• No results found

trapp_1981_6.4-14.4.pdf (2.179Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1981_6.4-14.4.pdf (2.179Mb)"

Copied!
18
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

BUNt,fF'I STEN April 1981~

Mo l 7 mar c en tok·t

30 mars 10 april.

F Lie (30/4 4/5) Paulsen,

JYJ ter (6 l K JØrstad (8-10/4)

o.

Sars 6-14 april.

11 M,. , O.R. GodØ, K. Hansen, E. Molvær, Kc A. Tornrnassen, R Tores

K. Arnesen, G Egidius (avd for akvakultur) . Bakke (Fisker isk institutt) e

FANGSTER

20 f 8 mars

og l~. 'l1akvam 2

M. ter

av bunnfisk forekomster geografisk fordel og tetthet, om mul

nteraksjon forhold mellom ulike fiskearter i

o mr bunn:E beit sild og sild-

egg.

Biologisk prøvetaking av torsk og hyse fra kommersielle f (l vekt, kjØnn og modning, mageprøve,

genetisk og otolitter) Opplagt slik at resultatene kunne ut 11 resultater fra de akustiske toktene

Under torskens lØp

(2)

- 2

KryssingsforsØk mellom kysttorsk og skrei.

MerkeforsØk på torsk.

Kartlegge hydrografiske forhold i forbindelse med torskens gyting

RESULTAT

G.O SARS

fi

De hydrografiske stasjonene er vist i figur l. Temperatur og saltholdighet fra tre snitt er vist i figur 2. Både temperatur og saltinnhold var generelt hØyere på Buagrunnen enn i Breisund- området ved tilsvarende dyp. I begge områdene viste temperatur og salt Økende tendens fra Øst mot vest. Resultatene likner mye de en fikk ved tilsvarende undersØkelse med Håkon Mosby (12- 27/3 1981) Temperatur og saltholdighet i de Øverste 100 m var hØyere i Breisundområdet i år enn i tilsvarende undersøkelse i fjor

Fiskefordel

For de akustiske observasjonene var EK 38 hovedlodd. Det ble kjØrt med 5x5° stråle og ekstrasender på 0-250 m område. Puls- lengde 0~6 ms og båndbredde 3 kHze Diskriminator ble stilt etter behov og skriverforsterkningen var 8ø

Figur 3 viser fordelingen av integrert ekkomengde av torsk og hyse Ettersom det var umulig å skille fra seiregistreringene inneholder verdiene i enkelte områd~også sei. sør for Stad og i Breisundområde var det nesten utelukkende torsk i fangstene fra konsentrasjonsområdene, mens det på Buagrunnen var stort innslag av hyse& HØyeste integrator verdier ble observert ved Runde (ekkogram i figur 4). Sammenliknet med H. Mosby toktet hadde torsken en sørligere utbredelse. Områdene sør for Stad ble ikke undersØkt.da men torskeinnsiget var heller ikke kommet å lang-t i lge opplysninger fra fiskeflåten.

(3)

Det var og kombinert med at torsken gikk nær land. F'ra ter ble det fangster kloss i land nesten t i l overflaten Dette var t i l stort hinder for ekkoregistrer med G.O. Sar Eksempelvis kan nevnes et lite område for Skorpa der fiskeflåten tok svært gode fangster, men som ikke var tilgjengel for G.O Sars

Registrer av annen bunnfisk var vanligvis slØr av skittfisk l kolmule, vas ild) som av og t i l inneholdt l i t t sei og

ste av skittfisk ble observert i

Breisunddjupet (179 mm/n mil). Kolmule og vassild var viktigste artene i l tene her

istrer av sild var små og spredte.

stsammens

fiske forde av trålstasjonene er vist i figur l

~:rabell l viser s t mengde og artssammensetning. Lengde- sanunen er for torsk og hyse er vist i figur 5

hov

Juday trekk ble tatt alle

resul-ta te:ne er summert i tabell 2 o

fiske stasjoner Noen av 11 av 32 undersøkte

stasjoner ble det trert De var alle i Borgundfjorden - Brei

VINGHOLJVi

Tilsammen bl rundt 2000 torsk merket under toktet fra lokali- tetene anmerket på figur l Fisken ble tatt med snurpenota B t l isk undersØkelse ble tatt av en del av rnerkef langt tiden strakk t i l tok en biologiske prØver av fisken som ikke ble merket. Fangstene inneholdt torsk med bare ube l nnslag av e

I f 6 er l fra de forskjellige feltene vi

(4)

= 4 -

I siste del av toktet ble det også gjordt et krysningsforsØk mellom kysttorsk og skreiG Foreldreparene ble utplukket etter otolittkarakter og genetiske analyser. Desverre var forsøket mislykket på grunn av at eggene dØde under forsendelsen De mest sannsynlige grunnene var for dårlig skylling av eggene og

flyforsinkelser. Forsøket ble gjentatt under G.O. Sars toktet, men krysningen ble gjordt kun på grunnlag av otolittkarakter.

PRØVER FRA KOMMERSIELLE FANGSTER

Under vintertorskefisket (februar-april) i 1981 ble det fra kommersielle fangster fra Bremanger i Nordfjord til Brasøy i Nordland innsamlet separatprØver av rundt 3300 fisk fordelt på forskjellige redskap Lengdefordelingene for en del av disse er vist i figur 7 og 8.

ERFARINGER FRA SESONGEN 1981

Det var et sterkt sørlig innsig av torsk i siste del av sesongen, fisken stod nær land og innsiget til Borgund- fjorden var det beste siden 1976& Det sterke innslaget av atlantisk vann i overflatelagene i kystområdene kan være en årsak til denne fiskefordelingen.

Ved årets fordeling av torsk var forholdene for akustisk kartlegging og mengdeberegning med Håkon Mosby og G.O.

Sars dårlig Total dekning kunne en fått bare ved å har det nØdvendige akustiske utstyret ombord i et lite fartøy, t i l eksempel leigefartøyet Vingholmø

Spesielt fra Buagrunnen ble det både under tokt og på land samlet inn et rikt materiale på bunnfiskartenes beiting på sild og sildeegg. Torsken foretrekker sild, mens nesten alle hysemager fra gyteområdene for sild inneholdt silde- egge Seimagene fra skallesei innehold i noen tilfeller sildeegg mens storsei beiter på sild.

Lengdefordelingene fra not, snurrevad og trål viser to topper i lengqefordelingene for torsk; rundt lengdegrup- pene 70~74 cm og 95 99 cm. Som i fjor var også i år garn fangstene fra ,Buagrunnen sammensatt av mindre fisk enn de fra Breisundet

(5)

Tabell l. Fangstsammensetning

St. nr. 123 124 125 126 127 128 129 130 131 133 134 135 136 l i / 118 139 140 141 142 143 144 145

Redsk. type H.trål H.trål B.trål H.trål H.trål H.trål B.trål B.trål B.trål B.trål H.trål B.trål B.trål fl.l • ·,l ''. trål B. trål H. trål H.trål B.trål H.trål H.trål B.trål

- -

Tid start 2105 2215 0845 1040 1325 0730 1400 1840 2010 1235 1605 1545 1945 IJ11l.t 11440 0715 1345 1500 0905 1720 1905 2050

Fisketid (min) 30 30 60 30 95 20 60 60 30 60 30 90 50 ti' 60 60 20 50 20 60 30 30

Torsk 24.0 16.2 0,3 26,5 4,5 3,0 335,5 3300 54 76,6 12,5 42,2

Hyse 1,5 9,2 3,7 12,5 20 36,0 51,2 8,3 176 ] 111 ll,S 29,5 ca 10,0 358 11,0 6,5 114,0

Sei 5,0 24,0 3,5 5,3 2,3 10,0 13,5 20,9 26 26,0 6,5 0,6

Sild 75,0 16,5 47 5,0

Kolmule 5,5 8,0 2,0 0,5 22 0,2 200gr 4,3

Uer 6,8 56

Brosme 8,0 3 10,5 JO 4,0 4

Kveite

Lusuer 42,0 l, O 2,0

Strømsild 0,010

vossild 122 1,0 0,8 10,5 6 5,0

Øye på l 15,0 18,5 3 21,0 5,6 460 98,·5

Lyr LD 42,5

Lange 2,0 1,5 1,9

Rognkjeks (, 5,0

Lysing 41,5

Sværthå 1,5 0,250

Bågjel +

Isgalt 7,5

Krill 12,5 ca 5 ca l 20.5 2,0

Havmus 6,0 34 28,5 4,0

Gape flyndre 0,200 1,4 1,0 1,4

Hvitting 5,3 1,5 3,5 0,5 '3,5 21 2,1

Lomre + 3,0 L 20

Andre + 3,0 1,0 6,4 34,5 26,1

(6)

l 2 Hes ul t.a t. fx~a hovtrekk~

St.nr Si1delarver 'rorskeegg Dyp

~~·· ~~~-- ~o~-...,=--~-=-=-~"'""=~~=~---<===---~~~·

28

o

0~100

286 l 16 0~100

287

o

15 0=100

288 64 28 0-100

289

o o

0-100

290

o o

0~100

29

o o

0-100

292

o

545

o

100

293 2

o

0-100

94

o o

0-100

2 9~)

o o

0-100

296

o o

0-50

297

o o o

50

298

o o

00

299

o o

0-100

300 l

o

0=100

301 8

o o

100

302

o o

0-100

3 03

o o o

100

304

o o o

00

305 17

o o

50

306 2

o o

50

308 5

o

0-50

309 4

o

0=50

310

o o

0-50

312

o

60

o

50

31 7 31 0-50

314

o

166

o

50

316 15 8 0-50

317 5 146 o~so

318 l 112

o

50

20

o

147

o

50

(7)

F l. Kurser og stasjoner med F/F G O. Sars 6-14 april 1981.

g fiske stasjoner (285-320)

~ pelagiske trål

o bunnt.rål

Fiske tasjoner med M/kr Vingholm er avmerket med

(8)

c) 300 301 302 303 304

50 -5.0~

~ 100- -6.0 7.5

l -

w

::2: .o

200

to c

300 301 302 303 304

50 34.0 34.5

~ 100

l -

w

2: 35.0

200 S %o

Fig. 2. Temperatur og saltholdighet i Breisunddypet (a), langs kysten (b) og sør for Buagrunnen c) .

(9)

a)

50

100

~ w 200

~

w 2

0::

400

50

100

~ 200 w 2

300

400

319 318 317

319 318 317 286 287 288 289 290 291 292 293

34.5~

~

35.0

S %o

(10)

b)

287 ~--<---314 298 299 302 308 310

180

220

260

I°C

(11)

l,

30'~---~---~---~

to'

so'

20'-

to'-

10~M<20 ' / / / . 20 i M <50 X'X X oO i M

STOR EGGA

20 30 10 2C' 30 LO' 50'

F " 3. Fordel av t ekkornengde av torsk og hyse.

.0. S s 6 l april 1981.

(12)

.~ . ,

~!.._. -· ___ .-!,_... .. ___ ---~

'•

- -·---· ----..----

i .A r r r

- ' {_)' .. ;; 1: - fl' y'loj::

- . " ;

Fig. 4. Registrering av gytende torsk vest av Runde.

(13)

a)

(

f-

z 18

11,

~ 10 o

0::

Q_

GO 70 · 80 LENGDE

50 50 70 .

!-f {/ ~~

St 140 43 torsk Runde vest

St. 141 549 torsk Runde vest

(14)

b)

1-z 1 o

~ 5 o n::

0..

2

St 133

lB

1 4

l -

t3 1 o

(})

o n::

o_ 5

St. 142

r-

230 hyse Buagrunnen

,-

, -

-

, -

r-

c-

-

c-

'

n

281 hyse Hessafj.

18

1 4

1-

tfi l o

(})

o n::

CL 6

10· 20· 30 40·

St. 136

30

25

2 2

f- 1 8

z w

(}) o n:: 1 4

o_

10

5

St. 145

LE.NGoE'·

178 hyse. Bua grunnen

r -

r-

, -

-

c-

-

30 40, 50 50

~q ut~rGOE J"~t {.1j

74 hyse Breisundet

Fig. 5. Lengdefordelinger av torsk (a) og hyse (b) fra en del stasjoner

(15)

11,

o--

~ lO tn o

0:::

o__

l

4l

~lO

~ 6

14

1-

~lO

lf)

o r::t:

lL 5

22

19-

1-z 11, w

lf) o

0:::

lL l o

6

2-

so

l

~n l

,-

Il ~ .···· ~~ ..

l l

'l

n

111 11

n

70 80

1-1/ JlJj

LEi'-JGDE

r- r -

- r-

r- r-

r -

nn n

100 110

•o;y 1117

120 130 140

{ 'U;I- 1'1' t;

Runde vest 134 torsk

Hessafjorden 154 torsk

Runde vest 235 torsk

Borqundfjorden 92 torsk

(16)

1----

w z

(/)

18

14

o 10 n::

0...

18

14

1--z w (/)l o

o

0:::

0...

2

22

18

1--

z 14 w

(/)

o

lY 0... l o

6

,..--, r-

60 bi

,.,

r - ,-

r- r- ,..-

100 110 120 l~'{

toy IN

r -

-

\\ n

100 110

:o'f ''1

DO

110 120 130

·'"! :.1 .~t ,!Jy

Fig. 6. Lengdefordelinger f~a fangster med Vingholm

677 torsk

Borgund fjorden

552 torsk Runde Øst

626 fisk

Skorpa

(17)

34

30

26

1-z 22

w

U)

o

g:

18

1 4

10-

:~

D

Il

30

.-

r-

,-

1,0 50

LENGDE

JL~-

60

1-

z w n:: ~1

Q_

Buagrunnen nord. 132 trå1fanget hyse.

18

1-

z 11, w

U)

o u::

Q_ l o

5

-

nn

&O (

Buagrunnen

,. , -

70

~·l r-

~

.--

....-

80 90 LENGDE

100' 110- l''{ /; 't

91 garnfanget torsk

8 r-

r-

4 r -

,...

.- r-

r- r- r-

6•

2-

nnn nnn

50· 60· 70 80 90• 100· 110

!:J""! 1./1 7-qLENGDE ~·'l i : i t''1

Buagrunnen sør. 294 trå1fanget torsk.

F' 7. Kon®ersielle fangster fra Buagrunnen februar mars 1981.

(18)

Fig 8

20 18 16 14 z f-

tM 12

æ10 o

f-

8 6

16 14 t512

l/l

~10

Q..

8 6

50 54

r-

GARN,387 stk r

r-

,....

r- r-

,...

r-

n n

60- 64

70- 80- 90- 100- 110-

74 84 94 104 114

LENGDE

SNURREVAD J 200 stk

.--

r-

r - .-

r - r-

,- r-

.-

r -

2 50

.,n

- 60 - 70- 80- 90- 100- 110-

nn

54 64 74 84 94 104· 114

LENGDE

Kommersielle fangster fra Borgund- fjorden - Breisundet. februar - mars 1981.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Selv statistikere kan lære noe av boka, særlig hvordan dyktig formidling kan gjøre statistikk le å forstå.. Alle vinner når vi blir bedre til å utføre, kommunisere og

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

La oss (ikke helt realistisk) anta at luft strømmer laminært rundt metallkula, og at luftmotstanden (friksjonskraften) kan skrives p˚ a formen f = − bv, der v er kulas hastighet, og b

[r]

TRE PRESTAR: Aage Mjeldheim, som får ansvaret for Bruvik, Gjerstad og Haus sokn, er glad for støtta han har fått i kyrkja og frå biskop Halvor Nordhaug, som sa at han skulle

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk

gjorde, at jeg i sin tid mente, at der kunde være føie til at vedta det første tilbud fra Amerika; at vi for vor egen skyld ikke skal utføre ammunitionsstof til Tyskland, som

Innen hvitfisknæringen dominerer euro og dollar som handelsvaluta, men det er også store innslag av britiske pund, spesielt innen fryst filet av torsk og hyse, og for fersk