WEBINAR: DIGITALE
GEOLOGISKE DATA OG
SAMFUNNSUTVIKLING
12:00 Velkommen! Ved fylkesordfører Terje Riis-Johansen, Vestfold og Telemark
fylkeskommune Terje Riis-Johansen
12:05 Regiongeologen: Veien fra 1998 til 2020: Hva er gjort i Buskerud, Telemark og
Vestfold fylker, og hva kan vi få ut av denne kunnskapen? Sven Dahlgren 12:25 NGU: introduksjon til NGUs digitale data: Hva finnes og hvordan kan de
brukes Tom Heldal
12:35 Geologiske kart: berggrunn Gurli Meyer
12:45 Geologiske kart: løsmasser Tom Heldal
12:55 Geofysiske kart Tom Heldal
13:05 Geologiske kart: naturmangfold Tom Heldal
13:15 Pause
13:30 Geologiske ressurser: mineraler Agnes Raaness
13:40 Geologiske ressurser: byggeråstoffer Annina Margreth
13:50 Geologiske ressurser: grunnvann Anna Seither
14:00 NGU: kyst og sjøbunn. Reidulv Bøe
14:15 NGU: Farer og risiko. Skred. Radon. Svakhetssoner i fjell. Martina Böhme 14:30 NGU: Runde med spørsmål og svar Henrik Schiellerup 14:45
Regiongeologen: Geologiske undersøkelser i Vestfold og Telemark fylke de neste 10 år – Invitasjon til kommuner og andre aktører for diskusjon av
prioriteringer for det videre samarbeidet med NGU Sven Dahlgren
15:00 Slutt
TEAMS-regler for den beste opplevelsen
Mute mikrofonen når dere ikke snakker selv
Vi er mange (nesten 200) så still spørsmål i chatboksen
Dere kan stille spørsmål eller kommentere underveis, så
summerer vi opp på slutten
WEBINAR: DIGITALE
GEOLOGISKE DATA OG
SAMFUNNSUTVIKLING
Introduksjon til NGUs data
Dere vil få smakebiter på mye, og treffe en del av NGUs forskere
Dere vil få alle presentasjoner etter webinaret
Dere vil få tilgang til videoer og annen informasjon i chattboksen underveis og etterpå
Generelt om webinaret, kontakperson: Tom Heldal
Ingen slipper unna geologien
Hvor er ressursene Hvor er det trygt å bo
Hvor er den beste matjorda
Hvor bør vi legge oppdrettsanlegg Hvor kan elevene lære geologi
Hvor er det minst inngrep å bygge hytter
Hvor bør vi produsere byggeråstoffer
Hvor bør vi være forsiktig med graving
Helhetlig kunnskap om naturen og dens ressurser og prosesser
er helt nødvendig
12:35Geologiske kart: berggrunn Gurli Meyer 12:45Geologiske kart: løsmasser Tom Heldal
12:55Geofysiske kart Tom Heldal
13:05Geologiske kart: naturmangfold Tom Heldal 13:15Pause
13:30Geologiske ressurser: mineraler Agnes Raaness 13:40Geologiske ressourser: byggeråstoffer Annina Margreth 13:50Geologiske ressurser: grunnvann Anna Seither
14:00NGU: kyst og sjøbunn. Reidulv Bøe
14:15NGU: Farer og risiko. Skred. Radon. Svakhetssoner i fjell. Martina Böhme 14:30NGU: Runde med spørsmål og svar Henrik Schiellerup
14:45
Regiongeologen: Geologiske undersøkelser i Vestfold og Telemark fylke de neste 10 år – Invitasjon til kommuner og andre aktører for diskusjon av prioriteringer for det videre
samarbeidet med NGU Sven Dahlgren
15:00Slutt
Geologiske kart løsmasser
Kontaktperson: Anders Romundset
NGUs kvartærgeologiske kart gir en oversikt over løsmassenes dannelse, utbredelse og forventede egenskaper.
Viktig faktagrunnlag bl.a. for vurdering av arealbruk, naturforvaltning, sårbarhet, geofarer og ressurser
Viktig også i undervisning, formidling og forskning
Blått: gammel havbunn
Lilla: forvitringsjord
Grønn: Raet
Løsmasser og marin grense
Angir det høyeste havnivå etter siste istid
Tidligere havbunn = viktig grunnlag for
vurdering av både arealbruk og skredfare
Geokjemi i løsmasser
Foto: Rolv Dahl, NGU
Moreneflater Elvesletter
I fylkene finnes kjemiske data for:
• Landbruksjord (4.1-8.8% av areal)
• Skogsjord (55-57% av areal)
• Flomsediment
• Bygeokjemi i Porsgrunn
Kilde til arealinfo: ssb.no
Marine avsetninger – under marin grense
Geologisk mangfold
Viktig for: naturtype-kartlegging, biologisk
mangfold, arealbruk, undervisning, reiseliv
Kontaktpersoner: Tine Larsen Angvik, Terje
Solbakk
Geologisk mangfold
Kilde til variasjon i naturen: kjemisk og fysisk sammensetting, landformer
ØKOLOGISK GRUNNKART
Geologisk arv: geologiske objekter og lokaliteter som har verdi for å forstå
jordsystemet
Kontaktpersoner: Tine Larsen Angvik, Terje Solbakk
kontakperson: Tom Heldal
Kalkinnhold berggrunn
Avvikende berggrunn: høy-magnesium (ultramafisk)
Geologisk arv: datasett under betydelig utvikling i tiden som kommer
https://geo.ngu.no/kart/geologiskarv_mobil/
Geofysiske kart
Kontaktperson: Marco Brönner
Kartlegging med fly geofysikk:
• Berggrunnsgeologi
• Kvikkleire
• Mineralforkomst
• Svakhetssoner for vegplanlegging
• Radonfare og Cs aktsomhet
Fly- og helikoptergeofysikk i Trøndelag
Aktsomhetskart for svakhetssoner Kvikkleire
Ikke dekket med geofysikk
Kartlegging av mineralforekomster
Cs-kart Jotunheimen
Bedre radonfare og Cs aktsomhet
Svakhets-
soner i fjell
Magnetiske data – status for
Vestfold-Telemark
Geologiske ressurser: Mineraler
Metaller ▲
Sølv, kobolt, jern, nikkel, etc.
Industrimineraler ▲
Kalkstein, kvarts og kvartsitt, flusspat, apatitt, etc.
Naturstein ▲
Larvikitt, skifer, granitt, etc.
Kontaktperson: Agnes Raaness
Geologiske ressurser: Mineraler
Grunnlag for næringsvirksomhet
• Fortid
• Nåtid
• Fremtid
Endringer i det globale markedet, nye
letemodeller og undersøkelses-metoder gjør at
også gamle og nedlagte gruveområder kan få
ny interesse.
Geologiske ressurser: Mineraler
Eksempler på mulige framtidige ressurser:
• Skuterud på Modum: Co
• Kisgruva ved Saggrenda: Cu, Zn, Se
• Ertelien: Cu, Ni
• Fen: Sjeldne jordarter (REE) og thorium
• Tørdal-Nissedal: Sjeldne jordarter
• Kodal, Spissholt og Vinoren: apatitt
Geologiske ressurser: Mineraler
En mineralressurs er naturgitt med naturlig variasjon i innhold.
En mineralressurs kan derfor ikke flyttes på, men må utvinnes der den er.
Hvis den bygges ned eller båndlegges av annen arealbruk er den tapt for fremtida.
Ta hensyn til mineralressurser i planlegging!
Geologiske ressurser: Mineraler
Gjennom PBL og bruk av hensyns- soner har
kommunene har et verktøy for å sørge for at mulige
fremtidige ressurse ikke blir båndlagt og kan forhindre mulig fremtidig utvinning (uten at det er tatt stilling til om det skal utvinnes eller ikke).
Bruk NGUs datasett som grunnlag for
hensynssoner for mineralressurser.
Geologiske ressurser: Mineraler
Registreringer ▲
• Mengde og kvalitet på tilgjengelig informasjon og dokumentasjon varierer.
• Kan også inkludere nedlagte gruver og skjerp
• Ikke klassifisert etter offentlig betydning Prospekter ▲
• Områder med høy sannsynlighet for funn av udokumenterte mineraliseringer.
• Ikke klassifisert etter offentlig betydning Forekomster ▲
• Områder med dokumenterte økonomisk interessante mineraler
• kan omfatte en eller flere registreringer,
• har estimater av kvalitet og tonnasje
• Klassifisert etter offentlig betydning
Internasjonal betydning Nasjonal betydning Regional betydning
Lokal betydning
Liten eller ingen betydning
Ikke klassifisert
Geologiske ressurser: Mineraler
Hvor finnes data? NGU.no og Geonorge.no Datasett:
Mineralressurser
Mineralressurser - areal og verdivurdering
Tilgjengelig via Geonorge og ngu.no
• WMS og API
• Nedlastbare data (FGDB, Shape og SOSI)
• Kartinnsyn på ngu.no
Produktark, produktspesifikasjon og tegneregler
“Mineralressurser – areal og verdivurdering”
erstatter i løpet av kort tid
“Mineralressurser” som kun har punktrepresentasjon for noen av ressurstypene.
Produktark og tegneregler er alt
oppdatert, produktspesifikasjonen
er straks klar.
Geologiske ressurser: Mineraler
Mer informasjon?
Generelt:
https://www.ngu.no/emne/mineralressurser - industrimineraler, metaller, energimineraler https://www.ngu.no/emne/bygger%C3%A5stoffer – naturstein, sand, grus og pukk
Eksempler på NGU-rapporter:
• Mineralressurser i området Kongsberg-Modum-Ringerike, Buskerud. NGU rapport 2020.023
• De viktigste mineralressursområdene i Buskerud NGU Rapport 2016.013
• Evaluering av framtidig behov og tilgang på industrimineraler og metaller i Buskerud, Telemark og Vestfold NGU rapport 2009.009
• Evaluering av framtidig behov og tilgang på naturstein i Buskerud, Telemark og Vestfold NGU rapport 2009.008
Spørsmål? Kontakt oss på ressursdatabaser@ngu.no
Byggeråstoffer
Kontaktpersoner:
Annina Margreth (sand og grus)
Eyolf Erichsen (pukk)
Pukk Knust berg
Sand (0.06 – 2 mm) Grus (2- 60 mm) Stein (< 60 mm)
Hva er byggeråstoffer: pukk og grus
Mer informasjon:
ressursdatabaser@ngu.no Kontakt:
https://www.ngu.no/emne/sand-grus-og-pukk Bærekraftig forvaltning av byggeråstoffer Byggeråstoffer for bruk i arealplanlegging
Løsmasseavsetninger dannet ved slutten av siste istid for ca.
10 000 år siden
Foto: Jan Eldegard
Foto: Teknisk ukeblad
Bruksområder
Bygge- og anleggsformål:
• Betong
• Veg: - Faste dekker
- Bære-/Forsterkningslag - Grusdekker
• Annet (fyllmasse osv.)
16 t 2 t
Forbruk av pukk og grus i Norge ca. 18 tonn per innbygger per år
Omsetning og solgte tonn byggeråstoffer i siste 10 år Harde fakta om mineralnæringen, DMF 2019
Byggeråstoff utgjør 62% av den totale omsetningen i mineralnæringen
Ressurskart
Tegnforklaring:
https://www.ngu.no/upl oad/Aktuelt/Produktark _GrusPukk_NGU.pdf Produktark:
NGUs kartinnsyn:
https://geo.ngu.no/kart/
grus_pukk_mobil/
https://www.ngu.no/upl
oad/Aktuelt/Tegnforkla
ring_Grus_Pukk.pdf
Betydning
Faktaark:
Informasjon om
forekomstens
betydning, volum,
arealbruk, kvalitet,
testresultater,
litteraturreferanser
https://geo.ngu.no/mapserver/GrusPukkWMS5
Flere karttjenester
https://www.ngu.no/emne/api-og-wms-tjenester NGUs API og WMS-tjenester:
Geonorge:
http://geo.ngu.no/download/order?dataset=200 NGUs nedlasting-tjeneste (FGDB; shape, SOSI):
Grus og pukk - Kartkatalogen (geonorge.no)
Geonorge: https://kartkatalog.geonorge.no/
Geologiske ressurser: Grunnvann
Kontaktperson: Anna Seither
Geologiske ressurser: grunnvann
Lovverk
• Vannressursloven §46, med tilhørende Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og
grunnvannsundersøkelse
• NGU er vassdragsmyndighet
GRANADA Nasjonal grunnvannsdatabase
• Landsdekkende datasett over brønner, sonderboringer og kilder
• Dataene leveres gjennom digitalt webskjema
Cirka 115.000
brønner; tallet
øker med 500
brønner/måned
Geologiske ressurser: grunnvann
OBS! Shapefil støtter ikke
<NULL> verdier
Bruk dataene:
• WMS-tjeneste
• Nedlastning (SOSI, ESRI Filgeodatabase, MS_Excel, ESRI Shape)
• Kartinnsyn:
Faktaark
• Informasjon om brønnen / kilden (f.eks.
borelogg)
• Eventuell tilleggsinformasjon (vannkvalitet, rapport, bilde, kart)
Temakart
• Energibrønner / kart over avledet grunnvannspotensiale / …
• Nye temakart under utvikling (f. eks. dyp til
fjell)
Geologiske ressurser: grunnvann
Hva kan det brukes til?
• Se hvilke aktører som er aktive i området
• Brønnboring → bruke opplysninger til å anslå dyp til fjell og vanngiverevne
• Vannforvaltning i henhold til vannforskriften / grunnvannsdirektivet
• Arealplanlegging
• Borelogg → forutsi egenskaper i undergrunnen, f.eks. løsmassetype
• Grunnvannspotensialkart
• Ta hensyn til brønner ved
utbygging (energibrønner: ~ 80-200m dyp)
Energibrønner under Oslo
Temakart: grunnvannspotensiale
Geologiske ressurser: grunnvann
Lurt å bruke GRANADA i
kombinasjon med NGUs nettside Grunnvann i Norge: Info om f. eks.
grunnvannskvalitet, brønnboring, risikoer
Viktige lenker:
• Produktark: ngu.no/upload/Aktuelt/Produktark_Grunnvannsbronner_NGU.pdf
• WMS-tjeneste: http://geo.ngu.no/mapserver/GranadaWMS3
• Nedlastning: http://geo.ngu.no/download/order?dataset=1800
• Kartinnsyn: http://geo.ngu.no/kart/granada_mobil/
• Nettside Grunnvann i Norge: https://www.ngu.no/grunnvanninorge
Geofarer Kontaktperson: Martina Bøhme
Jordskred i bratt terreng
Kvikkleireskred
Flomskred
Steinsprang
Ustabile fjellparti
Fjellskred
"Mulighet for marin leire (MML)"
"Et hjelpekart til å lese kvartærgeologisk kart mht mulige forekomster av marin leire"
Marin leire kan inneholde kvikkleire
....marin leire kan skjule seg under andre løsmasser som vises på de fargerike kvartærgeologiske kartene!
Marin leire forekommer kun under marin grense (MG) som i Norge
varierer fra 0-220 m.o.h.
Kvikkleireskred (Kattmarka)
Kvartærgeologisk kart fra NGUs karttjeneste
Marin leire kan forekomme innen hav- og fjordavsetninger
(blå farge)
Se https://www.ngu.no/emne/kvartærgeologi med lenker til beskrivelse/forklaringer
Samme område 'oversatt' til 'Mulighet for marin leire' (MML)
MG 6 MML sannsynlighetsklasser
Datasettet kan nedlastes/ WMS Tilgjengelig gjennom Geonorge Områder
over MG
Detaljerte Kvartærgeologiske kart i bratt terreng
• Grunnlag for skredfarevurderinger
• Også nyttige for
• Grunnvann
• Grusressurser
• Arealforvaltning
• Naturforvaltning
• Undervisning
• Forskning
• osv
Kvartærgeologisk kart
M 50.000
Kvartærgeologisk kart
M 10.000
Ferdige kart Foreløpige kart - snart klare!
Behov for mer kartlegging!
Gol
Tokke
M 10:000 kart
NADAG
Nasjonal database for grunnundersøkelser skal tilgjengeliggjøre data fra alle
grunnundersøkelser i en felles løsning
Kartinnsyn: http://geo.ngu.no/kart/nadag
Mer informasjon: https://www.ngu.no/emne/nadag
Kontakt: inger-lise.solberg@ngu.no
Hva er NADAG for brukeren?
SE DATA HENTE UT DATA LEVERE DATA
To kartinnsyn
• Mobil versjon
• Fullversjon
GeoSuite Toolbox
• Fulle datasett
• For konsulenter
WebReg
• «Analoge» datasett/
rapporter
• For kommuner m.fl.
Nedlastnings- løsning WMS-tjenester
Geotekniske data
NADAGs kartinnsyn
NADAGs kartinnsyn
En rekke ulike
kartlag kan
kombineres
InSAR Norge – https://insar.ngu.no
Basert på data fra Sentinel-1A/1B satellitte
Oppløsning
(5 x 20 m for Sentinel-1) Ser gjennom skyer
Både dag og natt
Hvem er brukerne?
• Fjell- og steinskred
• Oss selv (NGU/NVE)
• Statens Vegvesen
• Bane NOR
• Kommuner
• Rådgivende ingeniørselskaper
• Innsynkning i byer/infrastruktur
• Byggesak- og arealplanleggere
• Statens Vegvesen
• Bane NOR
• Rådgivende ingeniørselskaper
• Leverandører av strøm, vann, kommunikasjon osv.
• Borgere
Tønsberg - variasjon i fundamentering
Mandag 4. februar 2019
Flere steder i Kilen synker. Og det synker mye. Faktisk er det få andre steder i landet som synker like mye.
Henr ik Ul r icHsen henrik.ulrichsen@tb.no
Sn ar t skal d et b yg ges m er h er
Kartet viser med all tydelighet hvor mye Kilen Synker i året. De mørkerøde prikkene viser synking på t o centimeter i året. Grønt viser områder som ligger i ro. Legg merke til rundkjøringen ved Kilden kino, som også synker.
Sn ar t skal d et b yg ges m er h er
I dette området er det målt store bevegelser i grunnen. Også veien til Frodeåstunnelen synker
Gjert Egil Johansen ved Bydrift forteller at man i Kilen-området må grave ned til marin leire f or så å bygge opp igjen for å unngå setningsskalder.
N e tto p p fo rd i g ru n n e n e r så u sta b il h a r Tøn sb e rg k o m m u n e v e d ta tt e g n e b y g g e re g le r fo r o m råd e t.
A n n e H e la n d i Tøn sb e rg k o m m u n e fo rte lle r a t k o m m u - n e n stille r stre n g e k ra v til risi- k o v u rd e rin g (se e g e n fa k ta - b o k s) o g når o m råd e n e re g u le - re s k re v e s d e t e n g e o te k n isk ra p p o rt so m ta r fo r se g fo rh o ld til o m råd e sta b ilite te n .
– I b y g g e sa k e n må lo k a lsta b i- lite te n v u rd e re s o g nød v e n d ig e tilta k g je n n o m føre s. K o m m u - n e n k re v e r i b e g g e tilfe lle r g e o - te k n isk k o m p e ta n se so m g ru n n la g fo r v u rd e rin g a v til- ta k . I d isse o m råd e n e k re v e r v i a t a n sv a rlig e fo re ta k h a r g o d - k je n n in g i d e n høy e ste tilta k s- k la sse n so m e r tilta k sk la sse 3 , sie r h u n .
H e k la n d fo rte lle r a t k o m m u - n e n ik k e se lv in n e h a r d e n n e sp e sia lk o m p e ta n se n , m e n fo r- h o ld e r se g til e k ste rn e fa g k y n - d ig e k o n su le n tf rm a .
– D e t e r p ro sje k te re n d e g e o - te k n ik e r so m fo re slår løsn in g e r, fo r e k se m p e l a t d e t må pæle s til fa st g ru n n fo r større b y g n in g e r, sie r h u n o g le g g e r til:
– I fo rb in d e lse m e d o m råd e - re g u le rin g e n e r d e t stilt sto re k ra v til R O S -a n a ly se r (risik o - o g sårb a rh e tsa n a ly se , jo u rn . a n m .). D e t v il si a t i re g u le rin g s- p la n e r må d e t fo re lig g e g ru n n - u n d e rsøk e lse r. S o m e t e k se m -
p e l h a r v e iv e se n e t i fo rb in d e lse m e d P re ste rød b a k k e n ta tt e n m a sse g ru n n b o rin g e r, sie r h u n .
■
■
■
■
■
■
■
Fam ilien som opplev de at det begy nte å brenne i hy tta deres natt til lørdag på Gautefall, ble v ek ket av røy k v arslerne. E n hy t- tenabo forteller at de forsøk te å sluk ke brannen m ed pulv erapparater, før f am m ene tok ov erhånd.
Ør nul f Hol en ornulf.holen@ta.no D e t v a r v e d 0 2 .3 0 -tid a n a tt til lørd a g a t d e t b e g y n te å b re n n e i e i n y e re h y tte på G a u te fa ll. I h y tta v a r e n fa m ilie fa r fra V e stfo ld m e d to b a rn , o g d e b le v e k k e t a v a t røy k v a rsle rn e u lte . F a re n o g b a rn a f k k d e r- m e d re d d e t se g u t i tid e , o g tre n a b o h y tte r b le o g så e v a k u e rt.
Sør-Øst p o litid istrik t m e ld e r på T w itte r a t e t u k je n t a n ta ll p e rso n e r b le e v a k u e rt o g a t e n p e rso n b le ta tt m e d a v a m b u - la n se til sje k k .
E n h y tte n a b o so m øn sk e r å være a n o n y m , o p p le v d e d ra - m a tik k e n på nært h o ld . H a n fo rte lle r a t b ra n n e n sta rte t i h y tte v e g g e n v e d c a rp o rte n .
– N a b o e n fo rta lte a t h a n h a d d e våk n e t a v b ra n n a la r- m e n . Je g hørte in g e n ly d e r, m e n våk n e t o p p a v a t je g b le
ro p t e tte r. D e t e r u m u lig å si h v o rd a n b ra n n e n sta rte t, m e n d e h a d d e m e rk e t a t d e sle t litt m e d å fy re i o v n e n tid lig e re på k v e ld e n . D e t v a r o g så to h y tte r h e r o p p e so m ik k e h a d d e v a n n – d e t h a d d e m u lig e n s fry st, o g d e t g jo rd e d e t e n d a m e r u tfo r- d re n d e . D e t første v i g jo rd e v a r å f n n e b ra n n slo k n in g sa p - p a ra te r o g tøm m e d e m d e r d e t b ra n t, sie r h y tte n a b o e n .
H a n fo rsøk te o g så å ta i b ru k h a g e sla n g e n fra sin e g e n h y t- te , m e n d e n h a d d e fry st.
B ra n n e n b le til slu tt så sto r a t d e måtte g i o p p slo k k e a rb e i- d e t o g v e n te på nød e ta te n e . B ra n n v e se n e t k la rte å slo k k e b ra n n e n , m e n h y tta f k k sto re sk a d e r i d e n e n e e n d e n . D e t sk a l være e n le d n in g sg je n - n o m g a n g i d e n a k tu e lle v e g - g e n h v o r b ra n n e n sta rte t, m e n
b ra n nårsa k e n e r fo re løp ig u k je n t.
– N a b o e n m in h a d d e o g så b i- le n sin i c a rp o rte n , m e n d e n k la rte h a n å re d d e u t, fo rte lle r h y tte n a b o e n , so m sørg e t fo r å o rd n e h o te llro m på S k i L o d g e G a u te fa ll fo r fa m ilie n på n a b o - h y tta so m b ra n t.
– D e t lig g e r h y tte r te tt i te tt h e r, o g h v is v in d re tn in g e n h a d d e gått d e n a n d re v e ie n så k u n n e d e t h a gått v e rre , m e n e r h y tte n a b o e n .
E tte r a t b ra n n e n v a r slo k t, sa tte p o litie t o p p sp e rre bån d ru n d t h y tta , so m f k k o m fa t- te n d e sk a d e r i d e n e n e e n d e n . P o litie ts k rim te k n ik e re v il ru - tin e m e ssig fo rsøk e å f n n e b ra n nårsa k e n . Brannen startet i veggen mellom carpor ten og hytta.
