Årsmelding 2015
Institutt for naturforvaltning
Norges miljø- og biovitenskpelige universitet
Institutt for naturforvaltning (INA) Postboks 5003, 1432 Ås tlf: 67 23 17 00
https://www.nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/inaRedaktør: Ågot Aakra
Ass. redaktør Grethe Delbeck
Foto forside: Anne S.-Thygeson
3
Innhold
Instituttleders beretning ... 4
Noen nøkkelopplysninger om INA 2015 ... 5
Tilsatte ... 5
Ressursinnsats ... 5
Undervisning ... 6
Forskningsterminer og utenlandsopphold ... 7
Faggrupper ... 7
Publisering ... 8
Faglig-sosiale aktiviteter ... 8
Problemet med de store sjarmørene... 9
Medarbeidere per 31.12.15 ... 12
Organisering av instituttet ... 15
Undervisning ... 17
Masteroppgaver ... 19
Ph.d.-avhandlinger ... 24
Vitenskapelige publikasjoner ... 25
Forskningsformidling... 34
Fagfelle eller redaktør for internasjonale vitenskapelige publiseringskanaler ... 37
Opponentoppdrag ved andre universiteter ... 39
Foto: Johan Asplund
4
Instituttleders beretning
Å vinne nye forskningsprosjekter i skarp konkurranse med andre er kanskje det beste bevis på relevans og kvalitet. Ved utgangen av 2014 var vi derfor litt engstelige da vi opplevde at
prosjektinngangen var noe lavere enn «normalt». Så det var med litt spenning vi gikk inn i 2015. Heldigvis skulle det vise seg at nedgangen i 2014 etter alt å dømme bare var tilfeldig. I løpet av 2015 vant INAs medarbeidere nye og prestisjefylte prosjekter som aldri før! Det betyr imidlertid ikke at vi legger oss på latsida.
Kontinuerlig prosjektakkvisisjon er blitt stadig viktigere, ikke bare fordi vi i stadig økende grad trenger ekstern finansiering til å gjennomføre basale oppgaver, men også fordi dette er en
uomtvistelig måte å uttrykke kvalitet og relevans på. Dessuten innebærer utarbeidelse av søknader, utvikling av eksisterende og nye faglige nettverk og relasjoner til næringsliv og samfunn som er viktige for andre deler av INAs virksomhet.
Forskning
INA fortsatte sin høye produksjon av vitenskapelige publikasjoner MED tilhørende
publikasjonspoeng i 2015. Nok en gang oppnådde vi det høyeste antall publikasjonspoeng ved NMBU, målt både i totalt antall (146) og pr fagårsverk (2,0). I tillegg vant instituttets medarbeidere flere gjeve forskningspriser: Douglas Sheil ble tildelt «The Queen’s Award for Forestry», Hanne Kathrine Sjølie vant NMBUs forskningspris, og Bjørn Olav Rosseland ble tildelt havbruksnæringens aqKva-pris. Andres Ordiz og Richard Bischof fikk publisert en kommentar i selveste Science. INAs forskere publiserer ikke bare mye, men publikasjonene har også høy kvalitet, med 1/5 av
publikasjonene på det høyeste vitenskapelige nivået (nivå 2). Vi noterer oss at INAs fagområder er minst like aktuelle og fremtidsrettede som tidligere, og at INA i betydelig grad bidrar til
kunnskapsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt.
Utdanning
Forskerutdanning er viktig ikke bare for universitetene, men i enda større grad for næringsliv og offentlig forvaltning. I 2015 oppnådde 13 nye INA-kandidater doktorgradstittelen. Instituttet leverte sine første doktorgrader innenfor Fornybar Energi. En av disse var også instituttets første nærings- ph.d. At mye av forskningen er knyttet til forskerutdanning gir instituttet ikke bare en forhøyet publiseringsaktivitet, men også faglig fleksibilitet, dynamikk og en fornyelse som setter oss i stand til å svare raskere når samfunnet justerer sine forsknings- og undervisningsbehov. Ved INA arbeider vi systematisk med at instituttet skal være et best mulig faglig og sosialt vertskap for doktorgrads- studentene.
INA prioriterer studierådgivning og markedsføring av studieprogrammene høyt. Videre legger vi ned mye arbeid i å gjøre programmene attraktive, samt i å beholde studentene gjennom hele
programforløpet. Med det store antallet studenter som tar masteroppgaver ved INA er det spesielt viktig at vi makter å gi faglig god og effektiv veiledning. En indikator på at vi klarer dette er at stadig flere masteroppgaver danner grunnlag for vitenskapelige publikasjoner, i et forlenget samarbeid mellom veileder og student.
Forskningsformidling
I en verden der vi forskere i stor grad belønnes for publisering, og i liten grad for formidling til allmenheten, er det godt å se at mange av INAs medarbeidere også kaster seg rundt og deltar i
Instituttleder Sjur Baardsen.
(Foto: Håkon Sparre, NMBU)
5
samfunnsdebatten, skriver populærvitenskapelige artikler og kronikker, blogger eller ytrer seg på annen måte. Dette er også en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, og det bidrar sterkt til
synliggjøring av instituttet i tradisjonelle, så vel som i de nyere sosiale media. Instituttets formidlingspris for 2015 gikk til Insektøkologene (Anne Sverdrup-Thygeson, Tone Birkemoe,
Rannveig Jacobsen og Hanne Eik Pilskog). Du har sikkert lest noen av deres interessante, informative og morsomme blogginnlegg på forskning.no, artikler i Aftenposten og andre aviser, eller hørt dem på radio.
Foran en omorganisering
I skrivende stund vet vi at Institutt for naturforvaltning skal slås sammen med Institutt for
miljøvitenskap, og forme Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning fra og med 1. januar 2017.
Prosessen startet ved oppnevning av Colbjørnsenutvalget høsten 2015. Den er krevende, kanskje i første rekke for ansatte i administrative og tekniske stillinger. INA er kjent for å være effektivt drevet, ikke minst på grunn av svært kompetente folk også i disse stillingene. At effektivitet, kompetanse og tilfredshet går hånd-i-hånd er sikkert de fleste enige i, og kan vel også være
konklusjonen på den arbeidsmarkedsundersøkelsen som ble foretatt i 2015, der INAs medarbeidere, og kanskje særlig de i administrative og tekniske stillinger, rapporterte om særs gode arbeidsmiljø.
Selv om omorganiseringsprosessen fortsatt vil bli krevende fram mot selve sammenslåingen, er jeg overbevist om at vi skal komme igjennom på best mulig måte. INA har mye å ta vare på, og lite å miste.
Noen nøkkelopplysninger om INA 2015 Tilsatte
Ressursinnsats
Ressursinnsatsen deles i to; bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). BFV inneholder hovedsakelig tildelingen fra Universitetsstyret (US). I tabellen
nedenfor er BOA oppdelt etter finansieringskilde (fom. «Stat» og nedover).
Tabellen viser totalt forbruk for hver finansieringskilde uten korrigering for interne overføringer, unntatt ”BFV” i 2012-15 hvor internhusleien er trukket ut (internhusleie ble innført i 2012).
INAs samlede omsetning i 2015 var 86,5 mill. kr. Det er en økning på 1,5 % fra 2014.
Tabell 1. Tilsatte ved INA 2015.
Stilling Årsverk
Instituttleder 1
Professor 28,3
Førsteamanuensis 9,3
Forsker 12
Postdoktor 3
Stipendiat 20,5
Andre vitenskapelige ansatte vitenskapelige
0,15 Teknisk-administrativt ansatte 15,1
Totalt 89,35
1Kilde: DBH
6
BFV økte med 4,7 mill. kr (8,0 %) fra 2014-15. US bevilget ei budsjettramme på 49,3 mill. kr ekskl.
internhusleie, som utgjør 78,3 % av omsetningen på BFV. Lønnsutbetalingene på BFV var 62,2 mill.
kr.
I 2015 var det aktivitet i ca. 98 BOA-prosjekter. Omsetning ble redusert med 3,4 mill. kr (12,7 %) fra 2014-15.
Undervisning
Studiepoengproduksjonen har holdt seg stabilt høy siden 2011, og tallet på uteksaminerte har økt betraktelig.
INA tilbyr tre bachelor-
programmer, fem mastergrads- programmer og ph.d.-
utdanning (Tabell 4). Vi ønsker oss flere søkere til studiene våre, men er tilfreds med at søkertallene synes å være noe økende, og ikke minst er vi fornøyd med at studenter trives ved INA. Vi arbeider systematisk med
markedsføring av våre studieprogrammer, i tett samarbeid med studentene, deres organisasjoner, og
universitetets kommunikasjonsavdeling. Nettsidene våre er under kontinuerlig utvikling, og INAs facebook-side, som ble lansert for et par år siden, er blitt en viktig arena for å kommunisere med interessenter, og for å formidle nye resultater fra forskningen.
Tabell 2. Forbruk etter finansieringskilde
(Tall i 1000 kr) 2011 2012 2013 2014 2015 Endring
2014-15
Andel i 2015
BFV 47 813 50 1651 54 7121 58 2961 62 9571 4 661 73 %
Stat 5 788 5 522 4 390 4 506 6 286 1 780 7 %
NFR 13 189 9 604 12 48 14 141 11 984 -2 157 14 %
Kommuner og fylkeskommuner
4 70 282 187 35 -152 0 %
Organisasjoner og stiftelser
3 702 1 224 826 468 -358 0 %
EU RP2 246 705 477 689 491 -198 1 %
Utlandet 1 862 6 144 3 103 4 638 4 009 -629 5 %
Privat 2 062 3 192 2 004 1 948 252 -1 696 0 %
SUM 70 967 76 104 78 940 85 231 86 482 1 251 100 %
1Internhusleie på 3,9, 4,0, 4,2 og 4,3 mill. kr i hhv. 2012, -13, -14 og -15 er trukket fra. 2RP = rammeprogram
Tabell 3. Emnetilbud og gradsoppgaver ved INA i perioden 2011-2015 2011 2012 2013 2014 2015 Antall grunnfagsemner (100-nivå) 8 8 8 8 9 Antall mellomfagsemner (200-nivå) 30 30 30 29 29 Antall hovedfagsemner (300-nivå) 27 29 28 28 30
Antall ph.d.-emner (400-nivå) 1 0 0
Sum antall emner 65 67 67 65 68
Antall studiepoeng 525 560 552 540 565
Antall studenter på emnene 2054 1984 2009 2048 2137 Antall frie vekter oppgaver 3 66 28 15 16
Antall spesialpensum 12 7 1 0 19
Studentårsverk 250 252 248 249 324
Uteksaminerte masterstudenter 53 86 74 84 98
7 Instituttet vil framover fortsette å prioritere arbeidet med studiekvalitet høyt, og dermed sørge for at våre studenter oppnår
læringsutbytte og læringsmål i tråd med programbeskrivelsene. Det er også en høyt prioritert oppgave å ha nær dialog med våre interessenter i samfunnet, for å sikre at våre kandidater kan fylle de behov for
kompetanse som næringsliv og forvaltning trenger. Skoglauget er et eksempel på slikt samarbeid, Råd for samarbeid med
arbeidslivet (RSA) et annet. I tillegg har instituttet god kontakt med Studentrådet og linje- foreningene.
Forskningsterminer og utenlandsopphold
Faste vitenskapelige tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger kan søke ett års forskningstermin hvert sjuende (menn) eller femte (kvinnelige f.aman) år, for å få sammenhengende tid til faglig fordypning og utvikling. Under forskningsterminen har medarbeiderne ikke undervisning eller andre løpende oppgaver eller verv ved instituttet. Ved INA benyttes forskningsterminordningen flittig, og mange benytter anledningen til forskningsopphold utenlands. I studieåret 2015-2016 har følgende medarbeider forskningstermin:
- Svein Dale (01.01.2015 – 31.12.2015)
- Torbjørn Haugaasen (07.01.2015 – 06.01.2016) - Manfred Heun (01.07.2015 – 30.06.2016) - Kari Klanderud (01.06.2015 – 31.05.2016) - Leif Egil Loe (01.08.2015 – 31.07.2016)
- Fred Midtgaard (01.07.2015 – 31.12.2015 og 01.07.2016 – 31.12.2016) - Erik Næsset (01.01.2015 – 31.12.2015)
- Vidar Selås (01.07.2015 – 30.06.2016) - Jon Swenson, Jon (01.08.2015 – 31.07.2016) - Ørjan Totland (01.01.2015 – 31.12.2015)
Faggrupper
I dag har INA sju faggrupper, samt seksjon for teknisk og administrativt tilsatte (Tabell 5). Alle medarbeidere ved INA skal høre til en faggruppe.
Faggruppene ved INA skal bidra til medarbeidernes faglige identitet og utvikling, gjennom å bidra til
Tabell 5. Faggrupper ved INAFaggruppe Faggruppeleder
Fornybar energy (FORNY) Erik Trømborg
Insektøkologi (INSEKT) Anne Sverdrup-Thygeson
Naturbasert reiseliv (NR) Peter Fredman
Skogfag (SKOG) Line Nybakken
Skogregistrering og –overvåkning (SKOGROVER) Erik Næsset Tropisk naturforvaltning (TROPINA) Fred Midtgaard
Økologi (ØKOL) Kari Klanderud til 30.06. Douglas Sheil fra 01.07
Seksjon teknisk og administrativt ansatte (TEKADM)
Ågot Aakra
Tabell 4. Studieprogram ved Institutt for naturforvaltning.
Studieprogram
Bachelor i Fornybar energi Bachelor i Skogfag
Bachelor i Økologi og naturforvaltning Master in Ecology
Master i Fornybar energi Master i Naturbasert reiseliv Master i Naturforvaltning Master i Skogfag
Ph.d.-program i naturforvaltning
8
- å drøfte og utvikle argumenter og synspunkter på viktige faglige prioriteringer ved instituttet - at instituttets virksomhet holder en høy faglig standard
- å sikre sterke fagmiljøer
Faggruppene skal også være faglig-sosiale møteplasser og en arena for faglig dialog og utvikling. I noen sammenhenger er faggruppene høringsinstans for INAs styre, og for FU og UU ved INA i strategisk viktige saker for instituttet. Aktiviteter og struktur ellers varierer fra gruppe til gruppe.
Publisering
INA har høy vitenskapelig produksjon: Av alle instituttene på NMBU, var det INA som hadde det), flest publikasjonspoeng og størst produksjon per vitenskapelige årsverk også i 2015. Våre forskere skriver også en stor andel publikasjoner i såkalte nivå 2-tidsskrifter. Av de 152 publikasjonene vi fikk publikasjonspoeng for i 2015, var 28 publisert i kanaler på nivå 2.
Faglig-sosiale aktiviteter
Instituttets velferdskomite arrangerer sosiale tilstelninger for tilsatte og ph.d.-studenter. I 2015 ble det bl.a. arrangert fellestur til Eidsskog, Vestmarka, der John W. Dirksen (tidligere stipendiat ved INA) var vert. INA har medarbeidere som er meget sportslige: Holmenkollstafetten hadde også 2015 INA-lag på startstreken. I Parkløpet på NMBU er INA instituttet ved NMBU med flest deltagere, noe som har sikra oss fruktkurv levert på huset i et halvt år. Seksjon for teknisk og administrativt tilsatte var i 2015 på to dagers tur til Strømtangen, Hvaler. Julebord ble arrangert på Vitenparken.
Tabell 6. Vitenskapelige publikasjoner som gir publikasjonspoeng i 2015 og populærvitenskapelige publikasjoner
2011 2012 2013 2014 2015
Vitenskapelige publikasjoner
Vitenskapelig artikkel (inkl. oversiktartikkel) 126 169 147 199 148
Vitenskapelig monografi 1 0 0 0 0
Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Conference proceedings
16 2 0 11 4
Publikasjonspoeng 62,2 112,9 98,4 121,3 146,51
Poplærvitenskapelige publikasjoner
Populærvitenskapelig artikkel 37 34 24 19 29
Kronikk 25 81 140 110 18
Artikkel i fag-/bransjetidsskrift 6 9 5 5 4
Populærvitenskapelig foredrag 144 85 64 35 15
Mediebidrag (programdeltakelse, intervju) 121 97 110 133 56 (Kilder: DBH (vitenskapelige publikasjoner); Cristin (poplærvitenskapelige publikasjoner)
1Ny beregningsmetode:https://www.cristin.no/cristin/superbrukeropplaering/rapportering/rapporteringsinstruks.html#toc32
9
Problemet med de store sjarmørene
Tiltalende og fotogene dyrearter trekker penger, publisitet og oppmerksomhet. Det taper andre arter og miljøer på1
Rådgiver Cathrine Glosli og professor Douglas Sheil
Hvem eller hva avgjør hva det skal forskes på?
Svaret er et grumsete lappeteppe av penger, politikk, søknader, lobbyisme, markedsføring og agendaer. En ting som imidlertid er hevet over enhver tvil, er at søte dyr med pels og brune øyne tiltrekker seg oppmerksomhet. Innenfor bevaringsbiologien finnes det et eget ord for dette:
flaggskipart. En art som gjennom sin tiltrekningskraft øker den totale oppmerksomheten om det biologiske mangfoldet i området. Typiske eksempler på dette er panda, neshorn, løve, og ikke minst aper, særlig de store av dem. De som likner mest på oss selv.
Selfien versus objektiviteten
En av vitenskapens nødvendige kjepphester er objektivitet og nøytralitet. Gjelder dette også når man velger hvilke prosjekter som blir finansiert, og hvilke arter det da skal forskes på? Vi spurte oss selv: Er det slik at forskning på noen arter forfordeles på grunn av artenes utseende?
Satt på spissen: er det større sannsynlighet for at et forskningsprosjekt gjennomføres dersom man vil ta en selfie med forskningsobjektet i bakgrunnen?
Svaret er ja.
Hvilke faktorer avgjør?
Vitenskapelig arbeid måles i vitenskapelige publikasjoner, såkalte fagfellevurderte artikler. Vi søkte etter vitenskapelige publikasjoner som inneholdt navn på en eller flere av de 565 afrikanske og asiatiske verneområder hvor store aper forekommer. (Termen «store aper» omfatter artene sjimpanse, gorilla og orangutang, samt gibbon og siamang, red. anm.) Antall treff i Googles vitenskapelige søkemotor, Google Scholar, ble brukt som en indikasjon på forskningsinnsats i de beskyttede områdene. I tillegg til tilstedeværelsen av aper, så vi også på en del andre faktorer, som for eksempel verneområdenes størrelse og vernetype.
Effekten av gorilla
Resultatene viser at i afrikanske og asiatiske land hvor det finnes store aper, har forskere en tendens til å fokusere på noen få, store nasjonalparker og overse mange andre. I vår gjennomgang fant vi at 71 prosent av de publiserte studiene fokuserte på pattedyr, mens 31 prosent av disse kun handlet om store aper. Tilstedeværelsen av gorillaer mangedobler sannsynligheten for at det også foregår forskning i et område (hele 35 ganger!). Ikke uventet er forskningens oppmerksomhet rettet mot de store og karismatiske artene.
I likhet med samfunnet for øvrig blir tydeligvis også forskningen lett distrahert av dyr med pels og store brune øyne. Uten å trekke flere paralleller til internetts kattevideoer enn absolutt nødvendig.
1 Publisert i Aftenposten Viten, 16. mars 2016. Gjengitt med tillatelse.
10
Størrelsen avgjørStore nasjonalparker er sterkt overrepresentert sammenliknet med mindre områder. Vernestatus er også av avgjørende betydning, og merkelappen «nasjonalpark» henger desidert høyest. Det er antakelig flere årsaker til dette. Store og godt beskyttete parker er mer tiltalende steder for forskere å bo og arbeide i. De er trolig også mer stabile, og er derfor tryggere steder å etablere langvarige forskningsstasjoner og -aktiviteter, enn mer marginale eller mindre godt forvaltede områder. I tillegg skal man ikke underkjenne at noe skyldes en viss form for intellektuelt snobberi, hvor det er mer populært å finansiere og gjennomføre prosjekter i "urørte" områder som er relativt upåvirket av menneskelig aktivitet. Sannsynligheten for å finne slike områder i nasjonalparker er høy.
Betyr dette at kun store aper og store nasjonalparker er verdt å forske på? Naturligvis ikke.
Betyr det at vitenskapen går glipp av annen viktig informasjon i disse økosystemene? Mest sannsynlig ja.
Store hull i kunnskapen
En tredjedel av afrikanske og en femtedel av asiatiske verneområder ga ingen søkeresultater i det hele tatt. Majoriteten av de 565 verneområdene ga kun en håndfull treff i Google. Fra en forskers standpunkt er dette ganske hårreisende. Denne skjevheten betyr at det er skrikende kunnskapshull:
Vi vet nesten ingenting om mange verneområder i tropene, og vi vet svært lite til ingenting om de fleste arter som ikke er pattedyr i disse områdene.
Mange har lett for å overse at de fleste dyr ikke er pattedyr. Et eksempel: Statistisk sett er det
gjennomsnittlige dyr et insekt. Insekter utgjør 50-70 % av alle beskrevne dyrearter, og er dermed
jordens mest artsrike dyregruppe. Ta også med i betraktningen at hoveddelen av klodens biologiske
Figur 1. Taksonomisk innhold av treff i Google Scholar for et tilfeldig utvalg av 20 % av beskyttede områder (Totalt 113 beskyttede områder, 10 148 treff). Søylen indikerer prosentvise treff for hver taksonomiske gruppe.11
mangfold befinner seg i tropiske områder. Tropiske regnskoger for eksempel, huser to tredjedeler av alle verdens arter. Vi vet altså mye om primatene i disse områdene, men lite om alle de andre.
Er dette viktig da? Hvilke følger kan det ha?
Ensidig fundament for avgjørelser
Vel, vedtak og beslutninger bør helst baseres på vitenskapelig kunnskap. Denne kunnskapen har sitt utspring i vitenskapelige artikler, det vil si mange, uavhengige forskningsprosjekter. Når alle disse kommer fra de samme områdene, og kun fokuserer på en håndfull ut av de myriader av arter og miljøer som finnes, så er grunnlaget for beslutningene subjektivt i utgangspunktet.
Overdrevent optimistisk
Verdens tropiske skoger blir mer og mer fragmenterte. Dette betyr at fremtidens dyr skal leve i flekkvise skogsområder som gradvis blir mindre. Hvis vår kunnskap om truede arter og miljøer i hovedsak baseres på data samlet inn på de stedene der bestandene er godt beskyttet og økosystemene fungerer best, har vi sannsynligvis et overdrevent optimistisk syn på verden.
Det er kanskje på tide å fjerne de rosa filtrene, og vende noe av oppmerksomheten mot klodens mindre og mer uanselige arter og verneområder.
Bakgrunn: Marshall, A., Meijaard, E., Van Cleave, E. & Sheil, D. 2016. Charisma counts: the presence
of great apes affects the allocation of research effort in the paleotropics. Front Ecol Environ 14(1):
13–19, doi:10.1002/14-0195.1
Panda er en av flere flaggskiparter: En art som gjennom sin tiltrekningskraft øker den totale oppmerksomheten om det biologiske mangfoldet i et område. Foto: Scanpix
12
Medarbeidere per 31.12.15
Faste vitenskapelige tilsatte
Etternavn Fornavn Stilling Utdanning Ansatt fra år2
Adaramola Muyiwa Samuel Professor Ph.d. 2013
Birkemoe Tone Professor Ph.d. 2003
Bischof Richard Forsker Ph.d. 2006
Bjerketvedt Jan Førsteamanuensis Dr.scient. 2006
Bolkesjø Torjus Folsland Professor Dr.scient. 1999
Bollandsås Ole Martin Forsker Ph.d. 2002
Brunner Andreas Professor Dr.rer.nat. 2005
Baardsen Sjur Professor Dr.scient. 1985
Colman Jonathan Edward Førsteamanuensis Dr.scient. 2005
Dale Svein Professor Dr.philos. 1995
Eid Tron Haakon Professor Dr.scient. 1984
Eldegard Katrine Forsker Dr.scient. 1990
Frank Jon Førsteamanuensis Dr.scient. 1973
Fredman Peter Professor Ph.d. 2014
Gauslaa Yngvar Professor Dr.agric. 1976
Gobakken Terje Professor Dr. scient. 1996
Haugen Thrond Oddvar Professor Ph.d. 2010
Hauglin Knut Marius Forsker Ph.d. 2007
Haugaasen Torbjørn Førsteamanuensis Ph.d. 2007
Heun Manfred Professor Ph.d./Dr.habil. 1995
Hoen Hans Fredrik Professor Dr.scient. 1985
Hofstad Ole Professor Dr.scient. 1973
Høibø Olav Albert Professor Dr.scient. 1987
Klanderud Kari Førsteamanuensis Dr.scient. 2000
Loe Leif Egil Professor Ph.d. 2010
Midtgaard Fred Førsteamanuensis Dr.scient. 1999
Moe Stein Ragnar Professor Dr.scient. 1989
Nybakken Line Førsteamanuensis Dr.scient. 1999
Næsset Erik Professor Dr.scient. 1989
Ohlson Mikael Professor Dr.philos. 1994
Rørstad Per Kristian Forsker Dr.scient. 1990
Selås Vidar Professor Dr.agric. 1994
Sheil Douglas Professor Dr. phil. 2013
Sjølie Hanne Katrine Forsker Ph.d. 2006
Solberg Birger Professor Dr.agric. 1972
Solhaug Knut Asbjørn Professor Dr.scient. 1985
Sonerud Geir Andreas Professor Dr.philos. 1993
Støen Ole-Gunnar Forsker Ph.d. 2002
Sverdrup-Thygeson Anne Professor Dr.scient. 2011
Swenson Jon Professor Ph.D./Dr.habil. 1999
Totland Ørjan Professor Dr.scient. 2000
Trømborg Erik Professor Dr.scient. 1992
Vestøl Geir Isak Professor Dr.scient. 1999
Ørka Hans Ole Forsker Ph.d. 2006
2 Viser til året medarbeideren første gang ble ansatt ved NLH, UMB eller NMBU. Kilde er personalsystemet paga eller medarbeideren selv.
13
Midlertidig vitenskapelige tilsatteEtternavn Fornavn Stilling Utdanning Ansatt fra år
Alemu Diress Tsegaye Forsker Ph.d. 2010
Asplund Johan Postdoktor Ph.d. 2005
Chudy Rafal Stipendiat MSc 2015
Eftestøl Sindre Forsker Cand.scient. 2013
Fischer Carolin Stipendiat MSc 2012
Fjeld Dag Professor Ph.d. 2014
Fossgard Knut Stipendiat Ph.d. 2012
Gravdahl Arne Reidar Førsteamanuensis Ph.d. 2013
Hansen Endre Hofstad Forsker Ph.d. 2011
Hanssen Ole Jørgen Professor Dr.techn. 2010
Harrison Hannah Lee Stipendiat MSc 2015
Haukeland Jan Vidar Førsteamanuensis Ph.d. 2007
Havskjold Monica Førsteamanuensis Dr.ing. 2008
Heltorp Kaja M. Aa. Stipendiat MSc 2015
Hertel Anne Gabriela Stipendiat MSc 2014
Jacobsen Rannveig Margrete Stipendiat MSc 2009
Kangas Annika Professor Dr.scient. 2014
Kipping Anna Stipendiat Dipl.ing. 2012
Kirkerud Jon Gustav Stipendiat MSc 2013
Krokene Paal Professor Dr.scient. 2004
Lie Marit Helene Forsker Ph.d. 2003
Lindstad Berit Hauger Forsker Ph.d. 2002
Luna-Maira Laura Sofia Stipendiat MSc 2010
Martinsen Thomas F.aman Ph.d 2011
Militz Holger Professor Ph.d. 2011
Moen Gro Kvelprud Stipendiat MSc 2014
Moiseyev Alexander Forsker Ph.d. 2010
Mühle Franz Stipendiat MSc 2014
Mustapha Walid Stipendiat MSc 2014
Nyamoga Greyson Zabron Stipendiat MSc 2014
Pilskog Hanne Eik Stipendiat MSc 2012
Puliti Stefano Stipendiat MSc 2014
Rannestad Meley Mekonen Forsker Ph.d. 2011
Rogne Sissel Professor Dr.philos. 2000
Sandberg Eli Stipendiat MSc 2013
Schneider Susanne Claudia Professor Ph.d. 2014
Solheim Halvor Professor Dr.scient. 2003
Soltani Arezoo Postdoktor Ph.d. 2015
Sønju-Moltzau Bjørn Førsteamanuensis Ph.d. 2013
Stavne Arild Univ.lektor Cand.agric. 2014
Steinert Mari Stipendiat MSc 2010
Stensland Stian Postdoktor Ph.d. 2004
Steyaert Sam Postdoktor Ph.d. 2012
Strimbu Victor Stipendiat MSc 2014
Strømme Christian Bianchi Stipendiat MSc 2011
Sydenham Markus A. K. Stipendiat MSc 2009
Trandem Nina Førsteamanuensis Dr.scient. 2007
Tveten Åsa Grytli Forsker Ph.d. 2011
Aas Øystein Professor Dr.agric. 2005
14
Kvotestipendiater3Etternavn Fornavn Rolle Utdanning Tilknyttet INA fra år
Acanakwo Erik Francis Stipendiat MSc 2014
Kachamba Daud Jones Stipendiat MSc 2013
Ssali Fredrik Stipendiat MSc 2014
Quansah David Ato Stipendiat MSc 2015
CCIAM-stipendiater4
Tarimo Beatrice Christopher Stipendiat MSc 2011
NORHED-stipendiater5
Gebre-Egziabher Sarah Tewolde-Berhan Postdoktor Ph.d. 2015
Mistru Nigussie Agadi Postdoktor Ph.d. 2015
Hizikias Emiru Birhane Postdoktor Ph.d. 2015
Mekonen Dawit Gebregziabher Stipendiat MSc 2014
Ubuy Mengesteab Hailu Stipendiat MSc 2014
Wegasie Mekdes Ourge Stipendiat MSc 2014
Teknisk og administrativt tilsatte
Etternavn Fornavn Stilling Utdanning Ansatt fra år
Arestøl Espen Seniorrådgiver Cand.scient. 1996
Delbeck Grethe Helene Førstekonsulent Handelsskole 1968
Granerud Tone Aasbø Over.ing. Cand. agric. 1999
Glosli Cathrine Rådgiver MSc 2009
Heggertveit Christina Qvam Rådgiver Cand.agric. 2000 (p.)
Jensen Gunnar Seniorrådgiver Cand.mag. 2006
Knutsen Sebastian Avd.ing. BSc 2012
Monsen Brage Bråten Rådgiver MSc 2013
Ombustvedt Anne-Helen Førstekonsulent 1990
Røstad Ole Wiggo Overing. Cand.real. 1989
Solsvik Mette Beate Seniorkonsulent Handelsskole 1987
Steen Ronny Avd.ing. Ph.d. 2004
Thue Kari Margrete Seniorrådgiver Cand.scient. 1997
Aakra Ågot Adm.sjef Dr.scient. 1997
Aasen Annie Avd.ing. Gymnas, fagskole 1988
Emeriti
Etternavn Fornavn Stilling Utdanning
Borgstrøm Reidar Prof. emer. Dr.agric.
Eikenes Birger Professor Siv.øk., Cand. agric.
Frivold Lars Helge F.aman. emer. Dr.scient.
Haveraaen Oddvar Prof. emer. Dr.scient.
Heide Ola M. Prof. emer. Dr.agric., MSc
Hjeljord Olav Prof. emer. Dr.agric.
Hobbelstad Kåre Prof.emer. Dr.scient.
Lye Kåre A. Prof. emer. Cand.real.
Nissen Per Prof. emer. Ph.d., dr.philos.
Rosseland Bjørn Olav Professor Dr.philos.
Sankhayan Prem Lall Forsker emer. Ph.d.
Veidahl Arild Rådgiver Bedriftsøk. BI
Wegge Per Prof.emer. Ph.d.
3Finansiert gjennom Senter for internasjonalisering av utdannings (SIUs) kvoteordning.
4The Climate Change Impacts, Adaptation and Mitigation (CCIAM) Programme’, finansiert av Utenriksdepartementet.
5The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development, finansiert av NORAD Stipendiatene har INA som arbeidssted, men er ikke tilsatt.
15
Organisering av instituttet
Instituttstyret Representanter
Baardsen, Sjur – instituttleder Erik Næsset - nestleder
Fjellheim, Siri, IPV, NMBU Framstad, Erik, NINA
Jacobsen, Rannveig M.
Nybakken, Line Thue, Kari
Studentrepresentanter
Brøste, Eli Nordrum (til 01.07.2015) Stolsmo, Sylvia Pal (til 31.12.2015) Dahl, Mari Brøndbo (til 01.07.2016)
Vararepresentanter
1. vara, Birkemoe, Tone
2. vara, Solhaug, Knut Asbjørn
Navrud, Ståle, Handelshøgskolen NMB Jensen, Gunnar
Mustapha, Walid Skogen, Ketil, NINA
Studenter (vararepr.)Bjella, Marthe (til 01.07.2015) Hoff, Vibeke (til 31.12.2015) Rostad, Lars Jørgen (til 01.07.2015)
Sekretær:Aakra, Ågot
Styret har i 2015 hatt 9 møter og behandlet 97 saker
UndervisningsutvalgetRepresentanter:
Frank, Jon – leder
Selås, Vidar – nestleder vår Høibø, Olav – nestleder høst Bolkesjø, Torjus Folsland Moen, Gro Kvelprud
Studentrepresentanter:Alfiler, Michael (vår)
Nordhov, Per-Fredrik Rønneberg Tandberg, Anders
Vararepresentanter:
Loe, Leif Egil Selås, Vidar Fjeld, Dag
Pilskog, Hanne Eik
Sekretær:
Monsen, Brage Bråten
Undervisningsutvalget har i 2015 hatt 7 møter og behandlet 31 saker.
Forskningsutvalget
Representanter: Vararepresentanter:
Eldegard, Katrine – leder Vestøl, Geir I.
Haugen, Thrond – nestleder Swenson, Jon
Kirkerud, Jon Gustav Haugaasen, Torbjørn
Røstad, Ole Wiggo Sonerud, Geir
Studentrepresentanter
Jakobsen, Rannveig
Rostad, Lars Jørgen Aasen, Annie
Raaen, Lars (til 06.2015)
StudenterFredriksen, Mariann (fra 07.2015) Dahl, Mari Brøndbo (fra 07.2015) Løken, Simen (til 06.2015)
Sekretær:Thue, Kari M.
FU har i 2015 hatt 8 ordinære møter og 1 e-postmøte, og behandlet 114 saker
Tilsettingsutvalg – undervisnings- og forskerstillingerJohnsen, Øystein Dekan (leder) 2014 - 2017 Baardsen, Sjur Instituttleder 2014 – 2017 Næsset, Erik Vara for leder 2014 – 2017 Nybakken, Line Vara: Birkemoe, Tone 2014 – 2017 Jacobsen Rannveig Vara: Sandberg, Eli 2014
Hulleberg, Mari (stud.) Vara: Brøste, Ellen N. 2014
16
InnstillingsutvalgVitenskapelige stillinger:
Gauslaa, Yngvar Leder
Hofstad, Ole Vara for leder
Aakra, Ågot Vara for leder (midlertidige stillinger) Ohlson, Mikael Tjenestemannsrepresentant
Frank, Jon Vara for tjenestemannsrepresentant Sjølie, Hanne Arbeidsgivers representant
Høibø, Olav Vara for arbeidsgivers representant Sonerud, Geir A. Vara for arbeidsgivers representant Waaler, Christine Victoria Studentrepresentant
Sannes, Marius Studentrepresentant (vara)
Tekniske og administrative stillingerAakra, Ågot Leder
Glosli, Cathrine Vara for leder
Aasen, Annie Tjenestemannsrepresentant
Ombustvedt, Anne Vara for tjenestemannsrepresentant Knutsen, Sebastian Tjenestemannsrepresentant
Verneombud
Glosli, Cathrine – Sørhellinga og Fløy V Solhaug, Knut Asbjørn – Vara
Hvaler. Foto: Kari M. Thue.
17
Undervisning
Emnekode Emnenavn Studenter Studiepoeng Emneansvarlig
BIO340 Bioetikk 5 5 Rogne, S.
BOT100 Plantediversitet 100 5 Gauslaa, Y.
BOT210 Moser og laver - floristikk og økologi 43 5 Gauslaa, Y.
BOT230 Planteøkologi og diversitet 8 10 Ohlson, M.
BOT240 Økofysiologi hos planter 8 10 Solhaug, K.A.
BOT270 Vegetasjonskartlegging 33 10 Lie, M. H.
BOT340 Fotobiologi 4 10 Solhaug, K.A.
ECOL100 Grunnleggende økologi 147 5 Selås, V.
ECOL110 Tropisk økologi og biologi 45 10 Midtgaard, F.
ECOL200 Generell økologi 74 10 Ohlson, M.
ECOL201 Økologisk fordypnings-oppgave 33 5 Ohlson, M.
ECOL300 Naturvitenskapelig metode 80 5 Sheil, D.
ECOL310 Økologiske effekter av globale miljøendringer
31 10 Ohlson, M.
ECOL330 Økologi og bevaring av tropisk regnskog 31 5 Sheil, D.
ECOL340 Utforsking og analyse av data i økologi og naturforvaltning
14 5 Bischof, R.
ECOL350 Restaureringsøkologi 42 5 Colman, J.E.
ECOL380 Økologi og forvaltning av elver og innsjøer 28 10 Schneider, S.
FEP201 Sykdommer og skadedyr på trær 14 5 Solheim, H.
FORN100 Energi, miljø og samfunn 28 10 Martinsen, T.
FORN200 Energisystemer og teknologi 29 10 Trømborg, E.
FORN220 Livsløpsvurdering – miljø-effekter av energisystemer
22 10 Hanssen, O.J.
FORN230 Energipolitikk og energi-markeder 21 5 Bolkesjø, T.
FORN300 Vind- og vannkraft – ressurs-grunnlag,
lønnsomhet og valg av løsninger
30 10 Sønju-Moltzau, B.
FORN310 Bioenergi 13 10 Bolkesjø, T.
FORN320 Prosjektplanlegging og prosjektledelse i energi- og ressursforvaltning
9 5 Hoen, H.F.
FORN330 Analyser av fornybare energi-systemer 10 15 Adaramola, M.S.
FORN350 Ressurser i kretsløp – berekraftig forvaltning av avfallsressurser
6 5 Hansen, O.J.
NATF100 Innføringskurs i natur-forvaltning 30 10 Selås, V.
NATF200 Vern og forvaltning av norsk natur 166 5 Sverdrup-
Thygeson, A.
NATF230 Viltbiologi og forvaltning 35 15 Loe. L.E.
NATF240 Økologi og forvaltning av ferskvannsfisk 38 5 Haugen, T.
NATF260 Tverrfaglig konsekvens-analyse 26 10 Rørstad, P.K.
NATF300 Bevaringsbiologi 82 5 Sverdrup-
Thygeson, A.
NATF302 Norsk naturforvaltning 26 5 Støen, O.-G.
18
Emnekode Emnenavn Studenter Studiepoeng Emneansvarlig
NATF320 Tropisk økologi og natur-forvaltning 26 10 Moe, S.R.
NATF330 Viltforvaltning 19 10 Loe, L.E.
NATF340 Forvaltning av ferskvannsfisk 18 10 Haugen, T.
NATF350 Interaksjoner mellom mennesker og vilt 31 5 Moe, S.R.
REIS200 Reiseliv som fenomen og næring 18 10 Fredman, P.
REIS202 Introduksjon til master-studier i naturbasert reiseliv
21 5 Stensland, S.
REIS300 Naturbasert reiseliv 18 10 Haukeland, J.V.
RØP310 Investerings- og lønnsom-hetsanalyser i energi- og skogforvaltning
7 5 Hoen, H.F.
RØP330 Prosjektanalyse og prosjekt-ledelse i skog-, energi- og ressursforvaltning
26 10 Hoen, H.F.
SKOG100 Skogforvaltning 37 10 Nybakken, L.
SKOG101 Skogteknologi 13 5 Bjerketvedt, J.
SKOG102 Innføring i skogforvaltning 20 5 Nybakken, L.
SKOG200 Skogens biologi, økologi og produksjon 13 5 Nybakken, L.
SKOG205 Inventering og ressurs-kartlegging 20 5 Bollandsås, O.M.
SKOG210 Skogprodukter og material-teknologi 13 10 Vestøl, G.I.
SKOG220 Skogbehandling og skog-produksjon 19 15 Brunner, A.
SKOG230 Ressursøkonomi og planlegging i skogbruket 16 10 Solberg, B.
SKOG240 Skoglig driftsteknikk og logistikk 13 10 Bjerketvedt, J.
SKOG250 Skogforvaltning - øvingskurs i tverrfaglig analyse
14 10 Bjerketvedt, J.
SKOG300 Skogplanlegging 11 10 Eid, T.
SKOG302 Flerbruk i skog 33 10 Hofstad, O.
SKOG340 Skoglig driftsteknikk og logistikk II 10 10 Fjeld, D.
SKS300 Skogøkologi 31 10 Frank, J.
SKS303 Skogskjøtsel 5 15 Brunner, A.
TRE200 Treteknologi I 11 5 Vestøl, G. I.
TRE300 Treteknologi 7 15 Vestøl, G. I.
ZOOL100 Generell zoologi 96 5 Dale, S.
ZOOL210 Virveldyr 63 10 Sonerud, G.
ZOOL220 Insekter og edderkoppdyr 56 5 Birkemoe, T.
ZOOL240 Videregående entomologi 12 10 Trandem, N.
ZOOL250 Atferdsøkologi 41 10 Sonerud, G.
ZOOL300 Økologisk entomologi 16 10 Birkemoe, T.
ZOOL310 Atferds- og populasjons-økologi 14 10 Sonerud, G.
Totalt 2079 560
19
Masteroppgaver
6Kandidat Tittel på oppgave Veileder(e)
Aker, Pernille Naturlig revegetering ved bruk av myrmasser. Revegetering av vegkantvegetasjon langs E10 - Lofotens Fastlandsforbindelse.
Klanderud, Kari Skrindo, Astrid Alfiler, Michael
Genesis S.
Analyse av residuallast ved økende markedsandeler av vind- og solkraftproduksjon i Skandinavia.
Bolkesjø, Torjus Andersson, Simon Tilvekst på bestands- og enkelttrenivå ti år etter selektiv hogst
etter KONTUS- prinsippet.
Brunner, Andreas Nybakken, Line Anker-Rasch, Ingeborg The reaction zone as a defence response in Norway spruce
(Picea abies) when infected by the white-rot fungus
Heterobasidion parviporum: differentially expressed genes and chemical changes.
Nybakken, Line Fossdal, Carl Gunnar Bang-Achton, Søren Impact of acetylation on the gluing properties of wood.
Investigation on bonding of acetylated Pinus radiata with Melamine-Urea-Formaldehyde adhesive (MUF).
Militz, Holger Treu, Andreas Bilal, Muhammad Atif A review of endozoochorous seed dispersal by herbivores and
its potential effect on seed germination.
Solhaug, Knut Asbjørn Birkemose, May Tourists Perception of Recreational Opportunity Spectrum as a
Management Tool in Fulufjället National Park.
Fredman, Peter Bjøre, Tor Gunnar Skogbruksbeskatning i Norge, Sverige og Finland. - En analyse
basert på litteraturstudie og åtte casestudier.
Solberg, Birger Sjølie, Hanne¤
Bjørke, Silje Utne Brukerkonflikter ved rekreasjon - Et case fra Oslomarka. Baardsen, Sjur Braathen, Trine Det teknologiske læringspotensialet for flytende havvind i
Norge.
Martinsen, Thomas Bruun, Sara Andrea Exploring the Behavioural Responses of Strawberry Blossom
Weevil and Two Other Non-Lepidopteran Pest Insects to Semiochemical Traps.
Trandem, Nina Wibe, Atle Bøe, Silje &
Hamnes, Martine
Harvest distribution of red deer along an altitudinal migration gradient. - Effects of change in hunting season, autumn weather and plant senescene.
Loe, Leif Egil
Chowdhury, Dipa Paul Ultraviolet Radiation Impact on Lichen Growth. Solhaug, Knut Asbjørn Gauslaa, Yngvar Dihle, Ida Prey selection and prey handling in two raptors during the
breeding season as revealed by the use of video monitoring.
Sonerud, Geir A.
Steen, Ronny Dokk, Torkil Bratberg Downstream Drift of Grayling (Thymallus thymallus) Fry in the
Rivers Otta and Gudbrandsdalslågen: Temporal and Spatial Patterns.
Haugen, Thrond Museth, Jon Ettestad, Ånund Humler i blomsterrike veikanter i Aust-Agder. En studie av
forhold som påvirker artsmangfold av humler og antall pollinatorer.
Birkemoe, Tone Sverdrup- Thygeson, Anne Fandrem, Marte Bird-parasite dynamics in a Bornean rainforest: the effects of
selective logging and host characteristics.
Haugaasen, Torbjørn Edwards, David¤
Fjære, Sigmund Betydningen av "GROT - uttak" for næringsverdien til bjørk (Betula spp.) på ei hogstflate.
Nybakken, Line Wam, Hilde Frønes, Bjørnar Skogkulturinvesteringer og ressursforvaltning i Norge og
Sverige, en komparativ studie.
Hoen, Hans- Fredrik Galashevskiy, Maxim Bruk av laserdata til prediksjon av foryngelse i fjellskog. Bollandsås, Ole
Martin
Gelink, Bianca Wathne Hvilke indre og ytre motivasjonsfaktorer besitter Fredman, Peter
6Fulltekst:
https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/186659/discover?filtertype=dateIssued&filter_relational_operator=equals&filter=2015
20
Kandidat Tittel på oppgave Veileder(e)
seterdrifterne for å drive med seterturisme?
Gelink, Henriette Wathne
Risky Berry Business? Brown Bear Ursus arctos Foraging Behaviour in a Landscape of Fear.
Steyart, Sam Nybakken, Line Gildestad, Jan Are Norske viltsafarientreprenører. Mål, suksessfaktorer og hinder. Stensland, Stian
Fredman, Peter Gjærum, Christian Skogeiere og skogfunksjonærers forhold til klimaendringens
effekt på skogen.
Hofstad, Ole Gjørvad, Ingrid Renate The effect of Red Deer browsing pressure on the subsequent
selection of bilberry plants by Red Deer and Lepidoptera Larvae.
Moe, Stein R.
Hegland, Stein Joar
Granli, Andreas Sandnes
Effekter av årringbredde, bonitet og klima på egenskaper til konstruksjonsvirke av gran (Picea abies (L.) Karst.) fra Sør- Norge.
Vestøl, Geir I.
Göhl, Matthias Impact of climatic variation on growth of Norway spruce and European beech in South-East Norway.
Lie, Marit Helene Ohlson, Mikael Haakonsen, Thea
Ulrikke Ryen
En brukerundersøkelse på Gaustatoppen og Solstien om holdninger og preferanser til tilrettelegging og trengsel.
Hofstad, Ole Haukeland, Jan Vidar
Hafskjold, Mette Bjørnsdatter
En pilegrimsvandring vs. en vanlig vandretur i norsk natur - det går vel for det samme det, eller? En studie om hvordan tro og livssyn påvirker opplevelsen av en pilegrimsvandring.
Aas, Øystein Gundersen, Vegard Hagen, Senia The significance of tree, site and landscape variables on eight
saproxylic beetles in hollow oaks.
Sverdrup- Thygeson, Anne Birkemoe, Tone Pilskog, Hanne Eik
Hamnes, Martine Se: Bøe, Silje & Hamnes, Martine
Hansen, Marianne Effects of size and forest structure of old-growth forests on the species richness of saproxylic insects.
Birkemoe, Tone Sverdrup- Thygeson, Anne Hanssen, Pål Kartlegging av ungskog ved bruk av drone og ulike
kameratyper flydd i forskjellige høyder.
Ørka, Hans Ole Hasselvold, Sindre Growth Response To Thinning In Common Alder (Alnus
glutinosa (L.) Gaertn.) Over a Seventeen Year Period.
Bollandsås, Ole Martin
Haugen, Jorunn Does UV-discharge from high-voltage power lines affect wild reindeers' area use? A study on reindeer (Rangifer tarandus tarandus) and potential avoidance in Setesdal Vest-Ryfylke and Setesdal Austhei.
Colman, Jonathan E.
Gundersen, Vegard Hebib, Amar &
Strandhagen, Stig Carlson
Regional utbredelse av elbiler i Norge fram mot 2030. Trømborg, Erik
Hellesjø, Carina Energibruk i lavenergi- og passivhus: - Er det forskjell mellom beregna og målt energibruk i lavenergi- og passivhus og hvilke faktorer gjør størst utslag?
Martinsen, Thomas Heltorp, Kaja Mathilde
Aamodt
Oppmyking av konsesjonsreglene - mulige effekter på eiendomsstrukturen i gårdsskogbruket.
Hoen, Hans- Fredrik Sjølie, Hanne Hexeberg, Anne Energisystem til plusshus - en lønnsom investering? Bolkesjø, Torjus Holden, Geir Bjørnar Registrering av skogsbilveg standard ved hjelp av LiDAR data
og GPS.
Bjerketvedt, Jan Hulleberg, Mari Kunnskapsturisme. Vurderinger av kunnskapsformidling og
sertifiseringsordninger blant besøkende i Mimisbrunnr klimapark 2469.
Haukeland, Jan Vidar
Viestad, Odd Inge
21
Kandidat Tittel på oppgave Veileder(e)
Husby, Sverre Evaluering av gravedrifter med fokus på driftsveitetthet. Bjerketvedt, Jan Hustvedt, Kay Morten Oppfylling av nesten nullenergibyggkrav med fornybare
teknologiar. Studie av eitt kontorbygg.
Havskjold, Monica Høitomt, Lars Erik Effects of culling on the pelagic whitefish population in Lake
Randsfjorden aiming at establishing a commercial fishery.
Haugen, Thrond Rustadbakken, Atle
Impric-Juric, Mirta The importance of weather for abundant saproxylic beetles - an indication of responses to climate change.
Sverdrup- Thygeson, Anne Birkemoe, Tone Isaksen, Marianne To What Degree Does Traps in Hollow Oaks Catch the Relevant
and Specialized Beetles?
Sverdrup- Thygeson, Anne Birkemoe, Tone Island, Julianne Diel cavity use in wild European lobster (Homarus gammarus):
behavior and implications for management.
Haugen, Thrond Steen, Ronny Marks, Jessica Ann
Johannessen, Fredrik Hensyn til naturmangfold og friluftsliv i kommunal planlegging av snøscooterløyper.
Hofstad, Ole Johansen, Kristin Investeringskostnader og brukererfaringer ved lokale
varmesentraler.
Trømborg, Erik Johansen, Marte
Dalen
Restoration of peatland by natural revegetation from indigenous soils along E10 Lofast II, Northern Norway.
Klanderud, Kari Skrindo, Astrid Johansen, Tore Styve En analyse av læringskostnader ved produksjon av Jet A-1
basert på 2. generasjons etanol.
Martinsen, Thomas Kajl, Pauline Johanne Effects of Alien Plant Species Removal on Biodiversity and
Species Interactions in Two Native Forest Areas on Mauritius.
Haugaasen, Torbjørn Florens, Vincent Karlsen, Elena Dianova The place of National Park and ecotourism in Norway. Baardsen, Sjur Kirkemoen, Odin
Lagerborg
Area use of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in an Arctic fjord system - a two-year acoustic telemetry study.
Haugen, Thrond Christensen, Guttorm Kjølberg, Maren
Løvstad
Naturbasert besøksrettet tilleggsnæring i landbruket, hvem lykkes og hvor går det galt? - En kvalitativ studie av gårder i Akershus, Østfold, Buskerud og Hedmark.
Baardsen, Sjur Holmgren, Hans Kolloen, Marte
Rødsvik
Effects of Weather on Summer and Winter Activity Level of the High Arctic Ungulate Svalbard Reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus).
Loe, Leif Egil
Kolstad, Anders Lorentzen
Soil charcoal addition affected biochemistry but not growth in European beech and Norway spruce seedlings.
Nybakken, Line Ohlson, Mikael Asplund, Johan Kravdal, Liv Ingrid En analyse av forhold som påvirker etablering av og
egenskaper ved honningblom (Herminium monorchis) på Hvaler.
Klanderud, Kari Evju, Marianne Kvam, Tonje Kontekstens betydning for gårdsbasert turisme. En studie av
forutsetninger for reiseliv med fjellgården og setra som utgangspunkt.
Haukeland, Jan Vidar
Lie, Solrun Karlsen Factors affecting the development of surface mould growth on untreated wood.
Vestøl, Geir I.
Lindseth, Ruben Albert
Sopper assosiert med Pityogenes chalcographus, Polygraphus poligraphus og Tomicus piniperda.
Solheim, Halvor Krokene, Paal Hietala, Ari M.
Lodberg-Holm, Hanna Kavli
When the Hunter Becomes the Hunted: Impacts of Hunting on the Foraging Behavior of the Brown Bear Ursus arctos in Sweden.
Steyart, Sam Nybakken, Line Swenson, Jon Løyland, Birgit Landskapsvernområde kontra nasjonalpark som naturbasert Fredman, Peter
22
Kandidat Tittel på oppgave Veileder(e)
Jonsdotter reiselivsattraksjon. Ei undersøking frå landskapsvernområda Setersdal Vesthei Ryfylkeheiane (SVR), Dyraheio og Lusaheia.
Midthun, Christoffer Teknologier for sesonglagring av termisk energi. Mulige teknologier for sesonglagring av spillvarme fra
avfallsforbrenningsanlegg i Norge.
Havskjold, Monica Moen, Ane Guro Being at the mercy of their food: What kind of prey do Ural
owls (Strix uralensis) deliver at the nest in a year with low vole abundance, and when do they deliver what?
Sonerud, Geir A.
Steen, Ronny Mundal, David Flower colour variation, pollination biology and population
ecology in Dactylorhiza sambucina.
Heun, Manfred Ohlson, Mikael Nilsen, Andreas
Arnmann
Fleksibilitet for fremtiden - Nettariffenes rolle i forhold til elkjelbruk i norske fjernvarmeanlegg.
Bolkesjø, Torjus Nygård, Magnus Diet and prey handling at a Nest of the golden eagle (Aquila
chrysaetos) in Oppland county, Norway.
Sonerud, Geir A.
Steen, Ronny Næverdal, Arne
Egeberg
Flytende offshore vindkraft på Utsira Nord. Martinsen, Thomas Pettersen, Oskar N. Growth and Smolting in Anadromous Brown Trout (Salmo
trutta) From Lærdalselva: Responses to Hydropower and Gyrodactylus salaris.
Haugen, Thrond Rosseland, Bjørn Olav
Kristensen, Torstein Rogne, Ingrid Vegetation changes in cultivated land on three mountain
farms in Hemsedal and Valdres in the years 1999-2001 and 2014.
Klanderud, Kari Rydgren, Knut Sikel, Hanne¤
Ruud, Thomas Space use and harvest selection of sea trout (Salmo trutta) living in a marine protected area. An acoustic telemetry study.
Haugen, Thrond Olsen, Even Moland Moland, Esben Ryd, Terje Olav Bestandsutvilkling etter kraftig og tidlig tynning i gran (Picea
abies).
Brunner, Andreas¤
Ryen, Pål Adrian Clausen
Turisters tilfredshet med oppholdet i Norge. - En kvantitativ studie fra Nord-Gudbrandsdalen Nasjonalparkriket og Hardangervidda.
Baardsen, Sjur Haukeland, Jan Vidar
Røsand, Synnøve Assessment of some variables affecting demersal assemblages of the Angolan coast.
Midtgaard, Fred Haugen, Thrond Krakstad, Jens- Otto
Schmidt, Elisabeth Climatic adaptations in Norwegian populations of beech Fagus sylvatica.
Nybakken, Line Seim, Fredrik Validating Kinematic Wake Models in Complex Terrain Using
CFD.
Gravdahl, Arne R.
Adaramola, Muyiwa S.
Selstad, Lena Elgaaen En analyse av potensialet for videreutvikling av natur- og kulturbaserte reiselivsaktiviteter og -attraksjoner i Drøbak/Frogn.
Haukeland, Jan Vidar
Shishlakova, Tatiana Klimanytte av biogassproduksjon fra matavfall og restråstoff.
Sammenligningsanalyse for etablering av biogassanlegg basert på matavfall og restråstoff i Arkhangelsk og Tromsø.
Hanssen, Ole Jørgen Sivasubramaniam,
Ranjeni
Sub Lethal Heat Stress - Can it be Applied in Bed Bug Control? Birkemoe, Tone Aak, Anders Sjøblom, Lina Sofia The Effects of the Red Deer (Cervus elaphus) herbivory and
forestry on bilberry (Vaccinium myrtillus) and on regeneration of understory trees.
Moe, Stein R.
Hegland, Stein Joar
23
Kandidat Tittel på oppgave Veileder(e)
Sjøvold, Martine Berger
Rammebetingelser for utbygging av vindkraft i Norge og Sverige.
Trømborg, Erik Skaatan, Christina
Hågenvik
Når er det realistisk at hele fjernvarmesektoren i Norge kan bli 100% fornybar?
Havskjold, Monica Solberg, Eivind Wollert Effect of tunnel wash water on survival, growth and migration
of Atlantic salmon Salmo salar and brown trout Salmo trutta in river Årungselva.
Haugen, Thrond
Stanescu-Yadav, Diana Nicoleta
How do management practices in power-line corridors affect species richness and abundance of solitary bees?
Eldegard, Katrine Sydenham, Markus A.K.
Stave, Martine Prey deliveries at nests of the tawny owl (Strix aluco): diet and diel pattern
Sonerud, Geir A.
Steen, Ronny Stenset, Nina Emilie Behaviour of Brown Bears (Ursus arctos) When Repeatedly
Approached by Humans on Foot.
Støen, Ole Gunnar Moen, Gro Kvelprud Stoltenberg, Lars
Mathias
Terrengsykkelturisme. Suksessfaktorer og flaskehalser. Fredman, Peter Fossgard, Knut Storbækken, Tord
Ståle N.
Varmepumper: Drift eller vedlikehold? - Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene.
Havskjold, Monica Strandhagen, Stig
Carlson
Se: Hebib, Amar & Strandhagen, Stig Carlson Sørensen, Ingvild
Vadla
Sexual dimorphism and visitation effects on fruit set in the alpine gynodioecious Silene acaulis at Finse, Norway.
Totland, Ørjan Tangnes, Christel
Andrea Marman
Naturforvalternes holdninger til naturbasert reiselivsutvikling - En undersøkelse fra nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen, Hardangervidda og Ytre Hvaler.
Haukeland, Jan Vidar
Thimamontri, Jeanette Fritidsfisket i Indre Oslofjord. Økonomisk verdsetting av fritidsfisket, segmentering av fritidsfiskere etter motivasjon og fritidsfiskernes holdninger til forvaltningstiltak.
Haugen, Thrond Navrud, Ståle Vermundsdammen,
Simen
Testing av tynningsalgoritmen ThinningSelector opp mot reelle tynninger i gran- (Picea abies (L.) Karst) dominert skog.
Brunner, Andreas Waalberg, Max Emil Fungi Associated with three Common Bark Beetle Species in
Norwegian Scots Pine Forest.
Solheim, Halvor Krokene, Paal Hietala, Ari M.
Wik, Svetlana Holdninger til fornybar energi fra avfall hos beboere i Oslo og Bærum.
Skjelhaugen, Odd Jarle Wøllo, Marit
Handeland
Ny meining av gamal kunnskap. Ei kartlegging av lokal økologisk kunnskap i Mørkridsdalen landskapsvernområde.
Aas, Øystein Yari, Mariam Elvira Hovedutfordringer for norsk vindkraft: lønnsomhetsvurdering
og forskjeller fra andre europeiske land.
Trømborg, Erik Øvrebotten, Kristian Varmepumper i hushald. - Analyse av endringar i
effektforbruket hos hushald med panelomnar og vedfyring ved installasjon av ulike typar varmepumper.
Havskjold, Monica
Aaland, Kenneth Taubanedrifter og areallønsemd i taubanelier på vestlandet. Bjerketvedt, Jan Talbot, Bruce Aasland, Aadne Dung beetle (Scarabaeidae, Scarabaeinae) communities in
mountain rain forests (Tanzania): A biodiversity survey from Amani Nature Reserve and Udzungwa Mountain National Park.
Midtgaard, Fred
24
Ph.d.-avhandlinger
Kandidat Avhandling Veiledergruppe
Lone, Karen LIDAR, habitat structure and the ecology of ungulates in a landscape of fear
Loe, L.E., Gobakken, T., Mysterud, A.
Blanck, Ylva-li Historic range of variability in the fire regime of a Fennoscandian boreal forest – the Trillemark-Rollagsfjell Nature Reserve
Ohlson, M., Gauslaa, Y., Rolstad, J., Storaunet, K.O.
Rannestad, Meley Mekonen
Economic Analysis of Carbon Sequestration and Storage in Tanzanian Forests
Hofstad, O., Eik, L.O., Trømborg, E.
Breiby, Monica Adele
Nature-based tourism and the role of aesthetic dimensions
Baardsen, S., Thrane, C., Rønningen, M.
Soldal, Ellen Integrating life cycle assessment and forest modelling for environmental and economic assessment of forest based bioenergy in Norway
Solberg, B., Hanssen, O.J.
Ilieva, Iliana Economic perspectives of market integration and demand flexibility within a smart grid dominated power sector
Bolkesjø, T.F., Bremdal, B.
Shirima, Deo Dominick
Forest and woodlands of Tanzania: interactions between woody plant structure, diversity, carbon stocks and soil nutrient heterogeneity
Moe, S.R., Totland, Ø., Munishi, P.K.T.
Tveten, Åsa Grytli
Renewable energy in Northern European power markets: effects, challenges and integration options
Bolkesjø, T.F., Trømborg, E.
Kalonga, Severin K.
The influence of certified forest management in enhancing livelihood conditions, forest structure and biodiversity in Tanzania
Midtgaard, F., Kulindwa, K., Munishi, P.K.T.
Smith, Aron Lee Characterizing individual tree biomass for improved biomass estimation in Norwegian forests
Brunner, A., Astrup, R., Granhus, A., Solheim, H.
Schregel, Julia Genetic structure and gene flow in a continuously distributed large terrestrial carnivore – the brown bear (Ursus arctos) in Northern Europe
Swenson, J., Hagen, S.B., Eiken, H.G.
Mauya, Ernest William
Methods for estimating volume, biomass and tree species diversity using field inventory and airborne laser scanning in the tropical forests of Tanzania
Eid, T., Næsset, E., Gobakken, T., Bollandsås, O.M., Zahab, E.
Hansen, Endre Hofstad
Estimation of biomass in tropical rainforest using airborne laser scanning
Gobakken, T., Næsset, E., Bollandsås, O.M.
Utferd, NATF100. Foto: Ronny Steen.
25
Vitenskapelige publikasjoner
71. Adaramola, M.S. & Vågnes, E.E.T. 2015. Preliminary assessment of a small-scale rooftop PV-grid tied in Norwegian climatic conditions. - Energy Conversion and Management 90: 458-465.
2. Adaramola, M.S. 2015. Techno-economic analysis of a 2.1 kW rooftop photovoltaic-grid-tied system based on actual performance. - Energy Conversion and Management 101: 85-93.
3. Adaramola, M.S., Agelin-Chaab, M. & Paul, S.S. 2015. Assessment of wind power generation along the coast of Ghana. - Pp 99-125 in: Adaramola, M.S. (ed.). Wind Resources and Future Energy Security.
Environmental, Social, and Economic Issues. - Apple Academic Press.
4. Alam, M.A., Gauslaa, Y. & Solhaug, K.A. 2015. Soluble carbohydrates and relative growth rates in chloro-, cyano- and cephalolichens: effects of temperature and nocturnal hydration. - New Phytologist 208: 750- 762.
5. Araya, M.M. & Hofstad, O. 2015. Past and present profitability of deforestation of miombo woodlands considering CO2 emissions in Maseyu village Tanzania. - Scandinavian Forest Economics (45): 182-190.
6. Asplund, J. & Wardle, D.A. 2015. Changes in functional traits of the terricolous lichen Peltigera aphthosa across a retrogressive boreal forest chronosequence. - The Lichenologist 47: 187-195.
7. Asplund, J., Bokhorst, S., Kardol, P. & Wardle, D.A. 2015. Removal of secondary compounds increases invertebrate abundance in lichens. - Fungal ecology 18: 18-25.
8. Asplund, J., Ohlson, M. & Gauslaa, Y. 2015. Tree species shape the elemental composition in the lichen Hypogymnia physodes transplanted to pairs of spruce and beech trunks. - Fungal ecology 16: 1-5.
9. Assis, R.L., Haugaasen, T., Schöngart, J., Montero, J.C., Piedade, M.T.F. & Wittmann, F. 2015. Patterns of tree diversity and composition in Amazonian floodplain paleo-várzea forest. - Journal of Vegetation Science 26: 312-322.
10. Assis, R.L., Wittmann, F., Piedade, M.T.F. & Haugaasen, T. 2015. Effects of hydroperiod and substrate properties on tree alpha diversity and composition in Amazonian floodplain forests. - Plant Ecology 216:
41-54.
11. Ataei, A., Biglari, M., Nedaei, M., Assareh, E., Choi, J.-K., Yoo, C. & Adaramola, M.S. 2015. Techno- economic feasibility study of autonomous hybrid wind and solar power systems for rural areas in Iran. A case study in Moheydar village. - Environmental Progress & Sustainable Energy 34: 1521-1527.
12. Beecham, J.J., Hernando, M.d.G., Karamanlidis, A., Beausoleil, R.A., Burguess, K., Jeong, D.-H., Binks, M., Bereczky, L., Ashraf, N., Skripova, K., Rhodin, L., Auger, J. & Lee, B.-K. 2015. Management implications for releasing orphaned, captive-reared bears back to the wild. - Journal of Wildlife Management 79: 1327- 1336.
13. Belay, T.A. & Moe, S.R. 2015. Assessing the Effects of Woody Plant Traits on Understory Herbaceous Cover in a Semiarid Rangeland. - Environmental Management 56: 165-175.
14. Bergseng, E., Ørka, H.O., Næsset, E. & Gobakken, T. 2015. Assessing forest inventory information obtained from different inventory approaches and remote sensing data sources. - Annals of Forest Science 72: 33-45.
15. Berhane, A., Totland, Ø., Haile, M. & Moe, S.R. 2015. Intense use of woody plants in a semiarid environment of Northern Ethiopia: Effects on species composition, richness and diversity. - Journal of Arid Environments 114: 14-21.
16. Bidussi, M. & Gauslaa, Y. 2015. Relative growth rates and secondary compounds in epiphytic lichens along canopy height gradients in forest gaps and meadows in inland British Columbia. - Botany 93: 123- 131.
17. Birkemoe, T. & Sverdrup-Thygeson, A. 2015. Trophic levels and habitat specialization of beetles caught on experimentally added aspen wood: Does trap type really matter? - Journal of Insect Conservation 19:
163-173.
18. Bjørvik, L.M., Dale, S., Hermansen, G.H., Munishi, P.K.T. & Moe, S.R. 2015. Bird flight initiation distances in relation to distance from human settlements in a Tanzanian floodplain habitat. - Journal of Ornithology 156: 239-246.
19. Bokhorst, S., Asplund, J., Kardol, P. & Wardle, D.A. 2015. Lichen physiological traits and growth forms affect communities of associated invertebrates. - Ecology 96: 2394-2407.
7
Lenker: Tidsskriftsartikler, bokkapitel
26
20. Borges, P.J.d.A., Bergseng, E., Eid, T.H. & Gobakken, T. 2015. Impact of maximum opening area constraints on profitability and biomass availability in forestry - a large, real world case. - Silva Fennica 49(5): 1347.
21. Borgstrøm, R., Haugen, M., Madsen, K.E. & Svenning, M. 2015. Recorded bimodal length frequency distributions of Arctic charr, Salvelinus alpinus (L.), and brown trout, Salmo trutta L.: an effect of both population structure and sampling bias. - Polar Biology 38: 895-903.
22. Borgstrøm, R., Isdahl, T. & Svenning, M. 2015. Population structure, biomass, and diet of landlocked Arctic charr (Salvelinus alpinus) in a small, shallow High Arctic lake. - Polar Biology 38: 309-317.
23. Brandolini, A., Hidalgo, A., Gabriele, S. & Heun, M. 2015. Chemical composition of wild and feral diploid wheats and their bearing on domesticated wheats. - Journal of Cereal Science 63: 122-127.
24. Bredin, Y.K., Linnell, J.D., Silveira, L., Tôrres, N.M., Jácomo, A.A. & Swenson, J. 2015. Institutional stakeholders' views on jaguar conservation issues in central Brazil. - Global Ecology and Conservation 3:
814-823.
25. Breiby, M. & Slåtten, T. 2015. The effects of aesthetic experiential qualities on tourists' positive emotions and loyalty: a case of a nature-based context in Norway. - Journal of Quality Assurance in Hospitality &
Tourism 16: 323-346.
26. Breiby, M. 2015. Exploring aesthetic dimensions in nature-based tourist experiences. - Tourism Analysis 20: 369-380.
27. Ćirović, D., De Gabriel Hernando, M., Paunović, M. & Karamanlidis, A. 2015. Home range, movements, and activity patterns of a brown bear in Serbia. - Ursus (International Association for Bear Research and Management) 26: 79-85.
28. Colman, J.E., Alemu, D.T., Flydal, K., Rivrud, I.M., Reimers, E. & Eftestøl, S. 2015. High-voltage power lines near wild reindeer calving areas. - European Journal of Wildlife Research 61: 881-893.
29. Dale, S., Lifjeld, J.T. & Rowe, M. 2015. Commonness and ecology, but not bigger brains, predict urban living in birds. - BMC Ecology 15: 12.
30. Dalponte, M., Ene, L.T., Marconcini, M., Gobakken, T. & Næsset, E. 2015. Semi-supervised SVM for individual tree crown species classification. - ISPRS journal of photogrammetry and remote sensing (Print) 110: 77-87.
31. Debenham, J., Atencia, R., Midtgaard, F. & Robertson, L. 2015. Occurrence of Giardia and Cryptosporidium in captive chimpanzees (Pan troglodytes), mandrills (Mandrillus sphinx) and wild Zanzibar red colobus monkeys (Procolobus kirkii). - Journal of medical primatology 44: 60-65.
32. Dočkalová, K., Holubcova, J., Bacardit, M., Bartrons, M., Camarero, L., Gallego, E., Grimalt, J.O., Hardekopf, D.W., Hořická, Z., Rosseland, B.O., Tátosová, J. & Stuchlík, E. 2015. Brown and brook trout populations in the Tatra Mountain lakes (Slovakia, Poland) and contamination by long-range transported pollutants. - Biologia (Bratislava) 70: 516-529.
33. Edwards, D.P., Gilroy, J., Thomas, G.H., Uribe, C.A.M. & Haugaasen, T. 2015. Land-Sparing Agriculture Best Protects Avian Phylogenetic Diversity. - Current Biology 25: 2384-2391.
34. Eldegard, K., Totland, Ø. & Moe, S.R. 2015. Edge effects on plant communities along power line clearings.
- Journal of Applied Ecology 52: 871-880.
35. Esseen, P.-A., Olsson, T., Coxson, D. & Gauslaa, Y. 2015. Morphology influences water storage in hair lichens from boreal forest canopies. - Fungal ecology 18: 26-35.
36. Evju, M., Blumentrath, S., Skarpaas, O., Stabbetorp, O.E. & Sverdrup-Thygeson, A. 2015. Plant species occurrence in a fragmented grassland landscape: the importance of species traits. - Biodiversity and Conservation 24: 547-561.
37. Fischer, C., Vestøl, G.I., Øvrum, A. & Høibø, O.A. 2015. Pre-sorting of Norway spruce structural timber using acoustic measurements combined with site-, tree- and log characteristics. - European Journal of Wood and Wood Products 73: 819-828.
38. Frank, S., Steyaert, S., Swenson, J., Storch, I., Kindberg, J., Barck, H. & Zedrosser, A. 2015. A "clearcut"
case? Brown bear selection of coarse woody debris and carpenter ants on clearcuts. - Forest Ecology and Management 348: 164-173.
39. Frisch, A., Rudolphi, J., Sheil, D., Caruso, A., Thor, G. & Gustafsson, L. 2015. Tree Species Composition Predicts Epiphytic Lichen Communities in an African Montane Rain Forest. - Biotropica 47: 542-549.
40. Gauslaa, Y., Yemets, O.A., Asplund, J. & Solhaug, K.A. 2015. Carbon based secondary compounds do not provide protection against heavy metal road pollutants in epiphytic macrolichens. - Science of the Total Environment 541: 795-801.