( aticr ke d.(‘(.

// 7

( aticr ke d.(‘(.

cWilezd

1.4 .

HALLINGDAL

I

RENOVASJON

INfERKOMMUNALT SELSKAP

Miljødirektoratet

Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim

Deres ref. Vår ref. Dato

16/00008-1 18.01.2016

Søknad om kverning av farlig avfall i form av impregnert trevirke og golvbelegg

1. Sammendrag av søknaden

Hallingdal renovasjon iks søkjer om å få kverne farlig avfall med inntil 200 tonn/år med impregnert trevirke og inntil 800 tonn/år med golvbelegg. For perioden tom. 2019 søkjer ein om utvida løyve til å kverne inntil 150 tonn kreosotimpregnert trevirke i tillegg, til saman 350 tonn/år impregnert trevirke.

Fylkesmannens løyve til avfallsforbrenning for Hallingdal renovasjon 1KSnr. 2006.099.T, sist endra 27.05.15, gjev løyve til å brenne tilsvarande mengder som søknaden omfattar.

Kverninga er tenkt utført på asfaltert sorteringsplate i friluft der det i dag blir lagra impregnert trevirke og gulvbelegg. Sorteringsplata ligg i nær tilknytning til

avfallsforbrenningsanlegget og er ein del av selskapets eigedom. Området er i dag nytta til sortering og kverning av trevirke og bygg/riv-avfall som skal til forbrenning.

Det er ikkje forventa vesentlige utslepp til vatn og luft eller støy som følge av tiltaket.

2. Informasjon om verksemda Selskapets namn

Adresse Postadresse

Offisiell e-postadresse Kommune og fylke

Organisasjonsnumrner (bedrift) Gård og bruksnummer

NACE-kode og bransje NOSE-kode

Hallingdal renovasjon iks Kleivi næringspark 31 3570 Ål

[email protected] 0619 Ål kommune i Buskerud 951608629

126/42 og 126/45 i Ål kommune

38.2010 Behandling og disponering av ikkje- farlig avfall 109.01.01 Forbrenning av husholdningsavfall eller kommunalt avfall

Kleivi næringspark 31, 3570 Ål firmapost@ ha IIingdalrenovasjon.no www.hallin dalrenovasbn.no

Tlf: 32 08 61 10 Faks: 32 08 61 19

Kontonr: 2212 05 06122

Org.nr: 951 608 629 *4ff

HALUNGDAL

Kategori for verksemda Normal driftstid for anlegget

Antall ansatte

5.2 Avfallsforbrenning (meir enn 3 tonn per time) Døgnkontinuering drift på forbrenningsanlegget.

Kverning vil i all hovedsak foregå i normal arbeidstid mandag- fredag kl. 07.00-15.00.

44

2.1 Tillatelse frå F Ikesmannen:

Løyve til avfallsforbrenning nr. 2006.099.T, datert 28.06.2006, sist endra 27.05.2015.

2.2 Kontakt erson:

Namn Leif Ove Sataslåtten, daglig leder

Telefonnr. 32086118 / 911 71 622

E-post [email protected]

2.3 Re ulerin s lan:

Kartet viser utsnitt av reguleringsplan for Kleivi næringspark godkjent av Ål kommunestyre sak 39/08 den 15.05.08 og Hol kommunestyre sak 54/08 den 29.05.08. Kverning av farlig avfall vil skje på området som er regulert til avfallsbehandling. Reguleringsplan er vist i vedlegg 4.

•

Ovrk.r, ...Yhed,komnurgos 141&lort..åd3/4:10.1,ted I wyn.~.1

—Fer

2.4 Kartutsnitt situas'ons lan:

Kartutsnittet viser omriss av Hallingdal renovasjon sitt anlegg med markering av området der kverning av farlig avfall blir utført. Kartutsnitt over området er også vist i vedlegg 6.

3. Produksjonsforholdog utsleppsforhold

Det blir vist til løyve frå fylkesmannen om avfallsforbrenning for Hallingdal renovasjon IKS nr. 2006.099.T, datert 28,06.06, sist endra 27.05.15, vedlegg 1.

Løyve gjev Hallingdal renovasjon anledning til å brenne impregnert trevirke på inntil 200 tonn/år og 800 tonn/år med golvbelegg. I tillegg er det gjeve løyve til å brenne inntil 150 tonn/år ekstra med kreosotimpregnert trevirke fram tom. 2019. For å kunne brenne dette i anleggets forbrenningsovn er ein avhengig av at avfallet blir forbehandla i form av kverning.

Kverninga blir utført om lag 4-6 gonger i året på asfaltert sorteringsplate i friluft der det i dag blir lagra impregnert trevirke, gulybelegg og bygg/riv-avfall frå husholdning og næring.

Sorteringspiata ligg på området til avfallsforbrennings- anlegget og er ein del av selskapets eigedom. Kverninga vil foregå i mobil kvern og transport av avfallet blir håndtert med hjullaster eller annan anleggsmaskin.

Kverna materiale vil bli lagra på sorteringsplata som eigne fraksjonar og blanda saman med anna avfall, trevirke, bygg/rivningsavfall før det jamnleg blir transportert til forbrenning. Det blir vist til prosedyre nr. 18.22 for registrering og håndtering av impregnerte materialer, vedlegg 2. Denne gjeld også for golvbelegg.

Område for kverning

\>.

. Saw.,

— -

Breieslåtta ^--

Kaltgunnleg Statens Gweksic ibeldAommtwkene medfalsel-boklorn kalgtvnniagel

4. Utslepp til vatn

Det blir vist generelt til løyve frå fylkesmannen sist endret 27.05.15 kap. 6. Nærmaste resipient/vassdrag er Hallingdalselva. Sorteringsplata der kverninga skal skje ligg godt skjerma frå vassdraget, og det er bygd opp jordvoll mot tilstøytande veg. Det vil ut frå topografien ikkje være fare for direkte avrenning frå sorteringsplata til vassdraget.

HallingdaI renovasjon har i 2012 og 2014 gjennomført grunnundersøking ved

sorteringsplata. Det blir vist til punkt 6 i søknaden. Dersom det er nødvendig med ytterligare overvåking, vil selskapet vurdere å etablere brønner for måling av sigevann.

S. Utslepp til luft

Det blir vist generelt til løyve frå fyikesmannen sist endret 27.05.15 kap. 5.

Kverninga vil skje i friluft på sorteringsplate. Hallingdal renovasjon har drive med kverning av treverk og bygg/rivningsavfall i fleire år, og det er ikkje registrert vesentlige ulemper med dette. Det er relativt god avstand til naboer som i all hovudsak er næringsverksemder.

6. Grunnforhold

Grunnforholda består i all hovudsak av morenemasser. Det er i 2012 og 2014 tatt ut jordprøver ved sorteringsplate for finne ut om området er påvirka av aktiviteten på

anlegget. Analysene er vurdert iht. TA 2553/2009 om helsebaserte tilstandsklasser forurensa grunn. I 2014 viser resultata at alle parametere ligg i klasse I- meget god.

Stoff/parametere

Årstal for prøvetaking

Punkt A Prøve I Overflate

2014

Verdi og

tilstandsklasse

Prøve 2 Prøve 3 0,5 m Overflate 2014 2014

Punkt B Prøve 4 0,5 m 2014

Grense for farlig avfall

Arsen 5,7 2,5 5,0 2,8 1000

Bly 16 12 21 17 2500

Kadmiurn 0,13 0,059 0,28 0,2 1000

Kvikksolv 0,015 0,003 0,036 0,013 1000

Kobber 20 14 13 15 25000

Sink 67 37 98 70 25 000

Krom 7,1 4,5 9,9 7,0 25 000

Nikkel 8,4 5,9 9,9 8,3 2500

/.PCB7 <0,0005 <0,0005 0,002 I 0,0033 50

ZPAH16 0,28 <0,01 1,4 1,7 Sum 2500

Benzo(a) yren 0,016 <0,01 0,043 0,054 100

THC Alifater 08-C10 <5 <5 <5 <5 70 000

THC Alifater C10-C12 <5 <5 <5 <5 20 000

THC Alifater C12-C35 43 <20 33 70 20 000

Benzen <0,01 <0,01 <0,0 I <0,01 Sum 1000

Resultata med utfyllande opplysninger for 2012 og 2014 er dokumentert i vedlagt notat datert 23.12.14, vedlegg 3.

Kjemikalier og substitusjon

Det er ikkje vurdert å benytte nokon form for kjemikalier i samanheng med prosessen.

Støy

Det blir vist til løyve frå fylkesmannen sist endret 27.05.15 kap. 4.2. Som nemt har Hallingdal renovasjon drive med kverning av avfall på området i fleire år, og det er ikkje registrert støyulemper knytta til dette.

Energi

Avfallet frå kverna impregnert trevirke og guivbelegg går til forbrenningsovn som produserer fjernvarme til næringsverksemder i Kleivi næringspark.

Aufall

Fyikesmannen har i løyve til avfallsforbrenning for Hallingdal renovasjon gjeve selskapet aniedning til å brenne omsøkte mengder i sitt forbrenningsaniegg i Kleivi i Ål.

Søknaden omfatter kverning av impregnert trevirke og guivbelegg i form av:

kreosotimpregnert trevirke, avfalisstoffnummer 7154 og EAL-kode 170204 CCA-impregnert trevirke, avfallsstoffnummer 7098 og EAL-kode 170204 Guivbelegg som er farlig avfall, avfallsstoffnummer 7156 og EAL-kode 170204

For avfalistyper, mengder, lagring og håndtering vises det til punkt 2 i søknaden.

Miljørisikovurdering er omtalt i punkt 11.

11. Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt ureining

Det blir generelt vist til krava i løyve frå fylkesmannen sist endret 27.05.15 kap.8.

selskapets siste risikovurdering frå 2014 kap. 4.4 er risiko for utslepp til grunn/vann og mellomlagring inkl. brannrisiko på sorteringsplate vurdert, sjå vedlegg 5. Selskapet skal revidere risikovurderinga i løpet av 2016 og da vil også kverning av farlig avfall og lagring av dette bli ein del av ei samla vurdering av risikoen på aniegget.

Førebels miljørisikoanalyse er vurdert i forhold til utslepp til grunn/vann, luft inkl. støy. Ein viser også til omtale ellers i denne søknaden.

Utsle til runn vann:

Nærmeste resipient/vassdrag er Hallingdalselva. Sorteringsplata der kverninga skal skje ligg godt skjerma frå vassdraget, og det er bygd opp jordvoll mot tilstøytande veg. Ut frå

topografien vil det ikkje være fare for direkte avrenning frå sorteringsplata til vassdraget.

Det blir vurdert å etablere brønner for måling av sigevann.

Risiko for utslepp tit grunn/vonn er vurdert til lite/moderat.

Luft inkl. støy:

Kverninga vil skje i friluft på sorteringsplate. Hallingdal renovasjon har drive med kverning av treverk og bygg/rivningsavfall i fleire år, og ein har ikkje registrert vesentlige ulemper med dette. Selskapet vil tilpasse kverninga slik at den blir utført ved best mogeleg værtilhøve og dersom det er nødvendig kan det tilførast fuktigheit i form av vannspreder eller liknande. Det er relativt god avstand til naboer som i all hovudsak er

næringsverksemder.

Sorteringsplata er skjerma av bygning på 8 meter høgde i nord og jordvoll mot

veg/naboeigedomar i sør og vest. Dette reduserer innsyn, støv- og støybelastninga vesentlig.

Risiko for utslepp til luft inkl, støy ulemper er vurdert til lite/moderat.

Hallingdal renovasjon har prosedyrer for håndtering av akutt ureining og desse vil også omfatte behandling/kverning av farlig avfall. Hallingdal renovasjon gjennomfører årlig beredskapsøving der ulik risiko og miljøaspekt er tema.

12. Lokalaviser og aktuelle høyringspartar

Lokalavis:

Namn Adresse

Hallingdølen A/S Sundrevegen 79, 3570 ÅL

Aktuelle høyringspartar:

Namn Ål kommune, Torget 1, 3570 Ål Kleivi næringspark AS

Kontaktperson

Kristian Holm

Telefonnr. E-post

320 85 000 ostmottak aal.kommune.no

469 39 984 [email protected]

Hallingdal renovasjon håper søknaden inneheld nok opplysningar til at den kan handsamast i direktoratet og vi imøteser eit positivt svar. Spørsmål kan rettast til underteikna eller daglig leiar Leif Ove Sataslåtten.

Med helsing

Hallingdal renovasjon IKS

Svein Eide7//i

HMS- og kvalitetsleiar Tlf. 32086111/46896770

svein hallin dalrenovas'on.no

Vedlegg:

Fylkesmannens løyve til avfallsforbrenning for Hallingdal renovasjon IKS nr. 2006.099.T, datert 28.06.06, sist endra 27.05.15.

Prosedyre nr. 18.22- registrering og håndtering av impregnerte materialer

Notat datert 23.12.14- analyser og grunnforhold ved sorteringsplate til Hallingdal renovasjon i Kleivi 2012 og 2014.

Reguleringspian for Kleivi næringspark godkjent av Ål kommunestyre sak 39/08 den 15.05.08 og Hol kommunestyre sak 54/08 den 29.05.08.

Risikovurdering for Hallingdal renovasjon sitt anlegg, sist revidert mars 2014, kap.4.4.

Kartvedlegg for området med avstander til naboer, datert 18.01.15

Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen

Fylkesmannen

i Buskerud ^Tillatelse

Tillatelse etter forurensningsloven til avfallsforbrenning for

Hallingdal Renovasjon IKS

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr.

6 § 11,jamfør § 16 og endret i medhold av § 18. Endringer i tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 15,juni 2010 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 3 til og med side 10.

Tillatelsen gjelder fra 1.juli 2006 med endringer av 16. november 2006 og 6. mai 2011.

Hvis vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen to år etter at tillatelse er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for omfanget av virksomheten, slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i ti1latelsen.

Tillatelsen er en henvisningstillatelse der de fleste vi1kårene viser til bestemmelser i

avfallsforskriften kapittel 10 (forbrenning av avfall) og de vedleggene til kapitlet som er relevante for anlegget.

Virksomhetsdata Virksomhetens navn Beliggenhet/gateadresse Postadresse

Kommune og fylke Org. nummer (bedrift) Gårds- og bruksnummer NACE-kode og bransje NOSE-kode(r)

Kategori for virksomheten

Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31, Al Kleivi næringspark 31, 3570 ÅL 0619 Ål kommune i Buskerud 951 608 629 (974 154 676) 126/42 i Ål kommune

38.2010 Behandling og disponering av ikke-farlig avfall 109.01.01Forbrenning av husholdningsavfall eller kommunall avfall 5.2 Avfallsforbrenning (mer enn 3 tonn per time)

F Ikesmannens referanser

Tillatelsesnummer Saksnummer ePhorte Anleggsnummer Risikoklasse

2006.099.T 09/7004 —14/1960 0619.0004.01 2

Tillatelse gitt: 28.06.2006 Endringsnummer: 3 Sist endret: 27.05.2015

Anders J. Horgen Marianne Seland

kst. avdel ingsdirektør

Jamfor forurensningsforskriften kapittel 36om behandlingav tillatelseretter forurensningsloven

2Jamfør forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

28.06.2006

Tillatelse etter forurensningsloven Side 2 av 12

Innhold

1 Tillatelsens ramme 3

2 Generelle vilkår 3

2.1 Utslippsbegrensninger 3

2.2 Plikt til å redusere forurensing 3

2.3 Plikt til forebyggende vedlikehold 4

2.4 Tiltak ved økt forurensningsfare 4

2.5 Internkontroll 4

2.5.1 Risikovurdering og forebyggende tiltak 4

3 Mottak av avfall 4

4 Krav til anleggets drift 5

4,1 Forbrenningsrester 5

4.2 Støykrav 5

4.3 Mellomlagring av avfall, lukt og andre plager 6

4.4 Smittefarlig avfall 6

4.5 Impregnert trevirke 6

5 Utslipp til luft 6

5.1 Skorsteinshøyde og gasshastighet 6

6 Utslipp til vann 7

6.1 Vann fra slaggslukker 7

6.2 Sanitæravløpsvann 7

6.3 Overflatevann 7

7 Unormale driftsforhold og varsling 7

7.1 Alternativ avfallsdisponering. 7

8 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 7

8.1 Etablering av beredskap 7

8.2 Varsling av akutt forurensning og overutslipp 8

9 Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen 8

9.1 Utslippskontroll 8

9.2 Rapportering til Fylkesmannen 9

10 Ansvarsforhold 9

11 Eierskifie 9

12 NedleggeIse 10

13 Tilsyn 10

28.06.2006 Tillatelse etter forurensuingsloven Side 3 av 12

1 Tillatelsens ramme

Tillatelsen gjelder forurensning fra anlegg for forbrenning av avfall. Tillatelsen er basert på en nominell kapasitet på inntil 33600 tonn per år fordelt på en forbrenningsovn for avfall og en ovn for brenning av flis fra returtrevirke. Se spesifikasjonen i tabellen nedenfor.

Tillatelsen forutsetter at virksomheten etableres og drives slik som beskrevet i utsIippssøknaden.

Anle s- o roduks'onsdata:

Anleggskapasitet:

Maks ka asitet:

Varmeproduksjon:

Drifistid:

Brensel:

Farlig avfall

3,4 tonn/time referert til 10-12 MJ/kg

27 600 tonn avfall/år + 6000 tonn/år flis av returtrevirke 54 GWh/år

Kontinuerli

Husholdnin savfall, nærin savfall

Spillolje, inntil 260 I per time og høyst 1000 tonn per år Smittefarlig avfall, inntil 5 tonn per år

GulvbeIegg som er farIig avfall, inntiI 800 tonn per år

Impregnert trevirke, inntil 200 tonn per år. Fra 2011 til og med 2019: Tille g å 150 tonn er år kreosotim regnert trevirke Ved planer om vesentlige endringer, inkludert utskifting av utstyr, skal virksomheten søke om endring av tillatelsen. Dette gjelder også selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte utslippsgrensene etter at endringene er gjennomført.

Hvis annet ikke er klart bestemt i denne tillatelsen, skal den ansvarlige til enhver tid drive virksomheten i samsvar med alle relevante krav i gjeldende forurensningsregelverk.

2 Generelle vilkår

2.1 Utslippsbegrensninger

De utslippskomponentene fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Dette gjelder likevel ikke utslipp av stoffer på prioritetslisten, oppført i vedlegg 1. Disse stoffene er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt hvis utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på eventuell fare for utslipp av stoffene på prioritetslisten.

2.2 Plikt til å redusere forurensing

Selv om virksomheten overholder kravene i forurensningsregelverket, skal virksomheten arbeide kontinuerlig for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense

forurensning som finner sted. For å unngå og/eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal virksomheten ta utgangspunkt i den teknologien som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold gir de beste resultatene, jamfør forurensningsloven § 2.

28.06.2006 Tillatelse etter forurensningsloven Side 4 av 12

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal en eventuell reduksjon av produksjonsmengden medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

2.3 Plikt til forebyggende vedlikehold

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jamfør internkontrollforskriften § 5 punkt 7.

2.4 Tiltak ved økt forurensningsfare

Hvis det oppstår fare for økt forurensning som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner, plikter virksomheten å iverksette tiltak. Tiltakene skal eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, og kan om nødvendig innebære redusert eller innstilt drift.

2.5 Internkontroll

Virksomheten plikter å etablere internkontroll i samsvar med internkontrollforskriften3.

Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert.

2.5.1 Risikovurdering og forebyggende tiltak

Virksomheten skal vurdere om aktivitetene ved virksomheten kan medføre fare for forurensning av det ytre miljø, jamfør internkontrollforskriften § 5, 2. ledd punkt 6, og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Risikovurderingen skal være

dokumentert, og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning av vann, grunn og luft. Ved endringer i driften skal risikovurderingen oppdateres.

Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av forurensning, inkludert aktat forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser forurensningen kan medføre.

Med utgangspunkt i risikovurderingen skal virksomheten om nødvendig iverksette

risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

3 Mottak av avfall

Bestemmelsene i avfallsforskriften § 10-5 gjelder. Farlig avfall skal alltid være deklarert etter avfallsforskriften kapittel 11.

Bestemmelsene i Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste §§ 4 , 8 gjelder

3Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 (internkontrollforskriften)

28.06.2006 Tillatelse etter forurensningsloven Side 5 av 12

4 Krav til anleggets drift

Bestemmelsene i avfallsforskriften §§ 10-7, 10-9, 10-10, 10-11, 10-12 og 10-14 gjelder.

Fylkesmannen gir unntak fra krav om støttebrenner for ovn for brenning av flis fra

returtrevirke, jf. avfallsforskriften § 10-8. Unntaket har som vilkår at det benyttes rent trevirke til opp- og nedfyring.

4.1 Forbrenningsrester

Bunnaske fra ovnen skal inneholde mindre enn 3% organisk karbon (TOC), eller ha et glødetap på mindre enn 5% av materialets tørrvekt. Det skal utføres minst en måling hver 3.

måned av andel uforbrent materiale i slagg ved anlegget. Slagg skal være tilstrekkelig avkjølt før videre håndtering.

Magnetiske metalter i slagget skal skilles ut og materialgjenvinnes dersom det ikke er foretatt metallutskilling før avfallet forbrennes.

Det skal til enhver tid sikres mot spredning av støv ved lagring, omlastning og transport av forbrenningsrester.

Bunnaske, kjelstøv, støv og flygeaske etter renseprosessene skal disponeres i samsvar med bestemmelsene i forskrift om farlig avfall dersom disse inneholder farlige stoffer. For hver enkelt ft-aksjon skal innholdet av farlige stoffer testes og dokumenteres. Dersom en fraksjon inneholder miljø- og helsefarlige stoffer i en mengde som overgår prosentgrenseverdiene i forskrift om farlig avfall (vedlegg 3 og EU's avfallsliste) er dette å betrakte som farlig avfall Slagg kan mellomlagres inntil 4 måneder før analysetesten og skal gjennomføres minst en gang i året.

Bunnaske og askeprodukter som etter tester ikke omfattes av forskrift om farlig avfall, skal om mulig gjenvinnes, eller benyttes som fyll- eller dekkmasser på fyllplass for restavfall som innehar nødvendig tillatelse etter forurensningsloven.

4.2 Støykrav

Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus,

pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

Mandag- Kveld mandag- Lørdag Søndager og Natt (kl. 23- Natt (kl. 23-

fredag fredag (kl. 19-23 helligdager 07) 07)

55 Lden 50 Levenin 50Lden 45Lden 45 Lm ht 60LAF,,,

Ldener definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time.

Leveffinger A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl 19-23.

28.06.2006 Tillatelse etter forurensuingsloven Side 6 av 12

Lnighter A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiodc fra kl 23-07.

LAF,,,,„er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF(A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07.

Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen "highly impulsive sound" som definert i T-1442 kapittel 6.

Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdiene som er angitt i tabellen.

Støygrensene gjelder all støy fra anleggets ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og

anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.

Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp.

4.3 Mellomlagring av avfall, lukt og andre plager

Anlegget skal utformes, bygges og drives på en slik måte at lukt, forsøpling eller andre plager fra anlegget ikke kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for nærmiljøet.

4.4 Smittefarlig avfall

Ved forbrenning av smittefarlig avfall, skal dette føres direkte inn i forbrenningsovnen uten at det blandes med andre avfallstyper først og uten direkte berøring. Andelen av smittefarlig avfall i ovnen skal være begrenset til enhver tid.

4.5 Impregnert trevirke og annet farlig avfall

Andelen av impregnert trevirke eller gulvbelegg som er farlig avfall i ovnen skal være begrenset til rnaksimalt 25% til enhver tid. Dersom mengden halogenerte organiske forbindelser (f.eks. bromerte flammehemmere) i farlig avfall overskrider 1 %, skal

forbrenningstemperaturen økes til minst 11000, jf. avfalisforskriften kapittel 10 vedlegg IX.

5 Utslipp til luft

Anlegget skal utformes, bygges og drives på en slik måte at utslipp av røykgass ikke overskrider grenseverdiene for utslipp til luft i vedlegg V i avfallssforskriften kapittel 10.

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig.

5.1 Skorsteinshøyde og gasshastighet

Avgassene fra anlegget skal slippes ut med en høyde over bakken på 40 meter. Gasshastighet ut av skorsteinen skal ved normale betingelser være minimum 8 m/s.

28.06.2006

Tillatelse etter forurensningsloven Side 7 av 12

6 Utslipp til vann

6.1 Vann fra slaggslukker

Etter ombyggingen i 2011 har forbrenningsanlegget erstattet den tidligere slamfukteren med et nytt bunnaskesystem med en lukket vannfylt slaggslukker. Slagg føres fra slaggslukkeren til en slaggbinge. Avrenning fra slaggbingen vil resirkuleres til slaggslukkeren. Det nye systemet har et utslipp på ca 2 % til kommunalt avløpsnett. Det foreligger en påslippsavtale med Ål kommune (2012) som regulerer pH, temperatur og vannmengder. Vi viser også til avfallsforskriften §§ 10-17 —10-19.

6.2 Sanitæravløpsvann

Bedriften plikter å følge de krav kommunen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å innkreve gebyr for tilknytning til kommunalt nett.

6.3 Overflatevann

Avrenning av overflatevann fra virksomhetens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.

7 Unormale driftsforhold og varsling

Bestemmelsene i avfallsforskriften §§ 10-29, 10-30 og 10-31 gjelder.

7.1 Alternativ avfallsdisponering.

Ved driftsstans, planlagt og ikke planlagt, kan mottatt avfall (brensel) bare lagres i mottakshall og brenselssilo. Utendørs lagring av mottatt avfall er ikke tillatt etter denne tillatelsen. Mellomlagring av avfall (brensel) i påvente av ledig forbrenningskapasitet skal fmne sted på godkjent behandlingsanlegg/lagringssted for restavfall.

8 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

8.1 Etablering av beredskap

Virksomheten skal etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning.

Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid

representerer, jamfør punkt 2.5.1. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per.år.

28.06.2006 Tillatelse etter forurensningsloven Side 8 av 12

8.2 Varsling av akutt forurensning og overutslipp

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles etter gjeldende forskrift4.

Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller.

Dersom det oppstår problemer som fører til overutslipp og som varer i mer enn 8 timer, skal Fylkesmannen umiddelbart orienteres om årsak og aktuelle tiltak. Denne tidsbegrensningen gjelder også ved driftsproblemer på kontinuerlige målere.

Forurensningsmyndighetene vil pålegge driftsstans eller andre tiltak under slike forhold.

Fylkesmannen kan påby at tiltak iverksettes for å bedre driftsregularitet og renseeffekt.

9 Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen

9.1 Utslippskontroll

Virksomheten skal gjennomføre målinger av utslipp til luft, samt støy i omgivelsene ved behov. Med målinger mener vi prøvetaking, analyse og/eller beregning.

Bestemmelsene om målinger i avfallsforskriften §§ 10-20, 10-21, 10-22, 10-23, 10-27 og 10- 28 gjelder.

Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp, og skal omfatte

komponenter som er regulert gjennom grenseverdier

andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Klima- og forurensningsdirektoratets veileder til virksomhetenes egenrapportering. Veilederen er tilgjengelig på www.ldif.no.

Virksomheten skal ha et måleprogram som inngår i virksomhetens dokumenterte

internkontroll. Måleprogrammet skal beskrive både prøvetaking, analyse og/eller beregning, herunder:

prøvetakings- og analysemetode valg av måleperioder

beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes

beregning av usikkerhet i målingene for rapporteringspliktige komponenter Usikkerhetsberegningene skal følge standard og bør første gang utarbeides av uavhengig konsulent

Middelverdier i denne tillatelsen skal forstås som glidende verdier, hvis ikke annet er bestemt i avfallsforskriften kapittel 10 med relevante vedlegg.

Virksomheten er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret, blant annet ved å

utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Fylkesmannen kan etter søknad akseptere at annen metode blir brukt, dersom virksomheten kan dokumentere at den er mer

formålstjenelig.

bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne

4Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9. juli 1992 nr. 1269

28.06.2006

Tillatelse etter forurensningsloven Side 9 av 12

kvalitetssikre egne analyser ved å delta i ringtester

kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart redusere usikkerheten ved målingene mest mulig

9.2 Rapportering til Fylkesmannen

Bestemmelsene om rapportering i avfallsforskriften §§ 10-32 og 10-33 gjelder.

Virksomheten skal rapportere innen 1. mars året etter utslippsåret via www.altinn.no.

Rapportering skal skje i henhold til Klima- og forurensningsdirektoratets veileder til virksomhetenes egenrapportering, se www.klif.no. Her skal utslippsdata, avvik i forhold til krav og årlige mengder oppgis. Rapporteringen skal inneholde beregnet utslipp av CO2.

Vedlagt rapporten skal følge et kort sammendrag over årets drift som spesifisert nedenfor:

Total driftstid

Total mengde avfall behandlet fordelt på leverandør Mengder slagg- og askeprodukter samt disponering Mengder støv- og reaksjonsprodukter samt disponering

Energi produsert, energi utnyttet og energiutnyttelsesgrad for hver måned, samt snitt for året

For parametre hvor det er krav om kontinuerlige målere skal en oppsummering vise variasjonsområder, trendkurver og snittverdier. Dette gjelder både driftsparametre og utslippsparametre til luft.

Virksomheten skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata angi og kommentere:

usikkerhet i datamaterialet resultater fra ringtester

resultater fra tredjeparts verifikasjon av egne målinger

10 Ansvarsforhold

Virksomheten er ansvarlig for at kravene i utslippstillatelsen blir overholdt.

Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å innhente tillatelser fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, brann, elektrisitet,

eksplosjonsvern eller smittevern.

Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å betale erstatning for forurensningsskade, jamfør forurensningsloven § 10 og kapittel 8.

11 Eierskifte

Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal Fylkesmannen varsles om eierskiftet så snart som mulig og senest en måned etter eierskiftet.

28.06.2006 Tillatelse etter forurensningsloven Side 10 av 12

12 Nedleggelse

Hvis anlegget blir nedlagt eller virksomheten stanser for en lengre periode, skal den ansvarlige gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger.

Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke

forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.

Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikata eller ferdige varer, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrifts. De tiltak som treffes i denne

forbindelse skal rapporteres til Fylkesmannen innen tre måneder etter nedleggelse eller stans.

Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).

Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt.

13 Tilsyn

Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger føre tilsyn med anleggene til enhver tid, jamfør forurensningsloven § 50.

5Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall

VEDLEGG 1

Stoffer på prioritetslisten, jamfor punkt 2.1

Prioritetslisten inneholder stoffer og stoffgrupper somerblant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er bruk. Myndighetenes mål er at bruk og utslipp av disse stoffene skal bli stanset eller vesentlig redusert.

Prioritetslisten blir jevnlig gjennomgått og oppdatert. Se www.miljostatus.no.

Metaller o metallforbindelser:

Arsen og arsenforbindelser 1yog bi forbindelser

Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksoly og kvikksolvforbindelser Or aniske forbindelser:

romerte flammehemmere:

Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifen leter (bis(pentabromfen 1 eter) Heksabromcyclododekan

Tetrabrombisfenol A (2.T,6,6'-tetrabromo-4,4'isopro liden difenol) Klorholdi e or aniske forbindelser

I,2-Dikloretan

Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen

Kortkjedete klot araflner Clo_C13(kloralkaner Clo_C13) Mellomkjedete klorparaflner C14 C17 (kloralkaner C14- C17)

Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene:

Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimet Idioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen

Tetrakloreten Trikloreten

Triklosan (2,4,4.-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) itromuskforbindelser:

Muskxylen

lkylfenoler o alk Ifenoletoks later:

onylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og ok Ifenoletoksilater

odecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol

ol fluorerte or aniske forbindelser PFCs

erfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS erfluoroktansyre (PF0A)

innor aniske forbindelser:

Tributyltinn Trifenyltinn

ol sykliske aromatiske h drokarboner ie Iheks Iftalat bis 2-et Iheks I ftalat isfenol A

Dekame ls klo entasfloksan

Forkortelser s og As-forbindelser b o Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser

g og Hg-forbindelser anli e forkortelser Penta-BDE

Okta-BDE, octa-BDE eka-BDE, deca-BDE HBCDD

TBBPA EDC

Dioksiner, PCDD/PCDF HCB

SCCP MCCP

CF, PCP C13

TDMAC SDMAC DI ITMAC TCB PER RI

, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE

FOS, PFOS-relaterte forbindelser

BT TFT, TPT

AH DEHP BPA

5

VEDLEGG 2

Underla for tillatelsen

Denne tillatelse er basert på følgende lover, forskrifter og veiledninger:

Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (med senere endringer) Avfallsforskriften kap. 10 (forbrerming av avfall)

Avfallsforskriften kap. 11 (farlig avfall)

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) Stortingsmelding nr. 24 (2000-2001)

Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

Nasjonal avfallsstrategi 2013 «Fra avfall til ressurs» (T-1531) Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste

INGDAI RENCWASTOF„

IIMS —internkontroll

HALLINGDAL RENOVASJON IKS

Kap. 18. HMS^- båndbok forbrenningsanlegg

Dokid: 18.22 Etablert dato: 08.10.15 Saksbeh. SE Versjon godkj.: LOS

Versjon nr.1 Dato: 08.10.15

Side I av 2

18.22 Registrering og håndtering av impregnerte materialer

Formål

Rutiner for registrering og behandling av CCA-impregnert og kreosotimpregnert trevirke, slik at en oppfyller HMS og kravene i utslippstillatelsen. Rutinene vil gjelde tilsvarende for

registrering og håndtering av gulvbelegg (farlig avfall) som føres til forbrenningsovn.

Definisjon

Farlig avfall: avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen medforbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr, jf. bestemmelsene i kapittel li om farlig avfall.

Impregnert materiale: Kreosot- og CCA-impregnert trevirke (kobber-krom-arsen) er forbudt å bruke, importere og omsette. Tungmetallene krom og arsen er giftige for både mennesker og miljø.

Omfang

Omfatter alt impregnert- og kreosotbehandla trevirke som leveres HR. Gjelder også tilsvarende for gulvbelegg (farlig avfall) til forbrenning.

Beskrivelse

A. Vektre istrerin o kvernin :

Impregnert- og kreosotbehandla trevirke (IKT) skal registreres som egen fraksjon, slik at det er kontroll på alle mengder inn fra lokale mottak og over vekt i Kleivi.

IKT skal mellomlagres adskilt fra bygg/riv og anna treverk frem til kverning.

Kverning skal skje adskilt fra annen aktivitet og når været tilsier det. Det skal benyttes støvdempende tiltak etter behov, eksempelvis vann fra spreder. Personell som arbeider i tilknytning til slik kverning (ikke i maskin) skal benytte vernemaske P3 eller bedre.

Kverna trevirke skal lagres på fast/asfaltert dekke.

Det skal være et jevnt avvtak av impregnert trevirke slik at lagringstiden for farlig avfall ikke overstiger 6 mnd,

B. Im re nert trevirke til forbrennin

IKT som er kverna skal blandes sammen med anna avfall, bygg/riv eller treverk og skal ikke overstige 25% av samlet mengde. Ved lasting i kasse/container kan en benytte 1 klype/skuffe IKT og 4 klyper/skuffer bygg/riv eller treverk, tilsvarende 20% og 80%.

Innkjøring av IKT skal skje etter varsel fra personell i vektkontrollen slik at en sikrer at avfallet blir registrert og veid før forbrenning.

Container/kasse veies inn og 20% av vekten registreres som impregnert trevirke.

Farlig avfall skal deklareres.

1

C. Avvikregistrering:

Avvik fra disse rutinene skal føres i HR sitt elektroniske kvalitetetsstyringssystem.

Ansvar

Driftslederuteavdelingenehar ansvar for at prosedyren blir følgt.

HMS- og kvalitetslederhar ansvar for at prosedyren blir revidert og oppdatert etter innspill fra driftsleder og at den er iht. gjeldende regelverk.

Dokumentasjon

Registreringer og dokumentasjon på mengder oppbevares i vektkontrollen.

Referanse

Avfallsforskriften kap. l i

Utsleppsløyve frå Fylkesmannen i Buskerud sist endra 27.05.15 8.Vedlegg

2

HALLINGDAL RENOVASJON

INTERKOMMUNALT SELSKAP

X;d6fg

ANALYSER AV GRUNNFORHOLD VED SORTERINGSPLATE TIL HALLINGDAL RENOVASJON I KLEIVI - 2012 OG 2014

Bakgrunn for tiltaket:

Få oversikt over eventuell miljøpåvirkning frå aktivitet/lagring på sorteringsplate. Tiltaket er prioritert i HMS-strategiplan for 2014/15 som del av oppfølginga av NS:ISO 14001.

Hensikten er å få ein indikasjon på grunnforholda, eventuelle endringer frå 2012 til 2014, og nødvendig å gjennomføre ytterligare prøver og/elIer andre konkrete tiltak.

Analyser fra følgende prøver/prøvepunkt

Det er tatt ut 5 prøvar i 2012 og 4 prøver i 2014 i prøvepunkt A og B som vist på kart.

Prøvepunkta er vaIgt ut pga. topografi, naturlig avrenning frå sorteringsplate og nærleiken til resipient- Hallingdalselva. Prøvane i 2014 er tatt om lag 2 meter vest for prøvepunkta i 2014 for ikkje å grave i tidligere prøvepunkt/masser. Nytt i 2014 er at det er teke ut prøve av overflate i punkt B. Prøvepunkta er merka og vist på vedlagt kart. Prøvene er tatt ut som

«enkeltprøvetaking».

2014- røve unkt A- ved innk'ørin til HR sitt anle

Koordinat N671584 0468525 (ca.2 meterfrå prøvepunkt i 2012) Prøve nr. 1, på overflate

Prøve nr. 2, dybde 0,5 m

2014- røve unkt B- ca. 300 meter vest for røve unkt A

Koordinat N67158I7 0468448 (ca.2 meterfrå prøvepunkt i 2012) Prøve nr. 3, på overflate (dette er nytt i 2014)

Prøve nr. 4, dybde 0,5 m Prøvetakingsdato: 30.09.14

Utført av: Hallingdal renovasjon v/Svein Eide

Analysefirma: Analysert av Eurofins Norsk Miljøanalyse AIS den 06.10.14 Tilstandsklasser

Analyseresultata er i tabellen vurdert i tråd med TA 2553/2009 om helsebaserte tilstandsklasser forurensa grunn:

Klasse 1. Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

Fil: HMS/resultatdok/miljøkortleggingt..

4. Oppsummering

Analysene viser at alle prøver i 2014 ligg i

Nokon få parametre frå analyser i 2012 hamnar i klasse 2.

I 2014 er det i punkt B teke ut analyse av jord i overflata. Her viser resultata litt høgre snittverdiar på ein del tungmetaller enn i andre prøvepunkt, men likevel innenfor kravet til klasse 1.

Analysene viser at grunnen i liten grad er påvirka av aktiviteten og mellomlagringa på sorteringsplata. Konsentrasjonen av visse typer tungmetall er størst på overflate i punkt A og B. Punkt A er det lågaste punktet og mykje avrenning leder denne vegen.

Resultata viser at er det ikkje behov for ytterligare prøvetaking, risikovurdering av spredning til resipient eller andre konkrete tiltak på noverande tidspunkt.

Det blir vist til vedlagt tabell over resultat og sammenstilling av prøver frå 2012 og 2014.

Kleivi, 23.12.14

Svein Eide

HMS- og kvalitetsleiar Vedlegg:

Tabell med resultat for 2012 og 2014 og i forhold til tilstandsklasser i TA 2553/2009.

Kart med prøvepunkt, datert 03.10.12

Analyseresultat frå Eurofins, rapport AR-14-MM-016521-01

Fil: HMS/resultatdok/miljøkartleggingi..

5. Resultat vurdert opp mot tilstandsklasser i TA255312009

Konsentrasjonane er i mg/kg TS

Stoff/parametre Verdi og tilstandsklasse

Punkt A Punkt A Punkt A Punkt A Punkt A Punkt B Punkt B Punkt B Punkt B Grense for Prøve 5 Prøve 1 Prøve 1 Prøve 2 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 4 farlig

Overflate Overflate 0,5 m 0,5 m 1,0 m Overflate 0,5 m 0,5 m 1,0 avfall

Årstal for prøvetaking

Arsen

5,2 2,5 9,5 5,0 1,9 2,8 1,9 1000

Bly 35 16 20 12 24 21 19 17 21 2500

Kadmium 0,19 0,13 0,13 0,059 0,072 0,28 0,047 0,2 0,048 1000

Kvikksølv 0,026 0,015 0,015 0,003 0,006 0,036 0,004 0,013 0,005 1000

Kobber 13 20 10 14 18 13 8,4 15 10 25 000

Sink 88 67 59 37 45 98 36 70 29 25 000

Krom 6,8 7,1 5,3 4,5 8,8 9,9 4,6 7,0 4,7 25 000

Nikkel 5,2 8,4 4,7 5,9 6,8 9,9 5,0 8,3 6.6 2500

1:)CB7 0,012 <0,0005 0,0073 <0,0005 0,00062 0,0021 <0,0005 0,0033 <0,0005 50

DDT - - -

SPAH16 3,3 0,28 1,8 <0,01 0,25 1,4 <0,01 1,7 0,021 Sum 2500

Benzo(a)pyren 0,095 0,016 0.056 <0,01 0,011 0,043 <0,01 0,054 <0,01 100

THC Alifater C8-C10 <5 <5 <5 <5 <5

<5 <5 <5 20 000

THC Alifater C10-C12 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 20 000

THC Alifater C12-C35 100 43 91 <20 23 33 <20 70 <20 20 000

DEHP

Dioksiner/furaner Fenol

Benzen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Sum 1000 Trikloreten

Klasse i Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5

Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

Fil: HMS/resultatdok/miUøkortleggingt..

GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Page 1 of 1

- PrøvepunktA .Sort'åtin9sPIa1e.

ÅvrennIng

1 126/48

,1

120/50 126/66

,I

, 1

1

//

'

/

126/13j I

128142

.176155

,

.\

- „--- s

\ Prøvepunkt

4

1213)4•1' ...".',---: - --:

---___ ---:___ ___---

---

125/8

kommune

125+76

Basiskart

Mfile«okk: 1:1 9 /2 1-.Mto113.1.11.2012

50 m

1 1

Kartgrunnlag Statens korlverk, Geovekst og somarbeidskommunene Med forbehold om feil i kortgrunnlaget

126(23

http://www.hallingkart.no/gislinewebinnsyn_hallingdal/AdvaneedPrintCorn... 03.10.2012

Utdrag av risikovurdering for Hallingdal renovasjon 2014

ed17 5 ^,

Risikovurdering

Hallingdal Renovasjon IKS

Anleggeti Kleivi,lokaleavfallsmottak ogtransport

Vurderingog handlingsplan medfokuspåpersonell,miljøog materiell

•

4.

Mars 2014 Versjon nr. 2

Hailingdal Renovasjon IKS, Kleivi, 3570 Al —Tif. 32 08 61 11 - firma ost hallin dalrenovas-on.no

Utdrag av risikovurderingfor Hallingdal renovasjon 2014

4.4. Mellomlagring av avfall på sorteringsplate

Hallingdal renovasjon mellomlagrer relativt mykje avfall på sorteringsplate, viser til kart over området, skisse 1 i kap.2.5.

Sorteringsplata omfatter mellomlagring av mellom anna trevirke, rivningsavfall, trykkimpregnerte/ kreosotimpregnerte materialer og usortert avfall.

Det aller meste blir sortert og kverna før det blir køyrt til forbrenning. Trevirke blir kverna og og i all hovedsak nytta til drift av eige biobrenselanlegg.

Mellomlagring av avfall har risikopotensiale i forhold til ytre miljø og materielle verdiar, spesielt knytta til brann og avrenning til grunn.

a) La rin av kverna trevirke/flis:

Det er ei kjent sak at lagring av flis ved rette høve kan føre til sjølvanntenning. Årsaka til dette er graden av oksidering i flishaugar som påvirker risikoen for antenning. Graden av oksideringa er avhengig av typen trevirke. Furu med høgt innhald av fettsyrer har høg oksidering. Oksideringa kan starte alt ved 5°C. Dersom flisa blir lagra i større kvantum, eksempelvis store og høge haugar, vil det oppstå god isolering og oksideringa bygger seg opp, dvs. auka fare for varmgang og sjølvanntenning.

Det er større oksidering i rå/fersk flis enn i meir tørr/eldre flis. Trevirke frå bygg/rivning vil i langt mindre grad enn rått trevirke innhalde fettsyrer, slik at oksideringa her vil være mindre enn i rå flis. I tillegg inneheld bygg/rivningsavfall ei blanding av ulike tresortar som normalt inneheld mindre fettsyrer enn eksempevis gran og furu. Det er også ein fordel at

bygg/rivningsavfall har relativt liten fuktighet i forhold til ferskt trevirke/flis.

Det som likevel er ein risiko med trevirke frå bygg/rivning er at det innheld restar av andre materialer, eksempelvis maling på kledning/plater osv. Dette i kombinasjon med andre forhold kan auke faren for antenning.

Å blande ny og gammel flis, eventuelt rullering av lagring vil dempe faren for oksidering. Det er uansett ikkje nokon fordel at flisa blir lagra over lang tid.

I tillegg til dette er det ein generell fare for flislager og anna avfall kan bli antent av ytre kilder, som maskiner på området, farlig avfall etc. Det er difor nødvendig å ha ein viss avstand frå mellomlagra avfall og bygningar/innstallasjonar.

Oppsummering:

Treflis bør ikkje lagrast i for store haugar, maks 5-6 meter høge og ha ein minimumsavstand til bygningar/innstallasjonar på 8 meter, helst 10- 12 meter dersom det er mogeleg.

Brann i treflis er omtalt i objekt nr. 063 i risikovurderinga.

Utdrag av risikovurdering for Hallingdal renovasjon 2014

b) Avrennin til runn:

Som del av tiltaksplanen i strategiplan for HMS 2012-13, jfr. ISO 14001, har HR gjennomført prøvetaking av grunn ved sorteringsplate for å få oversikt over eventuell miljøpåvirkning.

Analysene er vurdert opp mot tilstandsklassane for forurensa grunn (TA2553/2009).

Klasse 1. Klasse 2 Meget god God

Stoff

Klasse 3 Moderat

Punkt A Prøve 5

Klasse 4 Klasse 5 Dårlig Swert dårlig

Verdi og tilstandsklasse Punkt A Punkt A Punkt B

Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3

Punkt B Prøve 4

Grense for farlig

Overflate 0,5 m 1,0 m 0,5 m 1,0 avfall

Arsen 7,5 5,2 9,5 1,9 1,9 1000

Bly 35 20 24 19 21 2500

Kadmium 0,19 0,13 0,072 0,047 0,048 1000

Kvikksølv 0,026 0,015 0,006 0,004 0,005 1000

Kobber 13 10 18 8,4 10 25 000

Sink 88 59 45 36 29 25 000

Krom 6,8 5,3 8,8 4,6 4,7 25 000

Nikkel 5,2 4,7 6,8 5,0 6,6 2500

PCB7 0,012 0,0073 0,00062 <0,0005 <0,0005 50

DDT

WAH16 3,3 1,8 0,25 <0,01 0,021 Sum 2500

Benzo(a)pyren 0,095 0,056 0,011 <0,01 <0,01 100

THC Alifater C8-C10 <5 <5 <5 <5 <5 20 000

THC Alifater C10-C12 <5 <5 <5 <5 <5 20 000

THC Alifater C12-C35 100 91 23 <20 <20 20 000

DEHP

Dioksiner/furaner Fenol

Benzen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Sum 1000

Trikloreten

Tabell9

Analysene viser at alle parametra med unntak av noen få ligg i klasse 1- Meget god. Dei resterande kjem inn under klasse 2- God.

Oppsummering:

Prøvane av grunn ved sorteringsplata viser at den i liten grad er påvirka av aktiviteten og mellomlagringa på sorteringsplata. Ein ser det på noverande tidspunkt ikkje behov for ytterligare prøvetaking, risikovurdering av spredning til resipient eller andre konkrete tiltak.

For ytterligare informasjon blir det vist til notat utarbeida av HR den 03.10.2012.

Vedlegg 6. Oversiktskart, dato: 18.01.18

Te nforklarin :

Område til 1-lallingdal renovasjon Industriornråde

Bustad ca.

500 meter

Hytte ca.

300 meter

Område for kverning

4cio m 11.edgrunnleg:Slatenskadverk. Geovekleog sarnorbeidolcornmunere

Medfoubehold n eil i kedgornladiet

Hallingkart