• No results found

Jordbrukets forhandlingsutvalg Arbeidsdokument av 21. juni 2017

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Jordbrukets forhandlingsutvalg Arbeidsdokument av 21. juni 2017"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1 av 1

Vedlegg 2

Jordbrukets forhandlingsutvalg Arbeidsdokument av 21. juni 2017

Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Jordbruket krav av 26. april, Arbeidsdokument av 9. mai fra Jordbrukets forhandlingsutvalg og Dagsprotokoll av 16. mai 2017 hvor

jordbruket brøt forhandlingene. Vi viser også til Prop. 141 S (2016-2017) og behandlingen av denne i Stortinget.

Jordbrukets forhandlingsutvalg har i kravet fulgt opp Stortingets behandling av

jordbruksmeldinga, Meld. St. 11 (2016-2017), og følger nå opp Stortingets vedtak ved behandlingen av jordbruksoppgjøret 16. juni i Innst. 445 S (2016-2017). Det betyr at vi går inn i fordelingsforhandlinger der:

- Rammen er endelig fastsatt til 625 mill. kroner. Differansen mellom Statens tilbud på 410 mill. kroner og ny ramme på 625 mill. kroner skal finansieres med friske

budsjettmidler.

- Det kan tas ut inntil 130 mill. kroner fra egenkapitalen i LUF som kan fordeles i 2018 - Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn (post 73.19) videreføres med dagens satser.

- Tilskuddet til norsk matkorn (post 73.20) økes med 4 øre per kg fra gjeldende satser.

I tillegg er det gitt følgende føringer for det økte handlingsrommet denne rammen gir:

- Styrke små og mellomstore bruk

- Styrke grunnlaget for beiting på innmark

- Prioritere utviklingsprogrammet for å stimulere tilleggsnæringer/lokalmat og legge til rette for landbruksbasert reiseliv

- Videreføre økologisatsingen

- Gi bedre investeringsmuligheter i bygg og jord innenfor en variert bruksstruktur - Intensivere klima- og miljøarbeidet, blant annet ved bruk av mer tre i bygninger og

styrking av dreneringsmuligheter - Fortsatt stimulere potetspritproduksjon

Jordbrukets forhandlingsutvalg vil understreke at jordbruket er en langsiktig næring som trenger forutsigbare rammevilkår. En fordeling som gir betydelige tap for store

produsentgrupper, kan ikke aksepteres.

Stortinget legger til grunn at bedre markedsbalanse vil styrke inntektsmulighetene i jordbruket. Endringer i markedsordninger som svekker jordbrukets mulighet til å bedre markedsbalansen vil være i strid med dette. Jordbrukets forhandlingsutvalg understreker at målprismodellen på svin er avgjørende for inntektsutviklingen.

På dette grunnlag vil jordbrukets forhandlingsutvalg møte Staten til forhandlinger om fordeling av den økonomiske rammen fastsatt av Stortinget.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Løvsanger er den klart vanligste arten i kulturlandskapet, med høyest antall hekk- ende par (4687 par) og størst utbredelse på 3Q-fl atene (100 prosent av fl atene)..

Endnu gaar den meste torvstrø til gaardbrukerne omkring Kri- stiansand; men der kan spores voksende forstaaelse av dette værdifulde hjælpemiddel i

La meg straks tilstå 2.t det ikke har vært mulig for meg i løpet av den korte tid som har stått til min disposisjon siden jeg fikk verket, å studere den mer enn

Vederlag til familiens arbeid og egenkapital (beregnes bare for jordbruket) omfatter driftsoverskuddet fratrukket jordbrukets andel av utgifter til renter og kår. Jordbrukets

Ved Skog og landskap blir arealkvalitetene fulgt på nært hold både i overvåkingsprogrammet 3Q (Tilstands- overvåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap)

Tabell 2.1 viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruk etter normaliserte regnskap fra 2012 til 2017. Tabellen viser også endringen i vederlag til arbeid

Tiltak i Nasjonalt Miljøprogram som skal bidra til å nå målet for jordbrukets kulturlandskap generelt er blant annet nasjonalt areal- og kulturlandskapstilskudd,

I rettslig sammenheng er fokuset rettet mot hvorvidt en intensjonsavtale stifter en rettsplikt for partene til å inngå det påtenkte, endelige avtaleforholdet og eventuelt også