• No results found

Foreløbig gransking med bruk av GA i grønnsakkulturer

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Foreløbig gransking med bruk av GA i grønnsakkulturer"

Copied!
29
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

INSTITUTT FOR GRØNNSAKDYRKING NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE, VOLLEBEKK.

Stensiltrykk nr. 22.

Arnulf R. Persson:

FORELØBIG GRANSKING MED BRUK AV GA I GRØNNSAKKULTURER .

•.

Vollebekk 1966.

(2)

I. Drivgrønnsaker.

_.., --_.._ ••....

._.

..• ...._ .••.•.

Eakgrunn og problemstilling.

--~-~._...-~~~~~-~~~~~-~-~~~--

En har festet aeg ved at GA kan bryte fysiologisk kvile (f.eks" i notet- og visse frøslag), og videre at det kan fremme vekst ved eubnormal temp- eratur (f.eks. for visse gr-asslag). Det er egenakaver som kanskje kan komme til nytte ved den driving av grønnsaker som foregår i mange norske gartnerier i de tidlige vårmåneder. Driving av graslauk og kruspersille er ikke av uvesentlig økonomisk betydning fra juletider framover til mai-juni. Den første v~rdrivingen.foregår i veksthus mens den seinere for en stor del foregår i benk., Ved denne drivingen·

gjelder det at plantene kommer i rask vekst etter at de har rotet seg, slik at en kan et salgsferdig produkt på så kort tid som mulig og så tidlig på Aret som mulig. I.sær ved den tidlige driving spiller fyringskostnadene en stor rolle.

KrusE~~~~~!~~

Kruspersille er uten tvil den viktigste blant drivgrønnsakene. Men når vi valgte kruspersille som vårt første objekt, var det også fordi

skjermblomstrede planter i sin alminnelighet reagerer kraftig overfor GA - tilføring4

Forsøk

~~~~~~--~~~~~·---~-~-~-~~~..--.---

i v·eksthus overvintrede røtter.

Det første orienterende forsøk ble startet 20.februa.r på røtter._som._

var slått inn i veksthus. I forsøket sto plantene i en ra<lavstend av 10 om, og planteavstanden var ca. 5 cm. Hver rute omfattet 20 planter.

En behandlet bare en gang med følgende konsentrasjoner:

O ppm 10 100 1000

li

11

"

En sprøytet plantene med en liten handsprøyte1 og vaskemengden som ble brukt, tilsvarte 150 1/da eller 150 cc pr. kvadratmeter.

En foretok 2 kontrollhøstinger, 6/3 og 25/3.

(3)

I~~~~~~-~ er oppført avling i gram pr. plante ved første og annen høsting. Som en ser, var det svært små skilnader mellom leddene og

ingen statistisk sikre. En merket imidlertid reaksjonen på annen måte, nemlig at de behandlede plantene.fikk en lysere farge, ble mindre krusete, og stilkene ble lengre. Diagram l viser også stilk- _______ ..• ...,..._

lengden ved de ulike behandlinger. En merker seg at det var en vesentlig stigning i stilklengde fra kontroll til 10 ppm, mens en - 10 ganger auking av konsentrasjonen ikke hadde stor effekt. Ytter~

ligere tilføring av GA førte faktisk til en kortere bladstilk.

Behandlingen førte til at bladflatene ble relntivt_l0ngre, alik at lengde/bredde indeksen ble større (jfr. diagrnm 2) •

••.•.•.•... _ _

Både stilklengde og lengde/bredde indeks er basert på gjennomsnitts- tnll ~v 120 enkeltmålinger. Når det gjelder blndflatenee lengde, er den vesentlig større for 10 og 100 ppm, mena lengden for 1000 ppm nærmer seg kontrollen. N~r det gjelder bredde, synes det ikke å være·

noen skilnad mellom leddene:

~~:::!~::!E~~~~---!!~::~~~---~~~~d~

6/3 0 ppm 8,5 cm 4,6 cm

li 10 li 9,3 li 4,5 li

li 100 li 9,7

"

4,6 li

li 1000

"

8,7 li 4,5 Il

25/3 0 li 6,3

"

4,0

"

"

10 li 7,0 li 4,2 li

li 100 11 1,2 li 4,0 lf

"

1000 li 6,8 li 3,9 li

Tilføring nv kvelstoffgjøds-elnrter kunne ikke beilt rette op~

:fargeendringen som vn.r en del av GA-reaksjonen. Vi fulgte plrmtene også utover den siste kontrollhøstingen, og det viste seg rt plrntene på de beho.ndlete rutene var mer mottnkelig for jo-rdboende-·'sjukdommer"

Det kunne ho. to årsaker, nemlig nt pl:antene ble svekket nv GA- reo.ksjonen og derfor mer mottakelig eller at skadeorganismen ble stimulert ved tilføring av GA. Selv om vi ikke gjorde noe fursøk på \ helt

&

fastlegge hva som er årsaken til at plantene gikk ut, \r det

overvegende sannsynlig at grunnen var at plantene var blitt s~kket ved GA-behsndling.

(4)

Som en konklusjon p~ denne foreløpige undersøkelse, kunne en si at kruspersille reagerer kraftig overfor GA-tilføring, En kunne regi.

strere virkning i form av auket stilklengdet lengre bladflate, større bladflateindeks, og en lysere fnrging av bladene~ En kunne for de to første høstinger ikke registrere noen sikker vektauking, og det ble nærmest en tilbckegnng i avling for den største konsentrasjon. På minussiden måtte en ta.med at en relativt stor del av de behandlete plantene gikk ut p.g.n. sjukdom.

Resultatene ga oss visse holdepunkter for det videre arbeid. For det første vnr det sannsynlig at vi arbeidet med for store konsentrasjoner, og for det annet kunne en enkelt prøve som denne kruaskje ikke være representativ. Reint spesielle forhold kunne f.eks. være årsak til at plantene gikk ut.

Prøve i vekstbenk.

-~~~-~-~~-~--~~~-

Et nytt forsøk ble lagt ut i benk. Her brukte en sorten Ekstra

~

...•...

Moskruset Driv OJO •

...••.•...•..•

~---~-..

Den var sådd i kasser i hus.15. jnnuar og blo plantet i benk 1.april i en avstand av 5 x 10 cm. En sammenliknet følFende konsentrasjoner:

l -

:-:',O

ppm

2 - 0,1 lf 3 - ltO li

4 -

10,0 "

t. - 100,0 "

Behandlings- og høsterute var 30 cm x.30 cm med 5 cm grensebelte mellom rutene. Dette ble skåret bort. Behandlingsmåten var forøvrig som i det foregående forsøk med et veskeforbruk som tilsvarte 300_1/da.

En sammenliknet i aamme f'o r aøk vd rknf ngen av

:J.,

2 og 3 gangers .. ~e--

handling, nemlig 14. mai, 5. juni og 21. juli. Forsøket blP. l~gt ut som et fullstendig blokkforsøk med tre gjentnk med henblikk på kon- sentro.sjon og nsplit plot" for tnll sprøytinger.

Etter hver høsting overgjødslet.en med salpeter for å fremme veksten og motvirke bleiking av blndene.

I

~~~!~-1

er gjengitt den samlete totn.lnvling 1 grnm. pr. plante etter 3 høstinger, 20/5, 11/6 og 15/7 •. Det viste seg å være li ten avlingsforskjell på rutene som var behandlet

·en,

to eller tre ganger.

(5)

En har derfor funnet at en kunne slå sammen avlingene fra alle be- handlinger slik nt de tallene som er ført opp, representerer.summen

o.v avlingene på 9 ruter hvor en he.r foretatt 3 observasjoner.

Avlingen etter en konsentrasjon på 10 ppm. ligger under kontrollen, meri de lågere konsentrasjoner har faktisk gitt større avling.

Det ser også ut til å være en stigning for 100 ppm. Det samme gjorde seg gjeldende i det første forsøket. I diagrnm ....,,__

•..••....

_._....,.,.., 3 er ogs~ ført opp stilklengden i relative tall. Tnll for hver behandling er basert

pl

500 enkeltm!linger •. Det intereflsante bilde en får.fr-am her? er at reaksjonen i o..vling og reaksjonen når det gjelder stilklengde ikke korresponderer" Det største positive utelr:-get når det gjelder avling, har en fått ved Ofl ppm (12-13

%

mer~vling),, mene etilkl._imgden her"

er den samme som for kontrollen. No·e uventet er det a.t en ikke har ~ ~

fått noen kumulativ virkning når det gjelder stilklengde ved be- handling to eller tre gnnger isteden for

en •

I

!!:2!!!_g

er oppført o.vlingcn etter en" , to ell~r tre g~ngeTS beh~ndling.

Tnbell 2, Behandling o.v kruspersille med gibberellin. Middel-

...•. ,...._....,..~

o.vling pr, plnnte (x av 15 observo.sjoner) ved 11 2 eller::; ganger behnndling med GA. Grønankforsøkn, 'Norderås, N.L .H" 1958

Behnndling

l

pr. pl.- Prosentvis fordeling nv avlingen til de ulike høstetider.

l gang 45,9 g

20/5 - 25,6

%

11/6 - 15,2

%

15/7 ..• 59,2

%

20/5 - 25,5

%

2 ganger 42,1 g 11/6 - 14,5

%

15/7 - 60,0

%

20/5 - 26,6

%

3 ganger 44,5 g 11/6 •.• 13,.3

%

15/7 - 60,3

%

(6)

Gjentatte behcndlinger hnr ikke ført til no~n mer ~vling. og den prosentvis& fordeling nv avlingen fnller også stort sett srunm0n for de ulike ledd~

Så lnngt peker resul t~.tene i retning av at en kan klare seg med meget små konsentrasjoner og bo.re med en gangs behandling. Men vi anser ikke me.terio.let tilstrekkelig til at vi ko.n trekke noen sikre kon- klusjoner med henblikk pd praktiske tilrådinger.

En foretok også obøerva.ejoner over et po.r nndre egensknper som.kunne belyse GA-virkningen

1 __ nemlig virkning på krusing og stokkløping. For krusing gn en bladknro.k~~~

3 • svak krusing 6 - middels krusing 9 - sterk krusing.

Den 5/9 talte en opp utgåtte planter for å se om en i dette forsøk fikk den sa.mme reaksjon i form av utgåtte planter.

!~~:!!_l•

Behnndling o.v kruspersille med gibbetellin. Notater om krusing, stokkløping og utgåtte.plat1ter etter behandling med GA.

Grønsnkforsøka,. Norderås,. -N"L,..H ..--1958.--

---~KnrTkter-for-kr~elng--- •. --,;,:1---~-T!ti~ut:..--

Ledd i.høst. 2. høst. 3. høst.

i

btokklopere ~'tt~ pl.

ppm

l gnngs beh.

o,o

ppm 6 0,1 " 6 1,0 " 4

10,0 11 4 100,0 11 3

Sum 23

2 g. beh.

o,o

ppm 6 0,1 It 7 1,0 ti 5 10,0 " 4

100,0 " 3

Sum 25

3 g. beh.

o,o

ppm 7 0,1 11 7 1,0 " 3 10,0 " 4 100,0 11 3

Sum 24

6 6 6 3 3 24

7 6

·3 3 '3 22

6,3

6,o

4,3 3,3 3,0 23,0

0 2 0 2

1 5

4 5 3 10 9

31 22,9%

6 6 5 3 3

23

6

5 4 3 3 21

6,0 6,0

4,7 3,3 3,0 23,0

0 1 0 1 1 3

6

6 4 6

13

35 25,9%

7 7 6 3 3 26

6

5 5 3 3 22

6,7

6,o

4,7 3,3 3,0 24,0

0 0 0 3 6 9

3 5 3 6

15

32 23,7%

~,..__...,..,._ .,.

...,

.. _ .•••.•...

~

(7)

Av observasjonene går det fram at det er tilsynelatende en sikker sammenheng mellom krusing og konsentrasjon GA,med kanskje unntak av 0,1 ppm som ikke hadde noen sikker virkning p&. krusingen.

Det var i det heile evært f~_ øtokkløpe1 e i forsøket. og det. s~ ut som det vnr andre vilk,i,r som betinget atokkløpern i sterkere grad enn tilføring av GA i det det vor en god del stokkløpere utenfor forsøket i somme plantemnterialet. De to sterkeste konsentrasjonene førte til at flere planter gikk ut, mens de lågere ikke hadde noen sikker virkning

1. En ho.r ved GA- forsøk i veksthus i februar-mars sammenliknet virkning av konsentrnsjonene ..

o,

10 og 100 og 1000 ppm og ved forsøk

i benk (for det meste uten glnas) sammenliknet konsentrasjonene

o,

0,1, 1,0, 10,0 og 100,0 ppm pfi nvling og vekst av kruspersille"

Det prnktiske formål med undersøkelsen var å se om tilforing av GA

knn ha en viss verdi ved driving nv kruspersille.

2. GA synes å ha. en relativt liten virkning på o.vling nv krus- pexeille. Forelobig har en festet seg ved ~t relativt små kon- sentrasjoner tilsynetntende gir en nvlingsstimulnns uten nt det

høstete produkt samt idig har. noen . m.i:nuøkaraktere.r. Det beste re sult n. t har en oppnådd ved O, l ppm med et veske;f 01 cruk av 300 1/ de..

Det tilevn.rer et forbruk av gibberellin syre p~ 0,03 g pr. da.

3. GA har auke t lengden av bl""dstilkene na.r en hn r hrukt korraon-.

tro.sjoner på 1 ppm og større" Det er en trorrel~sjon mellom nuking 0v

stilklengde og konsentrasjon" Men ved en så høg konsentro,sjon som 1000 ppm synes stilklengden å gå tilbake.

4. GA virker inn på blndflnten slik at den blir lengre mens bredden synes å holdes-eg konstant. Bl~dflnteindeksen (lengde/bredde) blir større.

5. GA brukt i konsentrasjoner p~ 1 ppm og større har ninsket krusingen, og satt varen kvalitativt tilbake.

6. GA brukt i konsentrasjoner på 10 ppm og storre har ført til ihvertfall en tilsynelatende reduksjon o.v klorofyllinnholdet.

(8)

7. Plnnter som var blitt behandlet med k6nsentrasjoner 10 ppo og storre synes å hn blitt svekket, og det gikk relativt flere ut av disse p.g.n. sjukdom.

~~~~-t~r0:1.

Rabo rbr a er en av de kul tu-rer som det._ gjelder. ~- mnrkedsføre tidlig.

En god del blir drevet frnm i veksthus og veke t benk og i kjeller.- rom. Når tempera.turen blir tilstrekkelig høgt ekyter blodstilkene opp vesentlig ved hjelp o.v den opplo.gsnæring som er i rottene.

Grunnen til at vi tok med rabarbra i våre granskinger var for å se om GA kan moblisere plantene til sterkere vekst, knnekje gjennom at tenpernturkravet til vekst er blitt senket.

Observasjoner

~~--~~-~-~~~~--~-~~-~

i et gammelt

.. ~~~~~-~~~~~-~~---

rnbnrbrnfelt.

Den første undersokelse ble utført i et ga.mm.elt rn.bo.rbra.felt, sannsynligvis op~rinnelig av sorten 'Victoria'• men hvor det nd h~dde spredd seg flere frøplnnter. Plnntene var noe ulike av stør- relse, men en forsøkte å velge ut så ensartede planter som mulig.

En behandlet feltet 16. mai, mens bladene vnr i rask-vekst og blnd- stilkene vnr under det halve nv den endelige lengden" En brukte en konsentrnsjon nv 100 ppm. En delte inn behandlingen i følgende spørsmål:

A; kontroll o·ppm

B. 1 blad beh. ca 50

cc

pr. plante, 100 ppm.

c.

nlle bladskudd beh. 100 cc pr. pln.nte, 100 ppn.

En foretok kontrollhøsting i forsøket 28. mai og i tabell 4 er gjen- gitt resultatet a.v ohservasjoneno.

Tabell 4. Resultatet av GA-behandling ~v r~b~rbr~ i.et g~m~elt felt.

Behandling 16.mo.i 1958. Grnnøckforsøk-a, Norder~s. N.L"H.

,..._,..,....,_~.-i~.-.. ...,_ •.. ,__,...,,.._...,. __ .._ --- --~-- ••.••... _~---- -- ---- ...• ~--- __ ..., .._ _._. --~-... ••....•..••••.

Tall Stilklen~de Blndlengde Blndbredde Avling vekt Bl. fl. in•

Behn.ndling pl. 16L5 2~5 16l5 2sL5 16L5 2sL5 pr.stt.ialt deks, bl.

x x x x x x 1/bred -

. . . _ _ . 16/5 28/5

~~~-~-..~~-....~~~---...-...-.~~-~----~~~~-~~--~...-..~~~~~-~----~-~~~~-...-.~~~~-~---~ ...•. -~--~~--~

A; Kontr. 4 14,3 36,3 21,a 44,0 25,0 49,5 138 622 0,87 0,91 B. 1 bl.beh;50cc. 3 14,3 4017 2213 44,8 25,3 50,7 148 885 0,88 0187

c.

H.pl.beh.lOOcc 9 16 4 39. 4 22 8 48 0 26 1 52 7 137 1247 0 87 0 91

••• •••• • ••• • • ~ ~ ••• • . - -- .- •• •••• - ~ - - - --- - - ._ . .• ••• _ .1111!191 ••• L_.~ ....••.•...• .1___.. ..•..•..•.•••. ~1 ... ~- .•. ~- .•. ~ .•..••...• .li!ill!'--1 ,,... .••..•• -- ..-....-_. ••.••. _,_ ...., ••• ~ ••. ,_, •••••• ~ ••.. ---

Det går frnm i tabellen nt behrrndlingen ikke hadde noen mt!lrknnt virkning på stilklengden eller bladbredden, men det er en tendens

(9)

til en liten auking ved GA-behandling. I og med at både blodlengden og bladbredden nuket, ble det ikke noen endring i bladflateindeksen.

Når det gjelder avling, vnr gjennomsnittsnvlingen pr. stilk heller ikke særlig påvirket, men det så ut til at det på iette tidspunkt hndde skutt fram langt flere stilker hvor en.hadde behandlet heile plantet, og dermed ble også totnlavlingen pr. plante større. En kan

tilfoye at en bnre hostet ned til en størrelse som var salgbar vare ved avsluttning av forsøket"

GA-behandling av et rQ.bnrbrasortiment.

•.•...•..•

._

~- ...

_. ..•....•. .,,., ...•...•..• ...,.

..• .__..

.•..

--

..•

---

...,

Oppmuntret av disse reaul t~tene foretok en en behrmdling i ... en sorts- so.mling. I dette tilfelle sprøytet.en~! d~ behondlete ~lantcno 100 cc a.v 100 ppm oppløsning den '50. mo.i.

Plantene vo.r på dette t i depunkt kommet noe lengre enn ved den første prøven. I tnbell 5 er gjengitt resultatet av denne undersøkelsen.

Tabell 5. Resultat av GA-behandling o.v ulike rabarbrasorter 30 •. mai.

1958. Heile pl. behandlet med 100 cc. Grønso.kforsoko.,Norder~s N.L.H.

Vekt To.11

Tall pl. Avling 9/6 av blm. pl. Avling 22/8 observert ·pr.plante sten&el obser- pr.·pln.nte

Sorter t.et. v.i kg 9/6 vert t.st. v. i kg~

,... ••. ~ •••• ~..._...-..._ __ ~--- ••..•••••.••..•••.••••••••••••••.•• _ ••••.•• ._. __ ...,_,_..._,.. •••.•••. _, ••••.••.••••••••••• __ •• ~ __ .••••.••.•••.••••• ~t.,_

Kontroll

fraw\res-Chrunpagne 2 23,5 2,40 1,16 2 14,5

o,s;

Early Albert 6 21,1 1,48 1,2; 5 13,4 0,58

The Sutten 2 24,0 2,42 1, 74 1 13,0 1, 12

Dnve's Challenge 2 21,0 2,55 1,oa 2 14,5 1,91

Lohnr Blut l 13,0 1,32 0,55 1 -5,0 0,25

~~e~~g~~

(100 ppm)

Hawkes Champagne Early Albert The Sutton

Dave's Cho.llenge Lohar Blut

3 6

1 - 2-

25,3

22,0 21,5 11.0 - 11.,.0 .

2,ao 1,ao

3 s,3

1,38 1,21 5 14,4

2,69 1,02 2 7,0

2.30 0,91 1 17,0

1, 64 - -·--l"CJ;i "'."'_...:2--- --4,,-0-

0,47 o,65 0,55 1,67

.0.12

Det går frrun av tabell 5 at det ikke er blitt noe sikkert positivt resultnt nv behandlingen av de ulike sortene •. En foretok avlings- observnsjoner togunger 9. juni og 22. august. Ved første hosting vnr gjennomsnittsutbytte litt bedre ved behandling, men hostingen den 22/6 viste det omvendte bilde.

(10)

En provde også d smøre på de første akuddene som kom opp av rabnrbra- feltet med sterkt koneentr-ert lanolinpa.et-a (10"000 ppm den 29/4).

En brukte her sorten Early Albert, men en Icunne ikke registrere noen virkning ved første eller nnnen høsting.

~2!!~~!a~E!-~-2!-!~!!!ei~§e §r~!~!!§2~-~.:~!~~

En gjennomførte i rabarbra. ~n undersøkelse som viste en positiv effekt, mens en 1 de to andre ikke kunne påvise sikker GA-reaksjon. Det er

ikke mulig å trekke noen sikker konklusjon på dette grunnlaget, og vi finner grunn til å fortsette arbeidet for å prøve d bli klar over

de faktorer som er årsnk til de forskjellige resultatene. En knn kanskje understreke at i disse forsøkene har en behandlet plantene_

på litt forskjellig tidspunkt utviklingsmessig. Det var i forsøket hvor en hadde behandlet bladene mens de vnr i rask vekst o.t en hadde fdtt det po·sitive ut·slaget, men oga!.dette mA. verifiøereø i

nye forsøk om en skttl kunne si noe be"'temt.

For å forsøke GA p! r0.barbra for midtvinters driving ho.renn! for- beredt en liten prøvedyrking som stnrter ved juletider.

Observa.sjoner i andre drivgrønsaker.

---.-.-·--~--...

..•...•..••....

._...-

...•.

._ ,_.._..._

Av nndre mer vnnlige~driv5ronaaker som kommer pl tale, I!h~ en i forete rekke nevne graslauk" Her har en imidlertid inntrykk nv fra·en

visuell vurdering at GA ikke hadde noen effekt. Det aynes.å vmre i tr~d med o.t vnnlig mo.tlo.uk: heller ikke reagerer overlor GA.

Rotpersille reagerer tilsynelatende sterkere overfor GA· enn krus- persille. Ulempen er a.t blomsterstengelen blir stic.ulert til å skyte raskere enn på ubehandlete planter. For å få et holdepunkt om eventuell vekstforskjell ved sprøyting behandlet en 4 planter med GA (1000 ppm) den 20. februar og lot 4 planter st~ som kontroll. En kunne den 27/3 hoste 98 g fra kontrollen og 116 g fra de behandlete plnntene. Da rotpersille i Arene fram.over kanskje vil f~ større

verdi som drivgrønsak enn den har i dag, iril en fortsette endel under- søkelser med denne vekst inneværende vinter.

(11)

Bakgrunn og pro,blemstilling.

_..,....,...,

.

...,_ _ _.._.._._...,_ .. __ ~---~---

Den mest markante virkning o.v GA er på cellestrekning., og lengde- strekning. Enkeltcellene blir lengre ut~n ~t ny masse blir in- korporert i disse. Denne nukete lengdetilvekst vil i de fleste til- feller være nv liten praktisk interesse. Men 1 visse tilfeller k~n en se visse fordeler ved at plnntene strekker seg mer enn normQlt.

Det kon kotlllle til nytte når det f.eks. gjelder at kulturplantene skal koome klar av ugr:nset. Vi har festet oss ved den nulighet det har

til å gi seintspirende og til dels vanskelige fraslag en raskere spiring. En skulle kanskje derved oppnå en bedre spiring ved lågere tenperatur, og en skulle lettere.gå klar av de jordboende organismer som angriper de spirende frøslag. I forste oognng festet vi oss ved de muligheter som forelå når det gjelder spiring av bonner og erter.

Spiring vekst og avling av bonne og ert.

~~-L~~-~~-~-~~~~~~-~~~~-~~--~-~~~~ .

Prover i Grønsnkforsokn ved Norges L~ndbrukshøgskole.

En startet oed en liten undersokelae på lnborutoriet med frø som vnr lo.gt på fil trerpnpir i petriskåler. Spiringen ble foretatt i teroo- stntsk~p som holdt 23-24°C. I tabell 6 er gjengitt resultatet av spiringen nv mnrgerten Beta og nspargesbonnen Hundre for ~n.

.•.... ...- .••.•...•.• ._._..-._ ...•.•. -..

.•.

Utgnngsnengden var her tilsnmmen 50 fro nv hvert slag •

Tilsynelatende har GA fort til litt bedre spiring, men sterkere trer skilna.den fram i vnssopptnk etter.en ukes spiring, og dette reflek- terer cuke t fysiologisk aktivi tet. Resul tntet o.v vurdøringen av

\. i

skuddlengden gir til en viss grad uttrykk for det snm9J. Dets&. ut til å være en viss sammenheng mellom konsentrasjon og1'tirkning når det gjelder vektauking, spiring og skuddnuking, og denne saom.en•

hengen vnr nest konsekvent for aspQrgesbonne.

(12)

Tnbell 6. GA- behandling av bønne.og ertefrø. Virkning pd ...,,_,..,

...

~

spiring, vassopptak og skuddlengde. _Tils. 50 frø nv hvert ledd, Grønsnkforaøka, Norder~e N.L.H. 1958.

Materiale og behandl. 21/5 Tnll spirte frø Vektforskjell Vurdering av skudd1.

. 23/5 28/5 23-28/5 . 28/5

--~--

...•..•.

~-~ •.... - .... -

•••...•.

-- ...•...

~

••... - ... ,.,_..,.._.., .. -. ..•••...

._

..•

...- ..•...• ____.._.,__ .... _.._. .... ,_,.

__

_.._.

Beta. -

..,_.,._

nc.rgert.

O ppn

0,1"

1

,o "

10,0"

Hundre for

en

43 43 4,0 g 1~0

46 44 46 44 10,0" 6 0 "

2.0 1,5

49 49 6,5" 4,0

nspargesbonne 0 ppn 0,1 11 1,0"

10,011

23 33 3,0" 1,0

27 40 5,0" 2,0

30

40 6,o"

3,0

30 45 615 11 4,0

Med utgangspunkt i disse resultatene fant en det forsvnrlig å sette i gang en ~feltgransking hvor en hadde ned margertsortene

'~~~,og.'~~!~!', sukkerertsortene '.!!~!!~-~!~!:::-~~~~~oG' og

'~~2~Y-11i ~ 7

ib~ll, voksbonne '~!E!~~~-L~~-~2z'og brytbonnen 'Ohlsenia

~--...-~~-~--~~- o.E.

.•..•...• 47'.

En lot froene .ligge Len GA-oppløsning ea , 20 timer for sliing (frn 22. til 23. no.i). Konsentresjonene ble v~riert slik:

A..;. O nnm

B - 1 14 C - 10 ff

D - 100 It E - 1000

"

For mnrgcrter og aspnrgesbonner bndde en rndnvstand 60.cm, og froene ble lngt henholdsvis-med 5 og 8 cm avstand i rnden. Sukker- ertene ble.lagt med omlng 5 co avstand. En hadde to srunruter av hvert ledd. Anleggs- og hosteruten vnr på 7 n enkeltro.d. En var

interessert i følgende observasjoner:

Spiringsdnto Tilvekstdnta Hostednto.

I

~!~~E~-1

er gjengitt virkningen på tnll oppspirte planter av ulike konsentrasjoner når det gjelder ~nrgert og sukkerert. Ved observasjoner den 23/5 ser en at det er et korrelativt srunbnnd

(13)

mellom konsentrasjon og opnspiring9 men allerede den 2/6 er det ingen sikker skilnad nellon de sterheste konsentrasjonene, mens kontrollen og leddet son har fått l ppm, står tilbake.

I

~~~~::~-2

er det tatt ned virkning ev ulike konsentrasjoner GA p~ 1?rosent oppspirte planter av bønne.- Observasjonene er gjort den 7. juni. En ser her at det. ikke er noe korrelativt anmband mello~

oppspiring og konsentrasjon. Det eietnevnte var noe uventet, !!len

årsaken knn være nt bonnefrøet var s~dd i noe mer varierende dybde.

I dio.grn.r:i 6 er gjengitt resulta.tet n"r det gjelder hogdetilvekst

..••....

~

.••....•....•.

for 'Juvel' og'Betn'. Når det gjelder hogdeo&lingene, g~r det igjen at kort tid etter behandling får en ikke utslag for de store konsen- trasjonene, nen de konmer til sin rett ved en lengre virkningstid, jfr. oålingene til de to ulike tidspunkt. Avlingen ble nålt ved suksessive hostinger fra 27. juli til 25. august.

Avlingskurvene på dio.gron 6 viser stort sett en negativ korrelasjon,

•... -. ....•...•..•••

nen bildet er ikke likt for de to sortene i det 'Juwel1 har gitt en avlingstopp ved den svnkeste konsentrnsjonen, Oo en sknl vurdere resultntene ut fra prnktiske nuligheter, :rn.ll en to. i betroktning at

her er foretntt høstinger ovor et. lengre tidS'ron Mens en i vf'\nlig dyrking vil foret~ engnngshcrsting •

I dingr~n 7 er gjengitt hogdeobservnajoner og avlingsresultater for ...--

.•.. ..._,..-..,

sukkerertsortene 'Snbel/471 og 'Tidlig grønn Sabel' •. En har tott ned hogdec.ålingene for tre ob-servnsjonsdnger1 9/61 23/6 og

8/7.

En ser a.t for begge sorter får en et nokså ensartet bilde n1r det gjelder hogdem~lingene. Kurven for de to tidlige målingene faller sm.'.'l111en ned de hogdekurvene son er gjengitt for nargertsortene (diugro.o

6).

Når det gjelder den siste høgdeo~ling, ser en nt plantene son har fått de lågeste konsentrasjonene.holder p& åta

igjen de som har fått de storste konsentrasjonene. De sistnevnte er dette tidspununkt noe svekket slik at tilveksten er mindre enn nornnl, Av den grunn vil også de endelige hogdeforskjeller nellon plnntegruppene være svært liten. - Avlingen viser en nega-

tiv korrelasjon med stigende konsentrasjon •

I

~i~E~~

er gjengitt noen observasjoner i voksbønnen 'Express wnx!

Ved hogdemdlingen den 17. juni ser en ot det bnre er spranget i

(14)

konsentrnsjon fra~lOO ppn til 1000 ppm som hnr en tydelig effekt, og allerede dens. juli er dette spranget vesentlig c1odre4 .Pl snnme nÅ.te son ved høgdem~lingene "'r aot først ved 1000 pnm et det er en vesentlig nedgang i ~vling.

I di!J.gro.m ..,,..._.._. _.. 9 ho.ren to.tt med de so.II10e observasjoner for brytbønnen Ohlsenia.. En ser at hogdeobservnsjonene faller stort sett sammen for de to bannesla.ga, oen i avling har en her fått ~n liten auking for 10 og 100 ppm, og ingen vesentlig nedgang for 1000 ppm.

Prøver p& Sornesset ved Atna stasjon.

-~-~~~--~~~~~-~~~--~~---~...,-.---~~-- ....

På videnskapsakndeniete gård Sornesset ved Atna stasjon hadde en

-~~~-~~~~ ~~____,

et fora.øk med mo.rgerten' Beta!.

~...

og sukkerert sorten I

-~-~

Tidlig grønn Sabel'

... ~~~~~~-~---

I diagrao 10 . . .

----~--- er g3eng1tt avlingsresultatet 1 total tall skolmer og i grnn.. Froet var behandlet et dogn ned GA og så lagt i jord 23/5, Plantene fikk spire i veksthus, men ble seinere satt ut på friland og utplantingen fant sted 5,juni. Forsøket ble hostet bare ~n gang den 11" juni. For 'Beta' er det en merkbar nedgang i avling for de sterkeste konsentrasjonene, mens 10 ppo faktisk har gitt en oeravling. Sukkererten 'Tidlig grønn Sabel'LoG ble høstet i flere

~~---~-.-.-.-~---~~-~~

ongnnger, og avlingen de enkelte hostednger er gjengitt p~ din- - gr nmme t , Her vrir det en nvlingsnedg~ng for de ... størs.te konaant rn- sjonene, mens det tilsyn$lntendo ikke er noen skilnad mclloM rcsultntene for

q

1 ·oglO ppm~

(~!og~!::_!l).

'. ~- .•.

Konklusjon .•

1llillll...,. . .. • • - .• • . - -- -- ~

1. Ved lo.borntorieprover hn.r en kunnet framskynde spiringen for ert og bonne ved en tenperntur på 23 C, 0

2. I v&re feltforsøk ned mnrgert og sukkerert V'O.r det en tydelig snnnenheng mellom prosent.oppspirte planter og konsentrasjon 8 dager etter behandling. Dette holdt ikke stikk for voks- og aspa.rgesbonne.

l'

r

/i

3. Ved nålinger tre til fire uker etter behandling var det en sa.nnenheng oellon kn~sentrasjon og plantehogde, nen seinere ble

(15)

hogdeforskjellen etterhvert utvisket.

4. I de fleste tilfeller var det en negativ korrelasjon mellom avling og stigende mengde GA. Men det vnr visse unntok fr~ denne regelen~ Det gjnldt f.eks. forsokene med no.rgertsortene

·~~!~!'

på Ås og'~~!::' på Sornesset. Videre synte brytbønnen 'Ohlsenin' noe frodigere vekst og ga. større nvling ved 10 ppm enn ved de andre beh~ndlinger. Ellers går det klo.rt fram nt de prøvde bønner tåler noe sterkere konsentrasjoner enn de prøvde erte slag, og en fikk for voks-bonnen I Ex~ress wnx' ~"':~,-~~ '-

M -&'..'i.øi.;.;q---..- •••.••••• '1'...,..., -, ...

en sikker avlingsnedgnng ved 1000 ppm., nens brytbønnen '~hlsenia.' ikke ga mindre avling ved så høg konsentrasjon.

Det er grunn til å fortsette disse granskingene ned sikte på å finne årsnkene til de.ulike resultater når en behnndler ned de svake

konsentrasjoner,

III1=~Behandling~av=setteEoteter1

Det er lett~ vise.at GA knn fremmP. ~iring og grolengde h0s ~oteter.

Et kort dypp f ._eks. i 5 min. fører til r,n sterk a t Lnu Lr na ~v vokston.

Likeså kc.n on vise o.t om en sprøyter potetriset på etterso:c:rmeren, vil nypotetene ho. en tendens til å danne nypoteter av o.nnen orden. GA bringer på en nå.t e en onknlfntring nv kvile og vekst. En kan tenke se,g flere områder hvor det knn komme til nyt te, f.eks. hvor det er ap ø r sraå.L

om å høste to potetnvlinger i løT'et av den so.I'TI:le sesong eller ved

dyrking o» tidligpoteter hvor det gjelder å f~, plnntene i r-o sk vekst sft tidlig son mulig. Det vnr dette sistnevnte spørsmål vi vnr inter- essert i~ granske litt nærmere.

Prøver ••.•• ...,_4" ...,..____._..., .••.•••••. ...----Ås og på Sørnesset • - -- ••.••....•.••. ~

I son.band ned Institutt for plnntekultur N"t.H" ln vi ut et forsak etter følgende plo.n:

0,1 ppo 1,0 "

10,0 11

1000 " ' 0

For disse ledd hadde en med b&de heile og sk&rne poteter av sorten 'As'.

• I+ .a,

Resultatene viste at det ikke var noe positivt

•..• -~ ..• .t .•.

.,,

uts:,.J..g f,.._ .. ,

\.., .•.•.

behandlingene" For planter son hadde fått 10 og 100 ppn9 va~ det

(16)

tydelig e.vlinganedgang. Det var ogs! klart at skårne knoller reagerte nye sterkere enn heile, og her var det e.vlingsnedgang for alle be~

handlingsledd.

I flg. assistent Lars Roer ved Institutt for plantekultur N.L.H. så det

__..

....

_...,.._,__

ut til at grodde poteter reagerte noe sterkere enn ugrodde.

Forsøket p& Ås ble lagt at relativt s~int, den 24. juni. En skulle til en viss grad kunne regne med at en

r.~r

skulle et inntrykk for

virkningen på tidligheten.

Et par mindre prøver ble også lagt ut ved Videnskapsakademiets gård Sørnesset ved Atnasjøen.

En sono.enliknet leddene

A. Kontroll.

B. 100 ppm,

I dis.gran 12 er gjengitt resul~tene for sortene

~~~~-~

'Dore'

~~-~

og 'Epicure'.

-~~~~

Det ble et likt resultat far b-egge prøver. Behnndling førte til en avlingsnedgang, i det den gjenno~snittlige. potetvekt ble betycelig, mindre, nens det blo noen flere potet~r.

!onklu~~~!:.:.

De forsøk som vi har utført ned GA i potet, har ikke i noe tilfelle ført til en stigning i avlingen. Det hnr ført til flere poteter ved de

lågere konsentrasjoner. Det er mulig dette kan ha en viss interesse i sanband med dyrking av sorter son er for store og til setterotet. On en skal fortsette disse granskinger._

mn

dette til en viss grad sees i sa.maenheng med de resultater en er.konmet fram til i andre land ved prøving av GA til potet. Vi har f.eks. enn& ikke lagt ut et systematisk forsøk for typiske tidligkulturer, og det vil muligens ha en interesse i neste ongang i samband ned prøving av de låge konsentrasjoner.

For å etterprøve en del av de resultater en- er konoet frnn til ved

~2~!~::!!-~!E;.E!_~;.;~!~!~ity

J. behandlet en følgende veks ter særlig ned sikte på å fre:r:Jr1e tidligere blonstring.

(17)

Salnt Reddik Broocoli Rn.ubete Nepe

Selleri Gulrot

Stort sett ga disse granskinger ikke enstydige resultater. Det er mulig at årsnkon var at vi behandlet m.aterio.let on sommeren på friland....

rae na en ved Michigan stort sett har drevet med .v•ksth-aS'forri.ølt'·:1;·:;vfi!ter- ho.lvåret. Den nest interessnnte observnsjon.hadde en i sa.lat. Noen dntn fr~ dette forsøket er gjengitt nedenfor.

Gibrnnbehandling o.v en.lat nær snlgestørrelse.

illlli& .••• .-.~ ••.••••• --.... •••••••. - ..••• ~....,._.- •••..••• -_..._.-.... .••• ~--119" .••. ,_..., __ ....,,_._,_,.,.., __

Behandling 1000 ppm ned en dråpe nær vekstpunktet den 24/7. -Sc..rt 'Attractioni dyrking ~

••.••.•...•...• __

pA. friln.nd. Den l/8 kunne en tydelig se at de behandlete plnnter hadde vokset, nen ikke slik at hodene begynte å skyte opp.

!~~~!!_7..:.

GA-behandling av snla.t. Behnndletr. 24/7, 1000 ppti,

Observasjon av plantehøgde, tall blm. og vekt- av plantene.

Grønsakforsøka, Norderås N.L.H. 1958 •

·x i i

pl~høgde Tnll bln. Vekt av.heile pl"

9/8

9/:to s/11

....•.•. ~

.. ~---,...._.--~-

.••....•.

---

....

-~ .•. --... ---

...__ ...•• .,..,

.•...•.•..•. _ .•. _._ ..

,.,_,_...,

.••..•.••.•...

~ ..•.. "-

•... -.~

Kontroll Behandlet

12+~ cm 43

·23;9 - ·tr -- --- ·· ·- "7 4

215 g

5o7-n- - -_--

10 enkeltpln.nter b1'":} observert for hver behandling.

/ /

En kan ne rke seg at behandling førte til at a) salatplantene i løpet av et par døgn auket 1 omfnng, b) de skjøt raskere blonsterstengel,

c) de fikk fleire blonster pr.plantey d) plantevekten til de behnndlete plantene nuket betydelig.

- ----.

---

(18)

. 6/;,__ -,·,:

!

_S_ti_· l_k_l_e_n_g_d_e --;-1 --~- "··

: l

..,i, .

I ,/ '

i .. ~"'·' ,,•'

4 - , !

25b.- I - 115

,····- ... : .. ~:.:>_,~:'.=.--···----... I /i:_ . . - -.. - --

: .•. /' . --·l 14

.,.Jf~

l

/ / /

,· 16

3---~---+---

--- ---+---···-··-·-·--

17

•r-1

9

,oi---~

I ---·-

·. l

--r---1

s,o!

Avling

!

7

.o

! 2

25/,

6,of---·· __ _1_ '"···-·- .. ·- .

5,

ol_!.__ ... _ ~-- ---- · ---

...

.. ....•.... I

-

4,0i!-

---7---+---- ..

3,0,---t--

2, 01·---·-··--·- ---+---· ----+---··----·-··--···-· .•...•....

1,01---...,_.---+---~

13 12 11

10 9

8

7

6

a

{)

5 4 3 2

1

'

'0 OI : I

·i--- .. -f... -.~ --- ··-~---~,__,,, •. , ,., .. , . ..._ __ , •...•.. , ...••. ~ ...•.. ~... .

-+~-, .. - .. ,- ..

J 0 ppm 10 ppm 100 ppm 1000 ppm

Konsentrn.sjon

(19)

p.'

8

!

~,6

n.

2

:

'

il.'

.

0

p,s

~

P,6

0 4

'

'

! 1.-..--·•-•- .• •••,..._ ...• , .. Mø.,•,~·· .• -·-•·H•

-~-•- -.----•·•- ·· '"·~- •·~·-u~---

.•... ... - ...•... ··-···- ...• "i " .. •. .. ...• -, •• -- .. -·-

~ ... -~---·

0,2

,~,o

0

_______________ ,, .. ., ... , .. __ , ... - ---i

10 100 1000 ppm.

Konsentrasjon.

(20)

40

30

(25

,20

j

15

tlO

5

.,.~,..,,,,. •• ..,.-'" .• r"

,,,,...i~:,,.,,r"' ,,,.,__..,., ...• ,,, .

j ' ... ~j-~·.;, .•• ;..11'\. ••• ~;;;ijl<l,1;<'"" .••. ~l' ..•. ~ ... :"" '' ' 1 .,_ .. _ .. _·"1'.- ,.,,,.__ i Stilklen~de

----·---1-·-- .. ·---

·---t---· ·-·-·--·-··· .. ····

---1--- ... ----·---- .. ····" ....

120

110:

80

60

40

20 .,...

0 0,1 1,0 10,0 100,0

Konsentrasjon GA i ppm.

(21)

15

10

t t o __ .: .• .-·-· "'·''"-~ ;"- -f _ . . -

100

1--

! ! ' ! ,/

,_./ - - . -4---~-. ·:·

! /

90 [---·- ./ ,,./ --- ·-·----···---

80 ~-

/t:!:UW~!!. _J- ... "

I 1___ ,··' I

/ i ---,/~- .~--- --

60 )__ / _,.

70

50

40

30 20

I

Observasjon ~0/5.

• 11·111 · 1,n1.1-~ ·111.,1·,·u --,111"1ff,1,,J1n,a.·, •... ~·,.,,,·•,111, ~·l~,,.,~~•,t,, .. ,,,,.,·,. ,,.,,,,,.,.,·,~i,.,,.». -1~.olfkt1~1:,-,.,.,,i:.,·.rtt· ,.,,..~

C

--·-·-·--··--t--····

·>,·.jc.·~,n""'·'"' ...., _

I Beta •

..•.

.._.

..•.•....

·"---1---~···•··~··· ·--·- ····-··

--+- -~

--·-···--···---- j Obscrvnsjon

/6.

10 . ' 0

0

l ..

.µt;,,, ~,•J1to•o,,1r,,,1#1''"/,1//l/"I~~, 11u, •• ~11111N,,~ .• ~i:r....:tm1~ · - ~ - - - 1-N ill.~ . - _,u,.,ii:, ,, ,.fl· -o•••"'·'~ *,ijltfj"'tJ''l••Hfl,1 . .,.~.r,,1111,..1 ·u"'l,,t,..._. _..~w,J1111a,1t;t,···+,,11~1'1 , ,,n.i,w,: •• -,, l"llt"1'f•·.,.,,.,.,,111,,~ ••• 1 'wil:1+,,11· ., ••. , •,_.,.

B

·-~0:-···-

I

---i-=~==-~~--=-~=~~-·;

i--- .;•'

:J 1 ·-1 .. ,.~ ·';

: uwe • __ .... - i ... ,,· i

1----.-:~ .. -

!. -·· .• - .

..,. / · ,/·<

Be t a ,

,,./' __ ,,,.,,..,:"'' i ---- . . ! .. . .. .. . ,<f;,#' .--

,,.,~

,.-i~

... ,, , ,,. ,, L--·~·-·'·~· ..

Oj · .. 1 i :

"!f,j. r·"ffl1ii!.'i,1r1,,,., •• ,,~ " ·P'411ir1-•cl)IJ/;!11 '1'111'11'U l1•:ll-'~ lN t'•" IJJJW/ IIJl ll'fQ fl~ .IJ"' ~'·'''l;<f.~ 114 l~~ P ll ttitJ llll* IW ii!;'ll!t 'ff fU ~~ l'll'fl;l,,.. . .,!Jlt,'.,.~ Nf r"l""li lP 1<1'>1~ ,1 •• ·,:-:i,1111'Ø111111U~~"""'~-//'jUff#llltl'!lfffl//1~'1n!'Jrlj/+ft/11J/llP,,..J,'t'Jl•1fi'i,ll~+:,•,.,~1rr~.,,i11~,t;, •

0 1 10 100 1000

5,---- i

i I

Observnsj~n 30/5.

!

..

A

Konsentrasjon GA i ppm.

(22)

25

20

15

10

~~

•... ··-··--· ...•.... ·--·-·. ---··-""""" ... ,_ ,_.,. '"'" - .... .. .. .. . , - •...•..•

i I

Konsentrasjon l:;.A i ppo.

(23)

130

i

120

110 100 90

80

70

0

(J J 60

•ri Q)

-o bD- l 50 ::c:: Q

I 40

30 20

10

0

120 110

100 90

0 80

0

.,...

ID 70

ttj eo

~ a 60

50

40 30 20 10

I .· . . . . ...

. I \ /'

'···-··---·-·--- ---r \

.I /

i

\ \

,-- \ I I

/'~

l

Totnlavlirlg 25/8.

Hogde 8/7

-···" .,~ , ,. .•..

_

,.,,, , .. ·,1r.,1··q,i,~·1•·.,1·.11,1fl'l.o,1,""""' •• .,, ••••.• w,_,.,1·1·,~-- ,~ .. •I ,,

_:~~~..,~ ... Total avl ~_g_2 5_/_8 --+_

~'1t,-,.,,;c

.,

,...,

... 4'~,~:~--~ --,---,-~

•...•

···,.,

-- .•. ,,

t--

Beta.

..

~

,/

1300 1200 1100

1000

·, .•...•... ""'"'"' :,,~ .•.

900 800

700 600 500

400 300

200 100

, . .0. !B

1200

1100 1000

I

i l -

t "

Høgde

s/1!

··t---·--· . .,.. .

Hogde

9/61 ·-

: .,. ...•. ;?.--/

, ....

.,...

d

rt::I

900 I S-i

Pi

800 ~ eo

•ri

700 .,..., s::

,-(

600 ø >

(l}

0

,-(

500 'li 0

.!id ri)

400 ' 300

... , .. ,·0--·~,_ .. _, .. , ,,,.s,, 0

,,,,i.~ "-0-""

l ibO 100 1000

(24)

100

ram 7 • --- ·

·1·

·s-, .. ·~:·~el/47 • .

~~---;I -- -·-·- ---·----····---·

i

_!:___

I lOQQ

'"'"" ...• ·-·•·-· -•· ! - j C

120 ; . - 1. .. ,, ..•. - Tot l ... l'l' - -- -- - - -

u o I - - -::_ :_-::c_~;- - ...,

':·:::~>:,,.t

i, ....• ,. /

i ···x·

'---~

90

I 80

d

I 70

0

•r-4

Q) t 60

'O I

~

0

:I!

50 40 30 20 10 ... O ... ""'

90 80 70 60

rl 50

0

•ri

Q) ; 40

ro

~

Q

:I! ' 30

20

Høgde B/7

,-...,

•..

,,

•...•... ,,.

.•...••... .,,"

~ --- •.. -

Avling till30/7

~"-1 .,.,.,i

1100

__ : __ ~::·_~--. -r----~- - ,~::.--;~ >t~d;_2~~==-

I I

! ,

J.==~~---d/

Høgde 9/J--L--- O

" ·,;,.+1". ,,·., · ,,:,.,·,,1,.1t• •• .,,_,, •. ,.t--;•.,·,· 1>111"· ,:,1 ..•• ,f..1u,1·...,,Ji,ttt;1,1ndlitM..,,", .•. ,m··,1t ....•••• p,,,,.,,,. v,m,1, ·1:··'Zt',1t11ll· ,, •• -,.H·-~_J,,__1 •. ,-, ,,.,~ u::,,- - - - •,,i,.,~N"'"""""·,,..,1.,, .~.,,,,..,.,_,.,....,_,,~,"''""""''''"'"""''""'

Hogde

S(r

r..;;;:,_

i --

1 ~, •.••. lr.r,,, ·~

1 ,., ·---._-, t~ .. Toto.lnvliing

t~--, y " 1· • t

,,,..._ ;

·,~ .. -,,.:-..,..

,.., •.•..

--- . ·- -:--- ·-·7~-~ ~-~:

Hogde 2 3/ S, __ -- -·· ·· ; ~--;, :- - · i

·--' - -·- -··· •· i. ' __ -:-:..-:: __ ~--- · __

::-r. :..

--.Ji"'

j • • • , . . . . · - - · · - ~'.:~~ ~ .•• ,;;;,·!

; 1 /

10 '_,., .... --- ---··--···- I i ~- ,,-•

L. . ... ---· -,- Hogde

9/6

.,...,.,~.,.Q,,..,,m~"""""'-""""·'·-...,..,.,,.,,,.._,, .•• ,.,,.,,.±,;;,,,. _ __,,,,,..,.,_~,-,, .•• J,.,,,_ ,,,:11l1'W"1'flttr,...,,m,,11!llNIIJft',m1 _...,,-1.1,.!.1<P•··=~,.,_.,_.."""""°",•""~"""''·"·'''2,,. •. ,~,,,,1,,.~

---+---~----·--···- .... - ....

1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100

800

•,-I

Cj

700 ! 'O

~

600 i Pi

Q()

~

500 r •r-t

s::: QO

400 -rl r-1

>

d

300 Q) 0

r-1 0 .!:,d

200 U}

100

0 1 10 100 1000

Konsentrasjon GA i ppm.

(25)

170 160 150 140 130 120 110

I s

I

0

I:· •r-t

'j ,c, a>

M

&

::r:!

100 90

60 50

... , _ -h

\ \

\ 'i,~

... ~, 1500

\~~·--·- .. - 1200 ---+---+---i----~::----11100

+---,_,...:,. \.: .. t 1000

1---~---1---,1----~ - .. ~·--·---·

80 !

70

/ /

Hogde B/7

f

.l

, /

.L

... 1400

JI

I /

.I

Avling t~l

12/a

Q,_ ...•. L , ,.. . ~ ,~~, ,, . 0

I

,/

1600

900 800 700 600 500 400 300 200

l 10 100 1000

Kensentrasjon GA i ppm.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Resultatene fra denne studien viser dermed at den organiske fasen som analyseres med tanke på kjemiske stridsmidler i en ukjent prøve, ikke vil ha innhold av Cs-137. Som en følge

Avhengighet til: ledelsesform, hierarki, struktur på beslutningselement, grad av regelstyring og grad av selvorganisering (organisasjon, formell), grad av selvstendighet,

VEXAS-syndrom kan være en del av forklaringen på hvorfor det er rapportert økt forekomst av hematologisk sykdom hos pasienter med relapserende polykondri , især

unexpected death in epilepsy, SUDEP) (13, 14), som er definert som «uventet, plutselig ikke- traumatisk, ikke relatert til drukning, død hos person med epilepsi, observert eller

Hos pasienter med malignitetsutvikling i kroniske sår over eksponert benvev, slik som ved dekubitalsår eller på ekstremiteter, anbefales radiologisk utredning for vurdering av

Røntgen thorax (figur 1) viste flere delvis konsoliderte fortetninger, særlig i nedre del av høyre lunges overlapp, atelektasestriper og høyresidig pleuravæske.. Mengden var for

Pasienten hadde de vanligste symptomene ved covid-19, nemlig feber, hoste, tungpustethet og redusert allmenntilstand.. SARS-CoV-2 påvises primært i luftveisprøver, men også i

Man konfererte med nevrologisk overlege angående indikasjon for CT eller MR caput, men e ersom pasienten ikke hadde nevrologiske funn som tydet på cerebral årsak, ble de e ikke