og bilde av hestetruge Figur 1-3 og Dokumentasjonskjema Fra Statens vegvesen – Vegdirektoratet med profil- og plantegninger og Møllenrubbkollen (vegfar 5) Tre fotografier fra Sørmela (vegfar 1) Appendiks I

(1)

Appendiks I

Tre fotografier fra Sørmela (vegfar 1) og Møllenrubbkollen (vegfar 5)

og bilde av hestetruge Figur 1-3

og

Dokumentasjonskjema

Fra Statens vegvesen – Vegdirektoratet

med profil- og plantegninger

(2)

(3)

Figur 1 Hulveg tilhørende vegfar 1 Bildet viser profil 1 mot sør. Foto: Kjersti Jacobsen

Figur 2 Oversiktsbilde mot SØ av hulvegsystemet tilhørende vegfar 5. Foto: Kjersti Jacobsen

(4)

Figur 3 Hestetruge funnet på Åse bygdemuseum. Foto: Kjersti Jacobsen

(5)

1. A) Type vegminne (se egen liste)

Veg 1. B) Type

undergruppe (se egen liste)

Sti/rideveg

2. Egennavn Ukjent

3. Eier i dag Div. eiere på Sørmela og Bø se felt 28 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Enkelte deler i bruk som traktorveg

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EE 256-5-1 og 5-3 M-711-kart ØK-kart EE 257-5-3 M-711-kart

10. Foto Filmnr. 3 og 5 Bildenr. 14-18,28-29 (f3) og 17-21 (f5) 11. Koordinater (fylles ikke ut)

12. Fylke Navn Nordland Fylkesnr. 18

13. Kommune(r) Navn Andøy Kommunenr. 1871

14. Stedsangivelse Offisielt navn Fra

«Sletten» (Sørmela)

Til

Harrhågen (Bø)

Lokalt navn Fra Til

Vegparsellnr. Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Ukjent, antatt hovedferdselsåre mellom Sørmela-Bø og Nøss 15. Beskrivelse av vegminnet -form, størrelse, materialer, konstruksjon, detaljer, skader, ombygginger

m.m.

Parsellen starter ved "Sletten" (6/2) nord for Sørmela. En mulig vegtrase går NØ over langs høydedraget der R7 (to gravhauger) ligger. På det samme høydedraget ligger tre nyregistrerte hustufter fra jern- og middelalder (se registreringsskjema). Videre NØ over fra disse tuftene leder en meget kraftig markert hulveg ned fra høydedraget. En sti starter ved bunnen av høydedraget, øst for hulvegen. Stien leder NNØ over i ca. 250 m. Stien blir umulig å følge ved grensen mot 6/1, i hard, sandete mark. Over Einsletta er det en sti, som leder NNØ over.

Nord for Einsletta leder en traktorveg nordover langs strandkanten. Parallelt med

traktorvegen har det vært lett å ri. Det går også enkelte parallelle stier langs traktorvegen, på begge sider av denne. Over bekken ved Sandhågen, leder to hulveger fra bekken og opp, på nord- og sørsiden.Vi foretok en mindre undersøkelse i elva, da den inneholdt fire stokker (se planskisse). Vi befarte kun til bekken ca. 700 m sør for Refsneset. Men traktorvegen leder videre nordover langs strandkanten i samme type terreng. Vi konstaterte derfor at det var fullt mulig å ri videre derfra.

Vi befarte videre ved bekken SV for Lakneset på 7/20. Herfra leder en traktorveg NØ over langs strandkanten. Stier, hulveger og nærmest en ferdselskorridor leder parallelt med strandkanten frem til Leirbogen (sør for Harrhågen på 7/17). Ved ferdselskorridoren over 7/1 er stiene opp til 1 m brede og 30 cm dype.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

B E S K R I V E L S E

A R K I V

L O K A L I S E R I N G

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(6)

16. Beskrivelse av området - helhetsbeskrivelse av miljøet, andre kulturminner

Traseen går i flatt terreng langs hele strandkanten. Enkelte steder leder bekker over stien. På slike plasser er det ofte hulvegspor på begge sider av bekken. Traseen som leder fra

høydedraget på «Sletten» og nordover til Bjørnskinnmyra er mer kuppert enn traseen langs stranden. Hele parsellområdet består av løs, finkornig sand, enkelte steder med flyvesand.

Det er lite vegetasjon i området, mest gress og lyng. Traseen som starter ved «Sletten» går forbi 3 nyregistrerte hustufter, samt 4 gravrøyser fra jernalderen (7 gravrøyser er fjernet fra Sletten). Ca. 75 m SV for profil 3, på 7/2, ligger det en mulig gravrøys med krater. Ute på Harrhågen NV for der parsellen slutter, ligger R1, som er 3 gravrøyser og 4 nausttufter fra jernalderen.

17. Planskisse (eget ark)

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Sannsynligvis før 1537

19. Endringer

20. Opprinnelig status Hovedferdselsåre 21. Opprinnelig

funksjon

Ferdselsveg for gående og ridende

22. Byggherre Ukjent

23. Utført av Ukjent

24. Tidligere registrert? Nei 25. Registreringsnr. A

B

C D 26. Eldre kart, tegninger,

foto

27. Litteratur, arkivopplysninger, informant m.m.

Lotti Knutsen fra Bø fortalte om ridevegen langs stranda. Knut Myrvang 92 år, fra Bø fortalte oss om den gamle vegen mellom Sørmela og Bø langs raet, langs fjæra.

28. Andre opplysninger Parsell nr. 20

Vegfar 1: Sletten - Harrhågen

Parsellen passerer følgende gnr. og brn. fra Sørmela til Bø: 6/2,sameie og 7/13,20,7,12,27,22,2,29,1,17

Profil og plantegning 1, 2 og 3.

Se registreringsskjema for de nyregistrerte hustuftene på Sørmela

29. Sted Tromsø 30. Dato 17.09.99 31. Registrator Kjersti Jacobsen

A L D E R

K I L D E R M M A N N E T

(7)

(8)

(9)

(10)

(11)

15. Beskrivelse av vegminnet -form, størrelse, materialer, konstruksjon, detaljer, skader, ombygginger m.m.

Stien starter vest for det andre grustaket på fylkesveg 975 (fra Sørmela mot Bø). NØ over herfra går det flere parallelle stier og fetråkk, langs Åknes-storraets vestkant. Stiene kan følges der Åknes-storraet svinger Ø-NØ- over inn mot Bø-storraet. I myrlendt terreng ca.125 m vest for fylkesveg 974 er det en hulvegstump. Her ble profil 1 lagt.

Parsellen går i flatt og svakt skrånende terreng langs et ra, med hardt underlag. I nordenden av parsellen, der de to raene møtes, er det til dels myr og oppdyrket myr. Vegetasjonen langs Åknes-storraet består av lyng og lyngtuer. Parsellen passerer ingen registrerte kulturminner.

Veg 1. B) Type

Rideveg

2. Egennavn Ukjent

3. Eier i dag Div. eiere, Sørmela og Bø: 6/sameie og 7/47,15,37 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Kan være i bruk som sti/krøttersti

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EE 256-5-1 M-711-kart

ØK-kart M-711-kart

10. Foto Filmnr. 3 Bildenr. 13

11. Koordinater (fylles ikke ut)

Navn Kommunenr.

Åknes-storraet

Til

Bø-storraet

Parsell av (offisielt navn) Antatt alternativ hovedferdselsåre mellom Sørmela og Bø

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

A R K I V

(12)

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Sannsynligvis før 1890 19. Endringer Fylkesveg 975 og 974 er bygget delvis over den gamle ridevegen 20. Opprinnelig status Hovedveg

21. Opprinnelig funksjon

B

foto

Knut Myrvang 92 år fra Bø fortalte oss om den gamle vegen langs storraet

Vegfar 2: Åknes-storraet - Bø-storraet Profil og plantegning 1.

A L D E R

(13)

(14)

Veg 1. B) Type

Sti/krøttersti

2. Egennavn Ukjent

3. Eier i dag Eierene av Bø, gnr.7/bnr. 27, 54 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Kan være i bruk som sti

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EE 257-5-4 M-711-kart

ØK-kart M-711-kart

10. Foto Filmnr. 1 og 2 Bildenr. 34,35,36,2,3 11. Koordinater (fylles ikke ut)

Sletten

Til

Møllenrubbkollen

Parsell av (offisielt navn) Ukjent, antatt driftsveg

Vegsystemet starter på nordsiden av elva ved Sletten Ødegård, med en godt markert hulvegstump (profil 1). Det går i retning ØSØ oppover mot toppen av Møllenrubbkollen.

Flere dype hulveger går på kryss og tvers i et sikk sakk mønster oppover den meget bratte skråningen. Hulvegene er fra ca. 40- til 80 cm dype. Bredden varierer fra 90- til 140 cm. Flere av hulvegene kan være mye dypere og bredere enn profil 1, men det er veldig tidkrevende å måle dem alle. Hulvegenes lengde er vanskelig å måle, ettersom de går på kryss og tvers. Men samlet lengde fra der hvor vegsystemet starter, og opp til toppen er det ca. 200 m.

Vegsystemet går i bratt terreng. Området er bevokst med gress og ormegress. Det er et grantrebelte i utkanten av den gressbevokste fjellsiden. Vegsystemet er ikke markert på kart, men nede på Sletten ødegård er det et skilt for besøkende som bla. viser to utsiktspunkter oppe på Møllenrubbkollen. Det vil være naturlig å bruke sikk sakk vegene opp til disse utsiktspunktene. Nedenfor toppen av Møllenrubbkollen ligger de to ødegårdene ”Sletten” i VNV og ”Bakkan” i SSV (7022 PO4 R1). Disse har vært i bruk fra jernalderen og ble

sannsynligvis fraflyttet rundt 1350. Det er sannsynlig at vegsystemet hører hjemme før 1350, og at det ble gjenopptatt i forbindelse med ”kusleppet” på 18-1900 tallet.

Kan være utvidet på 18-1900 tallet i forbindelse med ”kusleppet”

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(15)

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Antagelig før 1350. Gjen- opptatt på 18-1900 tallet

19. Endringer

20. Opprinnelig status Ukjent, internveg/driftsveg for Sletten ødegård 21. Opprinnelig

funksjon

Ferdselsveg for gående og nordlandskyr (om høsten)

foto

Ukjent

Sommeren 1999 fortalte informant Lotti Knutsen at disse "hulvegene" ble dannet av nordlandskyr som ble tatt opp på fjellet for å beite. Knutsen hadde selv vært med på

"kusleppet". Hun fortalte dessuten at hulvegene hadde vært mye sterkere for bare ti år siden.

Vegsystemet kan selvsagt ha vært eldre.

28. Andre opplysninger

Parsell nr. 1 Vegfar 5: Sletten - Møllenrubbkollen Profil og planskisse 1 og 2

A L D E R

K I L D E R M M

A N N E T

(16)

(17)

(18)

Vegen starter ved roten av Breineset øst for grøfta mellom 21/57 og 21/27. Herfra går vegen østover, for så å dreie NØ over langs strandkanten (strandvoll) mot Fylloksneset. Vegen har karakter av å være nærmest oppbygd, med lavere terreng på sidene over 21/57. Gjennom deler av 21/78, går det flere parallelle spor. Gjennom 21/1, i udyrka mark, har vegen karakter av hulveg. Dette hulvegsporet fortsetter i ca. 50 m. Bredden er 40 cm og dybden inntil 20 cm.

Over 21/65,67,31 og deler av 21/100 er det dyrket mark, slik at vegsporene blir utydelige.

Vegen deler seg i to spor rett nord for gravrøys R5. Nord for grøfta der de to vegsporene møtes på 21/43, kan kun svake spor følges nordover gjennom 21/66. Fra 21/69 kan igjen gode spor etter vegen følges NØ over, til den blir ødelagt av et boligfelt på 21/9. Parsellen regnes som en del av hovedridevegen langs østsiden av Andøya.

Parsellen går i fladt, hardt terreng langs en strandvoll, parallelt med stranda. Vegetasjonen består av lyng med lyngtuer. Enkelte steder er parsellen oppdyrket. Strandvollen består av knyttenevestore steiner. Bakken er så hard enkelte plasser, at eventuelle hulvegspor ikke vil bli dannet. Det eneste registrerte kulturminnet vegen passerer er 2 gravrøyser (R5). Men der er enkelte andre mulige gravrøyser i området. Det skulle ha ligget to større naust på

Fylloksneset i følge eldre registreringer, men de er fjernet. Disse kan ha tilhørt tunanlegget på 1. A) Type

vegminne (se egen liste)

Veg 1. B) Type

Rideveg

2. Egennavn Ukjent (”Ridevegen” på folkemunne) 3. Eier i dag Div. eiere på Åse, se felt 28

4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i dag

I bruk enkelte partier, ellers oppdyrket

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EF 256-5-4 M-711-kart ØK-kart EF 256-5-2 M-711-kart

10. Foto Filmnr. 1(profil 1), 2 (profil 2) Bildenr. 15 (profil 1) og 12 (profil 2) 11. Koordinater (fylles ikke ut)

Navn Kommunenr.

Breineset

Til

Fylloksneset

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Hovedvegen langs strandkanten på østsiden av Andøya

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

A R K I V

(19)

Åse.

19. Endringer

funksjon

Rideveg

B

foto

Ukjent

Parsell nr. 8 (sammen med parsell 9).

del av Vegfar 8: Breineset - Torgerneset

Parsellen går over følgende gnr. og brn. på Åse: 21/57,78,116,117,1,65,67, 31,100,43,66,69,42,16

Det skal ha vært registrert nausttufter på Fylloksneset i forbindelse med tunanlegget.

Profil 1 og 2 og plantegninger

A L D E R

(20)

Veg 1. B) Type

Rideveg

2. Egennavn Ukjent (”Ridevegen” på folkemunne) 3. Eier i dag Div. eiere på Åse, se felt 28

I bruk enkelte partier, ellers oppdyrket

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EF 256-5-2 M-711-kart ØK-kart EG 265-5-1 M-711-kart

10. Foto Filmnr. Bildenr.

Navn Kommunenr.

Øra (Åse 21/20)

Til

Torgerneset (Åse 21/49)

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Hovedridevegen langs strandkanten på østsiden av Andøya

Vegen er ikke synlig i terrenget før fra gjerdet mellom 21/7 og 21/17. Vegen kan sees frem til begynnelsen av 21/18. Over store deler av 21/18 og til gjerdet mellom 21/1 og 21/49, er det ikke mulig å se vegen, bortsett fra at vegetasjonen er annerledes i et belte på ca. 4 m i bredden. Gjennom hele 21/49 kan vegen igjen sees som tydelige furer, som antas å stamme fra ridevegen. Fra 21/37 blir det igjen umulig å se vegen p.g.a. oppdyrking og høy vekst.

Parsellen regnes som en del av hovedridevegen langs østsiden av Andøya.

Parsellen går i flatt, hardt terreng, parallelt med strandkanten. Vegetasjonen består av oppdyrket mark eller brakkmark med høyt gress. Det kulturminnet vegen passerer er seks nausttufter og 1 gravrøys ved Lilandsholmen og gårdshaugen «Bakkan» på 21/9,11, to gravrøyser over Åse.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

A R K I V

(21)

19. Endringer

funksjon

Ridevegveg

B

foto

Utskiftningskart over Åse fra 1873 viser ridevegen.

Torbjørn Solli fra Åse. Bestyrer på Åse bygdemuseum og eier av gårdshaugen ”Bakkan”

(21/9), gikk med oss i felt og viste oss sporene etter ridevegen som ellers ville vært umulig å finne.

Parsell nr. 9 (sammen med parsell 8).

Del av Vegfar 8: Breineset - Torgerneset

Parsellen går over følgende grn. og brn. på Åse: 21/20,10,19,14,38,41,5,40,42,3,29,4,25,9 Ingen profiler er tatt.

A L D E R

(22)

(23)

(24)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/rideveg

2. Egennavn Ukjent

3. Eier i dag Div. eiere på Åse, se felt 28 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

I bruk enkelte deler som fetråkk og sti

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EG 257-5-3 M-711-kart ØK-kart EG 256-5-1 M-711-kart

Latofta-Dungen/Bønna Til

Lilandsholmen

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) TverrvegIdriftsveg fra Latofta- Dungen-Bønna til Lilandsholmen og til ridevegen

Stien starter vest for Mulelva på 21/40. Den går langs fjellfoten vestover forbi Latofta ødegård, videre til Dungen ødegård. Mellom Dungen og sørover mot Åseelva ble ingen stier funnet. En sti påtreffes nord for Åseelva der elva svinger på 21/67,19,100. Langs elva sørover mot "Bekkan" er det stier på begge sider av elva. Det kan virke som om man har krysset Åseelva der hvor det blir myrete (markert på ØK-kart). På østsiden av Åseelva , sør for

"Bekkan" på 21/31, er det flere parallelle hulveger orientert N-S, langs en tørrygg. Her ble profil 1 lagt. Sør for masseuttaket på 21/33, leder flere, fine hulveger sørover i ca. 60 m. I løvskogen på 21/sameie, sør for der de fine hulevegene slutter kan kun svakere markerte stier følges langs elva. Først etter ca. 100 m kan en godt markert sti påtreffes. Denne leder fra løvskogen og sørover langs "Tørrvadet". Stien ender ved huset øst for elvemunningen på 21/sameie. Fra broen over Åseelva og videre ØSØ over til Lilandsholmen er det umulig å finne spor etter veger, da marken er oppdyrket.

Stiene/hulvegene går i flatt terreng, først på begge sider av Åseelva. Enkelte steder leder stiene ut i myrområder. Vegetasjonen består av gress og mose. Sør for «Bekkan» er bakken hard og gressbevokst. Det er spredt løvvegetasjon langs elva. ØSØ fra elvemunningen og til

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(25)

Lilandsholmen er det dyrket mark. Vegen starter ved «Dungen» ødegård med gårdshaug, 10- 12 hustufter, 2 gravrøyser, 1 geil og åkerrein fra jern- og middelalderen. På «Bønna» ødegård er det 3 hustufter fra middelalderen. På Lilandsholmen er det registrert 6 nausttufter og 1 gravhaug fra jernalderen.

19. Endringer

20. Opprinnelig status Tverrveg 21. Opprinnelig

funksjon

B

foto

Ukjent

Terje Vollan. Lærer og bestyrer på Åse bygdemuseum.

Otto Vollan. Fortalte hvordan kveget ble ledet langs Åseelva til beite.

Parsell nr. 7 (slått sammen med parsell 12)

vegfar 10: ”Latofta”- ”Dungen”/”Bønna” - Lilandsholmen Div. eiere på Åse: gnr. 21/ brn.

3,29,96,103,65,67,100,114,52,19,31,sameie,109,52,44,36,33,20 Profil og plantegning 1.

A L D E R

(26)

(27)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/rideveg

2. Egennavn Ukjent

3. Eier i dag Div. eiere på Åbru se felt 28 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

I bruk som sti og traktorveg

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

Navn Kommunenr.

Åholmen (sør)

Til

Åelvas munning

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Ukjent, antatt del av hovedferdselsåren «Ridevegen» i øst 15. Beskrivelse av vegminnet -form, størrelse, materialer, konstruksjon, detaljer, skader, ombygginger

m.m.

Det går en tydelig traktorveg langs store deler av Åholmens strandkant. Parallelt med

traktorvegen går det enkelte, gode hulvegløp, samt vegetasjonskontraster som indikerer eldre veg. Mellom Kjosen og Sør-Finnåa er det tydelige spor etter ridevegen. Sporene er tydelige nordover mot Nord-Finnåa. Men ca. 100 m sør for der hvor Nord-Finnåa svinger, blir sporene etter vegen borte. Øst for Nord-Finnåa går en godt markert sti mot fjæra, og langs etter denne.

Ridevegen blir igjen veldig tydelig nord for elvemunningen til Nord-Finnåa. Vegen leder mot NØ over Rørneset. Ridevegen leder inn i traseen til traktorvegen som går på langs over Rørneset. Der ridevegen går sammen med traktorvegen på 22/8, blir sporene etter den gamle vegen borte. Ingen flere spor av ridevegen er å se parallelt med traktorvegen frem til

munningen av Åelva. Vi konstaterte at det har vært lett å ri her.

Parsellen går i flatt, hardt terreng langs starandkanten. Flere steder passerer vegen elver og elvemunninger. Ingen tydelige hulveger finnes ved disse elvene. Det er lite vegetasjon, men det er gress og andre strandplanter langs fjæra. Over Å holmen passerer parsellen flere groper (tarebrenningsovner). Nordfor «Gammelosten» er det registrert 20 røyser (vi fant kun 5-6).

Sør på Rørneset er det registrert en gravhaug fra jernalderen, en hustuft fra jern- eller middelalderen og en gammetuft.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(28)

19. Endringer

funksjon

B

foto

Vegfar 12: Åholmen - Åelvas munning.

Parsellen passerer følgende gnr. og brn. på Åbru: 22/1,13,15,21,23,25,28 og 22/9,12,6,8,7 Profil og plantegning 1.

A L D E R

(29)

(30)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/rideveg

2. Egennavn Ukjent

3. Eier i dag Div. eiere på Sellevoll gnr.25, se felt 28 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Deler av parsellen er i bruk som sti

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EG 258-5-2 M-711-kart

ØK-kart M-711-kart

10. Foto Filmnr. 1 (1998) Bildenr. 11-16 11. Koordinater (fylles ikke ut)

Navn Kommunenr.

Bjelkan ødegård

Til

Krokeelva

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Ukjent, mulig internveg/driftsveg fra Bjelkan til Krokeelva 15. Beskrivelse av vegminnet -form, størrelse, materialer, konstruksjon, detaljer, skader, ombygginger

m.m.

Vegen/stien starter NV for "Bjelkan" ødegård. Her går det stier langs fjellfoten fra vest mot øst. Disse er framdeles i bruk av folk og fe. Parallelle stier lavere i terrenget, har derimot underlag ev gress, og er ikke i bruk. Det er flere områder med meget tett granskog, som gjør det umulig å følge stiforløpet sammenhengende, langs fjellfoten, mot Sellevolddalen. Vi forsøkte å fine et kryssningspunkt SV over fra fjellfoten og over til en sidearm av Krokeelva.

Men ikke noe klart sammenhengene løp ble funnet på strekningen over til fast mark langs sidearmen. Langs sidearmen til Krokeelva og Krokeelva, i retning sør, ble det funnet stier og stumper av stier, på begge sider av elveløpet. Stiene må antas å representere tråkk etter folk og fe.

Stien(e) går i skrånende terreng oppe underfjellfoten, fra ødegården Bjelkan til skillet 25/1,4.

Her gjenfinnes ikke stien før ved sideelva til Krokeelva. Terrenget flater nå ut resten av parsellen. Vegetasjonen langs fjellfoten består av blandingsskog og stedvis tett granskog.

Vegetasjonen langs Krokeelva og sidearmen til denne, består av spredt blandingsskog.

Bakken er myk med stedvis tykk lyngtorv, ellers gress og mose. Parsellen starter ved ødegården Bjelkan (M12 7022 R2 og R1). R1 består av 2 hustufter og en gravhaug fra

jernalderen. R2 består av 4 hustufter og 4 gravrøyser fra jern- og middelalderen. Dessuten går stien rett nord for M12 7022 R5, som består av 4 gravrøyser fra jernalderen. Vi registrerte en

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(31)

gravrøys ca. 100 m SSV for R5 (se egen registrering).

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Sannsynligvis før 1890 19. Endringer Deler av parsellen langs Krokeelva brukt som fetråkk

20. Opprinnelig status Ukjent, mulig internveg fra Bjelkan til Krokeelva 21. Opprinnelig

funksjon

B

foto

Ukjent

Vegfar 14: Bjelkan (Sellevolldalen) - Krokeelva.

Parsellen passerer følgende gnr. og brn. fra ødegården Bjelkan til Krokeelva.

25/26,9,3,5,4,1,4,8

Profil og plantegning 1 og 2 av hulveg på Bjelkan ødegård.

A L D E R

(32)

(33)

(34)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/rideveg

2. Egennavn Ukjent (Olveraet)

3. Eier i dag Div. eiere på Sellevoll gnr.25, se felt 28 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Deler av parsellen i bruk som sti/gårdsveg

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

ØK-kart M-711-kart

10. Foto Filmnr. 1 (1998) Bildenr. 21

Navn Kommunenr.

Fjellvegen

Til

Olveraet

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Ukjent, mulig alternativ trasse/løp av hovedferdselsåren i øst 15. Beskrivelse av vegminnet -form, størrelse, materialer, konstruksjon, detaljer, skader, ombygginger

m.m.

Vegen starter ved grustaket langs skogsveien mellom Bjelkan og Sellevold. Den går SV over, gjennom myr, til stien ender opp på Olveraet i nord. Gjennom myra, mellom grustaket og Olveraet er det vanskelig å følge stiforløpet, p.g.a. mye gammel torvtakning. Oppe på Olveraet i retning SSV kan det følges dels parallelle stier. Visse er oppgått, med jordbunn, men noen har gressbunn og er ikke i bruk. Et stort masseuttak (ikke markert på ØK-kart), ca.

50 m nord for der hvor det smale masseuttaket slutter på Olveraet, visker ut alle spor etter stier og eventuelle hulveger. Dessuten gjør vegen fram til masseuttaket sitt til å slette ut spor etter den gamle stien.

Stien(e) går i flatt terreng gjennom myk myr og hardt underlag oppe på Olveraet. Olveraet er bevokst med løvskog (enkelte partier er tett bevokst). Bakken er bevokst med gress og lyng.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(35)

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Sannsynligvis før 1890 19. Endringer Deler av reidevegen langs Olveraet er omgjort til gårdsveg etter 1950

20. Opprinnelig status Ukjent 21. Opprinnelig

funksjon

Ferdselsveg for gående, mulig for kløvhest

B

foto

Ukjent

Vegfar 13: Fjellvegen - Olveraet

Parsellen passerer følgende gnr. og brn. Fra grustaket på 25/1,5,33 til Olveraet:

25/1,5,3,5,sameie og 25/1,3,5,8,18,21,27,30,31,33 Profil og plantegning 1

A L D E R

K I L D E R M M

A N N E T

(36)

(37)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Gang-/rideveg

2. Egennavn Ukjent

3. Eier i dag Div. eiere på Ramså og Breivik, se felt 28 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Deler i bruk som sti

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EJ 261-5-3 M-711-kart ØK-kart EJ 260-5-1 M-711-kart

10. Foto Filmnr. 4 Bildenr. 32,33,34

Navn Kommunenr.

Stikksåa (31/28)

Til

Nordelvas munning (30/6)

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Ukjent, antatt del av hovedvegfar langs østsiden av Andøya.

Stien starter på østsiden av Stikksåa på 31/28. et går gode stier langs hele østsiden av elvebredden SSØ over. Ca. 250 m øst for våningshuset på 31/29 er det store brohoder bygd i gråstein, på begge sider av Stikksåa. En sti leder fra brohodet på østsiden, videre ØNØ over, gjennom et område med fortidsminner (dokument 2 i fortidsminneregisteret). Vi fulgte stien til midt på 31/28, men det går fint å ri langs strandkanten videre nordover. Videre sørover fra brohodene (50 m) er det et mulig vadested. Ca. 10 m sør for vadestedet er det to mindre brohoder i form av steinsamlinger som stikker ut i elva. På vestsiden av Stikksåa ved det store brohodet, befarte vi videre mot Ramså. Over 30/9, i dyrka mark, er det vegetasjonskiller orientert nord-sør. På 30/7 er det flere godt markerte spor etter stier og hulveger. Disse vegene går på nedsiden (øst) for sandklippene, langs strandkanten. Nordelva er lett å krysse.

Det går stier videre sørover, sør for Nordelva.

Parsellen går i hardt, flatt terreng langs Stikksåa og NØ over mot strandkanten, frem til 31/28.

Vegetasjonen består hovedsakelig av lyng og gress langs stranden. Parsellen går i flatt terreng sørover fra brokarene på 31/29 mot Nordelva. Her består bakken av løs sand, til dels flyvsand.

Vegetasjonen består av gress og lyng i sør. Det er oppdyrkede områder samt myr lengre nord mot Stikksåa. Parsellen passerer fortidsminnet markert R på østsiden av Stikksåa. Det består av 11 gravrøyser, 2 hustufter og 1 nausttuft.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(38)

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Sannsynligvis før 1537 19. Endringer En bro over Stikksåa på 31/29, ble aldri ferdig bygd p.g.a. om-

legging av vegen til den nye riksveg 82 20. Opprinnelig status Hovedferdselsåre

21. Opprinnelig funksjon

B

foto

I Helge Guttormsens bok: Andøy bygdebok bind 1- Fra Omd til Andøy, står det på side 58 om det gamle vegfaret gjennom myrområdet på Breivikneset og over Stikksåa

Vegfar 15: Stikksåa - Nordelvas munning

Parsellen passerer følgende gnr. og brn. fra Ramså til Breivik: 31/28,29 og 30/9,8,7,6 Profil og plantegning 1.

A L D E R

K I L D E R M M

A N N E T

(39)

(40)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/ridegveg

2. Egennavn Ukjent

3. Eier i dag Div. eiere på Skogvoll gnr.35 se felt 28 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Deler av parsellen brukes som sti og traktorveg

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

10. Foto Filmnr. 1 (1998) Bildenr. 9,8,11 11. Koordinater (fylles ikke ut)

Oklavatnet

Til

Bjerkedalselva

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Ukjent, antatt hovedferdselsåre/kirkeveg mellom Dverberg og Nordmela

En sti (markert på ØK- kart), starter på nordsiden av Oklavatnet. Etterhvert går en hulveg, ca.

150 cm bred og 20 cm dyp, parallelt med denne stien i retning Ø-V. N-V for Oklavatnet går det to parallelle grøfter på hver side av stien. Disse grøftene går 3 m fra hverandre i ca. 40 m lengde. Vest for grøftvegen leder stien rett ut i myra, og kan ikke følges, før den igjen leder opp på en tørr hol, i form av en hulvegstump. Stien kan følges gjennom hele denne tørre holen fra øst til vest, før den igjen leder ut i myr. Det er ikke påvist trevirke ved stikking i de to korte myrpartiene (ca. 15- 20 m) på hver side av holen. Vest for der stien slutter i myra, kan den igjen treffes på langs fjellfoten ledende VNV over, for så å følge fjellfoten etter som den dreier. Langs hele denne strekningen, fram til Bjerkadalselva kan to parallelle stier følges. En oppe i skrånende terreng, langs fjellfoten og en ute i myra. Det antas at den øverste har vært i bruk i vått høst- og vårvær og den nederste til bruk i tørre somrer.

1999 stakk vi igjen i myra på de to samme partiene som i 1998. I det østligste området fant vi ingen spor etter konstruksjon. I det vestligste området fant vi i et belte med steiner på ca. 4 m på langs mellom holene, fra 80- til 90 cm nede i myra. Grus ble påtruffet på omtrent 1 m dybde noen få plasser, mens vi ellers ikke kom ned til bunnen andre steder. På vestsiden av myra ble noe treverk også påtruffet i den samme dybden som steinene. Vi markerte 10 steder med stein og 1 sted med treverk. Vi konkluderte med at dette kunne være en konstruksjon men at det var flere forhold som tilsa at det ikke var det. En av grunnene til dette var at det lå stein utenfor dette "beltet". Myra kan da være generelt steinrik. En annen grunn er at myra

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(41)

enkelte steder er 1 m dyp. Ettersom steinene ligger på fra 80- til 90 cm dybde, kan de altså ligge direkte oppå bunnivået til myra. Dermed kan vi anta at det er den naturlig

beliggenheten.

Stien(e) starter i flatt terreng ved Oklavatnet, før den ved fjellfoten på 35/10 går i to traseer, en i skrånende terreng og en i flatt myrterreng. Terrenget består av lave løvtrær og busker.

Bakken er hard med gress og lyngvegetasjon. Traseen som går i skrånende terreng oppe under fjellfoten har tettere blandingsskogsvegetasjon. Bakken er hard og steinete med gress, mose og lyngvegetasjon.

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Sannsynligvis før 1890 19. Endringer Deler av parsellen ute i myra er i bruk som traktorveg

20. Opprinnelig status Mulig hovedferdselsåre/kirkeveg mellom Dverberg og Nordmela 21. Opprinnelig

funksjon

Ferdselsveg for gående og hester uten rytter (se felt 27)

B

foto

Ukjent

Kjersti Haugum, bestyrer på Andøya museum fortalte oss om «Halvgåttbekken» mellom Dverberg og Nordmela.

Jubileumsskrift for Dverberg, Andenes og Bjørnskinn 1938. S 74, om ferdsel i dverbergmyren And-ungen

Vegfar 16: Oklavatnet - Bjerkedalselva

Parsellen passerer følgende gnr. og brn. Fra Oklavatnet til Bjerkedalselva.

35/3,19,10,5,8,9,22,sameie,12,15,6 Profil og plantegning 1 og 2.

A L D E R

K I L D E R M M

A N N E T

(42)

(43)

(44)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/gangveg

2. Egennavn Ukjent (kirkevegen) 3. Eier i dag Se felt 28

Deler av p. i bruk som traktor/skuterveg

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

Navn Kommunenr.

Kirkegården på

Skogvoll (35/17,9) Til

Skogvolmyran (35/6)

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Ukjent, mulig kirkevegen mellom Skogvoll og Dverberg 15. Beskrivelse av vegminnet -form, størrelse, materialer, konstruksjon, detaljer, skader, ombygginger

m.m.

17a: Uklare stier ble funnet langs nordenden av Skogvollvannet til brua over Skogvollelva.

Både vest og øst for denne elva er det veldig bløt myr, og dermed vanskelig å gå. Strekningen må ha vært umulig å bruke vår og høst. De fleste av de stiene vi fant stammer mest sannsynlig fra traktor og snøskuterkjøring.

Stien(e) langs Skogvollvannet går i dyp myr. Vegetasjone består av lyng og lyngtuer.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(45)

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Sannsynligvis før 1537 19. Endringer Det er en trebro over Skogvollelva på 35/6

20. Opprinnelig status Ukjent, mulig kirkeveg 21. Opprinnelig

funksjon

Ferdselsveg for gående, mulig for hest uten rytter

B

foto

28. Andre opplysninger Parsell nr. 17a

Vegfar 17: Kirkegården på Skogvoll - Skogvollmyran

Parsellen passerer følgende gnr. og brn. på Skogvoll fra 35/9,2,19,3,10,12,17,6,sameie og 35/9,2,19,3,10,12,18,7,15,4,17

Ingen profiler ble tatt.

A L D E R

(46)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/rideveg

2. Egennavn Ukjent

3. Eier i dag Div. eiere på Skogvoll, se felt 28 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Deler av parsellen i bruk som sti

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

ØK-kart M-711-kart

Navn Kommunenr.

Kirkegården på

Skogvoll (35/17,9) Til

Strandvollen på

Skogvoll (35/18 og 17)

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Ukjent, mulig del av hovedvegfaret mellom Skogvoll og Stave 15. Beskrivelse av vegminnet -form, størrelse, materialer, konstruksjon, detaljer, skader, ombygginger

m.m.

17b: Langs «Storraet» strandvollen NV for Skogvollvannet går det tre parallelle stier nordover mot Stave. Stiene etter selve vollen er godt markert (kanskje er dette den gamle ridevegen)? Stiene ble fulgt i ca. 300 m langs strandvollen, til de ledet ut i dyrka mark og forsvant på 35/17.

Stien(e) langs «Storraet» går i flatt, hardt terreng. Vegetasjone består av gress og tildels oppdyrket mark.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(47)

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Sannsynligvis før 1537 19. Endringer Stiene leder ut i dyrka mark på 35/17

20. Opprinnelig status Ukjent, mulig hovedvegfar 21. Opprinnelig

funksjon

B

foto

Harald E. Lunds kart fra 1941-63 viser vegen langs «Storraet».

28. Andre opplysninger Parsell nr. 17b

Vegfar 18: Langs Storraet (strandvollen)

Parsellen passerer følgende gnr. og brn. på Skogvoll fra 35/9,2,19,3,10,12,18,7,15,4,17 Ingen profiler ble tatt.

A L D E R

(48)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/gangvei

2. Egennavn Ukjent, (Kirkevegen) 3. Eier i dag Se felt 28

Deler av parsellen i bruk som sti

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EF 259-5-2 M-711-kart ØK-kart EG 259-5-1 M-711-kart

Navn Kommunenr.

Hektoelva ved brua

(34/30) Til

Bonstjønna (35/12,1)

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Del av kirkevegen mellom Nordmela og Dverberg

Stien starter sør for fylkesveg 976, på østiden av Nordelva/Hektoelva. En sti følger Hektoelva, for senere å følge Bjerkedalselva. Denne stien er det ikke lett å ta seg frem på p.g.a. myr. Dette gjelder særlig langs Bjerkedalselvas nordside. En annen sti tar av mot ØSØ etter ca. 250 m. Denne stien følger Bonraet. Et mål på stien er 80 cm bred og 20 cm dyp. Stien følger Bonraet ut i den store Dverbergmyra i SØ. Stiene deler seg i to SV for Bonstjønna.

Herfra blir stiene lite tydelige. Det virker svært vanskelig å ta seg frem over myra, da den er veldig bløt og dyp (bla. flere tjern).

Parsellen går i flatt, myrete terreng langs Nordelva, senere Hektoelva og langs Bjerkedalselva.

Vegetasjonen består av lyng, lyngtuer og enkelte løvtrær, langs elvebredden. Traseen over Bonraet går i flatt, hardt terreng. Det er meget bløt myr der stien leder ut i myr, SØ for Bonraet.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(49)

19. Endringer

20. Opprinnelig status Kirkeveg 21. Opprinnelig

funksjon

24. Tidligere registrert? Ukjent 25. Registreringsnr. A

B

foto

Vegfar 19: Hektoelva - Bonstjønna

Parsellen passerer følgende gnr. og brn. fra Hektoelva til Bonstjønna.

34/30,32,42,23,20,85,5,31 og 35/12 Ingen profiler er tatt.

A L D E R

K I L D E R M M

A N N E T

(50)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/gangveg

2. Egennavn Ukjent («Kirkevegen»)

3. Eier i dag Div. eiere på Nordmela gnr.34, bnr. 13,11,17,14,7 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Deler i bruk som sti for fiskere i S. vannet

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EF 259-5-4 M-711-kart

ØK-kart M-711-kart

Navn Kommunenr.

Steinsvatnet (nord)

(34/13) Til

Høgraet (34/14,7)

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Del av kirkevegen mellom Nordmela og Dverberg

Stien starter fra svingen på fylkesveg 976, mellom 34/84 og 34/13. Denne stien leder østover til kanten av Steinsvanet (nord). Enkelte steder langs vankanten går det flere parallelle stier.

Der hvor stien svinger opp på Høgraet er det spor etter to eldre stier som ikke er opptråkket.

Den ene leder NØ over langs Høgraet. Den andre stien leder østover, tilsynelatende ned fra Høgraet. Det er en hulvegstump langs denne stien. Mål på hulvegen er 1 m bred og 20 cm dyp. Begge stiene forsvinner ut i de store myrområdene øst for Høgraet. Denne myra er veldig dyp og bløt og nærmest umulig å ta seg over om våren og om høsten.

Parsellen går i flatt, myrete terreng fra fylkesveg 976, langs nordsiden av Steinsvatnet og til foten av Høgraet. Vegetasjonen består av lyng. PÅ Høgraet er bakken hard, her består vegetasjonen av lyng og mose. Traseen på torrholen nord for Steinsvatnet går i mer kuppert terreng. Her er bakken stort sett hard. Men det er enkelte myrområder som krysser traseen.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(51)

19. Endringer

20. Opprinnelig status Kirkeveg 21. Opprinnelig

funksjon

B

foto

Vegfar 20: Steinsvatnet (nord) - Høgraet Ingen profiler er tatt.

A L D E R

K I L D E R M M

A N N E T

(52)

Veg 1. B) Type

undergruppe

(se egen liste)

Sti/gangveg

2. Egennavn Bleikskarvegen

3. Eier i dag Div. eiere på Bleik og Andenes 39/6 og 40-59/sameie 4. Status i dag Felleseie 5. Bruk i

dag

Ikke i bruk

6. Vegnr. 7. Brunr.

8. Reg.nr.

9. Kartbladnr. ØK-kart EH 263-5-4 M-711-kart

ØK-kart M-711-kart

10. Foto Filmnr. 3 og 4 Bildenr. 35 og 10,11 11. Koordinater (fylles ikke ut)

Navn Kommunenr.

Hestvika

Til

Spannkollen (100 m sør)

Lokalt navn Fra Til

Parsell av (offisielt navn) Del av hovedvegfaret mellom Bleik og Andenes

Parsellen kalles for "Bleikskarvegen". Vi fant aldri den rette vegen opp på vestsiden av Kleivodden. Men Torstein Hansen pekte ut den rette vegen for oss. Vegen starter på vestsiden av Kleivodden, ca. 125 m sør for tunnellinnslaget. Derfra går den opp til toppen av

Kleivodden (Bleikskaret). Ned på østsiden av Kleivodden fant vi den rette traseen. Vegen er her 50 cm bred og 30 cm dyp de første 20 meterne. Siden forsvinner sporene etter den, for så å treffes på ca. 175 m sør for Spannkollen, der den overlagres av fylkesveg 976.

Parsellen går i meget bratt terreng, både på øst og vestsiden av Kleivodden. På vestsiden er det en steinur, her er det ingen vegetasjon. På østsiden er det mindre ur og mer vegetasjon i form av mose og lyng.

Statens vegvesen Vegdirektoratet

A R K I V

Nasjonal verneplan

DOKUMENTASJONSKJEMA

(53)

18. Byggeår Ukjent Tidsperiode Sannsynligvis før 1890 19. Endringer det har blitt slått ned jernstenger med kjetting mellom. De er borte.

funksjon

Ferdselsveg for gående

B

foto

vegvesenets kart fra 18??

Torstein Hansen fra Starens vegvesen, Nordland fortalte oss og «Bleikskarvegen» og viste oss hvor den var.

Erling Nordheim 90 år fra Bleik fortalte oss om den «rette» vegen over Bleikskaret

Vegfar 21: Hestvika - Spannkollen Ingen profiler ble tatt.

A L D E R

K I L D E R M M

A N N E T

(54)

Appendiks II

Utgravningen fra Tunanlegget på Åse

Plan- og profiltegninger

(55)

Figur 1 viser undersøkelsesområdet med tuft 9 ved tunanlegget. Plantegning: Kjersti Jacobsen

(56)

Figur 2 viser undersøkelsesområdet. Plantegning: Kjersti Jacobsen

(57)

Figur 3. Felt A1 og A2. Topplag og lag 1. Plantegning: Kjersti Jacobsen

Figur 4. Felt A1 og A2. Treverk i lag 2. Plantegning: Kjersti Jacobsen

(58)

Figur 5. Felt A1 og A2. Trekullprøver i lag 3. Plantegning: Kjersti Jacobsen

Figur 6. Felt A1 og A2. Vestprofilen. Profiltegning: Kjersti Jacobsen

(59)

Figur 7. Felt A1 og A2. Nordprofilen. Profiltegning: Kjersti Jacobsen

(60)

Figur 8. Felt A3. Topplag og lag 2. Plantegning: Kjersti Jacobsen

(61)

Figur 9. Felt A3. Stokker og treverk i lag 2. Plantegning: Kjersti Jacobsen

Figur 10. Felt A3. Lag 3. Plantegning: Kjersti Jacobsen

(62)

Figur 11. Felt A3. Bunnivå. Plantegning: Kjersti Jacobsen