Stemmetrening virker – nødt eller sannhet?
En kvantitativ studie vedrørende virkningen av stemmetrening på lærerstudenters stemmebruk,
målt ut i fra stigning i stemmeleie (sf
0) ved økt stemmestyrke.
Sarah Jaggi
Masteroppgave ved institutt for spesialpedagogikk UNIVERSITETET I OSLO
Mai 2019
Stemmetrening virker – nødt eller sannhet?
En kvantitativ studie vedrørende virkningen av stemmetrening på lærerstudenters stemmebruk målt ut i fra stigning i stemmeleie (sf0) ved økt stemmestyrke.
Copyright Sarah Jaggi
2019
Stemmetrening virker – nødt eller sannhet? En kvantitativ studie vedrørende virkningen av stemmetrening på lærerstudenters stemmebruk målt ut i fra stigning i stemmeleie (sf0) ved økt stemmestyrke.
Sarah Jaggi
http://www.duo.uio.no
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Formålet med denne studien er å undersøke virkningen av forebyggende stemmetrening og rette søkelyset mot behovet for opplæring i stemmebruk hos yrkesgrupper med høye
stemmekrav. Populasjonen som er gjenstand for utforskning er lærerstudenter. Dette fordi forekomsten av funksjonelle stemmevansker er stor blant lærere og det derfor er interessant å se på forebygging hos nettopp denne gruppen. Grunnen til den høye forekomsten kan blant annet være høye stemmekrav i form av at lærere i stor grad må øke stemmestyrken når de snakker, samt at de snakker mye. Høye stemmekrav kombinert med manglende ferdigheter innen grunnleggende stemmebruk kan føre til stemmevansker. Metoden som ble brukt for å måle virkning av stemmetrening var akustisk analyse. Stemmeleie (sf0) ved økning i
stemmestyrke ble målt før og etter et stemmetreningsprogram som gikk over to uker. Stor stigning i stemmeleie ved høy stemmestyrke er ofte et symptom på lite adekvat stemmebruk og manglende aktivering av støttemuskulatur ved tale. Resultatene viste en tendens til mindre grad av stigning i stemmeleiet etter stemmetreningen og indikerer dermed endret stemmebruk og en viss virkning av opplæringen. I tillegg viste resultatene at informanter med antydning til stemmevansker hadde negativ effekt av stemmetrening i gruppe. Det ble brukt deskriptiv statistikk for å synliggjøre resultatene. I tillegg til diskusjon av sf0-resultatene, består drøftingen av metodekritikk og refleksjon vedrørende
operasjonaliseringsproblematikk, fordi dette hadde stor betydning for analyse og tolkning av resultatene. Konklusjonen er at studien har metodiske svakheter, men at resultatene likevel er av betydning og bekrefter antagelsen om at der er behov for stemmetrening i
lærerutdanningen.
Forord
Poenget med å skrive en masteroppgave må vel være at du skal lære og det kan jeg virkelig skrive under på at jeg har gjort. Både om selve stemmefaget, om vitenskapelig metode og filosofi, om skriving og om meg selv. ”Aaaahhhhh, nåååååå skjønner jeg!!!” har vært en gjenganger gjennom hele prosessen. Men all denne lærdommen hadde ikke vært mulig uten alle menneskene rundt meg. Jeg er overveldet over og takknemlig for at så mange har bidratt med hjelp, støtte og kunnskap til prosjektet mitt.
Først vil jeg takke mine engasjerte og pliktoppfyllende informanter som ga av sin tid og lot meg eksperimentere med utvikling av stemmen deres. Det var både lærerikt, inspirerende og morsomt - jeg storkoste meg på stemmetreningsøktene. Jeg vil også takke ansatte ved den aktuelle lærerskolen for tilrettelegging og særs positiv innstilling til prosjektet.
Dernest vil jeg rette en stor takk til veilederen min, Eldbjørg Lognvik, som sørget for at jeg nå kan utrolig mye mer om stemmefaget. I tillegg stilte Eldbjørg meg de riktige spørsmålene underveis i skriveprosessen og ga meg avgjørende råd i planleggingen av selve
eksperimentet. Jeg var heldig som fikk en så kunnskapsrik fagperson på stemmefeltet som veileder.
For metoderåd og hjelp til fremstilling og analyse av resultatene vil jeg takke Christian Brandmo og Lars Henrik Myklebust som hjalp meg på rett veg. Takk også til Melanie Kirmess for rask videreformidling angående metodebistand, for å være lyttende og støttende og for tydelig og konkret veiledning på forberedende masterkurs.
Jeg trengte mye hjelp i forbindelse med forberedelser til opptak og akustisk analyse av resultatene. Jeg vil trekke frem min akustikk-fetter Anders Lundeby som en essensiell bidragsyter her. I tillegg vil jeg takke Eivind Strømstad og Jakob Kippersund Nesdal for råd og teknisk bistand.
En rekke fagpersoner innen stemmefeltet har bidratt med kunnskap og råd. Jeg vil takke Jorid Løvbakk for idè og drøfting av mulige innfallsvinkler til en masteroppgave om stemme. Takk også til Susanna Sid som utfordret meg og inspirerte meg angående vurderingsmetoder for
stemmekvalitet. Jeg vil også takke Øydis Hide og Maria Rosanna Wennersten for faglige råd og orientering.
Gode venner og kollegaer har bidratt enormt i gjennom hele prosessen. En helt spesiell takk til Marte Monsen som har gitt meg uvurderlig råd og hjulpet meg å ta veivalg underveis og for kritisk gjennomlesning av oppgaven i sluttfasen. Tusen takk til Anborg Bogsti for grundig språkvask og mental støtte og til Marit Simonsen for lesing, oppmuntring og faglig diskusjon.
Takk også til mine venner i kontorfellesskapet på Hamar Teater som har vært pausefisker og oppmuntringsråd, og til Hillevi Skalmerud Larsson og Jonas Kippersund som til og med stilte opp som stemmetrenings-prøvekaniner. En generell takk til alle venner og kolleger utover de som er nevnt her, som har lyttet og spurt og tipset underveis.
Til sist vil jeg takke mine nærmeste; kjæresten min Philipp og sønnen vår Ferdinand for å ha støttet meg 100 prosent. Takk Ferdinand for gode ord (vi heier på deg mamma!) og for å tåle en til tider stressa og fraværende mamma, takk Philipp for å ha vært en super husfar og lydopptaksassistent, forsøkskanin og diskusjonspartner. Jeg vil også takke faren min for nysgjerrige spørsmål underveis og moren min som trådte til som husmorvikar her hjemme og åpnet hjemmet sitt slik at jeg fikk ”døgnåpent kontor” med seng og forpleining i intensive faser gjennom hele studiet.
Nå er prosjektet ferdig og jeg skal klippe håret (jeg hadde en avtale med meg selv om å ikke klippe håret før masteren var levert…). Men først skal jeg slå det ut (håret altså), feire at jeg har blitt litt klokere og glede meg til å ta i bruk lærdommen som utøvende logoped.
Hamar, mai 2019
Sarah Jaggi
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 1
1.1 Tema, problemstilling og bakgrunn ... 1
1.2 Prosjektet i kortform og oppgavens oppbygning ... 3
1.3 Avklaring av begrepene i problemstillingen ... 4
2 Teori om stemme ... 6
2.1 Anatomi, fysiologi og stemmeproduksjon ... 6
2.1.1 Strupen ... 7
2.1.2 Åndedrettsorganene ... 9
2.1.3 Ansatsrøret ... 11
2.1.4 Kroppen ... 12
2.1.5 Støtte ... 13
2.1.6 Psyken ... 14
2.1.7 Hjernen og nervesystemet ... 15
2.1.8 Overblikk – anatomi, fysiologi og stemmeproduksjon ... 16
2.2 Akustisk fonetikk ... 16
2.2.1 Lydbølger ... 17
2.2.2 Stemmestyrke, stemmeleie og stemmeklang ... 17
2.2.3 Akustisk og perseptuell analyse ... 19
2.3 Stemmevansker ... 20
2.3.1 Lærere og funksjonelle stemmevansker ... 21
2.3.2 Forekomst av stemmevansker ... 22
2.3.3 Forebygging av stemmevansker ... 23
2.4 Stemmetrening ... 24
2.4.1 Stemmetrening – forskning og fokus ... 25
2.4.2 Hovedområder i stemmetreningsarbeid ... 26
2.4.3 Læring, automatisering og overføring ... 29
2.4.4 Opplæring i stemmebruk i lærerutdanningen ... 31
2.5 Prosjektmodell – teoretisk bakgrunn og problemstilling ... 31
3 Metode ... 34
3.1 Teoretisk perspektiv, metodisk tilnærming og prosess ... 34
3.2 Forskningsdesign ... 35
3.3 Operasjonalisering av begreper og variabler ... 35
3.4 Utvalg og populasjon ... 37
3.5 Spørreskjema – bakgrunnsinformasjon og evaluering ... 39
3.6 Planlegging og gjennomføring av eksperimentet ... 39
3.6.1 Rammer og kommunikasjon ... 39
3.6.2 Intervensjonen -‐ stemmetreningen ... 40
3.6.3 Pretest og posttest – opptak av informantenes stemme ... 43
3.7 Bearbeiding, analyse og fremstilling av data og resultater ... 45
3.7.1 Bearbeiding av opptak ... 45
3.7.2 Deskriptiv og analytisk statistikk ... 46
3.8 Validitet, reliabilitet og metodiske begrensninger ... 46
3.9 Etikk ... 49
4 Resultater ... 51
4.1.1 Sf0 og stemmevansker ... 56
4.1.2 Wilcoxon signed-‐rank test ... 57
4.2 Sf0-‐resultatene og stemmestyrke målt i dB ... 58
4.3 Spørreskjemaene ... 62
4.3.1 Bakgrunnsinformasjon – Spørreskjema del 1 ... 62
4.3.2 Evaluering -‐ Spørreskjema del 2 ... 62
5 Drøfting ... 64
5.1 Metodekritikk ... 64
5.1.1 Utvalgsstørrelse og forskningsdesign ... 65
5.1.2 Valg av metodisk tilnærming ... 66
5.2 Operasjonaliseringen av stemmetreningen ... 67
5.2.1 Stemmetreningens kunnskapsfundament ... 68
5.2.2 Stemmetreningens innhold ... 70
5.2.3 Tid og rammer for stemmetreningen ... 73
5.2.4 Stemmetreningen og reliabilitet ... 74
5.3 Operasjonaliseringen av sf0-‐stigning ved økt stemmestyrke ... 75
5.4 Sf0-‐resultatene ... 78
6 Konklusjon ... 82
6.1 Oppsummering av drøftingen ... 82
6.2 Betydningen av resultatene ... 83
6.3 Videre forskning ... 83
6.4 Stemmetrening virker – nødt eller sannhet? ... 84
Litteraturliste ... 86
Vedlegg 1: Inforskriv til lærerstudentene ... 91
Vedlegg 2: Samtykkeerklæring ... 92
Vedlegg 3: Vurdering fra NSD ... 94
Vedlegg 4: Spørreskjema del 1 ... 95
Vedlegg 5: Spørreskjema Del 2 ... 96
Vedlegg 6: Nordavinden og sola ... 97
Vedlegg 7: Opptaksprosedyre ... 99
Vedlegg 8: Sjekk-‐liste ... 103
Vedlegg 9: Stemmetrening og øvelser ... 105
Oversikt over figurer Figur 1: Prosjektmodell: Forebyggende stemmetrening ved høye stemmekrav og utvikling av stemmevansker ... 32
Figur 2: Sf0-‐verdier for innestemme og utestemme på pretest ... 53
Figur 3: Sf0-‐verdier for innestemme og utestemme på posttest ... 53
Figur 4: Sf0-‐stigningsdifferansene på henholdsvis pretest og posttest ... 54
Figur 5: Sf0-‐endringsdifferanse ... 55
Figur 6: Sf0-‐endringsdifferanse med heshet og stemmevanske ... 56
Figur 7: Sf0-‐endringsdifferanse sammenlignet med dB-‐endringsdifferanse ... 59
Figur 8: Sf0-‐endring, utestemme og dB-‐endring, utestemme fra pretest til posttest ... 60
Figur 9: Sf0-‐endringsdifferanse samt sf0-‐ endring, utestemme og dB-‐endring, utestemme
fra pretest til posttest ... 61
Figur 10: Evaluering – Spørreskjema del 2 ... 63
Figur 11: sf0-‐endringsdifferanse -‐ kategorier ... 79
Oversikt over tabeller Tabell 1: Bakgrunnsinformasjon -‐ Spørreskjema del 1 ... 38
Tabell 2: Råskår -‐ Sf0-‐verdier for innestemme og utestemme på pretest og posttest ... 52
Tabell 3: Wilcoxon signed-‐rank test, alle informanter ... 57
Tabell 4: Wilcoxon signed-‐rank test eksklusive stemmeproblem-‐informanter ... 57
Tabell 5: Råskår – Stemmestyrke-‐verdier for innestemme og utestemme på pretest og posttest ... 58
Tabell 7: Informant nr 9, sf0-‐verdier ... 77
1 Innledning
1.1 Tema, problemstilling og bakgrunn
Tema for dette prosjektet er effekten av opplæring i grunnleggende stemmebruk på utrente stemmer. Det ble gjennomført et eksperiment i form av stemmetrening for lærerstudenter for å undersøke denne tematikken. Drivkraften bak prosjektet er en antakelse om at
stemmetrening fører til forbedret stemmebruk (Ericson, 1995, s. 10), noe som har flere positive effekter i skolesammenheng. For det første er det sannsynlig at opplæring i
stemmebruk har en forbyggende effekt når det gjelder utvikling av stemmevansker (Ohlsson, 2014, s. 277). For det andre kan adekvat stemmebruk være et verktøy som gir den blivende læreren trygghet, muliggjør et nyansert formidlingsuttrykk og fremmer naturlig autoritet (Martin & Darnley, 2004, s. 69). For det tredje kan en sunn og velfungerende stemme ha positiv effekt på læringsmiljøet og forståelse av fagstoff hos tilhørerne; i dette tilfellet
skoleelevene (Chui & Ma, 2018, s. 1; Rogerson & Dodd, 2005, s. 47). Alle disse aspektene er potensielt gunstige både i et samfunns- og et individperspektiv (Ericson, 1995, s. 4; Martin &
Darnley, 2004, s. 14). Dette er et stort tema, og denne studiens rammer er for små til å undersøke den langsiktige effekten av stemmetrening. Men kunnskap om forekomst og utvikling av stemmevansker legitimerer videre forskning på den umiddelbare virkningen av stemmetrening for lærerstudenter. Man vet for eksempel at lærere er overrepresentert når det gjelder forekomst av stemmevansker (Martins, Pereira, Hidalgo & Tavares 2014, s. 716).
Videre viser forskning at manglende ferdigheter innen grunnleggende stemmebruk kan føre til utvikling av funksjonelle stemmevansker dersom stemmen blir utsatt for høye krav over tid (Martin & Darnley, 2004, s. 15). Dette gjelder i høyeste grad lærere som bruker stemmen mye og delvis med økt stemmestyrke (Martin & Darnley, 2004, s. 97; Colton, Casper &
Leonard, 2011, s. 86), men som i liten grad får opplæring i stemmebruk (Greve, Bryn &
Simberg, 2018, s. 5).
Jeg har grepet tak i hvorvidt stemmetrening faktisk forbedrer grunnleggende stemmebruk hos kommende profesjonelle stemmebrukere og fokuset har vært på adekvat bruk av puste- og støttemuskulatur ved økt stemmestyrke. For å måle dette har jeg har jeg brukt endring i stemmeleie ved kraftig stemmestyrke som parameter. Grunnen til at jeg har valgt stemmeleie som indikator på forbedret stemmebruk er at man ofte kan observere en stigning i
stemmeleiet når man øker stemmestyrken (Lindblad, 1992, s. 138; Rørbech, 2009, s. 66;
Shewell, 2009, s. 190). Dersom stemmeleiet stiger i for stor grad, kan det være ett av flere symptomer på underliggende problemer (Colton et al., 2011, s. 79) og manglende ferdigheter når det gjelder grunnleggende stemmebruk, som for eksempel lite adekvat bruk av
støttemuskulatur når man snakker høyt. For den gjennomsnittlige stemmebruker, trenger ikke dette å by på problemer. For den profesjonelle stemmebruker derimot, som for eksempel lærere, kan slik feilbruk av stemmen føre til stemmevansker (Ohlsson, 2014, s. 276). Dette fordi det antas at manglende aktivering av støttemuskulatur ved kraftig og langvarig bruk av stemmen, kan føre til spenninger og overbelastning av muskler i og rundt strupen der vi finner stemmebåndene (Ericson, 1995, s. 38; Lognvik, 2015, s. 74; Rørbech, 2009, s. 28, 44 og 80). Basert på resonnementet over er problemstillingen for denne oppgaven som følger:
Påvirker stemmetrening med fokus på aktivering av støttemuskulatur i hvilken grad stemmeleiet (sf0) stiger når man øker stemmestyrken?
Problemstillingen er som man ser ganske spisset og belyser kun et aspekt vedrørende virkningen av stemmetrening. Oppgavens tittel Stemmetrening virker – nødt eller sannhet?
henspiller på at det finnes mange meninger, men lite forskning på effekten av stemme- intervensjon. Det overordnede formålet med denne studien er å bidra til å bøte på kunnskapsmangel når det gjelder arbeid med stemme generelt, samt å rette fokus mot konsekvenser og fordeler ved å implementere opplæring i stemmebruk i lærerutdanningen.
Valg av tema for dette prosjektet er forbundet med en personlig interesse for stemme som fenomen og engasjement når det gjelder formidling av kunnskap om stemme til mennesker som kunne ha behov for det. En fasinasjon for endring av stemmen og nysgjerrighet på virkningen av stemmetrening hjalp meg å snevre inn området som skulle undersøkes. Valg av målgruppe henger sammen med at jeg syntes det var spennende å undersøke utvikling av utrente stemmer, samt et ønske om å vise at enkle grep kan ha stor betydning for en
yrkesgruppe uten kunnskap om emnet, men med stort behov for grunnleggende ferdigheter i stemmebruk. I utgangspunktet hang valg av metode sammen med et ønske om ”håndfaste bevis” for at stemmetrening har en virkning - derfor bruk av kvantitativ metode og akustisk instrumentell måling av endringer i stemmebruk. Prosessen førte til dypere kunnskap om metoder generelt og erkjennelse av at et tema bør og kan undersøkes fra ulike perspektiver, både kvalitative og kvantitative. Samtidig mener jeg det er nødvendig å holde seg til et perspektiv av gangen innenfor rammene av en masteroppgave, slik at ny viten om tema blir
så grundig og nyansert som mulig. Når det gjelder selve gjennomføringen av intervensjonen i undersøkelsen, så kan det være nyttig for leseren å vite at denne nok er farget av min
bakgrunn som skuespiller og teaterpedagog.
1.2 Prosjektet i kortform og oppgavens oppbygning
Utover innledningen består oppgaven av fem deler: teori, metode, resultater, drøfting og konklusjon. Før en kort kommentar til hver av disse delene, kommer en beskrivelse av essensen i prosjektet mitt. Dette for at det skal bli enklere for leseren å følge logikken i oppgavens videre innhold og oppbygning.
Undersøkelsen besto kort fortalt av følgende: Det ble gjort opptak av lærerstudenters stemme der de blant annet måtte snakke med normal og kraftig stemmestyrke. Det ble deretter
gjennomført en intervensjon i form av et stemmetreningsprogram, og til slutt ble det gjort et nytt opptak av stemmen deres. Opptakene fra både pretest og posttest ble bearbeidet i et dataprogram som analyserte måleverdier for stemmeleie og stemmestyrke. Så sammenlignet jeg disse verdiene på ulike måter. Ønsket resultat var mindre grad av stigning i stemmeleie på tross av kraftig stemmestyrke. Med utgangspunkt i problemstillingen var hovedmålet med stemmetreningen avgrenset til å få tak i støttemuskulaturen og slik lære lærerstudentene å snakke med kraftig stemme uten fare for belastning eller skade på stemmebåndene og mulige påfølgende stemmevansker. Mindre grad av stigning i stemmeleiet etter
stemmetreningsprogrammet ville være en indikator på vellykket implementering og
aktivering av støttemuskulatur. Hvordan stemmetrening påvirker stemmebruk er avhengig av innhold og mål for treningen; her finnes det et bredt spekter av muligheter. Jeg vil
understreke at adekvat bruk av støttemuskulatur bare er et aspekt ved grunnleggende ferdigheter i stemmebruk. For å få til aktivering av støttemuskulatur ved tale, er det
nødvendig med en helhetlig tilnærming til arbeid med stemmebruk. Dette utdypes nærmere i teoridelen.
Teoridelen består av fire hoveddeler som alle underbygger problemstillingen, valg av metoder og drøfting av resultatene og konklusjon. Teori om stemmens anatomi og fysiologi er nødvendig for å forstå innhold og mål som er valgt for stemmetreningen. Det samme gjelder teori om stemmevansker som i tillegg legitimerer formålet med hele prosjektet generelt og valg av målpopulasjonen spesielt. Kunnskap om akustisk fonetikk spiller en rolle
vedrørende selve testen og tolkning av resultatene. I teori om stemmetrening, som er et bredt felt, ligger fokuset på forhold som er relevante ut i fra problemstillingen og innholdet i denne studiens stemmetrening. Det gis også et kort innblikk i ulike syn på stemmetrening og hva den bevirker. Metodedelen inneholder redegjørelse for metodologisk bakgrunn, begrunnelse for praktiske metodevalg samt beskrivelse av planlegging og gjennomføring av
undersøkelsen. Selve stemmetreningen skildres både her og mer utførlig i et eget vedlegg (vedlegg 9). Teori om validitet og reliabilitet knyttet til studien gjennomgås også i
metodedelen. Resultatene er fremstilt deskriptivt med både tekst, figurer og tabeller. Selv om tolkningen av dem følger i drøftingsdelen, har jeg valgt å ta med enkelte refleksjoner
underveis fordi det forenkler forklaringer av resultatene i selve resultatkapittelet.
Drøftingskapittelet er relativt omfattende og består av metodekritikk, diskusjon vedrørende operasjonalisering av begrepene i problemstillingen og avslutningsvis drøfting av selve resultatene. Konklusjonen sammenfatter drøftingen og inneholder refleksjoner angående verdien av denne studien samt nødvendigheten av videre forskning på stemmefeltet og forslag til mulige veier å gå i den forbindelse.
1.3 Avklaring av begrepene i problemstillingen
I dette avsnittet følger en kort begrepsavklaring av uttrykkene som er brukt i
problemstillingen. Stemmeleie er et begrep de fleste kjenner fra dagligtalen. Stemmen er sammensatt av mange toner som klinger samtidig, og det vi oppfatter som stemmeleiet er grunntonen som er den dypeste av disse tonene. I løpet av en ytring vil grunntonefrekvensen variere (Lindblad, 1992, s. 120). På fagspråket beskrives stemmeleiet som stemmens
gjennomsnittlige grunntonefrekvens, eller på engelsk speaking fundamental frequency som forkortes med sf0. Denne forkortelsen brukes også på norsk. Nullen i sf0 beskriver at det dreier seg om grunntonen, ikke om overtonene som også klinger med i stemmen. På engelsk bruker man begrepet pitch om sf0 i dagligtalen. Pitch brukes også på norsk. Jeg bruker både termene stemmeleie, pitch, gjennomsnittlig grunntonefrekvens og sf0 i fortsettelsen. Sf0 måles i Hertz (Hz) og beskrives mer utførlig senere. Faktisk stemmestyrke, også beskrevet som stemmens intensitet, måles i desibel (dB) (Shewell, 2009, s. 196), men er i problemstillingen et relativt begrep der økt stemmestyrke ble manipulert ved å øke avstanden til tilhører og ikke ved å be informanten snakke med en spesifikk dB-styrke. Bruken av begrepet stemmestyrke i denne undersøkelsen utypes i avsnittet om begrepsoperasjonalisering i metodedelen.
Stemmetrening er her å anse som en del av en eventuell opplæring i stemmebruk. Opplæring
i stemmebruk innebefatter også teori om hvordan stemmen fungerer og faktorer i miljøet som påvirker stemmen (Martin & Darnley, 2004, s. 17; Ohlsson, 2014, s. 277). Siden det her dreier seg om forebygging og grunnleggende ferdigheter i stemmebruk for i utgangspunktet friske stemmer, har jeg valgt å bruke termen stemmetrening, og ikke stemmeterapi som i større grad handler om å behandle syke stemmer (Titze, 2000, s. xxii). Teori knyttet til begrepet stemmetrening gjennomgås i teoridelen, mens innholdet i stemmetreningen jeg gjennomførte, beskrives i metodedelen samt i vedlegg 9. Når det gjelder begrepet ”støtte” i forbindelse med stemmebruk, så finnes det særdeles mange tolkninger og definisjoner i fagfeltet. Det er uenighet om hva støtte egentlig er og også om betydningen av denne for stemmebruk (Shewell, 2009, s. 138). Her har jeg valgt å bruke begrepet ”støttemuskulatur”
for å antyde at min tolkning av ”støtte” i forbindelse med denne studien handler om aktivering av store muskelgrupper i buk og mellomgulv. Støttebegrepet gjennomgås grundigere i det videre og gjennomsyrer teoridelen spesielt og oppgaven generelt.
2 Teori om stemme
Den menneskelige stemme er et komplekst fenomen og målrettet arbeid med stemmebruk krever omfattende bakgrunnskunnskap. Vi må vite noe om hvordan stemmen fungerer, hva som fører til problemer med stemmen, hvordan vi kan forebygge stemmevansker og hvordan vi kan måle og vurdere ulike fenomener knyttet til stemmen. I teoridelen kommer jeg inn på alle disse aspektene. Først kommer en forenklet fremstilling av stemmens anatomi og fysiologi; med andre ord hvordan stemmen virker og hvilke kroppsfunksjoner som er involvert. Deretter gjennomgås relevant teori om akustisk fonetikk, som blant annet handler om lydbølger og hvordan stemmelyden påvirkes og formes fra den oppstår til den kommer ut av munnen, samt litt om instrumentell og perseptuell måling og vurdering av stemmen. Så følger teori om stemmevansker, og her kommer vi inn på både årsaker, forekomst og forebygging. Til sist gjennomgås teoretiske perspektiver på stemmetrening når det gjelder innhold, virkning og læring, samt et kort overblikk over opplæring i stemmebruk i
lærerutdanningen. Hovedvekten i redegjørelsen ligger på forhold som er direkte eller indirekte knyttet til problemstillingen.
2.1 Anatomi, fysiologi og stemmeproduksjon
Stemmens anatomi handler om hvilke organer som er involvert i stemmeproduksjon og hva de består av, mens stemmens fysiologi handler om disse organenes funksjon og hvordan de virker hver for seg og i samspill. Det er i strupen ved stemmebåndene selve stemmelyden oppstår, her finner vi kilden til lydproduksjonen - uten stemmebånd, ingen stemme. Men stemmebåndene er avhengige av en hel rekke andre funksjoner for å produsere og forme lyden. For det første kreves et avansert muskelsamspill for å få mekanikken i strupen til å fungere slik at stemmebåndene kommer i riktig posisjon. For det andre trengs luft for å sette stemmebåndene i vibrasjon så de kan produsere lyd. For det tredje endres og formes
lydkvaliteten på veien gjennom svelg og munnhule, slik at stemmelyden vi oppfatter med øret, er annerledes enn råmaterialet fra lydkilden. Alt dette sammenfattes i gjerne i
betegnelsen stemmeapparatet, og deles i tre systemer: strupen, åndedrettsorganet og
ansatsrøret (Sundberg, 2007, s. 15; Lindblad, 1992, s. 10). Denne inndelingen er nyttig for å forstå stemmeapparatets oppbygning og funksjon. Kunnskap om dette er nødvendig om man skal lede og gjennomføre adekvat stemmetrening. For å kunne rette opp eller forbedre stemmebruk, må man vite hvilke mekanismer som fører galt av sted og hvordan
stemmeapparatet optimalt sett bør fungere (Colton et al., 2011, s. 5). I denne sammenhengen må vi for eksempel vite hva som skjer når vi øker stemmestyrken og hvorfor stemmeleiet ofte stiger med stemmestyrken. Hvis vi ikke vet noe om dette, kan vi heller ikke vite hvordan vi skal trene for å unngå at så skjer. Kunnskap om stemmeapparatet er imidlertid ikke
tilstrekkelig. Sataloff (2005, s. 53) påpeker at stemmens anatomi ikke er begrenset til dette området og at ”Practically all body systems affect the voice”. Dette gjelder i høyeste grad for denne studiens tematikk, der symptomet på feil stemmebruk ved økt stemmestyrke er
stigning i stemmeleiet, mens selve problemet er lite adekvat bruk av støttemuskulatur.
Aktivering av støttemuskulatur er igjen blant annet avhengig av kroppsholdning og påvirkes av spenninger ellers i kroppen. I tillegg må man vite noe om nevroanatomi og hvordan hjernen sender signaler via kroppens nervesystem og styrer hvilke muskler og funksjoner som skal settes i sving for at en bestemt stemmelyd kommer ut; toner og språk farget av innhold og sinnsstemning. Også psyken virker inn på stemmeapparatet og stemmebruk (Sataloff, s. 79, 2005). Følelser kan overstyre viljen når det gjelder hvordan stemmen som kommer ut lyder, og stress kan gi muskelspenninger som forplanter seg og hindrer
stemmeapparatet i å fungere knirkefritt. Kropp og sinn danner altså et helhetlig maskineri som er avhengig av at alle deler fungerer for at stemmen skal holde når kravene til
stemmebruk er store. Bakgrunnskunnskap om alle de over nevnte aspekter ved stemmens anatomi og fysiologi og sammenhengene mellom dem, spilte en essensiell rolle i
planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet, og presenteres derfor fortløpende i dette kapittelet.
2.1.1 Strupen
Man antar at strupens primære funksjon er kontroll av luftstrømmen samt å beskytte
luftveiene, ikke å lage lyd (Colton et al., 2011, s. 372; Titze 2000, s. xxii). Like fullt bruker vi mennesker strupen til å lage lyd på en relativt kompleks måte. Strupen (larynks), der
råmaterialet til stemmelyden produseres, er et uhyre avansert system bestående av muskler, brusker og slimhinne. I det videre vil jeg forsøke å gi et overfladisk bilde av dette systemet - nok til at denne studiens problemstilling blir forståelig. (For en detaljert gjennomgang, se for eksempel Rørbech, 2009; Sundberg, 2007; Lindblad, 1992).
Stemmebåndene danner kjernen i strupen og består av muskelvev dekket av slimhinne. De ligger vannrett inne i strupen og er omgitt av et mekanisk skjelett av brusker. En rekke små
muskler er i sving for å bevege dette mekaniske skjelettet. Stemmebåndene er festet til skjoldbrusken (thyreoidbrusken) som hos enkelte synes som adamseple på framsiden av halsen (Sundberg, 2007, s. 16). Her ifra strekker stemmebåndene seg vannrett mot baksiden av halsen der de er festet i hver sin pyramidebrusk (arytenoidbruskene) som blant annet bidrar til åpning og lukking av stemmebåndene. Når de er lukket ser de litt ut som en munn og ligger som et lokk over ringbrusken (cricoidbrusken) som danner overgangen nedover til selve luftrøret (trachea). Når stemmebåndene er åpne danner de en V, akkurat som om munnen har åpnet seg bare i den ene munnviken. Spalten mellom stemmebåndene kalles glottisspalten. Når stemmebåndene er åpne i en V kan vi puste. Når de er lukket og glottisspalen trang, kan vi lage stemmelyd ved at luft strømmer opp fra lungene og setter stemmebåndene i vibrasjon. Når luftstrømmen møter innsnevringen som stemmebåndene utgjør, vil presset sette vibrasjonen i gang ved å dytte stemmebåndene fra hverandre. På grunn av innsnevringen, øker luftstrømmens hastighet og skaper et undertrykk under stemmebåndene, som igjen trekker stemmebåndene sammen slik at de søker tilbake til utgangsposisjonen, stemmebåndenes slimhinner suges på et vis sammen. Deretter presses stemmebåndene fra hverandre igjen av den pågående luftstrømmen osv. (Sundberg, 2007, s.
24). Dette prinsippet kalles Bernoulli-effekten. Stemmebåndenes vibrasjon skaper små luftstøt, med andre ord luftrykksvariasjoner, som forplanter seg videre gjennom luften og oppfattes som lyd av det menneskelige øret (Rørbech, 2009, s. 119; Sundberg, 2007, s. 31).
Dette kommer jeg tilbake til i avsnittet om lydbølger lenger ned. Når vi produserer stemmelyd kalles det fonasjon.
Musklene i strupen kan grovt deles i indre og ytre strupemuskulatur (Lindblad, 1992, s. 31) der den indre muskulaturen forbinder brusker i selve strupehodet, mens den ytre også
strekker seg til strukturer utenfor strupen. Det er særlig den indre muskulaturen som er viktig i sammenheng med stemmebåndene som strengt tatt selv er en del av denne muskulaturen.
Disse musklene er festet ulike steder på ringbrusk, skjoldbrusk og pyramidebrusk, og har ulike funksjoner som gir ulike utslag på stemmebåndene. Noen sørger for åpning eller lukking av stemmebåndene, noen for grad av press eller spenning, noen for om
stemmeleppene er lange og spente eller korte og tykke. Det er hovedsakelig variasjon i stemmbåndenes lengde, tykkelse og spenningsgrad som bestemmer stemmeleie når vi snakker eller synger (Rørbech, 2009, s. 63). Den ytre strupemuskulaturen består av flere litt større muskler som kjennetegnes ved at de er festet både til selve strupen og til strukturer utenfor strupen (Colton et al., 2011, s. 372). Disse musklene stabiliserer og styrer strupens
posisjon i halsen og sørger blant annet for å bevege strupen opp og ned. Heving og senkning av strupen påvirker strupebruskenes stilling i forhold til hverandre og dermed de indre strupemusklenes spenningsgrad og lengde i hvileposisjon (Sataloff, 2005, s. 75). Flere antyder at dersom man ikke bruker støttemuskulatur i stemmekrevende situasjoner, som for eksempel ved bruk av økt stemmestyrke, kompenserer man gjerne med overdreven bruk av den ytre strupemuskulaturen med det resultat at denne blir overspent og lite fleksibel. Dette igjen gjør at det blir for trangt for mekanismer i selve strupen - den indre strupemuskulaturen blir ikke i stand til å bevege bruskene fritt (Sataloff, 2005, s. 75; Rørbech, 2009, s. 44 og s.
84; Ericson, 1995, s. 15 og s. 22; Lognvik 2005, s. 37). Colton et al. (2011, s. 78) innvender at årsaken til at det oppstår spenninger i indre- og ytre strupemuskulatur er usikker og at disse muskelsystemene arbeider så interaktivt at det er problematisk å avgjøre hvor spenningen først oppstår. Det virker likevel å være enighet om at ubalanse mellom indre- og ytre strupemuskulatur er uheldig for stemmefunksjonen. Eksempelvis kan spenninger og
manglende fleksibilitet i strupen gjøre stemmebåndene stive og anslagene harde, noe som kan føre til belastningsskader og slitasje på stemmebåndene. Når reguleringen av
stemmebåndenes lengde, tykkelse og spenning forstyrres, oppstår blant annet fenomenet som er gjenstand for utforskning i denne undersøkelsen; nemlig en uforholdsmessig stor stigning i sf0 når man snakker med kraftig stemmestyrke.
2.1.2 Åndedrettsorganene
Åndedrettet er på sett og vis selve motoren i stemmeproduksjon; luftstrømmen gjennom glottisspalten er forutsetningen for fonasjon. Det er i hovedsak åndedrettsmuskulaturen som kontrollerer stemmestyrken og godt plassert pust og kontroll av luftstrømmen henger nøye sammen med aktivering av støttemuskulatur som er tema her. Derfor vil jeg i dette avsnittet redegjøre kort for åndedrettsorganets oppbygning og funksjon.
Åndedrettsorganet slik det omtales innen det logopediske fagområdet, omfatter hele det nedre luftvegssystemet. Innen medisin regnes også de øvre luftveier slik som svelg, munnhule og nesehule til åndedrettsorganet. I stemmeforskningslitteratur brukes ofte begrepet ansatsrøret om de nevnte øvre luftveier. Denne delingen er hensiktsmessig for bedre å beskrive
stemmeapparatet og stemmeproduksjon. Ansatsrøret kommer jeg tilbake til lenger ned.
Åndedrettsorganet i denne sammenhengen betegner altså det nedre luftvegssystemet og består i følge Sundberg (2007, s. 15) av lungene, bronkiene og luftrøret som til slutt ender
ved selve stemmebåndene. Dets primære funksjon er å frakte oksygen til cellene i kroppen, for deretter å kvitte seg med karbondioksid på veg ut (Lindblad, 1992, s. 14). Dette skjer i form av respirasjon, altså at vi puster. Åndedrettsbevegelsen skjer automatisk (Rørbech, 2009, s. 40) og er et samspill mellom pustemuskulaturen og trykkforandringer i lungene som tilsammen danner et elastisk system. Åndedrettsorganene fyller nesten hele brystkassen. Både brystkassen og lungene er meget elastiske. Lungene er festet til ribbena og til mellomgulvet.
Når brystkassen og ribbena utvides og mellomgulvet senkes, utvides også lungene og dermed dras luften inn og fyller dem – som en slags blåsebelg. Åndedrettsorganene får primært hjelp av to store muskelgrupper. Begge muskelgruppene består av både innpust- og
utpustmuskulatur. Den ene gruppen, intercostalmusklene, er lokalisert i brystkassen og fyller mellomrommene mellom ribbena. Den andre muskelgruppen finner vi lenger ned og den består av diafragma-muskelen, på folkemunne kalt mellomgulvet, og bukmuskulaturen som består av flere store muskler, blant annet abdominalmusklene. Bukmuskulaturen fungerer som utpustmuskulatur, mens diafragma er en innpustmuskel. Når vi sier ”pust med magen”
mener vi denne siste muskelgruppen, fordi aktiv bruk av diafragma på innpust gjør at øvrige organer i buken presses ned og skyver magen ut dersom bukmuskulaturen samtidig er avspent (Sundberg, 2007, s. 43). For øvrig er det også denne muskulaturen som utgjør støttemuskulaturen det er ønskelig å aktivere ved fonasjon, spesielt i stemmekrevende situasjoner. Bruk av støttemuskulaturen ved tale forutsetter at denne muskulaturen er aktiv også ved respirasjon. Når man bruker diafragma og bukmuskulaturen ved respirasjon, kalles det gjerne abdominalt åndedrett. I utgangspunktet puster alle slik som babyer. Dette er det optimale både ved fonasjon og hvile, på den ene siden fordi det muliggjør at lungevolumet utnyttes optimalt og oksygenopptaket derav blir mer økonomisk, og på den andre siden fordi bruk av disse store muskelgruppene avlaster sekundær pustemuskulatur lenger oppe i
brystkassen. Man kan imidlertid også bruke costalt åndedrett, det vil si at man bare bruker intercostalmuskulatuen samt andre respiratoriske hjelpemuskler lenger opp i selve
brystkassen for å fylle lungene. Costalt åndedrett er ifølge Rørbech (2009, s. 44) lite
hensiktsmessig ved stemmebruk, da det ofte fører til spenninger i hals- og – nakkemuskulatur som igjen kan forplante seg og påvirke strupefunksjonen i uheldig retning. Lognvik (2015, s.74) slutter seg til dette synet og påpeker videre at det er vanskelig å aktivere
støttemuskulaturen ved tale dersom pusten er høyt plassert. Colten et al. (2011, s. 351) på sin side setter spørsmålstegn ved betydningen av høyt plassert åndedrett for fonasjon.
Ved hvilepust er åndedrettsrytmen jevn. Stemmebåndene er i åpen stilling. Ved fonasjon lukkes stemmebåndene og åndedrettsrytmen endres. Utpusten forlenges og spenningen slippes gradvis og porsjoneres i takt med talen. Innpusten blir så kort som mulig for å ikke forstyrre talestrømmen (Rørbech, 2009, s. 41). Både innpust og utpustmuskulatur arbeider dermed annerledes enn ved hvilepust. I tillegg har graden av spenning i indre
strupemuskulatur som holder stemmebåndene sammen betydning (Sundberg, 2007, s. 67).
Dette er et ytterst komplisert muskelsamarbeid og målet er å opprettholde et subglottalt trykk i lungene under fonasjon (Lindblad, 1992, s. 14). Trykket bestemmer blant annet
stemmestyrken. Når det subglottale trykket øker, øker stemmestyrken (Lindblad, 1992, s. 15).
De elastiske kreftene i lunger og brystkasse påvirker det subglottale trykket. Under
utpustfasen minker brystkasse og lungevolum og dermed de elastiske kreftene. For å beholde en konstant stemmestyrke, må pustemuskulaturen jobbe aktivt for å opprettholde og
balansere det subglottale trykket. Da er det ifølge Shewell (2009, s. 75) gunstig å bruke abdominalmuskulaturen og lavt plassert pust for å unngå sammentrekning av
strupemuskulaturen. Hun understreker videre at dette er spesielt viktig i arbeid med kraftig stemmestyrke og at stemmestyrke og pust er nært forbundet med hverandre. Stemmeleiet har en tendens til å stige når vi snakker høyt, særlig over bakgrunnsstøy, noe som er aktuelt i læreryrket. For å unngå uforholdsmessig stor stigning i sf0 ved økt stemmestyrke og at stemmebåndene som følge av dette blir overanstrengte, må man må i stor grad lære
grunnleggende stemmebruk (Shewell, 2009, s. 190). Det at stemmeleiet stiger kan fort bli en ond sirkel fordi, som Titze (2000, s. 70 ) skriver, når sf0 stiger blir stemmebåndene stivere og det subglottale trykket må økes for å opprettholde stemmestyrken. Dersom abdominal pust og støttemuskulatur ikke ar aktivert, fører det til ytterligere spenninger i strupen og videre
problemer med å kontrollere stemmestyrke og stigning i stemmeleiet.
2.1.3 Ansatsrøret
Det redegjøres kun overfladisk for ansatsrørets oppbygning og funksjon i denne oppgaven, da teori om dette i liten grad er relevant for problemstillingen og innholdet i stemmetreningen.
Kort fortalt er ansatsrøret et sammenhengende rørformet rom som strekker seg fra
stemmeleppene og opp til munn- og neseåpning. Det består av struperom, svelg, munnhule og nesehule (Rørbech, 2009, s. 87). På veien gjennom ansatsrørets hulrom videreutvikles stemmelyden som oppsto i strupen ved stemmebåndene og blir slik vi oppfatter den når den kommer ut av munnen. Vi kan bevege og endre formen på hulrommene ved hjelp av
artikulatorene i ansatsrøret som grovt sett består av lepper, underkjeve, tunge, ganeseilet og strupen (Sundberg, 2007, s. 35). Det er i ansatsrøret lyden omformes til språklyder og dessuten bestemmes stemmens klangkarakter i stor grad av ansatsrørets form og
funksjonalitet. Ansatsrøret blir også kalt artikulasjonsapparatet, mens det på engelsk ofte kalles ”resonancetube”. Begge disse betegnelsene er beskrivende for ansatsrørets funksjon som nettopp er videreforedling av råmaterialet fra stemmens lydkilde gjennom resonans- og artikulasjonsvariasjoner. Rørbech (2009, s. 87) skriver blant annet ”Artikulasjon og resonans er to sider av samme sag”. Til en viss grad har disse funksjonene også innvirkning på
stemmeleie og stemmestyrke. For eksempel kan tydelig artikulasjon og riktig utnyttelse av ansatsrørets resonansrom, gjøre at man kan bruke mindre stemmestyrke og likevel bli forstått av en større forsamling, som en klasse. Muskelspenninger i ansatsrøret, for eksempel i kjevemuskulatur, tungerot og svelgmuskulatur, kan også få betydning for muskelaktiviteten og bevegeligheten i selve strupen (Rørbech, 2009, s. 93, 97 og 101). Dette vil i sin tur kunne påvirke stemmeleppenes lengde og spenningsgrad og dermed stemmeleiet. For øvrig er arbeid med ansatsrørets funksjon hensiktsmessig når det gjelder opplæring i grunnleggende stemmebruksferdigheter, men utover enkle oppvarmingsøvelser lot det seg ikke gjøre innenfor rammene av denne studien.
2.1.4 Kroppen
Når det gjelder teori vedrørende kroppens påvirkning på stemmen, er det først og fremst holdning og muskulære spenninger som er i fokus i litteraturen. Sataloff (2005, s. 79) beskriver hvordan ugunstig kroppsholdning kan føre til muskelspenninger, dysfunksjonell stemmefunksjon og i ytterste konsekvens stemmevansker. Han understreker videre
viktigheten av arbeid med holdning, avspenning og muskelkontroll for å oppnå gode, grunnleggende ferdigheter i stemmebruk. I dette prosjektet var arbeid med disse områdene sentralt fordi de i stor grad påvirker åndedrett og støttemuskulatur.
Vi snakker ofte om at vi må bli kvitt spenninger i kroppen. Shewell (2009, s. 113) påpeker at det ville være mer korrekt å si at vi må lære å ha adekvat muskelspenning, med andre ord at spenningen står i forhold til de respektive musklenes oppgaver. For eksempel behøver kroppen en viss grad av spenning for å holde seg oppreist og for at vi holder balansen.
Kjernemuskulaturen er sentral for å gjøre denne jobben. Men musklene gjør ikke hele jobben alene; skjelettet fungerer som reisverk. Man kan si at en god kroppsholdning beror på et
adekvat samspill mellom skjelettets stilling og musklenes arbeid og spenningsgrad.
Ryggraden spiller en sentral rolle (Shewell, 2009, s. 106), og ved feilstillinger vil annen muskulatur i overkroppen måtte ta over for kjernemuskulaturen for å holde oss oppreist.
Dette kan få implikasjoner for åndedrettsmuskulatur og lungevolum som igjen får
konsekvenser for strupefunksjonen. Feilstillinger i holdning ellers i kroppen kan også skape muskelspenninger og ubalanse og påvirke funksjoner ved stemmeapparatet (Rørbech, 2009, s. 83). Hvis vi for eksempel prøver å bruke abdominalt åndedrett med helt gjennomstrekte kneledd, vil vi fort oppdage at dette er umulig. Gjennomstrekte knær forrykker
bekkenstillingen som igjen gjør det vanskelig for bukmuskulaturen å slippe taket ved innpust – vi klarer ikke å puste med magen. Et annet eksempel er korrekt hodestilling for å unngå at strupen blir klemt, da det er avgjørende at strupen er utstrakt for optimal bevegelighet av den indre strupemuskulaturen (Rørbech, 2009, s. 78; Shewell, 2009, s. 111). Det finnes utallige eksempler på hvordan holdning og feilspenninger i kroppen påvirker stemmen. Et hovedtrekk er imidlertid at man ofte ser en dominoeffekt ved ugunstig kroppsholdning og ubalanse i kroppens muskelspenning som går via innskrenket åndedrett og støtte til spenninger og bevegelseshemming i strupen og stemmebånd, og ender med hørbart dysfunksjonell stemmebruk.
2.1.5 Støtte
Støttebegrepet innen stemmebruksfaget blir forklart på mange ulike måter og har nesten et litt mystisk skjær over seg. Som skuespiller har jeg fått mange ulike forklaringer av begrepet fra sanglærere og stemmebrukslærere og fra andre skuespillere. Mange fokuserer på området rundt buken og mellomgulvet når de snakker om støtte og stort sett er
åndedrettsmuskulaturen en hovedingrediens i beskrivelser av støttefunksjonen. I det videre vil jeg gi et kort overblikk over ulike syn på hva støtte er sett i forbindelse med stemmebruk.
Rørbech (2009, s. 82) har en differensiert beskrivelse av støttebegrepet og deler i tre ulike støttefunksjoner. Forholdet mellom åndedrettsmuskulaturen og spenningsgrad i
stemmebåndene kontrollerer graden av subglottalt trykk og regulerer luftstrømmen ved fonasjon. Rørbech kaller dette kompresjonsstøtte. I tillegg bruker hun begrepene
resonansstøtte og kroppsstøtte om videre muskulære støttefunksjoner som er nødvendige for en komplett støttefunksjon av stemmen, der det første handler om muskelbruk i ansatsrøret, mens kroppsstøtte involverer kjernemuskulaturen som er viktig for holdning og balanse.
Ifølge Rørbech (2009, s. 84) kan samspillet mellom disse tre blant annet ha betydning for kontroll av stemmeleiet. Dette fordi manglende bruk av støttefunksjonene, kan gi spenninger i strupemuskulaturen og dermed stigning i sf0. Særlig sårbart er dette ved økt stemmestyrke, som altså også krever økt trykk. Shewell (2009, s. 138) argumenterer også for at alle
aspektene Rørbech beskriver er av betydning for støttefunksjonen ved fonasjon, ikke bare kompresjonsstøtten. Samtidig ligger fokuset hos Shewell (2009, s. 75) nettopp på
kompresjonsstøtten, eller på det hun kaller ”breath-support” og lavt plassert pust. Sataloff (2005, s. 77) argumenterer for at støtte i hovedsak dreier seg om utpustmuskulaturen og fremhever abdominalmuskulaturen som den viktigste støttefunksjonen ved fonasjon. Han peker på at også annen pustemuskulatur spiller en rolle og skriver for eksempel at
diafragmamuskelen har en kompleks funksjon hos sangere og skuespillere. Lognvik (2015, s.
71) mener også at de store utpustmusklene danner det vi kaller støtten for stemmen og beskriver hva som skjer når vi bruker støtte ved fonasjon slik: ”Arbeidet støttemuskulaturen gjer for å halde ved lag lufttrykket når vi lagar stemme, kallar vi støtte. Det er også støtta vi ønsker å engasjere når vi skal auke volumet i stemma.”
I dette prosjektet er det i stor grad Lognvik (2015), Sataloff (2005) og delvis Shewells (2009) beskrivelse av støttebegrepet som ligger til grunn. Det Rørbech kaller kroppsstøtte er i denne oppgaven i noen grad ivaretatt i teori om holdning og muskelspenning i kroppen. Når jeg her gjennomgående bruker begrepet ”støttemuskulatur” dreier det seg i hovedsak om de store utpustmusklene, eller abdominalmuskulaturen. Lavt plassert pust er en forutsetning for å få tak i denne muskulaturen, men adekvat spenningsgrad i diafragmamuskelen og annen åndedrettsmuskulatur spiller også en rolle.
2.1.6 Psyken
Følelser og omstendigheter påvirker stemmen. Både akutte emosjonelle uttrykk som sinne, nervøsitet eller sorg og mer generelle tilstander som stress kan endre stemmebruken vår på ulike måter. Under følger noen eksempler på dette for å tydeliggjøre sammenhengen mellom psyke og stemme.
Sundberg (2007, s. 188) beskriver hvordan flere undersøkelser har vist at stemmen endrer seg i takt med ulike følelser; for eksempel blir gjennomsnittlig grunntonefrekvens lavere ved sorg og høyere ved frykt og sinne. Videre påpeker han at det generelt kan være vanskelig å skjule
at man er veldig nervøs eller lei seg; stemmen blir ustabil og åndedrettet endrer seg, noe som virker inn på det subglottale trykket, som igjen påvirker stemmestyrke og sf0. Dette fordi akutt stress og nervøsitet gir de samme kroppslige reaksjoner som ved en reell faresituasjon;
blant annet blir pusten kort og høyt plassert, muskler i nakke og skuldre og andre store
muskelgrupper spennes (Martin & Darnley, 2004, s. 31). Dersom man blir utsatt for langvarig stress, noe som ikke er uvanlig blant lærere, fortsetter kroppen å være i beredskap og kan reagere med symptomer som konstant anspenthet i nakkemuskulatur, ryggsmerte, uheldig pustemønster, dårlig holdning, svelgevansker med mere. Martin & Darnley forklarer videre hvordan dette kan få en rekke konsekvenser for stemmefunksjonen, blant annet fordi muskelspenninger i kroppen og dårlig holdning påvirker strupens muskulatur og
bevegelsesfrihet. Shewell (2009, s. 189), beskriver nettopp hvordan stivhet i nakke og skuldre kan ha en dominoeffekt på muskelaktiviteten i strupen som resulterer i forhøyet stemmeleie.
Lindblad (1992, s. 124) nevner også stress som en faktor i sammenheng med stigning av sf0. Sundberg (2007, s. 187) poengterer likeledes at stress påvirker stemmebruk og i verste fall kan føre til stemmevansker. Kunnskap om psykens virkning på kroppen og stemmen samt hvilke strategier og verktøy vi kan sette inn for å motvirke uheldig stemmebruk er derfor essensielt i stemmetreningsarbeid.
2.1.7 Hjernen og nervesystemet
Det er hjernen som styrer fonasjon og taleprosess. Å produsere stemmelyd og tale er
komplekse, mentale og motoriske aktiviteter som krever at en rekke muskler og ulike deler av hjernen er i sving samtidig (Colton et al., 2011, s. 397; Sataloff, 2005, s. 80). I denne
oppgaven er fremstillingen forenklet og fokuset er rettet mot læring og endring av stemmebruk.
Sentralnervesystemet i hjernen og ryggmargen kommuniserer med musklene via det perifere nervesystemet som består av nervebaner fordelt i hele kroppen (Rørbech, 2009, s. 140). Det perifere nervesystemet består av motoriske nervebaner som sender kommandoer ut til
musklene og av sensoriske nervebaner som sender beskjeder tilbake til sentralnervesystemet.
Slik kan sentralnervesystemet blant annet styre og kontrollere taleprosessen og
stemmeproduksjonen. Til daglig tenker vi ikke over dette, det går automatisk og består både av medfødte og tillærte reflekser og mønstre. Til en viss grad kan vi endre disse refleksene og mønstrene og danne nye nervebaner. Et bredt spekter av studier innen hjerneforskning viser
endringer i nervebaner i bestemte områder av hjernen ved tilegnelse av nye motoriske ferdigheter og mønstre (Lakhani et al., 2016; Sale et al., 2017; Wang, Casadio, Weber II, Mussa-Ivaldi & Parrish, 2013). For å danne nye nervebaner kreves tid og nye mønstre for muskulær aktivitet må repeteres mange ganger for å bli automatisert (Shewell, 2009, s. 26).
Rørbech (2009, s. 150) understreker også viktigheten av gjentakelse og viser til at nye,
innøvde mønstre tilslutt overstyrer bevisstheten og kan fungere optimalt også dersom man for eksempel blir nervøs. Etter hvert vil muskulaturens oppbygning og funksjonalitet i seg selv endres og det nye bevegelsesmønsteret implementeres. Denne innlæringsprosessen støttes også av kinetisk og auditiv feedback til sentralnervesystemet, som fungerer som en slags kontroll og justering av om det nye mønsteret er utført korrekt. Rørbech (2009, s. 149) sier videre at ”Baning av nerveimpulser er den fysiologiske baggrund for indlæring og træning”
og kunnskap om dette er derfor avgjørende for å lykkes med stemmetrening.
2.1.8 Overblikk – anatomi, fysiologi og stemmeproduksjon
Sammenfattet kan vi si at talestemme oppstår som et samarbeid mellom en rekke
kroppsfunksjoner. Hjernen sender signal om hvilke muskler og motoriske bevegelsesforløp i stemmeapparatet som må settes i sving for ønsket språklyd og stemmekvalitet. Først sørger åndedrettsorganene for at luft presses gjennom stemmebåndene som er stemmens lydkilde.
Muskulatur og brusk i strupen inntar korrekt spenning og posisjon for stemmeproduksjon.
Stemmelyden som produseres i strupen sendes videre gjennom ansatsrørets hulrom der stemmelyden foredles og modifiseres og stemmekvaliteten blir slik vi hører den når den kommer ut av munnen (Sataloff, 2005, s. 81). Både psyke og kropp har stor innvirkning på stemmeapparatets funksjonalitet. For optimal stemmebruk i stemmekrevende situasjoner og for å forebygge stemmevansker, trenger man grunnleggende ferdigheter i stemmebruk, blant annet aktivering av støttemuskulatur.
2.2 Akustisk fonetikk
Hittil har det handlet om stemmeapparatets oppbygging og funksjon og forhold som påvirker og styrer dette. Akustisk fonetikk er teori knyttet til den menneskelige talens lydbølger og omhandler blant annet styrke og tonefrekvenser. Innen stemmeforskning kan man med bakgrunn i akustisk fonetikk beskrive ulike stemmekvaliteter. I denne studien var teoretisk kunnskap om akustisk fonetikk nødvendig for å kunne gjennomføre testen og for å kunne tolke resultatene av denne. I tillegg til viten om anatomi og fysiologi, er teori om akustisk
fonetikk vesentlig for en dypere forståelse av hva som utgjør en stemmes karakter. Små fysiske justeringer og endringer i stemmebruk kan gi store utslag på stemmelyden. I det videre gjennomgås derfor kort hvordan lyd og lydbølger oppstår. Deretter beskrives litt mer detaljert hvordan stemmelyden produseres og hva som skjer med stemmelyden etter at råmaterialet har blitt produsert i strupen. Fokuset er på regulering og måling av stemmeleie og stemmestyrke. Tilslutt kommer jeg så vidt inn på akustisk analyse, og verdien av denne versus perseptuell analyse.
2.2.1 Lydbølger
Sataloff (2005, s. 1) påpeker at man heldigvis ikke trenger være fysiker for å kunne virke som logoped, men at en viss grunnforståelse rundt hvordan lyd oppstår og opptrer er
hensiktsmessig. For denne undersøkelsen har det vært helt nødvendig. Kort fortalt er lyd endringer i lufttrykk. Endringene, eller svingningene oppstår på grunn av et objekts
vibrasjoner – i dette tilfellet stemmebåndenes vibrasjoner. Stemmebåndene er som beskrevet tidligere lukket ved fonasjon, men settes i vibrasjon av luftstrømmen.
Stemmebåndsvibrasjonene skaper mikroskopiske lufttrykksvariasjoner som forplanter seg videre i luftrommet (Sundberg, 2007, s. 31). Ørets trommehinner er sensitive for
lufttrykksendringer og oppfatter serien av små luftstøt som lyd (Rørbech, 2009, s. 121).
Svingningene kommer i bølger; lydbølger. Hvordan lydbølgene høres ut, bestemmes av deres form og hastighet, som igjen er uttrykk for styrke og tonehøyde. Formen, hvor store eller små bølgene er bestemmer styrken. Hastigheten, hvor ofte bølgene oppstår bestemmer
tonehøyden. I tillegg påvirkes lydens karakter av formen på rommene den passerer.
2.2.2 Stemmestyrke, stemmeleie og stemmeklang
En lydbølges styrke bestemmes av størrelsen på bølgene, av amplituden. Amplituden i forbindelse med stemmen viser til i hvilken grad glottisspalten åpner seg for hver stemmebåndsvibrasjon, altså stemmebåndenes bølgebevegelse. Er åpningen liten, blir stemmen svak, er åpningen stor blir stemmen sterk (Shewell, 2009, s. 195). Når
stemmestyrken er sterk, snakker man om høy intensitet. Intensiteten måles i desibel (dB).
Ved fonasjon styres stemmestyrken hovedsakelig av åndedrettsapparatet og hvor sterk utpustkraften er, men også graden av motstand i glottisspalten, altså hvor hardt
stemmebåndene presses sammen, har betydning (Sundberg, 2007, s. 52). Høyt subglottalt lufttrykk gir stort utslag og høy amplitude og dermed sterk stemmelyd.
Tonehøyde bestemmes av lydbølgens hastighet, eller frekvens, og måles i Hertz (Hz). Hz er et generelt mål på svingninger per sekund og i dette tilfellet handler det om stemmebåndenes vibrasjonsfrekvens, altså hvor mange ganger stemmebåndene åpnes og lukkes per sekund (Shewell, 2009, s. 185). Stemmebåndenes vibrasjonsfrekvens hører vi som grunntonen i stemmen. Derfor kalles denne tonehøyden ofte grunntonefrekvensen eller f0 fra det engelske
”fundamental frequency”. Når vi måler den gjennomsnittlige grunntonefrekvensen (sf0) innenfor en gitt talesekvens, får vi et mål på det vi i dagligspråket omtaler som stemmeleie.
Rørbech (2009, s. 133) skriver at grunntonefrekvensen bestemmes av ”…stemmelæbernes svingende masse, deres lengde og deres spændingsgrad”. Jo lengre stemmebånd en person har, jo saktere vibrerer stemmebåndene og jo dypere stemmeleie har personen (Shewell, 2009, s. 185). Maksimal stemmebåndslengde er medfødt, men lengden reguleres også i likhet med spenningsgrad og masse av muskelarbeidet i strupen. Stemmens grunntone blir dypere dersom stemmebåndenes masse økes, med andre ord når stemmebåndene blir tykkere og kortere og vise versa. Gjennomsnittlig grunntonefrekvens kan variere mellom nasjonaliteter og til og med dialekter og det finnes mange målinger vedrørende dette, men Shewell (2009, s.
186) oppgir at sf0 ved normal tale for menn er 123Hz og for kvinner 220Hz.
Mekanismene for tonehøyderegulering og stemmestyrkeregulering, er ifølge Rørbech (2009, s. 66) uløselig knyttet sammen og kan ikke isoleres. Stemmestyrken virker inn på
stemmeleiet. Stemmeapparatet må sees som en helhet, og når det subglottale trykket øker ved økning i stemmestyrke, vil dette også virke inn på muskulaturen i strupen, og følgelig får vi også en økning av f0 (Lindblad, 1992, s. 138). Når stemmeleiet stiger, blir stemmebåndene stivere. Høy amplitude gir større belastning på stemmebåndene fordi slagkraften i det stemmebåndene treffer hverandre blir større jo større utslag bølgebevegelsen har.
Kombinasjonen av stivere stemmebånd og høy amplitude gir ekstra stor belasting på stemmebåndene. Derfor er det gunstig å bruke støttemuskulatur og slik sørge for at stemmeleiet ikke stiger mer enn nødvendig når man snakker med økt stemmestyrke.
I tillegg til grunntonen, formes stemmelyden av en rekke lysere overtoner, eller deltoner som klinger med. Disse deltonene danner grupper på en eller flere deltoner som kalles formanter (Lindblad, 1992, s. 90). Formantfrekvensene bestemmes av ansatsrørets form (Sundberg, 2007, s. 33), altså av resonansen hulrommene her skaper. Det er artikulatorene i ansatsrøret som endrer hulrommenes form og dermed resonansen. Dette er i stor grad med på å forme
stemmekvaliteten, da særlig stemmeklangen, og er et viktig og spennende område med tanke på stemmeutviklingsarbeid. Det er imidlertid ikke tema for dette prosjektet, derfor går vi ikke nærmere inn på dette her.
2.2.3 Akustisk og perseptuell analyse
I denne studien er det brukt akustisk analyse. Et lite avsnitt om akustisk analyse sett i sammenheng med motsatsen perseptuell analyse er nyttig som grunnlag for diskusjon angående valg av metode. Det finnes mange ulike syn på begge analysemetodene både sett i sammenheng og hver for seg og uenigheten når det gjelder hvorvidt de er nyttige og hvordan de bør brukes er stor.
Akustisk analyse vil si at man bruker en instrumentell metode, for eksempel et dataprogram, for å analysere ulike kvaliteter ved stemmen. Perseptuell analyse av stemmen innebærer at man bedømmer stemmen uti i fra det man hører på bakgrunn av bestemte parametere. Når det gjelder å bruke akustisk analyse for å bedømme stemmer enten innen forskning eller i praksis som logoped, har det vært stor uenighet om verdien av dette. Professor i logopedi Susanna Sid (personlig kommunikasjon, 9. mai 2018) forteller i en e-post at det logopediske
fagmiljøet hadde store forventninger til nytteverdien av akustisk analyse, men at mange ble skuffet over bruk av akustisk analyse i praksis. Videre antyder hun at akustisk analyse ofte ikke er valid og peker på at perseptuell bedømming fremdeles er den gyllene standarden.
Dette gjelder kanskje først og fremst for klinisk testing og vurdering av stemmevansker og det er muligens begrenset hva en ren akustisk analyse kan gi i så henseende. For klinisk arbeid kreves en helhetlig vurdering som innebærer både perseptuell og akustisk bedømming, samt en grundig anamnese. Shewell (2009, s. 44 og s. 356) fremhever kombinasjonen av perseptuell og akustisk analyse som et nyttig verktøy i klinisk arbeid, særlig i forbindelse med arbeid med stemmeleie, men påpeker at mange logopeder og stemmeterapeuter ikke har tilgang til teknologien som kreves for akustisk analyse. En ren akustisk analyse begrenser seg til å evaluere utvalgte parametere ved stemmekvaliteten, men kan ifølge en metaanalyse av Roy et al. (2012, s. 212) være et effektivt verktøy som en del av en evaluering. De
understreker imidlertid at det kreves mer forskning på akustisk analyse med tanke på klinisk bruk. Innen forskning på stemme og tale som sådan, er akustisk analyse mye brukt og selv om klinikere kanskje ikke bruker akustisk analyse selv, har forskere som Baken & Orlikoff (2000) gitt feltet uvurderlig bakgrunnskunnskap som har hatt implikasjoner for praksis.
Perseptuell analyse er imidlertid også kontroversielt både når det gjelder klinisk bruk og innen forskning, da det er vanskelig å enes om standarer og definisjon av parametere
vedrørende stemmekvalitet (Kreiman & Gerratt, 2014, s. 63). I sammenheng med perseptuell analyse er det ofte, som i Kreiman & Gerrats studie, snakk om fagpersoner som vurderer ulike aspekter ved stemmen. Innen perseptuell analyse finnes det for øvrig også mange andre muligheter når det gjelder hvem som vurderer og hva som vurderes i forbindelse med
stemmebruk.
Mye tilsier at det er rom for mer forskning innen både perseptuell og akustisk analyse og at det er behov for metodiske variasjoner over samme tema - begge metodene gir verdifull viten om stemmen. I de fleste tilfeller, så også når det gjelder det overordnede formålet for denne studien som er å bøte på kunnskapsmangel vedrørende virkningen av stemmetrening, ville det være fruktbart å se på tematikken fra ulike perspektiver. Alle perspektivene kan dog ikke belyses i en og samme studie. Rammene for denne oppgaven krever avgrensing og valget falt på akustisk analyse av stemmeleiet for å se på endringer i stemmebruk etter stemmetrening.
Jeg vil understreke at den akustiske analysen her ikke er brukt som ledd i et
behandlingsopplegg eller som verktøy for vurdering, men som metode for å måle og forske på virkningen av en intervensjon.
2.3 Stemmevansker
Stemmevansker deles gjerne inn i funksjonelle, organiske og nevrologiske stemmevansker (Boone, McFarlane, Von Berg & Zraick, 2014, s. 10). Kort fortalt springer organiske og nevrologiske stemmevansker ut fra sykdom, enten ervervet eller medfødt og innebærer synlige endringer på stemmebånd eller taleorganet for øvrig (Ericson, 1995, s. 19), mens funksjonelle stemmevansker gjerne defineres ved at man har symptomer og eventuelt avvikende stemmekvalitet, men ingen synlige forandringer i stemmeorganene (Lindestad &
Södersten, 2014, s. 287). I forbindelse med denne undersøkelsen er det funksjonelle stemmevansker som er av interesse, fordi disse kan oppstå som resultat av manglende ferdigheter i grunnleggende stemmebruk, som for eksempel manglende aktivering av
støttemuskulatur. I det videre belyses først mulige årsaker til funksjonelle stemmevansker sett i sammenheng med stemmekrav knyttet til læreryrket. Deretter gjennomgås kort forekomst av stemmevansker, før jeg går videre til forebygging av funksjonelle stemmevansker.
Hovedvekten her er på forskning med hensyn til virkningen av forebyggende stemmetrening.
2.3.1 Lærere og funksjonelle stemmevansker
Funksjonelle stemmevansker oppstår på grunn av lite hensiktsmessig stemmebruk, underliggende psykiske årsaker eller som resultat av negativ miljømessig påvirkning fra omgivelsene. Symptomer på funksjonelle stemmevansker kan for eksempel være heshet, ubehag ved tale eller at man mister stemmen. Når det gjelder klassifisering og benevning av ulike funksjonelle stemmevansker, brukes ulike begreper. Den tilstanden vi snakker om her blir ofte kalt fonasteni, stemmetretthet eller dysfoni. Jeg velger å bruke det siste som er ekvivalent til det engelske dysphonia. Dersom man utelukker dypere psykiske årsaker og rene miljømessige forhold som tørr luft eller mugg, er det lite hensiktsmessig stemmebruk
sett i sammenheng med de stemmemessige kravene som peker seg ut som hovedårsak til dysfoni. Dette kan for eksempel skyldes manglende aktivering av støttemuskulatur ved bruk av økt stemmestyrke.
Ved utvikling av dysfoni utgjør mennesker i stemmekrevende yrker så som lærere, en risikogruppe. I litteratur brukes ofte uttrykket ”Occupational Dysphonia” (Duffy & Hazlett, 2004, s. 63). Lærere er i stor grad utsatt for å snakke over bakgrunnsstøy, vanligvis i store rom, de snakker gjerne lenge av gangen og ofte med høyere stemmestyrke enn normalt (Boone et al., 2014, s. 251; Colton et al., 2011, s. 86). Dette er stemmebruk som krever at stemmeapparatet fungerer optimalt, og som vi har sett tidligere, avhenger dette en rekke forhold. Kroppsholdning, kroppsspenning, pust og støttemuskulatur påvirker
strupefunksjonen og utvikling av stemmevansker (Jf. 2.1). Om støttemuskulatur og dårlig stemmefunksjon skriver Sataloff (2005, s. 79) blant annet ”Proper abdominal muscletraining is essencial to good singing and speaking and the physician must consider abdominal
function when evaluating vocal dysfunction.” Dårlig støttefunksjon kan gi spenninger i strupemuskulaturen og Colton et al. (2011, s. 376) antyder at man hos folk med
stemmevansker ofte kan observere forhøyet strupeposisjon, noe som kan indikere spenninger i den ytre strupemuskulaturen. Spenninger her forplanter seg til den indre strupemuskulaturen og innskrenker stemmebåndenes bevegelighet og funksjon (Rørbech, 2009, s. 80). Dersom stemmebåndene blir stive og anslagene dermed blir hardere, kan det føre til belastningsskader og slitasje på stemmebåndene. Særlig sårbart er dette dersom stemmestyrken i tillegg økes fordi det gir større utslag i stemmebåndenes bølgebevegelse og således enda hardere anslag (Jf. 2.2). Slik type slitasje kan føre til stemmevansker som dysfoni og i verste fall til
