trapp_1999_20.4-4.5.pdf (1.675Mb)

(1)

TOKTRAPPORT FRA-SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 1999

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

OMRÅDE:

FORMÅL:

PERSONELL:

INSTR.PERS.:

INNLEDNING

TOKTPLAN

F/F "Michael Sars".

Bergen, 20. april 1999.

Bergen, 4. mai 1999.

Nordlige Nordsjøen.

Kartlegge utbredelse og mengde av O-gruppe sei.

Hydrografi.

Hildegunn Græsdal Berit Hoffstad

Odd Smedstad (toktleder) Lisbet Solbakken

Anne Sæverud Bjarte Kvinge

Kartlegging av O-gruppe sei ble gjennomført i perioden 1985- 1993. Innsamlingen ble

foretatt med Harstadtrål, men det var mye som tydet på at denne redskapen var for grov for de små postlarvene. I 1993 fikk vi en ny lettere yngeltrål med en åpning på 100m

2 (lOxlOm).

Undersøkelsene ble imidlertid avsluttet i 1993 hovedsakelig fordi resultatene ikke så ut til å stemme overens med andre observasjoner, særlig da i ^b~standennord for Stadt. Ved

sammenligning av resultatene fra Nordsjøen med årsklasseestimater fra den nogenlunde konvergerte del av VP A ser det ut til at O-gruppe indeksene gir ganske gode signaler på årsklassestyrke. Bestandsberegningene og særlig prognosene på sei lider under manglende data for rekrutterende årsklasser. 0-gruppeundersøkelsen i Nordsjøen ble derfor gjenopptatt i

1998. Imidlertid ble toktet i 1998 avsluttet halveis p.g.a. algeinvasjonen som så ut til å komme, og båten ble omdisponert. Årets tokt er derfor det første i den nye tidsserien.

(2)

GJENNOMFØRING

Kartleggingen, som ble foretatt med den nye yngeltrålen, startet ved Stadt 21. april og ble avsluttet 3.mai (Figur l og 2).

METODER

Tegning av den nye yngel trålen er vist i Figur 3. Vi brukte 21 stk. 11" kuler og 28 kg

ekstra vekt på hver ving. Vi brukte 65 kg aluminium trål dører på 2 m²^.Sveip lengden var totalt 85 m. For å få trålen til å gå i overflaten lengst mulig bak båten ble ct.- ·polt 300m med lO mm wire på trålwinsjene. Trålforsøkene viste at vi hadde trålen i ovenlaten med l 00 m wire ute. Et standard trålhal ble definert som følger:

Warplengde Dyp Tauetid Tauehastighet 100m Om 5 min. 2,5 knop

135m lOm 5 min. 2, l knop 170m 20m 5 min. 2, l knop 205m 30m 5 min. 2, l knop 240m 40m 5 min. 2, l knop 275m SOm 5 min. 2, l knop

Synke tiden er inkludert i tauetiden. Hele trålhalet vil da ta 30 minutter og det taues totalt l, l- l ,3 nm. Det vil være en stor fordel om hastighetsmåler kan monteres på trålen. Dette vil sikre at trålhalene blir mest mulig like. I 1993 ble det tauet l O minutter i overflaten.

Ekkolodd og integrator gikk kontinuerlig. Alle akustiske data ble som vanlig lagret på tape, men de ble ikke vurdert.

Hydrografisk sendestasjon (CTD) ble tatt på hver trålstasjon.

Trål geometri

Under forsøkene i 1993 viste yngeltrålen en meget stabil geometri på de forskjellige dyp. I overflaten hadde vi en vertikalåpning på 8 til 9 meter, mens i alle andre dyp var åpningen ca.

l O m. Spredningen var i alle dyp ca l O m.

Utregning av indeks Volumet av et trålhal:

V₁= (10/1852) nm x (10/1852) nm x (tauelengde) nm

Arealet av en rute på 30'N x 30'0 vil variere med breddegrad. På 60oN er dette arealet 446,5 nm²^•Dersom vi regner at trålen fisker ned til 60 m, vil volumet på en rute bli:

(3)

Årsklasseindeksen blir da:

xi er antall yngel fanget på stasjon i.

En enklere indeks er L Xi, eller også L X/antall stasjoner.

Alle tre indekser vil bli presentert.

RESULTATER

Hydrografi

Figurene 4, 5 og 6 viser temperaturen i henholdsvis O meter, 25 meter og 50 meter dyp. Figur 7 viser saltholdigheten i 25 meter, og Figurene 8 og 9 viser snittene Feie-Shetland og vest av Utsira.

Fordelingen av seiyngel er vist i Figur 11. De største forekomstene ble funnet i sørvest, og relativt få tett ved kysten. Dette tyder på at vi har truffet bra med tidsperioden for

undersøkelsen. Lengdefordelingen er vist i Figur 10. Gjennomsnittslengden var 21,47 cm.

Teksttabellen under viser årsklasseindeksene av seiyngel for perioden 1986- 1993 og i 1999:

1986 Sør for 62oOO'N Indeks x 10⁶ Y ngeltrålindeks Antall fanget F angst/trålhal

20

* Yngeltrålindeks/19,88

1987 1988

61 +

**I 1993 var tauetid i Om 10 minutter.

Undersøkelsesår 1989 1990 1991

+ ⁸⁹ ⁶³

1992 132

1993 41*

813**

Utbredelsen av torskelarver er vist i Figure 12, og lengdefordelingen i Figur 10.

Gjennomsnittslengden var 24,64 mm. Årsklasseindeksene er:

Y ngeltrålindeks Antall fanget F angst/trålhal

1999 120 286 3,25

I 1993 ble kun 8 torskelarver fanget i løpet av hele toktet.

1999

409 982 11,2

(4)

Den horisontale utbredelsen er vist på Figur 13, og lengdefordelingen i Figur 10.

1999 139 322 3,66 I 1993 ble det fanget 17 individer.

Øye p ål

Figur 14 viser utbredelsen av øyepålyngel, og Figur l O lengdefordelingen.

Y ngeltrålindeks Antall fanget F angst/trålhal Sil (tobis)

1999 8030 19776 224,73

Utbredelsen er vist på Figur 15,og lengdefordelingen i Figur 10. Gjennomsnittslengden var 28,29 mm. Årsklasseindeksene er:

1999 1890 4453 50,60

Den horisontale fordelingen av sildelarver er vist i Figur 16. Det er umulig å få et riktig kvantitativt mål på antall sildelarver fordi de som regel kler maskene langt fram i trålen, En stasjon i syd dominerer totalt når indekser skal regnes ut. På denne ble det fanget 7429 individer av i alt 8170. Lengdefordelingen er vist på Figur

i 6.

Gjennomsnittslengden var . 43,13 cm:

1986 Indeks x 10⁶ 17 Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal

*

Y ngeltrålindeks/2, 70

1987 1988 102 524

**I 1993 var tauetid i Om lO minutter.

Undersøkelsesår 1989 1990 1991

59 l 5

1992 1993 1999 2 540*

1459** 3910 8170 92,8

(5)

Gråsteinbit

Utbredelsen av gråsteinbityngel er vist i Figur 17, og lengdefordelingen i Figur l O.

Gjennomsnittslengden var 38,71 mm. Årsklasseindeksene er som følger:

Undersøkelsesår

1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1999

Indeks x l 0⁶ 4 9 4 3 l 6 l O 18

*

Y ngeltrålindeks/5, l

**

I 1993 var tauetid i Om lO minutter

K.rystallkutling

93** 67 154 1,75

Utbredelsen er vist på Figur 18, og lengdefordelingen i Figur l O. Gjennomsnittslengden var 33,80 mm. Årsklasseindeksene er:

Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal

1999 578 1352 15,36

(6)

390

Fig.1. Kurser og stasjoner for CTD.

Fig 2. Kurser og stasjoner for pelagisk trål.

(7)

@] ---~

MASKER TRAAD LENGDE MASKER HIM NR. I MTR. I EVlNG

200.0 ²⁴ ^7.00 ⁴

200.0 2~ ~00 4

100.0 18 5.00 4

34.5L R

RIGGEPLAN

112 HOGG 1.20 STRF". a,oo

ARM 7.na TAMP LSO TOT. 11.70 1-4 H.H. fl... NYLON

1s sne n• ^IM.ER

SD KG~

Cllt. YTAU H BL YRINGER>

R 34-St..

Fig. 3. Tegning og rigging av "Yngeltrål". Fire like paneler.

(8)

E7 ES E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 62°

52 51 50 60° 49

48 59° 47

58° 45

... ' 44

·-··

57°

(:\.(}~;;

~::-.-

56°

55°

30 20 l o o o l o 20 30 40 50 60 70 go 90 100

Fig. 4. Fordeling av temperatur i overflaten.

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9

52 51

·.'

55°~--r-~---.--.--.---.--.--.--.-~~=+ 39

30 2o lo oo lo 2o 30 40 5o 6o 70 go 90 10o

Fig.5. Fordeling av temperatur i 25 meters dyp.

(9)

E7 ES E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9

Fig.6. Fordeling av temperatur i 50 meters dyp.

45 44 43 42 41 40 39 go 90 100

Fig.?. Saltinnhold i 25 meters dyp.

(10)

Trålstasjon 158 Antallsei O

o

Trålstasjon 158 Antall sei O

10 20

157 1

30

156

o

156

o

40 50

155

o

155

o

60

154

o

154 o

70 80

153

o

153

o

Fig.8. Temperatur og salt. Feie-Shetland (60°45'N).

90

152 4

100 110

151 16

120

150 2

130

(11)

Trål stasjon 178 179

Antall sei 11 13

180 40

181 4

182 29

183 15

184 185 186

o 9 11

o 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130

Trål stasjon 178 179 180 181 182

Antall sei 11 13 40 4 29

183 184 185

15 o 9

186 11

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130

Fig.9. Temperatur og salt vest av Utsira (59°15'N).

(12)

SEl

120~---~

100 80

~ 60

c:(

40 20

o+n~nT~~Tn~~MT~~~Tn~

1 o 13 16 19 22 25 28 3 i 34 37 40 43 46 49 Lengde mm

HYSE

80T---~

70 60 -50 ~ 40

c:( 30 20 10

o~~~~~~~~~~~~~~~

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 Lengde mm.

SILD

1400.---.

1200 1000

~ 800 ei 600 400 200

o~~~~~~~~~~~~~

101316192225283134374043464952 Lengde mm

GRÅSTEINBIT

12.---, 10

8

~ 6

c:(

4 2

o~~~~~~~~~~~~nTrrrlTH

10 14 18 22 26 30 34 38 42 46 50 54 58 Lengde mm.

Fig . . l). Lengdefordelinger.

25 20

~ 15

c:(

10 5

TORSK

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 Lengde mm.

2500 2000

~ ¹⁵⁰⁰

c:(

1000 500

ØYEPAL

o~~~~~nT~~~~~~~~

1 o 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 Lengde mm.

TOBIS

500.---~

450 400

= 300 350

~ 250

c:( 200

~ _c

c:(

150 100 50

o~~~~~~~~~~~~~rM

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 Lengde mm.

KRYSTALLKUTLING 140

120 100'

80 60 40 20

10 14 18 22 26 30 34 38 42 46 50 54 58 Lengde mm.

(13)

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 ... ^{~ ~}... ^~... _ 52

_.-~

'-

/

"

/ / .

. .

\' 51

61° / \.,,

60

,

::.,:'..--·~'u'· ^.

^®

59° •:,-

50

48

'•

Fig.11. Antall seiyngel fanget på hver trålstasjon.

Stasjoner uten fangst er bare markert.

52

51 50 49 48 47 46 45

5r

Fig.12. Antall torskeyngel fanget på hver trålstasjon.

(14)

52 51

0 ® ^o

• o ... ~ 0 0\o \

·.. '·

0 o

• ~ ^O ~· O··Q~.;

···:.-< .. \..

^'•,\a•

--~

..

>~ ·~,

Fig.13. Antall hyseyngel fanget på hver trålstasjon.

52

51 50

49 48 47

45 44 43 42 41 40 39

Fig.14. Antall øyepålyngel fanget på hver trålstasjon.

(15)

Fig.15. Antall tobisyngel fanget på hver trålstasjon.

52

,~·-····---"··~~ .. ,,

//···· ',,

/ 51

50

,. ...

~('·J.,. ⁴⁹

48 47

'•,

o o o • • ) ... 45

,..~ ·.•.

.

^.. ⁴⁴

43 42 Sild

41 40

Fig.16. Antall sildeyngel fanget på hver trålstasjon.

(16)

52 51

50

o (!)

o 0 @

o Q o

... ^···~..

go

<®.

/ ...

... o @) ®

Gråsteinbit

Fig.17. Antall gråsteinbityngel fanget på hver trålstasjon.

52 51

\ .

.

"\ 50

.~. \

ø ~i~;.):

...

49

48 47

',, 45

:::_., d-· o

."

... .... , 44

43 42

Krystallkutling

41 40 39 go 90 100 Fig.18. Antall krystallkutling fanget på hver trålstasjon.

trapp_1999_20.4-4.5.pdf (1.675Mb)

TOKTRAPPORT FRA-SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 1999

TOKTPLAN

RESULTATER

i 6.

*

*

*

**

@] ---~

(:\.(}~;;

'-

"

. .

::.,:'..--·~'u'· .

···:.-< .. \..

..

.

<®.

.

.

...

."

::.,:'..--·~'u'· ^.