utbrudd av furubarveps

Ekstra store angrep av snutebille

Utbrudd av furuas knopp- og gentørkesopp Rotråte

Ukjente fremmede organismer

Naturhendelser Jordskred

Flomskred Steinsprang

Snøskred/store snømengder Flom i større vassdrag Flom i mindre vassdrag Urbane flomhendelser Isgang/kjøving Ekstrem nedbør Generelt økt nedbør

(16)

9 Ekstrem varme

Generelt høyere temperaturer Ekstrem kulde

Ekstrem vind

Vær i annen årstid enn forventet Lynnedslag

Jordskjelv Fauna – nye arter

Fauna – bestandsendringer Flora – nye arter

Flora – bestandsendringer

Tilsiktede hendelser Angrep på myndighetsperson eller mot sted hvor offentlig myndighet er lokalisert

Angrep mot steder hvor det regelmessig oppholder seg mange mennesker (skoler/kjøpesentre)

Angrep mot steder hvor det er større arrangement Angrep mot/på kollektive transportmidler

Skade/ødeleggelse av viktig infrastruktur (herunder styringssystem med betydning for elektronisk kommunikasjon, kraft- og

vannforsyning

Skade/ødeleggelse av damsikring Skade/ødeleggelse av/på nøkkelobjekter Andre sikkerhetspolitiske

hendelser

Seksuelle overgrep mot barn Alvorlig vold og trusler

Alvorlig økonomisk kriminalitet Alvorlig vinningskriminalitet Alvorlig narkotikakriminalitet

Kriminalitet begått av medlemmer av MC-klubber Alvorlig skadeverk på kirker og kulturminner

Opptøyer som følge av hendelser og «debattinnlegg» innenlands og utenlands

Lokale motsetninger som følge av et mindre homogent samfunn Væpnede konflikter og naturkatastrofer som forutsetter oppfølging av egne borgere

Væpnede konflikter, naturkatastrofer og sultkatastrofer som nødvendiggjør mottak av større antall flyktninger

Andre typer hendelser Redningsoppdrag – økende forventning om «back-up» fra samfunnet Alvorlige trafikkulykker

Behov for evakuering som følge av alvorlige utslipp (gass, radioaktive stoffer, andre forurensende stoffer, dambrudd) og/eller eksplosjoner

1.4.4 Akseptkriterier

Som følge av analysene av sannsynlighet og konsekvenser, framkommer nedenstående risikomatrise.

Kriterier for risikoaksept framkommer av matrisen på bakgrunn av inndelingen i grønne, gule og røde felter.

(17)

10

Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe

Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig

Ikke akseptert

Aksepter dersom det finnes enkle tiltak

Kan aksepteres

1.4.5 Konsekvens av klimaendringer for risikomatrisen

Klimaendringer er en bakenforliggende faktor som påvirker en rekke hendelser med tilpasningsbehov. Klimaendringene blir synlige i risikomatrisen ved at:

a) nye hendelser kan inntreffe, det vil si nye hendelser i risikomatrisen, som for eksempel ved nye skadedyr.

b) enkelte hendelser blir mer eller mindre sannsynlige, og man kan få en forskyving i risikomatrisen fra grønt/gult mot gult/rødt eller visa versa. Eksempelvis: endret nedbørsmønster som gir økt sannsynlighet for flom i mindre vassdrag og noe redusert sannsynlighet for stor snøsmelteflom i store vassdrag. Økt sannsynlighet for skogbrann ved økt sommertørke.

c) i noen tilfeller blir hendelser farligere eller mindre farlige enn de har vært. Dvs. man får en forskyving i risikomatrisen fra grønt/gult mot gult/rødt, eventuelt fra rødt/gult mot gult/grønt.

(18)

11

Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe

Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig

Figur 4: Illustrasjon av konsekvenser av klimaendringer for risikomatrisen

Ikke akseptert

Aksepter dersom det finnes enkle tiltak Kan aksepteres

(19)

12

1.4.6 Arbeidsgruppenes ROS-analyser

Sekretariatet har for oversiktens skyld foretatt visse redigeringsmessige endringer i skjemaene uten at dette har endret innholdet.

Risikomatriser for hver arbeidsgruppes bidrag følger etter hvert av skjemaene. Disse matrisene har sekretariatet utarbeidet i ROS-modulen i CIM krisestøtteverktøy på bakgrunn av arbeidsgruppenes analyser.

Etter hver arbeidsgruppes bidrag og matriser følger sammendrag for hver arbeidsgruppe med oversikt over «Ikke-akseptable hendelser». Disse hendelsene er de som på bakgrunn av analyse av sannsynlighet og konsekvens er plassert i de røde feltene i matrisene. Hendelser som for minst en av de fire konsekvensområdene mennesker, miljø, samfunnskritiske funksjoner og økonomiske verdier er markert som rød, er tatt med i disse sammendragene. Sekretariatet har renskrevet og ført inn

ansvarlige for tiltak for hver av hendelsene.

(20)

13

2 Hedmark

Bilde 2: Grashøsting i Tynset kommune (Foto: Fylkesmannen i Hedmark)

Hedmark fylke ligger på Østlandet sørøst i Norge og er det største fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km². Dette utgjør 7, 1 prosent av hele Norge. Fylket er med sine vel 197 000 innbyggere det ellevte største fylket i landet målt etter folketall. Hedmark grenser mot Trøndelag i nord, Oppland i vest og Akershus i sør. I øst grenser Hedmark til Värmland, Dalarna og Jämtlands län i Sverige.

Hedmark består av 22 kommuner fordelt på fire distrikter; fire i Sør-Østerdal, syv i Nord-Østerdal, fire i Hedmarken og syv i Glåmdalen. Hamar er administrasjonssenteret i fylket.

Kommunene i Hedmark er ulike både i areal og folketall, infrastruktur, landskap og klima. Nesten 60 prosent av arealet i Hedmark består av skog, særlig barskog med eviggrønne trær. Mye av fylket er lavland. Fylket har også fjell og vann med Rondeslottet som rager 2 178 m.o.h., elva Glomma som er 619,9 km lang, samt innsjøen Mjøsa som er 365 km². Hedmark har seks nasjonalparker helt eller delvis beliggende i fylket; Fulufjellet, Gutulia, Femundsmarka, Forollhogna, Rondane og Dovre.

Klimaet i Hedmark har typisk innlandspreg, bare i den sørvestligste delen vil Mjøsa og Oslofjorden dempe vinterkulden. Den eurasiatiske taigaen begynner i Løten mellom Elverum og Hamar. Taigaen kjennetegnes av barskog med treslag som gran og furu på skogbunn av lyng og mose.

Fylket har en eldre befolkning enn gjennomsnittet for Norge. Alle kommunene i Hedmark har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Hedmark har hatt en relativt svak vekst i folketallet de siste årene, og mye av årsaken til befolkningsveksten kommer av en positiv netto innvandring.

I hele Hedmark er jordbruk en større næring enn på landsplan, men samlet sett sysselsetter denne næringen bare fire prosent av arbeidsstyrken i fylket (to prosent på landsplan). Skogbruksnæringen utgjør 1,5 prosent i Hedmark mot 0,3 prosent på landsplan.

Hedmark er også landets nest største veifylke. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. Jernbane og andre

kollektivtilbud er viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket.

Hedmark har landets lengste jernbanenett med til sammen 516 kilometer av et samlet nett på 3 950 kilometer. Jernbanestrekninger i Hedmark er Dovrebanen, Rørosbanen, Kongsvingerbanen og Solørbanen.

(21)

14

3 Samfunnskritiske funksjoner i Hedmark

Samfunnskritiske funksjoner er de funksjonene som er helt nødvendige for å ivareta befolkningen og samfunnet sine grunnleggende behov (NOU 2006:6). En samfunnsfunksjon blir regnet som kritisk dersom et avbrudd på syv døgn eller mindre vil true befolkningens grunnleggende behov, og man legger til grunn at beredskapsressurser blir utfordret innenfor denne perioden.

I denne delen av risiko- og

sårbarhetsanalysen vurderes risiko og sårbarhet til ulike samfunnskritiske funksjoner. Med dette mener vi for eksempel helse- og omsorgstjenester, transportevne, drikkevannsforsyning og kraftforsyning.

Alvorlige hendelser som flom, ekstremvær, brann og eksplosjon vil i mange tilfeller påføre viktig infrastruktur skader og lamme viktige

samfunnsfunksjoner. Klimaendringer forventes å øke sannsynligheten for og/eller konsekvensen av flere slike uønskede hendelser som kan utgjøre en risiko for de samfunnskritiske

funksjonene.

De ulike samfunnskritiske funksjonene kan være avhengig av hverandre.

Eksempelvis er elektronisk

kommunikasjon (ekom) avhengig av energiforsyning. De fleste

samfunnskritiske funksjonene er avhengig av strøm og ekom, helseinstitusjoner er blant annet også avhengig av

transportevne, drikkevannsforsyning og ledelsesapparatet avhengig av

kommunikasjon. Denne gjensidige avhengigheten bidrar til å øke sårbarheten. Det er viktig å være klar over dette og skape redundante systemer gjennom å ha alternative løsninger. Eksempelvis bør det vurderes om økt risiko for strømutfall til helseinstitusjoner som følge av klimaendringer med flere og mer intense ekstreme værhendelser endrer og forsterker behovet for nødstrøm.

Flere infrastrukturer og funksjoner kunne vært omtalt, men det er nødvendig å avgrense og prioritere. Følgende samfunnskritiske funksjoner som er blitt vurdert som svært kritiske i Hedmark er:

Figur 5: Sentral infrastruktur i Hedmark

(22)

15 Kritisk samfunnsfunksjon Helse- og omsorgstjenester

Kraftforsyning

Elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester Tele- og kommunikasjonsinstallasjoner

Alarmsentraler 110, 112, 113 Media

Drikkevannsforsyning Matforsyning Drivstofforsyning Kritisk installasjon Togtrafikkstyring

Veg- og jernbanestasjoner Administrasjonsbygg Tabell 2: Samfunnskritiske funksjoner i Hedmark

3.1 Beredskap og kriseledelse

Samfunnsfunksjonen styring og kriseledelse er knyttet til styringen av samfunnet og av den offentlige forvaltningen, både i staten og i kommunal sektor. I funksjonen inngår både evnen til å opprettholde autonomi og nødvendig handlefrihet, beskyttelse mot fysiske og digitale angrep og bevaring av virksomheten under ulike former for påkjenninger. I tillegg inngår styring og ledelse i ekstraordinære situasjoner. Styring og kriseledelse er viktig, ettersom det er grunnleggende for nasjonal sikkerhet og for å kunne gjennomføre viktige samfunnsoppgaver.

3.1.1 Prinsipper for krisehåndtering

Følgende prinsipper gjelder i henhold til stortingsmelding nr. 29 2011-2012 for all krisehåndtering:

Ansvarsprinsippet: Den myndighet, virksomhet eller etat som til daglig har ansvaret for et område, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer.

Likhetsprinsippet: Den organisasjon man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.

Nærhetsprinsippet: Kriser skal organisatorisk håndteres på et lavest mulig nivå.

Samvirkeprinsippet: Krav om at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og

krisehåndtering.

(23)

16

3.1.2 Den sentrale krisehåndteringen

3.1.3 Fylkesmannen

Fylkesmannen er regjeringens og statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen skal i henhold til Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (2015) samordne samfunnssikkerhets- og

beredskapsarbeidet i fylket, og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen skal også kunne ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser i fred, krise og krig.

Fylkesmannen har i medhold av plan- og bygningsloven,

sivilbeskyttelsesloven og retningslinjer for regional samordning hjemmel for

oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap overfor kommunene og regionale statlige etater og virksomheter. Fylkesmannen skal i rollen som pådriver, rådgiver/

veileder, koordinator og samordner utføre oppgaver innenfor:

• Krisehåndtering

• Beredskapsplanlegging/- øvelser

• Ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging i arealplansaker

• Kartlegging/oversikt over risiko- og sårbarhet i fylket

• Tilsyn av kommunal beredskapsplikt

• Sivil-militært samarbeid

Regjeringen: Fatter politiske beslutninger om de overordnete mål og rammer for krisehåndteringen.

Kriserådet: Ivaretar og sikrer strategisk koordinering, blant annet mellom berørte departementer. Rådet har fem faste medlemmer: regjeringsråden ved Statsministerens kontor samt departementsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet og

Utenriksdepartementet. Rådet kan utvides ved behov.

Lederdepartementet: Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser, dersom Kriserådet ikke bestemmer noe annet. Ansvarlig for løpende strategisk ledelse av krisehåndteringen. Rapporterer og fremskaffer beslutningsgrunnlag til Kriserådet og Regjeringen.

Krisestøtteenheten: Er permanent sekretariat for Kriserådet og skal støtte lederdepartementene. I en krise bidrar Krisestøtteenheten med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand til lederdepartementets arbeid med samordning og helhetlig sentral krisehåndtering.

Bilde 3: Fylkesmannens beredskapsavdeling gjennomfører kommuneøvelser, her i Våler kommune i 2008 (Foto: Johan Neby, Fylkesmannen i Hedmark).

(24)

17 Fylkesberedskapsrådet er Fylkesmannens verktøy for

samordning av krisehåndtering.

Fylkesberedskapsrådet består bl.a. av ledere for regionale myndigheter og etater. Fylkesmannen leder fylkesberedskapsrådet med beredskapsavdelingen som sekretariat. I en krisesituasjon vil hele eller deler av rådet bli innkalt etter behov for å bistå med å planlegge, koordinere og iverksette tiltak.

Fylkesmannens helse og sosialavdeling har oppdrag fra Helsedirektoratet på områder som helse- og

sosialmessig beredskap, smittevern og miljørettet helsevern. Dette er først og fremst oppgaver knyttet til råd og veiledning og innhenting av oversikter og kunnskap som brukes lokalt eller sentralt.

Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket skal ha oversikt over kommunenes og helseforetakets planverk innen helse- og sosialmessig beredskap, smittevern og miljørettet helsevern.

Som forurensningsmyndighet har Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen spesielt ansvar for å følge opp forurensning innen kommunalt avløp, avfallsbehandling, spesialavfall, industri, forurenset grunn, kontroll med mer.

Landbruks- og matdepartementet har styrket Statens landbruksforvaltning rolle i

beredskapsarbeidet. Dette innebærer at Statens landbruksforvaltning skal bidra til kontakt og samordning med Fylkesmannen v/ landbruksavdelingen, og være kontaktledd på direktoratnivå for alle myndigheter og berørte parter i en krisesituasjon.

For saker som gjelder skog skal Fylkesmannen, Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Mattilsynet aktivt informere Statens landbruksforvaltning om skogskader og andre forhold som kan medføre behov for en koordinert håndtering av krise- og beredskapssituasjoner knyttet til skog.

3.1.4 Kommunene

Kommunene har en nøkkelrolle i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket. En rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og krisehåndteringsevne. Kommunen skal iverksette tiltak for å beskytte befolkningen og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap.

Kommunene er pålagt en generell beredskapsplikt gjennom lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). Beredskapsplikten bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser.

Fylkesberedskapsrådet i Hedmark

• Fylkesmannen med sine fagsjefer

• Hedmark fylkeskommune

• Innlandet politidistrikt

• Alarmsentral brann Innlandet

• Heimevernet (HV-05)

• Sivilforsvaret

• Helse Sør-Øst v/Sykehuset Innlandet HF

• Mattilsynet

• Biskopen

• Statens veivesen

• Bane NOR

• NVE Region Øst

• Telenor

• Kraftforsyningens distriktssjef (Eidsiva)

• NRK

Figur 6: Fylkesberedskapsrådet i Hedmark

(25)

18 Alle kommuner plikter i henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens § 9 å etablere og drive et

brannvesen, enten alene, eller sammen med andre kommuner. Brannvesenet skal kunne håndtere alle typer uønskede hendelser som avdekkes gjennom kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser.

Brannvesenet er samfunnets viktigste tekniske redningsressurs og det skal være rustet til å kunne håndtere det store mangfoldet av oppgaver de blir stilt overfor, både av forebyggende og

beredskapsmessig karakter.

Ved en mindre atomhendelse er det Statens strålevern på veine av Kriseutvalget som håndterer dette. Kommunens viktigste oppgaver ved en atomhendelse, vil, som ved andre hendelser, være å ta seg av sine innbyggere og å bidra til en raskest mulig normalisering av situasjonen. Kommunen må planlegge handlinger og være forberedt på å kunne gjennomføre eller bistå andre etater i

gjennomføringen av en rekke oppgaver. Det er dessuten ønskelig at kommunene har oversikt over hvilke bistandsressurser (utstyr og kompetanse) som er tilgjengelig innenfor egen kommune.

3.1.5 Fylkeskommunale virksomheter

Samferdsel:

Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene skal legge til rette for at det er en

transportberedskap ved større kriser, ved beredskap og ved væpnet konflikt.

Fylkeskommunens oppgaver i sivil transportberedskap er fastlagt i § 4 i forskrift for sivil

transportberedskap.

Fylkeskommunen har i henhold til dette ansvar for å sikre og

tilrettelegge for en nødvendig og regionalt tilpasset sivil

transportberedskap i fylket.

Kulturminnevern:

Fylkeskommunen har et spesielt

ansvar for ivaretakelse av kulturminner under kriser og katastrofer. Spesielt gjelder dette ved hendelser som flom og brann i verneverdige områder.

Planfunksjonen: Fylkeskommunen har blant annet veilednings- og planleggingsoppgaver når det gjelder planlegging i henhold til Plan- og bygningsloven. Utarbeidelse av regionale planer, tidligere fylkesplaner og fylkesdelplaner, er fylkeskommunens ansvar.

Utdanning: Fylkeskommunen har ansvar for alle videregående skoler.

Bilde 4: Hytte (Foto: Magne Kvam, Hedmark fylkeskommune).

(26)

19

3.2 Nød-, redningstjeneste og andre aktører med beredskapsansvar

3.2.1 Politiet

Politiet er den sentrale aktøren i samfunnets beredskap mot hendelser som truer liv og helse, ulykker, katastrofer og terroranslag. Politiet har det sentrale ansvaret i redningstjenesten i samvirke med andre nødetater, Forsvaret, kommuneledelsen, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum.

Hedmark fylke ligger under Innlandet politidistrikt og lokal redningssentral (LRS) er på Hamar. Med lokal redningssentral menes det ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politiet under en redningsaksjon. Politimesteren er leder for LRS og kan avpasse apparatets størrelse og sette stab etter som situasjonen krever det. I det daglige er det politiets operasjonssentral som fungerer som LRS. Operasjonssentralen er døgnbemannet og leder politiets operative virksomhet.

Politiet har ansvar for å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv og helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Politiets oppgave innen redningstjenesten er å koordinere fellesinnsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner. Tiltakene kan bestå i evakuering, ettersøking, medisinsk førstehjelp, registrering av skadde, vakthold og nødvendige trafikkreguleringer.

Politiets oppgaver er de samme i fred, krise og krig. I ulykkes- og katastrofesituasjoner som ikke bare er redning, tillegger det politiet å iverksette de tiltaksom er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere

hjelpeinnsatsen.

3.2.2 Forsvaret

Forsvaret er pålagt å avgi styrker til støtte for sivile myndigheter ved katastrofer og redningsaksjoner i fredstid, etter anmodning fra politiet. Forsvaret kan bidra ved større ulykker, naturkatastrofer, leteaksjoner, skogbrann og lignende, hvor liv og helse står på spill.

Det er ikke pålagt noen form for beredskap for militært personell utenom tjenestetid i forbindelse med redningstjenesten. Unntak er den beredskap som allerede eksisterer i form av normale

vaktfunksjoner og eventuell beredskap i enkelte avdelinger i forbindelse spesielle ferier, utfartshelger eller varslet faresituasjon (for eksempel flomvarsel). Forsvaret har varslingsplaner.

I 2017 trådte en ny bistandsinstruks fra Forsvaret til politiet i kraft (Bistandsinstruksen, 2017). Den nye bistandsinstruksen innebærer at det tidligere skillet mellom håndhevelsesbistand og alminnelig bistand fjernes. Nå vil alle beslutninger om anmodning og innvilgelse av bistand bli tatt i etatene, som regel hos Forsvarets operative hovedkvarter og i det relevante politidistriktet eller

Politidirektoratet.

Det er politimesteren som vurderer behovet for støtte fra Forsvaret. Ansvarlig politimester vurderer hvilke kapasiteter som er mest formålstjenlig å bruke i en gitt situasjon. Der det er aktuelt å benytte personell fra Heimevernet vil politiet kontakte distriktssjefen direkte. Politimesteren har ledelsen av operasjonen. Operasjonen planlegges og gjennomføres innenfor de rettslige rammer som gjelder for

(27)

20 politiets virksomhet. Politimesteren gir sitt oppdrag til Forsvaret, men bistandsenheten(e) fra

Forsvaret ledes av militær sjef.

I Hedmark er det Opplandske Heimevernsdistrikt 05 (HV-05) som har ansvaret for all beredskapsplanlegging for krise og væpnet konflikt innen sitt territorium. HV-05 holder til i Terningmoen leir ved Elverum. Heimevernet representert i alle de kommunale beredskapsrådene med lokale HV-områdesjefer. Heimevernet har det territorielle ansvaret, slik at Opplandske HV- distrikt 05 har dette ansvar for innlandsfylkene. HV-distriktet er kontaktpunkt mot øvrige militære avdelinger. Heimevernet er oppdragsstyrt i fred, krise og ved væpnet konflikt, og skal kunne settes inn der det er behov for det. HV er satt opp med innsatsstyrker og HV-områder. De vernepliktiges tjenesteplikt omfatter ekstraordinær tjeneste, blant annet tjeneste for å avverge og begrense naturkatastrofer eller alvorlige ulykker (Forsvarsloven, § 17).

3.2.3 Sivilforsvaret

Sivilforsvaret sin primære oppgave er å beskytte sivilbefolkningen ved væpnede konflikter og store kriser, herunder varsling, evakuering og beskyttelse. I tillegg skal de kunne bistå og forsterke

nødetatene ved behov. Sivilforsvaret har i tillegg oppgaver innenfor befolkningsvarsling (tyfoner) og tilfluktsrom.

Sivilforsvaret er en regional statsetat

underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I Hedmark er det

sivilforsvarsavdelinger i kommunene Alvdal, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar,

Kongsvinger, Ringsaker, Stor-Elvdal og Trysil.

Sivilforsvaret i Hedmark kan forsterke samfunnet og nødetatene ved:

• branner (skog, hus og industri)

• søk og leteaksjoner

• behov for telt, lys og varme

• oppretting av kommandoplass (KO)

• samleplass for skadde

• førstehjelp

• naturkatastrofer (flom, ras, kulde)

• trafikkdirigering

• vakthold, sikring, sperreoppdrag

• måling av radioaktivitet (ulykke)

• fjellredning i nordfylket Sivilforsvaret har utstyr og personell for måling av bakgrunnsstråling (RADIAC målegrupper).

Figur 7: Sivilforsvarets avdelinger i Hedmark (Kilde:

Sivilforsvaret.no)

(28)

21

3.2.4 Kirken

Kirken er med i den allmenne beredskapen gjennom lokal

redningssentral der presten er ansvarlig for den kirkelige delen av innsatsen og sørger for innkalling av flere prester ved behov. Hamar Bispedømme

representerer Kirken i

fylkesberedskapsrådet. Kirken samarbeider med politiet om varsling av dødsfall og har et selvstendig ansvar for å ta vare på mennesker i kriser og ulykkessituasjoner. Etter

akuttsituasjonen vil kirken ha ansvar for forberedelser til begravelser og

minnemarkeringer, samt oppfølging av

overlevende, pårørende og etterlatte i samarbeid med kommunale kriseteam.

3.2.5 Statens veivesen

Statens veivesen er organisert i et direktorat og fem

regionvegkontorer, hvor Hedmark er i region øst. Regionnivået er

organisert i fylkesavdelinger og fagavdelinger. Statens veivesen har ansvaret for planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet. I saker som gjelder riksveger er Statens veivesen underlagt

Samferdselsdepartementet. I saker som gjelder fylkesveger er Statens veivesen underlagt fylkeskommunen.

Region øst omfatter Østfold,

Akershus, Oslo, Oppland og Hedmark. Regionvegkontoret ligger på Lillehammer. Statens veivesen har en trafikkberedskapsplan for riks- og fylkesveger i region øst. Planen angir ansvar, varslingsrutiner og informasjonsrutiner for veitrafikkulykker, samt skader på vei.

Statens veivesen kan i samarbeid med politiet bidra til å redusere skadevirkningene av trafikkulykker og gjenopprette framkommeligheten snarest mulig ved varsling og informasjon til trafikantene, omdirigering og skilting, opprydding og reparasjoner. Trafikkmeldinger kanaliseres via

veitrafikksentralen i Oslo til lokale og riksdekkende media.

Bilde 5: Øvelse Elverum 2010, samleplass for skadde. (Foto: Tom Spjeldnes).

Bilde 6: vei i Hedmark (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune).

(29)

22

3.2.6 Statens strålevern

Den nasjonale atomberedskapen er hjemlet i mandat for Kriseutvalget for atomberedskap m.m. (2013).

Atomberedskapsorganisasjonens struktur vises i figur X.

Atomberedskapsorganisasjonen er opprettet for å oppnå en effektiv og hurtig håndtering av akuttfasen ved atomhendelser, gi råd til

departementer og andre

myndighetsorganer i senfasen av en hendelse, samt gi en faglig

tilfredsstillende behandling i det løpende beredskapsarbeidet.

Hovedmålet er å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser.

Statens strålevern er myndighet og fagetat for strålevern og er i tillegg nasjonalt og internasjonalt kontaktpunkt ved atomhendelser. Ved mindre hendelser med kilder, vil Strålevernet håndtere situasjonen på veine av Kriseutvalget. Lokalt vil redningstjenesten håndtere situasjonen på skadested. Statens strålevern har ekspertise og utstyr til å kunne bistå i håndteringen av slike situasjoner.

3.2.7 Bane NOR

Bane NOR er sikkerhets- og beredskapskoordinerende myndighet på det nasjonale jernbanenettet. Bane NOR har et systemansvar for

samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til jernbaneinfrastruktur i Norge, og koordinerer arbeidet opp mot jernbaneforetakene.

Bane NORs arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap er nært knyttet opp til, og henger sammen med det øvrige arbeidet med sikkerhet på jernbane. For Bane NOR er det nødvendig å se safety (trygghet mot ulykker og utilsiktede hendelser) og security

(trygghet mot overlagte handlinger) i sammenheng.

Bane NOR skal sørge for at jernbaneforetakenes og egne beredskapsplaner er koordinert, legge til rette for at togpersonalet kan gjennomføre en rask og sikker evakuering til sikkert sted. De skal også

Figur 8: Organisering og struktur for atomberedskapsorganisasjonen (Kilde: Statens strålevern)

Bilde 7: Motorvei (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune).

(30)

23 gi nødetatene tilgjengelighet til ulykkessted og bistå med transport av mannskaper og utstyr ved behov. Jernbanens innsats på skadestedet koordineres gjennom fagleder jernbane.

3.2.8 Mattilsynet

Mattilsynet har fem regionkontorer, hvor Hedmark hører til region øst som har kontorsted i

Brumunddal. Region øst har syv avdelingskontorer, hvor Alvdal, Eidskog, Elverum, Engerdal, Folldal, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler i Solør, Åmot, Åsnes hører til avdeling Glåmdal og Østerdal. Hamar, Ringsaker, Løten, Stange hører til avdeling Mjøsområdet.

Mattilsynet har forvaltningsansvar for mattrygghet og drikkevannsforsyning, dyre- og fiskehelse, plantehelse, animalsk avfall, gjødsel, etc. Dette omfatter alle innsatsvarer som nyttes i fôr og matproduksjonen av planter, landdyr og (oppdretts-) fisk. Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon som har etablert døgnkontinuerlig vakt med særlig vekt på dyrehelse og dyrevern, men som også har en viktig rolle når det gjelder beredskapsarbeidet på kommunalt nivå.

Mattilsynet har ikke egne mikrobiologiske eller kjemiske analyselaboratorier. Alle

avdelingskontorene har inngått innkjøpsavtaler med akkrediterte laboratorier som også kan

analysere hasteprøver i en krisesituasjon. Avdelingskontorene har utstyr for måling av radioaktivitet.

Utstyret er primært innrettet for målinger i næringsmidler eller i levende dyr, men det kan også anvendes til kartlegging av radioaktiv forurensning i miljøet.

Aktuelle hendelser der Mattilsynet vil ha en rolle er eksempelvis forurensning av drikkevann ved alvorlige utslipp, ulykker med farlig gods, streng frost, flomsituasjoner, sabotasje mot matvarer eller epidemier som spres med mat eller drikkevann og radioaktivt nedfall. Mattilsynet har

beredskapsplaner for flere smittsomme dyresykdommer som medfører store samfunnsøkonomiske konsekvenser når de rammer, eksempelvis munn- og klauvsjuke og svinepest.

3.2.9 Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV

Beredskapen for NAV i Hedmark reguleres av lov om Arbeids- og velferdsforvaltningen, § 10 (Beredskapsparagrafen). Loven påhviler NAV et ansvar for å utarbeide beredskapsplaner for å sikre opprettholdelse av virksomheten i etaten ved kriser i fred eller krig. Planene skal inneholde krav til driftssikkerhet for rekrutteringsbistand og behandling av krav om ytelser og utbetaling og forsvarlig saksbehandlingstid også i en beredskapssituasjon.

NAV har også ansvar for å bistå med å håndtere endringer i arbeidskraftbehovet for samfunnskritiske virksomheter ved kriser i fred eller krig. Dette omfatter blant annet formidling av registrerte

arbeidsledige og frivillige som melder seg til etaten.

3.2.10 Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har det overordnede ansvaret for

vassdragsforvaltningen, både med hensyn til flomprognosering, varsling og håndtering av alvorlige flomsituasjoner. NVE sender jevnlig ut flomvarsler og har en løpende oppfølging av risiko for flom.

NVE har også et ansvar når det gjelder forbygging og andre skadereduserende tiltak i vassdrag. NVE