Lars Arild Myhr

PP-tjenesten som partner i utvikling av barnehage- og skolemiljø

Lars Arild Myhr

17. Oktober 2018

Forskning og utvikling;

for praksis, i praksis.

Alle barn og unge lærer og oppnår gode resultater med rett hjelp og støtte

«The parents are sending the best children they have. They are not keeping the bright

one at home!» ^{Avis Glaze}

«Opplæringa skal… opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i

arbeid og fellesskap i samfunnet.»

Tilpasset opplæring innebærer en realisering av disse målene

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling…

Opplæringa skal… opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i

samfunnet.

Sentrale problemstillinger

• Hvordan kan PP-tjenestens rolle og funksjon forankres i kommunenes helhetlige arbeid for

utvikling av inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole?

• Hvordan kan PP-tjenesten utvikle og forbedre

samarbeidsformer med barnehager og skoler slik at

samarbeidet i større grad bidrar til bedre resultater

for barn og unge?

Koherens i forbedringsarbeid

Overordnede

målsettinger og felles retning

Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive

kulturer

Bruk av

kartleggingsresultater for å forbedre praksis

Forskningsinformert pedagogisk praksis Ledelse på

alle nivå

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Learning & motivation

(Niemiec & Ryan, 2009)

Autonomi engasjement

Mestring Tilhørighet

Nivåer og områder for inkludering

(Nordahl, Qvortrup og Hansen 2014)

Sosial inkludering Faglig

inkludering Psykisk opplevd inkludering Formelle voksenstyrte

læringsfellesskap (undervisning) Demokratisk

deltagelse i klasser

Reelt

læringsutbytte i skolens fag

Autentisk mestring i skolens fag

Voksen-elev fellesskap

(interpersonlige fellesskap) Bli sett og hørt av lærere

Medvirkning i undervisning og læring

Positiv og støttende relasjon til lærere

Elev – elev fellesskap (interpersonlige fellesskap)

Deltagelse i felles sosiale aktiviteter

Undervisning og læring sammen med medelever

Trivsel og vennskap

Kjennetegn på NEET i Norge

(Not in education, employment or training)

Ca 10 % mellom 20–30 år

1. Unge med lav utdanning er den klart viktigste faktoren (ca 60% / 5 ganger økt risiko)

2. Psykisk (u)helse er en betydelig faktor

– Disse to faktorene er relativt mye sterkere i Norge enn ellers i OECD

OECD: Investigating youth in Europe (2018)

Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng

Kilde: SSB

• Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne…

• Barnehagen skal ha en helsefremmende og

forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller…

(Rammeplanen for barnehage, 2017)

Mors utdanningsnivå og barns kompetanse

(Nordahl 2013)

447

477

515

489 484

508

420 440 460 480 500 520 540

Grunnskole Videregående opplæring Høyere utdanning

Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter

Forskjeller i gutters og jenters svar

512 503

508 512

489

497 493 492

470 480 490 500 510 520 Får du mye kjeft av de voksne

Sum trivsel i barnehagen Sum relasjon til voksne Liker du å gå i barnehagen

Gutt Jente

Forskjell trivsel mellom barnehager (E= 1,8)

0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80 2,00

Gjenkjennelse av ord

Observasjon: Fri lek på morgenen

Barnehage X: 09.00-09.20 Barnehage Y: 08.45-09.20 Antall tilstede 4-6 barn (3-6 år), 1 voksen 11-19 barn (1-6 år), 3 voksne Vandring barn- ut og

inn av rommet

2 101

Vandring voksne-ut og inn av rommet

0 78

Korreksjon atferd 2 30 (en voksenperson)

Smil, humor, glede Preger hele observasjonen 4 (?)

Observasjon: Kommunikasjon mellom voksne og barn i måltid

Barnehage X:

9 barn 4-6 år, 2 voksne

Barnehage Y:

11 barn 4-6 år, 2 voksne Barn henvender seg til

voksen

26 7

Voksen henvender seg til barn

16 15

Voksen følger barnets initiativ

17 0

Voksen stiller åpne spørsmål 11 1

Voksen stiller lukkede spørsmål

2 10

Styrers lederrolle

Bh X BH Y

Lederrolle Tydelig lederrolle, er alltid til stede og er krevende

Mere utydelig lederrolle, er en del borte fra bh i møter.

Formidler at de ansatte og barn skal kunne ta ansvar selv

Faglig fokus Legger vekt på forskningsbasert kunnskap, opptatt av kvalitet og god organisering, av å løfte de ansattes kompetanse

Legger vekt på at de voksne skal være

«selvgående», barns frilek, sosial kompetanse og selvstendighet

Orientering Læringsorientert, løsningsorientert Felles kompetanseutvikling

Ressursorientert syn på foreldre

Orienterer seg mot barnas/ foreldrenes utfordringer, økonomi og fravær blant personalet

Individuell kompetanseutvikling Problemorientert syn på foreldre

Do welfare states raise welfare kids?

Ringsmose m.fl (2014)

• Hva kjennetegner barnehager som bidrar til utjevning av sosioøkonomisk bakgrunn?

– Ansatte ser på seg selv som aktører i barns utvikling,

• ”vi kan påvirke barnas utvikling” vs ”i dag var en god dag, ungene trengte meg ikke”

– Ser på hverdagssituasjoner som læringssituasjoner.

– Sterkere bevissthet om pedagogiske mål – Planlagt pedagogisk aktivitet

– Involvering i barnas frilek

– Ledere som forventer høyt pedagogisk refleksjonsnivå knyttet til begrunnelse av praksis

Forskjell trivsel mellom skoler (E = 1,1)

www.sepu.no

Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom

skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)

Noen utfordringer i spesialundervisning i grunnskolen

• Ca 20 – 25 % av elevene har så store utfordringer i skolen at de har behov for ekstra hjelp og støtte

• Det ser ut til å være relativt tilfeldig hvem som mottar spesialundervisning

• Kompetanse - 50 % av elevene i grunnskolen som mottar spesialundervisning har en assistent.

• Mange elever som mottar spesialundervisning har et lite tilfredsstillende læringsutbytte og situasjon i skolen.

• Det er en nær sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære undervisningen og behovet for spesialundervisning

• Støttesystemene ser ikke ut til å bidra tilstrekkelig til at barn og unge møter en bedre pedagogisk praksis i hverdagen

Nordahl 2018 (Ekspertgruppen)

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp - et lite funksjonelt og implisitt ekskluderende system?

• Systemet er lite funksjonelt fordi det innebærer at barn og unge ofte møter voksne med lav og lite relevant kompetanse

• Systemet er implisitt ekskluderende fordi det fører til en manglende tilhørighet i felleskapet.

• Den individorienterte rettighetsorienteringen innebærer implisitt lave forventinger til barn og unge.

• Det er i noen grad et brudd mellom de demokratiske og

inkluderende målsettingene og de virkemidlene som anvendes.

• Det er et sterkt ønske om å hjelpe den svake, dermed blir virksomheten nesten umulig å kritisere.

Hvor spesiell er spesialundervisning

• Fleire metastudiar av spesialundervisning syner at allmenne strategiar for å undervise elevane gir best resultat for flest elevar (Cook & Schirmer, 2003; Kavale 2007; Mitchell, 2008; Norwich &

Lewis, 2007).

• … there is little evidence to support the notion of disability-specific teaching strategies, but rather that all learners benefit from a

common set of strategies, even if they have to be adapted to take account of varying cognitive, emotional and social capabilities (Mitchell, 2008, s. 8).

Pedagogiske strategier som fremmer inkluderende undervisning

• Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp

• Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen

• Gode og støttende relasjoner mellom elev og lærer

• Høye og realistiske forventinger til alle elever

• En variert og sammenholdt undervisning

• Læringsstøttende vurderingspraksis

Noreg har skreve under traktatar og konvensjonar om inkludering, som handlar om at barn skal få opplæring i eit

sosialt felleskap.

Det syndar vi ganske kraftig i mot. Og utgangspunktet for denne synda er den sakkyndige vurderinga frå PPT.

Peder Haug, prosjektleder SPEED https://www.youtube.com/watch?v=85uCZMRL0Hs

https://www.youtube.com/watch?v=FppiiCOdEUE

Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18)

• PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov.

• PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål

• PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes.

Disse forventningene handler om samhandling, og kan ikke besvares av PPT alene.

De må fortolkes og oversettes til lokale mål og tiltak i

hver kommune og på hver skole/barnehage.

Kriterier for samarbeid (www.udir.no)

• Barnehagemyndigheit, barnehageeigar, PP-tenesta og barnehagane har ei felles forståing av ein inkluderande

barnehage og eit godt miljø for læring og utvikling for alle barn i barnehagen

• Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har ei felles forståing av inkluderande opplæring, tilpassa opplæring og tilfredsstillande utbytte av opplæringen

• Kommunen og fylkeskommunen har i samarbeid med PP-

tenesta, barnehagane og skolane konkretisert det ansvaret og dei rollene PP-tenesta har i det førebyggjande arbeidet.

-Æ har prøvd å driv med gruppeveiledning på den skolen. Det va mæst som å gjet katta!

(Eks PPT rådgiver)

Ulike samarbeidsbaserte skolekulturer

(Hargreaves & Fullan 2012)

• Balkanisering

• Kunstig kollegialitet

• Profesjonelle læringsfellesskap

• Grupper, nettverk og sammenslutninger

Kjennetegn ved effektive profesjonelle læringsfelleskap

• Fokus på forbedring elevers læring og utvikling

• Fokus på deltakernes profesjonelle utvikling ---

• Felles og delte visjoner og verdier

• Gjensidig støtte og tillitt mellom deltakerne

• En strukturert og organisert samarbeidsmodell med regler for kommunikasjon

• En undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap

Dufour 2016

Pedagogisk analyse

R Overordnede målsettinger

E Innhenting av data/informasjon

V Problemformulering

I Analyse av opprettholdende faktorer --- D

Utvikling av strategier og tiltak E Gjennomføring av valgte tiltak

R Evaluering

E

Lite samarbeid mellom spesialpedagog og lærer

Lav skolefaglig selvtillit

Liten interesse fra skolen om samarbeid

med foreldrene Klasserommet oppleves

mer som sosial- enn læringsarena

Klasselærer overser

eleven faglig Eleven kommer ikke i gang med skolearbeid i klasserommet

Analyse av opprettholdende faktorer www.sepu.no

U-skolene har lav score

på elev- deltakelse i vurderings-

arbeidet?

Vanskelig å endre gamle

tradisjoner vedr. elev-

involvering Manglende

strategier hos læreren

Manglende kunnskap hos

lærerne om formelle krav til vurderings-

arbeidet Liten

variasjon i vurderingsfor

mer Dokument-

asjonskrav Elevinvolveri ng krever tid

Utfordring

Organisasjon

Pedagogisk praksis Ledelse

Hva handler forbedringsarbeid om?

Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet mot å optimalisere pedagogisk praksis

Andreas Helmke, 2011

Kollektiv kapasitet er mye mer enn summen av

enkeltpersonenes kapasitet. Det er et helt annet fenomen, som de fleste reformstrategier overser.

Kollektiv kapasitet = Disiplinert samarbeid

Fullan 2014

Helmke (2013)

Ny felles kunnskap

Lokal empiri

Refleksjon i grupper Utprøving av

ny praksis Veiledning

Evaluering

Holdninger

Ferdigheter

Kunnskaper

What enables or hinders the use of research-based knowledge in primary and lower secondary school?

• Distribuert lederskap med klare mål

• Kollektiv kompetanseutvikling

• Støttesystemer

– Læringsressurser

– Intern og ekstern veiledning

• Tilslutning, forpliktelse, lojalitet (Fidelity)

• Holdninger og oppfatninger

• Bærekraftighet, stabilitet

Dyssegård m.fl 2017

Vidensnotat om anvendelse af forskning i grundskolen (

Støtte i

• både forberedelsen og iværksættelsen af den nye indsats eller praksis

Være

• tilgængelig både før, under og efter iværksættelse Være aktiv, effektiv og forbedre lærernes

• kompetencer

Kunne

• samarbejde med skoleledelsen Have personalets

• tillid

Støtte med

• coaching

Fremme

• gennemførelse

…I en dansk sammenhæng kan ressourcepersoner og støttesystemer være ministerielle lærings- konsulenter,

kommunale konsulenter og vejledere, PPR og vejledere på

de enkelte skoler og repræsentanter fra skolernes ledelse.

Dyssegaard & Egelund, 2017

Et helhetlig intervensjonssystem

3. Omfattende, varige og intensive indviduelle tiltak. 1-3 % av barn og

unge

2. Støttesystem som gir økt hjelp til barn og unge med behov for særskilt

tilrettelegging. 15 - 25 % av barn og unge

1. Inkludering og tilpasset opplæring/pedagogisk arbeid i barnehage og skole med fokus på læring og utvikling. 75 - 85 % av barn

og unge

Støtte til barn og unge

Inkluderende og tilpasset praksis i barnehage og skole

•

Barn og unge med behov fors særskilt tilrettelegging har rett til lærer – med godkjent pedagogisk utdannelse

Obligatorisk kartlegging og tidlig innsats rett etter skolestart –

Et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler

•

Det skal etableres et pedagogisk støttesystem for barn og unge med – behov for særskilt tilrettelegging. Det skal ikke være behov for

sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for å få hjelp

De pedagogiske ressursene i støttesystemet skal være målrettede, – fleksible og iverksettes hurtig.

Varige og omfattende individuelle tiltak

•

Barn og unge med behov for individuelle tiltak med klare avvik fra – læreplan og rammeplan skal sikres dette

Støttesystem i alle skoler og barnehager

Kartleggingssystemer som avdekker om barn og unge har utfordringer med læring i

• barnehagen og skolen Intensive kurs over

• 6–8 uker for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging IKO (identifisering, kartlegging, oppfølging)

•

Pedagogisk analyse (LP

• -modellen)

Lærerspesialister innenfor ulike fagområder

•

Spesialpedagoger som arbeider fleksibelt i klasser, grupper og i noen tilfeller med

• enkeltbarn

Trening av sosiale ferdigheter

•

Systematisk to

• -lærersystem i enkeltfag

Profesjonelle læringsfellesskap som drøfter læring og utvikling for enkeltbarn og

•

klasser/grupper

Differensierte læremidler for ulike grupper av barn og unge

•