Hjertets elektriske

Hjertets elektriske

system

Elektrisk ledning

Bakgrunnsinformasjon om kursserien

Dette er kurs nummer 1 i en serie på 6 kurs for å forstå sykepleie til barn med medfødt hjertefeil.

E-læringen er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg Diakonale Høgskole (LDH).

Prosjektgruppen har bestått av et tverrfaglig team:

Elin Hjorth-Johansen (spesialsykepleier ved nyfødtintensiv OUS Rikshospitalet) Michael Bjaanes (illustratør og seniorrådgiver OUS)

Henrik Holmstrøm (overlege ved barne-hjerteseksjonen, OUS Rikshospitalet) Nina Kynø (spesialsykepleier og førstemanuensis, LDH)

Astri Maria lang (overlege ved nyfødtintensiv, Rikshospitalet)

Michael Bjaanes har copyright på alle filmer og illustrasjoner. Spørsmål om e-læringskursene og ønsker om bruk av i

llustrasjoner i andre sammenhenger kan rettes til Elin Hjorth-Johansen [email protected]

Læringsmål

I dette kurset skal du lære:

• Hvordan elektriske aktivitet fører til kontraksjoner i hjertet

• Hva et EKG beskriver og

• Hva som kan påvirke impulsene.

Ventriklene Hjertekamrene Atriene

Forkamrene

Hjertets elektriske system

To hovedstrukturer

Aorta

Hjertet er elektrisk delt i to hoveddeler som består av:

Atriene (forkamrene)

Normalt begynner den elektriske aktiviteten i atriene slik at disse trekker seg sammen først og pumper blod ned i ventriklene.

Ventriklene (hjertekamrene)

Impulsene i atriene blir deretter overført til ventriklene. Dette fører

til at de trekker seg sammen og pumper blodet ut av hjertet.

Hjertets elektriske system

Elektrofysiologisk anatomi

Elektriske impulser overføres i en rask bølge i hjertets ledningesystem

AV-knuten

Purkinje fibrene Sinusknuten

Elektrisk barriere

Hisbunten

Sinus knuten

er en overordnet pacemaker og regulerer aktiviteten i hjertet. Når sinusknuten tenner, trekker atriene seg sammen.

AV –knuten

er en elektriske forbindelse mellom atriene og ventriklene som sørger for overføring av impulser fra atriene til ventriklene

His bunten

er nervefibre som transporterer impulser fra AV-knuten og nedover i skilleveggen og utover i de store hovedgrenene

Purkinje fibrene

sørger for at impulsene fra hovedgrenen overføres til hjertemusklene (myokard) slik at de trekker seg sammen.

Elektrisk barriere

skiller atriene og ventriklene fra hverandre. Impulser fra atriene

overføres bare til ventriklene ved hjelp av AV-knuten. Slik kan atriene

trekke seg sammen og pumpe blod ned i ventriklene før ventriklene

trekker seg sammen.

Purkinje fibre AV-knuten

Elektriske barriere A Sinusknuten

D Elektriske barriere B ^AV-knuten

Sinusknuten

Hvilke funksjoner har de ulike anatomiske delene av hjertets elektriske system?

Anatomisk del funksjon

A. Når den tenner trekker atriene seg sammen

B. Overfører impulser fra atriene til ventriklene

C. Overfører impulser slik at myocard trekker seg sammen

D. Skiller atriene og ventriklene fra hverandre

C Purkinje fibre

Kontraksjoner i hjertet utløses av elektrisk aktivitet og påvirkes av elektrolytter

Hjertets elektriske system

Depolarisering og repolarisering av cellene i hjertet

+20 +10 0 -10 -20 -30 -40 -50 -60 -70 -80 -90 -100 -120 Millivolt mV

- 90 mV

B

C

A A

Elektrisk spenninger inne i cellen

D

A Cellens hvilefase

I hvilefasen er cellen repolarisert med en indre spenning på -90 mV (millivolt) klar til aksjon. (Cellen har en indre negativ ladning mens utsiden har en positiv ladning.)

+20 mV

Natriumioner (Na⁺) Kaliumioner (K⁺)

B Depolarisering

Når en celle depolariserer bytter cellemembranen polaritet brått. Cellen får et lite øyeblikk en indre spenning på +20 millivolt fordi natriumioner (Na⁺) strømmer raskt inn i cellen samtidig som kaliumioner (K⁺)

strømmer ut av cellen. Denne raske endringen av polaritet over cellemembranen får muskelcellen til å trekke seg sammen.

C Refraktær fase

Like etter at cellen har depolarisert, går den over i en fase uten forskjell på elektrisk spenning over cellemembranen. I denne fasen er den ikke påvirkelig for stimuli og kan heller ikke aktiveres (trekke seg sammen), derav navnet refraktær fase.

0 mV

C Repolarisering

Etter den refraktære fasen begynner repolarisering av cellen. Natrium- kalium-pumpen pumper ut natrium (Na⁺) og kalium (K⁺) inn i cellen slik at hvilepotensialet på – 90 mV blir gjennom opprettet..

- 90 mV

Natrium-kalium- pumpen

I tillegg til Natrium og Kalium er elektrolytter som Calsium og Magnesium, viktig for depolarisering og repolarisering i cellene . Konsentrasjonsendringer kan dermed påvirke hjerterytmen.

Q S R P T

Summen av depolariseringer og repolariseringer i hjertet gir elektriske impulser som gir EKG- registreringer

Hjertets elektriske system

Depolarisering og repolarisering av cellene i hjertet

Depolarisering og repolarisering

Depolariserings og repolarisering varierer avhengig av hvilke oppgaver cellene har i hjertet.

0.0 sek. 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8

2 3 4 5 6 7

1

1

1

Sinusknuten depolariserer først. Legg merke til at den nesten umiddelbart går over i repolariseringsfasen.

2

Det elektriske systemet i atriene og muskelcellene i atriene depolariserer nesten umiddelbart etter sinusknuten.

2

3

AV-knuten depolariserer raskt, men har en innebygd forsinkelse som gjør at atriene pumper blod ned i ventriklene før de depolariserer.

3

4

Hisbunten depolariserer etter AV-knuten. Det fører til at septum cordis (skilleveggen mellom ventriklene) begynner å trekke seg sammen først.

4

5

Hovedgrene depolariserer deretter som en bølge nedover og utover i ventriklene.

5

6

Purkinje fibrene depolariserer av impulsene fra hovedgrenen. Legg merke til at jo lengre ut i systemet en kommer, desto lenger bli den refraktære fasen.

6

7

Til slutt depolariserer muskelcellene i myokard. Ventriklene trekker seg sammen etter et bestemt mønster etter hvert som de elektriske

impulsene brer seg utover i myokard.

7

Hvilke elektrolytter har betydning for

repolarisering og depolarisering og kan gi forstyrrelser i hjertets aktivitet?

A) Na+

B) K+

C) Ca++

D) Cl- E) HCO3 F) HPO4-- G) Mg ++

A) Na+

B) K+

C) Ca++

D) Cl- E) HCO3 F) HPO4-- G) Mg ++

I tillegg til Natrium og Kalium er elektrolytter som Calsium og Magnesium, viktig for depolarisering og repolarisering i cellene .

Konsentrasjonsendringer kan dermed påvirke hjerterytmen.

Hjertets elektriske system

EKG i et normalt hjerte

EKG

står sentralt i diagnostisering av ulike hjertesykdommer, spesielt hjerterytmeforstyrrelser.

Et normalt EKG-kompleks består av registreringer som har fått betegnelsene P, Q, R, S og T

P-takken representerer elektrisk aktivering av forkamrene (atriene) som får dem til å trekke seg sammen

QRS-komplekset representerer lektrisk aktivering av hjertekamrene (ventriklene) som får dem til å trekke seg sammen

T-bølgen representerer elektrisk restitusjon i hjertekamrene slik at hjertemuskelen blir klar for neste hjerteslag

P Q

R

S T

EKG

EKG registrerer bare den elektriske aktiviteten i hjertet og sier ikke noe om pumpefunksjonen i hjertet

Oppsummering

Du har ¨å lært begreper og fått forståelse for hjertets elektriske aktivitet og hvordan dette gjenkjennes på en EKG kurve.

Dette er viktig kunnskap når du skal observere barn med medfødt hjertefeil.

Når du nå er ferdig med kurs 2. om ”Hjertets elektriske aktivitet” anbefaler vi at du går videre til kurs 3 om

”Overgangen fra fostersirkulasjon til normal sirkulasjon”.

Andre kurs i denne serien er :

1. Hjertets anatomi og normal sirkulasjon 2. Hjertets elektriske aktivitet (dette kurset)

3. Overgang fra fostersirkulasjon til normal sirkulasjon 4. Hemodynamikk ved medfødt hjertefeil (dette kurset) 5. Sykepleie ved mottak av nyfødte med medfødt hjertefeil 6. Sykepleie til barn med hjertesvikt

7. Sykepleie til barn med ductusavhengig hjertefeil

Referanser og videre fordypning

1. Referanse: Elæring fra med.fak. UiO Videre fordypning:

2. Akutte bradyarytmier

- Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no 3. Akutte takyarytmier

- Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no