Kyst og sjøbunn -
Bunnforhold i fjorder og sjø
Kontaktperson: Reidulv Bøe
Digitale geologiske data og samfunnsutvikling, Webinar om geologisk data,
26.11.2020.
NGU, Viken fylkeskommune,
Vestfold og Telemark fylkeskommune
Marin-
geologisk
database
NGU har
kartlagt
norske-
kysten
i snart
40 år
MAREANO har kartlagt ca. 220 000 km2 i skala 1:100 000
Inkludert oversiktskart i skala 1:500 000- 1:3 000 000
Inkludert
Marine grunnkart i kystsonen i skala 1:20 000
Prøvepunkt og seismikk i Vestfold og Telemark og Viken
Indre Oslofjord og Ytre Oslofjord/Skagerrak
Framstilling av Marine grunnkart
Multistråleekkolodd Sedimentekkolodd Seismikk
Prøvetaking
Fotografering/filming Sedimentanalyser Tolkning
Modellering
Marine grunnkart dekker mange brukerbehov i kystsonen
1. Bedre kunnskapsgrunnlag for fiskeri, fiskeoppdrett og forvaltning av marine arealer
2. Basis for kartlegging av biologisk mangfold, naturtyper og miljøtilstand i bunnsedimentene 3. Oversikt over bunnforhold og ressurser, for eksempel skjellsand og grusforekomster 4. Oversikt over skred og skredfare på havbunnen
5. Kunnskap knyttet til installasjoner og utbygging på sjøbunnen og i strandsonen
6. Kunnskap om sjøbunnen i forbindelse med deponering av forurenset masse/gruveavgang 7. Bakgrunnskunnskap og grunnlagsdata ved naturkatastrofer og skipsforlis
8. Grunnlagsdata for målrettet havforskning
Basiskart fra multistråleekkolodd
Geologiske kart og avleda temakart
Biologiske kart Naturtypekart
MARINE
GRUNNKART
Dybdeforhold
Indre Oslofjord
Drammensfjorden
Figur: Aivo Lepland
Detaljert batymetri fra Bjørvika
• Groper
• Mudringsspor
• Utfyllinger
• Ankerspor
• Ras
• Vrak
Figur: Aivo Lepland
Groper i havbunnen (pockmark) skyldes
utstrømming av gass/grunnvann langs
sprekker og forkastninger
Figur: Aivo Lepland
Figur: Aivo Lepland
Figur: Aivo Lepland
Figur: Aivo Lepland
Figur: Aivo Lepland
Forandring i bunnreflektivitet i deponeringsområdet ved Malmøykalven i perioden april 2008-november 2009
Figur: Aivo Lepland
NORSJØ 2019
Bandak 2011
Eilertsen m.fl. (2016)
