• No results found

trapp_1980_4.8-29.8.pdf (938.5Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1980_4.8-29.8.pdf (938.5Kb)"

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FARTØY

TIDSROM

PERSONELL FORMÅL

RESULTAT

INTERN TOKTRAPPORT

M/S "Brusøyskjær", NT-400-V.

Fartøyet er en 80 fots ringnotsnurper. Leiteutstyr er en Simrad Sildeasdic og et Simrad EH-lodd. På dette toktet var fartøyet utstyrt med ei not på 230 x 53 fv.

4. august- 29. august 1980.

Kåre Lauvås, Ingolf RØttingen og Jostein RØttingen.

l) Merking av sild i ytre Sogn og i Trondheimsfjorden.

2) Biologisk prøvetaking av sild på strekningen Stad - Vesterålen.

Merking. Det lyktes ikke å finne voksen sild til merking på kysten av Sogn. FØlgende områder ble undersøkt: Åfjord - Bufjord -

Værøysund - Værlandet - Håstein - Vilnesfjord - Dalsfjord til Halsnes - Granesund - Stongfjorden - Stavfjorden - FØrdefjorden til HelgØy -

Kinn - Ytterøyan - Frøysjøen - Gulenfjordene - Nordpollen - Moldefjord - Skårfjord. På grunn av nordvest kuling fikk en ikke undersøkt på

utsiden av Vågsøy og Bremangerlandet.

I Trondheimsfjorden ble det merket sild på 2 lokaliteter, Korsvika ved Trondheim (eksperiment 35) og Hommelvik (eksperiment 36). AntallJ lengde og aldersfordeling går fram av Tabell l og 2.

(2)

- 2 -

Registreringer og prøvetaking.

l) Y~§!fj2~92~E~§~1· De beste registreringene var i området innenfor

Kabelvåg - Skrova i Lofoten. Spesielt ble det registrert mange silde- stimer i Austnesfjorden, og Fig. l viser ekkogramregistreringer

derfra. Det var også en del sildestimer ved Moldøra. I Øyhellesundet ble det derimot ikke registrert sild. Ellers ble det registrert en del sildestimer i området Hamarøy - Tranøy - Barøy. Fig. 2A og 2B viser lengde og aldersfordelinger av silda fra Vestfjordområdet.

Fig 2A viser sild fra en prøve vest av Barøy (68°17'N, 15°46'Ø).

Denne prøven viser noe færre sild av 1969-årsklassen enn prøven fra Austnesfjorden (Fig. 2B), men felles for prøvene er at de innehold en stor andel eldre sild. Over 90 % er 6 år og eldre. Tilsvarende har en hatt i tidligere prøver fra dette området, og det viser at rekrutteringen av yngre årsklasser t i l denne komponenten er svært liten.

2) g~!9~!~~§~~y~~~~· De største forekomstene ble registrert langs østsiden av Mudvær sør for Vega. I et område som var 4 n.mil langt og 0.5 n.mil br€dt sto silda mer eller mindre sammenhengende. I en hekleprøve fra nordenden av denne forekomsten var det 1976-årsklassen som dominerte, men det var også innslag av eldre sild av 1973 og

1974-årsklassene, (Fig. 2E). Imidlertid, i en prøve fra et notkast i sørenden av denne registreringen var det ung umoden sild av

1978-årsklassen som dominerte, Fig. 2F. Det ser altså ut som om forekomstene ved Vega var en blanding av umoden og eldre sild.

I SØlasundet hvor det ble registrert gode forekomster i vinter, hadde man ikke registreringer denne gangen.

Ellers på Helgeland ble det registrert sild i mindre og spredte stimer i forskjellige områder. Fig. 2C og 2D viser lengde og aldersfordeling fra RØsØy (vest av SandhornØy) og fra Asvær. Her er det 1976-årsklasser som dominerer. Forekomsten av sild på Helgelandskysten viser altså et mye større innslag av yngre sild enn hva prøvene fra Vestfjord- området viste.

(3)

3) !E~~~~1~g. De største forekomstene ble registrert i Trondheims- fjorden, på Grandevika og i Stjørnfjorden. Fig. 2G og 2H viser lengde og aldersfordeling av silda i Trondheimsfjorden_ Her er det 1975-årsklassen som dominerer totalt. Dette er en årsklasse som er relativt svakt representert i hovedbestanden av den norske vårgytende silda. Videre har den en redusert vekst, sild fra 1975-årsklassen i andre områder har en gjennomsnittslengde på ca. 35 cm.

Som kjent forvaltes silda i Trondheimsfjorden som en egen bestand.

Det ser imidlertid ut som om sild fra denne bestanden også opptrer i områdene utenfor Trondheimsfjorden. En fant 1975-årsklassen (med

samme reduserte vekst) i Stjørnfjorden (Fig. 2I), i Grandevika (Fig. 2J) og i Verrafjorden ved Trondheimsleia. I disse områdene var den

imidlertid oppblandet med 2 år gammel sild. Men denne 2 år gamle silda (1978-årsklassen) hadde et vekstmønster som er normalt for hovedkomponenten av den norske vårgytende silda. Fig. 3 viser

lengdefordeling av 1975- og 1978-årsklassene i prøven fra Grandevika.

En ser at 1978-årsklassen er nesten like stor som 1975-årsklassen.

Til sammenligning kan nevnes at 1975-årsklassen i Trondheimsfjorden i 1977 (som 2-åring) hadde en gjennomsnittslengde på ca. 17 cm.

4) ~~E~· De beste registreringer i dette området hadde en ved Grip.

Fig. 2K og 2L vis~r lengde og aldersfordelinger av sild fra prøver fra Grip og i Auresundet henholdsvis. Her er det rekruttering av sild fra yngre årsklasser, og dette resultatet er i samsvar med tidligere undersøkelser.

På dette toktet ble silda hovedsakelig registrert i de nære kyst- områder og i fjordene. I de ytre deler av kysten som ble undersøkt, d.v.s. utenfor Smøla/Frøya, Haltenbanken og Vesterålen/Røstbanken ble det ikke registrert sild.

(4)

- 4 -

Småsild og bladsild ble registrert mange steder. De beste registeringene hadde en på Møre og i ytre Sogn.

Kåre Lauvås (sign.)

Bergen, 11. september 1980

Ingolf RØttingen (sign .. )

Jostein RØttingen (sign.)

(5)

(cm) merket

1--

19 76

1 N %

1975 1974 1973 1972

N % N % N % N %

24 157 17.5

25 228 25.3

26 237 26.3 6 2.5

27 176 19.6

28 82 9.1

.-, 18 2.0

30 2 0.2

157 100.0 228

225 163

l 55

100.0 95.0 92.6 67 .. 1

6 7 8

2.5 4.0 9.7

3 3

1.7 3.7

3 1.7 16 19. 5.

4 22.2 2 100.0 Antall 900

-- -·-·---+--- --- -- . l

4 22.2 4 22.2 6 33.41

·l

---·---~-- - -+ ~33 -.... -125

f 12-

l 25

% 100.0 0.7 ~92.4 !2.8 tl.3 i2.8

Tabell 2. Sildemerking ved Hommelvik 14.8.-16.8. 1980. (Eksperiment 36)

Lengde

(cm)

23 24 25 26 27 28 29 30 31

Antall merket

l 86 612 2324 4207 2242 437 65 l

%

0.01 0 .. 9 6.1 23.3 42.2 22.5 4.4

;

o.

6 '11

0.01 . _____ ... --··--- . . ... .... . .. ... l-

57

Antall 9975 j 57

---··- ·---·---r·---· ---

% 100.0 0.6

--·-··---. + ..

l 100.0 86

l

612

2.512210 13905 1518 87

8419

100.0 100. OI'

95.0 57 2.5

92.81180 4.2 61 l.S 67.7r 217

l

9.7 72 3.2 20.01 87 20.0 176 40.0

l

!

l .

---· ·-

·----~-- ~t-~·-···

..

·-~---·-~-t-~"--"

.. --· ...

61 435 87 65 l

;649 84 .. 4

!

541 j309

.. . G~~ ----T;,~-· ....

J 6,5

l.S 19.4 20.0 100.0 100.0

l

(6)

Fig. l. Registrering av sild i Austnesfjorden 25.8. 1980.

Simrad EH-lodd, fart 8 knop.

(7)

20

8. AUSTNESFJORDEN 20

10

20

c.

ROSOY

10

30

o

20 O. ASVA.R

10

22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 2 4 6 8 10 12

o

LENGDE l CM ALDER l AR

Fig. 2. Lengde og aldersfordeling av sild. August 1980.

(8)

E. VEGA

%

so- - ..---

%

30 F. MUDVAR 50-

-

20 40-

o/o

1 \ 100

80

n

H. OSTMARKTANGEN

l

%

30 50 l

l

20 40

10 20

20 22 24 25 2 8 3 o 32 34 36 38 40 2 4 6 8 10 ;:

o

LEt~GDE CM ALDER l AR

Fig. 2. (forts .. )

(9)

lO

20

lO

% 30

20

.o

,,

% 20

10

20

J . GRANDEVIK

L. AURESUNDET

22 24 26

Fig. 2. (forts . )

28 30 32 34 36 38

LENGDE l CM

20

40

20

40

l !

H

l l

Cl

2 4 6 8 10 ;

o

P. LDE R l AR

(10)

GRANDEVIK 19.08 19 80

o

1978- ARSKL.

1975 -ÅRSKL.

22 24 26 28 30 CM

Fig. 3. Lengdefordeling av 1~75- og 1978-årsklassen av sild, Grandevika 19.8.1980.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Virkningene av det store kuttet er ennå ikke klare, men mange har jo mistet jobben, og det er tvilsomt om omskolering og sosiale tiltak vil være tilstrekkelig for å døyve

Ukraina har ønsket å ha samme type tilknytning til NATO som Russland, noe Russland har vært negativ til fordi dette kunne redusere Russlands relative betydning i forhold til Vesten

operasjonalisere. Det finnes foreløpig ikke et fullverdig forslag til hvordan et slikt rammeverk skal utformes og implementeres i organisasjoner og systemer. Forsøkene danner ikke et

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

Hvis ikke de hadde gjort det, så – man skal ikke drive kontrafaktisk historieskriving – he he- , men ingen vet hva som da hadde skjedd med dette, men etter hvert ble det en

For før-ste ga.ng holder Norges døve sitt lands- møte i Nord-Norge. Det er med spent forventning eie mange 1andsmøteddtakere setter kursen mot Bodø i juli måned. De Hes,te har

sak: Styret tilskriver Norske Døves Landsforbund om at Vestfold Døveforening trekker tilbake sin foreløpige ordning med kombinert medlems- og bladkontingent, dersom det på

I arbeidet med å utforme forskningsoppgaven oppgav hele 86 % av kandidatene at de mente at veileder har spilt en viktig (38 %) eller svært viktig (48 %) rol- le.. Interessen