Fra: Sørensen Jan
Sendt: 1. juni 2011 15:19 Til: 'Jacobus Gerardus Huijbens'
Emne: SV: Leikanger kraftverk og Store Trastadalsvatnet.
Hei,
Jf. din e-post under.
Som tidligere beskrevet, så ligger privatrettslige avtaler mellom kommune og utbygger utenfor NVEs
myndighet, og vi tar derfor heller ikke stilling til de juridiske/lovmessige sider ved slike avtaler.
Vi er imidlertid kjent med innholdet i avtalen som gjelder vannforsyning (den siste vi har fått tilsendt er
tilleggsavtale til utbyggingsavtale datert 30.6.2009/2.7.2009). Av avtalen fremgår det at ved bruk av
reguleringsmagasinet i Store Trastadalsvatnet skal drikkevannsforsyningen til enhver tid ha høyeste
prioritet. Sognekraft kan ikke kreve betaling for bruk av vann til vannforsyning.
Vår innstilling til OED om det skal gis konsesjon eller ikke, samt omfanget av en eventuell konsesjon
(eks. med eller uten regulering av St. Trastadalsvatn), og på hvilke vilkår en eventuell konsesjon skal
gis, vil bli foretatt på grunnlag av reglene i vassdragslovgivningen, samt aktuelle regler i vanndirektivet,
naturmangfoldloven m.fl.
Hilsen
Jan Sørensen Senioringeniør
Avdeling: Konsesjonsavdelingen Seksjon: Vassdragskonsesjon (KV)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: 22959595 eller direkte: 22959211 E-post: [email protected] eller direkte: [email protected] Web: www.nve.no
Fra: Jacobus Gerardus Huijbens [mailto:[email protected]]
Sendt: 1. juni 2011 13:02 Til: Sørensen Jan
Emne: RE: Leikanger kraftverk og Store Trastadalsvatnet.
Hei igjen.
Jeg er enig i alt som du skriver i sin svarmail til meg om at etablering av og tilsyn med manøvrerings-
reglement finnes det sikkert gode forskrifter og rutiner på. Dette går tross alt inn i en lang faglig og
teknisk tradisjon som holder høy standard. Jeg ser ingen problemer der.
At EU-Vann-direktivets tekniske sider er blitt tatt opp i Vannforskriften tror jeg deg på.
Jeg forstår også at du ikke uttaler deg om privatrettslige avtaler mellom kommune og kraftselskap.
Likeså at NVE ikke kan "ta store Trasdalsvatnet ut av utbyggingspakken etter alternativ A"
Mitt spørmål gjaldt: kan og bør NVE i sin tilråing til departementet foreslå at store Trastadalsvatnet tas ut
av reguleringen, når NVE er klar over at kommunen på ett punkt har handlet i strid med både en ny
norsk Vannlov, som fremmes for Stortinget i juni 2011, og med pkt. 1 i EU-vanndirektivets innledning -
der disse lovverk berører at råderetten over ei drikkevannskilde ikke skal gis eller selges til en
kommersiell aktør?
Hele Italia går 12-6-2011 til folkeavstemning, der en skal avgjøre om det skal bli slutt på at kommersielle
aktører har anledning til å få råderett over dikkevannskilder og vannverk i Italia.
Det er alltid innteresant å lese dine svar.
Vennlig hilsen, Jacques G. Huijbens.
From: Sørensen Jan [mailto:[email protected]]
Sent: 23. mai 2011 16:41
To: 'Jacobus Gerardus Huijbens'
Subject: SV: Leikanger kraftverk og Store Trastadalsvatnet.
Hei,
Viser til din e-post under med synspunkter og spørsmål vedr.
vannforsyningen i kommunen vs.
utbyggingssøknaden for Leikanger kraftverk.
NVE kan ikke ”ta Store Trastadalsvatnet ut av utbyggingsplanene” slik du skriver, men i vår innstilling til
OED vil vi vurdere og anbefale om det bør gis konsesjon eller ikke til regulering av Store Trastadalsvatn
slik Sognekraft AS har søkt om.
Dersom det blir gitt positiv innstilling til konsesjon for bygging av Leikanger kraftverk, samt regulering
av Store Trastadalsvatn, så vil det bli foreslått et manøvreringsreglement og et sett med vilkår som også
tar hensyn til andre brukerinteresser i vassdraget. I konsesjonsvilkårene kan det stilles krav om
avgivelse av tilstrekkelig mengde vann for å dekke behovet ift. kommunal vannforsyning, og også
andre eksisterende interesser som har behov for vannuttak.
Det er eier av vannverket, dvs. Leikanger kommune, sitt ansvar å se til at interessene til vannverket og
den kommunale vannforsyningen blir ivaretatt, mens Mattilsynet er tilsynsinstans i hht.
drikkevannsforskriften. Leikanger kommune har klargjort sine interesser og behov ift.
vannforsyningen gjennom sin høringsuttalelse til søknaden.
Innholdet i den privatrettslige avtalen mellom kommune og utbygger, samt grunneieravtalen, kan jeg
som tidligere nevnt ikke kommentere.
Når det gjelder EUs vanndirektiv, så er dette implementert i norsk lov gjennom vannforskriften FOR
2006-12-15 nr 1446. Ved en eventuell konsesjon til kraftverksutbygging vil reglene i vannforskriften bli
lagt til grunn. Regler for drikkevannsforekomster fremgår av § 17 i forskriften, hvor det står: ”Alle
vannforekomster innenfor vannregionen som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer
enn 10 m3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer, skal registreres i samsvar
med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er tiltenkt slik bruk i fremtiden.
Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal beskyttes mot
forringelse av kvaliteten, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres.”
Vi avventer fortsatt svar fra Sognekraft AS på vårt brev av 11.5.2010.
Hilsen
Jan Sørensen, NVE
Fra: Jacobus Gerardus Huijbens [mailto:[email protected]]
Sendt: 15. mai 2011 23:57 Til: Sørensen Jan
Emne: Leikanger kraftverk og Store Trastadalsvatnet.
Hei.
NVE blander seg ikke opp i privatrettslige avtaler mellom kommune og kraftselskap;
eller grunneiere og kraftselskap. Men NVE bryr seg om lover og regler blir fulgt.
Dette er en argumentasjon for å be NVE ta Store Trastadalsvatnet ut av utbyggingsplanene.
Årsak: Leikangers drikkevann endrer status fra å være et alment gode til en kommersiell vare,
om Sognekraft får råderetten over dette vatnet, som er bygdas øverste og eneste drikkevannskilde,
sammen med elva under.
Etter at el-strømmen er blitt kommersialisert til en handelsvare med markedspris er kraftselskapene blitt
rent kommersielle aktører. Når en slik aktør får råderetten over en bygd sin drikkevannskilde, da
får råvannet til drikkevanns-produksjon en økonomisk verdi, på linje med vannet som skal gjennom
turbinene.
Jeg bygger på det juridiske prinsippet at Leikanger kommune forvalter elva og vatnet som et
alment gode for drikkevannsproduksjon. Ved å gi råderetten over elva og Store Trastadalsvatnet til en
kommersiell aktør, plikter denne aktøren å sørge for nok drikkevatn (overvåket av NVE). Men NVE legger
seg ikke opp i om Sognekraft som kommersiell aktør vil ta seg betalt (opptil "strømpris") for det råvannet
som de er nødt til å avstå til drikkevanns-produksjon. Vann som for Sognekraft betyr produksjonstap.
Kommunen mener at de har sikret seg gratis råvann til drikkevann "til evig tid" i utbyggingsavtalen med
Sognekraft, ved setningen: "Sognekraft kan ikkje krevje betaling for bruk av vatn til vassforsyning, jfr.
grunneigaravtalen" (min understrekning). Grunneieravtalen er ikke offentlig tilgjengelig, men grunneierne
har kun ansvar for å få nok vann til sine vanningsanlegg i landbruket (frukttrær). De har intet ansvar for
råvann som trengs til vassverket. De har fått erstatning av kommunen, da kommunen overtok ansvaret
for all drikkevannsforsyning ved vassverket. Det samme gjelder for vannet som settefisk-anlegget
trenger. Heller ikke her har grunneierne noe ansvar.
Grunneierne kan ikke avtale noe med Sognekraft om forhold som de ikke har noe ansvar for. Derfor kan
setningen, der kommunen henviser til grunneieravtalen kun bety at grunneierne har ordnet med gratis vann
til sine frukttrær, og intet mer.
Videre: også når prisen skulle bli null kroner, så har Leikanger kommune ved setningen: "Sognekraft kan
ikke krevje betaling..." ved dette kommersialisert det som hittil har vært et alment gode, drikkevannet til
bygda.
Hvor er berøringspunktet her for NVEs rolle i utbyggingsplanene?
1. Leikanger kommune handler i strid med den nye Vannloven.
Ved å gi råderetten over et alment gode som intet bosted kan unnvære, og gi denne retten til en
kommersiell aktør, handler kommunen i strid med intensjonen i de nye norske vannloven, som
presenteres for Stortinget denne våren, av Miljøverndepartement. Loven går i mot at råderetten over
kommunale vassverk og ledningsnett kan overtas av kommersielle aktører.
Et vassverk uten vannkilde er
meningsløst, så loven må også gjelde vann-kilden.
2. Leikanger kommune handler i strid med EUs Vanndirektiv, som også gjelder for Norge.
Ved å gi råderetten over sin drikkevannskilde til en kommersiell aktør, handler kommunen i strid med EUs
Vanndirektiv, pkt. 1 i direktivets innledning, som berører selve grunnlaget for direktivet. EUs Vanndirektiv
har lovsform og ble gyldig for Norge fra 1-5-2009. Pkt 1 i innledningen sier: "Vann er ikke en alminnelig
handelsvare, men et gode, som må beskyttes og forsvares som sådan" sitat slutt.
Jeg har vært i kontakt med EUs Vannkontor i Brussel og en jurist der gir en kommentar med følgende
innhold: At Leikanger kommune gir råderetten over et så uunnværlig gode som bygdas drikkevanns-kilde
til en kommersiell aktør, er i strid med EUs Vanndirektiv. Kommunen kan likevel ikke forfølges for dette
av EU-domstolen. Så langt EU-juristen i Brussel. Om ønsket, så kan jeg sende hele svaret fra ham til
NVE.
LØSNINGEN.
Kun ved å ta Store Trastadalsvatnet ut av utbyggings-pakken, sikres Leikanger sitt råvann til vassverket
som det almen-gode det hittil har vært, uten at det kan bli gjenstand for kommersialisering. Vil NVE
overveie dette?
Dine kommentarer til denne mailen er velkomne.
Har dere mottatt noe svar fra Sognekraft på NVEs brev av 11. mai 2010, der NVE anmoder Sognekraft
utrede en rekke forhold nærmere og bedre?
Vennlig hilsen, Jacques G. Huijbens.
Vennlig hilsen, Jacques G. Huijbens.
NVEs hovedkontor har ny besøksadresse fra 6. juni 2011: Middelthunsgate 29, Oslo
Nytt telefonnummer er: 09575
NVE's main office new visiting address from June 6, 2011: Middelthunsgate 29, Oslo
The new phone number is: 09575
