1 2 3 4
RAPPORT
VERDIEN AV ØKOSYSTEMTJENESTER FRA
VÅTMARK – FOR REVIEW 131017
5
6
7
Forord
8
Denne utredninger er gjort på oppdrag for Miljødirektoratet.
9
Dette er en foreløpig utgave, et utkast for kommentarer medio oktober 2017.
10
Rapporten er skrevet som en populærvitenskapelig utredning, mer enn som en/flere vitenskapelige artikler.
11
Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har gått gjennom formatering av skriftstørrelser, linjeavstand, overskrifter, 12
tabell- og figurutforming, inkludert tabell- og figurtekester osv., og referanselistene er ikke komplette for alle 13
kapitler. Det står også kommentarer til noen figurer og tabeller om ting som skal endres i endelig versjon.
14
Vi ber om at det ikke siteres fra utkastet da dette kun er en kommentarutgave og alle resultater og konklusjoner 15
kan bli endret.
16 17 18 19
______________________
20
Oktober 2017 21
Kristin Magnussen, Camilla Bratland, Jarle W. Bjerke, Signe Nybø og Jan Vermaat 22
23 24 25
Innhold
26
SAMMENDRAG 6
27
1. INNLEDNING – «SETTING THE SCENE» 8
28
1.1. Innledning: Mandat med bakgrunn, formål og metodikk 8
29
1.2. Våtmark – definisjoner og avgrensinger i denne utredningen 9
30
1.3. Forvaltningsmessige spørsmål som skal besvares 10
31
1.4. IPBES-rammeverket 12
32
1.4.1. Om IPBES og IPBES-rammeverket 12
33
1.4.2. Seks hovedelementer for å koble mennesker og natur og sammenhengen mellom dem 14 34
1.4.3. Naturens bidrag til mennesker (NCP) 16
35
1.5. Tilnærming i denne rapporten 18
36
1.6. Gjennomføring og prosess 19
37
1.7. Rapportens oppbygging og leseveiledning 19
38
1.8. Referanser (kapittel 1) 20
39
2. VÅTMARK – STATUS OG TRENDER 21
40
2.1. Nærmere avgrensing av våtmark 21
41
2.2. Ulike typer våtmarker – fellestrekk og særpreg 25
42
2.3. Utviklingstrekk for våtmark 31
43
2.3.1. Fra istid til industriell tid (ca. 10 000 før nåtid fram til ca. år 1750) 31 44
2.3.2. Arealendringer i industriell tid fram til dagens situasjon (ca. 1750-2017) 32 45
2.4. Tradisjonell bruk og lokal- og urfolkskunnskap om våtmark 39
46
2.5. Dagens tilstand i gjenværende våtmark 41
47
2.6. Referanser kapittel 2 46
48
3. VERDIER AV ØKOSYSTEMTJENESTER FRA VÅTMARK 51
49
3.1. Kategorisering av naturens goder - økosystemtjenester 53
50
3.1.1. Økosystemtjenester – kategorisering i MEA, TEEB, CICES og NOU 53
51
3.1.2. IPBES: Fra økosystemtjenester til naturens bidrag til menneskers velferd 55 52
3.2. Metoder for synliggjøring og verdsetting av naturens goder (økosystemtjenester) fra våtmark 57 53
3.2.1. Samfunnsmessig nytte og verdi av naturens goder 57
54
3.2.2. Total samfunnsøkonomisk verdi 61
55
3.2.3. Verdsettingsmetoder for økosystemtjenester 62
56
3.3. Økosystemtjenester fra våtmark 67
57
3.4. Våtmarkenes økosystemtjenester som grunnlag for samisk kulturutøvelse 68 58
3.4.1. Lovgrunnlag og kilder til kunnskap 68
59
3.4.2. Våtmarkers økosystemtjenester som grunnlag for utmarksbruk i Finnmark og samisk kulturutøvelse 68 60
3.5. Forsynende økosystemtjenester (materielle goder fra naturen) 74
61
3.5.1. Innledning 74
62
3.5.2. Mat og fôr 74
63
3.5.3. Bioenergi og fiber 77
64
3.5.4. Andre forsynende tjenester – genetiske ressurser, biokjemikalier og medisinressurser, pynte- og dekorasjonsressurser 65
66 79
3.6. Regulerende økosystemtjenester (regulerende bidrag) 79
67
3.6.1. Innledning 79
68
3.6.2. Flomdemping 79
69
3.6.3. Klimaregulering 82
70
3.6.4. Andre regulerende tjenester herunder reduksjon av forurensning og erosjon 83 71
3.7. Opplevelses- og kunnskapstjenester (immaterielle goder fra naturen) 84 72
3.7.1. Innledning 84
73
3.7.2. Rekreasjon og estetiske tjenester 85
74
Estetiske tjenester 86
75
3.7.3. Naturarv og kulturarv og stedlig identitet (ikke-bruksverdier) 88
76
3.8. Sammenheng mellom våtmarkens tilstand og strømmen av tjenester 90
77
3.9. De viktigste økosystemtjenester fra ulike typer norsk våtmark 93
78
3.10. Økonomiske anslag for verdier av økosystemtjenester fra våtmark 98
79
3.10.1.Internasjonale studier av våtmarkenes verdier 98
80
3.10.2.Verdivurderinger av økosystemtjenester nordiske våtmarker 100
81
3.10.3.Forsynende tjenester 102
82
3.10.4.Regulerende tjenester 103
83
3.10.5.Opplevelses- og kunnskapstjenester 107
84
3.10.6.Sammenstilling 113
85
3.11. Referanser (kapittel 3) 116
86
4. ØKOSYSTEMTJENESTER FRA VÅTMARK FREMOVER 119
87
4.1. Innledning 119
88
4.2. Drivkrefter og påvirkninger på våtmark 120
89
4.3. Mulige scenarioer fram mot 2030 og 2050 122
90
4.4. To scenarioer: Grønn og Global (GOG) kontra Fragmentert og Lite Grønn (FLG) 125 91
4.5. Konsekvenser for våtmark og tilhørende økosystemtjenester 126
92
4.6. Referanser (kapittel 4) 134
93
5. MULIGE TILTAK FOR BEDRE FORVALTNING AV VÅTMARKER 137
94
Sammendrag av kapittelet 137
95
5.1. Funn som synliggjør utfordringer ved dagens forvaltning 137
96
5.1.1. Oppsummering av kunnskapsstatus og scenarioer for våtmarker 138
97
5.2. Å foreta velbegrunnede avveininger – et hovedfokus i Naturpanelets tilnærming 139 98
5.2.1. Synliggjøring av goder som beslutningsgrunnlag for avveininger 139
99
5.2.2. Ulike hensyn som må vurderes i avveiningene 140
100
5.3. Dagens virkemidler, kunnskap og metoder for velbegrunnede avveininger 141 101
5.3.1. Kunnskapsgrunnlaget 142
102
5.3.2. Juridiske og økonomiske virkemidler, samt informasjon 143
103
5.3.3. Metoder for helhetlig tilnærming i arealforvaltningen 145
104
5.4. Kan en økosystemtjenestetilnærming, som Naturpanelets tilnærming, bidra til bedre forvaltningen av våtmarker? 147 105
5.4.1. Vurdering av forvaltningsspørsmålene i oppstartsdokumentet 147
106
5.4.2. Viktig å være klar over ved bruk av økosystemtjenestetilnærmingen 149
107
5.5. Mulige tiltak 151
108
5.5.1. Økt kunnskap er grunnleggende for gode beslutninger 151
109
5.5.2. Økonomiske, juridiske og informative virkemidler 152
110
5.5.3. Utvikle bedre metoder til bruk i forvaltning 153
111
5.6. Referanser (kapittel 5) 154
112
6. LÆRING OG OVERFØRING TIL ANDRE ØKOSYSTEMER 155
113
VEDLEGG 1: OPPSTARTSDOKUMENT FOR NASJONAL UTREDNING OM ØKOSYSTEMTJENESTER FRA VÅTMARK 160 114
VEDLEGG 2. ØKOSYSTEMTJENESTER I HENHOLD TIL CICES 169
115
VEDLEGG 3 IPBES KATEGORISERING AV NATURENS BIDRAG TIL MENNESKER 173
116
VEDLEGG 4: LITT MER OM AKTUELLE VIRKEMIDLER 177
117 118
119 120
Sammendrag
121
Her skal rapporten oppsummeres. Skriv essensen i rapporten på en fengende måte.
122 123
124
125 126
1. Innledning – «setting the scene»
127
Sammendrag av kapittelet (foreløpig bare punkter, ferdigstilles i endelig rapport):
128
I dette kapittelet presenteres konteksten for utredningen, bakgrunn, problemstillinger og 129
hovedtilnærming. Følgende inngår:
130
• Innledning, bakgrunn, formål og metodikk.
131
• Innledende beskrivelse av våtmarker – definisjoner, ulike typer.
132
• Beskrivelse av forvaltningsmessige spørsmål som skal besvares.
133
• Omtale av hovedpunkter i IPBES-rammeverket og økosystemtjenestetilnærming – 134
herunder samspill økosystem, menneskers velferd og IPBES.
135
• Hvordan vi forholder oss til IPBES-rammeverket og begrepet økosystemtjenester vs.
136
«nature’s contributions to people», osv. i denne utredningen.
137
• Kort oversikt over rapportens oppbygging og leseveiledning.
138
1.1. Innledning: Mandat med bakgrunn, formål og metodikk
139
Bakgrunn – bærekraftig naturforvaltning for naturmangfold 140
Et rikt og variert mangfold av mikroorganismer, planter, dyr, og de økosystemene de danner sammen med det 141
ikke-levende miljøet, gir samfunnet tilgang til goder som mat, medisiner, rent vann, energi og materialer til 142
produkter. Dette biologiske mangfoldet gir også grunnlag for tjenester i form av beskyttelse mot naturkatastrofer 143
som flom, vind og jordskred og binding av karbon og annen luftforurensning. Disse økosystemtjenestene, som er 144
naturens direkte og indirekte bidrag til menneskers livskvalitet og velvære, og som også kalles naturens goder 145
(jf. NOU 2013) omfatter også verdier knyttet til opplevelser, rekreasjon og innovasjon, og de gir grunnlag til blant 146
annet primærnæringer og turisme. Våtmarker er viktige økosystemer som bidrar med velferd til samfunnet i 147
form av en rekke økosystemtjenester. De er samtidig spesielt utsatt for påvirkning fra menneskelig aktivitet i 148
form av nedbygging, drenering og torvuttak, omdisponering til jord- og skogbruksformål og forurensninger.
149
I Meld. St. 14 (2015-2016) «Natur for livet» fremgår det at regjeringens hovedstrategi for naturmangfold er en 150
bærekraftig naturforvaltning som sikrer at summen av all aktivitet eller bruk skjer på en måte som medfører at 151
norske økosystemer i størst mulig grad opprettholder god tilstand over tid. Et ledd i denne oppfølgingen er å 152
støtte opp om det internasjonale Naturpanelet (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity 153
and Ecosystem Services, IPBES). Denne nasjonale utredningen om økosystemtjenester fra våtmark, er en del av 154
dette arbeidet. Utredningen vil være den første i sitt slag i Norge som bygger på Naturpanelets foreslåtte 155
metodikk. Arbeidet med en norsk økosystemutredning for våtmark skal favne bredt, være tverrfaglig, ha fokus 156
på økosystemtjenestene som leveres i og fra våtmark og basere seg på den kunnskap som allerede finnes om 157
økosystemet.
158
Som oppfølging av stortingsmeldingen er det også gjennomført et naturvitenskapelig arbeid for å klargjøre hva 159
som er "god økologisk tilstand", et arbeid som også bygger på eksisterende kunnskap (Nybø og Evju 2017). Disse 160
to utredningene vil komplettere hverandre og samlet bidra til et forbedret kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse 161
av en kvalitetsnorm for myr, som Stortinget i sin behandling av nevnte melding har vedtatt skal legges fram.
162
En nasjonal økosystemtjenesteutredning om våtmark er et virkemiddel for å fremme et vitenskapelig og 163
tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av våtmarker der ulike samfunnshensyn, naturgoder og 164
våtmarkenes økologiske tilstand vurderes samlet sett, det vil si i et helhetlig perspektiv for bærekraftig 165
forvaltning av våtmarker. Selve prosessen med utredningen har også bidratt til samspill mellom forskning og 166
forvaltning.
167
Formål - en nasjonal økosystemtjenesteutredning om våtmark basert på Naturpanelets (IPBES) metodikk 168
Formålet med prosjektet er å gjennomføre en nasjonal utredning av økosystemtjenester fra våtmark, og om 169
hvordan samfunnsutviklingen og befolkningens helse og velferd henger sammen med våtmarkene og deres 170
tjenester («naturens goder»). Denne utredningen skal gjennomføres i henhold til de føringer som er gitt i nevnte 171
stortingsmelding og bygge på IPBES’ rammeverk for prosess og metode så langt det er formålstjenlig. Vi kommer 172
tilbake til hva det innebærer i delkapittel 1.4. (se figur 1.1.). Utredningen skal bidra til kunnskapsgrunnlaget for 173
en samstemt, helhetlig, tverrsektoriell og effektiv forvaltning av våtmarker i Norge. Den skal også bidra til 174
internasjonalt utredningssamarbeid, på nordisk, europeisk og globalt nivå, herunder det som skjer i regi av 175
Naturpanelet.
176
Mandatet for utredningen er gitt i «oppstartdokumentet» vedtatt på oppstartkonferanse med ekspertpanel, 177
brukergruppe, sekretariat og andre interessenter 15. desember 2016 (gjengitt i vedlegg 1).
178
1.2. Våtmark – definisjoner og avgrensinger i denne utredningen
179
Geografisk avgrensing 180
Utredningen vil omfatte fastlands-Norge og ikke inkludere Svalbard og Jan Mayen.
181
Våtmark 182
Våtmark er den norske betegnelsen for det som på engelsk er kjent som «wetlands». Bruken av begrepet i norsk 183
språk skjøt fart etter at konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, «Ramsar-konvensjonen», ble 184
vedtatt i 1971. Dette var en vid definisjon, som også har hatt stor betydning for norsk avgrensing av våtmark.
185
Vår utredning om økosystemtjenester i våtmark springer ut fra oppdrag gitt i Meld. St. 14 (2015-2016) «Natur 186
for livet». I samråd med Klima- og miljødepartementet valgte Miljødirektoratet våtmark som egnet økosystem 187
for utredning, med fokus på våtmark som leverandør av økosystemtjenester. Miljødirektoratet ga i sin 188
prosjektbeskrivelse ingen nærmere definisjon eller avgrensning av våtmark. «Natur for livet» avgrenser våtmark 189
til å omfatte all myr, kilde, flommark, våtmarksmassiv, elvedeltaer og annen oversvømt mark. Dette er en noe 190
videre avgrensning enn i inndelingen i «Natur i Norge», heretter kalt NiN, men langt fra så vid som Ramsar- 191
konvensjonens avgrensning og enkelte tidligere norske avgrensninger. «Natur for livet» har egne 192
hovedøkosystemer for hav og kyst, og elver og innsjøer. Ettersom vår utredning springer ut fra «Natur for livet»
193
er det naturlig å følge dens avgrensing av våtmark så langt det er mulig. Vi skal imidlertid også forholde oss til de 194
retningslinjene som gis i oppstartdokumentet for vår utredning der det heter at våtmark skal «…avgrenses på 195
samme måte som i arbeidet med å fastsette god økologisk tilstand i norske økosystemer» (Miljødirektoratet 196
2016a). I samråd med ekspertutvalget for god økologisk tilstand i norske økosystemer har vi kommet fram til at 197
følgende naturtyper passer inn under den definisjonen av våtmark som vi bygger på: myr og kilde, våteng, sump- 198
og flomskog, gressrik sump, grunn undervannseng, snøleie, fukthei og aktivt delta. I kapittel 2 kommer vi tilbake 199
til definisjoner og avgrensinger av våtmark, og viser også hvordan denne definisjonen/avgrensingen av våtmark 200
er sammenlignet med andre viktige avgrensinger.
201 202
Lokal, samisk og urfolkskunnskap 203
De ovenfor nevnte inndelingene av våtmark er basert på vitenskapelige kunnskapssystemer og prinsipper.
204
Sentralt i Naturpanelets (IPBES) tilnærming til utredning av økosystemtjenester og verdier står prinsippet om at 205
kunnskapsgrunnlaget skal være basert på flere kunnskapssystemer (jf. Tengö et al. 2014). I Meld. St. (2014-2015) 206
Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, omtales tradisjonell kunnskap om bærekraftig 207
forvaltning av natur som en sentral del av hele landets historie. Den er «ofte ikke skriftlig, men består av 208
erfaringer og kunnskap overlevert fra generasjon til generasjon gjennom læring og muntlig overføring» (kap. 8.5).
209
Ifølge Naturmangfoldlovens § 8 skal erfaringsbasert kunnskap legges vekt på i saker som berører natur, i de 210
tilfeller slik kunnskap foreligger. Utfordringen med tradisjonell kunnskap er imidlertid at den i relativt liten grad 211
er sammenfattet og gjort tilgjengelig (op.cit.). Samisk tradisjonell kunnskap (árbediehtu) har en spesiell status 212
som urfolkskunnskap, som det knytter seg internasjonale forpliktelser til gjennom for eksempel Konvensjonen 213
om biologisk mangfold, § 8j. Også Naturpanelet legger spesiell vekt på lokal og urfolkskunnskap og at denne skal 214
være med som del av kunnskapsgrunnlaget for utredning av økosystemtjenester. Ifølge lokale forståelser av 215
kunnskap, slik som erfaringsbasert kunnskap, og samiske definisjoner av tradisjonell kunnskap eller árbediehtu, 216
legges det vekt på at lokal og tradisjonell kunnskap inkluderer både teoretisk kunnskap om noe og det å kunne 217
noe, eller ha ferdighet i noe (árbediehtu inkluderer både teoretisk og praktisk kunnskap eller ferdigheter, jf.
218
Guttorm 2011). For eksempel vil kunnskap om torv og torvemyrer være knyttet til ferdigheter i det å skjære torv 219
og hvordan ulike typer torv vil oppføre seg som brensel eller byggemateriale til ulike formål. Ferdigheter i det å 220
drive reindrift på ulike typer beite, inkludert våtmark, fordrer detaljert kunnskap om interaksjon mellom rein og 221
ulike naturtyper. Urfolkskunnskap kan imidlertid være forskjellig fra lokal kunnskap i en majoritetsbefolkning.
222
Ifølge Edlund og Haugen (red. 2009) gjenspeiler for eksempel vitenskapelig terminologi om våtmarker hvilken 223
betydning våtmarker og myrer hadde som slåttemarker, beite for husdyr og nydyrking i jordbrukskulturer. Når 224
det gjelder forståelse av våtmark i samisk tradisjonell kunnskap kan det ligge andre avgrensninger til grunn i de 225
samiske språkene, som tar utgangspunkt i hvilke funksjoner myrene hadde i den tradisjonelle fangstkulturen (Eira 226
1984), og fremdeles har for reindrift og annen samisk bruk (Saitton 1982). Dette omtales nærmere i kapittel 2.
227
Den tradisjonelle bruken av våtmarker inngår ofte som del av bruken av utmarksområder som felles 228
ressursområder for bosetninger som er eid eller brukes av bygdebefolkningen i fellesskap og som det knytter seg 229
tradisjonell bruk og rettigheter til. Disse vil ha en verdi som materielt grunnlag for samisk kultur, og som viktige 230
områder for å opprettholde tradisjonell kunnskap og tradisjonelle praksiser, samtidig som bruken og kunnskapen 231
er i endring som følge av modernisering og klimaendringer. Eksempler på våtmarkenes økosystemtjenester som 232
grunnlag for samisk kulturutøvelse gis i kapittel 3.10, og anbefalinger for bevaring av lokal og urfolkskunnskap i 233
forvaltning av våtmarker i Norge i kapittel 5.
234
1.3. Forvaltningsmessige spørsmål som skal besvares
235
Utredningens mandat sier at utredningen skal være forvaltningsmessig relevant, blant annet ved å vurdere ulike 236
mulige tiltak for bedre forvaltning av våtmarker, men den skal ikke gi anbefalinger om tiltak.
237
Konkret er det ønsket at utredningen besvarer følgende problemstillinger:
238
a) Belyse forvaltningsrelevante spørsmål knyttet til økologisk tilstand og økosystemtjenester 239
i våtmarker, og spesielt:
240 241
Hvordan kan økosystemtjenestetilnærmingen bidra til:
242
i) å bevare naturmangfoldet i norske våtmarker;
243
ii) å synliggjøre våtmarkers funksjon og betydning for naturbasert klimatilpasning;
244
iii) felles forståelse av, og kunnskap om, våtmarker mellom sektorer og mellom ulike fagfelt 245
innen forskningen;
246
iv) å synliggjøre nødvendige trade-offs (kompromisser) og avveininger mellom ulike 247
interesser ved forvaltning av våtmark;
248
v) bedre forvaltning av våtmarker ved å bringe flere perspektiver inn i 249
beslutningssammenhengen (for eksempel nyttekostnadsanalyser, konsekvensutredninger, 250
vurdering av ikke-monetære verdier);
251
vi) å inkludere tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap i kunnskapsgrunnlaget for 252
forvaltning av våtmark.
253
b) vurdere hvordan utredningens tilnærming med å identifisere, kartfeste og verdsette viktige 254
økosystemtjenester kan generaliseres og benyttes på andre økosystemer i Norge.
255
Utredningen er basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag 256
Som beskrevet i oppstartdokumentet, omfatter utredningen en vurdering av kunnskapsstatus om 257
sammenhenger mellom samfunnet og økosystem våtmark, med vekt på økosystemtjenestenes bidrag til 258
menneskelig velferd.
259
Arbeidet bygger på eksisterende kunnskapsgrunnlag om tilstanden i økosystemene, herunder resultater fra 260
arbeid knyttet til EUs rammeverk for kartlegging av økosystemtjenester (MAES), og nasjonal metodikk for 261
vurdering av økologisk tilstand. Utredningen er basert på tilgjengelig kunnskap, inkludert erfaringsbasert og 262
urfolks tradisjonelle kunnskap1. 263
For å oppfylle formålet og svare på problemstillingene nevnt over, skal utredningen:
264
• gi oversikt over tilstanden i norske våtmarker og hvordan ulike typer/viktige typer er geografisk 265
fordelt i Norge basert på dagens kunnskapsgrunnlag;
266
• identifisere og karakterisere økosystemtjenester i våtmark og beskrive hvilke som er kartfestet 267
i Norge, samt vise til metoder for kartfesting for de tjenestene som ikke er kartlagt;
268
• vurdere økosystemtjenestene, med fokus på hvilken betydning og verdi de har ved bruk av 269
ulike verdisettingsmetoder (monetære og ikke-monetære verdier);
270
• sammenstille eksisterende kunnskap om sammenheng mellom den økologiske tilstanden i 271
våtmark og leveranse av økosystemtjenester;
272
• vurdere hvordan påvirkninger (arealbruksendringer, etablering av fornybar energi og annen 273
infrastruktur, klimaendringer, omdisponering av våtmarker) påvirker våtmarker og deres 274
økosystemtjenester;
275
• utarbeide ulike projeksjoner for nær fremtid (2020-2030) og fremover mot 2050 basert på 276
dagens tilstand (2010-2016);
277
• gi eksempler på hvordan kunnskap om økosystemtjenestenes verdi og lokalisering kan være 278
nyttig i forvaltning og planlegging med det mål å ivareta økosystemenes kapasitet til fortsatt 279
produksjon av viktige tjenester, samt vise hvordan metodikken kan illustrere avveininger 280
1Naturmangfoldlovens paragraf 8 om kunnskapsgrunnlaget for forvaltning og IPBES operasjonelle prinsipp 4 om urfolks kunnskap i bærekraftig forvaltning av naturmangfold og økosystemer legges her til grunn. Naturmangfoldloven § 8; Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet IPBES operasjonelle prinsipp nr. 4: Anerkjenne og respektere bidraget fra urfolks- og lokal kunnskap om bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold og økosystem.
«trade-offs» mellom ulike tjenester (jf. punkt 5 a)-iv); samt illustrere hvordan erfaringsbasert 281
kunnskap kan bidra til kartlegging og verdisetting av økosystemtjenester (jf. punkt 5 e)-vi);
282
• bidra til å skape et felles kunnskapsgrunnlag på tvers av ulike faglige perspektiver innen og 283
mellom sektorer gjennom bred brukermedvirkning og åpne prosesser. Prosessen skal bidra til 284
å reflektere faglig usikkerhet og ulike faglige syn;
285
• stimulere til tverrfaglighet og forskningssamarbeid blant medvirkende forskere;
286
• vurdere hvordan utredningens tilnærming med å identifisere, kartfeste og verdisette viktige 287
økosystemtjenester og involvering av mange fagmiljø og sektorer kan generaliseres og benyttes 288
på andre økosystemer i Norge.
289
• tilrettelegge tilgjengelighet av rapportens budskap gjennom klart språk, enkel form og 290
passende formidlingsprosess.
291 292
1.4. IPBES-rammeverket
293
1.4.1. Om IPBES og IPBES-rammeverket2 294
I følge mandatet for denne utredningen, skal den bygge på IPBES-rammeverkets metoder og prosesser så langt 295
det er hensiktsmessig. Siden det ikke, eller i liten grad er gjennomført utredninger i tråd med IPBES-rammeverket 296
tidligere i Norge, vil vi gi en beskrivelse av det vi oppfatter som vesentlige sider ved IPBES’ rammeverk i dette 297
delkapitteletl mens vi kommer nærmere inn på IPBES’ vurdering av økosystemtjenester og verdsetting av disse, 298
i kapittel 3.1.
299
IPBES er et uavhengig mellomstatlig organ etablert for å styrke grenseflaten mellom vitenskap og 300
politikkutforming for biologisk mangfold og økosystemtjenester. 94 land var med i opprettelsen av IPBES i 301
Panama i 2012. IPBES er tilknyttet de fire FN-organene UNEP, UNESCO, FAO og UNDP.
302
IPBES konseptuelle rammeverk (Conceptual Framework, CF) er en forenklet modell av de komplekse 303
interaksjonene mellom «natur» og menneskelige samfunn som er mest relevante for IPBES’ mål. Det bygger på 304
tidligere arbeid innenfor denne tradisjonen, og særlig the Millennium Ecosystem Assessment (MA 2005).
305
IPBES presenterer sitt arbeid som innovativt på to måter. For det første har det blitt utarbeidet på en transparent, 306
inkluderende og deltakende måte, med tverrfaglige workshops og åpne vurderinger gjennom flere år. For det 307
andre favner det ulike vitenskapelige disipliner (natur-, samfunns- og ingeniørvitenskap), i tillegg til diverse 308
interessenter (akademia, myndigheter, internasjonale organisasjoner, og sivilsamfunnet på ulike nivåer), samt 309
deres ulike kunnskapssystemer («vestlig» vitenskap, samt urfolks og andre lokales kunnskap).
310
Figur 1.1. er en illustrasjon av IPBES’ konseptuelle rammeverk.
311
2Denne oppsummeringen bygger på rapportene Pascual m.fl (2017):“Valuing nature’s contributions to people: the IPBES Approach” og Diaz et al. (2015): “The IPBES Conceptual Framework — connecting nature and people”.
312
Figur 1.1. IPBES’ konseptuelle rammeverk. Figuren forklares i teksten nedenfor. Videre i rapporten brukes 313
begrepet «drivere» om det som er kalt «institusjoner og styringssystemer og andre indirekte drivere» i figuren 314
mens «direkte drivere» (naturlig og antropogene) i figuren kalles «påvirkninger (naturlige og menneskeskapte) 315
i tråd med DPSIR-systemet3. Kilde: Diaz et al. (2015). Vår oversettelse til norsk.
316
3DPSIR-konseptet (OECD 1994) er et mye utbredt rammeverk for å forklare hvorfor og hvordan miljøproblemer oppstår.
Dette konseptet skiller mellom bakenforliggende årsaker (drivere, som gir påvirkninger), hvilken effekt drivere og påvirkninger har (tilstand, effekt) og tiltak. For å kunne bruke rammeverket, benyttes ofte ulike indikatorer for å måle drivere/påvirkninger, tilstand/effekt og tiltak. Tilnærmingen brukes for eksempel i Miljøstatus.no og i det europeiske miljøbyrået (European Environmental Agency, EEA), og er også lagt til grunn i utredningen om økologisk tilstand (Nybø og Evju 2017). DPSIR har fokus på påvirkning på naturen (miljøet) som sådan, ikke folks velferd som følge av miljøets tilstand og påvirkninger på denne. DPSIR kan sies å omfatte boksene «institusjoner og styringssystemer og andre indirekte drivere»,
«direkte drivere», «naturen», men behandler bare indirekte boksene «Naturens nytte for mennesker» og «God livskvalitet».
DPSIR – Drivers – Presssures –State - Impacts - Response
Drivere («drivers») er bakenforliggende drivkrefter, som befolkningsvekst, økonomi, teknologi og samfunnsstruktur.
Begrepet «Indirekte drivere» og «drivkrefter» og i IPBES-rammeverket «Institusjoner og styringssystemer og andre indirekte drivere» brukes i en del sammenhenger ekvivalent med drivere. I denne rapporten brukes begrepet drivere.
Påvirkninger (pressures») er de faktiske faktorene som påvirker miljøet, for eksempel arealbruksendringer, drenering av
Kommentert [K1]: Lim inn figuren på nytt for å få med all tekst.
«Governance» i figuren (og flere steder) erstattes med
«styringssystem».
De seks viktigste delene (elementene) i rammeverket er markert som mørkegrå firkantede bokser innenfor den 317
store boksen tegnet i grått. Karakteristikker fra såkalt «vestlig vitenskap» er skrevet i grønt (for eksempel 318
«biodiversitet og økosystemer» i boksen som viser «Naturen» og «økosystemgoder og -tjenester» i boksen om 319
«Naturens nytte for mennesker») mens tilsvarende eller lignende karakteristikker fra andre kunnskapssystemer 320
er skrevet i blått (for eksempel «Moder Jord» og «Livssystemer» og «Naturens gaver»).
321
Heltrukne piler viser til påvirkning mellom elementene, mens de stiplede pilene angir koblinger som er anerkjent 322
som viktige, men ikke er hovedfokus i rammeverket. Nummereringen viser til koblinger som er beskrevet 323
nærmere i teksten nedenfor. Naturens antroposentriske verdier er innebygd i boksene med overskriftene 324
«Naturen», «Naturens nytte for mennesker» og «God livskvalitet», og i piler som forbinder dem. Naturens 325
egenverdier (representert av en blå oval i bunnen av naturboksen) er uavhengig av menneskers oppfatning og 326
erfaring og dermed også uavhengig av pilene.
327
De tykke rosafargede pilene under og til høyre for sentralpanelet viser til at samspillet mellom elementene 328
endres over tid (horisontal nederste pil) og forekommer i forskjellige skalaer i rommet (vertikal pil). De vertikale 329
linjene til høyre for den vertikale pilen indikerer at vurderinger vil variere med hensyn til omfang og 330
beslutningsnivå. Mange vurderinger av et visst omfang må gjøres overstatlig og globalt, men det er også et ideal 331
at beslutninger skal treffes på laveste effektive beslutningsnivå.
332
1.4.2. Seks hovedelementer for å koble mennesker og natur og sammenhengen mellom 333
dem 334
Det er, som vist i figur 1.1., seks hovedelementer i IPBES’ konseptuelle rammeverk; Naturen, Antropogene 335
(menneskeskapte) verdier, Naturens nytte for mennesker, Institusjoner og styringssystemer og andre indirekte 336
drivkrefter, Direkte drivkrefter og God livskvalitet. I det følgende beskrives hvert element og sammenhengen 337
mellom de ulike elementene kort.
338
Syn på hva som er god livskvalitet former indirekte, via institusjoner, måten individer og grupper forholder seg 339
til naturen. Oppfatninger av naturen kan variere fra at naturen blir ansett som en ressurs til menneskers 340
utnyttelse, til at naturen blir ansett som en hellig levende enhet som menneskene bare er en del av.
341
Naturen 342
Naturen kan sies å ha sin egenverdi, uavhengig av menneskelige betraktninger om dens verdi eller viktighet, men 343
bidrar også til samfunnets velferd ved å tilby goder og tjenester som gir nytte til mennesker. Det er denne 344
Denne rapporten bruker begrepet «påvirkninger». Omfanget av påvirkninger er et resultat av driverne. Utvikling av miljøvennlig teknologi (en driver) vil for eksempel kunne redusere påvirkningen av drenering (påvirkning).
Påvirkningene fører til endringer i tilstanden i miljøet («state»), for eksempel gjennom endrede hydrologiske forhold i våtmark, eller mengden av tilgjengelige ressurser for arter, bestandsnivå for arter eller nivå på andre økosystemkomponenter. Denne tilstanden har igjen en effekt («impact») på økosystemenes funksjon eller artenes levedyktighet. Skillet mellom tilstand og effekt for økosystemet kan være vanskelig, men disse to begrepene kan grovt sett knyttet til økosystemers struktur og funksjon, som samlet kan forstås som «Økologisk tilstand».
Forvaltningstiltak («responses») kan settes i verk med sikte på å forbedre tilstanden. Tiltakene kan for eksempel rettes mot å endre omfanget av driver (for eksempel teknologisk utvikling), redusere påvirkninger direkte (for eksempel redusere drenering av våtmarker) eller forbedre tilstanden (for eksempel restaurering av forringet våtmark).
Det er ikke alltid lett å skille mellom påvirkninger, tilstand og effekt, i økosystemer vil for eksempel etablerte fremmede arter være en faktor som både påvirker og beskriver økosystemets tilstand. Som utgangspunkt tilstreber likevel ekspertrådet for økologisk tilstand (Nybø og Evju 2017) at indikatorer for økologisk tilstand skal representere økosystemenes struktur og funksjon, ikke påvirkningsfaktorene som innvirker på disse.
sammenhengen mellom naturen, dens goder og menneskers nytte og velferd, som er hovedfokus i denne 345
utredningen, og som vi kommer tilbake til i senere kapitler.
346
Antropogene (menneskeskapte) verdier 347
Med menneskeskapte verdier menes alle verdier som er frembragt av mennesker, som bygd infrastruktur, 348
helsefasiliteter, kunnskap, teknologi og økonomiske og finansielle instrumenter m.m. Menneskeskapte verdier 349
er inkludert i rammeverket fra IPBES for å understreke at et godt liv er avhengig av goder og tjenester folk kan 350
høste fra naturen, men også av en rekke menneskeskapte verdier. Vi vil i liten grad gå inn på denne delen videre 351
i rapporten.
352
Naturens nytte for mennesker 353
Denne delen refererer til all nytte folk (som individer, samfunn, nasjoner eller menneskeheten som sådan) 354
direkte og indirekte får fra naturen. Økosystemtjenester, som er begrepet skrevet i grønt i figur 1.1, det vil si i 355
vestlig, vitenskapelig språkdrakt – inkludert forsynende, regulerende og kulturelle tjenester – tilhører denne 356
kategorien. I andre tradisjoner og kunnskapssystemer kan det kalles naturens gaver («gifts from nature») eller 357
naturens goder, som ble benyttet i NOU (2013). Viktigheten eller verdien av naturens nytte for mennesker kan 358
uttrykkes ved ulike tilnærminger og metoder, og IPBES’ rammeverk inkluderer et bredt spekter av 359
verdidefinisjoner og oppfordrer til å inkludere alle verdier i vurderingene.
360
Noen økosystemtjenester frembringes av naturen helt uten at det er behov for menneskelig innsats. Fotosyntese, 361
vannregulering og mat og medisiner hentet direkte fra naturen er eksempler på slike goder og tjenester. Men 362
mange av godene vi høster fra naturen avhenger både av naturen selv og av menneskeskapt innsats. For 363
eksempel er dyrking av jordbruksvekster avhengig av økosystemprosesser som matjorddannelse og 364
næringskretsløp, men også arbeidskraft, landbrukskunnskap, maskiner, lagringsmuligheter og transport.
365
Noen ganger er det motstridende interesser mellom naturen og de menneskeskapte verdiene. For eksempel er 366
infrastrukturutbygging i forbindelse med byvekst, veibygging og intensivt jordbruk ofte skadelig for naturen. Men 367
det kan også være slik at menneskeskapte verdier skaper og vedlikeholder naturmangfold. Eksempler er de 368
kultiverte variantene av ris, poteter, mais og andre planter avlet fram fra ville slektninger, artsmangfoldet i eng 369
og beiteland, og at naturarven føres videre med blant annet økoturisme. Mange kulturer har også spirituelle og 370
religiøse skikker der naturen har en sentral rolle.
371
Institusjoner, styringssystemer og andre indirekte drivere (kalt drivere i denne rapporten) 372
Dette er ulike måter mennesker og samfunn organiserer seg og sin samhandling med naturen, og de påvirker de 373
menneskeskapte direkte drivere og naturens nytte for menneskers velferd.
374
Driverne (institusjoner og styringssystemer og andre indirekte drivkrefter) påvirker alle elementer, og er årsak til 375
de direkte menneskeskapte driverne som påvirker naturen. For eksempel påvirker økonomisk vekst og økt 376
befolkning og livsstilsvalg størrelsen på våtmarksarealer som omgjøres til jordbruk, infrastruktur og byutvikling, 377
fossilbasert industriell vekst har ført til menneskeskapte klimaendringer i global skala, og politikken med tilskudd 378
til drenering av myrer har i stor grad bidratt til omgjøring av våtmarker til jord- og skogbruksareal.
379
Driverne påvirker også samspill og avveininger mellom naturverdier og menneskeskapte verdier, for eksempel 380
ved å regulere våtmarksområder til utbygging og infrastruktur på bekostning av bevaring av intakte 381
våtmarksområder.
382
Drivere, i form av institusjoner og styringssystemer med dlere, har også betydning for sammenhengen mellom 383
naturens nytte for mennesker og oppnåelsen av god livskvalitet. For eksempel kan ulik fordeling av 384
eiendomsrettigheter og regler for tilgang til utmarksarealer og godene som finnes på dem, være viktig for i 385
hvilken grad befolkningen, og ulike deler av befolkningen, kan utnytte naturens goder for egen velferd.
386
Direkte drivere (kalt påvirkninger i denne rapporten) 387
Direkte drivere, både naturlige og menneskeskapte, påvirker naturen direkte, og kalles derfor «påvirkninger»
388
videre i rapporten, i tråd med DPSIR, som omtalt i fotnote 3 i tilknytning til figur 1.1. Naturlige påvirkninger 389
(naturlige direkte drivere) er de som ikke er resultat av menneskelig aktivitet, og som forekommer utenfor 390
menneskelig kontroll. Menneskeskapte påvirkninger (menneskeskapte direkte drivere) er resultat av 391
menneskers beslutninger og handlinger, det vil si et resultat av driverne (institusjoner og styringssystemer og 392
andre indirekte drivere) omtalt ovenfor. Eksempler kan være støtteordninger som medfører grøfting av myr, 393
eller lover og forskrifter som regulerer uttak av torv eller verneplaner for våtmark. Men det kan også være mer 394
indirekte menneskeskapte påvirkninger på naturen via klimaendringer.
395
Påvirkninger (direkte drivere) forårsaker endringer i naturens tilstand, og påvirker derigjennom naturens nytte 396
for mennesker. Av naturlige påvirkninger er klimaet en av de viktigste faktorene som bestemmer fordelingen av 397
økosystemer og biomer i verden. Meteorittnedslag, jordskjelv og vulkanutbrudd er også naturlige påvirkninger 398
med en potensielt enorm effekt både på naturen, menneskeskapte verdier og livskvalitet. Med de 399
menneskeskapte klimaendringene som kan påvirke en rekke forhold som nedbør, temperatur, havnivå osv., er 400
de viktigste påvirkningene å vurdere i vår sammenheng, menneskeskapte.
401
God livskvalitet 402
Med god livskvalitet menes oppnåelsen av et fullverdig menneskelig liv. Hva det innebærer varierer betydelig 403
innenfor og blant forskjellige samfunn og kulturer, men alle ønsker å være fri for fattigdom og sykdom, ha et 404
langt og tilfredsstillende liv, og tilgang til nærmere definerte friheter og rettigheter. Hva som ligger i god 405
livskvalitet er verdibasert og kontekstavhenging, og omfatter flere faktorer som tilgang til mat, vann, husly, helse, 406
utdannelse, gode sosiale forhold, sikkerhet, likhet, kulturell identitet, materiell velstand, åndelig tilfredsstillelse, 407
valgfrihet og sosial deltakelse.
408
1.4.3. Naturens bidrag til mennesker (NCP) 409
IPBES understreker behovet for en inkluderende eller pluralistisk tilnærming til vurdering og verdsetting av 410
naturens bidrag til menneskers velferd og livskvalitet (eller naturens bidrag til mennesker). I flere dokumenter 411
fra IPBES (Diaz et al. 2015; Pascual et al. 2017) trekker man opp en pluralistisk og holistisk tilnærming til 412
verdsetting som en motsetning til en økonomiske dominert verdsetting, som fremstilles som endimensjonal.
413
Dette er illustrert i figur 1.2. der boksen til venstre representerer det IPBES kaller «tradisjonell økonomisk 414
tilnærming», mens boksen til høyre representerer IPBES’ pluralistiske tilnærminger. IPBES (Diaz et al. 2015;
415
Pascual et al. 2017) trekker imidlertid også selv fram initiativer og tilnærminger som TEEB og UK NEA som beveger 416
og utvikler seg i skjæringspunktet mellom disse tilnærmingene, og som representerer en bredere tilnærming til 417
økonomisk dominert vurdering og verdsetting.
418
Det er viktig å merke seg at i en moderne samfunnsøkonomisk tilnærming og verdsetting av naturens goder, vil 419
vi inkludere mange av de aspektene som er vist i høyre del av figur 1.2 ved pluralistisk verdsetting. Som vi kommer 420
tilbake til i kapittel 3.2, har mye av arbeidet i resurs- og miljøøkonomi de siste 30-40 år nettopp dreid seg om 421
hvordan vi kan inkludere og ta hensyn til et bredt sett av nytteverdier i samfunnsøkonomiske analyser, nettopp 422
i erkjennelsen av at folks velferd og livskvalitet er avhengig av både «vanlige» goder og tjenester vi kan kjøpe i 423
butikken (her kalt «menneskeskapte verdier) og goder og tjenester fra naturen. Dette skillet som trekkes opp 424
mellom et endimensjonalt økonomisk verdenssyn og et pluralistisk og altomfattende verdibegrep, virker derfor 425
litt kunstig, men det er nok riktig å si at ikke alla aspekter i boksen til høyre, naturlig faller inn i en hovedsakelig 426
bredt anlagt samfunnsøkonomisk tilnærming. Vi kommer tilbake til vårt utgangspunkt for denne utredningen i 427
delkapittel 1.5.
428
429
Figur 1.2 En stilisert illustrasjon av IPBES’ presentasjon av motsetninger mellom økonomisk dominert 430
verdsetting og pluralistisk verdsetting. Boksen til venstre illustrerer det IPBES karakteriserer som en 431
tradisjonell økonomisk tilnærming, mens boksen til høyre er IPBES’ pluralistiske tilnærming. Både den 432
tradisjonelle økonomiske og den pluralistiske påvirker og påvirkes av institusjoner og styringssystemer, som 433
illustrert med pilene og boksen mellom venstre og høyre boks. Kilde: «Valuing nature’s contribution to people:
434
The IPBES approach – REF). Vår oversettelse til norsk.
435
Figur 1.3. viser ulike verdier knyttet til natur, naturens bidrag til mennesker og god livskvalitet. Fargene indikerer 436
at man kan ha ulike verdifokus og at dette impliserer at man er opptatt av litt ulike typer verdier fra naturen.
437
Dersom verdifokus er «naturen», er de verdiene man er mest opptatt av, naturens egenverdi, det vil si å bevare 438
naturen uten hensyn til hvilken verdi eller betydning den har for mennesker. Med dette fokus er menneskers 439
vurdering og verdsetting lite relevant.
440
Mennesker kan imidlertid være opptatt av å bevare naturen uten hensyn til egen bruk, de kan ha det som kalles 441
ikke-bruksverdier i økonomien (se mer om slike verdier og verdsettingen av dem i kapittel 3.2). Slike verdier hører 442
hjemme i en økonomisk vurdering og verdsetting av naturens bidrag, men da er det menneskers vurdering av 443
naturens bevaringsverdi som er utgangspunkt, ikke naturens verdi «for seg selv».
444
Figuren viser også at man kan være opptatt av naturens bidrag til mennesker, og da beveger man seg til en 445
antroposentrisk tilnærming, og det er meningsfylt å vurdere og verdsette naturens goder ut fra deres betydning 446
og viktighet for mennesker. Innenfor dette verdisynet kan man være mest opptatt av instrumentelle verdier, det 447
vil si naturens som innsatsfaktor til fysiske goder og tjenester, som opprettholdelse og vedlikehold av habitater, 448
naturens bidrag til mat og fôr, energi og materialer, altså forsynende og til en viss grad regulerende tjenester.
449
Men man kan også ha god livskvalitet som verdifokus, da har man fortsatt en antroposentrisk tilnærming, og er 450
opptatt av de instrumentelle verdiene (eller materielle og regulerende bidrag i IPBES-terminologis), men også av 451
naturens bidrag til livskvalitet i form av det som i figuren er kalt relasjonelle verdier, som sosial samhørighet, 452
fysiske og erfaringsbaserte interaksjoner med naturen, symbolsk mening og inspirasjon. Det vil si at man også er 453
Kommentert [K2]: «enfoldig» skal være «endimensjonal».
«Governance» skal byttes med «styringsssystem».
opptatt av og inkluderer det som er kalt opplevelse- og kunnskapstjenester (cultural services, delvis inkludert i 454
ikke-materielle bidrag og delvis som del av «kulturen» i IPBES-terminologien) (REF).
455
I denne utredningen vil hovedfokus være naturens bidrag til menneskers livskvalitet og velferd, der vi inkluderer 456
både forsynende, regulerende og opplevelses- og kunnskapstjenester (og de støttende tjenestene som 457
avgjørende basis for de øvrige).
458 459
460
Figur 1.3. Ulike verdifokus, typer verdier og eksempler relevant for sammenheng mellom naturen, naturens 461
bidrag til mennesker og god livskvalitet. Kilde: Pascual et al. 2017 («Valuing nature’s contribution to people: The 462
IPBES approach). Vår oversettelse til norsk.
463
1.5. Tilnærming i denne rapporten
464
IPBES ønske om en bred og pluralistisk tilnærming til inkludering, vurdering og verdsetting av naturens bidrag til 465
folks velferd, synes godt i tråd med tidligere arbeid i the Millennium Ecosystem Assessment (MA 2005), the 466
Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) og den norske offentlige utredningen om verdier av 467
økosystemtjenester i Norge; Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester (NOU 2013:10).
468
Vi ser videre TEEB og UK NEA og NOU 2013 som gode eksempler på at man forsøker å anlegge en «bredt anlagt»
469
tilnærming til vurdering av økosystemtjenester.
470
Vi ser heller ikke grunn til å lage et stort skille mellom «vestlig» vitenskapelig tilnærming og lokal kunnskap og 471
tilnærming. Begge deler vil være inkludert i denne utredningen.
472
Vi vil i stor grad bygge på den beslutningstradisjon vi har i Norge, som blant annet sier at større investeringer og 473
prosjekter skal utredes, både i form av samfunnsøkonomiske analyser og konsekvensutredninger. Det vil derfor 474
være viktig at utredninger som inkluderer sammenheng mellom natur og mennesker også legges opp slik at 475
resultatene oppleves som beslutningsrelevante i den norske sammenhengen.
476
NOU (2013) brukte begrepene «økosystemtjenester» og «naturens goder» synonymt, og det vil vi fortsette med 477
her. IPBES foreslår termen «naturens bidrag til menneskers (velferd)» skal brukes i stedet for 478
økosystemtjenester, og med en litt annen tilnærming. Vi vil ikke ta i bruk denne termen i denne rapporten, fordi 479
termen økosystemtjenester nettopp er i ferd med å bli tatt i bruk – også blant dem som ikke tilhører den innerste 480
kjerne. Vi ser det derfor ikke som hensiktsmessig å ta i bruk et nytt begrep som betyr tilnærmelsesvis det samme.
481
Vi går nærmere inn på begrunnelsen for denne overgangen og hvilken liste av NCP IPBES anbefaler i kapittel 3.1., 482
og synliggjør sammenhengen med naturens goder.
483
1.6. Gjennomføring og prosess
484
Denne utredningen er gjennomført som en «IPBES-lik» utredning. Det innebærer blant annet at forfatterne, som 485
representerer ulike fag og institusjoner ble utnevnt av Miljødirektoratet med bistand fra Norges forskningsråd, 486
og fikk et oppstartdokument som utredningen skal gjennomføres i henhold til. Det ble også oppnevnt en 487
brukergruppe, som var med på å vedta oppstartdokumentet, og det har vært møte med brukergruppen 488
underveis for å få deres innspill og kommentarer. Som ledd i prosessen skal det også gjennomføres en 489
fagfellevurdering, eller kvalitetssikring av eksterne fagfeller, som leser og kommenterer hver sine kapitler. Disse 490
innspillene og kommentarene svares ut og vil ligge til grunn for endelig rapport. Sammendraget av rapporten 491
skal vedtas på sluttkonferansen.
492
I vedlegg 1 har vi gjengitt oppstartdokumentet som ble vedtatt på oppstartkonferansen og som gir en nærmere 493
beskerivelse av prosessen.
494 495
1.7. Rapportens oppbygging og leseveiledning
496
Vil gi kort oversikt over hvert kapittel (2-6) og hvordan de henger sammen. Kobles til figur 1.1 i den grad det er 497
mulig. Dette skrives når rapporten er ferdigstilt.
498 499
1.8. Referanser (kapittel 1)
500
Denne referanselisten er ikke komplett, ferdigstilles i endelig rapport.
501
Blind, Ann-Catrin, Kuoljok , Kajsa, Axelsson Linkowski, Weronika & Håkan Tunón (red.), 2015. Myrens betydelse 502
för renskötselsn – biologisk mångfald på myrar i renskötselland. CBM:s skriftserie nr 92. Sametinget, Kiruna &
503
Centrum för biologisk mångfald, Uppsala.
504
Edlund, Lars-Erik og Haugen, Susanne (red.) 2009. Namn i flerspråkiga och mångkulturella miljöer: handlingar 505
från NORNA:s 36:e symposium i Umeaå 16-18 november 2006. Umeå universitet, Institutionen för 506
språkstudier, Umeå.
507
Guttorm, Gunvor 2011. «Árbediehtu (Sami traditional knowledge) – as a concept and in practice. I Porsanger, 508
Jelena og Gunvor Guttorm (red.) Working with traditional knowledge; communities, institutions, information 509
systems, law and ethics: writings from the Árbediehtu pilot project on documentation and protection of Sami 510
traditional knowledge. Dieđut 1/2011, Sámi allaskuvla, Guovdageidnu/Kautokeino.
511
Saitton, Bror 1982. Torvexploatering-renskötsel: en konsekvensstudie. Umeå: Lantbruksnämden i Norrbottens 512
län.
513 514
Tengö, M., Brondizio, E. S., Elmqvist, T., Malmer, P., & Spierenburg, M. (2014). Connecting diverse knowledge 515
systems for enhanced ecosystem governance: the multiple evidence base approach. Ambio, 43(5), 579-591.
516
Eira, Nils Isak 1984. Baozobargi giella. I: Dieđut nr 1/1984. Nordisk Samisk Institutt, Kautokeino. Våtmark – 517
status og trender 518
519
2. Våtmark – status og trender
520
Sammendrag av kapittelet 521
I dette kapittelet gjennomgår vi hva som kjennetegner våtmark og hva som er fellestrekk og særtrekk for de ulike 522
våtmarkstypene som finnes i Norge. Vi gjør rede for ulike oppfatninger av begrepet våtmark og sammenligner 523
vår klassifikasjon mot tidligere arbeider. Dernest tar vi for oss utviklingstrekk for våtmark fra slutten av siste istid 524
og fram til i dag. Vi diskuterer tradisjonell bruk av våtmark samt lokal- og urfolkskunnskap om våtmark. Vi 525
avslutter kapittelet med å diskutere nåværende tilstand for norsk våtmark.
526
Våtmark er blitt definert og avgrenset på flere forskjellige måter. Vi har lagt oss på en avgrensing som gjenspeiler 527
oppdragets formål og samsvarer i best mulig grad med andre nylige norske utredninger, da spesielt 528
Stortingsmeldingen «Natur for livet» og rapporten «Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand» skrevet 529
på oppdrag for Klima- og miljødepartementet. Vår avgrensning kan ses på som en hybrid av 530
våtmarksbeskrivelsene i disse to arbeidene. Våtmarkstyper inkludert i vår utredning er myr, kilde, våteng, sump- 531
og flomskog, gressrik sump, grunn undervannseng, snøleie, fuktig hei og aktivt delta. Disse skiller seg fra 532
hverandre bl.a. i grad av torvproduksjon, overjordisk biomasse, lengde på vekstsesong og hevdpreg.
533
Paleobotaniske og paleoklimatiske undersøkelser indikerer at mengden myr i Norge nådde et maksimum i 534
bronsealderen eller tidlig jernalder, som følge av et stadig fuktigere klima etter isens tilbaketrekning. Fra da av 535
økte menneskers bruk av myr og annen våtmark, men noen av aktivitetene kunne også føre til økt forsumping, 536
f.eks. gjennom skogshogst. Våtmark har vært viktig for urfolk og Norges øvrige befolkning utenfor storbyene.
537
Utstrakt bruk av våtmarker har gitt mye kunnskap, som for eksempel gjenspeilet i samisk terminologi knyttet til 538
reindriftas bruk av våtmarker. En av de viktigste ressursene fra våtmark har vært torv, som har vært brukt til flere 539
formål, da spesielt som brensel, byggemateriale og husdyrstrø.
540
Bruken av våtmark skjøt fart i industriell tid, og i områder med stor befolkning kombinert med i utgangspunktet 541
små arealer med våtmark, da spesielt myr, er gjenværende areal og dagens tilstand betydelig redusert i forhold 542
til for noen hundre år tilbake, eller i forhold til en referansetilstand. Dette gjelder f.eks. for Vestlandet og fylker 543
rundt Oslofjorden. Av den grunn er svært mange arter og naturtyper knyttet til våtmark vurdert å være truet.
544
Trusselbildet varierer noe mellom de ulike våtmarkstypene. Vi anser utbygging eller nedbygging (dvs.
545
arealbruksendringer), spesielt i folketette pressområder, som den mest sentrale trusselen. Øvrige markante 546
trusler er bl.a. drenering, vassdragsregulering, eutrofiering, oppdemming og redusert hevd.
547
2.1. Nærmere avgrensing av våtmark
548
Våtmark er den norske benevnelsen for det som på engelsk er kjent som «wetlands». Det er et relativt nytt 549
begrep i norsk fagspråk. Eldste arbeid som vi kunne finne som inkluderer «våtmark» i tittelen er fra 1972 (Skogen 550
1972). Bruken av begrepet i norsk språk skjøt fart etter at konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning 551
ble vedtatt i 1971. Denne konvensjonen er også kjent som «Ramsar-konvensjonen» (Whigham 2009).
552
Konvensjonen gir følgende definisjon av våtmark:
553
«Wetlands are areas of marsh, fen, peatland or water, whether natural or artificial, permanent or temporary, 554
with water that is static or flowing, fresh, brackish or salt, including areas of marine water the depth of which at 555
low tide does not exceed six metres».
556
Ramsar-konvensjonens definisjon av våtmark er en såkalt ekstensjonal definisjon, dvs. at den angir alle elementer 557
som konvensjonen mener bør inngå i våtmark. Konvensjonen bidro ikke med en intensjonal definisjon, dvs. en 558
definisjon som setter nødvendige og tilstrekkelige betingelser. Konvensjonens oppfatning av våtmark satte også 559
sitt preg på norsk avgrensing av våtmark. Helt fram til 2009 var det en rådende oppfatning at ferskvann, elver, 560
sumper, dammer, deltaområder, brakkvannsområder og grunne saltvannsområder inngår i våtmark (f.eks.
561
Skogen 1972, Fylkesmannen i Hordaland 1990, Odland & del Moral 2002, Saltveit 2006, Direktoratet for 562
naturforvaltning 2007). I Direktoratets velbrukte Håndbok nummer 13 «Kartlegging av naturtyper» er myr og 563
kilder separert ut som en egen hovednaturtype, mens hovednaturtypen «ferskvann/våtmark» inkluderer 564
deltaområder, mudderbanker, evjer, bukter, viker, kroksjøer, flomdammer, meandrerende elvepartier, elveører, 565
fossesprøytsoner, bekkedrag, kalksjøer, dammer, innsjøer og tjern (Direktoratet for naturforvaltning 2007).
566
I 2009 ble Artsdatabankens typeinndeling og beskrivelsessystem for natur, Natur i Norge (NiN), introdusert.
567
Systemet ble først kalt Naturtyper i Norge, men ble senere forkortet til dagens navn. I dette systemet inngår 568
våtmark som et såkalt natursystem sammen med bl.a. fastmark (Halvorsen 2015, 2016). NiN presenterte en 569
avgrensning av våtmark som brøt med tidligere norsk oppfatning. NiNs avgrensing sammenfaller i stor grad med 570
Direktoratet for naturforvaltnings (2007) hovednaturtype Myr og kilde.
571
Vår utredning om økosystemtjenester i våtmark springer ut fra oppdrag gitt i Meld. St. 14 (2015-2016) «Natur 572
for livet». Meldingen sier at Klima- og miljødepartementet, som en del av Norges arbeid med å støtte opp om 573
det internasjonale Naturpanelet (IPBES), skal igangsette et utredningsarbeid om nærmere bestemte 574
økosystemtjenester i samråd med relevante sektorer. I samråd med Klima- og miljøverndepartementet valgte 575
Miljødirektoratet våtmark som egnet økosystem for utredning, med fokus på våtmark som leverandør av 576
økosystemtjenester. Miljødirektoratet ga i sin oppdragsbeskrivelse ingen nærmere definisjon eller avgrensning 577
av våtmark. «Natur for livet» avgrenser våtmark til å omfatte all myr, kilde, flommark, våtmarksmassiv, 578
elvedeltaer og annen oversvømt mark. Dette er altså også en noe videre avgrensning enn i NiN, men langt fra så 579
vid som Ramsar-konvensjonens avgrensning og enkelte tidligere norske avgrensninger. «Natur for livet» har egne 580
hovedøkosystemer for hav og kyst, og elver og innsjøer. Ettersom vår utredning springer ut fra «Natur for livet»
581
er det naturlig å følge dens avgrensing av våtmark så langt det er mulig. Vi skal imidlertid også forholde oss til de 582
retningslinjene som gis i oppstartsdokumentet for vår utredning. Dette dokumentet slår fast at våtmark skal 583
«…avgrenses på samme måte som i arbeidet med å fastsette god økologisk tilstand i norske økosystemer»
584
(Miljødirektoratet 2016a).
585
I samråd med ekspertutvalget for god økologisk tilstand i norske økosystemer har vi kommet fram til at følgende 586
naturtyper passer inn under våtmark: myr og kilde, våteng, sump- og flomskog, gressrik sump, grunn 587
undervannseng, snøleie, fukthei og aktivt delta. Dette er altså basert på våtmark slik vi avgrenser det, jamfør 588
beskrivelse over.
589
Som vi har sett, er våtmark avgrenset ulikt. Derfor sammenfatter vi i tabell 2.1 likheter og forskjeller mellom vår 590
avgrensing og de avgrensningene som er foretatt i andre sentrale systemer nasjonalt og internasjonalt. Inndeling 591
av våtmarkstyper basert på lokal- og urfolkskunnskap er ikke tatt med i tabellen, men gjennomgås i kapittel 2.4.
592
I tabell 2.2 er våre våtmarkstyper sammenlignet med natursysteminndelingen i NiN, versjon 2 (Halvorsen 2016) 593
og landskapsdeler i NiN, versjon 1 (Halvorsen et al. 2009). I neste delkapittel gjør vi nærmere rede for vår 594
avgrensing av våtmark.
595 596
Tabell 2.1. Sammenligning av denne utredningens inndeling av våtmark mot andre nasjonale og internasjonale systemer. I hver h orisontal rad inngår grovt sett samme 597
naturtype. Sammenligningen viser at samme naturtype har ulike navn i de ulike systemene. Grønne felter med hvit tekst: Naturtypen inngår i sin helhet under våtmark i 598
det aktuelle systemet. Grå felter med svart tekst: Naturtypen er delvis innlemmet i våtmark i det aktuelle systemet. Blå felter med hvit tekst: Naturtypen inngår ikke i 599
våtmark i det aktuelle systemet. For DN-håndbok 13 oppfatter vi «Myr og kilde» som «våtmark». Se fotnoter for ytterligere informasjon.
600
Våtmark i denne utredningen
1Ramsar-konvensjonen
2DN-håndbok 13 (2007) Natursystemer i Natur i Norge 2.0
Stortingsmeldingen
«Natur for livet»
Myr og kilde, inkl.
våtmarksmassiv
Myr, torvmark Myr og kilde Våtmarkssystemer Våtmark, inkl. våtmarksmassiv
Våteng Inngår som del av «fen» 3 Myr og kilde + Havstrand/kyst Våtmarkssystemer Våtmark Sump- og flomskog Sump (marsh) Skog + Havstrand/kyst +
Ferskvann/våtmark 4
Våtmarkssystemer + Fastmarkssystemer
Skog 7
Gressrik sump Sump (marsh) Havstrand/kyst +
Ferskvann/våtmark 4
Ferskvannsbunnsystemer + saltvannsbunnsystemer
Våtmark + Elver og innsjøer + Hav og kyst Grunn undervannseng Vanndekt våtmark Havstrand/kyst +
Ferskvann/våtmark
Ferskvannsbunnsystemer + saltvannsbunnsystemer
Våtmark + Elver og innsjøer + Hav og kyst
Snøleie Inngår som del av «fen» 3 Fjell Våtmarkssystemer +
Fastmarkssystemer
Våtmark + Fjell
Fukthei Kan delvis defineres inn under
«fen» eller torvmark 3
Myr og kilde + Kulturlandskap Våtmarkssystemer + Fastmarkssystemer
Våtmark + Kulturlandskap og åpent lavland
Aktivt delta Delta Flere hovedtyper 5 Flere natursystemer 6 Våtmark 7
601
1Inndeling er lik den som er brukt i utredning om økologisk tilstand (Nybø & Evju 2017), bortsett fra at undervannseng ikke behandles i den utredningen pga. overlapp med vannforskriften, 602
mens fukthei og våtmarkstyper over skoggrensen behandles av forvaltningsmessige hensyn hhv. under seminaturlig mark og naturlig åpne områder i lavlandet, og under fjell.
603
2 Denne kolonnen samsvarer i stor grad med oppfatningen av våtmark gjengitt i norsk faglitteratur fram til omtrent 2006.
604
3 «Fen» oversettes vanligvis til jordvannsmyr i norsk litteratur, men «fen» i internasjonal litteratur inkluderer ofte mer enn kun jordvannsmyr, dvs. all torv- eller jorddekt åpen våtmark som ikke 605
er dominert av torvmoser. Vi har derfor valgt ikke å oversette «fen» i denne kolonnen.
606
4 Skog: rik sumpskog. Havstrand/kyst: strandeng og strandsump. Ferskvann/våtmark: sump inngår i de fleste naturtypene (som alle egentlig er landskapselementer).
607
5 Inngår i hovedsak under Ferskvann/våtmark (E1 – Deltaområde) og under Havstrand kyst (G7 – Brakkvannsdelta), men deler av deltaer kan inngå under andre typer, f.eks. kalkrike deltapartier 608
i fjellet kan inngå under Fjell, mens sumpskogspartier i et delta kan inngå under Skog.
609
6 De ulike deler av et delta inngår i ulike natursystemer: Saltvannsbunnsystemer (bunnen av deltaets marine deler), Ferskvannsbunnsystemer (bunnen av deltaets ferskvannsdominerte deler), 610
Fastmarkssystemer (f.eks. øyer dominert av grus og sand), Våtmarkssystemer (f.eks. sumpskogsmark i bakevjer), Marine vannmasser (vannmassene i et delta som er saltholdig), Limniske 611
vannmasser (vannmassene i et delta som har et saltinnhold lavere enn 0,5 promille).
612
7 Aktivt delta, inkl. aktivt marint delta, er inkludert under våtmark. Flommark uten skog og «annen oversvømt mark» er også inkludert under våtmark, mens flommark med skog inngår under 613
skog og ikke våtmark.
614 615
Tabell 2.2. Naturtyper som inngår i våtmark i denne utredningen. Forkortelser: LD = landskapsdel, GT = grunntype, NS = natursystem, HT = hovedtype. Dette er terminologi 616
brukt i Natur i Norge (NiN). NS-koder, f.eks. «T18», «V1», osv., er hentet fra oppdelingen i hovedtyper innenfor det enkelte natursystem i NiN, der første bokstav viser 617
natursystemtilhørighet: T = fastmarkssystemer, V = våtmarkssystemer, L = ferskvannsbunnsystemer, og M = saltvannsbunnsystemer. Artsdatabanken gir fullstendig navn 618
på de ulike NiN-typene (http://www.artsdatabanken.no/Pages/180023).
619
Navn brukt i denne utredningen
Tilsvarende NiN-typer Kommentar
Myr og kilde LD-12 Våtmarksmassiv.
NS HT V1, V3, V4, V5, V6, V7, V8, V9, V11, V12, V13
Disse finnes over og under skoggrensa.
Våteng NS HT T12, T15, T33, V10 T12 (strandeng) og T33 (seminaturlig strandeng) er her begrenset til GT T12-1, T12-2 og T33-1. T15 (fosse- eng) domineres av fuktkrevende arter og defineres derfor her som en våtmarkstype.
Sump- og flomskog NS HT T30, V2, V8 T30 (flomskogsmark) er her begrenset til GT T30-3–T30-6. Disse inkluderer både akvatiske og marine typer.
Gressrik sump NS HT L4, M8, V7 Disse inkluderer både akvatiske og marine typer. Samsvarer med typen kalt helofyttsump av Lyngstad mfl.
(2017).
Grunn undervanns- eng
NS HT L2, M4, M7 Inkluderer både akvatiske og marine typer. For ferskvann er denne begrenset til 30 cm maksimal vannstand.
For marine områder begrenses denne til nedre lavvannsgrense ved springfjære. For M4 (grunn marin sedimentbunn) utelates de typene som er dominert av fastbunn (f.eks. M4-16, grunn grus- og steinbunn).
Snøleie NS HT T7, T20, V6 T20 er i stor grad begrenset til dødisgroper med lang periode med stående vann. Disse har gjerne et visst snøleiepreg, og inkluderes derfor herunder. Såkalte tidligsnøleier (tørreste varianter av T7) med relativt kort anaerob periode holdes utenfor.
Fukthei NS HT T2, T31, T34 Fuktig hei med grunt eller dypere jordsmonn, med eller uten torv, med stort innslag av fuktighetskrevende arter, f.eks. rome, bjørnekam, bjørneskjegg, bjørnebrodd, finnskjegg, tepperot, myrøyentrøst, torvmoser og oseaniske levermoser. Primært kystbundne heityper, ofte med uklar avgrensning mot myr.
Aktivt delta LD-7 Aktivt delta Inkluderer både deltaer i tilknytning til innsjøer og til hav.
620
