• No results found

trapp_1982_25.3-7.4.pdf (3.480Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1982_25.3-7.4.pdf (3.480Mb)"

Copied!
26
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTT FOR FISKERIBIOLOGI

FARTØY: F/F Håkon Mosby

INTERN TOKTRAPPORT

AVGANG:

Bergen, 16 mars 1982

ANKOMST:

Bergen, 25 mars 1982

PERSONELL: G. Bakke (I.F.), O.R. Godø (H.I.), J. Chr. Holm (I.F.), A. Johannesen (l.F.), J.L. Nygård (H.l.), K. Nytun (UiB), K.Sunnanå (l.F.), T.Svåsand (l.F.), H.Ullebust (l.F.).

FARTØY: "G.O. Sars"

AVGANG:

Kristiansund, 25 mars 1982

ANKOMST:

Bergen, 7 april 1982.

PERSONELL:

M. Boge (H.I.), O.R. Godø (H.I.), K. Hansen (H.l.),

OMRADE:

FORMAL

B. Hofstad (H.l.), R. Pedersen (H.l.), R. Pettersen (H.I.), A. Roald (H.I.), J. Reisegg (H.I.), K. StrØmsnes (H.l.),

A.M. Skorpen (H.l.), K. Sunnanå (I.F.), A. Thommassen (H.l.).

Møre - Sør Trøndelagskysten

Kartlegging og mengde beregning av torsk og hyse. Kartlegging av gyteområde og gyteforlØp for torsk. Næringskjedeundersøkelser.

Hydrografi i forbindelse med torskensgyting.

INNLEDNING

Toktene var et ledd i de pågående fiskeribiologiske undersøk-

elsene av bunnfiskbestander på Mørekysten. De var en direkte

(2)

2

oppfØlging av undersøkelsene med Johan Hjort i 1980 (GODØ OG TORESEN 1981) og Håkon Mosby og G.O: Sars i 1981. Mengdeberegn- inger og næringskjedeundersøkelsene skal også brukes i studier ~v interaksjonsforhold mellom ulike arter (Torsk, hyse, sei, sild) i området. Observasjoner fra det kommersielle fisket inngår i bearbeidelsen.

MATERIALE OG METODER

Akkustikk

De akkustiske observasjonene på Håkon Mosby ble gjort med Simrad Ek 400, 38 kHz ekkolodd tilkoblet Simrad QD integrator. Kulekalib- rering ble foretatt i EllingsØyfjorden. Resultatene er sammen-

lignet· med de fra G.O. Sars og følgende forhold ble beregnet:

INTEGRATORVERDIG.O.S. = INTEGRATORVERDIH.M. x 5.0

C-verdier for de enkelte fiskeslag fra G.O. Sars er benyttet sammen med denne omregningsfaktoren. Akkustisk utstyr på G. O.

Sars ble kjØrt på vanlig måte.

Det ble integrert over l mil og 5 mil etter forholdene. Integrert ekkomengde ble registrert for torsk, hyse og sei som en kategori og annen bunnfisk og sild som to andre.

Tråling med bunntrål og pelagisk trål for identifikasjon av akkustiske observasjoner ble foretatt så langt råd. Dette ble imidlertid ofte hindret både av dårlig bunn og faststående fiske- bruk. Observasjoner fra kommersielle fangster er derfor også benyttet.

Prøvetaking

Alle fangster ble undersøkt med omsyn på artssammensetning og fra de viktigste fiskeslag ble alder, lengde, kjØnn og modning, mageinnhold (mengde og sammensetning) og fordøyelse undersøkt.

(3)

3

Gyteområde og gyteforlØp ble kartlagt ved vertikaltrekk med Judayhov.

Hydrograf i

Temperatur og salt ble registrert med CTD-sonde.

Akkustisk mengdeberegning

Det er brukt tilsvarende metoder som ved bunnfiskundersøkelsene i Barentshavet (DALEN OG SMEDSTAD 1979).

RESULTAT Hydrograf i

Kurslinj er og stasj onsnett for de to toktene (H. M. og GOS) er vist i Fig. l og 2. Temperatur og saltinnhold fra tre vertikale snitt er presentert i Fig 3-5. Oksygenanalyser fra snittet Bergund- fjorden-Breisundet viste at bunnvannet i Asefjorden hadde laveste verdi (2, 9 ml/l), en observasjon som forsterker inntrykket fra tidligere undersøkelser om oksygenproblem i denne delen av fjorden.

Den hydrografiske situasjon i område synest ikke å avvike vesent- lig fra den som ble kartlagt ved lignende tokt i 1981. Torskefore- komstene på gytefeltene ble hovedsaklig registrert i temperaturer mellom 4,5°C og 6,0°C og saltinnhold 33°/oo og 34°/oo. Det så- kalte "overgangslaget" (mellom kystvann og vann av mer atlantisk karakter) var tynnest og mest framtredende i Breisundområdet.

Fiskefordeling

Geografisk fordeling av integratorverdier for torsk, hyse og sei er vist i Fig. 6 og 7. Fordeling av fiskestasjonene er vist i Fig. l og 2 og fangstsammensetning er presentert i Tabell l og 2.

Områder med hØyest konse:ntrasj on var ved Bremanger, Breisundom-

rådet, Borgundfj orden, Buagrunnen og utenfor Smøla og Sula. På

Buagrunnen var det betydelig innslag av hyse og sei i fangstene,

(4)

4

mens integratorverdiene i de andre hovedområdene nesten uteluk-- kende var torsk.

Det var en tydlig sørl forflytning av torskeforekomstene fra første t i l ander Første tokt antydet bra mengder med torsk i området Smøla-Sula. Disse områdene var nesten fisketomme under andre dekning, mens det da var hØyere konsentrasjoner i områdene sør for Buagrunnen.

Lengde og alder

Observasjoner fra hver av de viktigste områdene er vist i Fig. 8 for torsk og Fig 9 og 10 for hyse og sei. Resultat fra snurrevad- fangst, notfangst og garnfangster er vist i Fig. Be. Torsken i Breisundområdet var sammensatt av større og eldre fisk enn den på Buagrunnen. Not- og snurrevadfangsten hadde stØrre innslag av eldre fisk enn trålfangstene.

Prøvetakingen fra hysefangstene tyder på at alle stadier fra O-gruppe til kjØnnsmoden fisk var representert.

Det var li te kysttorsk i forekomstene og 197 5-årsklassen domi- nerte (i antall) i skreipopulasjonen.

Gyteområde og gyteforløp

Fig. 11 og 12 viser eggkonsentrasj oner under første og andre tokt. Bare en helt ubetydelig del var eldre egg. Resultatene viser Økt gyting fra fØrste t i l andre tokt. Gytingen var dessuten konsentrert i områdene Bremangerpollen, Flåværleia, ved Runde, og i Borgundfjorden. Bare spredte eggforekomster ble registrert i de nordlige områdene. Eggobservasjonen styrker resultatene fra fiskefordelingen som antydet vandring sørover mot gytefeltene fra Breisundet og sØrover.

Mengdeberegning av torsk

Midlere i.ntegratorverdier pr rute . for torsk, hyse og sei ble utregnet fra rutenetter i Fig.

lo

Der land eller grunner er med i

(5)

5

ruten, er arealet redusert med området innenfor 20m-koten. Areal og fiskemengde for områdene der konsentrert gyting foregikk er beregnet spesielt. sultatene er st i Tabell 3.

Tabell

4

viser forelØpige

tall

torsk som ble fisket i undersøkelsesområdet i ti januar april.

Beregningene er gjordtfor fire underområder (Tabell 3). Data fra trålfangstene inngår i beregningene for det området de er tatt i.

Når tråling var umulig, inngår resultat fra nabo områder eller observasjoner fra kommersielle snurrevadfangster.

Registrert mengde torsk fra de to toktene er stort sett lik (10,4 og 11,0 mill. individ). Mens 33% ble registrert i området Brei- sundet-Bremanger med Håkon Mosby var tilsvarende tall med G. O.

Sars 52%.

Den beregnede vekten av fisken registrert med G.O. Sars var 41 000 tonn. Dette ble registrert under eller rett før fiske- stoppen (27 mars). Oppfisket kvantum i undersøkelsesområdet (Tabell 5) var etter forelØpig tall rundt 15 000 tonn. Dersom en antar at hele gytebestanden som tilh.Ører området var ankommet under toktet med G O. Sars og at metoden gir et forholdsvis rett bilde av bestandsstørrelsen under toktet, så antyder dette en gytebestandsstØrrelse i område på rundt 56 000 tonn.

Vertikalfordeling av torsk

Fig. 13 viser et typisk ekkodiagrarn av vertikalfordelingen av torsk på gytefeltene (dag). Registreringene kan deles i to: Laget som står i knapt 50 m dyp og dottene som mer følger bunnen. I trålhal der det ble fisket på øverste laget var det overskudd av hunnfisk, mens sammensetningen i fangster fra bunnlaget viste opp til 90% hannfisk. En annen illustrasjon på den samme kjønnsfor- delingen er at notfangstene som er tatt fra de pelagisk fore- komstene hadde overskudd av hunnfisk mens det i garnfangster fra samme område var dominans av hannfisk.

(6)

6

LITTERATUR

GODØ, O.R. OG TORESEN, R. 1981~ Akkustisk mengdemåling av bunnfisk på Mørekysten i 1980. Fisken Hav. , 1981 (l) : 21-36

DALEN, J.

OG

SMEDSTAD,

O.M. 19790 Acoustic method for estimating absolute abundance of young cod and haddock in the Barents Sea. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1979

(G: 51): 1-24.

(7)

Stasjon no.

Trål type

Tid. start Fisketid(min)

_,rsk Hyse Sei Sild Kolmule Uer Brosme Kveite Lus uer Strømsild vass ild Øye p ål Lyr Lange Rognkjeks Lysing Svarthå Hågjel Hvitting Reke

Tabell le Fanqst og artssæmoensetning fra tokt med

"Håkon Mosby"l6-25/3 1982 ..

FANGSTTABELL (KG) HÅKON MOSBY 16 - 25/3 1982

T65 T66 T67 T68 T69 T70 T71 T72 T73 T74 T75 '1'76 T77 T78 T79 Pel. Pel. Bunn Bunn Bunn Bunn Bunn Pel. Bunn Bunn Bunn Pel. Pel. Pel. Bunn 0340 0125 0650 1330 0800 0935 1505 2035 0625 1015 0150 0920 1615 1830 0135

20 30 30 30 60 25 60 30 60 lO 120 40 30 30 45

35.4 o. 5 217.5 230.0 21.0 295.5 43.0 19.0 3.3 9.0 119 .o

6.5 25.0 28.0 22.0 6.0 4.0 23.5

32.0 31. o 15.0 72 .o 15.0 4.1 23.5

46.0 7.0 0.3 60.0 300.0 150.0 0.2 100.0

19.0 5. 4 l. O 60.5 216.0 29.0 56.0

l. O 2.0 3.0 12.5 2.0

+ + 2.7

+ 10. o

0.5

5.5 8.5 2.0 8.0 10.0

1.4 5.0 3.0 7.0

3.5

47.5 12.0

228.0 10.0

1.5

T80 T81 T82 T83 T84 Bunn Bunn Bunn Bunn Bunn 0330 0550 1650 1850 0115

60 60 60 60 25

189.0 253.0 40.0 40.0 71. o 133.0 32.0 44.0 17.5 57.0 18.0 1.5 80.0 15.0 1.2

l . O 15.0 6.0 +

L7.5

6.0 4.0 3.0 +

3.0

5.0

l. O

+

(8)

Tabell 2. Fangst og artssammenetning fra tokt med

"G .. O .. Sars" 25/3 7/4 1982 ..

FANGSTTABELL (KG) G.O. Sars 25/3 - 7/4 1982 Stasjon no.

Tråltype Tid.start Fisketid(min) Torsk Hyse Sei Sild Kolmule Uer Brosme Kveite Lus uer Strømsild Vass ild Øyepål Lyr Lange Rognkjeks Lysing Svarthå Hågjel Hvitting Reke

Tl 52 Bunn 1700 40

10.6

2.9

40.9 50.8

0.2

Tl53 Tl54 Pel. Bunn 1930 0210 45 60

9.0

o.a

O.l 7.0

0.3 4.0

l. O Tl 55 Pel.

0710 lO

34.5

l. O 10.0

FANGSTTABELL (KG) G.O. Sar&

Stasjon no. Tl67 Tråltype Pel.

Tid.start 0155 Fisketid(min) lO Torsk

Hyse Sei Sild Kolmule Uer Brosme Kveite Lus uer Strømsild Vass ild Øyepål Lyr Lange Rognkjeks Lysing Svarthå Hågjel Hvitting Reke

930.0

Tl68 Tl69 Tl70 Bunn Bunn Pel.

1230 1430 1915 60

7. 5

5.9 60 36.1 251. o

10.0 86.4

2. 4 15

266.4 11.8

lO. 2

Tl 56 Pel.

1235 60

Tl7l Pel.

0025 lO

6.5 1.9

21.0 Tl57 Pel.

1820 60

2.5

2.0

Tl58 Tl59 Tl60 Pel. Bunn Pel.

0700 1245 1840

45 60 30

7.8 2.3 5.4

3.3 0.9

l. O 11.1

l. l 2.0

Tl61 Tl62 Tl63 Pel. Bunn Pel.

0445 0635 1100

10 60 30

32.7 39.8

l.S

18.3 2.9

14.5

25/3 - 7/4 1982 Tl72

Pel.

0630 15

76.8 43.6

Tl73 Tl74 Bunn Bunn 1945 2200

90 262.0

76.0 54.0 0.2 1.3

14.5

l . O 60 114 .o

54.4 35.0

12.0

2.1

Tl75 Tl76 Tl77 Bunn Bunn Pel.

0155 0425 1030 80

5.

l.S 30.0 0.3

1.6 + 3.9

0.7 60 5.7 42.3 8.9

5.2 868.6

Tl78 Pel.

1710 20 1028.7

Tl64 Pel.

1400 35

5.3

165.3

Tl79 Pel.

1450 15

Tl65 Tl66 Bunn Bunn 1725 1930

90 60

387.8 132.0 85.0

6.0 20.0 27.0

165.0 3.0 1.4

16.0

'rl80 Pel.

1240 15 499.7 496.0

6. 6 4.1

(9)

Tabell 3. Bestandsmål

i

antall

(N x

10- 6 ) og vekt (Tonn

X

10- 3 ) Sula Buagrunnen Breisundet Stad-

-Grip Langgrunnsbk. -Stad Bremanger Total

N

w

N

w

N

w

N

w

N

Haakon Mosby 1,3 5,7 2,9 0,5 10,4

G.O. Sars + + 5,3 17,5 4,2 17,2 1,5

6,2

11,0

Tabell 4. Gytebestanden fordelt

årsklasser (N x 10 -6 ).

ARSKLASSE

1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 Haakon Mosby 0.20 0.44 0.53 0.53 0.72 6.14 1.33 0.38 0.12

e.o. Sars 0.07 0.06 0.18 0.29 1.77 7.40 0.64 0.32 0.24 0.04

Tabell 5. Torsk fisket i område Bremanger - Sula i Fosna. Januar- april 1982 (Rundvekt i tonn. ForelØpige tall)

jan. feb. mars april Total Sogn & Fjordane 1 ) + 60 2260 622 2942 Sunnmøre & Romsdal 2 ) 272 1600 5600 1600 9072

Normøre 3 ) 128 618 1062 370 2178

Sør TrØndelag 4 ) 128 350 1485 288 2251

TOTAL 16443

Omregning SlØygd og kappa til Rund vekt.

Sl. og K. x 1.6 = Rund

l)

Kilde: Sogn og Fjordane Fiskesalslag 2) Kilde: SunnmØre og Romsdal Fiskesalslag 3) og 4) Kilde: Råfisklaget

w

40,9

Total

10.4

11.0

(10)

10''4 ---~----~---~----~~---.---T---~---,---~----~---,---~

50'

--+---4----

s' 1o· 20' 30' 40' so· 7' 10' 20' 30' 40' so• o' 10' 20' 30' 40'

63'+ - - - - , - - - - -

5' 6'

Fig .. 1 .. Kurser og stasjoner med "Håkon l. Hydrografisk stasjon

2. Pelagisk trål 3. Bunntrål

X 1 62 03

7'

t

Mosbyn 16-25/3.

(11)

s' 1o· 2o· 30' 40' 50' 7' 10' 20' JO' 40' 50' 1' 10' 2o· 30' 40' so·

30' 30' 30'

10' 20' 30' 40' 50'

30'

XI 62

03

8'

Fig. 2e Kurser og stasjoner med "G .. O

l. Hydrografisk stasjon Sars 25/3-7/4 1982 2. Pelagisk trål

3 .. Bunntrål

(12)

20' 40'

Fig .. 2 .. (forts .. )

20' X 1

A2

03

40'

(13)

A

(,/') 0:: w

1-w

~

(,/') 0:: w

1-w ::E

BORGUNFJORO- BREISUDNOJ. SOR B

STAT lO NS

400 t·c

100

200

300

400

S 0/oo

BORGUNOFJ.- BREISUNDET/SOR

(,/') 0:: w

~200 :::E:

300

t•c

318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 32 B

···~·

,

SD-1---

33.00

(,/') 0:: w 1-2 w ::E

300

400

' T - - - : 1 4 .00 /

SDfoo

Fig. 3. Hydrografisk snitt Borgundfjorden - Breisundet. A. Håkon Mosby B. G.O. Sars.

(14)

A

(/) 0:::

~100

::E: w

(/) 0:::

w

~100 2

BUAGRUNOEN- SOR

84 85

STATIONS 86

==:::=:=::0

84 85 86

33.5

====:_::;:==34.00

34.50

35.()0

S"/oo 87

87

Fig. 4~ Hydrografisk snitt Buagrunnen sør.

88

1( ~

88

A. Håkon

B BUAGRUNNEN SOR

STATIONS

340 3' 1 342 343 344

50

. Cs/. ~on~

~ 100 w

1-

w

~

2

340 341

1. o {._a_.o _ _

t•c

34 2 343 344

~5~· ' 7 /

~ 10oi_____.Y'oo 35.00 .

::E: ~

200

S 0/oo

Mosby B .. G. O .. Sars ..

(15)

U1 0:::

Ll.J f - UJ L:

A

VEST AV SMOLA

STAT JONS

94 95 96 98 99

0

, 4.5

~'

c:== 4.5---

~ .

U1 0:::

UJ f- UJ ::E

100-i

200

300

~so-

6.0

t•c

94 95 96

Q,--~--~---L- 98

100

200

300 S 0/oo

99

3 3.50--- 34.00---

3 4 . 5 0 - - -

Fig. 5. Hydrografisk snitt vest av SmØla.

8

350 351

STAT JONS 352

__..-/ 5. o

/

'----..

50"~

...____

100

U1 150

0:::

UJ f- UJ

~

200

250

350 351

t•c

STAT JONS 352

- - - 34.00

S 0/oo

A. Håkon Mosby B. G.O. Sars.

353

5.0

----

353

(16)

\0'

50'

30'

s' lO' 20' 30' 'O' 50' 7' 10' 20' ~o· 'O' 50' a' 10' 20' 30' 'O' 50' 9' 10' 20' 30' 'O' 50' 10'

STOREG A

'

\

\ l

- - - " . . l

.. .-...

l l l

'

l l l

l

/ l

ø

l

'

62'+---+-'---l---l

l l l l l

30'

s'

' \

LANGRYNNA

30

a'

30'

10-sM<20 / / / / 20";M<50 X X XX

50sM -

Grenser for undersokt område

30'

Fig. 6. Fordeling av integratormengde (M) for torsk, hyse og sei under toktet med "Håkon Mosby" 16-25/2 1982 ..

(17)

/

\

\

STOR EGGA

\

\

\

l l

30

·-r---r---~----..----.-...----i:---lllll i

30'

IOsM<20 / / /

20sM<50 ~

SOsM ll!lllllllllll

---Grenser for undersokt område

30' a'

Fig. 7. Fordeling av integratormengde (M) for torsk, hyse og sei under toktet med "G.O. Sars". 25/3-7/4 1982.

(18)

A

BUAGRUNNEN

30 69,9 0 SKREI

~

~ KYSTTORSK

N=3B6 N = 113

20

1 o

Jo- 40- so- 60- 70- ao- 90- 100- 11 o-120-

34 44 54 64 74 84 94 104 114 124 3 4 5 6 7 B 9 10 11 12 13

LENGDE ALDER

8

BUAGRUNNEN

72,1

30 N 278

~

~

o

SKREI KYSTTORSK N= 25 2

20

10

LENGDE ALDER

Fig. 8. Lengde og aldersfordeling for torsk på MØre- SØr TrØndelagskysten i mars-april 1982.

A. Fra fangster tatt med Håkon Mosby B. Fra fangster tatt med G.O. Sars

c.

Fra kommersielle garn og snurrevadfangster og fra notfangster.

(19)

c

z

UJ 30

:; 20 a:: a.

1-z lO

30

~ 20 o

0:::

Q.

10

BREISUNDET

N = 329

50- 60- 70- 80- 90- 100- 110- 120- 54 64 74 B4 94 104 114 124

NOT

LENGDE

l l l l l l

~-1

l l l l

! :

l l

l l

BREISUNDET -N=496 BUAGRUNNEN --- N=113

SD- 6D- 70- BO- 9Q- 100- 110- 120- 54 64 74 84 9 4 104 114 124

LENGDE

Fig. 8. Forts ..

63,4

~ KYSTTORSK

0 SKR_EI N 413

1 o 11 12 13 ALDER

~ KYSTTORSK

,5,0 0 SKREI

N:: 496

10 11 12 13 ALDER

(20)

>- z l1J Vl o

Il::

a..

30

20

lO

SN. VAD

N= 74

i

:/. /

50- 60- 70- 80- 9Q- 100- Il0- 54 6/, 7~ 8 94 104 114

LENGDE

.-

r--

r-

~ ~ ~ ~ 1:7.

; ;:;

% 11 ~

;:;:

ALDER

GARN

Fig. 8 .. Forts ..

,_ z

l1J Vl o

Il::

a..

30

20

1 o

BREISUNDET- N= 250

SOR FOR STAD - - - - N= 231

50- 60- 70- 80- 90- 100- 110· 120·

54 64 74 84 94 104 114 124 LENGDE

fm KYSTTORSK

o

Sl< REI N= 74

r- r-

r-

10 11

n

12 13

(21)

A

14

10

B

22

18

14 '

1 o

10.

14

l O·

14

20·

24

20·

24

30- 34

LENGDE

N = 1946

30· 40·

34 4 4

LENGDE

60·

64

Fig. 9. Lengdefordelinger for hyse fra Buagrunnen i mars-april 1982.

A. Fra fangster tatt med Håkon Mosby B. Fra fangster tatt med G.O. Sars.

(22)

A

22

18

14

10

B

18

10

~

50- 54

30- 34

~

n

-

~

~

60- 70-

64 74

LENGDE

~-

40- 44

l

-

~- 54

-

-

80- 84

~

M- 64

~

~

~

70- 74 LENGDE

-

B0- 84

nnn

90- 94

100 104

Fig. 10. Lengdefordelinger for sei fra Buagrunnen i mars-april 1982

A. Fra fangster tatt med Håkon Mosby B. Fra fangster tatt med G.O. Sars.

n

110 114

(23)

s' 1o· 20· 30' 40' so· 7' 10' 20' 30' 40' so• 10' 20' 30' 40' so· g' 10· 20' 30' 40' so·

s' 6'

6,1'

62'+----~1---1

1SN:510 ///

1QSNS1Q0 XXX lOO~N lilllllllllllll

30' 30

Fig. 11. Eggfordeling under toktet med Håkon ~osby.

16-25/3 1982. (N er antall egg pr. m overflate).

(24)

64'T---r----~---r---.---.---r---.---~~----~r---.---~--~~

so·t--·---t---+---ri-..-<:::_---1r-~----.:;:l---+--~~~-L----..-...!:j..-____ -+---1---...

~

s' lO' 20' 30' 40' 50' 7' lO' zo· 30' 40' 50' 1o· 2o· 30' 40' so· g' 1o· 2o· 30' 40' so· 10 •

s'

NGRYNNA

JO' 30' 30'

1::5 N~10

10::5 N.::S100

JOO~-~

30'

/ / / XXX ,4111111111111

Fig. 12a. Eggforde.ling under tokt med "G .. O .. Sar~" ..

25/3-4/4 1982. (N er antall egg pr .. m overflate) ..

s'

(25)

s' 6'

STORE LANGRYNNA

MEBOTNEN

10S N~100 XXX 100S N llllillllllllll

30' 30'

Fig .. 12b .. Eggfordeling under tokt med "G.O .. Sars", a2dre dekning 4-7/4 1982. (N er antall egg pr. ro overflate).

(26)

u()' r f

Fig. 13. Ekkodiagram av torsk på gytefeltet i Flåværleia.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Verdiene var stort sett lave i de øvre 20m for alle de tre næringssaltene sentralt i Skagerrak, men inne ved begge kystene var de, særlig fosfat og silikat, i ferd med å bygge seg

I standard dypene ble det tatt vannprøver for analyse av oksygen, nitrat, nitritt, fosfat og silikat, og i de øvre 50m også prøver for analyse av klorofyll2. På stasjonene 2, 6 og

I standard dypene ble det tatt vannprøver for analyse av oksygen, nitrat, nitritt, fosfat og silikat, og i de øvre 50m også prøver for analyse av klorofyll.. På stasjonene 2, 6 og

Verdiene var stort sett lave i de øvre 20m for alle de tre næringssaltene, men på dansk side var det litt mer fosfat og silikat helt inne ved land.. På norsk side var det også

I standard dypene ble det tatt vannprøver for analyse av oksygen, nitrat, nitritt, fosfat og silikat, og i de øvre 50m også prøver for analyse av klorofyll.. På stasjonene 2, 6 og

Det var noe forhøyete konsentrasjoner av nitrat i 20 m utenfor norskekysten, noe som indikerte at det hadde vært en innstrømming av jyllandske kystvannmasser til Skagerrak i

Det ble også undersØkt over dyphavet vestover til Rockallbanken og videre nordover til FærØyene, hvorfra und~rsØkelsene ble avsluttet med et hydrografisk snitt

Ved den innerste stasjonen på dansk side var det meget høye konsentrasjoner av nitrat, fosfor og silikat.. Denne stasjonen var påvirket av Jyllandske