Testing av elektroniske tennere, Bagnskleivtunnelen E16
Marita Lorraine Sjursen Svendal
Bachelor i ingeniørfag - bygg
Innlevert: mai 2018
Veileder: Leif Erik Storm
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for vareproduksjon og byggteknikk
ii
Oppgavens tittel:
Testing av elektroniske tennere, Bagnskleivtunnelen E16
Dato: 30. mai 2018 Antall sider: 51
Masteroppgave: Bacheloroppgave X Navn:
Marita Lorraine Sjursen Svendal Veileder:
Leif Erik Storm (NTNU i Gjøvik)
Eventuelle eksterne faglige kontakter/ veiledere:
Anne Brit Moen (Statens vegvesen, Region Øst)
Sammendrag:
Bruk av elektroniske tennere har blitt mer og mer brukt i nyere tid, men ikke elektroniske tennere blir også mye brukt i tunnelutbygging. Denne bacheloroppgaven tar for seg testing av elektroniske tennere i Bagnskleivtunnelen E16 i samarbeid med Statens vegvesen. Formålet med denne
oppgaven er å se på forskjeller ved bruk av elektroniske og ikke-elektroniske tennere med fokus på ulike HMS områder som luftkvalitet, lastetid av steinrøys, fjellkontur, og rensk etter sprengning.
Det har blitt gjennomført en testperiode med 10 salver elektroniske tennere, og 10 salver ikke- elektroniske tennere. I forbindelse med denne testperioden har det blitt tatt luftmålinger for å dokumentere luftkvaliteten. Action kamera har blitt brukt til å dokumentere lastetid, og for å kunne si noe om ladd/støv som oppstår etter sprengning. Det har også blitt tatt bilder av fjellkontur etter hver sprengning, i tillegg til at det har blitt dokumentert tid på rensk.
Resultatene fra denne testperioden viser ingen store forskjeller mellom bruk av elektroniske tennere og ikke-elektroniske tennere i forbindelse med de ulike HMS områdene som er belyst i denne oppgaven. Den største forskjellen er ladd og fjellkontur, der elektroniske tennere hadde best resultat. Utenom dette var resultatene fra begge typer tennere veldig like.
Stikkord:
Elektroniske tennere Luftkvalitet
Lastetid Rensk
_______________________
Marita Lorraine Sjursen Svendal
iii
Abstract (engelsk)
The use of electronic detonators has become increasingly used today, but non-electronic detonators are also used during tunnel development. The purpose of this bachelor assignment is to look at how use of electronic and non-electronic detonators affects different health, safety and environment aspects like air quality, loading time of stone, mountain contours and scaling.
Test period with 10 attempts with use of electronic and 10 attempts with use of non-electronic detonators has been completed. During this test period it has been used gas monitors with CO sensor to document air quality. Action camera has been used during loading of stone to find loading time. The video records have also been used to say something about dust in the air after blasting. Pictures of mountain contours has also been taken, and time has been taken of scaling.
The results show no significant differences between the use of electronic and non-electronic detonators during tunnel development with focusing on the HSE aspects that are highlighted in this assignment. The biggest differences are the dust and mountain contours, where the use of electronic detonators has the best results.
iv
Forord
Denne oppgaven er min avsluttende bacheloroppgave i Bygg ingeniørstudiet ved NTNU i Gjøvik. Denne oppgaven fikk jeg tildelt av Statens vegvesen, Region Øst med bakgrunn av at det har blitt gjennomført en tidligere oppgave om temaet, som jeg skal se nærmere på i denne avhandlingen.
Jeg vil takke Statens Vegvesen, Skanska, Orica, Dräger Norge og NTNU i Gjøvik for samarbeidet under gjennomføringen av denne bacheloroppgaven. Det har vært veldig spennende å være med på gjennomføringen av både testperiode og denne oppgaven.
v
Innholdsfortegnelse
Abstract (engelsk) ... iii
Forord ... iv
Innholdsfortegnelse ... v
Figurliste ... vii
1 Innledning ... 1
1.1 Bakgrunn ... 1
1.2 Problemformulering... 1
1.3 Problemstilling... 2
1.4 Avgrensning... 2
2 Metode ... 3
2.1 Metode benyttet ... 3
2.1.1 Luftmålinger/ladd ... 3
2.1.2 Lasting av steinrøys ... 4
2.1.3 Konturoverflate ... 4
2.1.4 Rensk ... 4
2.2 Bruk av litteratur ... 5
2.3 Forsøk/tester ... 5
3 Teori ... 7
3.1 Bagn – Bjørgo E16 ... 7
3.2 Fjellkvalitet i Bagnskleivtunnelen ... 7
3.3 Ikke-elektroniske tennere ... 8
3.4 Elektroniske tennere ... 9
3.5 Sprengstoff... 11
3.6 Luftkvalitet/ladd ... 11
4 Resultater ... 13
4.1 Resultat luftmålinger ... 13
4.2 Resultat ladd ... 15
4.3 Resultat lasting ... 17
4.4 Resultat fjellkontur ... 19
4.5 Resultat rensk ... 21
vi
5 Diskusjon ... 22
5.1 Diskusjon av metode og utførelse ... 22
5.2 Diskusjon av resultat ... 22
6 Konklusjon ... 24
6.1 Konklusjon av resultater ... 24
6.2 Veien videre ... 24
Litteraturliste ... 25
Vedlegg ... 26
vii
Figurliste
Figur 1: Måleinstrument Dräger X-am 5000 ... 3
Figur 2: Tennplan for testperioden ……….6
Figur 3: C-tegning av Bagnskleivtunnelen……….7
Figur 4: Oversikt over sikringsklasser………8
Figur 5: Kart over hvor tunnelen skal være mellom Bagn og Klossbøle………8
Figur 6: Bilde av ikke elektroniske tennere som er plassert i borehull………...9
Figur 7: Bilde av elektroniske tennere som er plassert i borehull ………10
Figur 8: Diagram over høyest verdi av CO-gass ved Stuff ………..14
Figur 9: Diagram over høyest verdi av CO-gass ved Reddningskontainer ………..14
Figur 10: Diagram over høyest verdi sprenggasser………..15
Figur 11: Skjermbilde ladd, plassering 22/00 elektroniske tennere ……….16
Figur 12: Skjermbilde ladd, plassering 22/00 nonel tennere ………...16
Figur 13: Linjediagram over lastetid ved de forskjellige salvene……….17
Figur 14: Bilde tatt av kontur, Salve med nonel tennere ……….19
Figur 15: Bilde tatt av kontur, Salve med elektroniske tennere ………..19
Figur 16: Total rensk, oppgitt i minutter………..21
viii
Definisjoner og forkortelser
SVV Statens vegvesen
HMS Helse, miljø og sikkerhet
Nonel Ikke elektroniske tennere
eDevII Elektroniske tennere
Ladd Røyken som oppstår etter sprengning
Kontur Tverrsnitt rundt sprengningsprofil
Borpipe Der man ser rester av borehullet i tunneloverflaten Støvelskaft Der man ser det er igjen borehull etter sprengning Stuff Innerste veggen på en tunnel som det jobbes på Boreplan En plan på boremønster/sprengningsplan
Tennplan Plan som viser hvilke nummereringer tennerne skal ha i salva
Heng Taket på tunnelen
ppm parts per million / deler per million.
Kontur Tverrsnitt rundt sprengningsprofil
1
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
I nyere tid har det blitt mer og mer vanlig å benytte seg av elektroniske tennere under bygging av nye tunneler, men det brukes også ikke-elektroniske tennere. Hvorfor har det seg slik at det fortsatt blir brukt ikke-elektroniske tennere?
I 2017 ble det gjennomført en oppgave som hovedprosjekt på Fagskolen Innlandet i
samarbeid med SVV (Bøklepp, Eggerud & Holen). Denne oppgaven tar for seg forsøk med elektroniske tennere og ikke-elektroniske tennere, der det er hovedfokus på rystelsesnivå. Det ble beskrevet litt kort om ulike HMS områder i denne avhandlingen. SVV ønsket at det skulle gjøres en oppgave til på temaet elektroniske tennere, men med et ønske om å se enda nøyere på HMS aspektene i forbindelse med tunneldriving og sprengning.
Det ble gjennomført en testperiode i April som bestod av 10 salver med elektroniske tennere og 10 salver med ikke-elektroniske tennere. I forbindelse med de 20 salvene ble det da gjennomført ulike målinger som skal benyttes i denne oppgaven.
I denne oppgaven er jeg en uavhengig tredjepart, som skal undersøke hvordan de ulike tennerne fungerer med tanke på HMS.
1.2 Problemformulering
Først var det snakk om at jeg skulle bare se på luftkvalitet og ladd i forbindelse med bruk av elektroniske tennere og nonel, men vi fant ut at det da kom til å bli en for kort avhandling.
Dermed så fant vi ut at det hadde vært mer interessant å sett på flere HMS aspekt. I denne oppgaven skal det da sammenlignes data etter bruk av elektroniske og ikke elektroniske tennere.
2
1.3 Problemstilling
Er bruk av elektroniske tennere bedre med tanke på HMS, i forhold til bruk av ikke- elektroniske tennere?
Det som skal belyses i denne oppgaven er om det er noen forskjell ved bruk av ikke- elektroniske tennere og elektroniske tennere i forbindelse med HMS områder.
1.4 Avgrensning
Siden HMS kan være så mye så må vi ha noen avgrensninger. I denne oppgaven er det valgt å se på:
• Ladd/luftkvalitet etter sprengning
• Lasting av steinrøys etter sprengning
• Konturoverflate etter sprengning
• Rensk etter sprengning
Grunnen for at man ønsker å se på disse punktene som er ført opp, er fordi de mye å si for ulike HMS områder som luftkvalitet som går under helse, fjellsikring som går under sikkerhet, i tillegg til at steinrøys, geologisk utfall kan ha noe med miljø å gjøre. Dette kommer vi mer tilbake til i Kapittel 3 Teori.
I neste kapittel beskrives metoder som er brukt. Deretter skal det sees på teori som er aktuell for denne oppgaven og i det følgende kapitlet kommer resultatene. Til slutt kommer drøfting og konklusjon.
3
2 Metode
2.1 Metode benyttet
Oppgaven baserer seg i hovedsak på kvantitative analyser av ulike data. Siden det er ulike ting som skal undersøkes i denne oppgaven, må vi samle inn informasjon på ulike måter.
Hvilke metoder som ble benyttet til de ulike undersøkelsene skal vi se nærmere på i de neste avsnittene, 2.1.1, 2.1.2, 2.1.3 og 2.1.4
2.1.1 Luftmålinger/ladd
Det har blitt gjennomført luftmålinger ved hjelp av en luftmåler som heter Dräger X-am®
5000. Vi benyttet først en måler som var plassert fremme i stuff som var plassert på lasteren som lastet steinrøysa etter sprengning. Vi bestemte oss for å bruke 2 målere, der den siste ble plassert litt lengre bak i tunnelen, på en reddningskontainer. Reddningskontaineren var plassert 391 meter lengre bak. Grunnen for at vi valgte å gjøre dette var for å se om det var store forskjeller på luftmålingene. Luftmåleren som var fremme på stuff var installert med 3 ulike sensorer, CO, NO2 og sprenggass målt i prosent. Den andre måleren var installert med 2 sensorer, CO og NO2. Vi førte over måleresultatene til en pc ved hjelp av et dataprogram som heter Dräger CC – Vision Basic V 7.3.5 og førte måleresultatene til Excel-filer. Vi opprettet en Excel-fil for hver salve slik at det var lettere å ha oversikten over alle måledataene.
Figur 1: Måleinstrument Dräger X-am 5000 (Foto: Marita Lorraine Sjursen Svendal)
4
For å kunne si noe om ladd, ble det filmet videoer fra lasting, som også kunne brukes for å si noe om ladden som befant seg i tunnelen etter sprengning. Kommer tilbake til hvorfor det er interessant å se på ladd i neste avsnitt, og hvordan vi fikk tatt videoopptak.
2.1.2 Lasting av steinrøys
Det ble gjennomført filming med et Garmin action kamera som ble plassert i førerhuset på lasteren. Deretter blir videoopptakene overført til en harddisk slik at man kan se på videoene på en pc. Dette ble gjort for å kunne se på filmer fra lastingen, slik at man får et inntrykk av:
• For å finne effektiv lastetid. Er det mye venting på lastebiler og tipptruck, eller går lastinga jevnt og fint? Er det noe forskjell på lastetid etter bruk av de ulike tennerne?
• Ladd/støv i luften. Kan man se noe forskjell på støvet på videoopptakene? Dersom man kan det, er det store eller små forskjeller?
Jeg fikk også tilgang til basrapport fra Skanska for å kunne se på lastetid som de hadde
registrert, når lasting startet og sprengningstidspunkt. Grunnen for at jeg ville ha disse dataene er for å sammenligne ulike tider for å se om det utmerker seg noen forskjeller etter bruk av de ulike tenningssystemene.
2.1.3 Konturoverflate
For å si noe om konturoverflaten etter sprengning ble det benyttet bilder som ble tatt etter hver sprengning under testperioden. Bildene ble tatt av heng og vegger i tunnelen. Er det mulig å se noe forskjell på bildene? Er det forskjell på konturoverflaten ved bruk av elektroniske tennere og nonel? Hva kan man si om konturoverflaten og fjellsikkring?
2.1.4 Rensk
For å kunne si noe om rensk, og tid som ble brukt på rensk etter sprengning, måtte jeg få tilgang til dagbøker fra Statens vegvesen, og basrapportene til Skanska. Dette ble gjort slik at jeg fikk tider og tidspunkter på maskinrensk, opprensk, spettrensk, og sprengningstidspunkter.
Grunnen til dette er for å kunne sammenligne tidene ved bruk av nonel og elektroniske tennere.
5
2.2 Bruk av litteratur
Gjennom prosjektet har det hovedsakelig blitt benyttet fagrapporter og artikler, samt håndbøker, normaler og rapporter utgitt av SVV. Tidligere forskning angående temaet har også blitt brukt. Det har også blitt benyttet informasjon fra Skanska, Orica og Dräger Norge sine sider. Tunneldagbøker fra SVV og Basrapporter, tennplan og boreplan fra Skanska er også blitt brukt under arbeid med bacheloroppgaven.
2.3 Forsøk/tester
Gjennom forsøksperioden ble det gjennomført 10 salver med hver av tennertypene. I alt 20 salver. Testperioden varte fra 3. april til 17. april 2018. En liste over når de ulike salvene ble gjennomført er lagt ved som Vedlegg i denne oppgaven. Før sprengning av salvene ble luftmålere og garmin action kamera levert og satt på plass, slik at alt skulle være klart til å ta luftmålinger og videoopptak.
Under testperioden har det blitt benyttet samme tennplan ved alle salvene slik at det er bedre å kunne sammenligne resultatene.
6
Figur 2: Tennplan for testperioden
Grunnen for at det er brukt samme tennplan under testperioden er slik at det ikke skal være for mange variabler som kan være med på å påvirke resultatene. Dersom det hadde blitt benyttet ulike tennplaner, kunne man fått veldig varierende resultater, og da hadde det vært flere faktorer man måtte ha tatt hensyn til når man skal analysere, drøfte og konkludere.
7
3 Teori
3.1 Bagn – Bjørgo E16
Utbyggingen av E16 Bagn - Bjørgo startet 22. august 2016. dette byggeprosjektet er et delprosjekt i utbyggingen av nye E16 som går gjennom Valdres i Oppland. Denne
utbyggingen består av en 11,1 kilometer lang strekning (Statens vegvesen, 2016). Det bygges en tunnel, Bagnskleivtunnelen som blir 4,3 kilometer lang. Det er i denne tunnelen testene har blitt gjennomført. Bagnskleivtunnelen går fra Bagn sentrum til Klosbøle. Tunnelen skal erstatte vegen Bagnskleiva pga. denne vegen ikke holder god nok standard for dagens trafikk.
Figur 3: C-tegning av Bagnskleivtunnelen (Gjengitt med tillatelse av SVV)
3.2 Fjellkvalitet i Bagnskleivtunnelen
Tunnelen vil i hovedsak gå gjennom samme type geologi, dvs. at strekningen som tunnelen bygges på vil bestå av nokså lik fjellkvalitet. At det er bra og jevn fjellkvalitet er bra med tanke på HMS for dette kan være med å påvirke hvor mye/lite sikring som må til.
Fjellkvaliteten bestemmer hvilken sikringsklasse man skal følge. Fjellkvaliteten under denne testperioden har vært bergmassekvalitet C. For å finne ut hvilken fjellkvalitet det er må man forholde seg til et Q-system (Statens vegvesen, 2016).
8
Figur 4: Oversikt over sikringsklasser (Tabell fra Håndbok N500, Statens vegvesen)
Figur 5: Kart over hvor tunnelen skal være mellom Bagn og Klossbøle. Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.
Lysegrønn: tynn morene. Illustrerer at nesten hele tunnelen går gjennom samme type berg (Gjengitt med tillatelse fra SVV).
3.3 Ikke-elektroniske tennere
Systemet for ikke-elektroniske tennere heter ExelTM-systemet. Tenningssystemet er basert på signalladere av lavenergitype. Fordelen med dette systemet er at det ikke påvirkes av
elektrisitet, som gjør at systemet er fleksibelt og praktisk i de aller fleste miljøer. ExelTM tenneren er i grunnen lik en elektronisk tenner. Ved noneltenneren er det en pyroteknisk sats, som gjør at det brukes en bestemt tid på å brenne opp før tenneren blir detonert (Orica, 2014).
Ved bruk av denne måten må man ha tennere med alle intervaller man skal bruke, noe som fører til at man får et begrenset utvalg. Mer informasjon om tenningssystemet og selve tenneren er blitt lagt ved som Vedlegg.
9
Figur 6: Bilde av ikke elektroniske tennere som er plassert i borehull (Foto: Marita Lorraine Sjursen Svendal).
3.4 Elektroniske tennere
Oricas elektroniske tenningssystem, eDevTM skiller seg ut fra ikke elektroniske tenningssystemer ved at de har integrerte kretser. Ved å ha integrerte kretser i
tenningssystemet gjør det mulig for programmering av intervaller, og man kan teste hver enkelt tenner (Orica, 2014, s.81). Dette gjør det mulig å teste om det er noe feil ved salva på forhånd. Dette kan være positivt med tanke på sikkerhet, det er mulighet for å oppdage feil på forhånd. Man kan bestemme hvor stor forsinkelsen er ved hjelp av kretskortet som er integrert i tennerne. Dette gjør det enklere, for da trenger man ikke tennere med ulike intervaller siden
10
man kan programmere tennerne slik man ønsker. Mer informasjon angående elektroniske tennere er lagt ved som vedlegg.
Det man gjør ved bruk av elektroniske tennere er at man lader borehullene i tunnelen, deretter skanner man en strekkode på eDevTMII tenneren og tildeles intervallene. Alle tennerne må skannes. Tennplanen for tunnelen som er bestemt på forhånd er innlagt på skanneren. Siden dette er gjort på forhånd vet systemet hvor de enkelte tennerne er og hvilket intervall de har, slik at hvert borehull får den forsinkelsen de skal ha under sprengningen. Da gjenstår det å koble sammen salven og bruke en test box som søker etter feil. Feil som oppstår kan for eksempel være brudd på kablene eller at en tenner ikke har blitt skannet. Man må koble til en blast box for å kunne skyte selve salven (Bøklepp, Eggerud & Holen). Utdypende
informasjon om skanner, test box og blast box er lagt ved som vedlegg.
Figur 7: Bilde av elektroniske tennere som er plassert i borehull (Foto: Marita Lorraine Sjursen Svendal).
11
3.5 Sprengstoff
Emulsjonssprengstoff er mest brukt i dag, i dette tilfellet blir det benyttet CivecTM Control.
Fordelen med å benytte slikt sprengstoff er at det er trygt å bruke. Sprengstoffet blir ikke blandet sammen før det pumpes inn i borehullene, noe som fører til at sprengstoffet er trygt og pålitelig å bruke. Det er heller ikke sensitiv for ytre påvirkninger og støt. Mindre farlige avgasser oppstår etter sprengninger ved bruk av emulsjonssprengstoff (Bøklepp, Eggerud &
Holen). En annen fordel er «Ingen transport og lagring av eksplosiver ved bruk av CivecTM Control» (Orica, 2016). Det må settes på en primer til hver tenner for å detonere hoved sprengstoffet fordi emulsjonssprengstoffet ikke er tennerfølsom.
3.6 Luftkvalitet/ladd
I følge arbeidstilsynet sine forskrifter finnes det noen grenseverdier på ulike gasser. De gassene som er vanlig at oppstår i en tunnel er: karbonmonoksid, karbondioksid, nitrogenmonoksid og nitrogendioksid. I denne oppgaven skal man se nærmere på
karbonmonoksid, og sprenggasser målt i prosent. Grenseverdi for CO er 25 ppm og har en anmerkning 6 som betyr «kortvarig eksponeringer bør ikke overstige 100 ppm»
(Arbeidstilsynet, 2013).
I dette avsnittet gjengis et kort sitat om grenseverdier for kjemisk eksponering
Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringen for ulike kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdiene for de enkelte kjemikalene angir maksimumsverdi for
gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode på åtte timer. Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag for risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av
arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset med kjemiske stoffer. De benyttes som grunnlag for risikovurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger. (Arbeidstilsynet, grenseverdier)
12
Luftkvaliteten er et veldig viktig punkt innenfor HMS med tanke på gasser man blir utsatt for.
I dette tilfelle, gasser man blir utsatt for ved jobbing i tunnel. Dersom man blir utsatt for ulike gasser for mye, i for høye verdier kan det påvirke helsen. Derfor har arbeidstilsynet satt noen grenseverdier for kjemisk eksponering.
13
4 Resultater
4.1 Resultat luftmålinger
Det ble gjennomført luftmålinger av 20 salver totalt. De 3 første salvene ble det bare gjort luftmålinger med ett instrument istedenfor 2 instrumenter, som det ble gjort gjennom resten av testen. Grunnen til dette er fordi det ble bestemt at vi skulle bruke 2 måleinstrumenter etter at testperioden ble startet. Det vil si at det ble gjennomført 20 målinger på stuff, mens det ble bare gjort 7 målinger ved reddningskontaineren. Det som var mest interessant å se på i forbindelse med luftmålingene som ble gjort var å se på:
• Høyest verdi CO
• Tiden fra høyest verdi CO til CO er under 25 ppm
• Høyest verdi Sprenggass
• Tiden fra høyest verdi Sprenggass til Sprenggass er 0%
Grunnen for at det er interessant å se på tiden fra høyest verdi CO til CO er målt under 25 ppm er fordi grenseverdien for CO er på 25 ppm, som er skrevet om i kapittel 3.6 i denne oppgaven.
Jeg har samlet de viktigste dataene fra luftmålingene i tabeller som er lagt ved som vedlegg, med gjennomsnittsutregninger, og illustrert høyeste verdier i diagrammer her i oppgaven.
14
Figur 8: Diagram over høyest verdi av CO-gass ved Stuff, oppgitt i ppm
Diagrammet viser at det er ganske store versjoner på høyest verdi CO oppgitt i ppm fremme ved stuff. Kan være flere faktorer som påvirker dette, som jeg kommer tilbake til i kapittel 5 Diskusjon.
Figur 9: Diagram over høyest verdi av CO-gass ved Reddningskontainer, oppgitt i ppm 0
200 400 600 800 1000 1200 1400
Salve 1 Salve 2 Salve 3 Salve 4 Salve 5 Salve 6 Salve 7 Salve 8 Salve 9 Salve 10
Høyest verdi CO - Stuff
Nonel Elektronisk
0 50 100 150 200 250 300 350
Salve 1 Salve 2 Salve 3 Salve 4 Salve 5 Salve 6 Salve 7 Salve 8 Salve 9 Salve 10
Høyest verdi CO - Reddningskontainer
Nonel Elektronisk
15 Målingene ved reddningskontaineren viser en mye mer stabil og jevnere luftkvalitet, der det ikke er så store variasjoner mellom målingene. Det er ikke så rart med tanke på at
reddningskontaineren befinner seg lengre borte fra sprengningssonen i forhold til måleren som er fremme på stuff.
Figur 10: Diagram over høyest verdi sprenggasser, oppgitt i prosent.
Når det kommer til målingene av sprenggass ser vi at det er mer variasjon i resultatene i forhold til CO målingene som er tatt. Hva som kan være grunnen til dette kommer jeg tilbake til i kapittel 5.
Resten av målingene og tidene er lagt ved i tabell som vedlegg dersom det er ønsker om å se mer på det, der finner man også gjennomsnittsberegninger av dataene.
4.2 Resultat ladd
For å kunne si noe om ladden har man studert videoopptakene som ble tatt av lastingen under testperioden. Personer som har jobbet under denne testperioden og den forrige testperiode som ble gjennomført i 2017 har kommentert at de har syntes at ladden/røyk har vært bedre ved bruk av elektroniske tennere, men har vært vanskelig å si noe om dette konkret pga. dette har vært påstander. Har ikke hatt noe som har kunnet bevise dette tidligere. Ved å se på videoopptakene kan man se en god del forskjell, og for å klare å dokumentere dette i denne
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
16%
18%
Salve 1 Salve 2 Salve 3 Salve 4 Salve 5 Salve 6 Salve 7 Salve 8 Salve 9 Salve 10
Høyest verdi spreggasser - Stuff
Nonel Elektronisk
16
oppgaven har det blitt tatt skjermbilder av videoer. Skjermbildene fra videoopptakene finner man under dette avsnittet.
Figur 11: Skjermbilde ladd, plassering 22/00 elektroniske tennere
Figur 12: Skjermbilde ladd, plassering 22/00 nonel tennere
17 Man kan se at det er ganske stor forskjell på ladd/røyk etter bruk av elektroniske tennere og ikke elektroniske tennere. Har lagt ved flere eksempler på hvordan ladden ser ut etter salver med elektroniske og nonel tennere som vedlegg.
4.3 Resultat lasting
For å få mest mulig riktig resultat på lasting ble vi enig om å benytte action kamera for å gjøre opptak for hver lasting. Grunnen til dette er for å få mest nøyaktige tider på selve lastingene.
Lastetidene for testperioden er illustrert i diagrammet under, og tabell over dataene er lagt ved som vedlegg.
Figur 13: Linjediagram over lastetid ved de forskjellige salvene.
Ved hjelp av linjediagrammet ser vi at det ikke er veldig store forskjeller og variasjoner på lastetidene under testperioden med elektroniske og nonel tennere.
Gjennomsnitt lastetid nonel = 139 min Gjennomsnitt lastetid elektroniske = 135 min
Gjennomsnitt tid mellom salve skutt og start lasting nonel = 16 min Gjennomsnitt tid mellom salve skutt og start lasting elektroniske = 13 min
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180
Salve 1 Salve 2 Salve 3 Salve 4 Salve 5 Salve 6 Salve 7 Salve 8 Salve 9 Salve 10
Lastetid
Nonel Elektroniske
18
Når man ser på gjennomsnitt som er regnet ut ser man at man bruker litt mindre tid på lasting og tiden fra salve skutt til man har startet å laste etter bruk av elektroniske tennere.
Forskjellene er ikke større enn et par minutter på gjennomsnittsberegningene. Dataene som er brukt til disse beregningene finner man i vedlegg, samt tidsbruk mellom når salvene er skutt til man har startet med lasting.
Steinrøysa har vært en del finere knust ved bruk av elektroniske tennere. Etter bruk av ikke elektroniske tennere har steinrøysa hatt en tendens til å ha store steinblokker og ujevn røys.
Det kan også oppstå store steinblokker etter bruk av elektroniske tennere, men ut fra
opptakene ser det ut som om dette oppstår sjeldnere. Etter samtale med lasterne om hvordan de opplever steinrøysa og hvordan de mener det er å laste, fortalte de at de ikke merket så mye forskjell på tidsbruk. De likte best å laste stein etter salve med ikke elektroniske tennere pga.
steinrøysa var ikke så flat som etter salve med elektroniske tennere. Grunnen for at steinrøysa er mer flat og lang etter bruk av elektroniske tennere er fordi etter sprengning blir steinen kastet lengre frem.
19
4.4 Resultat fjellkontur
Tunnel kontrollørene hos SVV har tatt bilder av fjellkonturen etter hver salve, og ved hjelp av disse bildene kan man se resultater av konturen av fjellet etter sprengningene.
Figur 14: Bilde tatt av kontur, Salve med nonel tennere (Foto: SVV, Gjengitt med tillatelse fra SVV).
20
Figur 15: Bilde tatt av kontur, Salve med elektroniske tennere (Foto: SVV, Gjengitt med tillatelse fra SVV).
Bildene viser fjellkonturen som er finere ved bruk av elektroniske tennere. Borepipene er synligere, og resultatet etter sprengning er mye jevnere og finere enn ved bruk av ikke elektroniske tennere. Det ser også ut som det er en del mindre geologisk utfall ved bruk av elektroniske tennere kontra nonel ifølge det som tunnelkontrollørene har ført opp i dagbøkene til SVV. Under denne testperioden har det heller ikke blitt gjort noen omskytinger ved de elektroniske salvene, mens ved bruk av nonel har man måttet gjennomføre 5 omskytinger.
Med elektroniske tennere har man mindre knusningssone og jevnere bergoverflate. Bedre fjellkontur med mindre geologisk utfall, mindre knusningssone og jevnere bergoverflate gir mindre fjellsikring. Dette er veldig positivt med tanke på HMS. Også det at det ikke var behov for omskytinger under test med elektroniske tennere er positivt i forhold til HMS.
Flere bilder som viser konturen av fjellet er lagt ved som vedlegg i rapporten.
21
4.5 Resultat rensk
Dataene som er samlet fra basrapport og dagbøker i forbindelse med rensk viser en god del variasjon, både ved bruk av nonel og elektroniske tennere. Måledataene er samlet i tabeller som er lagt ved som vedlegg, i tillegg til å bli illustrert i linjediagram under dette avsnittet.
Figur 16: Total rensk, oppgitt i minutter
Resultatene som er fremstilt i linjediagram viser at rensketid etter bruk av elektroniske tennere er veldig varierende i forhold til tid rensk etter bruk av nonel tennere. Grunnen for at det ikke er ført opp noe total rensk tid på salve 3 nonel er fordi det ikke har blitt registrert noe spettrensk etter denne salva. Det blir som regel alltid gjennomført, så i dette tilfelle er tiden for spettrensk ikke registrert. Det har ikke vært mulig å finne tid for spettrensk etter denne salva.
Vedlegg for rensk viser at de fleste tidene er jevne, men det er noen tider som er veldig høye.
De høye verdiene vil føre til at gjennomsnittsberegningene blir veldig høye i forhold til dersom tidene hadde vært jevne gjennom hele testperioden.
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200
Salve 1 Salve 2 Salve 3 Salve 4 Salve 5 Salve 6 Salve 7 Salve 8 Salve 9 Salve 10
Total Rensk
Nonel Elektroniske
22
5 Diskusjon
5.1 Diskusjon av metode og utførelse
Bruk av SVV dagbøker og Skanska sine basrapporter er det ikke alltid helt sikkert at man får de eksakte tidene som er gjeldene. Grunnen til dette kan eks være menneskelig feil, som at tidene ikke bli oppført med en gang, man glemmer å føre opp m.m. Dermed er det usikkerhet med hvor riktig tidspunkt og tidene som er oppgitt er. Gjennom arbeid med oppgaven har det vært enkelte tider som ikke har blitt oppført, eks spettrensk som er vist i Vedlegg, noe som gjør det vanskelig å se hele bildet. Siden det er så få tester så kan en manglede verdi ha mye å si for tolkning av resultat. Dette hadde ikke vært et like stort problem dersom det var
gjennomført flere tester, og man hadde flere resultater å sammenligne med.
Noe annet man ser i etterkant er at bruk av action kamera burde ha blitt testet på forhånd, siden man hadde en del problemer ved de første salvene med at batteriet til kameraet hadde gått tom før selve lastinga var ferdig. Dette førte til at det ble vanskelig å finne effektiv lastetid, og måtte dermed gå ut i fra lastetid som var ført opp i basrapportene.
Testperioden burde ha startet tidligere og vart lengre slik at man fikk flere resultater å sammenligne over lengre tid, noe som ville ført til at resultatene var enda mer sikrere og pålitelige.
Utførelsen med bilder av fjellkonturen etter salvene har vært til stor hjelp for å kunne si noe om forskjellene her. På bildene kommer det godt frem forskjellene. Det samme gjelder skjermbilder av ladd fra videoopptakene som er gjort. Forskjellene blir vist frem ganske tydelig.
5.2 Diskusjon av resultat
Resultatene etter testperioden var ikke helt slik vi hadde forventet. Vi hadde forventet at det ville komme frem større forskjeller mellom elektroniske tennere og nonel. Spesielt resultatene fra luftmålingene. Med tanke på at det har blitt påpekt fra de som jobber i tunnelen at luften
23 virker bedre etter bruk av elektroniske tennere, var ikke resultatene helt etter forventning.
Grunnen til dette er fordi det kan være mange faktorer som spiller inn på luftmålingene vi har tatt. Faktorer som kan være med på å påvirke luftmålingene er:
• Luftmåleren er ikke slått på ute i frisk luft før den ble ført inn i tunnelen.
• Luftmåleren har ikke blitt kalibrert ofte nok under testperioden.
• Siden ene luftmåleren hang bak på lasteren kan eksos fra lastebiler og tipptrucker være med på å påvirke måleresultatene.
• Været ute kan påvirke resultatene fra luftmålingene
En annen grunn for at vi ikke fikk de forskjellene på luftmålingene vi hadde håpet på er at vi har målt feil type gass. Det skulle egentlig gjennomføres målinger på NO2 i tillegg til CO og prosent sprenggass, men i starten av målingene fikk man negative verdier på NO2. Da ble Dräger Norge kontaktet siden måleinstrumentet kommer fra dem. I følge de kunne det oppstå negative verdier for NO2 målinger enten pga. reaksjoner i luften i tunnelen mellom ulike gasser ga negative verdier, eller at sensoren for NO2 var trykkømfintlig. Vi ble anbefalt å se bort fra NO2 målingene, derfor er ikke de resultatene tatt med i denne oppgaven.
Hvor mye sprengstoff som er brukt kan også ha noe å si for resultatene vi har fått. I
utgangspunktet var det blitt enighet om at det skulle brukes lik mengde sprengstoff gjennom hele testperioden, noe som tunnelkontrollørene har sett at ikke har blitt gjennomført. Det har variert med mengde sprengstoff som er brukt, noe som er veldig uheldig med tanke på resultatene. Hvor troverdig er resultatene fra denne testperioden da?
24
6 Konklusjon
6.1 Konklusjon av resultater
Resultatene fra testperioden viser at det er mye variasjoner mellom målingene. Ingen av de to tennertypene viser seg å ha veldig mye bedre resultat enn den andre. Dermed blir det
vanskelig å si noe om at elektroniske tennere er bedre med tanke på HMS, i forhold til bruk av ikke elektroniske tennere. Eneste områdene som elektroniske tennere skiller seg veldig ut i denne testen er synlig ladd, og fjellkonturen etter sprengning. Ut i fra den forrige testen som ble gjennomført i Bagnskleivtunnelen hadde man anelse om at elektroniske tennere ville få bedre resultat på de ulike målingene. Spesielt hadde man en anelse om at det ville være større forskjeller på luftmålingene, noe som viser seg at det ikke er. Det man kan konkludere med ut fra resultatene er at elektroniske tennere er bedre å bruke med tanke på ladd og fjellkontur, men med tanke på lastetid, luftmålinger og rensk ser det ut som det er ganske like resultater.
Man kan si at elektroniske tennere er bedre på noen HMS områder som fjellsikring, og luftkvalitet (fordi ladden er betydningsfullt mindre). I tillegg kan man si at lastinga tar litt kortere tid i gjennomsnitt etter bruk av elektroniske tennere, men forskjellen her er ikke veldig stor. De andre HMS områdene som belyses i denne oppgaven kan man ikke si at elektroniske tennere er bedre å bruke enn ikke elektroniske tennere ut fra resultatene fra testperioden.
6.2 Veien videre
Det som kan være interessant å se på videre er å ta flere målinger av luftkvaliteten. Gjerne ta målinger av andre type gasser som kan befinne seg i tunneler etter sprengning. Man burde også hatt flere testperioder med bruk av nonel og elektroniske tennere. Da bør testperioden være på mer enn 10 salver av hver tennertype for å få enda mer påliteligere resultater. Dette gjelder da både for å se på luftkvalitet, men også gjerne se mer på rensk, omskytinger, salvesykluser også konturresultat. Det hadde også vært interessant å sett nøyere på økonomi og kostnad ved bruk av elektroniske tennere og ikke elektroniske tennere.
25
Litteraturliste
• Bøklepp, A. , Eggerud, J.G. & Holen, R. (2017) Forsøk med elektroniske tennere, Bagnskeliv tunnelen E16. Hovedprosjekt, Fagskolen Innlandet
• Statens vegvesen (2016) E16 Bagn-Bjørgo. Tilgjengelig fra:
https://www.vegvesen.no/Europaveg/E16valdres/Delstrekninger/e16bagnbjorgo (Hentet: 14. mars 2018)
• Statens vegvesen (2016) Håndbok N500 Vegtunneler. Tilgjengelig fra:
https://www.vegvesen.no/_attachment/61913 (Hentet: 14. mars 2018)
• Orica Norway AS (2014) Produktkatalog. Tilgjengelig fra:
https://www.oricaminingservices.com/uploads/Norway/Produktkatalog%202014%20o ppdatering%2002%20marsr%202015_for%20web.pdf (Hentet: 23. april 2018)
• Orica Norway AS (2016) Teknisk informasjon CivecTM Control. Tilgjengelig fra:
https://www.oger.is/static/files/Sprengiefni/Upplysingar/TitanSME/Civec_Control_20 11-02-14.pdf (Hentet: 23. april 2018)
• Arbeidstilsynet (2013) Forskrift 704 Tiltaks- og grenseverdier. Tilgjengelig fra:
https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-tiltaks--og- grenseverdier/8/1/ (Hentet 23. april 2018)
• Arbeidstilsynet Grenseverdier for kjemisk eksponering. Tilgjengelig fra:
https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/grenseverdier-for-kjemisk- pavirking/# (Hentet 23. april 2018)
26
Vedlegg
Vedlegg 1 – Liste over når salvene ble gjennomført
Salve Type tenner Dato sprengning Kl. sprengning
1 Nonel 03.04.18 18.35
2 Nonel 04.04.18 12.05
3 Nonel 05.04.18 08.40
1 Elektronisk 06.04.18 08.27
2 Elektronisk 06.04.18 19.10
3 Elektronisk 07.04.18 13.40
4 Elektronisk 09.04.18 13.40
5 Elektronisk 09.04.18 23.30
6 Elektronisk 10.04.18 13.05
7 Elektronisk 10.04.18 23.25
8 Elektronisk 11.04.18 13.50
9 Elektronisk 11.04.18 23.35
27
10 Elektronisk 12.04.18 12.35
4 Nonel 12.04.18 21.45
5 Nonel 13.04.18 13.15
6 Nonel 14.04.18 07.30
7 Nonel 16.04.18 08.50
8 Nonel 16.04.18 19.35
9 Nonel 17.04.18 08.45
10 Nonel 17.04.18 20.10
28
Vedlegg 2 – Nonel tennere
29
30
Vedlegg 3 – Elektroniske tennere
31
32
Vedlegg 4 – Skanner
33 Vedlegg 5 – Test box
34
Vedlegg 6 – Blast box
35 Vedlegg 7 – Resultater fra luftmålinger
Tabell:
Oversikt over resultat fra luftmålinger – Nonel tennere – Stuff
Salve 1
Salve 2
Salve 3
Salve 4
Salve 5
Salve 6
Salve 7
Salve 8
Salve 9
Salve 10 Høyest verdi
CO
805 ppm
803 ppm
785 ppm
755 ppm
995 ppm
1190 ppm
1010 ppm
570 ppm
1120 ppm
865 ppm Tid – CO 25
ppm eller mindre
69 min
113 min
86 min
84 min
166 min
77 min
83 min
73 min
77 min
76 min Høyest verdi
sprenggasser
7 % 9 % 8 % 7 % 12 % 16 % 11 % 5 % 11 % 8 % Tid –
Sprenggasser 0 %
29 min
36 min
37 min
41 min
42 min
36 min
42 min
34 min
37 min
34 min
Gjennomsnitt høyest verdi CO = 805+803+785+995+1190+1010+570+1120+865
10 = 813 ppm
Gjennomsnitt tid CO = 69+113+86+84+166+77+83+73+77+76
10 = 90 min
Gjennomsnitt høyest verdi sprenggasser = 7+9+8+7+12+16+11+5+11+8
10 = 9 %
Gjennomsnitt tid sprenggasser = 29+36+37+41+42+36+42+34+37+34
10 = 37 min
Tabell:
Oversikt over resultat fra luftmålinger – Nonel tennere– Reddningskontainer
Salve 1
Salve 2
Salve 3
Salve 4
Salve 5
Salve 6
Salve 7
Salve 8
Salve 9
Salve 10 Høyest
verdi CO
278
ppm
268 ppm
272 ppm
292 ppm
286 ppm
274 ppm
288 ppm Tid -
CO 25 ppm eller mindre
72 min
206 min
70 min
69 min
79 min
70 min
72 min
36
Gjennomsnitt høyest verdi CO = 278+268+272+292+286+274+288
7 = 280 ppm
Gjennomsnitt tid CO = 72+206+70+69+79+70+72
7 = 91 ppm (her er det målingen fra salve 5 som drar veldig opp)
Gjennomsnitt tid CO (utenom slave 5) = 72 ppm
Tabell:
Oversikt over resultat fra luftmålinger – Elektroniske tennere – Stuff
Salve 1
Salve 2
Salve 3
Salve 4
Salve 5
Salve 6 **
Salve 7
Salve 8
Salve 9
Salve 10 Høyest verdi
CO
985 ppm
790 ppm
945 ppm
685 ppm
900 ppm
1370 ppm 780 ppm
680 ppm
825 ppm
1050 ppm
760 ppm
Tid – CO 25 ppm eller mindre
92 min
89 min
112 min
85 min
117 min
12 min 71 min
97 min
Ble slått av ved 30 ppm
99 min
189 min
Høyest verdi sprenggasser
10 % 8 % 8 % 7 % 8 % 13 % 7 %
5 % 7 % 10 % 7 %
Tid –
Sprenggasser 0 %
51 min
33 min
30 min
43 min
39 min
10 min 16 min
37 min
53 min
37 min
39 min
Gjennomsnitt høyest verdi CO = 985+790+945+685+900+680+1050+760
9 = 679 ppm
Gjennomsnitt tid CO = 92+89+112+85+117++97+99+189
8 = 110 min
Gjennomsnitt høyest verdi sprenggasser = 10+8+8+7+8+5+7+10+7
9 = 8 %
Gjennomsnitt tid sprenggasser = 51+33+30+43+39+37+53+37+39
9 = 40 min
37
Tabell:
Oversikt over resultat fra luftmålinger – Elektroniske tennere – Reddningskontainer
Salve 1
Salve 2
Salve 3
Salve 4
Salve 5
Salve 6
Salve 7
Salve 8
Salve 9
Salve 10 Høyest
verdi CO
326 ppm
278 ppm
318 ppm
274 ppm
304 ppm
318 ppm
274 ppm
272 ppm
296 ppm
252 ppm
Tid – CO 25 ppm eller mindre
56 min
78 min
77 min
64 min
93 min
65 min
85 min
Ble slått av ved 40 ppm
80 min
Ble slått av ved 28 ppm
Gjennomsnitt høyest verdi CO = 326+278+318+274+304+318+274+272+296+252
10 = 291 ppm
Dersom vi ser bort fra målingene fra salve 8 og salve 10 får vi en gjennomsnitt på:
Gjennomsnitt høyest verdi CO = 326+278+318+274+318+274+296
8 = 261 ppm
Gjennomsnitt tid CO = 56+78+77+64+93+65+85+80
8 = 75 min
38
Vedlegg 8 – Skjermbilder av ladd
Figur: Skjermbilde som viser ladd, Nonel salve, plassering 21/50
Figur:Skjermbilde som viser ladd, Elektronisk salve, plassering 21/50
39
Figur: Skjermbilde av ladd, Nonel salve, plassering21/80
Figur: Skjermbilde av ladd, Elektronisk salve, plassering 21/80
40
Vedlegg 9 – Data fra lasting
Lasting – Test med elektroniske tennere
Salve 1
Salve 2
Salve 3
Salve 4
Salve 5
Salve 6 **
Salve 7
Salve 8
Salve 9
Salve 10 Salve
sprengt Kl.
08.27 Kl.
19.10 Kl.
13.40 Kl.
13.40 Kl.
23.30 Kl.
13.05 Kl.
23.25 Kl.
13.50 Kl.
23.23 Kl.
12.35 Start
lasting
Kl.
08.40 Kl.
19.25 Kl.
13.50 Kl.
13.50 Kl.
23.45 Kl.
13.15 Kl.
23.45 Kl.
14.05 Kl.
23.35 Kl.
12.45 Tid
mellom salve sprengt, og start lasting
13 min
15 min
10 min
10 min
15 min
10 min
20 min
15 min
12 min
10 min
Lastetid 144 min
153 min
117 min
120 min
Sluttet å filme (135 min fra bas)
148 min
143 min
123 min
134 min
128 min
Gjennomsnitt lastetid = 144+153+117+120+135+148+143+123+134+128
10 = 135 min
Gjennomsnitt tid mellom salve sprengt, og start lasting = 13 min
41 Lasting – Test med Nonel tennere
Salve 1
Salve 2
Salve 3
Salve 4
Salve 5
Salve 6
Salve 7
Salve 8
Salve 9
Salve 10 Salve
sprengt
Kl.
18.35 Kl.
12.05 Kl.
08.40 Kl.
21.25 Kl.
13.15 Kl.
07.30 Kl.
08.05 Kl.
19.35 Kl.
08.45 Kl.
20.10 Start
lasting
Kl.
18.45 Kl.
12.20 Kl.
08.40 Kl.
21.45 Kl.
13.25 Kl.
07.45 Kl.
08.20 Kl.
20.00 Kl.
09.00 Kl.
20.00 Tid
mellom salve sprengt og start lasting
10 min
15 min
X 20
min 10 min
15 min
15 min
25 min
15 min
X
Lastetid Sluttet å filme (130 min fra bas)
Sluttet å filme (140 min fra bas)
Sluttet å filme (145 min fra bas)
132 min
112 min
130 min
155 min
137 min
154 min
154 min
Gjennomsnitt lastetid = 130+140+145+132+112+130+155+137+154+154
10 = 139 min
Gjennomsnitt tid mellom salve sprengt, og start lasting = 16 min
42
Vedlegg 10 – Data fra rensk Tabell: Rensk elektroniske tennere
Salve 1
Salve 2
Salve 3
Salve 4
Salve 5
Salve 6
Salve 7
Salve 8
Salve 9
Salve 10 Maskinrensk 62
min 90 min
60 min
45 min
30 min
45 min
60 min
60 min
40 min
55 min Opprensk 50
min 50 min
40 min
30 min
45 min
30 min
60 min
85 min
45 min
45 min Spettrensk 60
min 45 min
30 min
45 min
30 min
30 min
30 min
45 min
30 min
45 min Total Rensk 172
min
185 min
130 min
120 min
105 min
105 min
150 min
190 min
115 min
145 min Gjennomsnitt Maskinrensk = 55 min
Gjennomsnitt Opprensk = 48 min Gjennomsnitt Spettrensk = 39 min Gjennomsnitt Total Rensk = 142 min
Tabell: Rensk nonel tennere Salve 1
Salve 2
Salve 3
Salve 4
Salve 5
Salve 6
Salve 7
Salve 8
Salve 9
Salve 10 Maskinrensk 40
min 60 min
62 min
45 min
45 min
60 min
60 min
45 min
60 min
50 min Opprensk 50
min 50 min
44 min
35 min
30 min
30 min
30 min
35 min
30 min
35 min Spettrensk 30
min 30 min
45 min
45 min
45 min
45 min
75 min
45 min
60 min Total Rensk 120
min
140 min
125 min
120 min
135 min
135 min
155 min
135 min
145 min
Gjennomsnitt Maskinrensk = 53 min Gjennomsnitt Opprensk = 37 min
Gjennomsnitt Spettrensk = 47 min (sett bort fra salve 3) Gjennomsnitt Total rensk = 134 min (sett bort fra salve 3)
43 Vedlegg 11 - Eksempler av kontur etter bruk av nonel tennere
44
45
46
47 Vedlegg 12 – Eksempler på kontur etter bruk av elektroniske tennere
48
49
50
51
