KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2021/25 av 13. januar 2021
om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til internasjonal regnskapsstandard (IAS) nr. 39
og internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS) nr. 4, 7, 9 og 16
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder(1), særlig artikkel 3 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1126/2008(2) ble det vedtatt visse internasjonale standarder og tolkninger som forelå 15. oktober 2008.
2) Den 22. juli 2014 offentliggjorde Rådet for finansiell stabilitet rapporten «Reforming Major Interest Rate Benchmarks», som fastsatte anbefalinger for å styrke eksisterende referanseverdier og andre potensielle referansesatser som bygger på interbankmarkeder, og for å utvikle alternative nær risikofrie referanserenter.
3) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1011(3) ble det innført en felles ramme for å sikre nøyaktigheten og integriteten til indekser som brukes som referanseverdier for finansielle instrumenter og finansielle kontrakter eller for å måle investeringsfonds resultater i Unionen.
4) Kommisjonsforordning (EU) 2020/34(4) gir midlertidige og snevre unntak fra sikringsbokføringskravene i internasjonal regnskapsstandard (IAS) nr. 39 Finansielle instrumenter — innregning og måling og internasjonal standard for finansi- ell rapportering (IFRS) nr. 9 Finansielle instrumenter for å håndtere konsekvensene for finansiell rapportering av refe- ranserentereformen i perioden før en eksisterende referanserente erstattes.
5) Den 27. august 2020 kunngjorde International Accounting Standards Board (IASB) «Interest Rate Benchmark Reform – Phase 2 – Amendments to IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 and IFRS 16» («Referanserentereform – fase 2 – endringer av IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16») for å håndtere konsekvensene for finansiell rapportering av at eksiste- rende referanserenter faktisk erstattes med alternative referanserenter.
6) Disse endringene innfører en særskilt regnskapsmessig behandling av endringer i kredittrisikotillegget over tid for finan- sielle instrumenter eller leieavtaler som følge av at referanserenten erstattes, noe som hindrer en plutselig innvirkning på resultatene og hindrer unødvendige avbrudd i sikringsforhold som følge av at referanserenten erstattes.
(1) EFT L 243 av 11.9.2002, s. 1.
(2) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1126/2008 av 3. november 2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 (EUT L 320 av 29.11.2008, s. 1).
(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1011 av 8. juni 2016 om indekser som brukes som referanseverdier for finansielle instru- menter og finansielle kontrakter eller for å måle investeringsfonds resultater, og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU og for- ordning (EU) nr. 596/2014 (EUT L 171 av 29.6.2016, s. 1).
(4) Kommisjonsforordning (EU) 2020/34 av 15. januar 2020 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjo- nale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til internasjonal regnskaps- standard (IAS) nr. 39 og internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS) nr. 7 og 9 (EUT L 12 av 16.1.2020, s. 5).
7) Etter samråd med EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) konkluderer Kommisjonen at endringene i IAS 39 Finansielle instrumenter — innregning og måling, IFRS 4 Forsikringskontrakter, IFRS 7 Finansielle instrumen- ter — opplysninger, IFRS 9 Finansielle instrumenter og IFRS 16 Leieavtaler oppfyller kriteriene for vedtakelse fastsatt i artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1606/2002.
8) Forordning (EF) nr. 1126/2008 bør derfor endres.
9) Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for regnskapsregulering.
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
Artikkel 1 I vedlegget til forordning (EF) nr. 1126/2008 gjøres følgende endringer:
a) Internasjonal regnskapsstandard (IAS) nr. 39 Finansielle instrumenter — innregning og måling endres som fastsatt i ved- legget til denne forordningen.
b) Internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS) nr. 4 Forsikringskontrakter endres som fastsatt i vedlegget til den- ne forordningen.
c) IFRS 7 Finansielle instrumenter — opplysninger endres som fastsatt i vedlegget til denne forordningen.
d) IFRS 9 Finansielle instrumenter endres som fastsatt i vedlegget til denne forordningen.
e) IFRS 16 Leieavtaler endres som fastsatt i vedlegget til denne forordningen.
Artikkel 2
Alle selskaper skal anvende endringene nevnt i artikkel 1 senest fra første dag i det regnskapsåret som begynner 1. januar 2021 eller senere.
Artikkel 3
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 13. januar 2021.
For Kommisjonen Ursula VON DER LEYEN
President _____
VEDLEGG
Referanserentereform – fase 2
Endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 Endringer i IFRS 9 Finansielle instrumenter
Nummer 5.4.5–5.4.9, 6.8.13, 6.9.1–6.9.13, 7.1.9 og 7.2.43–7.2.46 tilføyes. En overskrift tilføyes før nr. 6.9.1, og underover- skrifter tilføyes før nr. 5.4.5, 6.9.7, 6.9.9, 6.9.11 og 7.2.43.
5.4 MÅLING TIL AMORTISERT KOST
...
Endringer i grunnlaget for fastsettelse av kontraktsregulerte kontantstrømmer som følge av referanserentereformen 5.4.5 Et foretak skal anvende nr. 5.4.6–5.4.9 på en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse bare dersom grunnlaget
for fastsettelse av den finansielle eiendelens eller finansielle forpliktelsens kontraktsregulerte kontantstrømmer endres som følge av referanserentereformen. For dette formålet viser uttrykket «referanserentereform» til den markedsomfat- tende reformen av en referanserente beskrevet i nr. 6.8.2.
5.4.6 Grunnlaget for fastsettelse av de kontraktsregulerte kontantstrømmene til en finansiell eiendel eller en finansiell for- pliktelse kan endres
a) ved å endre kontraktsvilkårene som er angitt ved førstegangsinnregning av det finansielle instrumentet (for eksem- pel at kontraktsvilkårene endres for å erstatte referanserenten som det henvises til, med en alternativ referanseren- te),
b) på en måte som ikke ble vurdert i eller forutsett i kontraktsvilkårene ved førstegangsinnregning av det finansielle instrumentet, uten at kontraktsvilkårene endres (for eksempel at metoden for beregning av referanserenten endres uten at kontraktsvilkårene endres), og/eller
c) på grunn av aktivering av et eksisterende kontraktsvilkår (for eksempel at en eksisterende reserveklausul utløses).
5.4.7 Som en praktisk løsning skal et foretak anvende nr. B5.4.5 for å regnskapsføre en endring i grunnlaget for fastsettelse av de kontraktsregulerte kontantstrømmene til en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse som kreves som følge av referanserentereformen. Denne praktiske løsningen får anvendelse bare på slike endringer og bare i den utstrekning endringen er nødvendig som følge av referanserentereformen (se også nr. 5.4.9). For dette formålet kreves det en end- ring i grunnlaget for fastsettelse av de kontraktsregulerte kontantstrømmene som følge av referanserentereformen bare dersom begge disse vilkårene er oppfylt:
a) Endringen er nødvendig som en direkte følge av referanserentereformen.
b) Det nye grunnlaget for fastsettelse av de kontraktsregulerte kontantstrømmene er økonomisk likeverdig med det fo- regående grunnlaget (dvs. grunnlaget som anvendes umiddelbart før endringen).
5.4.8 Eksempler på endringer som resulterer i et nytt grunnlag for fastsettelse av de kontraktsregulerte kontantstrømmene som er økonomisk likeverdig med det foregående grunnlaget (dvs. grunnlaget som anvendes umiddelbart før endring- en), er
a) erstatning av en eksisterende referanserente som benyttes til å fastsette de kontraktsregulerte kontantstrømmene til en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse, med en alternativ referanserente – eller gjennomføring av en slik referanserentereform ved å endre metoden som brukes til å beregne referanserenten – med tilføyelse av et fast kredittrisikotillegg som er nødvendig for å kompensere for differansen i grunnlaget mellom den eksisterende refe- ranserenten og den alternative referanserenten,
b) endringer i justeringsperioden, justeringsdatoer eller antall dager mellom kupongutbetalingsdatoer for å gjennomfø- re referanserentereformen, og
c) tilføyelse av en reservebestemmelse til kontraktsvilkårene for en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse for å gjøre det mulig å gjennomføre enhver endring beskrevet i bokstav a) og b) ovenfor.
5.4.9 Dersom det gjøres endringer i en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse i tillegg til endringer i grunnlaget for fastsettelse av de kontraktsregulerte kontantstrømmene som kreves som følge av referanserentereformen, skal et foretak først anvende den praktiske løsningen i nr. 5.4.7 på de endringene som kreves i henhold til referanserentereformen. Fo- retaket skal deretter anvende de gjeldende kravene i denne standarden på eventuelle ytterligere endringer som den prak- tiske løsningen ikke får anvendelse på. Dersom den ytterligere endringen ikke fører til fraregning av den finansielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen, skal foretaket anvende nr. 5.4.3 eller B5.4.6, alt etter hva som er relevant, for å regnskapsføre denne ytterligere endringen. Dersom den ytterligere endringen fører til fraregning av den finansielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen, skal foretaket anvende fraregningskravene.
...
6.8 MIDLERTIDIGE UNNTAK FRA ANVENDELSEN AV SPESIFIKKE SIKRINGSBOKFØRINGSKRAV Opphør av anvendelse
...
6.8.13 Et foretak skal fremadrettet opphøre å anvende nr. 6.8.7 og 6.8.8 ved det tidligste av følgende:
a) Når det foretas endringer som kreves som følge av referanserentereformen, av den ikke-kontraktsregulerte risikobe- standdelen ved anvendelse av nr. 6.9.1.
b) Når sikringsforholdet der den ikke-kontraktsregulerte risikobestanddelen er øremerket, bringes til opphør.
6.9 YTTERLIGERE MIDLERTIDIGE UNNTAK SOM FØLGE AV REFERANSERENTEREFORMEN
6.9.1 Når kravene i nr. 6.8.4–6.8.8 opphører å gjelde for et sikringsforhold (se nr. 6.8.9–6.8.13), skal et foretak endre den formelle øremerkingen av det sikringsforholdet slik det tidligere er dokumentert, for å gjenspeile de endringene som kreves som følge av referanserentereformen, dvs. at endringene er i overensstemmelse med kravene i nr. 5.4.6–5.4.8. I denne sammenheng skal øremerkingen av sikringsforholdet endres bare for å foreta en eller flere av følgende endringer:
a) Øremerking av en alternativ referanserente (kontraktsregulert eller ikke) som en sikret risiko.
b) Endring av beskrivelsen av sikringsobjektet, herunder en beskrivelse av den øremerkede delen av kontantstrømme- ne eller den virkelige verdien som sikres.
c) Endring av beskrivelsen av sikringsinstrumentet.
6.9.2 Et foretak skal også anvende kravet i nr. 6.9.1 bokstav c) dersom disse tre vilkårene er oppfylt:
a) Foretaket foretar en endring som kreves som følge av referanserentereformen, ved hjelp av en annen metode enn å endre grunnlaget for fastsettelse av sikringsinstrumentets kontraktsregulerte kontantstrømmer (som beskrevet i nr.
5.4.6).
b) Det opprinnelige sikringsinstrumentet blir ikke fraregnet.
c) Den valgte fremgangsmåten er økonomisk likeverdig med en endring av grunnlaget for fastsettelse av det opprinne- lige sikringsinstrumentets kontraktsregulerte kontantstrømmer (som beskrevet i nr. 5.4.7 og 5.4.8).
6.9.3 Kravene i nr. 6.8.4–6.8.8 kan opphøre å gjelde på forskjellige tidspunkter. Ved anvendelse av nr. 6.9.1 kan det derfor kreves at et foretak endrer den formelle øremerkingen av sine sikringsforhold på forskjellige tidspunkter, eller at det kan kreves at foretaket endrer den formelle øremerkingen av et sikringsforhold mer enn én gang. Bare når en slik end- ring blir gjort med øremerkingen av sikringsforholdet, skal et foretak anvende nr. 6.9.7–6.9.12, alt etter hva som er re- levant. Et foretak skal også anvende nr. 6.5.8 (for sikring av en virkelig verdi) eller nr. 6.5.11 (for sikring av en kontantstrøm) for å regnskapsføre eventuelle endringer i sikringsobjektets eller sikringsinstrumentets virkelige verdi.
6.9.4 Et foretak skal endre et sikringsforhold slik det kreves i nr. 6.9.1, innen utgangen av rapporteringsperioden der det fore- tas en endring som kreves som følge av referanserentereformen, av den sikrede risikoen, sikringsobjektet eller sikrings- instrumentet. For å unngå tvil bør det presiseres at en slik endring av den formelle øremerkingen av et sikringsforhold verken utgjør opphør av sikringsforholdet eller øremerking av et nytt sikringsforhold.
6.9.5 Dersom det gjøres endringer i tillegg til de endringene som kreves som følge av referanserentereformen, av den finan- sielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen som er øremerket i et sikringsforhold (som beskrevet i nr. 5.4.6–
5.4.8), eller av øremerkingen av sikringsforholdet (slik det kreves i nr. 6.9.1), skal et foretak først anvende de gjeldende kravene i denne standarden for å fastslå om disse ytterligere endringene fører til at sikringsbokføringen opphører. Der- som de ytterligere endringene ikke fører til at sikringsbokføringen opphører, skal et foretak endre den formelle øremer- kingen av sikringsforholdet slik det er angitt i nr. 6.9.1.
6.9.6 Nr. 6.9.7–6.9.13 gir unntak bare for kravene angitt i de numrene. Et foretak skal anvende alle andre sikringsbokførings- krav i denne standarden, herunder kvalifikasjonskriteriene i nr. 6.4.1, på sikringsforhold som ble direkte påvirket av re- feranserentereformen.
Regnskapsføring av sikringsforhold som oppfyller kravene
Kontantstrømssikring
6.9.7 Ved anvendelsen av nr. 6.5.11 skal det beløpet som er akkumulert i kontantstrømsikringsreserven, på det tidspunktet da et foretak endrer beskrivelsen av et sikringsobjekt slik det kreves i nr. 6.9.1 bokstav b), anses å være basert på den al- ternative referanserenten som de sikrede framtidige kontantstrømmene fastsettes på grunnlag av.
6.9.8 For et sikringsforhold som er bragt til opphør, der referanserenten som de sikrede framtidige kontantstrømmene var basert på, blir endret slik det kreves som følge av referanserentereformen, skal beløpet som er akkumulert i kontant- strømsikringsreserven for dette sikringsforholdet, ved anvendelsen av nr. 6.5.12 for å fastslå om de sikrede framtidige kontantstrømmene forventes å finne sted, anses å være basert på den alternative referanserenten som de sikrede framti- dige kontantstrømmene vil være basert på.
Grupper av poster
6.9.9 Når et foretak anvender nr. 6.9.1 på grupper av poster øremerket som sikringsobjekter i en virkelig verdi-sikring eller en kontantstrømssikring, skal foretaket fordele sikringsobjektene på undergrupper basert på den referanserenten som sikres, og øremerke referanserenten som den sikrede risikoen for hver undergruppe. I et sikringsforhold der en gruppe av poster sikres mot endringer i en referanserente som er underlagt referanserentereformen, kan for eksempel de sikrede kontantstrømmene eller den sikrede virkelige verdien for noen poster i gruppen endres til å henvise til en alternativ re- feranserente før andre poster i gruppen endres. I dette eksempelet vil foretaket ved anvendelse av nr. 6.9.1 øremerke den alternative referanserenten som den sikrede risikoen for den relevante undergruppen av sikringsobjekter. Foretaket vil fortsatt øremerke den eksisterende referanserenten som den sikrede risikoen for den andre undergruppen av sik- ringsobjekter inntil de sikrede kontantstrømmene eller den sikrede virkelige verdien av disse postene er endret slik at de henviser til den alternative referanserenten, eller inntil postene utløper og erstattes med sikringsobjekter som henviser til den alternative referanserenten.
6.9.10 Et foretak skal separat vurdere om hver undergruppe oppfyller kravene i nr. 6.6.1 for å være et sikringsobjekt. Dersom en undergruppe ikke oppfyller kravene i nr. 6.6.1, skal foretaket bringe sikringsbokføringen til opphør fremadrettet for sikringsforholdet i sin helhet. Et foretak skal også anvende kravene i nr. 6.5.8 og 6.5.11 for å regnskapsføre ineffektivi- tet knyttet til sikringsforholdet i sin helhet.
Øremerking av risikobestanddeler
6.9.11 En alternativ referanserente øremerket som en ikke-kontraktsregulert risikobestanddel som ikke kan identifiseres sepa- rat (se nr. 6.3.7 bokstav a) og B6.3.8) på tidspunktet da den øremerkes, skal anses å ha oppfylt kravet på det tidspunktet bare dersom foretaket med rimelighet forventer at den alternative referanserenten vil kunne identifiseres separat innen 24 måneder. Perioden på 24 måneder får anvendelse på hver alternative referanserente separat og begynner fra datoen da foretaket første gang øremerker den alternative referanserenten som en ikke-kontraktsregulert risikobestanddel (dvs.
perioden på 24 måneder gjelder separat for hver enkelt rentesats).
6.9.12 Dersom et foretak senere har rimelig grunn til å anta at den alternative referanserenten ikke vil kunne identifiseres sepa- rat innen 24 måneder fra tidspunktet da foretaket første gang øremerket den som en ikke-kontraktsregulert risikobe- standdel, skal foretaket opphøre å anvende kravet i nr. 6.9.11 på denne alternative referanserenten og bringe sikringsbokføringen til opphør fremadrettet fra datoen for denne revurderingen for alle sikringsforhold der den alterna- tive referanserenten ble øremerket som en ikke-kontraktsregulert risikobestanddel.
6.9.13 I tillegg til de sikringsforholdene som er angitt i nr. 6.9.1, skal et foretak anvende kravene i nr. 6.9.11 og 6.9.12 på nye sikringsforhold der en alternativ referanserente er øremerket som en ikke-kontraktsregulert risikobestanddel (se nr.
6.3.7 bokstav a) og B6.3.8), når den risikobestanddelen på grunn av referanserentereformen ikke kan identifiseres sepa- rat på datoen da den øremerkes.
7.1 IKRAFTTREDELSE
...
7.1.9 Referanserentereform – fase 2, som endret IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16, utstedt i august 2020, tilføyde nr. 5.4.5–5.4.9, 6.8.13, avsnitt 6.9 og nr. 7.2.43–7.2.46. Et foretak skal anvende disse endringene for årsregnskap som omfatter perioder som begynner 1. januar 2021 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt. Dersom et foretak anvender disse endringene på en tidligere periode, skal foretaket opplyse om dette.
7.2 OVERGANGSBESTEMMELSER
...
Overgangsbestemmelser for Referanserentereform – fase 2
7.2.43 Et foretak skal anvende Referanserentereform – fase 2 med tilbakevirkende kraft i samsvar med IAS 8, unntatt som angitt i nr. 7.2.44–7.2.46.
7.2.44 Et foretak skal bare øremerke et nytt sikringsforhold (for eksempel som beskrevet i nr. 6.9.13) fremadrettet (dvs. fore- taket kan ikke øremerke et nytt sikringsbokføringsforhold for tidligere perioder). Et foretak skal imidlertid gjenopprette et sikringsforhold som er bragt til opphør, bare dersom disse betingelsene er oppfylt:
a) Foretaket hadde brakt dette sikringsforholdet til opphør utelukkende på grunn av endringer som kreves som følge av referanserentereformen, og foretaket ville ikke ha vært forpliktet til å bringe dette sikringsforholdet til opphør dersom disse endringene var blitt anvendt på det aktuelle tidspunktet.
b) Ved begynnelsen av rapporteringsperioden der et foretak første gang anvender disse endringene (tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene), oppfyller sikringsforholdet som er bragt til opphør, kvalifikasjons- kriteriene for sikringsbokføring (etter at det er tatt hensyn til disse endringene).
7.2.45 Dersom et foretak ved anvendelse av nr. 7.2.44 gjenoppretter et sikringsforhold som er bragt til opphør, skal foretaket lese henvisninger i nr. 6.9.11 og 6.9.12 til datoen da den alternative referanserenten første gang øremerkes som en ikke- kontraktsregulert risikobestanddel, som henvisninger til tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene (dvs. at 24-månedersperioden for den alternative referanserenten som er øremerket som en ikke-kontraktsregulert risi- kobestanddel, begynner på tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene).
7.2.46 Et foretak er ikke pålagt å justere tidligere perioder for å gjenspeile anvendelsen av disse endringene. Foretaket kan justere tidligere perioder bare dersom det er mulig uten bruk av senere kunnskap. Dersom et foretak ikke justerer tidli- gere perioder, skal det innregne en eventuell differanse mellom den tidligere balanseførte verdien og den balanseførte verdien ved begynnelsen av årsrapporteringsperioden som omfatter tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse end- ringene, i åpningssaldoen for opptjent egenkapital (eller annen bestanddel av egenkapitalen, alt etter hva som er rele- vant) i årsrapporteringsperioden som omfatter tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene.
Endringer i IAS 39 Finansielle instrumenter — innregning og måling
Nr. 102M endres.
Nr. 102O–102Z3 og 108H–108K tilføyes. En overskrift tilføyes før nr. 102P, og underoverskrifter tilføyes før nr. 102P, 102V, 102Y og 102Z1.
Midlertidige unntak fra anvendelsen av spesifikke sikringsbokføringskrav
...
Opphør av anvendelse
102M Et foretak skal fremadrettet opphøre å anvende nr. 102G på et sikringsforhold ved det tidligste av følgende:
a) Når usikkerheten som oppstår som følge av referanserentereformen, ikke lenger foreligger med hensyn til den sik- rede risikoen og forløpet for eller størrelsen på sikringsobjektets og sikringsinstrumentets referanserentebaserte kontantstrømmer.
b) Når sikringsforholdet som unntaket får anvendelse på, bringes til opphør.
...
102O Et foretak skal fremadrettet opphøre å anvende nr. 102H og 102I ved det tidligste av følgende:
a) Når det foretas endringer som kreves som følge av referanserentereformen, av den ikke-kontraktsregulerte risiko- delen ved anvendelse av nr. 102P.
b) Når sikringsforholdet der den ikke-kontraktsregulerte risikodelen er øremerket, bringes til opphør.
Ytterligere midlertidige unntak som følge av referanserentereformen Sikringsbokføring
102P Når kravene i nr. 102D–102I opphører å gjelde for et sikringsforhold (se nr. 102J–102O), skal et foretak endre den formelle øremerkingen av det sikringsforholdet slik det tidligere er dokumentert, for å gjenspeile de endringene som kreves som følge av referanserentereformen, dvs. at endringene er i overensstemmelse med kravene i nr. 5.4.6–5.4.8 i IFRS 9. I denne sammenheng skal øremerkingen av sikringsforholdet endres bare for å foreta en eller flere av følgende endringer:
a) Øremerking av en alternativ referanserente (kontraktsregulert eller ikke) som en sikret risiko.
b) Endring av beskrivelsen av sikringsobjektet, herunder en beskrivelse av den øremerkede delen av kontantstrømme- ne eller den virkelige verdien som sikres.
c) Endring av beskrivelsen av sikringsinstrumentet.
d) Endring av beskrivelsen av hvordan foretaket vil vurdere sikringseffektiviteten.
102Q Et foretak skal også anvende kravet i nr. 102P bokstav c) dersom disse tre vilkårene er oppfylt:
a) Foretaket foretar en endring som kreves som følge av referanserentereformen, ved hjelp av en annen metode enn å endre grunnlaget for fastsettelse av sikringsinstrumentets kontraktsregulerte kontantstrømmer (som beskrevet i nr.
5.4.6 i IFRS 9).
b) Det opprinnelige sikringsinstrumentet blir ikke fraregnet.
c) Den valgte fremgangsmåten er økonomisk likeverdig med en endring av grunnlaget for fastsettelse av det opprin- nelige sikringsinstrumentets kontraktsregulerte kontantstrømmer (som beskrevet i nr. 5.4.7 og 5.4.8 i IFRS 9).
102R Kravene i nr. 102D–102I kan opphøre å gjelde på forskjellige tidspunkter. Ved anvendelse av nr. 102P kan det derfor kreves at et foretak endrer den formelle øremerkingen av sine sikringsforhold på forskjellige tidspunkter, eller at det kan kreves at det endrer den formelle øremerkingen av et sikringsforhold mer enn én gang. Bare når en slik endring blir gjort med øremerkingen av sikringsforholdet, skal et foretak anvende nr. 102V–102Z2, alt etter hva som er relevant. Et foretak skal også anvende nr. 89 (for sikring av en virkelig verdi) eller nr. 96 (for sikring av en kontantstrøm) for å regnskapsføre eventuelle endringer i sikringsobjektets eller sikringsinstrumentets virkelige verdi.
102S Et foretak skal endre et sikringsforhold slik det kreves i nr. 102P, innen utgangen av rapporteringsperioden der det foretas en endring som kreves som følge av referanserentereformen, av den sikrede risikoen, sikringsobjektet eller sik- ringsinstrumentet. For å unngå tvil bør det presiseres at en slik endring av den formelle øremerkingen av et sikringsfor- hold verken utgjør opphør av sikringsforholdet eller øremerking av et nytt sikringsforhold.
102T Dersom det gjøres endringer i tillegg til de endringene som kreves som følge av referanserentereformen, av den finan- sielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen som er øremerket i et sikringsforhold (som beskrevet i nr. 5.4.6–5.4.8 i IFRS 9), eller av øremerkingen av sikringsforholdet (slik det kreves i nr. 102P), skal et foretak først anvende de gjel- dende kravene i denne standarden for å fastslå om disse ytterligere endringene fører til at sikringsbokføringen opphø- rer. Dersom de ytterligere endringene ikke fører til at sikringsbokføringen opphører, skal et foretak endre den formelle øremerkingen av sikringsforholdet slik det er angitt i nr. 102P.
102U Nr. 102V–102Z3 gir unntak bare for kravene angitt i de numrene. Et foretak skal anvende alle andre sikringsbokfø- ringskrav i denne standarden, herunder kvalifikasjonskriteriene i nr. 88, på sikringsforhold som ble direkte påvirket av referanserentereformen.
Regnskapsføring av sikringsforhold som oppfyller kravene
Etterfølgende vurdering av effektivitet
102V I forbindelse med en etterfølgende vurdering av et sikringsforholds effektivitet på et kumulativt grunnlag ved anven- delse av nr. 88 bokstav e), og bare for dette formålet, kan et foretak velge å nullstille de kumulative endringene i virke- lig verdi for sikringsobjektet og sikringsinstrumentet når det opphører å anvende nr. 102G, slik det kreves i nr. 102M.
Dette valget gjøres separat for hvert sikringsforhold (dvs. for et individuelt sikringsforhold).
Kontantstrømssikring
102W Ved anvendelsen av nr. 97 skal kumulative gevinster eller tap i andre inntekter og kostnader, på det tidspunktet da et foretak endrer beskrivelsen av et sikringsobjekt slik det kreves i nr. 102P bokstav b), anses å være basert på den alter- native referanserenten som de sikrede framtidige kontantstrømmene fastsettes på grunnlag av.
102X For et sikringsforhold som er bragt til opphør, der referanserenten som de sikrede framtidige kontantstrømmene var basert på, blir endret slik det kreves som følge av referanserentereformen, skal beløpet som er akkumulert i andre inn- tekter og kostnader for dette sikringsforholdet, ved anvendelsen av nr. 101 bokstav c) for å fastslå om de sikrede fram- tidige kontantstrømmene forventes å finne sted, anses å være basert på den alternative referanserenten som de sikrede framtidige kontantstrømmene vil være basert på.
Grupper av poster
102Y Når et foretak anvender nr. 102P på grupper av poster øremerket som sikringsobjekter i en virkelig verdi-sikring eller en kontantstrømssikring, skal foretaket fordele sikringsobjektene på undergrupper basert på den referanserenten som sikres, og øremerke referanserenten som den sikrede risikoen for hver undergruppe. I et sikringsforhold der en gruppe av poster sikres mot endringer i en referanserente som er underlagt referanserentereformen, kan for eksempel de sikre- de kontantstrømmene eller den sikrede virkelige verdien for noen poster i gruppen endres til å henvise til en alternativ referanserente før andre poster i gruppen endres. I dette eksempelet vil foretaket ved anvendelse av nr. 102P øremerke den alternative referanserenten som den sikrede risikoen for den relevante undergruppen av sikringsobjekter. Foretaket vil fortsatt øremerke den eksisterende referanserenten som den sikrede risikoen for den andre undergruppen av sik- ringsobjekter inntil de sikrede kontantstrømmene eller den sikrede virkelige verdien av disse postene er endret slik at de henviser til den alternative referanserenten, eller inntil postene utløper og erstattes med sikringsobjekter som henvi- ser til den alternative referanserenten.
102Z Et foretak skal separat vurdere om hver undergruppe oppfyller kravene i nr. 78 og 83 for å være et sikringsobjekt. Der- som en undergruppe ikke oppfyller kravene i nr. 78 og 83, skal foretaket bringe sikringsbokføringen til opphør fremad- rettet for sikringsforholdet i sin helhet. Et foretak skal også anvende kravene i nr. 89 eller 96 for å regnskapsføre ineffektivitet knyttet til sikringsforholdet i sin helhet.
Øremerking av finansielle poster som sikringsobjekter
102Z1 En alternativ referanserente øremerket som en ikke-kontraktsregulert risikodel som ikke kan identifiseres separat (se nr.
81 og AG99F) på tidspunktet da den øremerkes, skal anses å ha oppfylt kravet på det tidspunktet bare dersom foretaket med rimelighet forventer at den alternative referanserenten vil kunne identifiseres separat innen 24 måneder. Perioden på 24 måneder får anvendelse på hver alternative referanserente separat og begynner fra datoen da foretaket første gang øremerker den alternative referanserenten som en ikke-kontraktsregulert risikodel (dvs. perioden på 24 måneder gjelder separat for hver enkelt rentesats).
102Z2 Dersom et foretak senere har rimelig grunn til å anta at den alternative referanserenten ikke vil kunne identifiseres se- parat innen 24 måneder fra tidspunktet da foretaket første gang øremerket den som en ikke-kontraktsregulert risikodel, skal foretaket opphøre å anvende kravet i nr. 102Z1 på denne alternative referanserenten og bringe sikringsbokføringen til opphør fremadrettet fra datoen for denne revurderingen for alle sikringsforhold der den alternative referanserenten ble øremerket som en ikke-kontraktsregulert risikodel.
102Z3 I tillegg til de sikringsforholdene som er angitt i nr. 102P, skal et foretak anvende kravene i nr. 102Z1 og 102Z2 på nye sikringsforhold der en alternativ referanserente er øremerket som en ikke-kontraktsregulert risikodel (se nr. 81 og AG99F), når den risikodelen på grunn av referanserentereformen ikke kan identifiseres separat på datoen da den øre- merkes.
IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSBESTEMMELSER
...
108H Referanserentereform – fase 2, som endret IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16, utstedt i august 2020, tilføyde nr. 102O–102Z3 og 108I–108K og endret nr. 102M. Et foretak skal anvende disse endringene for årsregnskap som om- fatter perioder som begynner 1. januar 2021 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt. Dersom et foretak anvender disse endringene på en tidligere periode, skal foretaket opplyse om dette. Et foretak skal anvende disse endringene med tilbakevirkende kraft i samsvar med IAS 8, unntatt som angitt i nr. 108I–108K.
108I Et foretak skal bare øremerke et nytt sikringsforhold (for eksempel som beskrevet i nr. 102Z3) fremadrettet (dvs. fore- taket kan ikke øremerke et nytt sikringsbokføringsforhold for tidligere perioder). Et foretak skal imidlertid gjenopprette et sikringsforhold som er bragt til opphør, bare dersom disse betingelsene er oppfylt:
a) Foretaket hadde brakt dette sikringsforholdet til opphør utelukkende på grunn av endringer som kreves som følge av referanserentereformen, og foretaket ville ikke ha vært forpliktet til å bringe dette sikringsforholdet til opphør dersom disse endringene var blitt anvendt på det aktuelle tidspunktet.
b) Ved begynnelsen av rapporteringsperioden der et foretak første gang anvender disse endringene (tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene), oppfyller sikringsforholdet som er bragt til opphør, kvalifikasjons- kriteriene for sikringsbokføring (etter at det er tatt hensyn til disse endringene).
108J Dersom et foretak ved anvendelse av nr. 108I gjenoppretter et sikringsforhold som er bragt til opphør, skal foretaket lese henvisninger i nr. 102Z1 og 102Z2 til datoen da den alternative referanserenten første gang øremerkes som en ik- ke-kontraktsregulert risikodel, som henvisninger til tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene (dvs. at 24-månedersperioden for den alternative referanserenten som er øremerket som en ikke-kontraktsregulert risikodel, be- gynner på tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene).
108K Et foretak er ikke pålagt å justere tidligere perioder for å gjenspeile anvendelsen av disse endringene. Foretaket kan justere tidligere perioder bare dersom det er mulig uten bruk av senere kunnskap. Dersom et foretak ikke justerer tidli- gere perioder, skal det innregne en eventuell differanse mellom den tidligere balanseførte verdien og den balanseførte verdien ved begynnelsen av årsrapporteringsperioden som omfatter tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse end- ringene, i åpningssaldoen for opptjent egenkapital (eller annen bestanddel av egenkapitalen, alt etter hva som er rele- vant) i årsrapporteringsperioden som omfatter tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene.
Endringer i IFRS 7 Finansielle instrumenter — opplysninger
Nr. 24I–24J og 44GG–44HH tilføyes, og en underoverskrift tilføyes før nr. 24I.
Andre opplysninger
...
Tilleggsopplysninger knyttet til referanserentereformen
24I For å gjøre det mulig for brukere av finansregnskapet å forstå virkningen av referanserentereformen på et foretaks fi- nansielle instrumenter og risikohåndteringsstrategi, skal et foretak gi opplysninger om
a) arten og omfanget av risikoene som foretaket eksponeres for som følge av finansielle instrumenter som omfattes av referanserentereformen, og hvordan foretaket håndterer slike risikoer, og
b) foretakets progresjon med å gjennomføre overgangen til alternative referanserenter, og hvordan foretaket håndterer overgangen.
24J For å oppfylle formålene i nr. 24I skal et foretak opplyse om følgende:
a) Hvordan foretaket håndterer overgangen til alternative referanserenter, dets progresjon på rapporteringstidspunktet og risikoene som det eksponeres for fra finansielle instrumenter på grunn av overgangen.
b) Oppdelt per vesentlige referanserente som omfattes av referanserentereformen, kvantitative opplysninger om finan- sielle instrumenter som ennå ikke har gått over til en alternativ referanserente ved slutten av rapporteringsperioden, med separat angivelse av
i) ikke-derivative finansielle eiendeler,
ii) ikke-derivative finansielle forpliktelser og iii) derivater.
c) Dersom risikoene som er identifisert i nr. 24J bokstav a), har ført til endringer i et foretaks risikohåndteringsstrategi (se nr. 22A), en beskrivelse av disse endringene.
...
IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSBESTEMMELSER
...
44GG Referanserentereform – fase 2, som endret IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16, utstedt i august 2020, tilføyde nr. 24I–24J og 44HH. Et foretak skal anvende disse endringene når det anvender endringene i IFRS 9, IAS 39, IFRS 4 eller IFRS 16.
44HH I rapporteringsperioden da et foretak første gang anvender Referanserentereform – fase 2, er det ikke forpliktet til å framlegge de opplysningene som ellers ville kreves i henhold til nr. 28 bokstav f) i IAS 8.
Endringer av IFRS 4 Forsikringskontrakter
Nr. 20R–20S og nr. 50–51 tilføyes. En overskrift tilføyes før nr. 20R.
INNREGNING OG MÅLING
...
Endringer i grunnlaget for fastsettelse av kontraktsregulerte kontantstrømmer som følge av referanserentereformen
20R En forsikringsgiver som anvender det midlertidige unntaket fra IFRS 9, skal anvende kravene i nr. 5.4.6–5.4.9 i IFRS 9 på en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse bare dersom grunnlaget for fastsettelse av den finansielle eiende- lens eller finansielle forpliktelsens kontraktsregulerte kontantstrømmer endres som følge av referanserentereformen.
For dette formålet viser uttrykket «referanserentereform» til den markedsomfattende reformen av en referanserente be- skrevet i nr. 102B i IAS 39.
20S Ved anvendelse av nr. 5.4.6–5.4.9 i endringene av IFRS 9 skal henvisningene til nr. B5.4.5 i IFRS 9 forstås som hen- visninger til AG7 i IAS 39. Henvisninger til nr. 5.4.3 og B5.4.6 i IFRS 9 skal forstås som henvisninger til AG8 i IAS 39.
...
IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSBESTEMMELSER
...
50 Referanserentereform – fase 2, som endret IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16, utstedt i august 2020, tilføyde nr. 20R–20S og 51. Et foretak skal anvende disse endringene for årsregnskap som omfatter perioder som begynner 1.
januar 2021 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt. Dersom et foretak anvender disse endringene på en tidligere pe- riode, skal foretaket opplyse om dette. Et foretak skal anvende disse endringene med tilbakevirkende kraft i samsvar med IAS 8, unntatt som angitt i nr. 51.
51 Et foretak er ikke pålagt å justere tidligere perioder for å gjenspeile anvendelsen av disse endringene. Foretaket kan justere tidligere perioder bare dersom det er mulig uten bruk av senere kunnskap. Dersom et foretak ikke justerer tidli- gere perioder, skal det innregne en eventuell differanse mellom den tidligere balanseførte verdien og den balanseførte verdien ved begynnelsen av årsrapporteringsperioden som omfatter tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse end- ringene, i åpningssaldoen for opptjent egenkapital (eller annen bestanddel av egenkapitalen, alt etter hva som er rele- vant) i årsrapporteringsperioden som omfatter tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene.
Endringer av IFRS 16 Leieavtaler
Nr. 104–106 og nr. C1B og C20C–C20D tilføyes. En overskrift tilføyes før nr. 104, og en underoverskrift tilføyes før nr. C20C.
MIDLERTIDIG UNNTAK SOM FØLGE AV REFERANSERENTEREFORMEN
104 En leietaker skal anvende nr. 105–106 på alle endringer av en leieavtale som endrer grunnlaget for fastsettelse av fram- tidige leiebetalinger som følge av referanserentereformen (se nr. 5.4.6 og 5.4.8 i IFRS 9). Disse numrene får anvendel- se bare på slike endringer av en leieavtale. For dette formålet viser uttrykket «referanserentereform» til den markedsomfattende reformen av en referanserente beskrevet i nr. 6.8.2 i IFRS 9.
105 Som en praktisk løsning skal en leietaker anvende nr. 42 for å regnskapsføre en endring av leieavtalen som kreves som følge av referanserentereformen. Denne praktiske løsningen får bare anvendelse på slike endringer. For dette formålet kreves det en endring av en leieavtale som følge av referanserentereformen bare dersom begge disse vilkårene er opp- fylt:
a) Endringen er nødvendig som en direkte følge av referanserentereformen.
b) Det nye grunnlaget for fastsettelse av leiebetalingen er økonomisk likeverdig med det foregående grunnlaget (dvs.
grunnlaget som anvendes umiddelbart før endringen).
106 Dersom det foretas endringer av leieavtalen i tillegg til de endringene av leieavtalen som kreves som følge av referan- serentereformen, skal imidlertid leietakeren anvende de gjeldende kravene i denne standarden for å regnskapsføre alle endringer av leieavtalen som foretas samtidig, herunder slike som kreves i henhold til referanserentereformen.
...
IKRAFTTREDELSE ...
C1B Referanserentereform – fase 2, som endret IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16, utstedt i august 2020, tilføyde nr. 104–106 og C20C–C20D. Et foretak skal anvende disse endringene på årsregnskap som omfatter perioder som be- gynner 1. januar 2021 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt. Dersom et foretak anvender disse endringene på en tidligere periode, skal foretaket opplyse om dette.
OVERGANGSBESTEMMELSER ...
Referanserentereform – fase 2
C20C Et foretak skal anvende disse endringene med tilbakevirkende kraft i samsvar med IAS 8, unntatt som angitt i nr.
C20D.
C20D Et foretak er ikke pålagt å justere tidligere perioder for å gjenspeile anvendelsen av disse endringene. Foretaket kan justere tidligere perioder bare dersom det er mulig uten bruk av senere kunnskap. Dersom et foretak ikke justerer tidli- gere perioder, skal det innregne en eventuell differanse mellom den tidligere balanseførte verdien og den balanseførte verdien ved begynnelsen av årsrapporteringsperioden som omfatter tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse end- ringene, i åpningssaldoen for opptjent egenkapital (eller annen bestanddel av egenkapitalen, alt etter hva som er rele- vant) i årsrapporteringsperioden som omfatter tidspunktet for førstegangsanvendelse av disse endringene.
__________
