Tidlig innsats i skriving
Hva er det?
Og hvordan gjør vi det?
Iris Hansson Myran
Innhold
• Hva kjennetegner god skriveopplæring?
• Skriveutvikling
• Bokstavinnlæring. Hvilken progresjon velger vi?
• Hva er intensiv opplæring?
Regjeringens ambisjon er at det skal finnes nok lærere som er
eksperter på
begynneropplæring, til å gi alle barn en god start i skoleløpet.
Hva er skrivekompetanse?
1. Skriv/noter
2. Del med sidemannen
«Skrivekompetanse kan defineres som det å kunne ytre seg skriftlig på en
forståelig og hensiktsmessig måte,
tilpasset ulike situasjoner og ulike formål.»
(Hentet fra teoretisk bakgrunnsdokument for skriving, UiU)
Kunnskap om skriving Ferdigheter i skriving Holdninger til skriving
Kunnskap:
• om språk (ordforråd, grammatikk, tekststruktur)
• om hvordan tekster anvendes for ulike formål i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger
• om ulike sjangre/ teksttyper
• om skriftens modaliteter (skrifttegn, ortografi, grafiske virkemidler/ layout, samspill mellom skrift og andre modaliteter)
• om skriveredskaper (blyant, penn, tastatur og programvare)
Skrivekompetanse
Anvende kunnskap for å:
• analysere kommunikative
situasjoner for å planlegge og å sette seg mål for
skriveprosessen
• Analysere hvordan ytringen kan tilpasses mottakere
• generere innhold
• planlegge teksten som skal skrives
• vurdere (og samtale om) egen tekst
• revidere egen tekst
• ferdigstille teksten (sjekke rettskriving, tilpasse layout)
• Å ha tro på egen evne til å mestre skriveprosessen
• Å være motivert for å gjennomføre
skriveprosessen, og ha tro på muligheten for å
kommunisere gjennom skrift
• Å ha vilje til å anvende kunnskap og ferdigheter for å lære
• Å være innstilt på å lære, kommunisere og
samhandle med andre
(Evner)
En motivert elev, er en elev som har lært hvordan han skal takle de utfordringer som dukker opp når han skriver. Det er en elev som vet hva han skal skrive om, og hvordan han kan bruke de ressursene som er nødvendige. En motivert elev er ikke nødvendigvis en som liker å skrive, men det er en elev som er villig til å bruke de verktøyene eller strategiene som er nødvendige for å skape en tekst han blir fornøyd med.
(Boscolo, 2009)
Dybdelæring i fag innebærer å anvende
kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.
(Overordnet del s.11)
Prinsipper for god skriveopplæring
Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i
kunnskapstilegnelsen
Gi rammer som støtte for elevenes skriving
Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver
Film: Å bygge stillas rundt elevane si skriving
http://sprakloyper.uis.no/article.php?articleID=1169 24&categoryID=21718
Skriving som
grunnleggende ferdighet
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer,
sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder
hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og
erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske
utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av
skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til
gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer
komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
• Teksttyper som har status i faget
• Skriveprosessen
• Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig.
For de yngste skriverne bør skriveprosessen deles opp i mindre deler, og det er læreren som må veilede
elevene gjennom en slik skriveprosess.
Hvor tidlig starter vi med å skrive på fagets premisser?
• Bygge kunnskap
• Jobbe med en modelltekst
• Finne fagbegreper
• Klassifisere fagbegrepene
• Skrive felles tekst
• Samskrive en tekst
• Skrive en individuell bok
Bosted Utseende Familie
Adferd Føde Noe som er spesielt ved
dyret
Bosted
Utseende
Adferd
Familie
Noe spesielt
• Bosted
• Utseende
• Føde
Skriveprosessen:
• Felles opplevelse:
- lage en hypotese
- gjennomføre forsøket
• Tegne fra opplevelsen
• Veiledet skriving
• Presentere tekstene
ENGELSK
Kompetansemål 1. -2. trinn: eksperimentere med å
lese og skrive engelske ord, uttrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser
• Modelltekster
• Startsetninger
• Sanger
• Rim og regler
• My first book …
• Ordkort
Skriveutvikling
Vi må vite hvor elevene er for å vise dem hvor de skal
Å oppdage det alfabetiske prinsipp
Tidlig skriving
Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg.
Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut. Bokstavutforskerne er ikke så nøye med skriveretningen og de speilvender ofte når de skriver.
Logografisk skriving: Barnet skriver enkelte ord som bilder slik som de husker dem (logo betyr bilde). De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke forstått
sammenhengen mellom lyd og bokstav
Semifonografisk skriving
Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De kjenner flere og flere bokstaver og kan nå koble lyd og bokstav.
Her er det ingenting som heter rett eller galt!
Fonografisk skriving
Ordene staves lydrett. Mellomrom mellom ord er på vei inn.
Teksten er leselig for andre.
Overgangsskriving
Barna prøver ut de reglene de har lært. Her er det naturlig med en del skrivefeil. Noen er allerede her på 1. trinn, mens andre kommer hit mye senere.
Ortografisk skriving
Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving. På dette nivået skriver barna forholdsvis ortografisk rett.
Hvordan lærer vi best?
Film: http://sprakloyper.uis.no/article.php?articleID=116886&categoryID=21719
Kjersti Lundetræ (Lesesenteret) undersøkte hva som lå til grunn for den progresjonen som var mest vanlig i Norge – en bokstav hver uke. Det var lite å finne i bøker/artikler, og når progresjonen var omtalt ble det ikke forklart hvorfor.
Betyr det at vi baserer bokstavinnlæringa på tradisjon?
Hva tenker dere om rask bokstavprogresjon?
Hva kan elevene når de begynner på skolen?
Film: Bokstaver!
http://sprakloyper.uis.no/article.php?articleID=1051 08&categoryID=19343
Hva tenker dere om rask
bokstavprogresjon etter at dere
har sett denne filmen?
Hvem sier hva? Hvem har ”rett”?
Jørgen Frost, Professor ved Institutt for spesialpedagogikk og Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge:
• Fokuset rettes mot introduksjon av bokstaver istedenfor å sikre at
elevene har utviklet språklig bevissthet
• For at bokstavene skal fungere som leseredskaper, må barnet etablere evnen til å gjøre
ordanalyser gjennom at de «får smake på ord» og der det
samtidig knyttes lyder til
bokstavene (fonologisk bevissthet gjennom lek)
• De er redd for at skolene har en ufullstendig forståelse av
hensikten med rask bokstavprogresjon
K. Lundetræ, F.E. Tønnesen og K. Sunde, Lesesenteret:
• De fleste elevene kan mange bokstaver ved skolestart
• Elevene får mange repetisjoner
• Lærerne oppdager raskere de elevene som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker (tilpasset opplæring)
• Når elevene får møte bokstavene, kan de bruke dem i meningsfylte lese- og skrivesituasjoner
• Jobbe mer med de bokstavene som er vanskelige –
mindre med de lette
• Å gå sakte fram gir mindre tid til å lære de siste bokstavene
Noen tror dette handler om:
• at elevene skal ha lært seg alle bokstavene i løpet av høsten
• at elevene skal ha lært seg å lese før jul Formålet er at elevene gjennom rask
bokstavprogresjon får tilgang til mange bokstaver som de kan bruke i meningsfylte lese- og
skrivesituasjoner.
• Hvordan sikre at alle henger med?
• Hvordan unngå stress?
• Hvordan jobbe med språklig bevissthet?
• Hvilke tiltak kan iverksettes når barn strever med å tilegne seg
bokstavlydene?
Ja, takk! Begge deler!
(Ole Brumm)Å jobbe systematisk med å utvikle elevenes håndskrift bør skje parallelt med at elevene også får lære seg å bruke data som skriveverktøy.
Intensiv opplæring
Lovfestet plikt til
tidlig innsats?
Hvordan skal vi organisere
den intensive opplæringen?
Intensiv opplæring i lesing og skriving til elever som strever er viktig, og må igangsettes med én gang utfordringene viser seg. Gjennom kartlegging og
observasjon vil læreren kunne oppdage hva eleven strever med, og det er skolen og læreren som avgjør hvordan den intensive opplæringen skal gis.
Det vil det være hvert enkelt barns behov som vil være avgjørende for hvilke tiltak som iverksettes og hvordan disse tiltakene organiseres. For noen elever vil litt ekstra oppfølging av kontaktlærer i en periode være nok. For andre kan kanskje intensive lese- og skrivekurs være det rette tiltaket.
Ny ”pakke” i Språkløyper
Under arbeid!