Islam i arabernes konflikt med Israel
A Y AGE HOLTER
11l11ledt:illg*
Jeg har ikke valt A holde en program(orelesning om oppgaver og pro- blemer i misjons- og religionsforskningen. Den fAr vente. I et mer be- skjedent opplegg vii jeg pr0ve A vise hva en nAtidsorientert religions- vitenskap kan bidra med til forstAelse av en konkret politisk situasjon.
Del gjelder den arabisk-israelske konflikt, hvor jeg har valt A frem- stille den arabiske side, sci v om jeg like godt kunne ha valt den is- raelske. Noe av tragedien i Midt-0sten er jo at de toparter i konflikten bekjenner segtil religioner som begge er prinsipielt teokratiske. Orto- doks j0dedom og ortodoks islam anerkjenner ikke noe skille me110m
«Andelig» og «verdslig». Men islams rolle i konflikten er kanskje den vi kjenner minst.
Innenfor en trang tidsramme kan det bare bli en modell i liten skala av hvordan islam fungerer i denne rolle. To dramatiske begivenheter kan gi oss det f0rste konkrete materiale.
A 1- A ksa-brallllell
Torsdag 21. august 1969 raste brannbilene gjennom de gamIc gatene i JenlSalem pA vei mot al-Aksa-moskeen. Oct var full utrykning.
Moskeen er det tredje helligste sted i verden for 500 millioner mus- limer. Ocr den stAr pA den sydlige del av tempelplassen, minner den ikke bare om profeten Muhammeds nalllige sjelevandring til Jeru- salem og hans himmelferd denra. PA denne plassen stod Salomos tempe!. Og i moskeens eldste del, Sakarias' kapell, har Johannes d0perens far (i f01ge islamisk tradisjon) tall i mol Maria, hun som skullc bli Jesu mor. AltsA: Her gAr Ire religioner sammen, eller fra
• Artikkelen er (orL's liltrcdclsesforelesning vcd Mcnighctsfakultcicis semestcn\pning 2/9 1974.
islamisk synspunkt: Her gar jpdedom og kristendom opp i den hpyere og lullkomne religion - islam. For enhver muslim lungerer moskeen som et maktsymbol, en triuml over bade jpdedom og kristendom.
En gang ble stedet okkupert av kristne korslarere. Ogsa i dag er det okkupert vestlra, mener araberne. Og na brenner jpdene moskeen, det er hver eneste muslim hellig overbevist om. Fpr de siste glpr er slukket, sender AI-Fatah ul denne radio-appell: «Muslimer, hva venter dere enna pa? Sionislene brenner de res helligdommer. Hvorledes kan dere se Proleten i ansiktel?»
Sa begynner ting a hende. Fra Amman sender kong Hussein et bud- skap til arabiske slalssjeler om a glemme aile sine stridigheter. «Pa denne sorte dag ber jeg dere aile innlrengende om a samarbeide ellektivt lor a redde Jerusalem Ira israelsk okkupasjon.» Kong Feysal opplordrer til «hellig krig» mot Israel, en krig hvor «Gud har lovet seier til aile troende». Dette er dagen etter, Iredag, den islamiske verdens spndag. I millioner av moskeer, Ira Djakarta i pst til Rabat i vest, nedkalles Gurls vrede over de jpdiske imperialister. Selv Nasser lant tiden inne til a konkurrere med Feysal i religips nidkjrerhet: Na fins det inlet annet h(\p og ingen annen vei enn arabisk makt, inntil vi med Guds hjelp vii sta som seierherrer. Og han tillpyde: <<I det kommende slag vii de arabiske soldater ikke bare vrere de arabiske nasjoners soldater. De vii vrere Guds egne stridsmenn og beskyttere av Hans religion, av Hans hellige steder og hellige bpker.» Ogsa Sovjet benyttet anledningen, hvor ellers den ollisielle holdning til islam er hpyst ambivalent. Moskva radio likk en muslim til mikrolonen lor a si bl.a.: <dpdene pnsker a eliminere arabeme som nasjon og islam som religion.» I et telegram Ira den andelige leder lor muslimene i Sentral-Asia het det at aile sovjet-muslimer «betrakter brannen som den grusomste lorbrytelse jpdene har begatt i dette arhundre.»
Den arabiske liga innkalles til krisemple i Kairo 25.-26. august.
Ogsa andre islamiske stater som Tyrkia og Iran, med gode lorhold til Israel, gar sam men med Ijerne land som India og Indonesia i 23 nasjoners krav om al FN.s sikkerhetsrad innkalles pyeblikkelig. Det islamiske toppmpte i Rabat i september anbelaler at 2I. august blir minnelllVert ar som «al-Aksa-dagen».
Det var en sjokkbplge av harme og hat som lorplantet seg gjen- nom 500 millioner muslimer. Riktignok ble det tidlig klart at ildpa- setteren var australier, en sekteriker og lanaliker Ira Church of God.
Men enda en gang ble jpdene syndebukk. To dager etter brannen be- skrev Israels utenriksminister Abba Eban reaksjonen blant araberne
sam en retur til middelalderen, «til de kapitler i historien da religions- kriger ble utkjempet p~ grunnlag avail slags skammelige bakvask- elser».l
Ramadan-krigen
Den andre begivenhet henter jeg Ira den 4. 0g lorels;big siste arabisk- israelske krig. Det er betegnende at begge parter har gitt den et re- ligis;st navn: Israeleme kaller den Jam Kippur-krigen, lordi angrepet begynte p~den store Forsoningsdagen, av aile dager. Araberue kaller den Ramadan-kligen, lordi den startet den 10. dag ilastem~neden ~r
1393 (6. oktober 1973). N~ er det i 1s;lge Koranen lorbudt ~ Is;re krig i den hellige m~ned, igjen en parallell med Jam Kippur. Men det blir gjort et unntak lor jihad, «den hellige krig». Bare ~ lese dette koran-verset (2,217) kan si noe am hvordan krigen mot Israel blir vurdert: «De sps;r deg [Muhammed] am hvordan det er med krig i den hellige m~ned.Si: Krig i denne m~neder star synd, men sts;rre er det~vende lolk bart Ira Guds vei i vantro mot Ham og den ukrenkelige helligdom, og~jage hans lolk bart derfra.»
Krigsplanen hadde I~tt sitt kodenavn Ira Koranen: Badr, et navn mer hellig lor araberne enn Stiklestad noen gang har va:rt lor nord- menno Siaget ved Badr, hvor Muhammeds 300 troende Ira Medina seiret over en kolossal ovenmakt av vantro hedninger Ira Mekka, blir i Koranen tolket sam Guds underlulle hjelp. «Dere har ikke drept dem, det var Gud sam drepte demo Det var ikke deg sam kastet da du kastet, men det var Gud.» Om sure 8 (sam sitatet er hentet Ira) sier Harris Birkeland:
«N~ har Allah selv vist dem og aile andre at hans engler kjemper ved de troendes side. Siaget ved Badr har brakt en klar avgjs;relse:
Kampens vei er den rette. . For Muhammed gjelder striden lore- lS;pig bare mekkanerne. Men ordene sam oppmuntrer til krig, st~r i Koranen, og historien har vist at de er blitt lulgt. Sts;tet til denne ut- vikling var det slaget ved Badr gay. Dette underet viste jo tydelig at de troende kunne regne med andre stridsmidler enn de sam bestod i menneskelig makt. Det var Allahs utvetydige sanksjon av kampens vei. Derfor er det s~ am ~gjs;re lor Muhammed ~ sl~ last at det ikke var de troende selv sam drepte liendene, men Allah.»
1 Hovcdkilder for dette avsnitt er: Arab Report alld Record, nr. 16--18, 1969. If/- formations Cmholiqlles Illtemariorlales, 15 /9 1969. Mizan (Suppl. A). Soviet and Chinese Reports on the Middle East and Africa, nr. 5, 1969.
Angrepet p~ Israel 10. ramadan 1973 ble oppfanet som en gj~n
tagelse ay underet som skjedde ved Badr den 17. ramadan 628. I Egypt sang manp~ordene fra sure 8, i modemisert form: «Det er ikke du som skytern~rdu skyter, men det er Gud.» Oet berenes til og med at folk hadde sett de russiske Sam-rakenene tegne Guds navn eller Profetens navn p~ himmelen f~rde traff de ficnctlige m~1. (Det Iyder interessant mcd tanke p~ de problemer man har hatt i den arabiske verden ved ~ mott1 v~penhjelpfra det ateistiske Sovjet.) Rektor ved al-Azhar-universitetet, sjeik Abdel Halim Mahmoud, sa i sin moske- preken fredag 12. oktober at en hellig mann hadde kommet til ham og fortalt om en underlig dr~m: Han hadde sen profeten Muhammed og storsjeiken av al-Azhar sammen dra ut i krig p~ Sinai. Men dette var ingen dr~m, forkynte sjeik Mahmoud. For det fins en hadith som sier at n~r profeten vi~er seg for deg mens du sover, s~ er det som om du ser ham i virkeligheten. Derfor var det ikke lenger noen tvil:
Gud og Muhammed hadde uttrykkelig godkjent krigen mot Israel.
De egyptiske soldater ville igjen kunnegj~reundere.
P~ den kjempestore Frigj~ringsplasseni Kairo ble det siden stilt ut krigsmateriell erobret fra Israel under Ramadan-krigen. Ved inn- gangen til plassen hang det to sv",re plakater. P~ den ene sto det bare 10. ramadan. P~ den andre: Allah akbar (Gud er den st~rste).Foran en modell av Bar-Lev-festningen ble mengden informert om ¢rken- slaget, ispedd sitater fra Koranen og den hellige tradisjon, bl.a. en hadith av Muhammed somgj~regypteme til «verdens beste soldaten>.2
Religionen som protest mot elendigheten
Hva f~r vi ut av disse to episoder? Det felles tema er krig/religion, med aile tilh~rende assosiasjoner. Felles erogs~det sosiologiske fak- tum at i Midt-0sten er religi¢st spdk og religi~sesymboler et n¢dven- dig kommunikasjonsmiddel for ~ n~ fram til massene med et politisk budskap. Men spesielt i al-Aksa-dramaet kan en oppdage religionens
am~ivalente betydning, den som den unge Karl Marx beskrev slik (i 1843): «Das religiose Elend ist in einem der Ausdruck des wirk- lichen Elendes und in einem die Protestation gegen das wirkliche
2 Hovedkilder for dette avsnitt er: leI/lie Afrique 19ft 1974. Maghreb - MaclJrek - Montle Arabe, nr 61, 1974. Harris Birkeland: Muhammed. Allahs sendebud. Oslo 1942.
Elend.»3 Religionen som uttrykk for elendighet og samtidig protest mot elendigheten er et langt mer nyansert marxistisk syn p~ religion enn det klassiske slagord (fra samme tekst): Religion som opium for folkel. En religil'ls ideologi kan spille forskjellig rolle alt etter den historiske situasjon. I den arabiske verden har islam vrert brukt, og brukes enn~, til ~ rettferdiggjl'lre et servilt samarbeid med under- trykkere. Men religionen har ogs~ vrert surdeigen i en nasjonal fri- gjl'lringsbevegelse, som l.eks. i Algerie.
Araberne opplevde al-Aksa-brannen p~ denne dobbelte m~te. Den brennende moske i det israelsk-okkuperte Jerusalem ble uttrykk for maktesll'lshet og fornedrelse. Men brannen forvandlet denne fl'llelse til vrede, til protest mot urett og undertrykkelse, en impuls til kamp for en hellig sak. Lammet av nederlag og ydmykelse i tre kriger mot Israel, og med Palestina-f1yktningene som et verkendes~r,ble moske- brannen en religil'ls sjokkbehandling. Libyas Gadaffi har fortalt, like etter kupet som feide vekk en av de siste feudalkongene i Midt- 0sten, at revolusjonen I. september 1969 hadde f~tt sin impuls fra al-Aksa-brannen ti dager fl'lr.'
Om moskebrannen ogs~ ble den rensende skjrersild som ortodokse muslimer, inklusiv Gadaffi, hadde ventet p~, er ikke s~ lett ~ si. I den selvransakende analyse av nederlagene mot Israel, av arabeme betegnet som al-lIakba: katastrofen, ulykken, var det religil'lse svar dette: Araberne hadde ikke lenger den sanne tro.' Israeleme hadde holdt sin religion hl'lyt i rere, de res stat er bygd p~ religion, derforer de sterke. Araberne derimot hadde forlatt islams prinsipper og istedet Iyttet til importert vesterlandsk ideologi. Fl'llgen er at Gud har lor- latt dem, nederlag og ydmykelse er Guds strafl. Alts~: Tilbake til islam!S Del vi kan si, er at p~det poliliske plan har al-Aksa-brannen bidradd til ~ islamisere Palestina-konflikten, godt hjulpet av energi- krisen, som olje p~ ilden s~ ~ si. Det betyr at 100 millioner arabiske muslimer har klart~ mobilisere mot Israel de I'lvrige 400 mill. muslimer i Afrika og Asia, selv om det mest er p~ det symbolske og verbale plan. P~ de islamiske toppkonferansene i Rabat 1969 og Lahore 1974
3 Karl Marx: Zur Kritik der Hcgclschen Rechlsphilosophie. sit. fra Werke, Band J.
Dietz Verlag Berlin 1972, s. 378.
4 Jfr. R. Nizza: Libya's 'Prussian' Role in the Drive for Arab Unity, i New Middle East,nr. 45,1972.
5 Ali E. Hilla! Dessouki: Arab Intellectuals and AI-Nakba: The Search for Funda- mentalism,i Middle EasternSiudies, or. 2, 1973. Stefan Wild: Gatt und MenchiOt Libanon,iVer Islam,or. 2, 1972.
er Palestina-problemet ideologisert til en konfrontasjon mellom vest- lig-imperialistiske verdier og iilstlig-islamiske. Brorskapstanken og solidaritetsprinsippet i islam strekkes ut over den tredje verden i stolt bevissthet om at islam er denne fallige og undertrykte verdens religion.
Ved A gjiilre Israel til Midt-0stens Siilr-Afrika eller Vietnam har de islamiske konferanser hall en srerlig appell til frigjiilringsbevegelsene i de afro-asiatiske nasjoner. Hele 29 afrikanske stater har nA brull sine diplomatiske forbindelser med Israel, i hAp om iilkonomisk beliiln- ning fra de olje-rike arabere."
Jihad - «hellig krig»
NA nrermer vi oss en mer tradisjonell oppfatning av jihad, «den hellige krig». VArt materiale fra Ramadan-krigen gAr lell inn i det klassiske - og beryktede - krigsmiilnster, hvor religion tjener til A dekke over andre mer eller mindre legitime interesser, eller til Amotivere massene for en kamp hvis virkelige mAl er helt andre enn religiiilse. Vi kjenner miilnsteret fra Korstogene for eksempel, der bAde kristne og muslimer kjempet under religionen som ideologisk banner, mens de egentlige mAl var politiske og iilkonomiske.
Men slik blir ikke «den hellige krig» vurdert av det ortodokse islam.
En representativ kilde for dagens oppfatning er boken The eternal message of Muhammad, skrevet av 'Abd-al Rahman 'Azzam, den fiilrsle generalsekretrer i Den arabiske liga, som var ansvarlig for den fiilrste arabisk-israelske krig i 1948. Med utgangspunkt i Koranen, bl.a.
det vers vi har sitert om krig i fastemAneden, fremstiller han jihad som en forsvarskrig mot tyranni og forfiillgelse. Den har til forutsetning at det pA forhAnd eksisterer krigstilstand, at det allerede er begynt en krig som truer med A beriilve muslimer deres frihet og relligheter, sAvel polilisk som religiiils!. Denne av Gud sanksjonerte forsvarskrig er det den troendes plikt A fulJfiilre inn til seieren er vunne!. Det er i «den hellige krig», overfor kravet om offer og martyrium, at islams hiilyeste idealer vii komme til syne, sier Azzam, og siterer fra koran-kapitlet om slaget ved Badr (8, 16f): «Dere som tror: NAr dere miilter til kamp med de vantro, sA vend ikke ryggen til. Enhver som pA den dag vender ryggen til dem, uten at det er av taktiske grunner eller for Aslulle seg til en annen avdeling, han er sannelig hjemfallen til Guds vrede, og hans bolig skal vrere helvete, enden pA en ulykkelig ferd.»
6 Hovcdkilder for dette avsnitt er: Arab Report and Record, nr. 18, 1969. La Presse Arabe,1969.JelllleAfrique,nr.687-90,1974.
Til slutt dette sitat av Azzam selv, hans konklusjon pa Koranens I«re om jihad:
«Disse vers med oppfordring til kamp og utfoldelse av mot inn- til martyrium, disse vers som beskriver de taktiske angrep pa fienden, hvordan en kan overrumple ham, sla ned pa ham, vente i bakhold pa ham, blokkere aile hans kommunikasjoner ut og inn, og de vers som krever av en a ofre sin eiendom og sitt liv og a f1ykte fra sitt hjemland for a vinne seier for Gud - aile disse edle formaninger sikter bare pa en forsvarskrig sanksjonert i f¢lge islams lov.»7
Poenget er at jihad forutsetter «en allerede etablert krigstilstand», som betyr at «hellig krig» er inntrMt og rna fullf¢res sa snart islams politiske og religi¢se eksistens er truet. Na er det sa at etter klassisk oppfatning er verden delt i to: Den del som er under islamisk styre, er dar ai-Islam (Islams hus), hvor pax islamica rar, og den andre del er dar al-Harb (Krigens hus). Mellom disse to «hus» cr det pennanent krigstilstand, inntil aile ikke-muslimer er blitt omvendt. Ogsa kristne og j¢der tilh¢rer «Krigens hus», selv om disse «Bokens folb har mulighet til a kj¢pe seg fred pa islams betingelser. Det var denne umatelige selvaktelse som gjorde islam til en krigersk religion. Men det har aldri vrert praktisk mulig a leve opp til en ideoJogi som gjorde ethvert land til en pennanent trusel sa lenge det ikke var lagt under islamisk lov. I nyeste tid er det faktisk bare Israel som har kvalifisert seg til jihad. Da sultan Abd ul Hamid II oppfordret til «hellig krig»
mot de allierte noen maneder etter 1. verdenskrig br¢t ut, under pa- skudd av at de var «agnostiskc», ble han ignorert av de fleste muslimer.
Pakistan talte om «hellig krig» under konflikten med India i1972, og en appell om jihad mot India ble lansert fra Mekka 9. desember, uten annet ekko enn Gadaffis.
Er krigen mol Israel hellig?
Selv overfor Israel er det f¢rst etter seks-dagers krigen og al-Aksa- brannen at araberne mer aliment og apent taler om «hellig krig».
Etter 10 dagers konferanse i Kaira i oktober 1968 erklrerte religi¢se ledere fra 34 land: «Jihad er na en plikt for enhver muslim, fordi Israels aggresjon oppfyller de betingelser som i Koranen gj¢r krig obligatorisk.»8 Da marakkanske trapper ble sendt til den syriske frant-
7 'Abd-al Rahman 'Azzam: The eternal message of Muhammad, New York 1964, s. 144ff.
g Arab Report mul Record,or. 19, 1968.
linje mot [srael i mai [973, var det [or «A forsvare islam», sa kong Hassan II." Siden [969 har marokkanere kunnet gi sin zaka!, den obli- gatoriske tiende, til PLO: Gaver til Palestinas frigjl'lringsbevegelse er gyldig zaka!, het det i en juridisk avgjl'lrelse fra de rettslrerde leologer (lIlemas), <<fordi det gjelder forsvarskrig p~ Guds vei».10 Egypt har gjennom f1ere ~rstyrket sitt militrerbudsjett ved ~ utstede statsobliga- sjoner som brerer navnet jihad-obligasjoner, akkurat som det i Libya er opprettet et jihad-fond for kampen mot Israel. Oct var forl'lvrig i Egypt at rektor for al-Azhar, sjeik Hasan Ma'mun, var med og for- beredte mentalt 1967-krigen med sin appell til arabere og muslimer om «A oppfylle sin plikt til jihad og utrydde Sions sl'lnnen>.11 Ellers er det jo kong Feysal som har hatt stl'lrst interesse av ~ islamisere Palestina-konflikten, for ~ utmanl'lvrere de farlige revolusjonrere i den arabiske verden, menn som Nasser og Gadaffi. Den siste har karak- terisert som «teaten> aile Feysals appeller om jihad mot Israel. Selv har Gadaffi prl'lvd ~ kombinere Nassers anti-feudale og republikanske pan-arabisme med det mest puritanske islam. Han har konsekvent hevdet at krigen mot [srael er «den hellige krig», som bare kan ende med fullstendig seier eller martyriet. Konflikten er «evig uforsonlig», erklrerle han i november i fjor i protest mot v~penhvilen,fordi kon- flikten «gjelder livelier dl'ld for to dl'ldelig motsatte nasjoner, religioner og sivilisasjoner . . . Midt-0sten har ikke plass for begge antagon- ister.»12
Slik oppleves Israel av de fleste arabere, som et fremmedlegeme pc'i islams omn\de, eninntrengeri«Islams hus», en erobrer av fedrenes hellige jord og hellige steder. Situasjonen oppfyller Koranens beting- elser for jihad. Men ikke aile liker ~ snakke om «hellig krig». Noen vii foretrekke, som Leks. Bourguiba, ~ spiritualisere begrepet og tale om jihad mot fattigdom og underutvikling. For en intellektuell elite
p~ den revolusjonrere venstrefll'lY er all tale om «hellig krig» mot Israel bare et forsl'lk p~ religil'ls kamuflasje av de egentlige ~rsaker
til araberoes nederlag: den feud ale samfunnsstruktur og det middel- alderlige verdisystem. Oct er bare i disse marxistiske grupper vi finner kritikk mot en sammenblanding av islamisk teologi med anti-sionistisk propaganda: Dette avleder oppmerksomheten fra den virkelige fiende, den amerikanske imperialisme.
9 Maghreb- Macllrek- MOr/de Arabe,tIr.58, 1973.
10 Ib;d,nr.34, 1969.
11 Calliers de ['Orient COlltemporaill,Dec. 1968.
12 Arab Report alld Record,nr.20, 1973og nr. II,s.§..
Det er delvis av denne grunn at PLO-ledelsen i forholdsvis liten grad bruker islam i sin propaganda. En annen hsak er den offisielle malsetting for et befridd Palestina: En multi-konfesjonell stat hvor krislendom, islam og j¢dedom skal ha like rettigheter. Men i hvert fall en gang, 1. november 1968, har eksekutivkomiteen i PLO gjort et positivt vedtak om jihad: «Heilig krig er den rette og eneste vei til frigj¢ring av det usurperte hjemland.»13 Kanskje vel sa representativt for palestinaguerillaens ideologi er my ten om oppstandelse gjennom d¢d: Av det okkuperte Palestinas d¢d og av martyrenes (= fedayin) d¢d skal det oppsta et nytt og fritt Palestina, midt i en arabisk verden som har fatt del i denne oppstandelse.'4Her klinger antikk middelhavs- mytologi sammen med deler av kristen tro. Men temaet er ogsa kjent i den islamiske mystikk hos shi'ittene og spiller en stor rolle i Ba'ath- partienes ideologi i Syria og !rak (Ba'ath = oppstandelse). Det gar godt sammen med en venstre-politisk messianisme, troen pa at det nyc arabiske menneske vii bli skapt gjennom frigj¢ringskampen, et super-menneske som har lite til felles med den gamIc Homo is/amicus.
/V.aktens og cerens religion . ..
My ten sier at veien gar gjennom fornedrelse til makt. Makten har alltid vren det helt avgj¢rende i islam.
A
herske og ikke bli behersket h¢rer til islams vesen. Den er den eneste verdensreligion som seiret og triumferte fra f¢rste stund. JEren og makten var like mye verdslig som religi¢s, siden Muhammed bade var profet og general og hans menighet et politisk og nasjonalt parti pa sam me tid som et troens brorskap. Dette samsvarer godt med den sterke militarisering av arabisk politikk. Oct er fa omrMer i verden hvor de militrere spiller en sa stor politisk rolle som i Midt-0sten. Offiserer har tatt makten ved militrerkup i Egypt, Syria, !rak, Jemen, Sudan, Algerie, Libya og styrer etter et fasjistisk junta-m¢nster. Offisersyrket er korteste vei til so- sial status. Frigj¢ringskrigene har ogsa bidradd til a glorifisere bildet av den patriotiske soldat. Frihetskjemperne i Algerie kalte seg mou- jahidin: stridsmenn j den hellige krig. Oct er med denne nimbus at krigen enna er sakra!isert i den arabiske verden."13 Ibid,nr.21, 1968.
14 Olivier Carre:L'ideologie paleslinienne de resistance, Paris, 1972.
15 TilJette avsnittjfr. DankwartA. Rustow: The Military in Middle Eastern Society and Politics, i Rivlin/Szyliowiz (cd.): The Contemporary Middle East, N.Y. 1965.
Majid Khadduri: Political Trends in the A'rab World, Baltimore and London, 1970, s. 137ff.W. Burdett: Encounter with the Middle East, London 1970, s. 36
fr.
· . . imote med Korsets religion
I mlllte med kristendommen kan muslimer vanskelig forst~ at Gud er «fredens Gud», og at Frelseren dlllde p~ et kors for at vi skal eie et «fredens evangelium». Men hvordan skal de kunne forst~ det?
Deres store reformteolog AI-Afghani undrel seg over dette da han (i Paris 1884) sammenlignet islam med den kristendom han kjente fra Europa. Resultatet var paradoksalt og forbausende: De kristne er blitt denne verdens herrer med sin teknikk, sinev~pen,sin levestandard - enda de bekjenner seg til et rike som ikke er av denne verden.
Muslimene var kommet under fremmed ~k, de briljerer ikke hverken med krigsutstyr, industri eller velstand - enda de bekjenner seg til sverdets og seierens og maktens religion. «Enhver som sammenligner de to religioner, sPlllr seg med forbauselse hvordan Krupp-kanoner, mitraljlllser og andre v~pener blitt oppfunnet av de kristne og ikke av muslimer.» Ja, hvordan? Hans svar er at begge har fornektet sin religion - de kristne ved 5 overta den romerske imperialisme, mus- limene ved ~ synke ned i fatalisme og mystikk. Men. han tviler ikke
p~ at muslimene vii vende tilbake til sin rerefulle fortid. «Da skal de g~ forbi aile ikke-muslimer i militrer vitenskap og offensiv strategi,
s~de kan vinne sin rett og slippe~ bli ydmyket og~prisgi sin religion.»
Konklusjonen var klar, og den har vrert nerven i den arabisk-islamiske vekkelse til denne dag: Det er ikke islam sam var ~rsaken til at araberne stoppet opp i utviklingen, like lite som kristendommen var skyld i vestens suksess. Tvert imot: De kristne var sterke, fordi de var
d~rlige kristne. Muslimene var svake, fordi de var d~rligemuslimer.'6 Misjollsllifordringen
Her ligger utfordringen til oss:
A
bli sterke kristne p~ den evangeliskem~te,den sam sier: «Bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! . . . For vi har ikke kamp mot blod og kjllld, men mot makter, mot myndig- heter, mot verdens herrer i dette mlllrke, mot ondskapens ~nde-hrer
i himmelromme!.» (Ef. 6, 10.12) Denne kamp vet islam lite om, fordi den ikke kjenner den Jesus som p~ korset avvepnet maktene og myn- dighetene. For islam g~r ~ndelig og verdslig, religion og politikk, moske og stat iett,slik at foren araber er troens seier en seierforden arabiske nasjon. Derior er det s~ vanskelig ~ vinne muslimer for Kristus - fordi vi forkynner evangeliets tlIeologia crucis, men kanskje
ogs~fordi vi lever etter deres egen tlIeologia gloriae.
16 Jamalai-Din AI-Afghani: LeChrislianisme, )'Islam et leurs adeptcs,iHumanisme Musulman, Alger, 1965. (Vtdrag (ra Le Lie" indissoluble, utg. av At-Afghani i Paris1313_16/101884.)
